Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge (FHI)

Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge

«Folkehelseinstituttet (FHI) utga i 2012 rapporten «Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge» forfattet av Nilsen W, Skipstein A, Gustavson K.

Rapporten er gratis og kan lastes ned/leses her: Rapport 2012:2 Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge (pdf)

Rapporten på 51 sider har kapitler/temaer som «Kognitiv-kontekstuell teori», «hypotesen om emosjonell trygghet», «Geografiske og kulturelle forskjeller» og «Familiestruktur og delt omsorg/bosted»

 

Advokat Christian Wulff Hansen hos Advokatguiden

advokatguiden

Her kan du se hva klienter skriver om advokat Christian Wulff Hansen (som driver barnerettsbloggen.no):

Advokat Christian Wulff Hansen sin profil hos Advokatguiden: Christian Wulff Hansen – Familierett Advokat i Mosjøen ✅ | Advokatguiden

barnefordelingsadvokatadvokatguiden

Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:

Første møtet med advokat i sak etter barneloven

hva skjer på møte med advokatAdvokater jobber forskjellig og tenker forskjellig. Vi har forskjellige erfaringer, forskjellig kunnskap og vi har ofte forskjellig strategi i saker. Dette gjør at det kan være forskjellig hvordan du blir møtt og hva en advokat virker å være opptatt av i første møtet du har med advokaten.

Du vil kanskje ikke merke det, men det er nok også stor forskjell i hvilke spørsmål du blir stilt fra en erfaren advokat innenfor barnerett og spørsmål du blir stilt av en som bare av og til jobber med saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar.

Når jeg skriver dette, så er det på bakgrunn av mine erfaringer og min måte å tenke på. Det vil også være noe forskjell i tema fra sak til sak, men her er noe av det jeg er opptatt av:

  • Hvor mye har foreldrene forsøkt å komme til enighet seg imellom før du kommer på møtet? Har det vært mekling på familievernkontoret og hva har man forsøkt å bli enig om der? har det kommet til en midlertidig enighet eller står man langt fra hverandre? Ofte ligger det i innholdet i møtene på familievernkontoret at uenigheten er åpenbar og kjent for begge foreldrene og at en evt. stevning da ikke vil komme som noen overraskelse på den andre parten. Dersom meklingen var 4-5 måneder siden så kan det stille seg noe annerledes. Da kan det tenkes at den andre part ikke forstår at en sak for retten er rett rundt hjørnet og et varsel, selv om det ikke nødvendigvis er påkrevd, likevel er på sin plass for det tilfelle at den andre part har blitt mer forliksvillig.
  • Jeg ønsker også tidlig å bli kjent med barna. Alder, særlige behov, sårbarheter og styrker, uttrykte meninger mm.
  • Jeg ønsker å få for meg en tidslinje hvor jeg med et lett overblikk kan se når de vesentlige hendelsene har inntruffet. Når ble foreldrene sammen, når gikk de fra hverandre, når skjedde episoder man mener har betydning, hvilke avtaler har blitt inngått underveis.
  • Det er også greit å få en viss innføring i hvem foreldrene er og hvem som er deres nærmeste. Hva jobber foreldrene med, alder, familie, relevant historikk (psykiatri, straffbare forhold, rus mv)
  • Det er også viktig å snakke økonomi i det første møtet. Hva vil en sak kunne koste. Har vedkommende krav på fri rettshjelp eller er det noen forsikringsordninger som dekker rettshjelpen. Hvordan gjør vi det med forskudd og hva må klienten «tåle» av økonomisk påkjenning potensielt fremover. Unngå å starte saker som klienten ikke har råd å fullføre.
  • Realistiske prognoser. Realitetsorienterte. Noen ganger så kommer foreldre på møte med tanke om å oppnå en konkret ting. F.eks. foreldreansvaret alene, mens erfaring, rettspraksis og lovverket tilsier at ønsket er urealistisk. En tydelig innføring i lov og praksis bør derfor være en komponent i møtet.
  • Det er også viktig at man snakker om hvor lang tid ting tar og hva slags møter man har fremover. Innførende forklare frister, planleggingsmøte, saksforberedende møte(r), hovedforhandling, forlikspress, potensielle anker og ankeforhandlinger. Avdekke behov for midlertidige avgjørelser.
  • Se på om det er dokumentbevis som bør innhentes slik som barneverndokumenter eller annet. Noe kan ikke innhentes av klient, men kan begjæres innhentet av retten.
  • Om klienten bør ta med seg noe på første møte? Fint om en grov tidslinje er laget. Det er ikke absolutt nødvendig, men det hjelper. Det er også greit om alt av brev og avtaler knyttet til saken tas med. Har saken vært i retten før så bør rettsdokumentene fra tidligere prosess tas med. Er det SMSer eller andre meldinger som kan ha betydning må gjerne disse også tas med.

Listen er ikke uttømmende og det er mye annet som kan være relevant. Det er viktig i møtet med en advokat du ikke kjenner fra tidligere å skjønne at det er et samarbeid mellom klient og advokat. Det er ikke en av partene i dette forholdet som skaper sakens innhold. Advokaten er avhengig av informasjonen fra klienten og klienten er avhengig av god veiledning fra advokaten.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:
 

Møter på teams

norges beste barnefordelingsadvokat

Det siste året har påvirket hvordan jeg tenker om driften av advokatpraksisen min fremover. Vi har hatt flere møter med domstolene og med fylkesnemndene på Teams eller lignende løsninger. Noen typer saker passer fint for i slike digitale format, mens andre møter, vanligvis de som krever at man er flere/mange deltakere over lengre tid, ikke går like knirkefritt. Jeg har i denne perioden også forsøkt å ha en del møter med klienter på Teams. Erfaringen med klientmøter digitalt er veldig gode. Her er det lite som går tapt opp mot møter på kontoret. Selv om det aldri blir helt det samme, så vil det gi en god del mer følelse av et personlig møte enn telefonmøter og gjør det lettere å føle at klient-advokat-forholdet er tillitsfullt og nært selv om det kan være lengre geografiske tilstander. Jeg ser derfor at det uansett situasjon i samfunnet fremover, nok blir en mye større andel digitale møter enn tidligere og at videomøter ikke i så stor grad erstatter fysiske møter, men at det nok kan erstatte en del telefonmøter.


Ønsker du å avtale et Teamsmøte med meg om din sak etter barneloven? ta kontakt ved å bruke kontaktskjemaet 

Er du misfornøyd med din advokat?

Klage på advokat

Det er fritt advokatvalg. Det vil si at du ikke må fortsette med en advokat du er misfornøyd med uansett grunn. Det er likevel slik at dersom du skifter advokat hyppig er det vanskelig å gi deg god hjelp og det vil fremstå negativt for de som skal ta avgjørelser i saken.

Er du misfornøyd og vil bytte advokat så er det vanligste man gjør å kontakte en ny advokat og se om man kan få en bedre dialog med den nye advokaten. Dersom du da velger å bytte advokat så vil som regel den nye advokaten kontakte den forrige advokaten og gi beskjed, samt be om dokumentene. Dersom du har betalt alle regninger til den forrige advokaten plikter han å sende dokumentene til den nye advokaten. Synes du det er ekkelt å ta denne samtalen med den forrige advokaten slipper du altså. Noen vil ta samtalen selv av forskjellige grunner, men det er ikke noe du må.

Dersom du bytter fordi du mener den forrige advokaten har gjort grove forsømmelser så kan du vurdere å klage på advokaten til Disiplinærnemnden.

De fleste advokater vil være enige i at du vil få best hjelp dersom en advokat bistår deg fra start til slutt. Det å få legge opp saken og ta de strategiske valgene er viktig for en advokat. Dersom man skal overta andre sitt håndverk rett før en hovedforhandling så vil ikke advokatbytte ofte ha så mye å si. Det er selvfølgelig unntak. Jeg opplever at hovedgrunnen til at folk bytter advokat er at de har vansker med å få tak i sin advokat. Advokaten svarer ikke på telefon eller eposter, ringer ikke tilbake osv. Nesten uansett sak er det som regel det viktigste som foregår i livet til klienten og det vil være uholdbart for de fleste at det går flere uker uten at advokaten svarer på de mange henvendelsene som blir sendt.

Hva betyr statsbudsjettet for 2020 for barneretten?

Statsbudsjett familie 2020
  • Salærsatsen fra det offentlige øker fra 1040 til 1060. Det betyr at advokater som jobber med saker etter barneloven hvor det er fri rettshjelp eller saker etter barnevernloven får betalt 20 kroner mer i timen enn i 2019. Dette er fortsatt relativt lavt i forhold til hva advokater vanligvis tar betalt, men forhåpentligvis fortsetter trenden oppover slik at det blir mer attraktivt for gode advokater å ta slike saker.
  • Regjeringen setter av 54 millioner kroner for å øke satsingen på opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dette fordeler seg slik: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep.
    12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuelle overgrep mot barn.
    7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark.
    6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen «Eg veit» i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep.
    3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette.
    5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn.
    1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet
  • Det foreslås videre å sette av 7 millioner kroner for å styrke kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning.
  • Det er videre foreslått sette av 11 millioner kroner for å prøve ut nye tiltak for foreldreveiledning og bedre arbeidsprosesser i hjelpetiltaksarbeidet.
  • Barnetrygden er foreslått økt med 300 kr. i måneden
  • Det foreslås også å sette av 17,4 millioner til samlivskurstilbud for å trygge foreldre og styrke parforholdet.

Hvilke endringer i barneloven vil bety mest for folk flest?

Av de lovendringer som nå har trådt i kraft (fra og med 1. januar 2019 vil de mest praktiske – dvs de jeg antar vi ser brukt mest av advokater som jobber med dette) er det nok dennesom vi vil se mest anførsler rundt:

  • «Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 63.» (Nytt 5. ledd i § 43)

Forøvrig er de fleste endringer knyttet opp til flytting ut av landet eller dødsfall hos en forelder. Dette kan selvfølgelig være praktiske problemstillinger, men utgjør likevel en mindre andel av sakene.

Gratis hjelp i andre saker enn saker etter barneloven eller barnevernloven

Gjennom Barnerettsbloggen har lesere gjennom flere år kunne sende henvendelser med problemstillinger gjennom dette kontaktskjemaet: Gratis kontaktskjema

Dersom du har andre saker i ditt liv slik som arvesaker, forvaltningssaker, arbeidsforhold, straffesaker, eiendomsrett, kjøpssaker osv kan du også få gratis veiledning gjennom nettsiden til Advokatfirmaet Wulff: Kontaktskjema for gratis rådgivning hos Advokatfirmaet Wulff

Ønsker du på den andre siden en telefonsamtale med en av våre advokater i andre saker kan du ringe oss på 751 75800:

Når du ringer oss får du følgende 5 valg:

  1. Advokat Christian Wulff Hansen (jobber primært med barnerett og strafferett)
  2. Advokat Marita Pedersen (dyktig almenpraktiker + vår advokat på eiendomsoppgjør)
  3. Advokatfullmektig Susanne Danielsen (dyktig almenpraktiker med mest erfaring i barnerett)
  4. Advokatfullmektig Petter Meldal Nilsskog (Erfaren i forvaltningsrett)
  5. Kø hvor den som er ledig tar telefonen

Dersom en av våre advokater er opptatt i møte, i retten eller i en annen telefon, vil du møte telefonsvarer. Det beste da er å forsøke et annet nummer. Som regel best å trykke på nr. 5.

 

Barnehusets rolle når et tilrettelagt avhør tas på Barnehuset

Barnethusets rolle når et tilrettelagt avhør etter stprl. § 239 skal gjennomføres på et barnehus er barnehusets rolle definert i Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) § 5.

§ 5. Barnehusets rolle

Tas avhøret på et barnehus, jf. straffeprosessloven § 239f, skal ansatte ved barnehuset møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset. Ansatte ved barnehuset skal også delta i samrådsmøter, formøter og ettermøter og gis anledning til å følge avhøret via videooverføring sammen med de andre som skal følge avhøret på barnehuset.

Tas avhøret et annet sted, avgjør avhørslederen om ansatte fra barnehuset skal gis anledning til å være til stede.

Barnehusets ansatte skal ha barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. De skal bidra til å gi vitner som avhøres på barnehuset god oppfølging og behandling og til at avhørsleder får et godt grunnlag for sine beslutninger.