Saker med sperret adresse – hva innebærer det?

Saker med sperret adresse – hva innebærer det?
Å ha sperret adresse er en beskyttelsestiltak som tilbys personer som er utsatt for en reell fare for liv, helse eller frihet. Det kan være personer som er utsatt for vold, trusler eller annen form for forfølgelse. Når en person har sperret adresse, vil ikke adresseopplysningene deres være tilgjengelige for allmennheten, og de vil heller ikke være oppført i telefonkatalogen. Men hva skjer når en person med sperret adresse blir involvert i en foreldretvist? Hvordan påvirker dette rettssaken, og hvilke regler gjelder for slike saker? Dette er spørsmål som kan være viktig å få svar på for alle involverte parter. Valgfritt verneting for saker med sperret adresse Oslo tingrett er det valgfrie vernetinget for saker der det er innvilget sperret adresse, ifølge barneloven § 57 tredje punktum. Dette betyr at en foreldretvist med sperret adresse som hovedregel skal behandles i Oslo tingrett, uavhengig av hvor partene bor eller hvor konflikten oppsto. Hva sier lovforarbeidene? For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer i praksis, kan det være lurt å se nærmere på lovforarbeidene Ot. prp.nr.103 (2004-2005) pkt. 5.5 og Prop. 85 L. (2012-2013) punkt 7.2.4.2. Her kan man finne utfyllende informasjon om hva som gjelder i slike saker og hvordan tingretten skal håndtere dem. Hjemmelsgrunnlaget for sperret adresse Hjemmelsgrunnlaget for å innvilge sperret adresse er uoversiktlig, men det er greit oppsummert i en uttalelse fra Sivilombudsmannen, publisert som SOM-2014-409. Uttalelsen gir også informasjon om saksbehandlingen, og hvordan beslutninger om sperring av adresse nå fattes av politidistriktet i samråd med den trusselutsatte. Konsekvensene av sperret adresse i en foreldretvist Når en foreldretvist involverer en person med sperret adresse, må retten ta hensyn til denne faktoren i vurderingen av hva som er best for barnet. Det kan være utfordrende å ta hensyn til både barnets beste og den trusselutsattes behov for beskyttelse, men det er viktig at retten finner en løsning som ivaretar begge hensynene på best mulig måte.
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Barnevernets avslutning av undersøkelser
  Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen
Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?
Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...
FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon artikkel 10
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen
Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker
I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...
Beskytta tilsyn, samvær med tilsyn, barneloven, barneverntenesta, tilsynsperson, pålegg om samvær, timar per år, kommunen, oppnemnd tilsynsperson, Noreg, avtale, rettens pålegg, ansvar, barnet sitt beste, behov, vilkår for samvær, fastsettelse, utførelse, egnethet, beskyttelse, tilsynsordning, kommunalt ansvar, barnefordelingssaker, barneoppdragelse
Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....
Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...
Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern
Et landemerke for barnevernspraksis i Norge
Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...

Har det noen betydning hvilken adresse barnet har?

folkeregistrert adresse på barn

Mange avtaler delt fast bosted (barneloven § 36) og finner ut at de skal «registrere ett barn på hver av foreldrene», men har det noen betydning hvilken adresse barnet har?

For de aller fleste handler adressen om skoledistrikt. Mange foreldre har sterke meninger om hvilken skole barnet skal gå på og mange kommuner er ikke fleksible på hvilken skole barnet får gå på. Det er ført saker i domstolene hvor foreldrene er enige om alt annet enn hvilken adresse barnet skal ha og det er min erfaring at det er skolevalget som er årsaken til at det har blitt sak i mange av disse. Det kan være at det vil bety samme skole som et halvsøsken, en skole med et bedre rykte, en skole som ligger nært ett av hjemmene med gåavstand i stedet for buss. For disse foreldrene betyr adressen valg av skole.

Post fra offentligheten til barnet kommer også til det registrerte bostedet. Innkalling til tannlege osv. Noen foreldre vil mene at den andre ikke er flink å informere om det som kommer eller følge opp det som kommer og derfor at de bør ha adressen registrert hos seg.

Folkeregistrert adresse

folkeregistrert adresse

Mange foreldre er opptatt av at barnet skal ha sin adresse registrert hos dem i folkeregistret selv om foreldrene har avtalt delt fast bosted. Hovedgrunnen til dette er at uansett avtale om bostedsløsning så vil barne tilhøre den skolekretsen hvor barnet har sin folkeregistrert adresse. Adressen vil også ha betydning for hvem av foreldrene som mottar posten til barnet.

Noen ganger er det konflikter som går på at den som har adressen ikke følger opp innkallinger til helsekontroll, tannlege osv. Det kan være bakgrunn for adressekonflikt.

Det at en forelder har adressen til barnet i folkeregistret på sin adresse gjør det også lettere å ta seg til rette i strid med barnelovens varslingsregler når bostedsforelderen flytter. Det er lettere å ta seg til rette når man kan skifte fastlege og andre avgjørende tjenester.

Har du en konflikt knyttet til adresse? kontakt oss for bistand ved bruk av vårt gratis kontaktskjema: KONTAKTSKJEMA