Å ha sperret adresse er en beskyttelsestiltak som tilbys personer som er utsatt for en reell fare for liv, helse eller frihet. Det kan være personer som er utsatt for vold, trusler eller annen form for forfølgelse. Når en person har sperret adresse, vil ikke adresseopplysningene deres være tilgjengelige for allmennheten, og de vil heller ikke være oppført i telefonkatalogen.
Men hva skjer når en person med sperret adresse blir involvert i en foreldretvist? Hvordan påvirker dette rettssaken, og hvilke regler gjelder for slike saker? Dette er spørsmål som kan være viktig å få svar på for alle involverte parter.
Valgfritt verneting for saker med sperret adresse Oslo tingrett er det valgfrie vernetinget for saker der det er innvilget sperret adresse, ifølge barneloven § 57 tredje punktum. Dette betyr at en foreldretvist med sperret adresse som hovedregel skal behandles i Oslo tingrett, uavhengig av hvor partene bor eller hvor konflikten oppsto.
Hva sier lovforarbeidene? For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer i praksis, kan det være lurt å se nærmere på lovforarbeidene Ot. prp.nr.103 (2004-2005) pkt. 5.5 og Prop. 85 L. (2012-2013) punkt 7.2.4.2. Her kan man finne utfyllende informasjon om hva som gjelder i slike saker og hvordan tingretten skal håndtere dem.
Hjemmelsgrunnlaget for sperret adresse Hjemmelsgrunnlaget for å innvilge sperret adresse er uoversiktlig, men det er greit oppsummert i en uttalelse fra Sivilombudsmannen, publisert som SOM-2014-409. Uttalelsen gir også informasjon om saksbehandlingen, og hvordan beslutninger om sperring av adresse nå fattes av politidistriktet i samråd med den trusselutsatte.
Konsekvensene av sperret adresse i en foreldretvist Når en foreldretvist involverer en person med sperret adresse, må retten ta hensyn til denne faktoren i vurderingen av hva som er best for barnet. Det kan være utfordrende å ta hensyn til både barnets beste og den trusselutsattes behov for beskyttelse, men det er viktig at retten finner en løsning som ivaretar begge hensynene på best mulig måte.
Haagkonvensjonen av 1996 regulerer beskyttelsestiltak for barn og fastsetter hvordan stater skal håndtere...
Haagkonvensjonen av 1996 trådte i kraft i Norge 1. juli 2016, etter at den ble ratifisert og implementert...
Kommunens plikter vedrørende skolefritidsordning (SFO) er regulert gjennom flere bestemmelser i opplæringsforskriften....
Opplæring for samiske og tegnspråklige elever er regulert gjennom spesifikke bestemmelser i opplæringsloven,...
I barnefordelingssaker for domstolene går man sjelden rett til hovedforhandling. Som regel avholdes ett...
Fra høsten 2024 innføres en ny opplæringslov i Norge. Loven innebærer flere endringer som skal forbedre...
Søskens relasjoner i barneretten kan være komplekse, særlig når omsorgsspørsmål skal avgjøres. Spørsmålet...
I vurderingen av hva som tjener barnets beste, blir det ofte lagt stor vekt på kontinuitet i barnets...
Bestemmelsene om fordeling av reisekostnader ved samvær mellom foreldre, som er regulert i henholdsvis...
Den foreslåtte endringen av bestemmelsen om samvær under tilsyn med barn, representert ved § 8-5 i den...
No posts found