Økonomisk støtte

Hvem har rett til barnetrygd?

av
Hvem har rett til barnetrygd?

Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) §2 lister opp hvem som har krav på barnetrygd.

Barnetrygdloven § 2. Hvem som har rett til barnetrygd

Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.

Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngått ekteskap eller registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge.

Hva betyr statsbudsjettet for 2020 for barneretten?

av
Statsbudsjett familie 2020
  • Salærsatsen fra det offentlige øker fra 1040 til 1060. Det betyr at advokater som jobber med saker etter barneloven hvor det er fri rettshjelp eller saker etter barnevernloven får betalt 20 kroner mer i timen enn i 2019. Dette er fortsatt relativt lavt i forhold til hva advokater vanligvis tar betalt, men forhåpentligvis fortsetter trenden oppover slik at det blir mer attraktivt for gode advokater å ta slike saker.
  • Regjeringen setter av 54 millioner kroner for å øke satsingen på opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dette fordeler seg slik: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep.
    12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuelle overgrep mot barn.
    7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark.
    6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen “Eg veit” i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep.
    3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette.
    5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn.
    1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet
  • Det foreslås videre å sette av 7 millioner kroner for å styrke kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning.
  • Det er videre foreslått sette av 11 millioner kroner for å prøve ut nye tiltak for foreldreveiledning og bedre arbeidsprosesser i hjelpetiltaksarbeidet.
  • Barnetrygden er foreslått økt med 300 kr. i måneden
  • Det foreslås også å sette av 17,4 millioner til samlivskurstilbud for å trygge foreldre og styrke parforholdet.

Kan det kreves barnebidrag tilbake i tid?

av
Kan det kreves barnebidrag tilbake i tid

Ja, hjemmelen for å kreve barnebidrag bakover i tid (tid som har gått) finner du i barneloven § 72.

Her fremgår det at det er en begrensning på 3 år bakover, samt at dersom man krever bidrag for mer enn ett år bakover i tid så må søker ha særlig grunn for at han eller hun har vært sen med å sette frem kravet.

§ 72. Fastsetjing av tilskot for tid som har gått.

Det kan fastsetjast fostringstilskot også for tid som har gått, men likevel ikkje for lengre tid enn tre år før kravet vart sett fram for avgjerdsorganet. Skal fastsetjing skje for meir enn eitt år attende, er det eit vilkår at parten har hatt særleg grunn for forseininga med å setje fram kravet.

Hvordan beregnes foreldrepenger?

av
hvor mye foreldrepenger har jeg krav på

Foreldrepenger er penger fra NAV som skal erstatte inntekten din når du er hjemme i foreldrepermisjon med barnet ditt.

For å oppfylle kravene må man:

  • ha hatt inntekt i 6 av de siste 10 mnd.
  • Tjent minst 49.929 i året
  • bo i Norge

Foreldrepengene dine regnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter.

Det er et tak på hva du kan motta. Dette er på seks ganger grunnbeløpet.

NAV har gode sider om foreldrepenger hvor alt er godt forklart: NAV Foreldrepenger

Hjemmel finner du i Folketrygdloven § 14-7:

Folketrygdloven § 14-7. Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende ytes likevel med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet. Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

Til et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal utbetalte arbeidsavklaringspenger inkludert barnetillegg regnes med i beregningsgrunnlaget.

For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49 når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og andre ledd, hvis dette gir et høyere grunnlag enn etter første ledd.

Til et medlem som avtjener militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6, skal beregningsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.

Foreldrepenger ytes for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.

Tilbakebetaling av barnebidrag når det viser seg at du ikke er far likevel

av

 

christianwulffhansen.no

En ikke upraktisk problemstilling er hva du som far har krav på dersom det viser seg etter noen år med barnebidrag at du ikke er far til barnet du har betalt bidrag for. Det korte svaret er at du kan kreve pengene tilbake fra folketrygden (ikke fra barnet eller barnets biologiske foreldre.)

Barneloven § 80 gir en anledning for den som tidligere har betalt barnebidrag til et barn, men senere blir frikjent for farskapet, å kreve tilbakebetaling av det tidligere betalte beløpet fra folketrygden. Forutsetningen er at det foreligger en endelig avgjørelse om at vedkommende ikke er far.

Hvis en mann som har fått pålagt fostringsplikt, men ikke farskap, krever pengene tilbake etter at en DNA-analyse viser at han ikke kan være far til barnet, gjelder samme vilkår.

Det er viktig å merke seg at den som blir fritekent for farskapet, ikke kan kreve tilbakebetalingen fra barnet selv, fra mor eller fra den biologiske faren til barnet. Det er kun folketrygden som kan kreves for tilbakebetaling.

Videre er det viktig å være klar over at selv om det foreligger DNA-analyser som viser at mannen ikke kan være barnets far, er dette ikke tilstrekkelig for å kreve tilbakebetaling. Det må foreligge en endelig avgjørelse om farskapet, og denne avgjørelsen må være rettskraftig.

Det har vært diskusjoner om hvorvidt barneloven § 80 også gjelder når barnet senere blir adoptert bort, og den tidligere bidragspliktige ikke lenger er juridisk far til barnet. Barne- og familiedepartementet har imidlertid uttalt at det ikke er tilstrekkelig med en adoptering for å anses som «fritekning» fra farskapet. Det må foreligge en rettskraftig dom som fritar vedkommende for farskapet.

Det er NAV Forvaltning som avgjør kravet om tilbakebetaling, men kravet må først settes fram overfor NAV-kontoret. Hvis en av partene er bosatt i utlandet, skal kravet avgjøres av NAV Klageinstans Øst. Tilbakesøkingskravet kan også tas opp i forbindelse med domstolens eller forvaltningens behandling av farskapssaker.

Det er viktig å være oppmerksom på vilkårene og prosedyrene for tilbakesøking av fostringstilskotet i henhold til barneloven § 80 hvis man ønsker å kreve tilbakebetaling. Det er også verdt å merke seg at det ikke er adgang til å kreve tilbakebetaling hvis man ikke oppfyller vilkårene som er fastsatt i loven.

Barneloven § 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endra

Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har fått i skattefastsetjinga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget i skattefastsetjinga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå eller erklære farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.

Ein mann som er pålagd fostringsplikt, men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. Første stykket gjeld tilsvarande så langt det passar.

Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.

De viktigste punktene oppsummert:

  1. Barneloven § 80 gir rett til tilbakesøking av fostringstilskuddet når farskapet endres eller fraskrives.
  2. Kravet om tilbakesøking gjelder kun når det foreligger en endelig avgjørelse om at vedkommende ikke er far.
  3. DNA-analyser som viser at mannen ikke kan være barnets far, er ikke tilstrekkelig for å kreve tilbakesøking.
  4. Tilbakesøkingskravet må settes fram overfor NAV-kontoret, og NAV Forvaltning avgjør kravet.
  5. Kravet kan også tas opp i forbindelse med domstolens eller forvaltningens behandling av farskapssaker.

Prop. 19 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Barne- og likestillingsdepartementet

av

I Prop. 19 (2017-2018) fremgår det følgende om endringer i statsbudsjettet som berører barneretten:

  • Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjersle, overslagsløyving. Prognosen for bruk av eksterne meklarar er lågare enn lagt til grunn i gjeldande budsjett. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 841, post 21 med 3,5 mill. kroner.
  • Post 70 Foreldrepengar ved fødsel, overslagsløyving. Utbetalingane til foreldrepengar er hittil i år noko lågere enn tidlegare lagt til grunn. Utgiftene til foreldrepengar ved fødsel i 2017 blir no anslått til 18 880 mill. kroner. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 2530, post 70 med 770 mill. kroner.
  • Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak. Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttast under post 21. Rekrutteringa av deltakare til utprøving av programmet Familie for første gang har gått noko seinare enn venta. Det inneber at utgiftene til programmet i 2017 blir lågare enn det som tidlegare blei lagt til grunn. BLD føreslår på denne bakgrunn å redusere løyvinga på kap. 846, post 71 med 2,5 mill. kroner.

Ett år med barnerettstelefonen

av

Barnerettstelefonen: 820 90 009 ble lansert på denne tiden i 2016 og har det siste året hjulpet mange med akutte spørsmål innenfor barneretten. Noen som ringer har advokathjelp allerede og ønsker min mening om de vurderingene de får. Andre er midt i en samlivskrise og ønsker råd og veiledning mht veien videre. Uansett hva temaet har vært har tjenesten blitt populær og mange har benyttet seg av muligheten for å få advokathjelp som er billigere enn vanlig bestilt time uten først å måtte sette opp en avtale.

Jeg ser også at det til tider er ubesvarte anrop. For de som opplever det må det bemerkes at jeg ikke ringer opp ubesvarte anrop og siden det bare er meg (advokat Christian Wulff Hansen) som betjener telefonen, vil jeg ikke kunne besvare anrop som kommer når jeg er i retten, møter osv. Prøv derfor igjen.

Det første året skulle være et evalueringsår. Etter et forsøksår har jeg bestemt å videreføre tjenesten også gjennom 2018.

Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen) – Prop. 168 L (2016–2017)

av

“I proposisjonen foreslår departementet endringer i foreldrepengeregelverket. Endringene vil legge til rette for nye IKT-systemer i Arbeids- og velferdsetaten. Endringene vil også gjøre regelverket enklere å forstå for brukerne og mindre komplisert å forvalte for etaten.”

Les prop. 168 L (2016-2017)

Høyere egenandel i saker med fri rettshjelp fra 1. januar 2017

av

Det er tre endringer i rettshjelploven som trer i kraft 1. januar 2017 som får særlig betydning for barnefordelingssaker / foreldrekonfliktsaker. Det er § 9, § 11 og § 16.

Dagens rettshjelploven § 9:

Rettshjelploven § 9. Betaling av egenandel.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

Rettshjelploven § 9 slik den lyder fra og med 01.01.2017:

Rettshjelploven § 9. Betaling av egenandel.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn åtte ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

Som du kan se er 3. ledd endret slik at egenandelen på fri rettshjelp er økt fra 5 x offentlig salærsats til 8 x offentlig salærsats. I 2016 har offentlig salærsats vært NOK 995,-, mens det for 2017 er vedtatt at offentlig salærsats skal være NOK 1020,- – Altså øker egenandelen fra 5 x 995 til 8 x 1020, fra kr 4.975,- til kr. 8.160,- Men det er fortsatt slik at dersom 25% av totalsummen er under 8 x 1020 så er det 25% som skal betales.

Les mer

Fritak for rettsgebyr i saker etter barneloven

av

gebyrHar du en sak etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar som du ønsker å ta inn til behandling i tingretten så er det ikke noe gebyr til tingretten slik det er i de fleste andre saker.

Rettsgebyrloven § 10 lister opp hvilke saker som slipper å betale behandlingsgebyr til domstolen (nr. 4 gjelder barnefordelingssaker/foreldretvistsaker):

§ 10. For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for meddommere i de tilfelle hvor retten må settes med meddommere:

1. sak om farskap,
2. sak om opphevelse av adoptivforhold,
3. sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse,
4. sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet,
5. sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle,
6. sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,
7. sak om fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven,
8. – – –
9. sak som reises av en trygdet mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- eller trygdelovgivningen,
10. sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker,
11. sak som etter lov om arbeidstvister behandles av tingretten,
12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.
13. rettsanmodning fra utenlandsk myndighet,
14. sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andel i borettslag,
15. sak som behandles etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. samme lov § 8.
16. sak etter utlendingsloven § 129 annet ledd, jf. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 4.

Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.

Barnetrygdloven

av
barnetrygd, Barnetrygdloven, trygdeordninger, økonomisk støtte, barnefamilier, omsorgspersoner, Barnetrygd historie, Barnetrygd vilkår, Barnetrygd størrelse, søknadsprosess for barnetrygd, trygdemottakerens plikter, Barnetrygd i Norge, barnetrygdens betydning, barnetrygdlovendringer, barnetrygd 2023, økonomisk støtte til familier, Barnetrygdloven 2023, barnetrygd for studenter i utlandet, utvidet barnetrygd, skilsmisse og barnetrygd, barnefordeling og barnetrygd, barnetrygd og samværsrett, barnetrygd og bostedsadresse, barnetrygd og lovgivning, juridiske aspekter av barnetrygd, søknadsprosess for barnetrygd, trygdens størrelse, utvidet barnetrygd for skilte foreldre, Barnetrygdlovens bestemmelser, barnetrygd i internasjonale sammenhenger, Barnetrygd i utlandet, barnetrygd og bosettingsregler.

Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) er fra 2002 og regulerer som naturlig er barnetrygden.

Barnetrygdloven er selve fundamentet for utbetalingen av barnetrygd til barnefamilier og omsorgspersoner for barn. Denne loven har en sentral rolle i å sikre økonomisk støtte til familier og kompensere for utgiftene som følger med å ha barn. I dette innlegget skal vi dykke ned i Barnetrygdloven, forstå dens historie, dens betydning i dag, og hvilke vilkår som må oppfylles for å få barnetrygd.

Bakgrunn og Historie:

Barnetrygdloven ble først introdusert som svar på behovet for å forbedre barnefamiliers økonomi og gi en økonomisk håndsrekning til foreldre. Dette var en del av en global trend der flere land på 1900-tallet innførte lignende trygdeordninger for å støtte familiene. Den nåværende Barnetrygdloven er en videreføring av den opprinnelige loven fra 1946. Den nye loven, som ble vedtatt i 2002, hadde som mål å gjøre loven mer tilgjengelig ved å forenkle språket, slik at både trygdemottakere og saksbehandlere lettere kunne forstå dens innhold.

Hva regulerer Barnetrygdloven?

Barnetrygdloven er den loven som regulerer utbetalingen av barnetrygd i Norge. Den fastsetter vilkår for å kvalifisere for barnetrygd, fastsetter størrelsen på trygden, beskriver søknadsprosessen og fastsetter trygdemottakerens plikter.

Hovedregelen:

Hovedregelen i loven er enkel og klar: “Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.”

Internasjonale Aspekter:

Loven tar også hensyn til situasjoner der barnet bor i utlandet. Retten til barnetrygd bortfaller dersom barnet bor i utlandet i mer enn 6 måneder. Dette kan være relevant for familier der barna tar del i internasjonale utdanningsprogrammer, som for eksempel et studieår på High School i USA. Dette følger av Barnetrygdloven § 4, 3. ledd: “Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn seks måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.”

Utvidet Barnetrygd:

Det er også viktig å merke seg at Barnetrygdloven gir mulighet for utvidet barnetrygd. Dette gjelder når barnets foreldre er ugifte, skilte eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også være aktuelt for gjenlevende ektefeller. Imidlertid gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre, i henhold til Barnetrygdlovens § 9.

I dette innlegget har vi kun berørt overflaten av Barnetrygdloven. Det er viktig å merke seg at loven inneholder flere detaljer og bestemmelser som påvirker rettighetene og pliktene til foreldre og omsorgspersoner når det gjelder barnetrygd. For mer grundig informasjon og veiledning, er det alltid lurt å konsultere en juridisk ekspert eller besøke Navs nettside for oppdaterte opplysninger om barnetrygdloven.

Hva er formålet med barnetrygden?

av

6Barnetrygdloven har en fomålsparagraf, § 1 hvor det fremgår at formålet med barnetrygd er

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn.

Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning.

Rettsgebyr i saker om fast bosted, samvær og/eller foreldreansvar

av

mockups (721)I de fleste saker som går til tingretten etter sivilprosessuelle regler skal det betales gebyr til domstolen av saksøker. Dette følger av rettsgebyrloven. I saker etter barneloven er det gjort unntak og det skal ikke betales gebyr.

Fritakene for å betale rettsgebyr følger av rettsgebyrloven § 10 (nr 4 gjelder saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar):

 

§ 10.

For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for meddommere i de tilfelle hvor retten må settes med meddommere:

1. sak om farskap,
2. sak om opphevelse av adoptivforhold,
3. sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse,
4. sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet,
5. sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle,
6. sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,
7. sak om fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven,
8. – – –
9. sak som reises av en trygdet mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- eller trygdelovgivningen,
10. sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker,
11. sak som etter lov om arbeidstvister behandles av tingretten,
12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.
13. rettsanmodning fra utenlandsk myndighet,
14. sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andel i borettslag,
15. sak som behandles etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. samme lov § 8.
16. sak etter utlendingsloven § 129 annet ledd, jf. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 4.

Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.

Fri rettshjelp i saker etter barneloven

av

mockups (444)Hvilke saker som gir rett til fri rettshjelp følger av rettshjelploven § 11 (se bestemmelsen lengre ned)

Saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barneloven er en sakstype det gis fri rettshjelp for. Det er to typer fri rettshjelp; fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er for advokathjelp uten at saken går til retten. Advokaten gis da stykkpris på 7 timer for å hjelpe deg. Egenandelen er på 1 x offentlig salærsats som fra og med 2016 er på kr. 995,-. Det er advokaten som sjekker og innvilger fritt rettsråd. Fri sakførsel er rettshjelp for domstolene. Dette innvilges av domstolene etter søknad fra advokaten. I begge tilfellene skal den som søker fri rettshjelp levere relevant inntektsdokumentasjon:

  • Siste ligning for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Siste utbetaling av lønn eller trygd for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Egenerklæringsskjema

Rettshjelp for saker etter barneloven er behovsprøvd. Det vil si at det er inntekts- og formuesgrense.

  • Du kan ikke ha en netto formue på over 100.000 kroner (verdien av egen bolig skal ikke telle med)
  • Du kan ikke ha en brutto inntekt på over 246.000 i året om du er enslig.
  • Dere kan ikke ha en brutto inntekt på over 369.000 dersom du har samboer eller ektefelle (eller annet økonomisk fellesskap)

 

 

§ 11.Vilkår for fritt rettsråd.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første punktum.
2  
a) for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b) for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
3 for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
4 til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
5 til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
6 til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:

1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
2 i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.
3 for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
4 for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.
5. for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
6 for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.
7 i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Reisekostnader ved samvær

av

Det følger av barneloven § 44 at foreldrene skal dele på kostnadene ved samværgjennomføring. Tidligere var det slik at slik kostnadsdekning ikke inkluderte reisen til samværsforelderen dersom ikke også barnet var med på reisen. Dette ble senere endret slik at nå er også disse kostnadene tatt med.

Det er grunn til å understreke at bestemmelsen ikke sier at foreldrene skal dele likt på kostnadene. Selv mange tingretter legger dette til grunn, men det er ikke riktig lovanvendelse. Som det fremgår av barneloven § 44 er det forholdet mellom foreldrenes inntekt som legges til grunn. Utarbeidelse av brøk tilbyr NAV som tjeneste.

 

§ 44.Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen eller departementet sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.

Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet om reisekostnader ved samvær som har betegnelsen Q-2008-15 kan informere om bl.a.

  • Dersom foreldrene ikke kan komme til enighet om en fordeling av reisekostnadene, må den som hevder å ha et krav mot den andre bringe saken inn for fylkesmannen eller forliksrådet for å få tvangsgrunnlag. Dersom kravet ikke innfris, må kravet inndrives som et alminnelig pengekrav etter tvangsfullbyrdelseslovens regler.
  • For noen foreldre vil det være hensiktsmessig at den ene legger ut og senere får pengene tilbake, mens det for andre er mer hensiktsmessig at de betaler annen hver gang eller en av tre reiser osv. I de tilfellene der foreldrene ikke selv klarer å finne frem til en ordning for hvordan selve betalingen av reisekostnaden skal skje mellom dem, vil det naturlige utgangspunkt etter departementets vurdering, være at betaling skjer etterskuddsvis.
  • Med reisekostnader menes alle kostnadene foreldrene har som knytter seg til selve reisen til barna og til voksne der deres reise omfattes, jf. § 44 første ledd. Reisekostnader til feriereiser under samværet faller utenfor fordelingen. Reisekostnader må tolkes bokstavelig og omfatter ikke eventuell tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med at den ene forelderen bringer barnet til eller fra samvær.
  • Der partene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Dersom en av foreldrene påstår at den andre ikke har valgt den billigste løsningen, legges bevisbyrden for dette på den som setter frem påstanden. Det må tas med i vurderingen at det er barnets beste som skal være avgjørende, og at en dyrere reisemåte i noen tilfeller kan representere et bedre alternativ for barnet.
  • Til spørsmålet om hvilke kostnader som er rimelig å legge til grunn ved bilkjøring antar departementet at det bare må være de faktiske reisekostnadene som omfattes, og ikke kostnader til forsikring på bil etc. De faktiske kostnadene ved bilkjøring kan for eksempel være utgifter til drivstoff, bomavgifter, ferger og tunneler. Uavhengig av hvor mange ulike transportmidler som benyttes, er det reisekostnadene fra dør til dør som skal fordeles.

Du kan også laste ned brosjyren Reisekostnader ved samvær utarbeidet av departementet.

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger – Barnetrygd

av

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger - Barnetrygd

Som i Folketrygdloven og i kontantstøtteloven er det straffbart å gi bevisst uriktige opplysninger eller å bevisst holde tilbake nøvendige opplysninger.

Det heter i lov om barnetrygd (barnetrygdloven § 23) at:

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

Å gjøre slik opptreden straffbar skal sikre en best mulig gjennomføring av barnetrygdloven. Utgangspunktet er at slike forhold straffes med bøter, men i grove tilfeller vil fengselsstraff og andre typer straff kunne bli aktuelt.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger – Barnetrygd

av

Som i Folketrygdloven og i kontantstøtteloven er det straffbart å gi bevisst uriktige opplysninger eller å bevisst holde tilbake nøvendige opplysninger.

Det heter i lov om barnetrygd (barnetrygdloven § 23) at:

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

Å gjøre slik opptreden straffbar skal sikre en best mulig gjennomføring av barnetrygdloven. Utgangspunktet er at slike forhold straffes med bøter, men i grove tilfeller vil fengselsstraff og andre typer straff kunne bli aktuelt.

Barnebidrag

av

Boken “Barnebidrag” er skrevet av Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen.

I omtalen av boken skriver Universitetsforlaget

“Bokas formål er å gi en oversikt til bruk for parter som ønsker å inngå private avtaler. Dette vil i tillegg være en nyttig håndbok for advokater og folk i forvaltningen som arbeider med barnebidrag.”

Boken kan kjøpes her…