advokat

20 år i rettferdighetens navn

av
advokat Christian Wulff Hansen, advokatfullmektig Harald Hauso, advokatbevilling, Sjøsiden advokatkontor, CM Havigs gate 24, Advokatfirmaet Wulff, fast forsvarer, straffesaker, tvangssalg, konkursbo, barnevernsadvokat, barneloven ekspertise, barnerett spesialist, strafferett, bistandsadvokat, advokat i Mosjøen, juridisk karriere, advokatkontor fellesskap, juridisk ekspertise, klienter fra Oslo, advokat Bergen, juridiske tjenester Trondheim, advokat Kristiansand, nasjonal rettshjelp, advokatbytte erfaring, domstoler i Norge, advokatnettverk, juridisk milepæl, 20 års advokatjubileum

I dag, 1. februar 2024, reflekterer jeg over et bemerkelsesverdig kapittel i mitt liv som strekker seg over to tiår. For nøyaktig 20 år siden begynte jeg min juridiske karriere som advokatfullmektig hos advokat Harald Hauso. Disse innledende årene var formative, og de la grunnlaget for min videre karriere. I nesten to år lærte jeg faget under advokat Hausos veiledning (med stor frihet og selvstendighet), før jeg tok steget videre og fikk min egen advokatbevilling den 4. januar 2006. Nesten samtidig som bevillingen stiftet jeg Advokatfirmaet Wulff AS og jeg flyttet over gangen på Sjøsiden.

Flyttingen over gangen på Sjøsiden til et eget kontor markerte starten på en ny æra. Selv om jeg fysisk flyttet meg, fortsatte samarbeidet med Hauso i form av et kontorfellesskap i ca 1 år. Etter 8 år på Sjøsiden, tok jeg et nytt steg og flyttet Advokatfirmaet Wulff til CM Havigs gate 24, hvor jeg har holdt til de siste 12 årene.

De tidlige årene av min karriere var preget av et samarbeid med advokat Hauso, som var fast forsvarer, jobbet for flere barnevern, hadde konkursbo og tvangssalg. Jeg fikk verdifull erfaring gjennom mange straffesaker, samtidig som jeg også håndterte saker relatert til tvangssalg, konkursbo mv. Dette ga meg en allsidig start og en dyp forståelse av ulike juridiske felt.

Det har også i flere år vært en avdeling i Advokatfirmaet Wulff som het Mosjøen Eiendomsformidling og drev med eiendomsmegling.

Interessant nok, mens jeg håndterte en rekke forskjellige saker, begynte jeg gradvis å motta et økende antall saker etter barneloven. Dette ble etter hvert mitt spesialfelt, og jeg utviklet en særlig kompetanse på barneretten. Samtidig fortsatte jeg å opprettholde en betydelig mengde straffesaker, både som forsvarer og bistandsadvokat. En kort periode etter advokat Hauso trakk seg tilbake, vikarierte jeg som fast forsvarer til vervet offisielt ble utlyst. Jeg hadde deretter gleden av å tjene som fast bistandsadvokat i 12 år.

Gjennom årene har jeg representert klienter i de fleste domstolene i landet, og det har vært ekstra givende når klienter fra store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, og andre, har søkt ekspertise fra Mosjøen i saker etter barneloven. Det har alltid vært viktig for meg å vise at ekspertise på et fagfelt ikke er betinget av adresse i en stor by.

Å se tilbake på 20 år med advokatfullmektiger, kontorpersonell, og kollegaer som har kommet og gått, er en påminnelse om reisen jeg har vært på. Det har vært to tiår med utskiftninger av sorenskrivere, dommere, og utallige dommerfullmektiger. Men mer enn noe, har det vært 20 år med utfordringer, opplevelser, og uforglemmelige øyeblikk.

Når jeg nå markerer dette 20-årsjubileet, gjør jeg det med en følelse av takknemlighet for alle jeg har møtt på min vei, og med en fornyet forpliktelse til å fortsette å tjene og prøve å gjøre en positiv forskjell i menneskers liv.

§ 12. Melding om navn for barn

av
navneendring barn, navneendring for mindreårige, foreldreansvar og navneendring, samtykke ved navneendring, navnelov og barn, juridisk kjønnsendring for barn, meldeplikt navneendring, navnendring for barn i Norge, navneendring for barn under 16 år, barnets rettigheter ved navneendring, barnets beste interesse og navneendring, regler for navneendring for barn, navneendring og foreldreansvar, barns medvirkning i navneendring, søke om navneendring for barn, juridisk kjønn og navneendring, barnets samtykke ved navneendring, navneendring uten foreldres samtykke, melde navneendring for barn, søke om navneendring for mindreårige, navneendring lov Norge, navneendring barn uten samtykke, navneendring for barn over 12 år, navneendring for barn med særlige grunner, navneendring for barn med juridisk kjønnsskifte, navneendring og barnets rettigheter, barnets medvirkning ved navneendring, regler om navneendring for barn, navneendring for barn under juridisk kjønnsskifte. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

Når det gjelder meldinger om å ta, endre eller sløyfe navn for barn under 16 år, er det foreldrene eller de som har foreldreansvaret som skal fremsette meldingen. Dersom meldingen gjelder et barn over 12 år, må også barnet selv gi sitt samtykke til navneendringen. Samtykke fra begge foreldrene eller de som har foreldreansvaret er påkrevd, med mindre begge har gitt sitt samtykke til meldingen.

I tilfeller der det ikke foreligger samtykke fra foreldrene eller de som har foreldreansvaret, kan meldingen likevel godtas dersom det finnes en særlig grunn til navneendringen. Dette gir en mulighet for unntak i spesielle tilfeller der det er en legitim begrunnelse for å endre barnets navn, til tross for manglende samtykke.

Dersom meldingen gjelder en person som har endret juridisk kjønn etter bestemmelsene i lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret. Dette tar hensyn til situasjoner der den juridiske kjønnsendringen allerede har medført at samtykke fra begge foreldrene ikke lenger er aktuelt.

Reglene om samtykke ved navneendring for barn er viktige for å sikre at avgjørelser om barnets navn tas med omtanke og i barnets beste interesse. De tar hensyn til barnets rett til medvirkning og beskyttelse, samtidig som de også ivaretar foreldrenes eller de som har foreldreansvarets ansvar i prosessen. Ved å kreve samtykke fra både barnet og foreldrene, bidrar reglene til å sikre at beslutningen om navneendring blir nøye gjennomtenkt og at barnets rettigheter respekteres.

Er det forskning på hvordan farsrollen har utviklet seg over tid?

av
farsrollens utvikling, moderne farskap, endringer i farsrollen, psykologiske aspekter av farskap, sosio-kulturell transformasjon av farskap, involverte fedre, omsorgsfulle fedre, fedres selvobjekt funksjoner, historisk kontekst av farskap, fedres deltakelse i barneoppdragelse, fedres emosjonelle støtte, fedres rolle i familien, likestilling i foreldrerollen, nye fedreroller, farskap og foreldrepartnerskap, fedres bidrag til barneutvikling, endrede forventninger til fedre, fedres nærvær i barneoppdragelse, psykologiske effekter av farskap, moderne farsidentitet, fedres rolleendring over tid, farskap i forskjellige kulturer, utvikling av paternal identitet, fedre som omsorgspersoner, endringer i mannlige foreldreroller, psykososial utvikling av fedre, fedres rolle i tidlig barndom, patriarkat og farskap, farskap og kjønnsroller, fedres rolle i familiedynamikken

Forskningen viser en betydelig utvikling i farsrollen over tid, med endringer i både psykologiske og sosiale aspekter. Her er noen viktige funn:

  1. Utviklingen av Paternal Identitet: Forskningen har undersøkt overgangsprosesser blant førstegangsfedre og funnet at oppfatninger om farsrollen har endret seg betydelig, påvirket av sosio-kulturelle transformasjoner (Naziri & Coster, 2006).
  2. Endringer i Farsrollen: Det har vært en historisk og kulturell endring i farsrollen, fra den victorianske patriarken til en mer involvert og omsorgsfull far. Denne endringen har utfordret tradisjonelle oppfatninger og praksiser, og har ført til en bredere forståelse av farskap (Travaglini, 2018).
  3. Fedres Selvobjekt Funksjoner: Moderne fedre har utvidet sin rolle for å omfatte mer enn bare å være forsørger. De er nå også viktige for barns emosjonelle og psykologiske utvikling, og denne utvidelsen har ført til nye utfordringer og muligheter i farsrollen (Dick, 2011).
  4. Historisk Kontekst av Farskap: Farskap har alltid vært et mangefasettert konsept, men det har skjedd en forskyvning fra å være moralsk veileder og forsørger til å være mer involvert i barns oppdragelse og omsorg. Dette reflekterer endringer i samfunnets oppfatninger og forventninger til farsrollen over tid (Lamb, 2000).
  5. Fedre i Samtiden: I moderne samfunn forventes det at fedre er mer likeverdige partnere i foreldrerollen. De forventes å være mer nærværende og støttende, både følelsesmessig og praktisk. Dette representerer en betydelig endring fra tidligere generasjoner (Morman & Floyd, 2002).

Samlet sett indikerer forskningen at farsrollen har gjennomgått betydelige endringer, drevet av sosiale, kulturelle og psykologiske faktorer. Den moderne faren er mer involvert og nærværende i barnets liv, noe som reflekterer en bredere forståelse og anerkjennelse av viktigheten av farskap.

Forholdet mellom reglene om samvær og vedtak om adressesperre

av
barneloven, samværsrett, barnets beste, avtalefrihet, barns mening, alder og modenhet, foreldresamarbeid, barnerettigheter, inkludering av barn, rettslige retningslinjer. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva innebærer avtalefriheten i barneretten? Hvordan skal foreldrenes avtale om samværsretten ta hensyn til barnets beste? På hvilken måte skal barnets mening inkluderes i avgjørelser om samværsrett? Hvilke retningslinjer fastsetter barneloven § 43 for avtaler om samværsrett? Hvorfor er prinsippet om barnets beste avgjørende i barnerettslige avgjørelser?

I tidligere diskusjoner har vi utforsket de juridiske aspektene rundt vedtak om adressesperre og hva det innebærer for trusselutsatte personer. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på forholdet mellom reglene om samvær og vedtak om adressesperre, og hvordan disse to selvstendige regelsettene interagerer.

Bakgrunn og kontekst:

Som tidligere diskutert, er reglene om samvær og adressesperre to separate rettsområder uten en direkte lovbestemt sammenheng. Barneloven § 43 b fastslår at dersom noen har forbud mot å kontakte eller besøke et barn etter straffeloven § 57 og straffeprosessloven § 222 a, så kan de i utgangspunktet ikke ha samvær med barnet. Imidlertid er det ingen tilsvarende bestemmelse som gjelder for vedtak om adressesperre.

Dette er et bevisst valg fra lovgivers side. En arbeidsgruppe som forberedte endringer i barneloven i 2005, påpekte at trusselbildet i saker med sperret adresse ofte var av en slik karakter at det kunne føre til at domstolene i stor grad nektet samvær. Samtidig understreket de viktigheten av å gjøre en konkret vurdering av hver enkelt sak, basert på barnets beste-prinsippet i barneloven.

Lovgivernes standpunkt:

I proposisjonen sluttet departementet seg til denne tilnærmingen og fremmet ikke noe lovforslag som automatisk nektet samvær ved vedtak om adressesperre. De mente at domstolene, i tråd med barneloven, i mange tilfeller ville ha tilstrekkelig grunnlag for å nekte samvær når trusselutøveren utgjorde en alvorlig trussel mot den andre forelderen.

Departementet pekte på flere grunner til denne tilnærmingen. Blant annet ville det være vanskelig å ivareta beskyttelsen av den trusselutsatte samtidig som trusselutøveren hadde samværsrett. Å opprettholde sperret adresse og samvær ville skape en uholdbar situasjon der barnet kunne røpe sin bosted og andre sensitive opplysninger. Dette ville være en omsorgssvikt overfor barnet fra trusselutøverens side.

Senere utvikling og utfordringer:

I senere endringer i barneloven, spesielt i 2013, ble det arbeidet med å senke terskelen for å nekte samvær. Departementet gjorde det klart at i tilfeller der en forelder hadde sperret adresse og trusselutøveren hadde utsatt bostedsforelder og barnet for trusler, bør samvær normalt ikke fastsettes. Dette skulle skje av hensyn til sikkerheten til den trusselutsatte og barnets beste.

Selv om denne tilnærmingen virket som et steg i riktig retning for å beskytte trusselutsatte personer, har den også skapt noen utfordringer. Det har oppstått spørsmål om hvor langt domstolene skal gå i å legge politiets begrunnelse for sperrevedtaket til grunn. Å gjøre sperrevedtaket til en avgjørende premiss kan begrense den reelle påvirkningsmuligheten for far i samværssaken.

Hvordan klage på nektet meklingsattest

av
Meklingsattest klage, Forskrift om mekling, Meklingsprosessen, Retten til meklingsattest, Nektet meklingsattest, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat regionkontor, Foreldretvist klage, Søksmål ved nektet meklingsattest, Konflikthåndtering ved skilsmisse, Barneloven meklingskrav, Ekteskapsloven mekling, Mekleres rolle, Meklingsbevilling, Juridiske rettigheter ved mekling, Mekling og barns beste, Protokollføring i mekling, Meklingsattest gyldighet, Klageprosess i mekling, Barnefordelingssak klage, Meklingsprotokoll, Meklingsbevilling regulering, Foreldreansvar ved skilsmisse, Mekling og voldsoffer, Mekling etter lovbrudd, Samlivsbruddsprosess, Mekleres ansvar, Mekling ved alvorlig vold, Søksmål i familierett, Barns rettigheter ved skilsmisse. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I tilfeller der meklingsattest nektes utstedt, er det viktig å forstå de nødvendige skrittene for å sikre dine rettigheter som forelder. Denne veiledningen gir deg innsikt i hvordan du kan klage på en nektet meklingsattest i samsvar med Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, § 10.

1. Forstå meklingsattestens viktighet

Før du går videre med en klage, er det viktig å forstå betydningen av meklingsattesten. Meklingsattesten er en obligatorisk del av meklingsprosessen ved samlivsbrudd og er nødvendig for å kunne ta saken din til retten i foreldretvister. Den bekrefter at foreldrene har deltatt i mekling, noe som er en forutsetning for å løse konflikter knyttet til barnets beste.

2. Hvem håndterer klagen?

Dersom meklingsattesten er nektet, har du muligheten til å klage. Klagen skal rettes til Barne-, ungdoms- og familieetaten, som har myndighet til å pålegge mekler å utstede meklingsattest. Dette er første instans for klagebehandling.

3. Klage til regionkontoret

Dersom du er uenig med Barne-, ungdoms- og familieetaten sin beslutning om å nekte meklingsattesten, kan du bringe saken videre ved å klage til Bufetat ved regionkontoret. Dette regionkontoret vil vurdere klagen din og kan pålegge mekler å utstede meklingsattest hvis de mener det er nødvendig.

4. Brukergenererte tilbakemeldinger

Noen ganger kan det oppstå uenigheter eller misforståelser i meklingsprosessen som ikke krever formelle klager. Slike saker anses som brukergenererte tilbakemeldinger og håndteres i samsvar med god forvaltningsskikk. Det er viktig å kommunisere tydelig og samarbeide med mekler for å løse mindre uenigheter.

5. Retningslinjer for klagebehandling

For mer detaljert informasjon om hvordan klager på meklere behandles, kan du referere til direktoratets “Retningslinjer for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling”. Dette dokumentet gir ytterligere veiledning om klageprosessen og dine rettigheter som forelder.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Kostnader og tolkeutgifter

av
internasjonal menneskerettighetslovgivning, FNs konvensjon om barnets rettigheter, CRCs artikkel 4, generelle forpliktelser, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Menneskerettighetskomiteen, Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, generelle kommentarer, økonomiske rettigheter, sosiale rettigheter, kulturelle rettigheter, menneskerettigheter, gradvis realisering, rettferdig samfunn, universelle rettigheter, rettferdighet, rettighetsbeskyttelse, barns beste, rettighetsrealisering, internasjonalt samarbeid, rettighetsinterpretasjon, rettighetsgjennomføring, menneskerettighetskonvensjoner, rettighetsveiledning, barns rettigheter, rettighetsprinsipper, rettighetsforpliktelser, menneskerettighetsanalyse

Mange par som går gjennom en skilsmisse eller har konflikter knyttet til barnefordeling, kan ha bekymringer om økonomien i forbindelse med mekling. Her vil vi belyse kostnadsaspektet ved meklingen og også se på dekningen av tolkeutgifter i slike situasjoner.

Kostnader ved mekling

Ifølge forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, har mekler en viktig rolle i å bidra til konfliktløsning mellom foreldre. En positiv aspekt ved denne prosessen er at mekler utfører sitt arbeid uten kostnader for foreldrene i inntil sju timer.

Dersom andre meklere enn de som er ansatt ved familievernkontorene benyttes, vil meklerens arbeidsgiver få refundert utgiftene til mekling. Refusjonen skjer i samsvar med statens satser for fri rettshjelp, også begrenset oppad til sju timer.

Det er viktig å merke seg at det kun er det faktiske antallet timer som brukes til mekling i hver sak som kan kreves refundert. Mekler får ikke ekstra godtgjøring for tid brukt til forberedelse og etterarbeid i forbindelse med meklingen. Andre kostnader knyttet til meklingsoppdraget, som for eksempel kontakt med andre instanser, overtidsgodtgjørelse, reiseutgifter eller deltakelse på kurs, dekkes ikke.

Dekning av tolkeutgifter

For å sikre at meklingen blir effektiv og rettferdig for alle parter, dekkes nødvendige tolkeutgifter av Bufetat. Dette innebærer at eventuelle språkbarrierer ikke skal hindre en rettferdig meklingsprosess.

Tolkeutgiftene skal faktureres direkte fra tolkefirma på en ehf-faktura til Bufetats organisasjonsnummer: 986128433. Alternativt kan fakturaen sendes til Bufetat, DFØ, Postboks 4738, 7468 Trondheim. Det er viktig at fakturaen er attesteres av mekleren og merket med referansenummer.

En positiv aspekt ved tolkeutgiftene i meklingssammenheng er at det ikke belastes merverdiavgift på disse kostnadene.

Meldeplikt og forvaltningsorgan for navnesaker

av
foreldreansvar samvær og fast bosted

Å ta, endre eller sløyfe navn er en prosess som krever en formell melding til skattekontoret. Det er skattekontoret som har myndighet til å avgjøre om meldingen om navneendring skal godtas eller ikke. Imidlertid kan departementet i enkelte tilfeller bestemme at slike meldinger skal behandles av et annet forvaltningsorgan. Dersom det blir fattet et vedtak om å avslå meldingen, kan søkeren klage saken inn for statsforvalteren.

Det er mulighet for departementet å gi nærmere regler om hvordan meldeprosessen skal foregå. Dette kan inkludere bruken av standardiserte meldingsskjemaer, innholdet i meldingene og andre aspekter ved saksbehandlingen. Formålet er å sikre en effektiv og enkel prosess for navneendringer.

Meldingene om navneendringer skal normalt inngis til fylkesmannen, og departementet fungerer som klageinstans. Etter vanlige forvaltningsprinsipper kan departementet delegere klagebehandlingen til en underordnet instans når det er hensiktsmessig.

Det er verdt å merke seg at i lovforslaget omtales prosessen som meldinger og ikke som søknader. Dette understreker at navneendring skal være en kurant prosess, og saksbehandlingen skal være rask og enkel. Først når meldingen er godkjent, vil navnet være formelt endret og ført inn i folkeregisteret.

Avgjørelsen om å godta en navnemelding er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler om saksforberedelse, vedtaksutforming, klagebehandling og omgjøring vil komme til anvendelse. For enkle og kurante navneendringer vil det normalt ikke være behov for forhåndsvarsling av parter eller begrunnelse for vedtaket. Underretningen om godkjent melding kan skje ved at meldingen returneres med en påskrift om godkjennelse og at det nye navnet er registrert i folkeregisteret. For mer kompliserte saker kan det bli nødvendig med mer omfattende regler om parters rettigheter og begrunnelse av vedtak.

Lovens utgangspunkt bør være uttømmende når det gjelder hvilke navn folk kan ta. Derfor inneholder lovforslaget ingen generell hjemmel for ytterligere forskrifter angående navnevalg. Likevel vil det administrativt kunne være nødvendig å fastsette regler om bruk av standardiserte skjemaer for navnemeldinger, hva meldingene skal inneholde av opplysninger, og andre sider ved saksbehandlingen, inkludert andre myndigheters involvering i navnesaker.

Gjentatt mekling i foreldretvister: Når og hvorfor det er nødvendig

av
søkeord: Ny mekling i foreldretvister, gyldighet av meklingsattest, endringer i familieforhold, tilpasset konfliktløsning, dynamiske foreldretvister, familiens skiftende behov, meklingsprosess i Norge, foreldres rett til ny mekling, konstruktiv familiedialog, responsivt rettssystem i familietvister. Spørsmål som besvares i innlegget: Når er det nødvendig med ny mekling mellom foreldre? Hvor lenge er en meklingsattest gyldig? Hva skjer hvis kun en av foreldrene har en gyldig meklingsattest? Hvordan kan endringer i familiens situasjon påvirke behovet for ny mekling? Hvilken rolle spiller mekleren i prosessen for ny mekling?

Foreldretvister kan være komplekse og dynamiske, hvor familiens situasjon og behov endrer seg over tid. I Norge, hvor mekling er en viktig del av prosessen for å løse slike tvister, er det situasjoner der det er nødvendig med gjentatt mekling, selv etter at en første runde er fullført. Forståelsen av når og hvorfor ny mekling er nødvendig, er avgjørende for foreldre som navigerer i denne prosessen.

I henhold til norsk lov må det gjennomføres ny mekling mellom foreldrene dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest. Dette prinsippet sikrer at beslutninger om barna tas basert på aktuelle forhold og ikke på bakgrunn av tidligere avtaler som kanskje ikke lenger gjenspeiler barnas eller foreldrenes nåværende situasjon. En meklingsattest er gyldig i seks måneder, og hvis denne perioden utløper, er det nødvendig med ny mekling for å få en ny gyldig attest.

I tilfeller der en forelder har en gyldig meklingsattest mens den andre ikke har det, kan den forelderen uten attest kreve ny mekling. Dette er spesielt viktig i situasjoner der den ene forelderen ikke har deltatt i den opprinnelige meklingen eller har endret sitt syn på saken. Selv om den forelderen med en gyldig attest har rett til å delta i den nye meklingen, kan de ikke pålegges å gjøre det.

Gjentatt mekling er et viktig verktøy for å sikre at avgjørelser som påvirker barna er aktuelle og reflekterer deres beste interesser. Den gir foreldrene muligheten til å revurdere og justere avtaler basert på nye forhold eller innsikter. Dette er avgjørende for å opprettholde et fleksibelt og responsivt system som tilpasser seg familiens skiftende behov.

For foreldre som begjærer ny mekling, er det viktig å være klar over at de må dokumentere at den tidligere attesten ikke lenger er gyldig, eller at det har skjedd betydelige endringer som krever en ny vurdering. Meklerens rolle i disse tilfellene er å vurdere behovet for ny mekling og fasilitere en konstruktiv dialog mellom partene.

Viktigheten av meklingsattest i foreldretvister: En forutsetning for rettslige skritt

av
Meklingsattest i foreldretvister, meklingsprosess for foreldre, juridisk dokumentasjon ved mekling, gyldighetsperiode for meklingsattest, separat mekling i familietvister, obligatorisk mekling ved skilsmisse, meklerens rolle i familietvister, konfidensiell natur av mekling, rettslige skritt etter mekling, konfliktløsning i foreldretvister. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva er formålet med meklingsattest i foreldretvister? Hvordan og når utstedes meklingsattest? Hva skjer hvis en av foreldrene ikke møter til mekling? Hvor lenge er en meklingsattest gyldig? Kan avgjørelsen om å utstede en meklingsattest ankes?

I Norge er meklingsattest en nødvendig dokumentasjon i foreldretvister, spesielt ved separasjoner og skilsmisser. Denne attesten, som utstedes etter gjennomført mekling, spiller en sentral rolle i rettsprosessen. Den er et bevis på at partene har deltatt i mekling, et krav loven stiller før man kan gå til rettslige skritt i saker som berører barn.

Meklingsattesten utstedes etter at foreldrene har gjennomgått minst én time med mekling. Det er viktig å understreke at selve utfallet av meklingen, enten det er enighet eller ikke, ikke påvirker utstedelsen av attesten. Målet med meklingsattesten er ikke å dokumentere enighet, men snarere å bekrefte at foreldrene har deltatt i den obligatoriske meklingen.

Prosessen for utstedelse av meklingsattest kan variere, spesielt når det gjelder tilfeller av separat mekling eller når en av foreldrene ikke kan møte på grunn av gyldige forhold, som alvorlig sykdom. I slike situasjoner har mekleren myndighet til å vurdere og avgjøre den beste fremgangsmåten. Dersom en av foreldrene ikke møter til meklingen uten gyldig grunn, vil ikke denne personen motta meklingsattest.

Det er også verdt å merke seg at meklingsattesten har en begrenset gyldighetsperiode på seks måneder. Dette betyr at foreldre som planlegger å ta rettslige skritt må sørge for at attesten er gyldig i løpet av denne perioden. Dersom saken strekker seg utover denne perioden, må foreldrene gjennomgå en ny runde med mekling for å få en ny gyldig attest.

Meklingsattesten er utformet for å være et objektivt dokument som kun inneholder informasjon om meklingens gjennomføring, og inneholder ikke detaljer om selve innholdet i meklingen eller de eventuelle avtalene som er kommet frem til. Dette er i tråd med meklingens konfidensielle natur.

I tilfeller der det oppstår tvil om gyldigheten av en meklingsattest, eller hvis det er feil ved attesten, kan dette bringes inn som argumenter i en eventuell klageprosess ved separasjon eller skilsmisse. Imidlertid er avgjørelsen om å utstede en meklingsattest i seg selv ikke gjenstand for anke.

Meklingsprosessen i foreldretvister: En nøye vurdering av unntak og tilpasninger

av
Meklingsprosess i foreldretvister, fleksibilitet i mekling, mekling ved foreldrekonflikt, unntak i meklingsprosedyre, meklingskrav ved sykdom, internasjonal bosted og mekling, separat mekling i familietvister, meklers skjønnsutøvelse, effektiv foreldrekonflikthåndtering, barnets beste i mekling. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva er standardprosedyren for mekling i foreldretvister i Norge? Under hvilke omstendigheter kan det gjøres unntak fra kravet om personlig oppmøte i meklingen? Hvordan håndteres situasjoner der en av foreldrene bor i utlandet? Når er separat mekling tillatt, og hvordan vurderes dette? Hvordan sikrer meklingsprosessen en rettferdig behandling av saker med komplekse familiedynamikker?

Mekling i foreldretvister er et sentralt element i det norske rettssystemet, designet for å tilrettelegge for en konstruktiv dialog mellom foreldre i konflikt. Prosessen er regulert av detaljerte retningslinjer som både anerkjenner behovet for fleksibilitet og opprettholder en standard for rettferdighet og likebehandling.

Kjernen i meklingsprosessen er kravet om at begge foreldre møter personlig og samtidig for mekler. Denne regelen understreker betydningen av direkte kommunikasjon og sikrer at begge parters synspunkter og bekymringer blir hørt og vurdert. Meklerens rolle er ikke bare å fasilitere samtalen, men også å vurdere og tilpasse prosessen til hver enkelt families unike omstendigheter.

Det er imidlertid situasjoner der standardprosedyrene for mekling ikke er praktiske eller hensiktsmessige. I slike tilfeller tillater lovgivningen visse unntak. For eksempel, i situasjoner der en forelder lider av alvorlig sykdom, kan kravet om personlig oppmøte fravikes. I disse tilfellene er det meklerens ansvar å vurdere om det foreligger tvingende grunner som rettferdiggjør et unntak fra den vanlige prosedyren. Slik sykdom må vanligvis dokumenteres ved legeattest.

I tillegg er det spesielle hensyn å ta når en av foreldrene er bosatt i utlandet. Lovgivningen anerkjenner de praktiske og økonomiske utfordringene som internasjonal bosted kan medføre. I disse tilfellene kan mekling fravikes, spesielt der reiseveien er lang eller komplisert, eller der det er andre spesielle forhold som gjør det urimelig å kreve at vedkommende reiser til Norge for å mekle.

Meklingsprosessen gir også rom for separat mekling i situasjoner der det anses som nødvendig. Dette kan være aktuelt i saker hvor direkte konfrontasjon kan være skadelig eller kontraproduktiv. Selv i slike tilfeller understreker lovgivningen at separat mekling kun skal tillates i unntakstilfeller, og mekler må foreta en konkret vurdering av om det foreligger sterke grunner for en slik tilnærming.

Det er viktig å merke seg at avgjørelser om å tillate unntak fra standard meklingsprosedyre ikke kan påklages. Dette betyr at meklerens skjønn spiller en avgjørende rolle i håndtering av hver enkelt sak. Meklerens evne til å vurdere situasjonen rettferdig og hensynsfullt er derfor avgjørende for at prosessen skal oppleves som rettferdig og effektiv.

Kan foreldre få dekket reiseutgifter ved mekling?

av
skilsmisse, mekling, reiseutgifter, økonomisk støtte, meklingsattest, foreldretvist, barneloven, ekteskapsloven, Bufetat, mekler, sterke grunner, fri rettshjelp, dokumentasjon av økonomi, reisekostnader, kilometergodtgjørelse, overnatting, refusjon, regionkontoret, geografisk beliggenhet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, meklingsforskrift, familierett, konfliktløsning, foreldre, meklingstjenester, juridisk hjelp, meklingsordning, skilsmisseprosess, rettigheter, økonomisk bistand. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når det kommer til foreldre som skal gjennomgå mekling i forbindelse med skilsmisse eller konflikter knyttet til barneloven eller ekteskapsloven, kan reiseutgiftene være en bekymring. Er det mulig å få økonomisk støtte for disse utgiftene? La oss utforske forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesifikt §12, for å få svar på dette spørsmålet.

Situasjonen som kan berettige dekning av reiseutgifter

Ifølge §12 i forskriften, kan foreldre få dekket deler av reiseutgiftene sine dersom sterke grunner taler for det. Denne vurderingen gjøres av Barne-, ungdoms- og familieetaten i samråd med mekleren. Sterke grunner kan inkludere faktorer som lang reisevei til nærmeste mekler eller inhabilitet hos nærmeste mekler. I tillegg vurderes forelderens økonomiske situasjon nøye.

Det er viktig å merke seg at kun å ha lang reisevei og store utgifter som følge av reisen, i seg selv ikke regnes som en sterk grunn. Imidlertid, i tilfeller der en forelder har fri rettshjelp, kan det være rimelig å dekke deler av reiseutgiftene.

Dokumentasjon av økonomi

For å kunne søke om dekning av reiseutgifter, må søkerens økonomi dokumenteres grundig. Dette kan gjøres ved å legge frem lønnsslipper, årsoppgaver fra Skatteetaten eller lignende.

Hvordan beregnes reisekostnader?

Når reisekostnadene skal beregnes, legges rimeligste reisemåte til grunn, og dette vil vanligvis være kollektivtransport. Hvis bruk av bil godtas, skal kilometergodtgjørelsen tilsvare satsen for pendlerfradrag ved arbeidsreiser. Det kan også inkludere bompenger. Andre utgifter, som tapt arbeidsfortjeneste eller kostnader til mat, dekkes ikke.

Strengt nødvendige utgifter til overnatting

I noen tilfeller kan strengt nødvendige utgifter til overnatting dekkes, spesielt hvis det er umulig å reise frem og tilbake til mekler samme dag.

Begrensninger og vurderinger

Det er viktig å være klar over at kun utgifter som overstiger 600 kroner kan dekkes. Muligheten for refusjon av reiseutgifter gjelder kun for reiser innenlands. Avgjørelsen om hvorvidt og i hvilken utstrekning reiseutgiftene skal dekkes, ligger hos Bufetat ved regionkontoret i den regionen hvor meklingen finner sted, etter råd fra mekleren.

Så, kort oppsummert, ja, det er mulig for foreldre å få dekket deler av reiseutgiftene sine i forbindelse med mekling, men det krever at det foreligger sterke grunner, og det er visse begrensninger som må tas i betraktning. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at alle har tilgang til mekling uavhengig av økonomisk situasjon og geografisk beliggenhet.

Meklingssted ved familie- og foreldretvister: En oversikt

av
Meklingssted ved familie- og foreldretvister, mekling samlivsbrudd, foreldreansvar, barneloven, skilsmisse, samboerbrudd, verneting, videomekling, telefonmekling, Bufetat, domstol, samlivsbrudd prosess Hvor skal mekling etter samlivsbrudd finne sted, Hva skjer hvis foreldrene bor langt fra hverandre, Kan foreldrene velge meklingssted, Hvilken rolle spiller mekleren i å bestemme meklingssted, Er det mulig med telefon- eller videomekling og under hvilke forhold?

Mekling er en viktig del av løsningsprosessen ved familie- og foreldretvister. Denne artikkelen gir en detaljert oversikt over reglene for valg av meklingssted i Norge, som er avgjørende for en smidig og rettferdig meklingsprosess.

Bestemmelse av meklingssted

  1. Siste felles bopel: Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skjer vanligvis der partene hadde sitt siste felles bopel. Dette sikrer at meklingen foregår i et kjent og tilgjengelig miljø for begge parter.
  2. Domstolens lokasjon: I saker etter barneloven § 51, holdes meklingen der saken skal behandles i domstolen. Dette er typisk der barnet har sitt alminnelige verneting, som er barnets bosted. I tilfeller hvor barnet har sperret adresse eller fiktive personopplysninger, vil saken og dermed meklingen, foregå ved Oslo tingrett.
  3. Foreldrenes Avtale: Foreldrene kan avtale å mekle et annet sted. Dette gir fleksibilitet og kan lette meklingsprosessen, spesielt i tilfeller hvor en standard lokasjon er upraktisk for en eller begge parter.
  4. Ensidig Møte: Hvis kun en forelder skal møte (f.eks. fordi den andre er fritatt), kan vedkommende velge meklingssted uavhengig av bopel.

Unntak og alternativer

  1. Lang avstand: Ved særlig lange avstander mellom foreldrene, kan meklingen skje via telefon eller videokonferanser. Dette er imidlertid unntaksvis og krever at mekleren vurderer dette som hensiktsmessig.
  2. Særlige omstendigheter: Mekler kan, ved tungtveiende grunner, bestemme at meklingen skal finne sted der den andre forelderen bor. Dette kan være relevant hvis en forelder har en lang og kostbar reise, eller den andre parten ikke vil møte opp.
  3. Avvist meklingsbegjæring: Hvis det allerede pågår en meklingssak mellom partene hos en annen mekler, skal en ny begjæring om mekling avvises. Dette hindrer misbruk av systemet gjennom separate meklinger.

Økonomisk støtte

Bufetats regionkontor der foreldrene utfører meklingen, vil refundere utgiftene til mekler. Dette er en viktig del av systemet for å sikre at økonomiske forhold ikke hindrer tilgang til mekling.

Det er alltid fornuftig å snakke med en advokat før du skal på mekling. Ønsker du å snakke med meg kan du kontakt her: Skjema for kontakt

Mekling ved samlivsbrudd: Kompetansekrav og godkjenningsprosess

av
Hvem kan bli godkjent som mekler ved samlivsbrudd, Hvilken opplæring kreves for meklere, Hvilken rolle spiller Bufetat i mekleropplæringen, Hva er viktigheten av juridisk og psykologisk kompetanse for meklere, Hvordan påvirker meklerens kunnskap utfallet av familiekonflikter

Mekling ved samlivsbrudd er en viktig prosess som involverer fagpersoner med spesialisert kompetanse. Denne artikkelen gir en oversikt over hvem som kan bli godkjent som mekler, samt kravene til deres kunnskap og opplæring.

Godkjenning av meklere

Meklere spiller en kritisk rolle i å håndtere konflikter og utfordringer som oppstår under samlivsbrudd. Ifølge forskriftene kan følgende personer bli godkjent som mekler:

  1. Fagpersoner ved Familievernkontor: De som er ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer kan motta meklingsbevilling. Disse kontorene er utstyrt med fagfolk som har spesialisert seg i familierelaterte utfordringer.
  2. Religiøse ledere: Prester i offentlig kirkelig stilling eller ledere i registrerte trossamfunn kan også bli godkjente som meklere. De har ofte nær kontakt med familier i sine samfunn og kan tilby verdifulle perspektiver.
  3. Helse- og sosialarbeidere: Ansatte i offentlige helse- og sosialinstanser, samt pedagogisk-psykologiske tjenestekontorer, kan få meklingsbevilling. Disse profesjonene innebærer relevant erfaring og forståelse for familiedynamikk og individuelle behov.
  4. Privatpraktiserende fagpersoner: I visse tilfeller kan privatpraktiserende psykologer, psykiatere eller advokater motta meklingsbevilling, spesielt når det er et spesifikt behov.
  5. Meklere på Svalbard: På Svalbard kan det gis meklingsbevilling til andre personer som anses som egnet, gitt de unike forholdene i regionen.

Krav til meklerens kompetanse

For å sikre kvalitet og effektivitet i meklingsprosessen, må en mekler ha dyptgående kunnskap og forståelse av flere nøkkelområder:

  1. Kunnskap om samlivsbrudd: Mekleren må ha god innsikt i hvordan voksne og barn reagerer på samlivsbrudd. Dette inkluderer forståelse av barnets beste i familiekonflikter.
  2. Juridisk og psykologisk kompetanse: Det er viktig at mekleren er godt orientert om juridiske aspekter relatert til familierett, så vel som barnepsykologi og familiepsykologi.
  3. Forskning og metodikk: En dyptgående kjennskap til relevant forskning og forskjellige meklingsmodeller er essensielt.
  4. Relevant lovgivning: Kunnskap om norsk lovgivning som ekteskapsloven, barneloven og trygdelovgivingen er nødvendig.

Opplæring og etterutdanning

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å bestemme hvilken opplæring og oppfølging meklere skal ha. Dette inkluderer grunnopplæring i relevante fagområder og kontinuerlig etterutdanning for å holde meklerne oppdaterte på ny forskning og praksis.

Samvær under tilsyn: Refusjon og godtgjøring i tilsynssaker

av
Godtgjøring for tilsynssaker, Refusjon av utgifter i barnevernet, Tilsynsperson avtale retningslinjer, Ekstern tilsynsperson honorar, Godtgjøring i barnevernssaker, Utgifter i tilsynssamvær, Tilsynsperson honorar avtale, Regler for tilsynssaker, Tilsynsordning refusjon, Barnevernet og utgiftsdekning, Tilsynssamvær og godtgjøring, Utgiftsrefusjon i barnevernet, Ekstern tilsyn og godtgjøring, Avtale med tilsynsperson, Tilsynssaker i barnevernet, Utgiftsdekning for tilsynsperson, Godtgjørelse for ekstern tilsyn, Tilsynsperson avtale detaljer, Tilsynssamvær kostnader, Refusjon av tilsynsutgifter, Godtgjøring for tilsynspersoner, Utgiftsrefusjon i tilsynssaker, Barnevernet og økonomisk kompensasjon, Avtalepraksis for tilsynspersoner, Godtgjørelse i barnevernsaker, Advokat for foreldrekonflikt, Juridisk hjelp ved foreldrekonflikt, Konfliktløsning med advokat, Foreldrekonflikt og juridisk bistand, Advokattjenester for foreldrestrid, Rettshjelp ved foreldrekonflikter, Advokatbistand i familiekrangler, Foreldrekonflikt juridisk rådgivning, Advokater for konfliktløsning mellom foreldre, Juridisk støtte ved foreldrestrid

I tilsynssaker innenfor barnevernet er det viktig å ha klare retningslinjer for godtgjøring og refusjon av utgifter. Dette er en kompleks problemstilling som kan variere avhengig av om man jobber i kommunal barneverntjeneste, Bufetat eller som ekstern tilsynsperson. I dette blogginnlegget vil vi belyse disse spørsmålene grundig og gi deg en oversikt over retningslinjene som gjelder.

Godtgjøring for ansatte i kommunal barneverntjeneste og Bufetat

For ansatte i kommunal barneverntjeneste og Bufetat reguleres normalt godtgjøringen av regelverk og praksis på området. For statlig ansatte gjelder statens reiseregulativ, mens kommunene kan ha egne reiseregulativer som de følger. Dette betyr at ansatte som jobber i disse institusjonene vil motta godtgjøring i henhold til etablerte normer og satser.

Godtgjøring for eksterne tilsynspersoner

Eksterne tilsynspersoner derimot, får normalt sin godtgjøring i henhold til avtaler som inngås med ansvarlig myndighet. Dette kan være en mer kompleks prosess, da det ikke finnes en fastsatt sats som regulerer godtgjøringen. Derfor er det viktig å ha klare avtaler på plass for å sikre at tilsynspersonene får den godtgjøringen de fortjener.

Utgifter i forbindelse med tilsynssamvær

Når det gjelder utgifter i forbindelse med tilsynssamvær, er det flere forhold som må vurderes nøye. Dersom rettens pålegg ikke begrenser samværet til et bestemt sted, kan det være aktuelt at tilsynspersonen bistår med besøk på steder som kafé eller kino. I slike tilfeller kan det oppstå behov for å dekke tilsynspersonens utgifter til enkel bevertning eller aktiviteter. Dette bør imidlertid skje i etterkant, forutsatt at utgiftene er nøkterne og nøye dokumentert.

Det er viktig å merke seg at tilsynet normalt ikke dekker utgifter for samværsforelder eller barnet. Dette inkluderer kostnader som reise og opphold. Dersom tilsynspersonen benytter egen bil for å transportere barnet og forelderen, kan det kreves refusjon for dette. For at refusjon skal kunne kreves, må det imidlertid være inngått en avtale på forhånd om bruk av bil, og det må legges ved en spesifikasjon over utgiftene med tilhørende bilag som dokumenterer de enkelte utgiftene.

Godtgjøring og refusjon av utgifter i tilsynssaker kan være en utfordrende problemstilling, men med klare retningslinjer og tydelige avtaler kan man sikre en rettferdig og transparent praksis. Det er viktig å være oppmerksom på at reglene kan variere avhengig av om man jobber i kommunal barneverntjeneste, Bufetat eller som ekstern tilsynsperson, så det er viktig å sette seg inn i gjeldende retningslinjer i sitt konkrete arbeidsfelt.

Dommerens innledning i det første saksforberedende møte

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Det første saksforberedende møtet er en viktig anledning for dommeren å sette rammen for saken og for å forsøke å skape en konstruktiv atmosfære for partene. Dommeren har en plikt til å opplyse saken grundig og forsøke å finne en løsning som er til det beste for barnet.

På møtet vil dommeren gi en kort innledning om prosessen og formålet med saksbehandlingsformen generelt, samt om formålet med møtet i den konkrete saken. Det kan være hensiktsmessig å nevne følgende momenter i innledningen:

  • Dommeren har ansvar for sakens opplysning, og taushetsplikt er opphevet for barneverntjenesten i henhold til barneloven § 61 a.
  • Barneloven legger opp til at retten skal forsøke mekling mellom partene, og det er mange fordeler med å komme til enighet.
  • Foreldrekonflikter har negativ innvirkning på barna, og det er derfor viktig å finne en løsning som er til deres beste.
  • Muligheten for prøveordninger med bistand fra sakkyndig, og alternative til dommer.
  • Den sakkyndiges bidrag og rolle i prosessen.
  • Partenes og advokatenes rolle.
  • Habilitetsproblematikk ved en overgang fra mekling til hovedforhandling, se nærmere under punkt 5.
  • Barnets syn skal vektlegges etter alder og modenhet, og det skal avklares hvem som skal snakke med barnet og øvrige rammer dersom dette ikke allerede er gjennomført.
  • Barnet skal høres også før det inngås rettsforlik som avslutter saken.
  • Hvordan rettsmøtet er tenkt lagt opp og om noen har kommentarer til det, for eksempel om informasjonsinnhenting og drøfting og løsningsorientering.
  • Sakkyndig presenterer seg med arbeidssted, kompetanse, og erfaring mv.
  • Dersom den sakkyndige har opplysninger han/hun har innhentet forut for rettsmøtet, kan det redegjøres for disse nå, eller etter partsforklaringene.

Deling av barnets faste bosted etter barneloven § 36

av
Barneloven, § 36, foreldreansvar, fast bosted, delt bosted, rettsavgjørelse, usamme foreldre, domstolsavgjørelse, særskilte grunner, barnets beste, barnelovens endringer, rettsforlik, juridisk prosess, barns deltakelse, foreldrekonflikter, rettsutvikling, rettspraksis, rettslige vurderinger, barnets trivsel, foreldresamarbeid, tvilsavgjørelse, rettferdighet, praktiske hensyn, geografisk nærhet, samværsrett, barns sårbarhet, barnets behov, stabilitet, barnerett, advokat.

Når det kommer til spørsmålet om hvor barnet skal ha sitt faste bosted etter en skilsmisse eller separasjon, åpner barneloven § 36 opp for flere muligheter. Foreldrene kan inngå avtale om at barnet skal bo fast hos begge eller hos kun en av dem. Men hva skjer når foreldrene ikke er enige? Da kommer retten inn i bildet.

I første ledd av § 36 blir det klargjort at foreldrene har handlingsrom til å avtale barnets faste bosted. Dette kan enten være hos den ene forelderen eller som delt bosted, hvor barnet tilbringer tid hos begge foreldre. En slik presisering gir foreldrene større tydelighet i hvilke valg de kan ta.

Når konflikter oppstår og foreldrene står uenige, er det domstolens oppgave å avgjøre barnets bosted. Andre ledd gir retten muligheten til å pålegge delt bosted, selv om en eller begge foreldrene er motvillige. Her må retten være sikker på at visse forutsetninger er på plass. Forskning har vist at delt bosted fungerer best når foreldrene bor nær hverandre, barnet kan opprettholde kontakt med venner og aktiviteter, samarbeidet mellom foreldrene er godt, og barnet trives med ordningen.

Det er viktig å merke seg at delt bosted ikke kan idømmes dersom det ikke er overbevisende dokumentasjon på at dette er til barnets beste. Retten må ta hensyn til barnets trivsel og behov, og ikke kun rettferdighet mellom foreldrene. Kravet om særskilte grunner er der for å sikre at beslutningen er veloverveid og barnets beste er i fokus.

Men hva med barn under syv år? Her viser barneloven at kravene strammes inn. Forskning på små barns behov for stabilitet er ikke like omfattende. Derfor legger loven til grunn at delt bosted sjelden vil være aktuelt for denne aldersgruppen.

Politiattest for tilsynspersoner i samværssaker

av
Politiattest for tilsynsperson, Barneomsorgsattest, Sikkerhet for barn i samværssaker, Tilsynsperson i samværssaker, Barnelova § 43 a, Politiattest krav, Beskyttelse av barn under samvær, Trygghet for barn i samvær, Politiattest prosess, Barneverntjeneste krav, Søknad om politiattest, Tilsynsperson ansvar, Barnets velferd i samvær, Lovendring i barneloven, Samværssaker i rettssystemet, Oppnevnelse av tilsynsperson, Politiregisterloven, Merknader på politiattest, Samværssikkerhet, Tilsynsperson rolle, Politiattest for ansatte i barneverntjenesten, Krav til tilsynspersoner, Taushetsplikt for politiattestinformasjon, Sikkerhetstiltak i samværssaker, Barnets beste i samværssaker.

Sikkerheten og velferden til barn er alltid av høyeste prioritet, spesielt når det kommer til samværssaker etter en skilsmisse eller separasjon. Som en del av å sikre barnets trygghet, har lovgiverne innført krav om politiattest for tilsynspersoner i henhold til barnelova § 43 a. Dette kravet er en del av rettssystemet for å beskytte barn mot potensielle trusler og farer.

For å kunne bli oppnevnt som tilsynsperson etter barnelova § 43 a, må enkeltpersoner legge frem en politiattest. Denne attesten er regulert i politiregisterlova § 39 første ledd, og er spesifikt en “barneomsorgsattest.” En viktig ting å merke seg er at politiattesten ikke kan være eldre enn tre måneder. Dette er for å sikre at attesten er aktuell og nylig oppdatert.

Det er viktig å påpeke at hvis en tilsynsperson allerede er omfattet av barnevernlovens regler om politiattest, gjelder ikke kravene til politiattest i denne forskriften. Dette sikrer at de ansatte i barneverntjenesten som allerede har gjennomgått politiattestprosessen, ikke trenger å gjøre det igjen når de blir oppnevnt som tilsynspersoner.

En blank politiattest er en attest som ikke har merknader eller anmerkninger knyttet til straffbare handlinger. I henhold til politiregisterlova § 39 første ledd skal politiattesten vise om en person er siktet, tiltalt, har fått forelegg eller er dømt for brudd på de straffebestemmelsene som er oppregnet. Dette inkluderer blant annet alvorlige lovbrudd som narkotikaforbrytelser, menneskehandel, vold i nære relasjoner, voldtekt, seksualforbrytelser og drap.

Dersom det er merknader på politiattesten, innebærer det at personen ikke kan oppnevnes som tilsynsperson. Dette kravet er avgjørende for å beskytte barnet og sikre at det ikke er noen potensielle trusler for barnets sikkerhet og velferd.

Det er også et krav at personer som kan bli aktuelle som tilsynspersoner, blir gjort oppmerksomme på kravet om politiattest før oppnevning eller tildeling av oppdraget. Dette bidrar til å sikre at alle involverte parter er klar over kravene og sikkerhetsaspektene knyttet til tilsynspersonrollen.

Når det gjelder opplysninger som fremkommer i politiattestene, er det strenge taushetsregler som må følges. Det er en plikt å hindre at uvedkommende får tilgang til eller kunnskap om disse opplysningene. Overtredelser av taushetsplikten kan straffes etter straffelova § 121.

Politiattestene skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer, og deretter makuleres. Dette sikrer at sensitiv informasjon ikke blir liggende åpent tilgjengelig etter at oppdraget er avsluttet.

Hvem har lov til å mekle? En nærmere titt på meklingsreglene

av
selvstendig mekling, meklingsregler, meklerkvalifikasjoner, meklingsprosess, samlivsbrudd, familiekonflikter, meklerkompetanse, offentlige meklere, religiøs mekling, privatpraktiserende meklere, meklingsbevilling, Bufetat retningslinjer, mekling på Svalbard, barne- og familiepsykologi, meklingsmetodikk, juridiske krav, opplæring for meklere, etterutdanning meklere, familieveiledning, konfliktløsning, barns rettigheter, meklingstjenester, foreldresamarbeid, ekteskapsloven, barneloven, kompetansekrav mekling, mekling i Norge, ansvar for meklingsapparatet, meklergodkjenning, mekling og lovverk

Når par står overfor samlivsbrudd, er mekling ofte en viktig del av prosessen for å finne løsninger som ivaretar både voksnes og barns behov. Imidlertid er det ikke hvem som helst som kan innta rollen som mekler. I dette innlegget skal vi utforske forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, spesielt §4, som fastsetter hvem som har rett til å utføre mekling.

A) Fagpersoner ved offentlig godkjente familievernkontorer

For det første har fagpersoner ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer rett til å mekle. Disse er erfarne og kompetente fagpersoner som er spesielt opplært i å håndtere samlivsbrudd og familierelaterte konflikter.

B) Kirkelige og religiøse ledere

Prestene i offentlige kirkestillinger, samt prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, kan også opptre som meklere. Deres rolle er viktig for de som ønsker å inkludere en åndelig dimensjon i meklingsprosessen.

C) Fagpersoner innen helse- og sosialsektoren

Fagpersoner ansatt i offentlige helse- og sosialinstanser eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor har også rett til å mekle. Dette inkluderer sosionomer, psykologer, helsesøstre, og barnevernspedagoger. Deres kunnskap om menneskelig atferd og familiedynamikk er uvurderlig i meklingsprosessen.

D) Privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater

I tilfeller der det er nødvendig, kan meklingsbevilling også gis til privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater. Disse fagpersonene må imidlertid oppfylle spesifikke krav og standarder for å bli godkjent som meklere.

Svalbard-spesifikke bestemmelser

På Svalbard er det også en viss fleksibilitet når det gjelder meklingsbevillinger. Andre personer som anses egnet kan få en slik bevilling i henhold til lokale retningslinjer.

Krav til meklernes kompetanse

Uavhengig av hvilken kategori de tilhører, må meklere ha solid kunnskap om hvordan voksne og barn reagerer på samlivsbrudd. De bør også være grundig orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante for meklingsarbeidet, inkludert barne- og familiepsykologi, forskning, meklingsmetodikk, samt aktuelle lover og forskrifter.

Opplæring og etterutdanning

For å sikre at meklere opprettholder sin kompetanse, har regionkontorene i Bufetat ansvar for å tilby nødvendig opplæring, oppfølging og etterutdanning. Dette er avgjørende for å sikre at meklingsprosessen er av høy kvalitet og oppfyller de stadig skiftende behovene til familier som går gjennom samlivsbrudd.

Mekling er en viktig tjeneste som kan hjelpe familier med å finne løsninger på utfordrende situasjoner. Å forstå hvem som har rett til å mekle og hvilke kompetansekrav som gjelder, er avgjørende for å sikre at meklingsprosessen er så effektiv og givende som mulig.

Viktigheten av åpen kommunikasjon og samarbeid i samlivsbrudd

av
barnets beste ved samlivsbrudd, foreldresamarbeid etter brudd, åpen kommunikasjon i familier, tilpasning til to hjem, barn og foreldrekonflikter, stabilitet for barn etter skilsmisse, samvær og samlivsbrudd, barnets følelser i skilsmisse, foreldreansvar ved brudd, unngå konflikter i familien, effektive foreldresamarbeidsavtaler, barns tilpasning ved samlivsbrudd, foreldre og barns samspill, emosjonell støtte til barn i skilsmisse, samarbeid mellom skilte foreldre, barnets stemme i samlivsbrudd, konsekvenser av samlivsbrudd for barn, foreldres engasjement etter skilsmisse, familierådgivning ved samlivsbrudd, barnets rettigheter ved foreldres skilsmisse, koordinering av foreldreansvar, håndtering av foreldrekonflikter, barnets perspektiv i skilsmisse, samarbeidsbaserte samværsavtaler, foreldre og barns kommunikasjon, barns velferd etter skilsmisse, familiedynamikk etter samlivsbrudd, samværsrett og barnets beste, foreldrenes sensitive tilnærming, tilrettelegging for barnets behov.

Samlivsbrudd kan være en av de mest utfordrende situasjonene en familie kan oppleve, spesielt når barn er involvert. Det er essensielt at foreldre fokuserer på barnets beste i denne overgangsperioden.

Hovedfokuset bør være viktigheten av åpen kommunikasjon og samarbeid mellom foreldrene. Det er avgjørende at foreldrene støtter hverandre og samarbeider om å gi barnet en samlet god omsorg. Dette inkluderer å være oppmerksom på barnets følelser og behov, samt å unngå å sette barnet i en situasjon der det føler at det må velge mellom foreldrene.

Det er viktig å bevare et godt forhold til begge foreldrene, og foreldrene bør strebe etter å være engasjerte og sensitive i deres tilnærming til foreldrerollen. Unngå konflikter og negative omtaler av den andre forelderen foran barnet. Barn oppfatter og påvirkes av foreldrenes interaksjon og holdninger, noe som kan ha langsiktige konsekvenser på deres emosjonelle og sosiale utvikling.

For å støtte barnet gjennom samlivsbruddet, anbefales det at foreldrene utvikler en god foreldresamarbeidsavtale. Dette dokumentet bør være fleksibelt og justeres etter hvert som barnets behov endres. Det er også viktig at barnet får muligheten til å uttrykke sine meninger og følelser om situasjonen.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Ansvar for meklingsapparatet – godkjenning av meklere

av
Meklingsapparat, Godkjenning av meklere, Mekleransvar, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Meklingsbevillinger, Meklingsprosess, Mekling etter samlivsbrudd, Foreldreansvar, Meklingsgebyr, Meklingsordning, Kvalifiserte meklere, Mekling i Norge, Ventetid mekling, Barneloven, Ekteskapsloven, Dimensjonering av meklingsapparatet, Geografisk tilgjengelighet mekling, Valgfrihet for foreldre, Meklerkompetanse, Effektiv mekling, Meklingsprosessens betydning, Rettigheter ved samlivsbrudd, Konfliktløsning mekling, Meklingstjenester, Meklerbevilling, Retningslinjer for meklere, Mekleransettelse, Mekling og barnets beste, Mekling og juridiske krav, Tidsrammer for mekling.

Spørsmål: Hvem har ansvar for å sikre et velfungerende meklingsapparat, og hvordan godkjennes meklere i Norge?

I Norge er samlivsbrudd en realitet for mange par, og når foreldre bestemmer seg for å gå hver sin vei, er det viktig å ha et meklingsapparat på plass som kan hjelpe dem med å finne løsninger som ivaretar barnas beste interesser. Dette apparatet er regulert av Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, nærmere bestemt §3, som gir oss innsikt i ansvaret for meklingsapparatet og godkjenningsprosessen for meklere.

Ansvarlig myndighet

Barne-, ungdoms- og familieetaten er den myndigheten som har ansvaret for å sikre at det eksisterer et kompetent og velfungerende meklingsapparat i Norge. Dette apparatet må være tilgjengelig geografisk, med minimal ventetid, og gi brukerne muligheten til å velge sin mekler. Herunder ligger også beslutningen om hvem som er kvalifisert til å bli mekler og tildeling av meklingsbevillinger.

Godkjenning av meklere

En viktig del av å opprettholde kvaliteten på meklingsprosessen er å godkjenne meklere som er egnet for oppgaven. Barne-, ungdoms- og familieetaten er ansvarlig for å utstede meklingsbevillinger, og dette inkluderer å nevne navnene på de enkelte meklerne som kan gi bekreftelse på at mekling har funnet sted. Det er viktig å merke seg at meklingsbevillingen er knyttet til den spesifikke stillingen mekleren innehar ved tildelingstidspunktet og kan ikke overføres til en annen stilling. Videre kan meklingsbevillinger være tidsbegrenset, noe som gir et ekstra element av tilsyn og kvalitetskontroll.

Dimensjonering

Meklingsapparatet må dimensjoneres for å møte behovet i befolkningen. Selv om mekling skal være geografisk tilgjengelig, må foreldre som skal delta i mekling være forberedt på en viss reisetid. Inntil to timers reise med bil hver vei anses som rimelig. Bufetat, ved etableringen av meklingsapparatet, har en forpliktelse til å sikre at foreldre har valgfrihet med hensyn til hvilken mekler de ønsker å benytte. Dette kan være basert på faktorer som livssyn, meklers integritet eller andre spesielle hensyn.

Ventetid

Foreldre som søker mekling, skal kunne få tilbud om den første meklingstimen innen tre uker fra deres forespørsel. Dette er en viktig del av å sikre at mekling er en effektiv og tidsriktig prosess for de involverte partene.

Krav om kvalifiserte meklere

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Det er også deres ansvar å legge til rette for at meklerne utfører sitt arbeid med høy faglig kvalitet. For å mekle, må en mekler ha en gyldig meklingsbevilling, og denne bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat i samsvar med direktoratets retningslinjer.

Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted for mekleren. Den kan også være tidsbegrenset og er knyttet til meklerens nåværende stilling. For eksterne meklere følger bevillingen mekleren i deres nåværende stilling og kan ikke overføres til en annen.