Økonomisk støtte

Fordeling av reisekostnader mellom foreldre når det gjelder samvær med barnet

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

§ 44 i Barneloven handler om fordeling av reisekostnader mellom foreldre når det gjelder samvær med barnet. Den første leddet i første punktum fastslår at reisekostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene basert på størrelsen på inntektene deres, hvis de ikke blir enige om en annen fordeling.

Dette betyr at den forelderen som har høyere inntekt, skal dekke en større andel av reiseutgiftene som er nødvendig for å gjennomføre samværet. Det er viktig å påpeke at det felles økonomiske ansvaret for reiseutgiftene til samvær understreker at begge foreldre har et ansvar for å bidra til at barnet har god kontakt med den av foreldrene barnet ikke bor fast sammen med i det daglige.

I Ot.prp.nr.43 (2000–2001) side 103 uttaler departementet at det bør benyttes det samme inntektsbegrepet som ved fastsetting av barnebidrag når man beregner foreldrenes inntekter. Dette betyr at man tar hensyn til personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over kr 10.000 per år. Hvis bostedsforelderen mottar utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg eller kontantstøtte, legges dette til vedkommendes inntekt.

Hvordan inntekt fastsettes ved beregning av barnebidrag, kan man lese om i Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 sjette ledd og NAVs Rundskriv Hovednummer 55 – Lov om barn og foreldre [R55-02]. Hvis foreldrene ikke gir tilfredsstillende dokumentasjon av inntekten sin, eller noen av foreldrene ikke har inntekt, kan inntekten fastsettes ved skjønn i samsvar med Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 sjette ledd. Det samme gjelder for saker om fordeling av reisekostnader.

Hvis det foreligger en bidragsavtale eller avgjørelse i saken, vil det være rimelig å basere seg på de inntektene som er lagt til grunn der, så lenge de fortsatt anses for å være aktuelle. Det er viktig å understreke at det er foreldrene som skal avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og at begge parter må medvirke for å sikre en god gjennomføring av barnets samvær. Det er avgjørende at begge bidrar så godt de kan med å gi hverandre de inntektsopplysningene som trengs for å få en rettferdig fordeling av reisekostnadene.

Om fri rettshjelp i saker etter barneloven

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Barneloven gir oss regler om foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Når det oppstår en tvist mellom partene i en slik sak, kan det være behov for juridisk hjelp. Men hva gjør man hvis man ikke har råd til å betale for en advokat? Da kan fri rettshjelp være en mulighet.

Fri rettshjelp er en ordning som gir økonomisk støtte til personer med lav inntekt i saker som gjelder foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Dette gjelder også i saker etter barneloven.

Ordningen er ment å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomi. Det kan være svært vanskelig å stå alene i en sak mot en motpart med god juridisk bistand. Fri rettshjelp er derfor viktig for å sikre likebehandling og rettferdighet.

For å kunne få fri rettshjelp i en sak etter barneloven, må du oppfylle visse krav. Du må ha begrenset inntekt og formue, og saken må være av en viss alvorlighetsgrad. Det er også enkelte unntak fra ordningen, for eksempel hvis saken er åpenbart grunnløs.

Det er viktig å være klar over at fri rettshjelp kun dekker deler av advokatkostnadene, og du må derfor fortsatt betale en egenandel. Hvor stor egenandelen blir, avhenger av din inntekt og formue.

For å søke om fri rettshjelp, må du fylle ut en søknadsskjema og sende den til retten som behandler saken. Det kan være lurt å søke om fri rettshjelp så tidlig som mulig i saken, slik at du har tid til å finne en advokat som kan representere deg.

Fri rettshjelp er en viktig ordning for å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomi. Det er viktig å være klar over at ordningen kun dekker deler av advokatkostnadene, og at du må betale en egenandel. Hvis du trenger juridisk hjelp i en sak etter barneloven, bør du derfor undersøke om du har rett til fri rettshjelp.

Opptjening av feriepenger under sykdom og foreldrepermisjon

av
Opptjening av feriepenger under sykdom og foreldrepermisjon

Ferieloven §10, fjerde ledd omhandler opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon og andre tilfeller av fravær fra arbeidet. Det er viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere å forstå hvordan feriepenger beregnes i disse tilfellene.

Ifølge ferieloven §10, fjerde ledd, skal arbeidstakere som mottar sykepenger eller omsorgspenger fra arbeidsgiver, ha rett til feriepenger som om de hadde vært i arbeid. Dette betyr at arbeidstakere fortsatt skal opptjene feriepenger selv om de er syke eller tar seg av syke familiemedlemmer.

Arbeidstakere som mottar sykepenger fra folketrygden vil også opptjene feriepenger. Trygden betaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-8.

Arbeidstakere som mottar svangerskapspenger og foreldrepenger vil også opptjene feriepenger. Trygden betaler feriepenger av svangerskapspenger for arbeidstakere for inntil 64 dager av stønadsperioden, og feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats.

Det er viktig å merke seg at det er forskjellige satser for feriepenger avhengig av om arbeidstakeren er i arbeid eller mottar sykepenger, omsorgspenger eller andre ytelser. Feriepengene skal beregnes på grunnlag av det som er utbetalt eller ville ha blitt utbetalt i løpet av opptjeningsåret.

Arbeidsgivere har ansvar for å beregne og utbetale riktig beløp i feriepenger til arbeidstakere. Det er derfor viktig at arbeidsgivere har god kjennskap til ferieloven og reglene for opptjening av feriepenger. Arbeidstakere kan også selv ha nytte av å kjenne til reglene for opptjening av feriepenger for å sikre at de får riktig utbetaling.

I sum sikrer ferieloven §10, fjerde ledd at arbeidstakere som er syke eller tar seg av syke familiemedlemmer fortsatt skal opptjene feriepenger som om de hadde vært i arbeid. På denne måten bidrar loven til å sikre arbeidstakeres rettigheter og økonomiske trygghet også i perioder med fravær fra arbeid.

§ 72 andre punktum – vilkår for fastsettelse av bidrag mer enn ett år tilbake i tid

av
vilkår for fastsettelse av bidrag mer enn ett år tilbake i tid

Bidragsplikt er et tema som ofte kan føre til uenighet mellom partene. For å løse slike uenigheter, kan det være nødvendig å fastsette bidrag. I Norge reguleres dette av bidragsloven, som blant annet inneholder bestemmelser om vilkår for fastsettelse av bidrag mer enn ett år tilbake i tid.

I henhold til § 72 andre punktum i bidragsloven, må søker ha hatt en særlig grunn for forsinkelsen med å sette frem kravet for å kunne fastsette bidrag mer enn ett år tilbake i tid. Denne bestemmelsen gir rom for en subjektiv vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Departementet uttalte i Ot.prp.nr.36 (1991–1992) punkt 4.4.3 at vilkårets ordlyd, «særleg grunn for forseininga med å setja fram kravet», skal synliggjøre at det skal foretas en subjektiv vurdering av hvert tilfelle. Her vil det tas hensyn til reelle hensyn knyttet til barnets forsørgelse og dårlig økonomi hos bidragspliktige, blant annet fordi man bør forsøke å opprettholde framtidig betalingsevne/vilje hos vedkommende.

Eksempler fra forarbeidene viser at situasjoner som kan anses som særlig grunn inkluderer tilfeller hvor parten har unnlatt å sette frem krav tidligere fordi han/hun har følt seg truet, alvorlig sykdom som kan ha ført til at parten ikke har fått fremsatt kravet tidligere, og situasjoner hvor man har ventet på en avgjørelse om fastsettelse av farskap.

Når NAV skal vurdere om vilkåret i andre punktum er oppfylt, må søkerens situasjon og forutsetninger tas i betraktning. Hvis søknaden ikke inneholder informasjon om at søker har særlig grunn til å være forsinket med å sette frem kravet, må NAV be parten uttale seg om dette. Hvis forsinkelsen skyldes ren sommel, vil det normalt ikke være aktuelt å fastsette bidrag ut over ett år.

Det er ikke krav til dokumentasjon, men det må alltid sannsynliggjøres at situasjonen har ført til forsinkelsen. Det er derfor viktig å være åpen og ærlig i sin søknad om fastsettelse av bidrag.

Bortfall av forsørgerplikten når barnevernet overtar omsorgen

av
strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Barneloven § 69 fastsetter regler for forholdet mellom reglene om fostringsplikt etter barneloven og barnevernsloven. Fostringsplikten etter barneloven pålegger foreldre eller andre som har omsorg for et barn, å sørge for barnets daglige omsorg, oppdragelse og utvikling. Barnevernsloven gir på sin side regler om barnevernets ansvar for å hjelpe barn og familier som har behov for det.

Ifølge barneloven § 69 vil fostringstilskudd som er fastsatt etter barneloven falle bort fra det tidspunktet tilskudd kan fastsettes etter barnevernsloven § 15-13 første ledd. Dette betyr at dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn, vil eventuelle fostringstilskudd som er fastsatt etter barneloven, ikke lenger gjelde. Barnevernet vil da overta ansvaret for å gi eventuelle økonomiske støtteordninger som barnet eller den nye omsorgspersonen har krav på.

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel

av

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel - foreldrekonflikt

Bostedsforbehold er et begrep som ofte brukes når det gjelder fri sakførsel. Dette begrepet refererer til begrensninger i hvor advokater kan praktisere og motta honorar for fri sakførsel.

Fri sakførsel, også kjent som fri rettshjelp, er en ordning som gir personer med lav inntekt rett til å få juridisk hjelp uten å betale for det. Ordningen er ment å sikre at alle har like muligheter til å forsvare sine rettigheter og interesser i rettsystemet, uavhengig av deres økonomiske situasjon.

Bostedsforbeholdet refererer til at en advokat kun kan motta honorar for fri sakførsel fra staten i det geografiske området der de er autorisert til å praktisere som advokat. Med andre ord kan en advokat ikke motta honorar for fri sakførsel i et område der de ikke er autorisert til å praktisere.

Bakgrunnen for bostedsforbeholdet er å sikre at advokater som mottar honorar for fri sakførsel har en viss lokal tilknytning og forståelse for de lokale forholdene som saken gjelder. Dette kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til en advokat som har kunnskap om lokale lover og regler, samt tilgang til lokale ressurser og nettverk.

Bostedsforbeholdet gjelder imidlertid ikke for alle typer saker. For eksempel gjelder det ikke for straffesaker, hvor en advokat kan representere en klient uavhengig av hvor saken foregår.

Det er også viktig å merke seg at bostedsforbeholdet kan ha noen ulemper. Det kan begrense tilgangen til kvalifiserte advokater i områder der det er få advokater som er autorisert til å praktisere, og det kan begrense valgmulighetene for personer som mottar fri sakførsel.

Samtidig er det også viktig å forstå at fri sakførsel er en viktig ordning for å sikre likhet for loven og tilgang til rettferdighet for alle, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Bostedsforbeholdet er ment å sikre at denne ordningen fungerer på en rettferdig og effektiv måte, og kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til kvalifisert juridisk hjelp der de bor.

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven – en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

av
Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven - en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet til et barn ikke er fastsatt. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva bidragsfogden gjør, hva som skjer hvis farskapet ikke blir erkjent, og hva mor og far trenger å vite om økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Hva gjør tilskotsfuten?

Når bidragsfogden mottar en fødselsmelding der farskapet ikke er fastsatt, skal han melde fra til den oppgitte faren. Dersom faren ikke erkjenner farskapet i samsvar med § 4, skal bidragsfogden få ham til å si hva han mener om farskapsspørsmålet. Hvis faren erkjenner farskapet, skal bidragsfogden melde fra om dette til folkeregistermyndigheten. Hvis ikke, vil saken bli behandlet videre av arbeids- og velferdsetaten.

Hva skjer hvis farskapet ikke blir erkjent?

Hvis farskapet ikke blir erkjent, kan mor og barn ha krav på bidrag fra faren. Bidragsfogden vil da gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om deres økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Det kan være lurt å være klar over at dersom faren nekter å betale bidrag, kan saken bli sendt til namsmannen.

Økonomiske rettigheter og plikter

Det er viktig å være klar over at både mor og far har økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Bidragsfogden skal gjøre både mor og den oppgitte faren kjent med hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har. Det kan være alt fra bidrag til barnetrygd og foreldrepenger.

Hvem er bidragsfogden ?

Bidragsfogden er en person som er pekt ut av departementet. Det er bidragsfogden som har ansvaret for å håndtere farskapsspørsmål når det oppstår tvil eller uenighet.

Oppsummert

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet ikke er fastsatt. Bidragsfogden har ansvar for å gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om hva som skjer når farskapet ikke blir erkjent, og hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har når det gjelder barnet.

Når den ene vet at den andre ikke fyller vilkårene for fri rettshjelp

av

fri rettshjelp lureri

Dessverre er det slik i enkelte saker at den ene parten vet at dersom saken bare bli omfattende og dyr nok så vil den andre ikke kunne forfølge saken videre. Jeg har opplevd foreldre som har en god sak legge saken bort fordi den ble for kostbar med den konsekvens at de ikke har samvær med sitt barn. Ideelt burde det nok vært slik at dersom den ene parten kvalifiserer for fri rettshjelp, så er det tilstrekkelig til at begge får det. Ikke minst ettersom man nesten alltid bare kan glemme å få medhold i et saksomkostningskrav for tingretten i saker etter barneloven.

Nå er det ikke slik, og det er ingenting som tyder på at det er noe som vil bli vurdert. Et annet problem, som er ganske utbredt, er at en av partene får fri rettshjelp av tingretten på tross av at de økonomiske vilkårene for dette ikke er oppfylt. Det er som regel ikke inntekt eller formue som er problemet, for der kreves det god dokumentasjon, men om man faktisk er i et økonomisk fellesskap med noen eller ikke. Den typiske situasjonen er at den som søker fri rettshjelp oppgir å bo alene og legitimerer dette med at kjæresten ikke har endret adresse, mens kjæresten i realiteten bor sammen med parten, deler matinnkjøp, regninger mm. Da er det et økonomisk fellesskap og skal vurderes etter de grenser som da gjelder. Her er det ikke noe dokumentasjonskrav. Verken folkeregister, postadresse eller annet kreves fremlagt. Selv ikke når den selvbetalende motpart sannsynliggjør med opplysninger at det er et samboerforhold, så følger aldri retten det opp. Det blir ikke drøftet eller diskutert.

Kanskje er det greit at retten ikke krever så mye innledningsvis, men når en av partene tar opp temaet så burde dette aktivere rettens plikt til å undersøke om det er riktig å gi rettshjelp.

Nye økonomiske grenser for fri rettshjelp

av

 

grenser for fri rettshjelp i barnefordelingssaker

Fra 1. januar 2022 er det flere som vil oppfylle de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp. Det har lenge vært slik at brutt inntektsgrense for enslige har vært på 246.000,- kroner, men nå er dette hevet til 320.000 kroner.

Det var også en felles grense før på 369.000 for ektefeller og samboere, men denne er nå hevet til 490.000. Resultatet er at enda flere nå vil ha krav på fri rettshjelp.

Formuesgrensen på 100.000 er fortsatt den samme.

Husk at retten til fri rettshjelp bare gjelder enkelte typer saker. Dette gjelder f.eks. saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar etter barneloven. Når det gjelder saker etter barnevernloven (f.eks. sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda) innvilges rettshjelp til alle uansett hvilken inntekt de har.

Fri rettshjelp uten å gå til sak

av
fritt rettsråd

Kan jeg få fri rettshjelp uten å gå til rettssak?

Ja, fri rettshjelp er todelt; 1. Fritt rettsråd og 2. fri sakførsel. Fritt rettsråd gjelder perioden før man evt går til retten med saken. Det er en stykkpris advokaten da får som er på 7 timer og du betaler (hvis du tjener over 100.000 brutt) en egenandel på 1060 (pr. 17.03.2020)

Et vilkår er at du fyller ut egenerklæringsskjemaet advokaten sender deg og at du sender dokumentasjon på inntekt. Videre må du ha meklingsattest.

Når får man fri rettshjelp i barnevernsaker

av
gratis advokat barnevernsak

Barnevernsaker er ikke behovsprøvd. Det vil si at det er ingen økonomiske grenser for når utgiftene til advokat dekkes av det offentlige. Det er likevel slik at ikke all advokathjelp er dekket.

For fritt rettsråd, altså saker utenfor domstolene/fylkesnemndene fremgår følgende av retthjelploven § 11 om barnevernsaker:

2
a)for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b)for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

Dette vil si at når det er fattet akuttvedtak etter 4-6 andre ledd starter rettshjelp på statens regning.

§ 4-6 (2): “Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. “

Det samme gjelder når det er fattet et foreløpig vedtak etter § 4-9 (som viser til § 4-8) som går på forbud mot å flytte barn som allerede er frivillig plassert:

“Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.”

Også vedtak etter § 4-25, annet ledd, annet punktum som ikke blir fulgt opp med forberedelse av sak etter kapittel 7 i loven:

“Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. “

Etter bokstav b gis det også fritt rettsråd til saker hvor det er startet forberedelse av sak for fylkesnemnda, som regel etter 4-12, men også andre saker, men hvor saken likevel ikke blir sendt til nemnda.

Fri sakførsel som dekker rettshjelp til en sak i fylkesnemnd eller domstol er regulert i rettshjelploven § 17.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker:

2saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
  • Det er ikke egenandel hvor du har fri rettshjelp i saker etter barneloven.
  • Utgangspunktet er at utenfor de tilfellene som er nevnt så må du betale selv hvis du ønsker advokatbistand. Det er et unntak hvor man i noen tilfeller har god grunn til å søke om 5 timer fritt rettsråd.
  • Fri sakførsel dekker ikke alltid kostnadene ved reise til advokaten, men nemndas praksis er at advokaten får betalt som om han holdt til der du holder til. Derfor vil de fleste advokater si seg fornøyd med det, men er avstanden stor og kostnaden stor vil det ofte bli fakturert et beløp for reise. Snakk da med advokaten om dette og se om dere kan bli enige om en fast sum så det ikke kommer noen overraskelser.
  • Det er fullt mulig for en advokat å være med over høyttalende telefon i stedet for å være tilstede fysisk i et møte med barnevernet. Dette gjør jeg ofte og er en prosessøkonomisk vurdering.
  • Noen ganger vil barnevernet gå med på å dekke en begrenset del av advokatens oppdrag da de ønsker advokatens tilstedeværelse.

Hvem har rett til barnetrygd?

av
Hvem har rett til barnetrygd?

Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) §2 lister opp hvem som har krav på barnetrygd.

Barnetrygdloven § 2. Hvem som har rett til barnetrygd

Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.

Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngått ekteskap eller registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge.

Hva betyr statsbudsjettet for 2020 for barneretten?

av
Statsbudsjett familie 2020
  • Salærsatsen fra det offentlige øker fra 1040 til 1060. Det betyr at advokater som jobber med saker etter barneloven hvor det er fri rettshjelp eller saker etter barnevernloven får betalt 20 kroner mer i timen enn i 2019. Dette er fortsatt relativt lavt i forhold til hva advokater vanligvis tar betalt, men forhåpentligvis fortsetter trenden oppover slik at det blir mer attraktivt for gode advokater å ta slike saker.
  • Regjeringen setter av 54 millioner kroner for å øke satsingen på opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dette fordeler seg slik: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep.
    12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuelle overgrep mot barn.
    7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark.
    6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen “Eg veit” i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep.
    3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette.
    5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn.
    1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet
  • Det foreslås videre å sette av 7 millioner kroner for å styrke kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning.
  • Det er videre foreslått sette av 11 millioner kroner for å prøve ut nye tiltak for foreldreveiledning og bedre arbeidsprosesser i hjelpetiltaksarbeidet.
  • Barnetrygden er foreslått økt med 300 kr. i måneden
  • Det foreslås også å sette av 17,4 millioner til samlivskurstilbud for å trygge foreldre og styrke parforholdet.

Kan det kreves barnebidrag tilbake i tid?

av
Kan det kreves barnebidrag tilbake i tid

Ja, hjemmelen for å kreve barnebidrag bakover i tid (tid som har gått) finner du i barneloven § 72.

Her fremgår det at det er en begrensning på 3 år bakover, samt at dersom man krever bidrag for mer enn ett år bakover i tid så må søker ha særlig grunn for at han eller hun har vært sen med å sette frem kravet.

§ 72. Fastsetjing av tilskot for tid som har gått.

Det kan fastsetjast fostringstilskot også for tid som har gått, men likevel ikkje for lengre tid enn tre år før kravet vart sett fram for avgjerdsorganet. Skal fastsetjing skje for meir enn eitt år attende, er det eit vilkår at parten har hatt særleg grunn for forseininga med å setje fram kravet.

Hvordan beregnes foreldrepenger?

av
hvor mye foreldrepenger har jeg krav på

Foreldrepenger er penger fra NAV som skal erstatte inntekten din når du er hjemme i foreldrepermisjon med barnet ditt.

For å oppfylle kravene må man:

  • ha hatt inntekt i 6 av de siste 10 mnd.
  • Tjent minst 49.929 i året
  • bo i Norge

Foreldrepengene dine regnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter.

Det er et tak på hva du kan motta. Dette er på seks ganger grunnbeløpet.

NAV har gode sider om foreldrepenger hvor alt er godt forklart: NAV Foreldrepenger

Hjemmel finner du i Folketrygdloven § 14-7:

Folketrygdloven § 14-7. Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende ytes likevel med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet. Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

Til et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal utbetalte arbeidsavklaringspenger inkludert barnetillegg regnes med i beregningsgrunnlaget.

For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49 når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og andre ledd, hvis dette gir et høyere grunnlag enn etter første ledd.

Til et medlem som avtjener militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6, skal beregningsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.

Foreldrepenger ytes for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.

Tilbakebetaling av barnebidrag når det viser seg at du ikke er far likevel

av

 

christianwulffhansen.no

En ikke upraktisk problemstilling er hva du som far har krav på dersom det viser seg etter noen år med barnebidrag at du ikke er far til barnet du har betalt bidrag for. Det korte svaret er at du kan kreve pengene tilbake fra folketrygden (ikke fra barnet eller barnets biologiske foreldre.)

Barneloven § 80 gir en anledning for den som tidligere har betalt barnebidrag til et barn, men senere blir frikjent for farskapet, å kreve tilbakebetaling av det tidligere betalte beløpet fra folketrygden. Forutsetningen er at det foreligger en endelig avgjørelse om at vedkommende ikke er far.

Hvis en mann som har fått pålagt fostringsplikt, men ikke farskap, krever pengene tilbake etter at en DNA-analyse viser at han ikke kan være far til barnet, gjelder samme vilkår.

Det er viktig å merke seg at den som blir fritekent for farskapet, ikke kan kreve tilbakebetalingen fra barnet selv, fra mor eller fra den biologiske faren til barnet. Det er kun folketrygden som kan kreves for tilbakebetaling.

Videre er det viktig å være klar over at selv om det foreligger DNA-analyser som viser at mannen ikke kan være barnets far, er dette ikke tilstrekkelig for å kreve tilbakebetaling. Det må foreligge en endelig avgjørelse om farskapet, og denne avgjørelsen må være rettskraftig.

Det har vært diskusjoner om hvorvidt barneloven § 80 også gjelder når barnet senere blir adoptert bort, og den tidligere bidragspliktige ikke lenger er juridisk far til barnet. Barne- og familiedepartementet har imidlertid uttalt at det ikke er tilstrekkelig med en adoptering for å anses som «fritekning» fra farskapet. Det må foreligge en rettskraftig dom som fritar vedkommende for farskapet.

Det er NAV Forvaltning som avgjør kravet om tilbakebetaling, men kravet må først settes fram overfor NAV-kontoret. Hvis en av partene er bosatt i utlandet, skal kravet avgjøres av NAV Klageinstans Øst. Tilbakesøkingskravet kan også tas opp i forbindelse med domstolens eller forvaltningens behandling av farskapssaker.

Det er viktig å være oppmerksom på vilkårene og prosedyrene for tilbakesøking av fostringstilskotet i henhold til barneloven § 80 hvis man ønsker å kreve tilbakebetaling. Det er også verdt å merke seg at det ikke er adgang til å kreve tilbakebetaling hvis man ikke oppfyller vilkårene som er fastsatt i loven.

Barneloven § 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endra

Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har fått i skattefastsetjinga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget i skattefastsetjinga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå eller erklære farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.

Ein mann som er pålagd fostringsplikt, men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. Første stykket gjeld tilsvarande så langt det passar.

Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.

De viktigste punktene oppsummert:

  1. Barneloven § 80 gir rett til tilbakesøking av fostringstilskuddet når farskapet endres eller fraskrives.
  2. Kravet om tilbakesøking gjelder kun når det foreligger en endelig avgjørelse om at vedkommende ikke er far.
  3. DNA-analyser som viser at mannen ikke kan være barnets far, er ikke tilstrekkelig for å kreve tilbakesøking.
  4. Tilbakesøkingskravet må settes fram overfor NAV-kontoret, og NAV Forvaltning avgjør kravet.
  5. Kravet kan også tas opp i forbindelse med domstolens eller forvaltningens behandling av farskapssaker.

Prop. 19 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Barne- og likestillingsdepartementet

av

I Prop. 19 (2017-2018) fremgår det følgende om endringer i statsbudsjettet som berører barneretten:

  • Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjersle, overslagsløyving. Prognosen for bruk av eksterne meklarar er lågare enn lagt til grunn i gjeldande budsjett. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 841, post 21 med 3,5 mill. kroner.
  • Post 70 Foreldrepengar ved fødsel, overslagsløyving. Utbetalingane til foreldrepengar er hittil i år noko lågere enn tidlegare lagt til grunn. Utgiftene til foreldrepengar ved fødsel i 2017 blir no anslått til 18 880 mill. kroner. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 2530, post 70 med 770 mill. kroner.
  • Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak. Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttast under post 21. Rekrutteringa av deltakare til utprøving av programmet Familie for første gang har gått noko seinare enn venta. Det inneber at utgiftene til programmet i 2017 blir lågare enn det som tidlegare blei lagt til grunn. BLD føreslår på denne bakgrunn å redusere løyvinga på kap. 846, post 71 med 2,5 mill. kroner.

Ett år med barnerettstelefonen

av

Barnerettstelefonen: 820 90 009 ble lansert på denne tiden i 2016 og har det siste året hjulpet mange med akutte spørsmål innenfor barneretten. Noen som ringer har advokathjelp allerede og ønsker min mening om de vurderingene de får. Andre er midt i en samlivskrise og ønsker råd og veiledning mht veien videre. Uansett hva temaet har vært har tjenesten blitt populær og mange har benyttet seg av muligheten for å få advokathjelp som er billigere enn vanlig bestilt time uten først å måtte sette opp en avtale.

Jeg ser også at det til tider er ubesvarte anrop. For de som opplever det må det bemerkes at jeg ikke ringer opp ubesvarte anrop og siden det bare er meg (advokat Christian Wulff Hansen) som betjener telefonen, vil jeg ikke kunne besvare anrop som kommer når jeg er i retten, møter osv. Prøv derfor igjen.

Det første året skulle være et evalueringsår. Etter et forsøksår har jeg bestemt å videreføre tjenesten også gjennom 2018.

Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen) – Prop. 168 L (2016–2017)

av

“I proposisjonen foreslår departementet endringer i foreldrepengeregelverket. Endringene vil legge til rette for nye IKT-systemer i Arbeids- og velferdsetaten. Endringene vil også gjøre regelverket enklere å forstå for brukerne og mindre komplisert å forvalte for etaten.”

Les prop. 168 L (2016-2017)