Bidragsforskudd er en sikkerhetsventil når barnebidrag uteblir. Ordningen skal sikre et minstebeløp til barnet, uavhengig av om den bidragspliktige betaler. Spørsmålet er hvem som omfattes og hva som må være på plass før utbetaling kan skje.
Utgangspunktet er enkelt: Du må ha den faktiske daglige omsorgen, barnet må bo fast hos deg, og barnet bor ikke sammen med begge foreldrene. Du kan være enslig eller bo med en annen enn barnets andre forelder. Det er ikke et vilkår at dere er i konflikt, men de faktiske boforholdene må være klare.
Delt fast bosted stenger ikke døren. Også ved delt bosted kan det gis bidragsforskudd når innkrevingen av barnebidrag kan skje helt eller delvis, eller når en av foreldrene ikke har økonomisk evne til å betale. For mange er dette avgjørende i perioder med ustabil betalingsevne eller mangelfull etterlevelse.
Det kreves et løpende barnebidrag som Skatteetaten krever inn. Dette er et kjernepunkt. Har dere en privat avtale, kan du sende avtalen til NAV som sørger for at Skatteetaten overtar innkrevingen. Har NAV allerede fastsatt bidraget, men uten innkreving, kan du be om at innkrevingen flyttes til Skatteetaten. Søker du om bidragsforskudd uten at det finnes en gjeldende avtale eller fastsettelse, oppretter NAV sak for å fastsette bidraget før forskuddet vurderes.
Det finnes særskilte innganger til ordningen: Manglende fastsettelse av farskap. Adopsjon av barnet av en enslig mor eller far. Ett foreldretap. I sistnevnte tilfelle må det samtidig mangle rett til barnepensjon eller tilsvarende ordning fra utlandet. I slike situasjoner er hensikten å gi en forutsigbar minimumsytelse mens de øvrige rettighetene avklares eller der de ikke foreligger.
Alder setter en klar ramme. Forskuddet kan løpe til og med måneden barnet fyller 18 år. Det betyr at 18-åringer kan ha krav på barnebidrag ved skolegang, men ikke på bidragsforskudd. Ordningen er målrettet mot barn under myndighetsalder.
Inntekt hos mottakeren avgjør nivået. Bidragsforskudd er behovsprøvd, med tre satser: forhøyet, ordinær og redusert. Beregningen tar utgangspunkt i årsinntekten, antall barn i husstanden og om du bor alene eller med partner. Fra og med 1. juli gjelder oppdaterte inntektsintervaller, og det finnes en øvre grense som avskjærer retten helt. Er inntekten over den fastsatte grensen, faller retten bort. NAV publiserer årlig satser og inntektsgrenser, og de oppdateres som regel 1. juli.
Hva med utbetalingen? Det er Skatteetaten som utbetaler forskuddet når vedtak foreligger. Spørsmål om datoer og transaksjoner rettes dit, mens spørsmål om rett til ytelsen og beregning håndteres av NAV. Denne todelingen kan virke teknisk, men den har praktisk betydning: innkreving og utbetaling administreres av Skatteetaten, rettighetsvurderingen av NAV.
Ordningen har også klare avgrensninger. Forskudd ytes ikke når barnet bor i fosterhjem eller institusjon, eller når det offentlige for øvrig dekker forsørgelsen fullt ut. Den gjelder heller ikke når barnet bor i utlandet. Unntak kan likevel gjøres dersom du er medlem i folketrygden og utenlandsoppholdet er kortvarig, eller du arbeider for norsk arbeidsgiver. Er barnet bosatt i Norge etter reglene om tolv måneders opphold, vurderes saken som innenlands.
Når forskudd innvilges, skal det offentlige alltid stå for innkrevingen av det underliggende barnebidraget. Dette gjelder for å hindre dobbeltsporing og sikre at beløp som faktisk blir betalt senere, motregnes korrekt. Skatteetaten har virkemidler fra purring til lønnstrekk og andre tvangsmidler hvor vilkårene er oppfylt. For mottakeren betyr det at dialogen om betaling og utbetaling går gjennom offentlige kanaler, ikke direkte med den bidragspliktige.
Dokumentasjonen er sentral. Har dere privat avtale, må den vedlegges. Foreligger delt bosted, må avtalen eller dommen som viser det, legges ved. Samvær må dokumenteres når det har betydning for beregningen. NAV kan også be om opplysninger om inntekt, stønader og andre ytelser som regnes med, eksempelvis kontantstøtte og visse kapitalinntekter. Riktig og fullstendig opplysning gir raskere behandling og færre feil.
Ved avslag kan du klage. Klagefristen er seks uker fra vedtaket. Endrer forutsetningene seg etterpå, kan du søke om endring. NAV vurderer saken på nytt, og hvis vedtaket opprettholdes, går den videre til klageinstansen. I mellomtiden gjelder vedtaket som fattet, men ved feil kan etterbetaling bli aktuelt.
Oppmerksomhet rundt endringer er nødvendig også etter innvilgelse. Flytter barnet, gjenopptar du samlivet med den andre forelderen, eller øker inntekten over grensene, har du meldeplikt. Unnlatelse kan medføre tilbakebetalingskrav. Ordningen bygger på tillit til at opplysningene er riktige, kombinert med kontroller der det er grunnlag for det.
Til sist handler dette om forutsigbarhet. Du trenger ikke vente til situasjonen blir akutt før du undersøker om vilkårene er oppfylt. Har du den faktiske omsorgen, foreligger gyldig bidragsordning, og inntekten er innenfor rammene, er terskelen lav for å søke. NAV vurderer retten, Skatteetaten utbetaler, og det offentlige følger opp innkrevingen når det trengs.
FAKTABOKS – Hurtigsjekk
Barnet bor fast hos deg, og du har faktisk omsorg.
Barnet bor ikke med begge foreldrene; også delt bosted kan gi rett i særskilte situasjoner.
Det finnes et løpende barnebidrag som Skatteetaten krever inn; NAV hjelper deg å etablere dette ved behov.
Inntekten din styrer satsen; over øvre grense faller retten bort.
Barnet må være under 18 år.
Ikke rett ved fosterhjem/institusjon eller full offentlig forsørgelse.
Utland: normalt ikke rett; unntak ved medlemskap i folketrygden og kortvarig opphold eller arbeid for norsk arbeidsgiver.
Skatteetaten utbetaler, NAV vurderer retten.
Kilder:
