Andre Lover & Regler – Barnerettsbloggen

Hvilke juridiske krav gjelder for gyldig samtykke fra barn?

21. juni 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva er reglene for samtykke fra mindreårige? Hvordan håndteres behandling av personopplysninger for barn? Hva er foreldres rolle i samtykkeprosessen? Hvilke juridiske krav gjelder for gyldig samtykke fra barn? Hva er betydningen av barneloven i samtykkeprosessen? Hvordan påvirker barns rettigheter samtykkepraksis? Hva er forskjellen mellom rettslig handleevne og myndighetsalderen? Hvordan vurderes risikoen knyttet til behandling av barns personopplysninger? Hvilket ansvar har foreldre for å sikre barnets personvern? Hva er de vanligste personvernkonsekvensene for barn? Hvilke utfordringer møter foreldre og jurister i samtykkeprosessen? Hva er de viktigste personvernreglene som gjelder for barn? Hvordan bidrar informert samtykke til å beskytte barns rettigheter? Hva er de vanligste bekymringene knyttet til barns personvern? Hvilke faktorer bør tas med i vurderingen av barns modenhet for samtykke? Hva sier personvernlovgivningen om barns rettigheter? Hvordan sikrer man at barnets beste ivaretas i samtykkeprosessen? Hvilken rolle spiller informasjonssikkerhet i behandlingen av barns personopplysninger? Hva er de viktigste samtykkekravene for behandling av barns personopplysninger? Hvordan påvirker barneloven foreldres samtykke til behandling av barns personopplysninger? Hva er de vanligste personvernrisikoene for barn? Hvordan bør juridiske rådgivere bistå foreldre i samtykkeprosessen? Hva sier personvernforordningen om barns rettigheter? Hvordan håndteres personvernpraksis når det gjelder barn? Hva er de vanligste juridiske vurderingene knyttet til samtykke fra mindreårige? Hvordan påvirker selvbestemmelse barns rett til samtykke? Hvilken rolle spiller foreldreansvar i samtykkeprosessen? Hvordan kan foreldre balansere barns rett til personvern med behovet for informasjonssikkerhet? Hvordan påvirker personvernlovgivningen juridiske vurderinger av samtykke fra mindreårige? Hvordan kan foreldre støtte barnets rett til informert samtykke? Hvilken betydning har samtykkeprosessen for barns tillit til juridiske systemer? Hvordan håndteres personvernforholdet når barnet er uenig med foreldrenes samtykke? Hvordan påvirker barns modenhet foreldres samtykkebeslutninger? Hva er de vanligste personvernhensynene knyttet til behandling av barns personopplysninger? Hvordan bør foreldre og juridiske rådgivere veilede barn gjennom samtykkeprosessen? Hvordan påvirker personvernrisikoene barns rett til informert samtykke? Hva er de viktigste juridiske prinsippene bak samtykkeprosessen? Hvordan kan foreldre og juridiske rådgivere sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt i samtykkeprosessen? Hvordan påvirker personvernforordningen juridiske vurderinger av samtykke fra mindreårige? Hva er de vanligste personvernbekymringene foreldre har knyttet til behandling av barns personopplysninger? Hvordan håndteres juridiske spørsmål når det oppstår uenighet mellom barn og foreldre om samtykke? Hvordan påvirker personvernreglene for barns rettigheter i ulike juridiske kontekster? Hvordan kan foreldre og juridiske rådgivere sikre at barnet forstår konsekvensene av sitt samtykke? Hvordan påvirker personvernlovgivningen behandlingen av barns personopplysninger? Hvordan bør informasjonen tilpasses barnets alder og forståelsesevne i samtykkeprosessen?

Samtykke fra mindreårige er et komplekst juridisk spørsmål som krever nøye vurdering og forståelse av barns rettigheter og behov. Når det kommer til behandling av barns personopplysninger, er det viktig å være klar over at barn ofte ikke har den samme bevisstheten om risikoer og konsekvenser som voksne. Derfor er reglene for samtykke fra mindreårige noe annerledes enn for voksne.

Ifølge hovedregelen kan ikke barn under 18 år gi samtykke alene til deling og behandling av egne personopplysninger før de når myndighetsalderen. I stedet må foreldrene eller den med foreldreansvar gi samtykke på barnets vegne. Det er imidlertid viktig å merke seg at barn har rett til økt selvbestemmelse etter hvert som de blir eldre, og foreldrene bør derfor konsultere barnet før de gir samtykke på deres vegne.

I noen tilfeller kan barn under 18 år likevel gi samtykke selv hvis de er i stand til å forstå konsekvensene av sitt samtykke. Dette krever en grundig vurdering av barnets modenhet og evne til å forstå informasjonen som gis. Det er også viktig å sørge for at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne. Et samtykke skal være spesifikt for den aktuelle behandlingen, og det bør være en høyere terskel for samtykke hvis behandlingen har store personvernkonsekvenser.

I tillegg til hovedregelen om samtykke fra foreldre, er det egne regler som regulerer når en mindreårig kan gi samtykke på ulike områder. Disse reglene må alltid vurderes i lys av de generelle kravene til gyldig samtykke.

Det er viktig å ha en grundig forståelse av reglene og prinsippene som gjelder for samtykke fra mindreårige når man håndterer barns personopplysninger. Dette vil sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt på en forsvarlig måte, samtidig som det bidrar til å beskytte barn mot potensielle risikoer knyttet til behandling av personopplysninger.

Bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng

18. mai 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når det kommer til bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, er det viktig å ha saklige grunner. Selv om det kan virke som et strengt tiltak, er det til tider nødvendig for å sikre tilstrekkelig identifisering av barna.

I skolesammenheng er det situasjoner hvor risikoen for forveksling av barna er spesielt høy, og konsekvensene av en slik forveksling kan være alvorlige. Bruk av fødselsnummer kan være avgjørende for å sikre en trygg identifisering av hver enkelt elev. Dette kan være relevant i forbindelse med kommunale opptaksprosesser eller ved rapportering av karakterer i grunnskolen, hvor behovet for sikkerhet øker når personopplysninger om mange elever håndteres.

I barnehagesammenheng er det også spesielle forhold som taler for bruk av fødselsnummer. Sikker identifisering er nødvendig for å kontrollere foreldrenes inntektsforhold i forbindelse med søknad om redusert betaling, for å muliggjøre automatisk fradrag i selvangivelsen (gjelder for offentlig eide barnehager), og for å rapportere eventuell kontantstøtte til Skatteetaten.

Når det gjelder bruk av foreldrenes fødselsnummer, må skolen ha saklige grunner for å benytte denne informasjonen. Normalt sett vil det være tilstrekkelig med alternative måter å identifisere foreldrene på. Det er viktig å sikre en balanse mellom behovet for identifikasjon og beskyttelsen av personvernet til både barn og foreldre.

Kilde: Fødselsnummer | Datatilsynet

Utenlandske navneavgjørelser og rettigheter i norsk navnelov

15. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnas beste, delt fast bosted, barneloven, foreldres skilsmisse, tilknytningstrygghet, barns psykiske helse, samvær med begge foreldre, emosjonell utrygghet, relasjonskvalitet, foreldrekonflikter, Stortinget, forskning, rettsnorm, barnas beste etter skilsmisse, barns sosiale helse, likeverdig foreldreskap, delt omsorg, barnets rettigheter, samværstid, familiekonflikter, barnefordeling, barnelovendringer, barns trivsel, barnets perspektiv, foreldresamarbeid, foreldrenes rolle, barnets velvære, foreldreansvar, barnets omsorg, barneoppdragelse, barnets behov

I dette blogginnlegget skal vi utforske Navneloven § 14 og hvem denne loven gjelder for. Vi vil spesielt se på hvordan loven håndterer utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge og norske statsborgere som bor i utlandet. Videre vil vi undersøke hvordan loven beskytter etternavn som er i bruk i utlandet og hvordan meldinger om navneendringer behandles i slike tilfeller.

Hvem omfattes av loven:
Navneloven gjelder for alle som er registrert som bosatt i Norge i Folkeregisteret og har til hensikt å bli boende her varig. Dette bostedsprinsippet er i tråd med gjeldende rett og sikrer at loven får anvendelse på alle som er bosatt her.

Utenlandske statsborgere i Norge:
Dersom en person som omfattes av loven er utenlandsk statsborger, har vedkommende muligheten til å inngi melding om å ta, endre eller sløyfe navn i samsvar med en avgjørelse truffet av statsborgerlandets myndigheter. Dette gjelder med mindre det er fastsatt andre bestemmelser i forskrift etter tredje ledd av § 14.

Viktigheten av ulempevurdering:
Norske myndigheter kan nekte å godta slike meldinger dersom det kan påvises at navneendringen vil medføre vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det. I denne vurderingen må det også tas hensyn til eventuelle ulemper ved å ha forskjellig navn i Norge og statsborgerlandet. Det er viktig å merke seg at begrensningene i folks adgang til å velge navn etter §§ 3 og 8 ikke gjelder i slike tilfeller.

Krav til det nye navnet:
Det nye navnet som ønskes må også tilfredsstille de kravene som er fastsatt i merknadene til § 1 i Navneloven. Dette sikrer at navneendringen følger et klart og tydelig regelverk som beskytter både enkeltpersoners rettigheter og samfunnets interesser.

Forskriftshjemmel for utenlandske statsborgere og norske borgere i utlandet:
Kongen har myndighet til å gi forskrifter som regulerer hvilke navnerettsregler som skal gjelde for utenlandske statsborgere som bor i Norge og for norske statsborgere som bor i utlandet. Videre kan slike forskrifter også fastsette regler om beskyttelse av etternavn som er i bruk i utlandet. Denne forskriftshjemmelen gir nødvendig fleksibilitet og mulighet for tilpasning til ulike situasjoner og behov.

Fordelene med forskriftshjemmel:
Forskjellen mellom forskriftshjemmel og traktatbestemmelse som i NOU-utkastet § 17, gir oss en mulighet til å tilpasse reguleringene i samsvar med norsk lovgivning. Dette gjør det enklere for brukerne av det norske regelverket å forstå og følge reglene som gjelder for navneendringer.

Navneloven § 14 er en viktig del av norsk navnelovgivning som tar hensyn til rettighetene til utenlandske statsborgere og norske borgere som bor i utlandet. Loven gir retningslinjer for håndtering av utenlandske navneavgjørelser og beskyttelse av etternavn som er i bruk i utlandet. Med muligheten for forskriftshjemmel har loven nødvendig fleksibilitet til å tilpasse seg ulike situasjoner og behov i en stadig mer globalisert verden.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Ansvar for meklingsapparatet – godkjenning av meklere

23. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Meklingsapparat, Godkjenning av meklere, Mekleransvar, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Meklingsbevillinger, Meklingsprosess, Mekling etter samlivsbrudd, Foreldreansvar, Meklingsgebyr, Meklingsordning, Kvalifiserte meklere, Mekling i Norge, Ventetid mekling, Barneloven, Ekteskapsloven, Dimensjonering av meklingsapparatet, Geografisk tilgjengelighet mekling, Valgfrihet for foreldre, Meklerkompetanse, Effektiv mekling, Meklingsprosessens betydning, Rettigheter ved samlivsbrudd, Konfliktløsning mekling, Meklingstjenester, Meklerbevilling, Retningslinjer for meklere, Mekleransettelse, Mekling og barnets beste, Mekling og juridiske krav, Tidsrammer for mekling.

Spørsmål: Hvem har ansvar for å sikre et velfungerende meklingsapparat, og hvordan godkjennes meklere i Norge?

I Norge er samlivsbrudd en realitet for mange par, og når foreldre bestemmer seg for å gå hver sin vei, er det viktig å ha et meklingsapparat på plass som kan hjelpe dem med å finne løsninger som ivaretar barnas beste interesser. Dette apparatet er regulert av Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, nærmere bestemt §3, som gir oss innsikt i ansvaret for meklingsapparatet og godkjenningsprosessen for meklere.

Ansvarlig myndighet

Barne-, ungdoms- og familieetaten er den myndigheten som har ansvaret for å sikre at det eksisterer et kompetent og velfungerende meklingsapparat i Norge. Dette apparatet må være tilgjengelig geografisk, med minimal ventetid, og gi brukerne muligheten til å velge sin mekler. Herunder ligger også beslutningen om hvem som er kvalifisert til å bli mekler og tildeling av meklingsbevillinger.

Godkjenning av meklere

En viktig del av å opprettholde kvaliteten på meklingsprosessen er å godkjenne meklere som er egnet for oppgaven. Barne-, ungdoms- og familieetaten er ansvarlig for å utstede meklingsbevillinger, og dette inkluderer å nevne navnene på de enkelte meklerne som kan gi bekreftelse på at mekling har funnet sted. Det er viktig å merke seg at meklingsbevillingen er knyttet til den spesifikke stillingen mekleren innehar ved tildelingstidspunktet og kan ikke overføres til en annen stilling. Videre kan meklingsbevillinger være tidsbegrenset, noe som gir et ekstra element av tilsyn og kvalitetskontroll.

Dimensjonering

Meklingsapparatet må dimensjoneres for å møte behovet i befolkningen. Selv om mekling skal være geografisk tilgjengelig, må foreldre som skal delta i mekling være forberedt på en viss reisetid. Inntil to timers reise med bil hver vei anses som rimelig. Bufetat, ved etableringen av meklingsapparatet, har en forpliktelse til å sikre at foreldre har valgfrihet med hensyn til hvilken mekler de ønsker å benytte. Dette kan være basert på faktorer som livssyn, meklers integritet eller andre spesielle hensyn.

Ventetid

Foreldre som søker mekling, skal kunne få tilbud om den første meklingstimen innen tre uker fra deres forespørsel. Dette er en viktig del av å sikre at mekling er en effektiv og tidsriktig prosess for de involverte partene.

Krav om kvalifiserte meklere

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Det er også deres ansvar å legge til rette for at meklerne utfører sitt arbeid med høy faglig kvalitet. For å mekle, må en mekler ha en gyldig meklingsbevilling, og denne bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat i samsvar med direktoratets retningslinjer.

Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted for mekleren. Den kan også være tidsbegrenset og er knyttet til meklerens nåværende stilling. For eksterne meklere følger bevillingen mekleren i deres nåværende stilling og kan ikke overføres til en annen.

Hvordan setter vi barnets interesser i sentrum av konflikten?

19. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnets beste, foreldrekonflikt, barneverntjenesten, barnets interesser, familievernkontor, mekling, barns trivsel, omsorgsmiljø, rettslig avgjørelse, barnevern, samarbeidsklima, foreldreveiledning, barnets behov, ekstern megler, rettssak, barnets sikkerhet, foreldreavtale, barns velferd, familiekonflikt, veiledning for foreldre, beskyttelse av barn, omsorgskonflikt, juridisk bistand, barnets stemme, rettigheter i barnefordeling, barnets utvikling, foreldres rettigheter, konfliktløsning, foreldresamarbeid, barn og rettssystem. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når uenighet mellom foreldre utarter til en konflikt, er det viktig at begge parter reflekterer over hva som tjener barnets beste interesser, fremfor å fokusere på egne rettigheter eller behov. Barneverntjenesten kan ha en sentral rolle i å veilede og støtte foreldre i denne prosessen.

Ofte kan foreldrenes fokus på rettigheter, posisjon og kontroll overskygge barnets faktiske behov og ønsker. Det er derfor essensielt at barneverntjenesten, når de er involvert, formidler viktigheten av å se situasjonen gjennom barnets øyne. Ved å utfordre foreldrene til å reflektere over hvordan barnet opplever situasjonen, kan perspektivet skiftes mot det som tjener barnets trivsel og utvikling best.

I situasjoner der foreldrenes samarbeidsklima er utfordrende, kan det være nyttig å tydeliggjøre alternativene for å sikre barnets velferd. Hvis barneverntjenesten observerer at ett av foreldrepartene tilbyr et tryggere og mer stabilt omsorgsmiljø for barnet, er det kritisk å fremheve denne observasjonen.

Men hva skjer når enighet fortsatt er utenfor rekkevidde? I slike situasjoner har foreldre muligheten til å søke veiledning hos en ekstern megler eller familievernkontor. Her får de veiledning og støtte i å navigere utfordringene, med barnets beste som hovedfokus. Skulle avtalen ikke bli en realitet, kan saken bringes for retten. Før rettssaken starter, er det en forutsetning at foreldrene deltar i mekling for å prøve å finne en løsning som begge parter kan stå bak.

Det hender også at akutte situasjoner krever rask intervensjon. I slike tilfeller kan en av foreldrene anmode om en umiddelbar rettslig avgjørelse, spesielt hvis barnets sikkerhet står på spill.

I alle slike kompliserte situasjoner er kjernespørsmålet: Hvordan kan vi sette barnets behov i fokus og skape det beste utgangspunktet for barnets fremtidige trivsel?

Endringer i barneloven § 44: Utvidet adgang til å innhente opplysninger om reisekostnader ved samvær

8. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Reisekostnader ved samvær, Barneloven endringer, NAV og reisekostnader, Utvidet adgang for NAV, Barneloven § 44, Samværsordninger, Foreldresamarbeid, Juridiske endringer, Forvaltningsloven og samvær, Inntektsoffentlighet, Rettferdige avgjørelser, Barnets beste prinsipp, Rettslige oppdateringer, Familiepolitikk, Utredningsplikt i samværssaker, Innsyn i økonomi, Foreldrenes rettigheter, Juridisk veiledning, Samværsordning justeringer, Barn og foreldrelov.

I tråd med lovendringer som trådte i kraft fra 1. januar 2023, har barneloven § 44 gjennomgått betydningsfulle justeringer som berører spørsmålet om reisekostnader i forbindelse med samvær mellom barn og foreldre som bor hver for seg. Denne endringen har ført til en utvidelse av NAVs myndighet når det kommer til å innhente nødvendige opplysninger for å håndtere saker knyttet til fordeling av reisekostnader.

Barneloven § 44: Bakgrunn og formål

Tidligere var spørsmål knyttet til reisekostnader ved samvær hovedsakelig basert på partenes egen rapportering av inntektene og kostnadene. Dette kunne noen ganger føre til tvister og utfordringer i saker hvor partene ikke samarbeidet eller ga ufullstendig informasjon.

Med de nye endringene i barneloven er det innført et tredje punktum i § 44 første ledd som åpner for at reglene i barneloven § 70 syvende ledd kan benyttes i saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Dette gir NAV myndighet til å innhente nødvendige opplysninger på samme måte som det gjøres i saker om fastsettelse og endring av barnebidrag. Formålet med denne endringen er å sikre at sakene blir så godt opplyst som mulig, slik at rettferdige og rimelige avgjørelser kan treffes.

Forvaltningsloven og utredningsplikt

I tillegg til endringene i barneloven, er det viktig å merke seg at forvaltningslovens bestemmelser om utredningsplikt (§ 17) også får anvendelse i saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Dette innebærer at NAV, når de har kompetanse til å behandle saken, skal sørge for at saken er grundig opplyst før det treffes vedtak. Dette bidrar til å sikre at alle relevante opplysninger blir vurdert, og at rettferdige avgjørelser kan fattes.

Innsyn i inntekter

Videre gir forvaltningsloven § 18 foreldrene rett til å få innsyn i hverandres inntekter. Dette er en viktig del av prosessen med å vurdere reisekostnadene og fordelingen av dem. Åpenhet om inntekter er avgjørende for å sikre en rettferdig og balansert vurdering av saken.

Oppsummering

Endringene i barneloven har styrket NAVs rolle i å håndtere saker som omhandler reisekostnader ved samvær. Med utvidet adgang til å innhente opplysninger og tydelige retningslinjer for utredningsplikt, legges det til rette for mer effektiv og rettferdig behandling av slike saker. Dette er i tråd med prinsippet om å prioritere barnets beste i alle samværssaker.

Folkeregistermyndigheten, NAV og Domstolene: roller og ansvar i Barneloven

8. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Det juridiske landskapet rundt morskap og barneloven i Norge er sammensatt og innviklet. I dette blogginnlegget vil vi belyse noen av de viktigste rollene og ansvarsområdene til folkeregistermyndigheten, NAV og domstolene, samt deres samspill med forvaltningsloven.

Først og fremst, la oss begynne med folkeregistermyndigheten. Deres hovedansvar er å registrere barnet og opprette mor-barn-relasjonen i folkeregisteret, basert på fødselsmeldingen de mottar. Dette er en kritisk første trinn i å formalisere barnets juridiske identitet.

Videre har folkeregistermyndigheten en plikt til å sende melding til bidragsfogden (NAV) ved bostedsregistrering av et barn født i utlandet, dersom morskap ikke er etablert i samsvar med reglene i barneloven. Denne meldeplikten gjelder spesielt tilfeller hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født, og er fastsatt i forskrift om folkeregistrering § 9-7.

I denne sammenhengen spiller NAV en vesentlig rolle. NAVs oppgaver er beskrevet i barneloven § 5 tredje ledd og forskrift om å klargjøre morskap, fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 17. desember 2013, samt barneloven § 29 b tredje ledd. NAV har ansvar for å reise sak når det er nødvendig for å oppfylle det offentliges ansvar for å klargjøre hvem som er barnets mor.

Når det kommer til domstolene, omhandler deres ansvar saker om morskap, som er definert i barneloven kapittel 4 a om rettergang i andre slektskapssaker enn farskapssaker.

Når vi tar for oss forvaltningsloven, er det viktig å merke seg at barneloven og tilhørende forskrift må ses i sammenheng med og suppleres med reglene i denne loven. Forvaltningslovens bestemmelser om saksforberedelse forutsetter at det skal fattes et vedtak i saken. Selv om det ikke er aktuelt å fatte vedtak, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse så langt de passer.

For eksempel, i saker hvor det må fattes vedtak om henleggelse, skal dette skje i samsvar med reglene i forvaltningslovens kapittel 5. Vedtaket skal være skriftlig, og avgjørelsen skal begrunnes. Partene skal underrettes om vedtaket, begrunnelsen for det, klageadgang, klagefrist og retten til å se sakens dokumenter.

Manglende bidragsevne

17. november 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

bidragsevne, særtilskudd, barnebidrag, underholdskostnad, fastsettelse, juridiske aspekter, manglende evne, vedtakstidspunkt, forskotteringsloven, endringssøknad, utgiftsbeløp, bidragspliktige andel, komplekse sammenhenger, prioritet, løpende bidrag, beregningsmodeller, underhold, særlige utgifter, regler, kravstidspunkt, begrensninger, godkjente utgiftsbeløpet, kompleks, avgjørelser, juridisk resonans, diskusjon, beslutninger, unntak, problemstillinger, inntektsopplysninger, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Er manglende bidragsevne avgjørende for særtilskudd?

Spørsmålet om bidragsevne og dens innflytelse på fastsettelsen av særtilskudd reiser komplekse juridiske aspekter. Når den bidragspliktige ikke har full bidragsevne, er det en konsekvens at særtilskudd ikke skal fastsettes. Denne regelen kan ikke overses i diskusjonen om barns underhold og særlige utgifter. Men hva innebærer egentlig denne begrensningen, og hvorfor er den så avgjørende?

Hensikten bak regelen er å sikre at et løpende bidrag, som allerede har en høyere prioritet enn særtilskudd, ikke settes i fare når særtilskudd innvilges. Den bidragspliktige skal ikke pålegges å bære byrden av særlige utgifter hvis evnen til å dekke sin andel av underholdskostnadene allerede er redusert.

En tema i denne sammenhengen er at bidragsevnen må regnes ut uavhengig av om det er et løpende bidrag eller ikke. Dette gjelder selv om det eksisterende bidraget er beregnet etter full eller delvis bidragsevne. Forståelsen av bidragsevnen på vedtakstidspunktet, snarere enn kravstidspunktet som tidligere, gir grunnlaget for beslutninger om særtilskudd.

En problemstilling oppstår når det løpende bidraget ikke samsvarer med det utbetalte bidragsforskuddet for barnet. Her kommer forskotteringsloven § 3 andre ledd inn i bildet og gir unntak fra hovedregelen om å ikke endre det løpende barnebidraget uten en endringssøknad.

Avgjørende for særtilskuddets utfall er også hvordan bidragsevnen påvirker fordelingen av det godkjente utgiftsbeløpet. Et viktig poeng er at den bidragspliktige andelen aldri kan overstige 5/6 av utgiftsbeløpet, uansett tidligere beregningsmodeller.

Forum for Barnekonvensjonen: Et styrket fellesskap for barns rettigheter

7. november 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnekonvensjonen, barns rettigheter, forum for barnekonvensjonen, barns velferd, FNs barnekonvensjon, barns utvikling, barns beste, barnekonvensjonen i Norge, internasjonalt samarbeid, barns rettigheter i lov, Redd Barna, nettverk for barns rettigheter, barns beskyttelse, barnekonvensjonens artikler, barns deltakelse, barnekonvensjonens prinsipper, forum for barnerettigheter, styrking av barns rettigheter, rettigheter for barn i Norge, barns juridiske stilling, barns rettigheter i praksis, barns rettigheter globalt, barns påvirkning, barns rettigheter og samfunnet, barnekonvensjonens betydning, barns stemme, rettigheter for barn i loven, barn og menneskerettigheter, forum for barns velferd, barnekonvensjonens implementering, advokat

Helt tilbake i 1994 ble Forum for Barnekonvensjonen (FFB) etablert som et dynamisk nettverk bestående av organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner, som er engasjert i barns rettigheter både nasjonalt og globalt. Dette nettverket, med nær 50 dedikerte medlemmer, fungerer som en harmonisk ressursgruppe som jobber kontinuerlig for å fremme barns velferd og rettigheter.

FFBs grunnleggende mål er todelt. For det første, å utgjøre et forum for utveksling av kunnskap og erfaringer om alt som omhandler barns vekst og utvikling. Dette rommet for samhandling har vist seg å være en givende arena hvor ulike aktører fra forskjellige felt bringer sine perspektiver til bordet. For det andre, FFB er også forpliktet til å være en inspirasjonskilde som befrukter videreutviklingen av vår kollektive forståelse av barns rettigheter.

En spesiell bragd FFB står for, er deres viktige rolle i arbeidet med å inkorporere FNs barnekonvensjon i den norske lovgivningen. Som sterk talsmann for barns rettigheter, arbeidet FFB aktivt for at konvensjonens prinsipper og artikler skulle gis en robust juridisk plattform i Norge. Denne innsatsen har vært en nøkkelfaktor i å forme den norske virkeligheten til å være mer i tråd med de globale standardene for barns velferd.

Betydningen av FFB strekker seg langt utover landegrensene. Gjennom deltakelse i internasjonale prosesser spiller FFB en avgjørende rolle i å påvirke og styrke barns rettigheter i en global sammenheng. Denne engasjementet er en indikator på den urokkelige dedikasjonen som medlemmene av FFB bærer med seg, og hvordan dette fellesskapet har utviklet seg til en plattform som krysser nasjonale barrierer for å påvirke en større visjon om barns rettigheter.

I denne hengivenheten for barns beste, har FFB funnet en pålitelig partner i Redd Barna, som fungerer som sekretariat for forumet. Denne strukturen har bidratt til å styrke FFBs operasjonelle effektivitet og har gjort det mulig for dette nettverket å videreformidle budskapet om barns rettigheter med enda større styrke og tydelighet.

I en verden som stadig evolverer, forblir FFB en konstant kraft som fremmer bevissthet og samarbeid om barns rettigheter. Dets rolle som katalysator for endring, og som en drivkraft for å forankre barnekonvensjonens essens i både ord og handling, er av stor betydning for et samfunn som streber etter rettferdighet og velferd for alle barn.

Hvordan påvirker felles foreldreansvar store avgjørelser for barn?

21. oktober 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Felles foreldreansvar, Større avgjørelser, Barnets beste, Juridisk regulering, Delte beslutninger, Samtykke til medisinsk behandling, Foreldreansvar ved samlivsbrudd, Avgjørelser for barn, Kollektivt ansvar, Foreldreansvar og oppdragelse, Foreldreansvar og rettigheter, Juridiske aspekter av foreldreansvar, Foreldreansvar ved flytting, Foreldreansvar ved helsehjelp, Foreldreansvar og barns trivsel, Sammenfallende foreldreansvar, Foreldreansvar og navnevalg, Økonomisk forvaltning i foreldreansvar, Juridiske krav for avtale om foreldreansvar, Beslutninger om religion i foreldreansvar, Foreldreansvar ved pass-søknad, Uenighet om foreldreansvar, Felles foreldreansvar ved samlivsbrudd, Foreldreansvar og juridisk dokumentasjon, Barnets beste i foreldreansvar, Foreldreansvar og barneverntjenesten, Beslutninger og foreldreansvar, Foreldreansvar og samarbeid, Foreldreansvar og barnets helse, Foreldreansvar og rettssaker. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Foreldreansvar, som bærer i seg både rettigheter og plikter, utgjør en hjørnestein i den komplekse strukturen av oppdragelse og omsorg for barn. Med foreldreansvar følger en delikat balanse mellom beslutninger som påvirker barnets liv og utvikling. Men hvordan påvirker dette ansvar foreldre som deler foreldreansvaret? Og hvilke juridiske aspekter omgir det?

Når foreldre har felles foreldreansvar, blir større avgjørelser som berører barnet tatt som en kollektiv beslutning. Dette spenner fra valg av navn og religion til økonomisk forvaltning og til og med søknad om pass eller internasjonal flytting. Samtykke til medisinsk behandling, som er av avgjørende betydning for barnets helse og trivsel, er også en del av denne ansvarsdelen. Samtidig, i tilfeller hvor kvalifisert helsepersonell mener at umiddelbar medisinsk inngripen er nødvendig for å forhindre skade, kan samtykke fra én forelder med foreldreansvar være tilstrekkelig.

Spørsmålet om hvem som har foreldreansvaret, er viktig i denne konteksten. Loven har utviklet seg gradvis i tråd med samfunnets dynamikk, og i dag har foreldre som hovedregel foreldreansvaret i fellesskap for felles barn. Dette gjelder spesielt for foreldre som er gift eller samboende ved barnets fødsel. I tilfelle av brudd i samlivet, fortsetter dette felles foreldreansvar så lenge ingen annen avtale er inngått.

Foreldreansvaret alene er forbeholdt situasjoner der foreldrene hverken er gift eller samboende ved barnets fødsel. For barn født før 2006 er dette enda mer spesifikt, hvor ugifte mødre automatisk fikk foreldreansvaret alene, med mindre en avtale om felles foreldreansvar ble innsendt til folkeregisteret eller bestemt ved dom.

Avtaler om foreldreansvar må meldes til folkeregisteret for å være rettskraftige. Myndighetene har rett til å få innsyn i denne dokumentasjonen ved behov. Når uenighet om foreldreansvar oppstår, kan saken bringes for retten. Dette gjelder både spørsmål om hvem som skal ha foreldreansvaret generelt, og enkeltspørsmål som faller under dette ansvarsområdet. Barneverntjenesten og domstolene har ikke myndighet til å avgjøre uenigheter om enkeltspørsmål, med mindre disse uenighetene truer barnets beste. I slike tilfeller kan retten bestemme om én av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene.

I Norge er vergemål for mindreårige regulert av to lover, barneloven og vergemålsloven.

20. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

vergemål, mindreårige, foreldreansvar, Norge, vergemålsloven, barn, økonomi, fylkesmannen, juridisk, rettigheter, beskyttelse, juridisk representasjon, foreldre, vergens plikter, barneloven, aldersgrense, avgjørelser, mindreåriges rettigheter, rettslige handlinger, rettslig evne, omsorg, barnevern, fratakelse av vergemål, mindreåriges økonomi, samtykke, lovgivning, norsk rett, vergens oppgaver, fylkesmannens rolle, foreldreansvarsloven

Vergemål innebærer å håndtere personlige og økonomiske forhold for en mindreårig. Ifølge vergemålsloven er en person som ikke har fylt 18 år, ansett som mindreårig. Mindreårige har ikke lov til å utføre rettslige handlinger eller forvalte sine eiendeler, bortsett fra i visse tilfeller som er definert ved lov. For eksempel kan de ikke utføre handlinger som å kjøpe, selge, inngå avtaler om gaver, pante, bytte, låne ut eller leie ut. De har heller ikke kompetanse til å samtykke til behandling av personopplysninger. Loven gir spesifikke regler for at vergen representerer den mindreårige i forskjellige rettslige prosesser.

Hovedregelen er at en verge for en mindreårig er den personen som har foreldreansvar i henhold til barneloven og som er myndig (over 18 år). Dette innebærer at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten en fungerende verge, vil Fylkesmannen oppnevne en ny eller midlertidig verge. Dette kan for eksempel skje hvis begge foreldrene er avdøde, savnet, eller selv mindreårige.

Vergens oppgaver er regulert i vergemålsloven § 17. Hovedsakelig handler vergen på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og i saker som er fastsatt av annen lovgivning. Hvis ingen har foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen de avgjørelsene som normalt ville blitt tatt av den personen med foreldreansvar.

Det er også et krav at vergen skal rådføre seg med den mindreårige før det treffes avgjørelser hvis den mindreårige er over 12 år. Imidlertid er denne aldersgrensen ikke supplert med en skjønnsmessig regel for også å rådføre seg med yngre barn basert på deres modenhet, i motsetning til i barneloven.

Hvis en mindreårig er uenig i en verges avgjørelse, kan saken bringes inn for Fylkesmannen.

Vergemålsloven inneholder også regler om opphør av vergemålsoppgaver. På forespørsel fra Fylkesmannen eller den andre vergen, kan en domstol frata en person vergemålet. Den mindreårige skal bli hørt i saker som gjelder fjerning av vergemålet. Under spesielle omstendigheter kan Fylkesmannen frita en verge fra vergemålsoppgaver, delvis eller helt, basert på vergens forespørsel. Et eksempel som er gitt er hvis vergen lider av spilleavhengighet, noe som gjør dem uegnet til å forvalte den mindreårigI Norge er det to hovedlover som regulerer foreldreansvar og vergemål for mindreårige, nemlig barneloven og vergemålsloven.

Foreldreansvar er de rettighetene og pliktene foreldre har overfor barna sine. Dette inkluderer blant annet å sørge for barnets omsorg, sikkerhet, helse og utdanning. Foreldre har også rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet i forhold som er en del av dagliglivet.

Vergemål for mindreårige er derimot mer fokusert på juridiske og økonomiske forhold. Vergemålsloven har regler om vergemål for mindreårige, og det er definert at personer under 18 år er mindreårige. Vergemålsloven fastslår at mindreårige generelt ikke har rettslig handleevne, det vil si at de ikke kan inngå juridiske avtaler eller forpliktelser på egenhånd. Det finnes imidlertid noen unntak, som at mindreårige har rett til å inngå arbeidsavtaler og drive næringsvirksomhet under visse forutsetninger.

Når det gjelder vergemål, er den som har foreldreansvaret for den mindreårige og som er myndig, normalt også verge. Dette betyr at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten fungerende verge, for eksempel hvis begge foreldrene er døde eller forsvunnet, kan en fylkesmann oppnevne en ny eller midlertidig verge.

Vergens oppgaver er å handle på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og der det følger av annen lovgivning. Dette kan for eksempel være å representere den mindreårige i juridiske prosesser. Vergen har også plikt til å rådføre seg med den eller de som har foreldreansvaret, før det treffes avgjørelser av betydning.

Vergen har også plikt til å høre den mindreårige før det treffes avgjørelser, hvis den mindreårige er over tolv år. Hvis en mindreårig er uenig i vergens avgjørelse, kan saken bringes inn for fylkesmannen.

Hvis det er mer enn én verge, skal de handle i fellesskap med mindre noe annet er bestemt. Hvis vergene ikke blir enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, kan fylkesmannen treffe avgjørelsen.

Det er også regler for når vergemålet opphører. For eksempel kan retten frata en person som har foreldreansvar vergemålet. Dette kan skje etter begjæring fra fylkesmannen eller den andre vergen. Den mindreårige skal høres i spørsmålet om fratakelse av vergemålet.

Hva er forskjellen i foreldreansvar mellom barnevernloven og barneloven?

16. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnevernloven, Foreldreansvar, Omsorgsovertakelse, Restforeldreansvar, Juridiske forskjeller, Foreldreansvar etter barnevernloven, Foreldreansvar etter barneloven, Beslutningsmyndighet, Praktiske implikasjoner, Foreldreansvar og omsorgsovertakelse, Skillelinjer i foreldreansvar, Lovgivning og foreldreansvar, Fosterhjem og foreldreansvar, Bestemmelsesrett i barnevernloven, Foreldreansvar ved institusjonsplassering, Juridiske perspektiver på foreldreansvar, Barnets beste i foreldreansvar, Foreldreansvar og juridisk kontekst, Foreldreansvar etter juridiske endringer, Barneloven og barnevernloven, Foreldreansvar ved rettslige beslutninger, Foreldreansvar og barnets trivsel, Juridiske rammer for foreldreansvar, Beskyttelse og foreldreansvar, Praktisk utførelse av foreldreansvar, Barnevern og foreldreansvar, Foreldreansvar i ulike sammenhenger, Foreldreansvar og omsorgsrollen, Foreldreansvar og barnets velferd, Foreldreansvar og barneverntjenesten. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Er det egentlig en forskjell i hvordan foreldreansvar tolkes og praktiseres i lys av barneloven og barnevernloven? En uavhengig granskning av disse rettslige rammeverkene avdekker subtile, men signifikante nyanser i hvordan foreldreansvar utøves i ulike kontekster.

Maktbalanse ved omsorgsovertakelse

I situasjoner der barneverntjenesten griper inn og overtar omsorgen for et barn, forskyves balansen i foreldrenes bestemmelsesrett i betydelig grad. Når barnet blir plassert i et fosterhjem eller en institusjon i kjølvannet av omsorgsovertakelse, blir den daglige omsorgen overdratt til fosterforeldre eller institusjonen, som fungerer som utøvere av barneverntjenestens mandat. I denne konteksten opprettholder foreldrene en form for foreldreansvar, men i en begrenset kapasitet.

Det begrensede foreldreansvaret

Begrepet «restforeldreansvar» oppstår som en naturlig følge av denne begrensede foreldreansvarsrollen etter en omsorgsovertakelse. Det står i kontrast til det omfattende bestemmelsesretten foreldrene nyter i henhold til det alminnelige foreldreansvaret som er stipulert av barneloven. Dette understreker ikke bare juridiske differensieringer, men også den praktiske skjevheten i foreldreansvaret i møte med barnevernloven.

Foreldreansvarets skiftende dimensjoner

Det er kritisk å anerkjenne at foreldreansvar ikke er en statisk enhet, men heller et dynamisk konsept som kan variere betydelig i ulike scenarier. Mens barneloven gir foreldrene omfattende rettigheter og ansvar, tar barnevernloven hensyn til barnets velferd ved å begrense foreldrenes beslutningsmyndighet, spesielt når barneverntjenesten trer inn.

Skillelinjene som formes av lover

Det er her de sentrale skillelinjene mellom foreldreansvar etter barneloven og barnevernloven blir tydelige. Mens det alminnelige foreldreansvaret gir foreldrene rett til å forme barnets liv og ta avgjørelser på vegne av dem, manifesterer barnevernloven seg som en beskyttende kraft som kan avbalansere foreldrenes innflytelse for å opprettholde barnets beste.

Barnebidrag: Hvordan kan jeg søke om særtilskudd på nytt etter avslag?

14. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå, særtilskudd, nytt krav om særtilskudd, endring av særtilskudd, bidragsevne, avslått særtilskudd, klage på særtilskudd, rettsgyldig krav, utgifter, innvilget særtilskudd, endre særtilskudd, barnets beste, tidsramme for nytt krav, søke om særtilskudd igjen, særtilskudd etter avslag, redusert inntekt og særtilskudd, mulighet for dekning, endring av innvilget særtilskudd, klageprosess for særtilskudd, nye krav innen ett år, rett til særtilskudd, krav settes fram på nytt, særtilskudd etter endring, innvilget særtilskudd og klage, søknad om særtilskudd, endringer innen ett år, bidragsmottaker, endring av særtilskudd etter ett år, innvilget særtilskudd og inntektsreduksjon, barnets beste ved særtilskudd.

Når det kommer til spørsmål om barnebidrag og særtilskudd, er det viktig å forstå de juridiske aspektene som omgir dette komplekse området. Et spesifikt tema som kan skape diskusjon og forvirring er situasjonen der et krav om særtilskudd er blitt avslått på grunn av manglende bidragsevne hos den ene forelderen. I denne artikkelen skal vi utforske mulighetene som ligger i å sette fram et nytt krav om særtilskudd i slike tilfeller.

Kravet om særtilskudd og bidragsevne:
Vi vet alle at underhold av barn er en sentral plikt foreldre har. Barnebidrag og særtilskudd er juridiske mekanismer som skal sikre at dette ansvar blir delt på en rettferdig måte, i tråd med foreldrenes økonomiske situasjon. Men hva skjer hvis et krav om særtilskudd blir avslått på grunn av den bidragspliktiges manglende evne til å betale?

Nye muligheter med særtilskudd:
Dersom et krav om særtilskudd er blitt avvist fordi den bidragspliktige ikke hadde tilstrekkelig bidragsevne, har det nylig kommet en viktig endring som kan påvirke utfallet. Bidragsmottakeren har nå en unik mulighet til å sette fram et nytt krav om særtilskudd for den samme utgiften. Dette gjelder under forutsetning av at det blir gjort innen ett år etter at den aktuelle utgiften oppstod.

Denne muligheten gir en ekstra sjanse til å vurdere situasjonen på nytt, spesielt hvis det er grunn til å tro at den bidragspliktige nå har evne til å bidra. Det kan være situasjoner der den økonomiske situasjonen endrer seg over tid, og derfor gir loven rom for å revurdere spørsmålet om særtilskudd.

Foreldrenes rettigheter og tidsrammer:
Det er viktig å merke seg at en innvilget særtilskudd ikke kan endres på annen måte enn gjennom en formell klageprosess. Dette gjelder selv om den bidragspliktige senere, men innenfor tidsrammen på ett år fra utgiften oppsto, opplever en reduksjon i inntekt og dermed mangler full bidragsevne. Dette betyr at en grundig vurdering bør gjøres før en klage settes i gang.

Hvem er omfattet av aktivitetsplikten på skolen? En guide til ansvarsfordelingen

10. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Aktivitetsplikt er en plikt som omfatter personkretsen som arbeider på skolen eller yter tjenester til elevene. Det er viktig at aktivitetsplikten omfatter en vid personkrets for å sikre at alle i elevens omgivelser er årvåkne og kan gripe inn dersom eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten omfatter ansatte med en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, uavhengig av arbeidsforholdets art, samt andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til elevene eller skolen. Dette omfatter for eksempel helsesøster og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, samt ansatte i eksterne tjenesteleverandører. Frivillige, lærlinger og praksisstudenter er også omfattet av aktivitetsplikten.

Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som befinner seg på skolen mer tilfeldig, som for eksempel personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen. Foreldre eller slektninger som regelmessig følger eller henter elevene på skolen er heller ikke omfattet av aktivitetsplikten. Heller ikke bussjåfører eller drosjesjåfører i tjeneste på skolebuss og/eller skoleskyss er omfattet av aktivitetsplikten, med mindre de også har en annen rolle ved skolen og denne rollen er omfattet av aktivitetsplikten.

Det er skolen som har plikten til å undersøke saken og sette inn tiltak. Det er viktig å fastsette hvilke ansatte som skal undersøke saken og bestemme hvilke tiltak som skal settes inn på vegne av skolen. Selv om plikten til å undersøke og sette inn tiltak i saken hviler på skolen, er det likevel alltid skoleeier som har det overordnede ansvaret for at opplæringsloven oppfylles på den enkelte skole. Det var et bevisst valg fra Kunnskapsdepartementet å utpeke skolen som pliktsubjekt, og ikke skoleeier.

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

2. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg, som for eksempel fosterhjem eller institusjoner. Konvensjonen slår fast at barn som befinner seg i en slik situasjon, skal ha krav på spesiell beskyttelse og bistand fra myndighetene for å sikre at barnets beste ivaretas.

Det er flere grunner til at barn kan bli plassert i alternativ omsorg. Noen barn opplever vold og overgrep i hjemmet, og må derfor beskyttes mot videre skade. Andre barn kan bli plassert på grunn av omsorgssvikt eller fordi foreldrene ikke er i stand til å ivareta barnets behov på en tilfredsstillende måte. Uansett årsak til plasseringen, har barnet krav på beskyttelse og omsorg som ivaretar deres beste interesser.

Artikkel 20 fastslår at barn som er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg, har rett til regelmessig vurdering av sin situasjon. Dette innebærer at myndighetene har en plikt til å følge opp situasjonen til barnet, og sørge for at barnet får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse. Barnet skal også ha rett til å uttale seg i saken og få informasjon om sin situasjon.

Videre fastslår artikkelen at barn som er plassert i alternativ omsorg, har rett til å opprettholde kontakt med sine foreldre og slektninger, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette er en viktig rettighet, da det å opprettholde kontakt med sine biologiske foreldre og familie kan være avgjørende for barnets utvikling og identitet.

Det er også viktig å understreke at artikkel 20 slår fast at alternativ omsorg skal være midlertidig og så kortvarig som mulig. Målet er å gjenforene barnet med sin familie så snart det er trygt og forsvarlig, eller å finne en annen form for varig omsorg dersom dette ikke er mulig. Dette er en viktig rettighet som sikrer at barnet ikke blir fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg unødvendig lenge.

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon understreker dermed betydningen av å ivareta barn som er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg. Det er en viktig rettighet som gir barnet krav på spesiell beskyttelse og omsorg fra myndighetene, og som sikrer at barnets beste blir ivaretatt. Det er viktig at myndighetene følger opp situasjonen til disse barna og sørger for at deres rettigheter blir ivaretatt, slik at de kan få en trygg og god oppvekst.

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen

18. mai 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når et barn er involvert i to parallelle saker, kan det være utfordrende å samordne behandlingen og sørge for at prosessene ikke går på bekostning av barnets beste. I slike tilfeller bør dommeren ta flere praktiske grep for å sikre en forsvarlig opplyst behandling av begge sakene. Innhente barnevernsdokumenter En viktig første oppgave for dommeren er å innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten, fylkesnemnda og eventuelle rettsmøter eller planbrev etter barnevernloven. Dette vil gi dommeren nødvendig informasjon om barnets situasjon og tidligere avgjørelser i saken. Innhente informasjon fra den parallelle saken Dommeren bør også vurdere å innhente informasjon fra den parallelle saken, med partenes samtykke. Dette kan gi verdifull innsikt i prosessen og berammelse av saken. Å unnlate å opplyse saken på denne måten kan være opphevelsesgrunn, ifølge HR-2015-506-U. Informasjonen bør innhentes skriftlig med kopi til partene. Vurdere samordning eller stansing Dommeren kan vurdere samordning eller stansing av behandlingen av sakene, i henhold til tvisteloven § 16-18. Dette vil kunne bidra til at begge prosesser raskt blir forsvarlig opplyst og kan gjennomføres raskere. Tilgjengelig barneverntjenestens saksbehandler Dommeren kan også vurdere å ha barneverntjenestens saksbehandler tilgjengelig per telefon under det saksforberedende møtet. Dette kan bidra til å avklare uenigheter og misforståelser knyttet til barneverntjenestens arbeid og hva som vil bli konsekvensene for saken av en midlertidig kjennelse eller rettsforlik etter barneloven. Tilstedeværelse av barneverntjenestens saksbehandler under saksforberedende rettsmøte Videre kan dommeren be om partenes samtykke til at barneverntjenestens saksbehandler er til stede under saksforberedende rettsmøte etter barneloven. En slik løsning kan forhindre unødvendige forsinkelser i saken og sikre en bedre forståelse av barneverntjenestens faglige vurderinger og arbeid i saken. Utredning av begge sakene av en og samme sakkyndig Dommeren kan også foreslå at en og samme sakkyndig utreder begge sakene dersom dette er aktuelt i både barnevernssaken og foreldretvisten. Dette kan være en praktisk løsning for å sikre at begge sakene blir tilstrekkelig belyst og at det ikke blir unødvendige gjentakelser.

Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?, Hva sier forskning om barns trivsel etter skilsmisse?, Hvilken betydning har bostedsordning for barns velvære?, Hva er barns rettigheter i barnefordelingssaker?, Hvordan håndterer barn foreldres samlivsbrudd?, Hva er fordelene med delt bosted for barn?, Hvordan påvirker høy konflikt mellom foreldre barns psykiske helse?, Hva sier barn om sine erfaringer med bostedsordninger?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået etter skilsmisse?, Hva er de vanligste utfordringene for barn i konfliktfylte skilsmisser?, Hvordan kan barn få mer innflytelse i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen på delt bosted og fast bosted?, Hvordan sikrer familievernet at barn blir hørt?, Hvordan reagerer barn på foreldrekonflikter?, Hva er konsekvensene av å vokse opp med høyintensiv konflikt mellom foreldre?, Hva er familievernkontorets rolle i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker vold i hjemmet barns trygghet?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barn gjennom skilsmisse?, Hvordan velges den beste bostedsordningen for barn?, Hva er barns erfaringer med familievernkontorene?, Hvordan kan barnefordelingssaker løses utenfor retten?, Hva er de viktigste faktorene for barns trivsel etter samlivsbrudd?, Hvordan håndteres saker der barnet ikke vil bo hos en av foreldrene?, Hva er lojalitetskonflikt hos barn ved skilsmisse?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre om barneoppdragelse etter brudd?, Hvorfor er det viktig å inkludere barn i samtaler om bosted?, Hva er barnas opplevelse av foreldres samværsordninger?, Hvordan kan familievernkontor hjelpe i konfliktsaker?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldrenes relasjon barnets psykiske helse?, Hva er utfordringene med samvær i konfliktfylte familier?, Hvordan kan barn få en trygg overgang etter foreldres samlivsbrudd?, Hva gjør barn mest fornøyde med sin bostedsordning?, Hvordan påvirker barnefordeling barns emosjonelle utvikling?, Hva er de vanligste reaksjonene hos barn i foreldrekonflikter?, Hvordan kan vold i familien påvirke barnefordelingssaker?, Hva sier barn om foreldres nye partnere etter skilsmisse?, Hvordan kan barn takle endringer i bosted etter foreldres brudd?, Hva er barnas behov i langvarige foreldrekonflikter?, Hvordan vurderes barnets beste i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom rettslig og utenrettslig mekling i barnefordeling?, Hvordan sikres barnets stemme i foreldretvister?, Hvordan kan foreldre skape stabilitet for barn etter skilsmisse?, Hva er de viktigste funnene i forskningen om barn og skilsmisse?, Hvordan påvirker samværsordninger barnas tilknytning til foreldrene?, Hva sier rapporten om barns psykiske helse etter skilsmisse?, Hvordan kan barnevernet bistå barn i konfliktfylte familier?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted for barn?, Hvordan kan samfunnet bedre støtte barn i foreldrekonflikter?

Rapport belyser barns perspektiv på foreldrekonflikter og bostedsordninger

Folkehelseinstituttet har, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), publisert...