Økonomisk støtte – Barnerettsbloggen

Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag

8. august 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er barnebidrag?, Hvordan fastsettes barnebidrag?, Hva gjør bidragsfogden?, Hvordan endrer jeg barnebidrag?, Hva er gebyret for barnebidrag?, Hvordan klager jeg på barnebidrag?, Hva er barneloven?, Hvordan beregnes barnebidrag?, Hva er rettsgebyr?, Hva sier forskriften om barnebidrag?, Hvordan fungerer innkrevingssentralen?, Hva er bidragsinnkrevingsloven?, Hvem kan få unntak fra gebyr for barnebidrag?, Hvordan dokumenterer jeg inntektsforhold for barnebidrag?, Hva er bidragsevne?, Hvordan fungerer bidragsforskott?, Hva er fastsettelse av bidrag?, Hva betyr endring av bidrag?, Hvordan påvirker bidragsfogdens vedtak barnebidrag?, Hva er gebyrplikt for barnebidrag?, Hvordan søker jeg fritak for gebyr?, Hva er urimelig gebyr for barnebidrag?, Hva er Norges internasjonale forpliktelser for barnebidrag?, Hvordan fungerer bidragskrav?, Hva er dokumentasjon av inntekt for barnebidrag?, Hvordan fungerer innkreving av barnebidrag?, Hva er lov om rettsgebyr?, Hvordan dekkes gebyr i bidragsforskott?, Hva er dekning for gebyr i barnebidrag?, Hvordan påvirker delinnbetalinger barnebidrag?, Hva er forskriften om gebyr for barnebidrag?, Når trådte forskriften i kraft?, Hvordan endres forskriften om barnebidrag?, Hva er kriteriene for gebyrfritak?, Hvordan klager jeg til overordnet organ for barnebidrag?, Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet i barnebidragssaker?, Hvordan fastsetter bidragsfogden barnebidrag?, Hva er kravene for endring av barnebidrag?, Hvordan påvirker flere vedtak gebyret?, Hva er forskotteringsloven?, Hvordan søker jeg bidragsforskott?, Hva er gebyr for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan betaler jeg gebyret for barnebidrag?, Hva skjer ved delvise betalinger av barnebidrag?, Hvordan fungerer innkrevingssentralen for tilbakebetalingskrav?, Hva er reglene for innkreving av barnebidrag?, Hvordan påvirker internasjonale avtaler barnebidrag?, Hva er unntak fra gebyrplikt?, Hvordan dokumenterer jeg bidragsevne?, Hva er bidragsfogdens rolle?

Når bidragsfogden treffer vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barneloven, pålegges partene et gebyr til staten. Gebyret fastsettes i tråd med forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag. Dette gjelder uansett om vedtaket omhandler fastsettelse eller endring av barnebidrag.

Klagen på bidragsfogdens vedtak kan sendes til et overordnet organ, eller et organ utpekt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Gebyret som partene må betale, tilsvarer ett rettsgebyr etter lov om rettsgebyr. Det er viktig å merke seg at hver part skal betale gebyret for hvert vedtak som fattes mellom samme parter.

I situasjoner hvor flere vedtak må treffes for å fastsette eller endre barnebidrag for samme barn, skal partene likevel kun betale ett gebyr hver. Unntak fra gebyrplikten gjelder for parter uten bidragsevne, vurdert som enslige uten barn. Dokumentasjon av inntektsforhold må fremlegges for bidragsfogden på en måte som fogden finner tilfredsstillende.

Det er også unntak fra gebyrplikten når bidragsfogden fastsetter eller endrer barnebidrag på eget initiativ etter bestemmelser i barneloven eller forskotteringsloven. Norges internasjonale forpliktelser kan også føre til fritak for gebyr. Videre har bidragsfogden anledning til å frafalle gebyret dersom dette vil være åpenbart urimelig.

Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav har ansvaret for å innkreve gebyret, i henhold til bidragsinnkrevingsloven. Ved delvise betalinger prioriteres løpende bidrag og bidragsgjeld før gebyret. Dersom en part mottar bidragsforskott, kan gebyret dekkes av dette forskottet.

Forskriften trådte i kraft 1. juni 2002, og har siden vært gjenstand for flere endringer som har tilpasset reglene til aktuelle behov og krav.

Regulering av fastsatt barnebidrag og bidragsforskudd

21. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan reguleres barnebidrag årlig?, Hva er konsumprisindeksen (KPI)?, Hvem fastsetter bidragssatsene?, Hvilken rolle spiller SSB i bidragsreguleringen?, Hva er formålet med indeksregulering av barnebidrag?, Hvordan endres bidrag etter søknad?, Hvem kan søke om endring av bidrag?, Hvilke endringer kan føre til revisjon av bidraget?, Hva er bidragsforskudd?, Hvordan fastsettes bidragsforskuddet?, Hvem er ansvarlig for å betale bidragsforskuddet?, Hvilke regler gjelder for indeksregulering av bidragsforskudd?, Hva er Navs rolle i bidragsforskuddsordningen?, Hva er formålet med bidragsforskudd?, Hva skjer ved økonomiske endringer hos bidragsmottaker?, Hvordan påvirker inflasjonen barnebidraget?, Hva er konsekvensene av å ikke betale bidragsforskudd?, Hvordan kan man søke om endringer i bidragsforskudd?, Hvordan fastsetter Nav bidragsforskuddssatsene?, Hvilke regler gjelder for bidragsforskuddets regulering?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og bidragsforskudd?, Hva er barneloven?, Hvordan påvirker forskotteringsloven fastsettelsen av bidrag?, Hva er forskjellen mellom fastsatt bidrag og bidragsforskudd?, Hvordan tar man opp en sak til ny vurdering hos Nav?, Hvilken rolle spiller Nav i bidragsforskuddsordningen?, Hvordan fungerer barnebidragssystemet?, Hva er hensikten med bidragsordningen?, Hvordan påvirker indeksreguleringen barnets forsørgelse?, Hva er de økonomiske konsekvensene av å betale bidrag?, Hvordan sikres barns rettigheter gjennom bidragsordningen?, Hvilke forpliktelser har en bidragsyter?, Hvordan fastsettes rettsgebyret for barnebidragssaker?, Hva er formålet med forskriften om indeksregulering av barnebidrag?, Hvordan endres bidragssatsene i henhold til indeksregulering?, Hva er forskjellen mellom bidrag før og etter indeksregulering?, Hvordan påvirker endringer i samfunnsøkonomien barnebidraget?, Hva er barnets beste i bidragsfastsettelsen?, Hvordan fordeles kostnadene for barnet mellom foreldrene?, Hva er hovedmålet med bidragsordningen?, Hvordan bidrar Nav til å sikre en rettferdig bidragsordning?, Hvordan påvirker endringer i inflasjonen barnebidraget?, Hvilken rolle spiller konsumprisindeksen i bidragsreguleringen?, Hvordan fastsettes bidragssatsene for barn?, Hvordan endres bidragssatsene over tid?

I henhold til barneloven § 73, blir alle fastsatte bidrag indeksregulert årlig basert på konsumprisindeksen (KPI) fra SSB. Denne reguleringen skjer automatisk med mindre det foreligger en søknad fra en av partene, med mindre Nav selv tar opp saken til ny vurdering.

Det er viktig å merke seg at denne indeksreguleringen også gjelder for bidragsforskudd fastsatt etter forskotteringsloven, med mindre det foreligger en særskilt beslutning fra Stortinget om noe annet.

Utfyllende regler til bestemmelsen er gitt i forskrift av departementet i henhold til barneloven § 73 sjette ledd.

Endringer i bidragssatser skjer derfor i tråd med den generelle økonomiske utviklingen, som målt av KPI-en fra SSB. Dette sikrer at barnebidraget opprettholder sin reelle verdi over tid, og tar hensyn til inflasjon og økonomiske endringer i samfunnet.

Det er viktig for både bidragsmottaker og bidragsyter å være klar over disse reglene for regulering av barnebidraget, da de påvirker de økonomiske forpliktelsene knyttet til forsørgelsen av barnet.

Regelmessig oppdatering og informasjon om eventuelle endringer i bidragssatsene er avgjørende for å opprettholde en rettferdig og stabil bidragsordning som tar hensyn til barnets beste og begge parters økonomiske situasjon.

Derfor er det viktig å være oppmerksom på disse reglene og sørge for at eventuelle endringer blir håndtert på en rettidig og korrekt måte for å sikre at barnet får den økonomiske støtten det har krav på.

12 prosent regelen

20. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvorfor skal barnebidraget endres bare hvis det er mer enn 12 prosent forskjell? Hvordan vurderes kravet om 12 prosent endring? Hvilke faktorer tas i betraktning ved vurdering av endringer i barnebidraget? Hva er formålet med 12 prosent-regelen? Hvordan påvirker endringer i underholdskostnaden barnebidraget? Hvilken rolle spiller partenes inntekter i vurderingen av barnebidraget? Hva er betydningen av den bidragspliktiges evne til å betale? Hvorfor er omfanget av samvær en viktig faktor ved endringer i barnebidraget? Hvilke regler gjelder hvis en privat avtale blir brakt inn for Nav? Hvordan kan bidragene forblir stabile i henhold til gjeldende regelverk? Hva er målet med å opprettholde stabile bidrag? Hvordan kan man sikre trygghet og forutsigbarhet for den bidragspliktige og bidragsmottakeren? Hvilken rolle spiller dokumentasjon i forbindelse med endringer i barnebidraget? Hvordan kan man sikre at endringer i barnebidraget skjer i tråd med gjeldende regler og retningslinjer? User gi meg 30 SEO-vennlige søkeord som bygger på temaet i det siste blogginnlegget, på en og samme linje, adskilt bare med komma (og husk, PÅ EN OG SAMME LINJE) ChatGPT barnebidrag, endring av barnebidrag, barnebidrag regler, barnebidrag prosentregel, barnebidrag endringssak, barnebidrag justering, barnebidrag samvær, barnebidrag beregning, barnebidrag lov, barnebidrag forskrift, barnebidrag forutsigbarhet, barnebidrag stabilitet, barnebidrag endringer, barnebidrag vurdering, barnebidrag krav, barnebidrag dokumentasjon, barnebidrag retningslinjer, barnebidrag bidragsevne, barnebidrag inntekter, barnebidrag samværsfradrag, barnebidrag Nav, barnebidrag privat avtale, barnebidrag barnerett, barnebidrag barneloven, barnebidrag barnefordeling, barnebidrag bidragsmottaker, barnebidrag bidragspliktig, barnebidrag foreldreansvar, barnebidrag skilsmisse, barnebidrag separasjon

Endringer i barnebidraget er underlagt strenge regler og krav, som er fastsatt i forskriftens §12. Ifølge disse bestemmelsene kan det løpende barnebidraget kun endres hvis den nye beregningen resulterer i en endring på mer enn 12 prosent. Dette kravet på 12 prosent må vurderes etter at fradrag for samvær er tatt i betraktning. Målet med denne regelen er å hindre hyppige og små endringer i bidragene, og dermed øke forutsigbarheten for alle involverte parter.

Vurderingen av om bidraget kan endres, tar hensyn til flere faktorer. Dette inkluderer endringer i underholdskostnaden, forholdet mellom partenes inntekter, den bidragspliktiges evne til å betale, og omfanget av samvær. Det er viktig å merke seg at hvis en privat avtale blir brakt inn for Nav, gjelder fortsatt 12 prosent-regelen, i henhold til barneloven § 70 andre ledd.

Denne bestemmelsen sikrer at bidragene forblir stabile med mindre det foreligger vesentlige endringer i omstendighetene. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for både den bidragspliktige og bidragsmottakeren. Endringer i barnebidraget bør derfor nøye vurderes og dokumenteres i samsvar med gjeldende regelverk.

Regler om samværsfradrag i barnebidraget

14. april 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er reglene for samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan fastsettes samværsfradraget i barnebidrag, Hvorfor er samværsfradrag viktig i bidragssaker, Hva er formålet med samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan påvirker delt bosted barnebidraget, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samvær, Hvordan påvirker samværsfradrag den bidragspliktiges forpliktelser, Hvilke utgifter inkluderes i samværsfradraget, Hva er betydningen av foreldreavtaler i barnebidragssaker, Hvordan påvirker avtalt samvær barnebidraget, Hva er forskriftenes rolle i fastsettelsen av barnebidrag, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til samværskostnader, Hva er hensikten med reglene om fradrag for samvær, Hvordan fastsettes samværsklassen i barnebidragssaker, Hva er betydningen av samværsklasser, Hva er den juridiske betydningen av delt bosted, Hvordan påvirker samværsklassene bidragsbeløpet, Hva er forskjellen mellom samvær og delt bosted, Hvilke kriterier vurderes ved fastsettelsen av samværsfradrag, Hvordan påvirker barnets alder samværsfradraget, Hva er unntaksregelen ved reduksjon av samvær, Hva er rettighetene til den bidragspliktige ved delt bosted, Hvordan påvirker samværsfradraget barnets økonomi, Hva er de vanligste misforståelsene om samværsfradrag, Hvordan fungerer tellingen av netter ved fastsettelse av samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom samværsfradrag og barnebidrag, Hvordan påvirker samværstidens lengde bidragsbeløpet, Hvilke utgifter dekker samværsfradraget, Hvordan kan foreldre avtale samvær utenom rettsvesenet, Hva er konsekvensene av manglende betaling av barnebidrag, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til samværsfradrag, Hva er rettighetene til bostedsforelderen ved delt bosted, Hvordan fastsettes den økonomiske evnen til den bidragspliktige, Hva er forskjellen mellom bidragsevne og inntekt, Hvordan påvirker samværsrutiner bidragspliktens omfang, Hvorfor er det viktig å dokumentere samvær i barnebidragssaker, Hvordan kan man redusere konflikter knyttet til barnebidrag, Hvilken rolle spiller foreldreavtaler i bidragssaker, Hvordan påvirker samværsfradraget foreldreøkonomien, Hva er den juridiske betydningen av samværsavtaler, Hva er betydningen av å ta hensyn til barnets beste i bidragssaker, Hvordan påvirker samværskostnader bidragsfastsettelsen, Hva er kravene for å kunne motta samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom fastsatte og avtalte samværstider, Hvordan kan man klage på en bidragsavgjørelse, Hvilke muligheter har man dersom den bidragspliktige ikke betaler, Hva er de vanligste misforståelsene om delt bosted og bidragssaker

Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter knyttet til samvær. Formålet med samværsfradraget er å oppmuntre til omsorg fra begge foreldrene og å sikre at den bidragspliktige ikke bærer alle kostnadene alene.

I følge forskriften skal omfanget av samværet fastsettes på bakgrunn av avtalt eller offentlig fastsatt samvær. Dette kan være gjennom skriftlige eller muntlige avtaler, rettsforlik eller andre tvangskraftige avtaler. Dersom slike avtaler ikke foreligger, vil det normalt ikke bli beregnet fradrag for samvær i barnebidraget.

Det er også viktig å ta hensyn til at avtalt samvær ikke alltid blir gjennomført som avtalt. Derfor er det en unntaksregel som sier at det ikke er rimelig å gi fradrag for samvær når samværet ikke gjennomføres som avtalt av ulike årsaker.

Samværsfradraget er delt inn i fire alternative samværsklasser basert på barnets alder, med ulike satser for hver aldersgruppe. For å bestemme hvilken klasse samværet faller inn under, telles antall netter. Selv om netter telles, er beløpet knyttet til dager for å ta hensyn til samvær som ikke inkluderer overnatting.

Ved fastsettelsen av samværsfradraget tar man utgangspunkt i de samme kostnadene som er inkludert i beregningen av underholdskostnadene. Dette inkluderer utgifter til mat, drikke, helse- og hygieneartikler, lek og fritid, samt transportutgifter under samværet. Boutgifter er også inkludert i samværsfradraget for samværsklasse 3 og 4.

Samværsfradraget korresponderer dermed med de faktiske utgiftene den bidragspliktige har under samvær, samtidig som det tar hensyn til at bidragsmottakeren sparer disse utgiftene. Dette sikrer en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til samvær mellom begge foreldrene.

Må man betale bidrag for ungdom over 18 år?

20. mars 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvilke rettigheter har ungdommen når det gjelder barnebidrag etter fylte 18 år, Hvordan påvirker videregående opplæring foreldrenes bidragsplikt, Hva er reglene for særtilskudd til særlige utlegg, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, Hva skjer med bidraget hvis ungdommen fortsetter med skolegang etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen vedrørende bidrag etter myndighetsalderen, Hvordan fungerer bidragsavtaler etter fylte 18 år, Hvilke utgifter dekker særtilskudd til utgifter, Er det tidsbegrenset barnebidrag etter fylte 18 år, Hvordan påvirker bidragsreglene ungdommen etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen når det gjelder bidrag til annen videreutdanning, Er det mulig med særtilskudd til konfirmasjon, Hva er de juridiske forpliktelsene vedrørende bidragspliktens varighet, Hvordan påvirker barnebidraget utdanningsutgifter etter fylte 18 år, Hva er reglene for særtilskudd til tannregulering, Er det foreldrenes økonomiske forpliktelser ved ungdommens utdanning, Hvordan påvirker ungdommens selvstendighet bidragsretten, Hva skjer med bidraget når ungdommen har fullført utdanningen, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte, Er det mulig med særtilskudd til leirskole, Hvordan påvirker bidragsavtaler ungdommens rettigheter ved myndighetsalderen, Hva er ungdommens rettigheter etter fylte 18 år når det gjelder barnebidrag, Er det regler for barnebidrag og økonomisk støtte etter fylte 18 år, Hvordan fungerer særtilskudd til særlige utlegg som konfirmasjon, Er det juridiske dynamikker ved bidrag etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen i forhold til særtilskudd til leirskole, Hva er reglene for bidragsavtaler og myndighetsalder, Hvordan påvirker barnebidraget ungdommens rettigheter etter fylte 18 år, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag når ungdommen er myndig, Hva skjer med bidraget ved fullført utdanning etter fylte 18 år, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte etter fylte 18 år, Er det regler for særtilskudd til særlige utlegg etter fylte 18 år, Hvordan påvirker bidragsavtaler ungdommens rettigheter når de blir myndige, Hva er de juridiske dynamikker ved bidragsplikt etter fylte 18 år, Hvordan fungerer særtilskudd til særlige utlegg som leirskole etter fylte 18 år, Er det regler for bidragsavtaler og myndighetsalder etter fylte 18 år, Hvordan påvirker barnebidraget ungdommens rettigheter når de er myndige, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, Hva skjer med bidraget etter fullført utdanning etter fylte 18 år, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte etter fylte 18 år.

Når ungdommen når myndighetsalderen på 18 år, åpner det seg nye juridiske dynamikker når det gjelder barnebidrag. I samsvar med barnelovens bestemmelser, er det nå ungdommen selv som trer inn som part i spørsmål om bidrag. Dette innebærer at ungdommen kan inngå avtaler direkte med foreldrene angående bidrag, eller de kan be om at bidraget offentlig fastsettes.

Dersom ungdommen fortsetter med vanlig skolegang etter fylte 18 år, vil bidraget kunne fastsettes på samme vilkår som for yngre barn. Dette omfatter opptil fire års skolegang i videregående opplæring. Opplæringsloven sikrer ungdom rett til videregående opplæring, som må benyttes innen utgangen av det året eleven eller lærlingen fyller 24 år.

Videre kan foreldrene pålegges å yte bidrag til annen omfattende videreutdanning, men dette er et snevrere unntak og krever en betydelig mer streng vurdering. Vanlig praksis er at bidrag ikke blir pålagt når ungdommen tar utdanning ut over videregående skole, som ved universitet eller høyskole.

Uansett om det gjelder bidrag til vanlig skolegang eller videreutdanning, skal bidraget tidsbegrenses og vanligvis vare til den måneden ungdommen har fullført utdannelsen.

Videre gir barneloven foreldrene muligheten til å pålegges å gi et særtilskudd til særlige utlegg som oppstår så lenge underholdsplikten varer. Dette kan inkludere utgifter til konfirmasjon, leirskole, briller eller tannregulering. Særtilskuddet er ment å dekke utgifter som ikke er inkludert i det ordinære barnebidraget og skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene ut fra deres inntekter, med hensyn til den bidragspliktiges evne til å betale.

Bidrag etter 18 år

14. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan søke om barnebidrag for barn over 18 år?, Hva er prosessen for å inngå en avtale om barnebidrag?, Hvilket skjema brukes for å søke om barnebidrag for barn over 18 år?, Hvordan fastsetter NAV barnebidrag for barn over 18 år?, Hva gjør man hvis foreldrene ikke blir enige om barnebidrag for barn over 18 år?, Hvordan kan bidragsmottakeren søke om barnebidrag på vegne av barnet før det fyller 18 år?, Er det et gebyr for å få fastsatt barnebidrag for barn over 18 år?, Kan barnet ha rett til bidrag fra begge foreldrene hvis det bor alene?, Hvor lenge fastsetter NAV barnebidraget for et barn over 18 år?, Hva skjer hvis barnet er forsinket i skolegangen?, Hva skjer hvis barnets inntekt overstiger 100 ganger fullt forskudd?, Hvordan endrer man bidraget hvis barnets inntekt øker?, Hvordan meldes det fra til NAV hvis bidraget skal opphøre av andre grunner?, Hva er kravene for å få bidrag for særlige utgifter?, Hvilke utgifter kan dekkes av bidrag for særlige utgifter?, Hvordan fastsetter NAV bidraget for særlige utgifter?, Hva er minstebeløpet for å søke om bidrag til særlige utgifter?, Hva gjør man hvis begge foreldrene har holdt konfirmasjonsselskap for barnet?, Hvilke klagerettigheter har man hvis man er uenig i NAVs avgjørelse om barnebidrag?, Hvor lang tid tar det å behandle en søknad om barnebidrag?, Hvilken dokumentasjon må legges ved søknaden om barnebidrag?, Hva gjør man hvis man har spørsmål om vedtaket om barnebidrag?, Hva er kravene for å søke om bidrag for barn under 18 år?, Hva er forskjellen mellom bidrag for barn under og over 18 år?, Hvordan fastsetter NAV bidraget for barn under 18 år?, Hva er kravene for å søke om barnebidrag for barn under 18 år?, Hva gjør man hvis foreldrene ikke kan bli enige om barnebidrag for barn under 18 år?, Hvordan kan man avtale barnebidrag for barn under 18 år uten å involvere NAV?, Hva er konsekvensene av å ikke betale barnebidrag?, Hvordan kan man endre barnebidraget hvis situasjonen endrer seg?, Hva skjer hvis bidragsmottakeren ikke betaler gebyret for å fastsette bidraget?, Hva er kravene for å få barnebidrag når barnet bor alene?, Hvordan fastsetter NAV barnebidraget når barnet er forsinket i skolegangen?, Hva er kravene for å få bidrag til særlige utgifter?, Hvordan kan man klage på NAVs avgjørelse om barnebidrag?, Hvilke utgifter kan dekkes av bidrag til særlige utgifter?

Når barnet når myndighetsalderen på 18 år, men fortsatt er underlagt videregående skolegang eller tilsvarende, åpner det opp for nye dynamikker når det gjelder barnebidrag. Foreldre, sammen med barnet, står overfor ulike alternativer for å håndtere denne situasjonen på en rettferdig og effektiv måte.

En mulighet er å inngå en direkte avtale mellom foreldrene og barnet om barnebidrag. Dette krever at alle parter er enige om vilkårene, og hvis det oppnås enighet, er det ikke nødvendig å involvere NAV. En slik avtale er juridisk bindende, og dens kraft er sammenlignbar med et vedtak fra NAV.

For å formalisere en slik avtale kan foreldrene benytte seg av skjemaet «Avtale om barnebidrag for barn over 18 år». Her kan de også velge at NAV administrerer barnebidraget, hvilket betyr at NAV vil kreve inn bidraget etter avtalen.

Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige om en privat avtale, har barnet muligheten til å søke om at NAV fastsetter barnebidraget. Prosessen for fastsettelse av bidraget for barn over 18 år følger de samme retningslinjene som for yngre barn.

Før barnet fyller 18 år, kan bidragsmottakeren på vegne av barnet søke om fastsettelse av barnebidraget. Det er viktig å være oppmerksom på at NAV kan pålegge et gebyr for å fastsette bidraget, selv om det gjelder etter barnet har nådd myndighetsalderen.

Hvis barnet bor alene, kan det ha rett til bidrag fra begge foreldrene.

Normalt vil bidraget fastsettes frem til slutten av den forventede skolegangen. Dersom det er tvil om barnet vil fullføre videregående opplæring, kan NAV vurdere å fastsette bidraget for ett år av gangen.

Bidraget vil automatisk opphøre når den avtalte tidsperioden utløper. Hvis det oppstår forsinkelser i skolegangen, vil NAV vurdere om betingelsene for å fortsette barnebidraget er oppfylt.

Dersom barnets inntekt overstiger 100 ganger fullt bidrag, anses barnet som selvforsørget og har ikke rett til bidrag. I slike tilfeller må enten barnet eller den bidragspliktige søke om å endre bidraget.

Dersom bidraget skal opphøre av andre grunner, som inngåelse av en privat avtale mellom foreldrene, må dette meldes inn til NAV. Den bidragspliktige kan sende inn avtalen, eller barnet over 18 år kan melde fra om at bidraget skal opphøre.

Barnebidragets omfang og dekning

14. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er barnebidrag og hvordan fungerer det?, Hvilke kostnader dekkes av barnebidraget?, Hvordan fastsetter NAV barnebidraget?, Hva inkluderes i underholdskostnadene for barnet?, Hvem har ansvaret for å forvalte barnebidraget?, Hva kan bidragsmottaker bruke barnebidraget til?, Er det mulig å betale mer enn det fastsatte barnebidraget?, Hvilke ekstrautgifter kan oppstå for barnet?, Hvordan håndteres kostnader utenom det fastsatte bidraget?, Hva er forskjellen mellom kostnader til daglig forsørgelse og andre utgifter?, Hvem tar avgjørelsen om ekstra utgifter for barnet?, Er feriereiser inkludert i barnebidraget?, Hvordan påvirker reisekostnader barnets forsørgelse?, Hvordan håndteres gaver og lommepenger for barnet?, Er det vanlig å feire merkedager med ekstra kostnader?, Hvordan avgjøres kostbare fritidsaktiviteter for barnet?, Hva er viktig å tenke på ved foreldreavtaler om ekstrautgifter?, Hva er de vanligste ekstrautgiftene for barnet?, Hvordan kan foreldre bli enige om ekstrautgifter utenom barnebidraget?, Hva gjør man hvis man ikke blir enige om ekstrautgifter for barnet?, Hva er bidragsplikt og hva innebærer det?, Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder bidrag?, Hvordan sikrer man barnets økonomiske trygghet etter samlivsbrudd?, Hva sier loven om foreldres ansvar for barnets økonomi?, Hva er hovedmålet med barnebidragsreglene?, Hvordan påvirker samlivsbrudd barnets økonomi?, Hvilke rettigheter har bidragspliktige foreldre?, Hvor kan man finne veiledning om barnebidrag?, Hva er de viktigste reglene i barneloven angående barnebidrag?, Hvordan sikrer man en rettferdig avgjørelse ved barnebidragsfastsettelse?, Hva gjør man hvis man er uenig i barnebidragsavgjørelsen?, Hvordan kan man unngå konflikter om barnebidraget?, Hvilken rolle spiller økonomisk avtale mellom foreldre for barnets fremtid?, Hvordan sikrer man barnets økonomiske stabilitet etter foreldrenes brudd?, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til barnebidrag?, Hvordan kan man løse økonomiske konflikter mellom foreldre etter samlivsbrudd?, Hvilken betydning har barnebidraget for barnets velferd?

Når det kommer til spørsmålet om hva barnebidraget skal dekke, er det flere hensyn å ta og mange aspekter å vurdere. Barnebidrag er en viktig del av den økonomiske støtten til barnet etter et samlivsbrudd, og det er derfor viktig å ha en klar forståelse av hva dette bidraget skal dekke og hva det ikke skal dekke.

Når foreldrene inngår en privat avtale om barnebidraget, har de frihet til å bestemme hva bidraget skal dekke. Dette kan inkludere alt fra de daglige utgiftene til barnets forsørgelse, som mat, klær, og utgifter til bolig og tilsyn, til andre nødvendige utgifter som helsehjelp og skolematerialer.

På den andre siden, når NAV fastsetter barnebidraget, tar de hensyn til underholdskostnaden til barnet. Dette inkluderer de grunnleggende utgiftene til barnets daglige liv, som mat, klær og sko, samt andre nødvendige utgifter som bolig og tilsynsutgifter. Det er viktig å merke seg at NAVs fastsatte bidrag ikke dekker ekstrautgifter som feriereiser, reisekostnader ved samvær, gaver, lommepenger eller andre kostbare fritidsaktiviteter.

Det er bidragsmottakeren som har ansvaret for å forvalte barnebidraget på vegne av barnet. Dette betyr at det er bidragsmottakeren som bestemmer hvordan bidraget skal brukes i den daglige forsørgelsen av barnet. Når bidragspliktige har betalt det fastsatte barnebidraget, er han eller hun ikke forpliktet til å betale mer per måned.

Det er viktig å være klar over at ulike familier har ulike behov og prioriteringer når det gjelder hva barnebidraget skal dekke. Det som er kostbart for én familie, kan være mindre viktig for en annen. Derfor er det viktig at foreldrene blir enige om hva som skal dekkes av barnebidraget og hva som eventuelt må dekkes utenom det fastsatte bidraget.

I det hele tatt er det viktig å ha en åpen dialog og et godt samarbeid mellom foreldrene for å sikre at barnets økonomiske behov blir ivaretatt på best mulig måte etter et samlivsbrudd. Ved å ha en tydelig forståelse av hva barnebidraget skal dekke, kan man legge grunnlaget for et trygt og stabilt økonomisk fundament for barnet.

Samværsfradrag i barnebidrag

14. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven etablerer foreldrenes plikt til å bidra til forsørgelse og utdanning av barnet etter deres økonomiske evne. Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal den ene betale barnebidrag. Foreldrene kan avtale størrelsen på bidraget, og ved uenighet kan bidraget fastsettes av Arbeids- og velferdsetaten. Reglene for fastsettelse av bidraget tar hensyn til begge foreldrenes inntekt og omfatter også fradrag for samværskostnader.

Forskriften om fastsettelse og endring av barnebidrag, i tråd med barneloven, fastslår at samværsavtaler normalt gir grunnlag for fradrag i barnebidraget. Imidlertid åpner forskriften opp for unntak, spesielt når det gjelder tilfeller der det påstås at avtalen eller avgjørelsen ikke følges av den andre parten.

Forskriftens § 9 annet ledd fastsetter unntaksregler for tilfeller der samvær ikke gjennomføres som avtalt eller fastsatt. Ordlyden i bestemmelsen gir grunnlag for tolkning når det gjelder hvem som er årsak til at samværet ikke blir gjennomført. Vår vurdering tilsier at bestemmelsen ikke legger begrensninger på hvem som er ansvarlig, men heller fokuserer på om avtalen eller avgjørelsen kan anses som grunnlag for fradrag.

Selv om forskriften ble endret for å inkludere muntlige avtaler som grunnlag for fradrag, synes ikke intensjonen å være å begrense hvem som kan påberope seg unntaket. Ordlyden og intensjonen bak forskriften støtter ikke opp om en innskrenkende tolkning av hvem som kan være årsaken til samværshindringen.

Formålet med samværsfradraget er å reflektere de økte kostnadene for samværsforelderen og de tilsvarende besparelsene for bostedsforelderen. Uavhengig av hvem som er årsak til samværshindringen, vil fraværet av samvær medføre reduserte utgifter for den forelderen som ikke har omsorgen for barnet i samværsperioden.

Kilde; § 71 – Fradrag for samvær i barnebidraget ved samværshindring – regjeringen.no

Bidragsforskudd

12. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Bidragsforskudd er et viktig tiltak for å sikre barns økonomiske trygghet, spesielt i tilfeller der den ene forelderen ikke oppfyller sitt bidragsansvar. Reglene for bidragsforskudd er klart definert i forskotteringsloven. Formålet med ordningen er å sikre at barn under 18 år får et minimumsmessig underholdsbeløp. Forskuddet utbetales av det offentlige gjennom folketrygden og administreres av bidragsfogden ved Nav.

For å være berettiget til bidragsforskudd må barnet være bosatt i Norge og ikke bo sammen med begge foreldrene. Det stilles ikke krav om formell separasjon eller skilsmisse; faktisk samlivsbrudd er tilstrekkelig. Dette gjelder selv om barnet bor alene eller hos en annen enn foreldrene, for eksempel besteforeldre.

Den som har den faktiske omsorgen for barnet, kan kreve bidragsforskudd og motta det på vegne av barnet. Unntak gjelder bare hvis en annen har rett til å motta barnebidraget på vegne av barnet.

Bidragsforskudd utbetales i tråd med fastsatte satser, som justeres i henhold til forskotteringsloven og tilhørende forskrifter. Disse satsene er basert på forskuddsmottakerens inntekt, antall egne barn i husholdningen og om mottakeren er enslig eller i parforhold.

Bidragsforskuddet faller bort hvis forskuddsmottakerens årsinntekt overstiger en bestemt grense. Andre årsaker til bortfall inkluderer rett til barnepensjon eller andre ytelser som sikrer barnets inntekt.

Utbetalingen av bidragsforskudd skjer månedlig i begynnelsen av hver måned. Det kan også være mulig å kreve etterbetaling hvis kravet ikke ble fremmet tidligere på grunn av feilinformasjon fra Nav, eller hvis et krav ble feilaktig avslått.

Endringer i barnebidrag: Forskriftsendring

1. januar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

fostringstilskot, forskriftsendring, barnelova, økonomisk støtte, endringer i regelverket, beregning av tilskotsevne, grunnlagstall for utregning, levekostnader, forbruksutgifter, boutgifter, skattebelastning, samværsfradrag, foreldreøkonomi, juridiske endringer, barne- og familiedepartementet, familie- og oppvekstavdelingen, rettferdig tildeling, økonomisk situasjon, tilpasning til regelverk, samværsutgifter, endringer i samfunnet, rettferdig vurdering, barnetrygd, skattefradrag, barnets alder, tilskotsmottakere.

Forskrift: Forskrift om fastsetjing av fostringstilskot – Lovdata Pro

Kilde endring: Forskrift om endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot – Lovdata Pro

Den nylige forskriftsendringen datert 18. desember 2023, som trer i kraft 1. januar 2024, vedrørende fastsettelsen og endringen av barnebidrag er et slikt viktig juridisk skifte. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig analyse av de vesentlige endringene i forskriften, og hvordan den vil påvirke de som mottar eller kan komme til å motta barnebidrag .

Før vi går inn i detaljene om de konkrete endringene, la oss først se på bakgrunnen for denne forskriftsendringen. Forskriften om fastsettelse og endring av barnebidrag er basert på loven om barn og foreldre (barnelova) fra 1981. Endringer i samfunnet og økonomien kan gjøre det nødvendig å tilpasse regelverket for å sikre rettferdige og hensiktsmessige tildelinger av barnebidrag .

Endringer i Forskriften: Den mest markante endringen i forskriften er knyttet til beregningen av bidragsevnen. § 6 i den opprinnelige forskriften, som omhandler bidragsevne, blir revidert for å inkludere skatt på allmenn inntekt før fradrag for gjeldsrenter og trygdeavgift. Videre spesifiseres det at skattebelastningen skal settes til 22 prosent, og trygdeavgiften skal være 7,8 prosent. Dette vil få direkte konsekvenser for hvor mye barnebidraget vil utgjøre for mottakerne.

En annen viktig endring er knyttet til vedlegget som fastsetter grunnlagstall for utregning av barnebidrag . Grunnlagstallene, som tidligere var faste, blir nå endret årlig. Dette vil ta hensyn til endringer i levekostnader og andre relevante faktorer som kan påvirke behovet for barnebidrag .

Videre blir det gjort klart at barnetrygden ikke skal trekkes fra for barn over 18 år, og det fastsettes klare satser for forbruksutgifter og boutgifter, avhengig av barnets alder og behov. Endringer i skattebelastning, minstefradrag og personfradrag skal også tas med i beregningen.

Samværsfradraget etter § 9 blir også justert i henhold til alderen til barnet og hvor ofte samvær finner sted. Dette vil sørge for mer rettferdige vurderinger av samværsutgifter for foreldre.

Fordeling av reisekostnader mellom foreldre når det gjelder samvær med barnet

15. oktober 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

§ 44 i Barneloven handler om fordeling av reisekostnader mellom foreldre når det gjelder samvær med barnet. Den første leddet i første punktum fastslår at reisekostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene basert på størrelsen på inntektene deres, hvis de ikke blir enige om en annen fordeling.

Dette betyr at den forelderen som har høyere inntekt, skal dekke en større andel av reiseutgiftene som er nødvendig for å gjennomføre samværet. Det er viktig å påpeke at det felles økonomiske ansvaret for reiseutgiftene til samvær understreker at begge foreldre har et ansvar for å bidra til at barnet har god kontakt med den av foreldrene barnet ikke bor fast sammen med i det daglige.

I Ot.prp.nr.43 (2000–2001) side 103 uttaler departementet at det bør benyttes det samme inntektsbegrepet som ved fastsetting av barnebidrag når man beregner foreldrenes inntekter. Dette betyr at man tar hensyn til personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over kr 10.000 per år. Hvis bostedsforelderen mottar utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg eller kontantstøtte, legges dette til vedkommendes inntekt.

Hvordan inntekt fastsettes ved beregning av barnebidrag, kan man lese om i Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 sjette ledd og NAVs Rundskriv Hovednummer 55 – Lov om barn og foreldre [R55-02]. Hvis foreldrene ikke gir tilfredsstillende dokumentasjon av inntekten sin, eller noen av foreldrene ikke har inntekt, kan inntekten fastsettes ved skjønn i samsvar med Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 sjette ledd. Det samme gjelder for saker om fordeling av reisekostnader.

Hvis det foreligger en bidragsavtale eller avgjørelse i saken, vil det være rimelig å basere seg på de inntektene som er lagt til grunn der, så lenge de fortsatt anses for å være aktuelle. Det er viktig å understreke at det er foreldrene som skal avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og at begge parter må medvirke for å sikre en god gjennomføring av barnets samvær. Det er avgjørende at begge bidrar så godt de kan med å gi hverandre de inntektsopplysningene som trengs for å få en rettferdig fordeling av reisekostnadene.

Om fri rettshjelp i saker etter barneloven

1. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven gir oss regler om foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Når det oppstår en tvist mellom partene i en slik sak, kan det være behov for juridisk hjelp. Men hva gjør man hvis man ikke har råd til å betale for en advokat? Da kan fri rettshjelp være en mulighet.

Fri rettshjelp er en ordning som gir økonomisk støtte til personer med lav inntekt i saker som gjelder foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Dette gjelder også i saker etter barneloven.

Ordningen er ment å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomi. Det kan være svært vanskelig å stå alene i en sak mot en motpart med god juridisk bistand. Fri rettshjelp er derfor viktig for å sikre likebehandling og rettferdighet.

For å kunne få fri rettshjelp i en sak etter barneloven, må du oppfylle visse krav. Du må ha begrenset inntekt og formue, og saken må være av en viss alvorlighetsgrad. Det er også enkelte unntak fra ordningen, for eksempel hvis saken er åpenbart grunnløs.

Det er viktig å være klar over at fri rettshjelp kun dekker deler av advokatkostnadene, og du må derfor fortsatt betale en egenandel. Hvor stor egenandelen blir, avhenger av din inntekt og formue.

For å søke om fri rettshjelp, må du fylle ut en søknadsskjema og sende den til retten som behandler saken. Det kan være lurt å søke om fri rettshjelp så tidlig som mulig i saken, slik at du har tid til å finne en advokat som kan representere deg.

Fri rettshjelp er en viktig ordning for å sikre at alle har tilgang til rettshjelp, uavhengig av økonomi. Det er viktig å være klar over at ordningen kun dekker deler av advokatkostnadene, og at du må betale en egenandel. Hvis du trenger juridisk hjelp i en sak etter barneloven, bør du derfor undersøke om du har rett til fri rettshjelp.

Opptjening av feriepenger under sykdom og foreldrepermisjon

28. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Ferieloven §10, fjerde ledd omhandler opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon og andre tilfeller av fravær fra arbeidet. Det er viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere å forstå hvordan feriepenger beregnes i disse tilfellene.

Ifølge ferieloven §10, fjerde ledd, skal arbeidstakere som mottar sykepenger eller omsorgspenger fra arbeidsgiver, ha rett til feriepenger som om de hadde vært i arbeid. Dette betyr at arbeidstakere fortsatt skal opptjene feriepenger selv om de er syke eller tar seg av syke familiemedlemmer.

Arbeidstakere som mottar sykepenger fra folketrygden vil også opptjene feriepenger. Trygden betaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-8.

Arbeidstakere som mottar svangerskapspenger og foreldrepenger vil også opptjene feriepenger. Trygden betaler feriepenger av svangerskapspenger for arbeidstakere for inntil 64 dager av stønadsperioden, og feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats.

Det er viktig å merke seg at det er forskjellige satser for feriepenger avhengig av om arbeidstakeren er i arbeid eller mottar sykepenger, omsorgspenger eller andre ytelser. Feriepengene skal beregnes på grunnlag av det som er utbetalt eller ville ha blitt utbetalt i løpet av opptjeningsåret.

Arbeidsgivere har ansvar for å beregne og utbetale riktig beløp i feriepenger til arbeidstakere. Det er derfor viktig at arbeidsgivere har god kjennskap til ferieloven og reglene for opptjening av feriepenger. Arbeidstakere kan også selv ha nytte av å kjenne til reglene for opptjening av feriepenger for å sikre at de får riktig utbetaling.

I sum sikrer ferieloven §10, fjerde ledd at arbeidstakere som er syke eller tar seg av syke familiemedlemmer fortsatt skal opptjene feriepenger som om de hadde vært i arbeid. På denne måten bidrar loven til å sikre arbeidstakeres rettigheter og økonomiske trygghet også i perioder med fravær fra arbeid.

§ 72 andre punktum – vilkår for fastsettelse av bidrag mer enn ett år tilbake i tid

26. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Bidragsplikt er et tema som ofte kan føre til uenighet mellom partene. For å løse slike uenigheter, kan det være nødvendig å fastsette bidrag. I Norge reguleres dette av bidragsloven, som blant annet inneholder bestemmelser om vilkår for fastsettelse av bidrag mer enn ett år tilbake i tid.

I henhold til § 72 andre punktum i bidragsloven, må søker ha hatt en særlig grunn for forsinkelsen med å sette frem kravet for å kunne fastsette bidrag mer enn ett år tilbake i tid. Denne bestemmelsen gir rom for en subjektiv vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Departementet uttalte i Ot.prp.nr.36 (1991–1992) punkt 4.4.3 at vilkårets ordlyd, «særleg grunn for forseininga med å setja fram kravet», skal synliggjøre at det skal foretas en subjektiv vurdering av hvert tilfelle. Her vil det tas hensyn til reelle hensyn knyttet til barnets forsørgelse og dårlig økonomi hos bidragspliktige, blant annet fordi man bør forsøke å opprettholde framtidig betalingsevne/vilje hos vedkommende.

Eksempler fra forarbeidene viser at situasjoner som kan anses som særlig grunn inkluderer tilfeller hvor parten har unnlatt å sette frem krav tidligere fordi han/hun har følt seg truet, alvorlig sykdom som kan ha ført til at parten ikke har fått fremsatt kravet tidligere, og situasjoner hvor man har ventet på en avgjørelse om fastsettelse av farskap.

Når NAV skal vurdere om vilkåret i andre punktum er oppfylt, må søkerens situasjon og forutsetninger tas i betraktning. Hvis søknaden ikke inneholder informasjon om at søker har særlig grunn til å være forsinket med å sette frem kravet, må NAV be parten uttale seg om dette. Hvis forsinkelsen skyldes ren sommel, vil det normalt ikke være aktuelt å fastsette bidrag ut over ett år.

Det er ikke krav til dokumentasjon, men det må alltid sannsynliggjøres at situasjonen har ført til forsinkelsen. Det er derfor viktig å være åpen og ærlig i sin søknad om fastsettelse av bidrag.

Bortfall av forsørgerplikten når barnevernet overtar omsorgen

19. april 202312. februar 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Barneloven § 69 fastsetter regler for forholdet mellom reglene om fostringsplikt etter barneloven og barnevernsloven. Fostringsplikten etter barneloven pålegger foreldre eller andre som har omsorg for et barn, å sørge for barnets daglige omsorg, oppdragelse og utvikling. Barnevernsloven gir på sin side regler om barnevernets ansvar for å hjelpe barn og familier som har behov for det.

Ifølge barneloven § 69 vil fostringstilskudd som er fastsatt etter barneloven falle bort fra det tidspunktet tilskudd kan fastsettes etter barnevernsloven § 15-13 første ledd. Dette betyr at dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn, vil eventuelle fostringstilskudd som er fastsatt etter barneloven, ikke lenger gjelde. Barnevernet vil da overta ansvaret for å gi eventuelle økonomiske støtteordninger som barnet eller den nye omsorgspersonen har krav på.

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel

30. mars 20236. februar 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel - foreldrekonflikt

Bostedsforbehold er et begrep som ofte brukes når det gjelder fri sakførsel. Dette begrepet refererer til begrensninger i hvor advokater kan praktisere og motta honorar for fri sakførsel.

Fri sakførsel, også kjent som fri rettshjelp, er en ordning som gir personer med lav inntekt rett til å få juridisk hjelp uten å betale for det. Ordningen er ment å sikre at alle har like muligheter til å forsvare sine rettigheter og interesser i rettsystemet, uavhengig av deres økonomiske situasjon.

Bostedsforbeholdet refererer til at en advokat kun kan motta honorar for fri sakførsel fra staten i det geografiske området der de er autorisert til å praktisere som advokat. Med andre ord kan en advokat ikke motta honorar for fri sakførsel i et område der de ikke er autorisert til å praktisere.

Bakgrunnen for bostedsforbeholdet er å sikre at advokater som mottar honorar for fri sakførsel har en viss lokal tilknytning og forståelse for de lokale forholdene som saken gjelder. Dette kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til en advokat som har kunnskap om lokale lover og regler, samt tilgang til lokale ressurser og nettverk.

Bostedsforbeholdet gjelder imidlertid ikke for alle typer saker. For eksempel gjelder det ikke for straffesaker, hvor en advokat kan representere en klient uavhengig av hvor saken foregår.

Det er også viktig å merke seg at bostedsforbeholdet kan ha noen ulemper. Det kan begrense tilgangen til kvalifiserte advokater i områder der det er få advokater som er autorisert til å praktisere, og det kan begrense valgmulighetene for personer som mottar fri sakførsel.

Samtidig er det også viktig å forstå at fri sakførsel er en viktig ordning for å sikre likhet for loven og tilgang til rettferdighet for alle, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Bostedsforbeholdet er ment å sikre at denne ordningen fungerer på en rettferdig og effektiv måte, og kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til kvalifisert juridisk hjelp der de bor.

Bidragsfogdens oppgaver etter § 10 i barneloven – en guide til farskapsspørsmål og økonomiske rettigheter

16. april 20234. februar 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet til et barn ikke er fastsatt. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva bidragsfogden gjør, hva som skjer hvis farskapet ikke blir erkjent, og hva mor og far trenger å vite om økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Hva gjør tilskotsfuten?

Når bidragsfogden mottar en fødselsmelding der farskapet ikke er fastsatt, skal han melde fra til den oppgitte faren. Dersom faren ikke erkjenner farskapet i samsvar med § 4, skal bidragsfogden få ham til å si hva han mener om farskapsspørsmålet. Hvis faren erkjenner farskapet, skal bidragsfogden melde fra om dette til folkeregistermyndigheten. Hvis ikke, vil saken bli behandlet videre av arbeids- og velferdsetaten.

Hva skjer hvis farskapet ikke blir erkjent?

Hvis farskapet ikke blir erkjent, kan mor og barn ha krav på bidrag fra faren. Bidragsfogden vil da gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om deres økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Det kan være lurt å være klar over at dersom faren nekter å betale bidrag, kan saken bli sendt til namsmannen.

Økonomiske rettigheter og plikter

Det er viktig å være klar over at både mor og far har økonomiske rettigheter og plikter når det gjelder barnet. Bidragsfogden skal gjøre både mor og den oppgitte faren kjent med hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har. Det kan være alt fra bidrag til barnetrygd og foreldrepenger.

Hvem er bidragsfogden ?

Bidragsfogden er en person som er pekt ut av departementet. Det er bidragsfogden som har ansvaret for å håndtere farskapsspørsmål når det oppstår tvil eller uenighet.

Oppsummert

Barneloven § 10 regulerer oppgavene til bidragsfogden når farskapet ikke er fastsatt. Bidragsfogden har ansvar for å gi informasjon til både mor og den oppgitte faren om hva som skjer når farskapet ikke blir erkjent, og hva slags økonomiske rettigheter og plikter de har når det gjelder barnet.

Når den ene vet at den andre ikke fyller vilkårene for fri rettshjelp

10. juni 2022 av Advokat Christian Wulff Hansen

fri rettshjelp lureri

Dessverre er det slik i enkelte saker at den ene parten vet at dersom saken bare bli omfattende og dyr nok så vil den andre ikke kunne forfølge saken videre. Jeg har opplevd foreldre som har en god sak legge saken bort fordi den ble for kostbar med den konsekvens at de ikke har samvær med sitt barn. Ideelt burde det nok vært slik at dersom den ene parten kvalifiserer for fri rettshjelp, så er det tilstrekkelig til at begge får det. Ikke minst ettersom man nesten alltid bare kan glemme å få medhold i et saksomkostningskrav for tingretten i saker etter barneloven.

Nå er det ikke slik, og det er ingenting som tyder på at det er noe som vil bli vurdert. Et annet problem, som er ganske utbredt, er at en av partene får fri rettshjelp av tingretten på tross av at de økonomiske vilkårene for dette ikke er oppfylt. Det er som regel ikke inntekt eller formue som er problemet, for der kreves det god dokumentasjon, men om man faktisk er i et økonomisk fellesskap med noen eller ikke. Den typiske situasjonen er at den som søker fri rettshjelp oppgir å bo alene og legitimerer dette med at kjæresten ikke har endret adresse, mens kjæresten i realiteten bor sammen med parten, deler matinnkjøp, regninger mm. Da er det et økonomisk fellesskap og skal vurderes etter de grenser som da gjelder. Her er det ikke noe dokumentasjonskrav. Verken folkeregister, postadresse eller annet kreves fremlagt. Selv ikke når den selvbetalende motpart sannsynliggjør med opplysninger at det er et samboerforhold, så følger aldri retten det opp. Det blir ikke drøftet eller diskutert.

Kanskje er det greit at retten ikke krever så mye innledningsvis, men når en av partene tar opp temaet så burde dette aktivere rettens plikt til å undersøke om det er riktig å gi rettshjelp.

Nye økonomiske grenser for fri rettshjelp

7. februar 2022 av Advokat Christian Wulff Hansen

grenser for fri rettshjelp i barnefordelingssaker

Fra 1. januar 2022 er det flere som vil oppfylle de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp. Det har lenge vært slik at brutt inntektsgrense for enslige har vært på 246.000,- kroner, men nå er dette hevet til 320.000 kroner.

Det var også en felles grense før på 369.000 for ektefeller og samboere, men denne er nå hevet til 490.000. Resultatet er at enda flere nå vil ha krav på fri rettshjelp.

Formuesgrensen på 100.000 er fortsatt den samme.

Husk at retten til fri rettshjelp bare gjelder enkelte typer saker. Dette gjelder f.eks. saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar etter barneloven. Når det gjelder saker etter barnevernloven (f.eks. sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda) innvilges rettshjelp til alle uansett hvilken inntekt de har.

Fri rettshjelp uten å gå til sak

17. mars 2020 av Advokat Christian Wulff Hansen

Kan jeg få fri rettshjelp uten å gå til rettssak?

Ja, fri rettshjelp er todelt; 1. Fritt rettsråd og 2. fri sakførsel. Fritt rettsråd gjelder perioden før man evt går til retten med saken. Det er en stykkpris advokaten da får som er på 7 timer og du betaler (hvis du tjener over 100.000 brutt) en egenandel på 1060 (pr. 17.03.2020)

Et vilkår er at du fyller ut egenerklæringsskjemaet advokaten sender deg og at du sender dokumentasjon på inntekt. Videre må du ha meklingsattest.