Hvordan påvirker kjønn utfallet av en barnefordelingssak?

barnefordeling, barnefordelingssaker, barnets kjønn, kjønnsbias, rettssystem, familierett, skilsmisse, omsorgsrett, barneomsorg, kjønnsnøytrale lover, rettferdighet i fordelingssaker, morsrolle, farsrolle, kulturelle forventninger, juridisk rådgivning, barnets beste interesse, foreldrerettigheter, felles fordeling, hovedomsorg, rettigheter i fordelingssaker, mødres rettigheter, fedres rettigheter, kjønnsdiskriminering, kjønnsstereotyper, barnefordelingsstatistikk, barnefordelingsutfall, barnefordelingslover, barnefordelingsprosess, barnefordelingsdom, barnefordelingsadvokat.

Barnefordelingssaker er komplekse og kan være følelsesmessig utfordrende for alle involverte parter. En viktig faktor som ofte blir diskutert i disse sakene, er om kjønn påvirker utfallet av saken. Dette er et sensitivt og kontroversielt tema, og det er viktig å forstå hvordan og hvorfor kjønn kan spille en rolle i disse avgjørelsene. Jeg har sett litt på hvordan kjønn spiller inn i det amerikanske rettssystemet.

Historisk sett har det vært en oppfatning om at rettssystemet har vært skjevt i favør av mødre i barnefordelingssaker. Dette stammer fra en stereotypi om at rettssystemet nesten alltid er partisk til fordel for kvinner under en fordelingssak [1]. En amerikansk studie fra 2018 konkluderte med at det er en stor ubalanse mellom prosentandelen av fordelingssaker som ender med at mødre får hovedomsorgen [2].

Det er imidlertid viktig å merke seg at mange stater og land har revidert sine barnelover for å være kjønnsnøytrale [4]. Disse lovene favoriserer felles fordeling når det er mulig og i barnets beste interesse. Likevel er det fortsatt bekymringer om at det kan være en underliggende kjønnsbias i disse avgjørelsene [3].

Selv om det er bevis for at kjønn kan påvirke utfallet av barnefordelingssaker, er det viktig å merke seg at rettssystemet stadig utvikler seg for å bli mer rettferdig og kjønnsnøytralt. Det er også viktig å huske at hvert tilfelle er unikt, og mange faktorer, inkludert barnets beste interesse, vil påvirke utfallet av saken. Det er viktig at foreldre søker juridisk rådgivning for å forstå sine rettigheter og muligheter i en barnefordelingssak.

Kilder:

[1]: Weinman & Associates, P.C.
[2]: David Pedrazas
[3]: Richard Macksey Journal
[4]: Bikel Law

Slik kan du kommunisere på en respektfull måte i en skilsmissekonflikt

familievernets tjenester

Når det kommer til en skilsmisse, kan konflikter mellom foreldre være uunngåelig. Men det er mulig å redusere konfliktene og forhindre at barn blir brukt som våpen i en skilsmissekonflikt ved å kommunisere åpent og respektfullt. Å kommunisere på en respektfull og konstruktiv måte kan bidra til å løse konflikter, bevare relasjoner og minimere stress og angst for alle involverte, spesielt for barna.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å kommunisere åpent og respektfullt med din tidligere partner i en skilsmissekonflikt:

Fokuser på felles mål:

I stedet for å fokusere på forskjellene dere har, prøv å finne felles mål som kan bidra til å løse konflikten. Husk at det ultimate målet er å sikre at barnet får en trygg og stabil tilværelse etter skilsmissen. Dette kan bidra til å redusere konflikt og gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet:

Det er viktig å unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den andre forelderen for deg selv, og vent til du er alene eller snakker med en profesjonell før du lufter dine tanker og følelser.

Respekter den andres synspunkter:

Selv om du ikke er enig med den andre forelderen, er det viktig å respektere deres synspunkter. Dette kan bidra til å skape en mer konstruktiv kommunikasjon, og det kan gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for begge parter. Husk at begge foreldrene ønsker å sikre det beste for barnet, og det er derfor viktig å finne felles grunnlag for å løse konflikter.

Bruk “jeg” uttrykk:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å bruke “jeg” uttrykk i stedet for “du” uttrykk. Dette kan bidra til å unngå at den andre føler seg angrepet eller kritisert. Si for eksempel: “Jeg føler meg bekymret for at barnet ikke får nok tid med begge foreldrene” i stedet for “Du gir ikke nok tid til barnet”.

Vær åpen for å lytte:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å være åpen for å lytte til deres synspunkter og følelser. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse mellom dere. Lytt nøye og prøv å forstå den andres perspektiv og bekymringer. Dette kan gjøre det lettere å finne en felles løsning som fungerer for begge parter.

Hold kommunikasjonen saklig og konkret:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å holde kommunikasjonen saklig og konkret. Unngå å blande inn personlige følelser og gamle konflikter i samtalen, da dette kan gjøre det vanskeligere å finne en løsning på dagens konflikter. Hold deg til det konkrete temaet og forsøk å finne en praktisk og løsningsorientert tilnærming.

Ikke ta beslutninger alene:

Når det kommer til beslutninger om barnet, er det viktig å involvere begge foreldrene i prosessen. Ikke ta beslutninger alene og uten å konsultere den andre forelderen først. Dette kan bidra til å skape tillit og samarbeid mellom dere, og det kan sikre at beslutningene som tas, er til barnets beste.

I en skilsmissekonflikt er det viktig å kommunisere åpent og respektfullt med den andre forelderen. Ved å fokusere på felles mål, unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet, respektere den andres synspunkter, bruke “jeg” uttrykk, være åpen for å lytte, holde kommunikasjonen saklig og konkret, og ikke ta beslutninger alene, kan du bidra til å redusere konflikt og forhindre at barn blir brukt som våpen. Dette kan bidra til å sikre en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

5 tips for å håndtere konflikter mellom foreldre om barnet etter en skilsmisse

barneloven § 31, barns rett til å uttale seg, aldersgrense for barns medvirkning, barnefordelingssaker, barnets beste, barns stemme i rettssaker, barns rettigheter, barns synspunkter, barnelovendringer, barnekonvensjonen, barnets alder og modenhet, foreldreansvar, bostedssaker, barnets deltakelse i beslutningsprosessen, barns rett til informasjon, barnerettigheter, barns medbestemmelse, barns involvering i rettssaker, barns rett til å bli hørt, rett til barnets mening, barnelovens betydning, barnets deltakelse i rettssystemet, barnets innflytelse, barns rett til sakkyndig hjelp, barnets behov i rettssaker, barns rett til respekt, rettigheter for mindreårige, barnets stemme i konfliktsaker, barns deltakelse i familieretten, barns rett til beslutningsdeltakelse, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Konflikter mellom foreldre kan være vanskelige og følelsesmessig belastende, spesielt når det kommer til spørsmål om hvor barnet skal bo og om samværet etter en skilsmisse. Her er fem gode tips som kan hjelpe foreldre å navigere gjennom disse vanskelige situasjonene:

  1. Prioriter barnets beste

Det viktigste i alle beslutninger som involverer barn bør være barnets beste. Selv om foreldre kan ha forskjellige meninger om hva som er best for barnet, bør alle avgjørelser tas med fokus på hva som vil gi barnet den beste omsorg og støtte. Det kan være nyttig å huske på at det er barnet som skal leve med beslutningene som tas.

  1. Kommuniser tydelig og respektfullt

Å kommunisere på en tydelig og respektfull måte kan være avgjørende for å løse konflikter. Det kan være nyttig å fokusere på faktiske opplysninger og å unngå å beskylde eller kritisere den andre forelderen. Prøv å sette deg i den andres sted og lytt til hva de har å si, selv om du ikke er enig.

  1. Vær åpen for kompromisser

Ingen vil alltid få alt de ønsker, og i konfliktfylte situasjoner er det ofte nødvendig å kompromisse. Vær åpen for å finne løsninger som fungerer for begge parter og for barnet. Kompromisser kan også hjelpe med å bygge tillit og åpne døren for bedre samarbeid i fremtiden.

  1. Søk hjelp fra profesjonelle

Noen ganger kan konflikter være for vanskelige å løse på egen hånd, og det kan være nødvendig å søke hjelp fra profesjonelle. Familierådgivere eller terapeuter kan hjelpe foreldre med å finne løsninger på konflikter og utvikle bedre kommunikasjon og samarbeid.

  1. Hold barnet utenfor konflikten

Det kan være fristende å trekke barnet inn i konflikter, men det kan føre til stress og angst hos barnet. Prøv å unngå å diskutere konflikten foran barnet og sørg for at de ikke føler seg tvunget til å ta parti for en av foreldrene. La barnet være barn og fokusere på å gi dem støtte og kjærlighet i stedet.

Konflikter mellom foreldre kan være vanskelige å håndtere, men det er mulig å finne løsninger som fungerer for alle. Ved å prioritere barnets beste, kommunisere tydelig og respektfullt, være åpen for kompromisser, søke hjelp fra profesjonelle og holde barnet utenfor konflikten, kan foreldre bidra til å skape en mer stabil og harmonisk situasjon for barnet.

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling

Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling

Barneloven § 25 omhandler muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling, og det er et viktig aspekt av norsk familierett som kan påvirke mange menneskers liv. Denne paragrafen gir retten mulighet til å avsi dom basert på DNA-tester, uten at det er nødvendig med en hovedforhandling.

Farskapssaker kan være følelsesladde og utfordrende for alle involverte parter. I noen tilfeller er det ikke nødvendig med en hovedforhandling for å fastslå farskapet til et barn. Dette kan være tilfellet når DNA-testen enten viser at en mann er far til barnet, eller at det er klart at han ikke kan være far til barnet. Dersom partene er enige, kan også retten gi frifinnelsesdom for alle menn som er involvert i saken.

Hovedhensikten med § 25 i barneloven er å sikre at avgjørelser om farskap blir tatt på en rettferdig og pålitelig måte, og at partene i saken blir gitt anledning til å uttale seg om forholdene rundt farskapet. Det er også viktig å merke seg at beslutningen om å avsi dom uten hovedforhandling kun kan tas etter en grundig og tilstrekkelig gransking av blodprøver og forklaringer fra partene og vitner.

Det er også verdt å påpeke at denne bestemmelsen i barneloven ikke bryter med EMK artikkel 8, FNs Barnekonvensjon artikkel 3 eller Grunnloven §§ 102 og 104. Dette skyldes at det er en forutsetning at alle rettslige avgjørelser i farskapssaker må være i tråd med disse lovbestemmelsene.

Det er også verdt å merke seg at selv om farskap kan fastslås på grunnlag av pater est-regelen, betyr ikke dette at farskapet nødvendigvis må opprettholdes dersom det senere viser seg å være uriktig. Retten til å kjenne sin biologiske far er en grunnleggende rettighet, og det er derfor viktig at alle farskapssaker blir behandlet på en nøye og rettferdig måte, uansett hvilken metode som brukes for å fastslå farskapet.

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen. Barnefordelingsadvokat i Mosjøen Christian Wulff Hansen
Når et barn er involvert i to parallelle saker, kan det være utfordrende å samordne behandlingen og sørge for at prosessene ikke går på bekostning av barnets beste. I slike tilfeller bør dommeren ta flere praktiske grep for å sikre en forsvarlig opplyst behandling av begge sakene. Innhente barnevernsdokumenter En viktig første oppgave for dommeren er å innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten, fylkesnemnda og eventuelle rettsmøter eller planbrev etter barnevernloven. Dette vil gi dommeren nødvendig informasjon om barnets situasjon og tidligere avgjørelser i saken. Innhente informasjon fra den parallelle saken Dommeren bør også vurdere å innhente informasjon fra den parallelle saken, med partenes samtykke. Dette kan gi verdifull innsikt i prosessen og berammelse av saken. Å unnlate å opplyse saken på denne måten kan være opphevelsesgrunn, ifølge HR-2015-506-U. Informasjonen bør innhentes skriftlig med kopi til partene. Vurdere samordning eller stansing Dommeren kan vurdere samordning eller stansing av behandlingen av sakene, i henhold til tvisteloven § 16-18. Dette vil kunne bidra til at begge prosesser raskt blir forsvarlig opplyst og kan gjennomføres raskere. Tilgjengelig barneverntjenestens saksbehandler Dommeren kan også vurdere å ha barneverntjenestens saksbehandler tilgjengelig per telefon under det saksforberedende møtet. Dette kan bidra til å avklare uenigheter og misforståelser knyttet til barneverntjenestens arbeid og hva som vil bli konsekvensene for saken av en midlertidig kjennelse eller rettsforlik etter barneloven. Tilstedeværelse av barneverntjenestens saksbehandler under saksforberedende rettsmøte Videre kan dommeren be om partenes samtykke til at barneverntjenestens saksbehandler er til stede under saksforberedende rettsmøte etter barneloven. En slik løsning kan forhindre unødvendige forsinkelser i saken og sikre en bedre forståelse av barneverntjenestens faglige vurderinger og arbeid i saken. Utredning av begge sakene av en og samme sakkyndig Dommeren kan også foreslå at en og samme sakkyndig utreder begge sakene dersom dette er aktuelt i både barnevernssaken og foreldretvisten. Dette kan være en praktisk løsning for å sikre at begge sakene blir tilstrekkelig belyst og at det ikke blir unødvendige gjentakelser.
Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn? Hvilke utfordringer kan oppstå når det gjelder samvær med den ikke-bosatte forelderen? Hvordan påvirker geografisk avstand og tidsforskjell foreldrekontakten ved flytting til utlandet? Hva bør man vurdere før man tar beslutningen om å flytte til utlandet med barn? Hvilke psykologiske faktorer spiller en rolle i saker om flytting til utlandet? Hvordan kan en flytting påvirke barnets tilknytning til hjemlandet? Hvilke rettigheter har den ikke-bosatte forelderen i saker om flytting til utlandet? Hva sier loven om foreldreansvaret ved flytting til utlandet? Hvordan kan man ivareta barnets beste ved en flytting til utlandet? Hvilke muligheter har den ikke-bosatte forelderen for å opprettholde kontakt med barnet ved flytting til utlandet? Hva er de vanligste utfordringene barn står overfor når de flytter til utlandet? Hvilke forberedelser bør man gjøre før man flytter til utlandet med barn? Hvordan kan man hjelpe barnet med å tilpasse seg et nytt miljø etter en flytting til utlandet? Hva er de potensielle konsekvensene av å ignorere barnets behov ved en flytting til utlandet? Hvilke ressurser finnes det for familier som vurderer å flytte til utlandet med barn? Hvordan kan man håndtere eventuelle rettslige konflikter som oppstår i forbindelse med en flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man sikre at barnet blir hørt og ivaretatt i en beslutning om flytting til utlandet? Hva sier forskningen om effektene av å flytte til utlandet på barns trivsel og utvikling? Hvilke støttetiltak finnes det for barn som flytter til utlandet? Hvordan kan man hjelpe barnet med å opprettholde kontakt med familie og venner etter en flytting til utlandet? Hva er de vanligste bekymringene foreldre har når de vurderer å flytte til utlandet med barn? Hvordan kan man forberede barnet på en flytting til utlandet? Hva er de juridiske aspektene ved en flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man håndtere barnets følelsesmessige reaksjoner på en flytting til utlandet? Hvilke rettigheter har barnet i en beslutning om flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre barnets sikkerhet ved en flytting til utlandet? Hva er de vanligste utfordringene foreldre står overfor når de flytter til utlandet med barn? Hvilke muligheter har barnet til å bli hørt i en beslutning om flytting til utlandet? Hvordan kan man forhandle om samværsrett og foreldreansvar ved en flytting til utlandet? Hvilke praktiske forholdsregler bør man ta før man flytter til utlandet med barn? Hvordan kan man hjelpe barnet med å opprettholde sitt morsmål og kulturelle identitet etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre at barnet får nødvendig støtte og oppfølging etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man håndtere eventuelle konflikter mellom foreldre ved en flytting til utlandet? Hva er de vanligste misforståelsene om flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man styrke båndene mellom barnet og den ikke-bosatte forelderen etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man hjelpe barnet med å finne seg til rette på en ny skole etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre at barnet får nødvendig psykologisk støtte under og etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man forebygge og håndtere eventuelle tilpasningsproblemer hos barnet etter en flytting til utlandet?
Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn?
Å flytte til et annet land med barn er en beslutning som innebærer betydelige utfordringer og konsekvenser,...
Les
Hvordan påvirker samlivsbrudd barna? Hva bør foreldrene vurdere før de informerer barna om samlivsbruddet? Hvilken rolle spiller kommunikasjonen mellom foreldre og barn i en familiesituasjon? Hvordan kan foreldrene støtte barna gjennom samlivsbruddet? Hvilke endringer opplever barn i sin barndom etter et samlivsbrudd? Hvordan kan man håndtere familieendringer på en best mulig måte? Hva bør foreldrene fokusere på i forhold til barnas behov under samlivsbruddet? Hvilken innvirkning har samlivsbruddet på barnets psykiske helse? Hva er de vanligste reaksjonene hos barn etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene opprettholde en god foreldre-barn-relasjon etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller familiestøtte i å hjelpe barn gjennom samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene forstå og støtte barnets behov i en familiesituasjon? Hvilken betydning har familieterapi i å hjelpe familier gjennom samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre gi barna støtte gjennom endringer i familiedynamikken? Hva er de beste strategiene for å opprettholde barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene håndtere konflikter og utfordringer knyttet til barna etter samlivsbruddet? Hva bør foreldrene være oppmerksomme på når de tilpasser seg familielivet etter et samlivsbrudd? Hvordan påvirker samlivsbruddet barnets følelsesmessige velvære? Hvordan kan foreldrene fremme en sunn barneoppdragelse i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for familier som går gjennom et samlivsbrudd? Hva bør foreldrene gjøre for å minimere barnas negative opplevelser etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller foreldreveiledning i å støtte foreldre gjennom samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å forstå og akseptere familiens endringer etter et samlivsbrudd? Hvilke praktiske tiltak kan foreldrene gjennomføre for å lette overgangen for barna etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å opprettholde barnas stabilitet og trygghet etter et samlivsbrudd? Hvilken betydning har sosial støtte fra venner og familie for barna under samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene håndtere følelsesmessige utfordringer hos barna etter et samlivsbrudd? Hva er de vanligste bekymringene barn har etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene sikre at barnas rettigheter blir ivaretatt i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene opprettholde en positiv og støttende atmosfære for barna etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller samarbeid mellom foreldre i å sikre barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å bearbeide og håndtere følelser av tap og sorg etter et samlivsbrudd? Hvordan kan barna tilpasses endringer i bo- og omsorgsordninger etter et samlivsbrudd? Hva er de beste måtene å støtte barna på når de tilpasser seg til livet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene bidra til å opprettholde barnas tilknytning til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene sikre at barna føler seg trygge og beskyttede etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene fremme en positiv og konstruktiv dialog med barna om samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene håndtere spørsmål og bekymringer fra barna etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene fremme barnas evne til å tilpasse seg og håndtere endringer etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene lære barna å håndtere stress og emosjonelle utfordringer etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å opprettholde positive relasjoner til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene støtte barna i å forstå og akseptere årsakene til et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene bidra til å opprettholde barnas tillit og tro på kjærlighet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å takle endringer i daglige rutiner og aktiviteter etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene lære barna å håndtere og uttrykke sine følelser på en sunn måte etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene støtte barna i å bygge opp igjen tilliten til familielivet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å føle seg inkludert og involvert i beslutningsprosesser etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene oppmuntre barna til å opprettholde sine interesser og hobbyer etter et samlivsbrudd?
Hva bør foreldrene vurdere før de informerer barna om samlivsbruddet?
Når et samliv går i oppløsning, kan det være en utfordrende tid for både foreldre og barn. Hvordan man...
Les
Hva er konsekvensene av omsorgssvikt for barnets mentale helse?, Hvilke tegn bør man se etter for å identifisere omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets sosiale utvikling?, Hva er juridiske konsekvenser av omsorgssvikt?, Hvordan kan man forebygge omsorgssvikt i samfunnet?, Hvilken rolle spiller samfunnet i å bekjempe omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og fysisk mishandling?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets skoleprestasjoner?, Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for barn som opplever omsorgssvikt?, Hvordan kan man identifisere omsorgssvikt i et tidlig stadium?, Hva er de psykologiske effektene av omsorgssvikt på barnet i voksen alder?, Hvordan kan man støtte barn som har opplevd omsorgssvikt?, Hva er samfunnets ansvar i å rapportere om mulig omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets emosjonelle utvikling?, Hva er noen vanlige årsaker til omsorgssvikt?, Hvilke konsekvenser kan omsorgssvikt ha på barnets fremtidige relasjoner?, Hvordan kan man øke bevisstheten om omsorgssvikt i samfunnet?, Hva er de langsiktige effektene av omsorgssvikt på barnets liv?, Hvordan kan man styrke familiene for å forebygge omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og forsømmelse?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets tillit til autoritetsfigurer?, Hva er noen strategier for å støtte foreldre i risikosonen for å begå omsorgssvikt?, Hvordan kan man bryte den onde sirkelen av omsorgssvikt i en familie?, Hva er de økonomiske konsekvensene av omsorgssvikt for samfunnet?, Hvilke tjenester er tilgjengelige for familier som trenger hjelp for å unngå omsorgssvikt?, Hvordan kan man identifisere og adressere omsorgssvikt i skolen?, Hva er de kognitive effektene av omsorgssvikt på barnets utvikling?, Hva er de juridiske definisjonene av omsorgssvikt?, Hvordan kan man styrke barnets mestringsevne etter omsorgssvikt?, Hva er rollen til helsepersonell i å identifisere og håndtere omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets selvoppfatning og selvtillit?, Hva er de sosiale implikasjonene av omsorgssvikt på barnets liv?, Hvordan kan man bryte den intergenerasjonelle syklusen av omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets evne til å danne sunne relasjoner i voksen alder?, Hva er noen tegn på at et barn opplever omsorgssvikt i skolen?, Hvordan kan man bedre samarbeidet mellom ulike instanser for å bekjempe omsorgssvikt?, Hva er de langsiktige effektene av omsorgssvikt på barnets akademiske prestasjoner?, Hvilke barrierer kan hindre effektiv intervensjon mot omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets emosjonelle reguleringsevne?, Hva er noen strategier for å hjelpe barnet med å komme seg etter omsorgssvikt?, Hva er rollen til nabolag og lokalsamfunn i å forhindre omsorgssvikt?
Omsorgssvikt
Omsorgssvikt er en alvorlig problemstilling som berører ikke bare individuelle familier, men også samfunnet...
Les
Hva er delt bosted etter samlivsbrudd?, Hvorfor velger flere foreldre delt bosted for barna?, Hvordan påvirker delt bosted samarbeidet mellom foreldre?, Hva er konfliktnivået blant delt-bostedsforeldre?, Hvilke utfordringer kan oppstå ved delt bosted?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter samlivsbrudd?, Hva er effekten av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilke endringer har skjedd i bruken av delt bosted de siste årene?, Hvordan kan foreldre best støtte barna gjennom delt bosted?, Hva sier forskningen om delt bosted og konfliktnivå?, Hvordan kan foreldre redusere konflikter ved delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og fast bosted?, Hvilke rettigheter har delt-bostedsforeldre?, Hvordan påvirker delt bosted barnas tilknytning til hver av foreldrene?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted?, Hvordan kan foreldre navigere i utfordringene ved delt bosted?, Hva sier loven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre skape en stabil hverdag for barna ved delt bosted?, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som velger delt bosted?, Hva kan foreldre gjøre for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene delt-bostedsforeldre møter?, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov blir ivaretatt ved delt bosted?, Hvilke råd har eksperter for foreldre som vurderer delt bosted?, Hvordan kan foreldre håndtere konflikter på en konstruktiv måte ved delt bosted?, Hva er den ideelle delt-bostedsordningen for barn?, Hvordan påvirker delt bosted barnas stabilitet og trygghet?, Hvilke faktorer påvirker beslutningen om delt bosted for barna?, Hvordan kan foreldre sikre en jevn overgang mellom foreldrehjemmene ved delt bosted?, Hva sier forskningen om langtidseffektene av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilken rolle spiller barnas alder ved beslutningen om delt bosted?, Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer ved delt bosted?, Hva er de juridiske aspektene ved delt bosted?, Hvilke tjenester og støtte finnes for delt-bostedsforeldre?, Hva sier barneloven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre sikre at barna opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved delt bosted?, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted?, Hvordan kan foreldre forberede barna på delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samværsavtaler?, Hva er de vanligste bekymringene delt-bostedsforeldre har?, Hvordan kan foreldre opprettholde en positiv kommunikasjon ved delt bosted?, Hva sier forskningen om barnas tilpasningsevne ved delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever konflikter ved delt bosted?, Hva er ekspertenes anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom delt-bostedsforeldre?
Økt bruk av delt fast bosted
Trenden med delt bosted etter samlivsbrudd har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra...
Les
Hvilke omkostninger bærer partene i et rettsforlik?, Hvordan oppfordres partene til å dele omkostningene i barnefordelingssaker?, Hva antas å være til barnets beste ved delte omkostninger?, Hva gjør man hvis partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostningene?, Hva sier tvisteloven § 19-11 fjerde ledd om forlik uten bestemmelser om fordeling av sakskostnadene?, Hvordan avgjør retten spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik?, Hva sier Tore Schei og andre om rettens kompetanse ved avgjørelsen av saksomkostninger?, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd for partene ved inngåelse av rettsforlik?, Hva er hensikten med en skjønnsmessig avgjørelse av sakskostnader?, Hvordan vurderer retten arten av de momenter den vil legge vekt på?, Hva kan retten ta hensyn til ved vurderingen av sakskostnader?, Hva bør partene være oppmerksomme på når det gjelder tvisteloven og saksomkostninger? Hvilke omkostninger er vanlige ved rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan deles omkostningene vanligvis ved rettsforlik, Hva antas å være til barnets beste i forhold til delte omkostninger, Hvilken bestemmelse fastslår om fordeling av sakskostnader når forliket ikke har det, Hvordan avgjør retten vanligvis spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik, Hva innebærer rettens skjønnsutøvelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd i tvisteloven partene når det gjelder avgjørelse av sakskostnader, Hvilke momenter kan retten legge vekt på ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller rettsforliket i forhold til partenes påstander, Hvordan vurderer retten hva som ville blitt et sannsynlig domsutfall, Hvilken adgang har partene til å avtale rettens avgjørelse av sakskostnader, Hvordan tar retten hensyn til rettsforliket i praksis, Hva bør partene være oppmerksomme på når de inngår rettsforlik, Hvordan kan en domstol bidra til å løse tvister mellom parter, Hvilken betydning har skjønnsmessig vurdering i rettsforlik, Hva innebærer det å inngå en juridisk avtale, Hvordan kan en rettslig prosess påvirke partenes økonomi, Hvilken betydning har barnets beste i saker om saksomkostninger, Hvordan sikrer retten rettferdighet i avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan bidrar tvisteloven til å regulere omkostninger ved rettsforlik, Hvilken myndighet har domstolen når det gjelder sakskostnader, Hvordan påvirker rettsforliket partenes ansvar, Hva er formålet med tvisteloven, Hvordan kan retten bidra til å løse konflikter mellom partene, Hva innebærer det å dele omkostninger ved rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilke momenter kan retten ta hensyn til ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan kan partene avgjøre fordelingen av omkostningene når de ikke klarer å bli enige, Hvilke hensyn bør partene ta ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan sikrer rettsforliket barnets beste, Hvilke konsekvenser kan en tvist ha for partenes økonomi, Hvordan kan partene bidra til en rettferdig avgjørelse om saksomkostninger, Hva er formålet med rettssystemet, Hvordan kan retten bidra til å unngå unødig belastning for partene, Hvilken betydning har juridisk praksis for rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder omkostninger, Hvilke rettigheter har partene ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan kan en skjønnsmessig vurdering bidra til rettferdighet i saker om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller retten i forhold til partenes økonomiske ansvar, Hva er konsekvensene av å ikke dele omkostningene ved rettsforlik, Hvordan kan partene unngå unødvendige konflikter ved inngåelse av rettsforlik
Hva om man ikke blir enige om kostnadene i et rettsforlik?
I barnefordelingssaker står rettsforlik som en vanlig løsning, der partene ofte må ta ansvar for sine...
Les
Hvordan påvirker samlivsbrudd barnas tilpasning?, Hva er vanlige reaksjoner hos barn etter samlivsbrudd?, Hvordan kan foreldre støtte barnas følelsesmessige tilpasning?, Hva er viktig å tenke på når man introduserer nye steforeldre?, Hvordan kan foreldre bidra til å skape trygghet i den nye familiestrukturen?, Hva kan foreldre gjøre for å forstå barnas perspektiv bedre?, Hvordan kan man håndtere utfordringene knyttet til nye familiemedlemmer?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å styrke kommunikasjonen med barna?, Hvordan kan man skape en positiv atmosfære i den nye familien?, Hva bør man unngå å si eller gjøre i overgangen til en ny familie?, Hvordan kan barna inkluderes i beslutningsprosessen rundt familiendringene?, Hva er viktig å huske på når man introduserer nye søsken for barna?, Hvordan kan man fremme empati og forståelse i den nye familien?, Hvordan kan man styrke båndene mellom nye familiemedlemmer?, Hva er de vanligste utfordringene barna møter i en ny familie?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å tilpasse seg den nye livssituasjonen?, Hva er de typiske reaksjonene hos barn når de får ny familie?, Hvordan kan man bygge tillit og trygghet mellom barna og de nye steforeldrene?, Hva er de vanligste bekymringene barna har i en ny familie?, Hvordan kan man håndtere motstand eller negativitet fra barna i overgangen til en ny familie?, Hva bør man gjøre hvis barna viser tegn til stress eller angst knyttet til familiendynamikken?, Hvordan kan man støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer i den nye familien?, Hva er de viktigste faktorene for å skape et harmonisk familieliv etter samlivsbrudd?, Hvordan kan man sikre at barna føler seg inkludert og elsket i den nye familien?, Hva er de beste strategiene for å oppmuntre til åpen kommunikasjon og ærlighet i den nye familien?, Hvordan kan man bygge et sterkt bånd mellom barna og de nye søsknene?, Hvordan kan man håndtere rivalisering eller misunnelse mellom barna i den nye familien?, Hvilke aktiviteter eller tradisjoner kan bidra til å styrke familiebåndene i den nye strukturen?, Hvordan kan foreldre balansere å ivareta både biologiske og steforhold i den nye familien?, Hvordan kan man bygge en støttende og kjærlig atmosfære i den nye familiens hjem?, Hva er de vanligste misforståelsene foreldre har om barnas reaksjoner på nye familiemedlemmer?, Hvordan kan man hjelpe barna med å føle seg trygge og akseptert i den nye familien?, Hva er de viktigste prinsippene for å oppmuntre til samarbeid og forståelse i den nye familien?, Hvordan kan man unngå konflikter og misforståelser mellom barna i den nye familien?, Hva bør man gjøre hvis barna opplever følelsesmessige vansker knyttet til den nye familiestrukturen?, Hvordan kan foreldre håndtere følelsen av skyld eller ansvar knyttet til barnas reaksjoner på den nye familien?, Hvordan kan man hjelpe barna med å bygge et sterkt forhold til de nye familiemedlemmene?, Hva kan man gjøre for å skape harmoni og fellesskap i den nye familiestrukturen?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige tilpasningsprosessen i den nye familien?, Hva bør man si til barna for å berolige dem og gi dem trygghet i den nye situasjonen?, Hvordan kan foreldre sikre at barna føler seg inkludert og verdsatt i den nye familiestrukturen?, Hva bør man gjøre hvis barna opplever konflikter eller motstand i den nye familien?, Hvordan kan man fremme et positivt samspill og fellesskap mellom alle familiemedlemmene i den nye familien?, Hvordan kan man bygge tillit og respekt mellom barna og de nye steforeldrene?, Hva er de vanligste utfordringene barna møter når de må forholde seg til nye familiemedlemmer?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige sårbarheten knyttet til den nye familiestrukturen?, Hva kan man gjøre for å opprettholde gode relasjoner og trivsel i den nye familiens hjem?, Hvordan kan man støtte barna gjennom eventuelle endringer eller justeringer i den nye familiestrukturen?, Hva er de beste strategiene for å fremme harmoni og samarbeid i den nye familien?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å føle seg inkludert og elsket i den nye familiestrukturen?, Hvordan kan man håndtere eventuelle konflikter eller misforståelser mellom barna og de nye familiemedlemmene?, Hva er de vanligste bekymringene barna har i forbindelse med en ny familiestruktur?, Hvordan kan man skape en trygg og støttende atmosfære for barna i den nye familien?, Hvordan kan man hjelpe barna med å bygge sterke bånd med de nye familiemedlemmene?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige sårbarheten knyttet til den nye familiestrukturen?
Barn og nye familiedynamikker
Når familiens sammensetning endres etter samlivsbrudd, og nye partnere og steforeldre kommer inn i bildet,...
Les
Hva er barnets rett til liv? Hvorfor er barnekonvensjonen viktig? Hvordan sikrer vi barns rettigheter? Hva innebærer beskyttelse av barn? Hvordan påvirker barns velferd samfunnet? Hva er formålet med barnerettigheter? Hva er hensikten med Artikkel 6? Hvordan fremmer vi barns utvikling? Hva er viktigheten av barns livskvalitet? Hvordan kan vi beskytte barn? Hva er barnevern? Hvordan påvirker barndom rettferdighet? Hvordan påvirker barns helse samfunnet? Hva er tiltak for barns sikkerhet? Hvordan kan vi fremme barns trivsel? Hva er betydningen av omsorg for barn? Hvordan kan vi styrke barnets rettigheter? Hva er internasjonale barns rettigheter? Hva er betydningen av barns frihet? Hva er ansvar når det gjelder barn? Hva er verdighetens rolle i barndommen? Hvordan sikrer vi barns autonomi? Hva er det beste for barnet? Hvordan beskytter vi barns rettigheter? Hva er rettssikkerhet for barn? Hvordan sikrer vi barns rettsbeskyttelse? Hvordan påvirker barndomserfaringer barns utvikling? Hva er nøkkelen til barns lykke? Hvordan kan samfunnet støtte barnets rett til liv? Hva er viktige tiltak for å oppfylle barnekonvensjonen? Hvordan sikrer vi en trygg oppvekst for barn? Hvordan påvirker sosiale faktorer barns livskvalitet? Hva er konsekvensene av å ikke respektere barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe barnemishandling? Hva er nøkkelen til å sikre barns rettssikkerhet? Hvordan kan vi sikre barns deltakelse i samfunnet? Hva er betydningen av å lytte til barns stemme? Hvordan påvirker fattigdom barns liv? Hva er rollen til utdanning i å fremme barns rettigheter? Hvordan kan vi beskytte barn mot vold og overgrep? Hva er betydningen av å opprettholde et støttende miljø for barn? Hvordan påvirker diskriminering barns rettigheter? Hva er nøkkelen til å fremme like muligheter for alle barn? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid er i fokus? Hva er utfordringene med å oppfylle barns rettigheter i dagens samfunn? Hvordan kan vi forebygge og håndtere barns traumer?
FNs barnekonvensjon artikkel 6
I ethvert juridisk rammeverk er det enkelt å se at en av de mest sentrale og grunnleggende prinsippene...
Les
Hvordan påvirker barneloven avgjørelsen om flytting med barn? Hvilke juridiske krav må oppfylles ved flytting med barn? Hva er betydningen av samtykke fra begge foreldrene ved flytting? Hvem har rett til å ta avgjørelsen om flytting med barnet? Hvilke konsekvenser kan ulovlig barnebortføring få? Hvordan vurderes barnets tilknytning ved flyttingssaker? Hva innebærer det å kreve mekling ved flytting med barn? Hva skjer hvis varslingsplikten ved flytting ikke overholdes? Hvordan vurderes barnets beste i rettssaker om flytting? Hvilke momenter tas i betraktning ved avgjørelsen om flytting? Hvordan påvirker flytting til utlandet samværsretten? Hvordan kan risikofaktorer påvirke avgjørelsen om flytting? Hva er betydningen av status quo-hensyn ved flytting? Hvordan kan en midlertidig avgjørelse påvirke utfallet av flyttingssaken? Hvordan påvirker barnets sårbarhet vurderingen ved flytting? Hvilken rolle spiller barnets mening i saker om flytting? Hva gjøres hvis den ene forelderen nekter samtykke til flytting? Hvordan kan en advokat bistå i saker om flytting med barn? Hvordan behandles saker om flytting med barn i rettssystemet? Hvilke konsekvenser kan utreiseforbud få for en flyttesak? Hvordan avgjøres spørsmålet om fast bosted ved flytting? Hva er forskjellen på flytting innenlands og utenlands? Hvilke rettigheter har samværsforelderen ved flytting med barn? Hvordan påvirkes barnets oppvekst ved flytting til utlandet? Hva gjøres for å ivareta barnets beste ved flyttingssaker? Hvordan kan foreldrekonflikter påvirke avgjørelsen om flytting? Hvordan kan foreldrenes omsorgsevne påvirke flyttingsaken? Hvilke krav stilles til dokumentasjon og bevis i saker om flytting? Hvordan kan rettssystemet håndtere tilfeller av ulovlig barnebortføring? Hvordan kan man forhindre ulovlig barnebortføring ved varsling og mekling? Hvordan kan barnets behov og ønsker ivaretas ved flyttingssaker?
Flytting med barn til utlandet
I spørsmål om flytting med barn til utlandet står retten overfor komplekse avgjørelser med store konsekvenser...
Les
Hvordan søke om foreldrepermisjon? Hva er rettighetene til foreldre ved samlivsbrudd? Hvordan fordeles foreldrepermisjonen ved omsorgsfordeling? Hva sier Folketrygdloven om foreldrepermisjon? Hvilke rettigheter har foreldre ifølge barneloven? Hvordan avtale foreldrepermisjon mellom foreldre? Hvordan påvirker foreldrekonflikt fordelingen av permisjonen? Hva er prosessen for å søke om fedrekvoteoverføring? Hva gjør Nav ved samlivsbrudd angående permisjonsfordeling? Hvordan sikre barnets beste ved foreldrepermisjon? Hva er konsekvensene av ikke å overholde foreldreavtalen? Hvordan håndtere foreldreomsorgsutfordringer? Hvilken støtte tilbyr Nav for foreldre? Hvordan avklare foreldrerettigheter etter samlivsbrudd? Hvordan løse konflikter om foreldrepermisjonen? Hvordan avgjøres rettigheter og plikter ved juridisk veiledning? Hva er alternativene for foreldre ved uenighet om permisjonsfordeling? Hvordan påvirker foreldrepermisjon barnets utvikling? Hva er kravene for å søke om permisjonsoverføring? Hvordan sikre en rettferdig permisjonsfordeling? Hvilke regler gjelder for foreldrepermisjonens varighet? Hvordan avtale permisjonsfordeling ved samarbeidende foreldre? Hvordan påvirker foreldrepermisjonen familiens økonomi? Hvordan dokumentere omsorgssituasjonen for Nav? Hvordan håndtere endringer i permisjonsavtalen? Hva gjør Nav ved tvister om foreldrepermisjon? Hvordan sikre barnets behov ved permisjonsfordeling? Hvordan påvirker foreldrepermisjonen foreldrenes karriere? Hva er konsekvensene av å bryte foreldrepermisjonsavtalen? Hvordan planlegge for foreldrepermisjon etter samlivsbrudd? Hvordan påvirker rettslige aspekter foreldrepermisjonen? Hva er alternativene ved avslag på permisjonssøknad? Hvordan sikre en balansert foreldrepermisjon? Hvordan kommunisere effektivt med Nav om permisjonsfordeling? Hva er konsekvensene av å ikke søke om foreldrepermisjon? Hvordan forstå foreldrepermisjonens betydning for familielivet? Hvordan sikre en rettferdig fordeling av permisjonen ved uenighet? Hvordan påvirker foreldrepermisjonen foreldrenes arbeidsmiljø? Hvordan støtter Nav foreldre med spesielle behov? Hvordan sikre at Nav tar hensyn til individuelle familiers behov?
Foreldrepermisjon: Fordelingsutfordringer
Når det gjelder foreldrepermisjon, er det viktig å forstå de juridiske aspektene og de potensielle utfordringene...
Les

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Retten kan få inn saker etter barneloven hvor det samtidig er reist sak om inngrep etter lov om barneverntjenester. Dette kan skape kompliserte og viktige spørsmål, og det er derfor viktig å klargjøre situasjonen tidlig i prosessen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva som skjer når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester.

Hva skjer når det reises saker etter begge lovene?

Når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester, kan dette skape kompliserte og viktige spørsmål som må avklares tidlig i prosessen. Det er derfor viktig å ha en god plan og en effektiv prosess for å unngå unødige prosesser.

Grensen mellom de to sakstypene reiser kompliserte spørsmål, og det kan ha stor betydning for en hensiktsmessig, effektiv og prosessøkonomisk behandling at det investeres tid i slik avklaring. Dette kan også hjelpe med samordning og fornuftig rekkefølge, slik at unødige prosesser kan unngås.

Kan sakene forenes til felles behandling?

Nei, sakene kan ikke forenes til felles behandling, jf. tvisteloven § 36-1 (1). Dette betyr at det må behandles som separate saker, selv om det kan være overlapping mellom sakene.

Hvordan påvirker dette foreldrenes rettigheter?

Dersom barnet allerede er tatt under barneverntjenestens omsorg, vil avgjørelsen etter barneloven først og fremst ha betydning for hvem av foreldrene som er i posisjon til å kreve tvangsvedtaket etter barnevernloven opphevet. Foreldre har rettslig interesse i spørsmål etter barneloven selv om det er fattet et tvangsvedtak etter barnevernloven.

Dersom barnets «faste bosted» etter barneloven flyttes fra en forelder til en annen etter at tvangsvedtak i barnevernssak er fattet, må behandlingen av krav om opphevelse av omsorg/tilbakeføring til den andre forelderen etter barnevernloven starte i fylkesnemnda som første instans, se blant annet Rt. 2004 side 875.

Hvordan kan retten håndtere midlertidige hastevedtak?

I tilfeller der barnet er tatt under omsorg ved et midlertidig hastevedtak etter barnevernloven, kan en rask midlertidig kjennelse etter barneloven § 60, hvor barnets faste bosted flyttes fra den forelder som tvangsinngrepet er rettet mot til den andre, føre til at hastevedtaket etter barnevernloven oppheves, og forslag om omsorgsovertakelse ikke fremmes eller trekkes. Der det ligger til rette for det, vil en rask behandling i tingretten kunne spare alle involverte for unødige prosesser.

Det er viktig å være oppmerksom på saker der fylkesnemnda har behandlet spørsmål om én forelder etter en omsorgsovertakelse fra den andre, kan være midlertidig fosterhjem for sitt eget barn, nettopp i påvente av en endring i posisjoner mellom foreldre etter barneloven. Fylkesnemndas slutning hva gjelder dette spørsmålet kan overprøves av domstolen.

I sum er det avgjørende å avklare om det allerede er en pågående sak etter barnevernloven som gjelder de samme barna, da dette vil ha stor betydning for hvordan saken skal behandles. Det er viktig å investere tid i slik avklaring for å sikre en hensiktsmessig, effektiv, skånsom og prosessøkonomisk behandling, slik at unødige prosesser kan unngås. 

Hvordan partnervold kan påvirke omsorg

barnetrygd, Barnetrygdloven, trygdeordninger, økonomisk støtte, barnefamilier, omsorgspersoner, Barnetrygd historie, Barnetrygd vilkår, Barnetrygd størrelse, søknadsprosess for barnetrygd, trygdemottakerens plikter, Barnetrygd i Norge, barnetrygdens betydning, barnetrygdlovendringer, barnetrygd 2023, økonomisk støtte til familier, Barnetrygdloven 2023, barnetrygd for studenter i utlandet, utvidet barnetrygd, skilsmisse og barnetrygd, barnefordeling og barnetrygd, barnetrygd og samværsrett, barnetrygd og bostedsadresse, barnetrygd og lovgivning, juridiske aspekter av barnetrygd, søknadsprosess for barnetrygd, trygdens størrelse, utvidet barnetrygd for skilte foreldre, Barnetrygdlovens bestemmelser, barnetrygd i internasjonale sammenhenger, Barnetrygd i utlandet, barnetrygd og bosettingsregler.

 

Vold mot partner er et av de mest alvorlige bruddene på omsorg i en relasjon. Det er en handling som kan ha ødeleggende effekter ikke bare på offeret, men også på barna og familielivet som helhet. Dessverre er det mange uheldige verdier og holdninger som ofte blir formidlet ved voldelig atferd.

Ofte blir ofrene for volden skyldt for handlingen, og vold blir ansett som en akseptabel måte å løse konflikter på. Utøveren kan bli sett på som dominerende, og offeret forventes å underkaste seg deres vilje uten å møte negative konsekvenser. Offeret blir også ofte mistenkeliggjort og sett på som svakt, inkompetent, dumt og til og for slemme personer.

Vold kan prege all samhandling i en familie og påvirke barnas atferd og oppførsel. De lærer å være snille, greie og pliktoppfyllende for å unngå ny vold, og de er konstant på vakt for faresignaler. Dette kan skape en utrygg atmosfære i familien, og barna kan distansere seg fra moren og til og med bli voldelige mot henne som et resultat av fars defineringsmakt.

Vold kan også ha en destruktiv innflytelse på mor-barn relasjonen. Det lærer barna at offerets fysiske integritet ikke trenger å respekteres, og offeret kan oppleve at deres verdi som menneske blir svekket i barnas øyne. Offeret står ofte igjen hjelpeløst, krenket og gjort liten i barnas øyne. Dette kan føre til at offeret opplever vansker med å knytte gode relasjoner til barna, og kan føre til utrygg tilknytning.

Vold kan også skape endringer i morsrollen når utøveren er til stede. Offeret kan bli tilbaketrukket, utålmodig og hissig, og kan oppleve emosjonell ustabilitet. Noen voldsutsatte kan til og med bryte sammen og oppleve depresjon, suicidalitet og andre negative konsekvenser av volden.

I sum kan det konkluderes med at vold mot partner er en handling som har en ødeleggende effekt på alle involverte parter. Det er viktig å bekjempe uheldige verdier og holdninger som formidles ved voldelig atferd, og å støtte og hjelpe voldsutsatte og deres barn i å komme seg ut av en farlig situasjon.

Barnets beste

Barnets beste

Avgjørelser om samvær skal alltid rette seg etter hva som er til barnets beste. Dette prinsippet er nedfelt både i barneloven og i barnekonvensjonen. Grunnloven gir også barnet beskyttelse gjennom § 104 andre ledd. Samværsrett er en av de viktigste rettighetene barn har, og det er derfor avgjørende at den ivaretas på en måte som er til barnets beste.

Barneloven § 48 andre ledd påpeker at det skal tas hensyn til barnets fysiske og psykiske helse når det fastsettes samvær. Dette er en viktig bestemmelse som skal beskytte barnet mot skade eller fare. Det er derfor viktig at retten tar hensyn til dette når den fastsetter samværsretten.

Barneloven bygger på en presumpsjon om at det er til barnets beste å ha kontakt med begge foreldrene. Dette prinsippet er nedfelt i § 42. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, med mindre det er til skade for barnet. Dette er også i tråd med barnekonvensjonen, som påpeker at barnet har rett til å opprettholde kontakt med begge foreldrene.

Selv om barnet ikke bor sammen med en av foreldrene, har denne likevel rett til samvær med barnet, jf. barneloven § 43 første ledd første punktum. Dette er viktig for å ivareta barnets rettigheter, og for å sikre at barnet har kontakt med begge foreldrene.

Retten har imidlertid mulighet til å unnlate å fastsette samvær dersom det ikke er til det beste for barnet, jf. § 43 første ledd tredje punktum jf. barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3. Dette betyr at dersom samvær med en av foreldrene vil være til skade for barnet, kan retten unnlate å fastsette samvær.

Voldsutøverens omsorgskompetanse

tvangsfullbyrdelse ny barnelov NOU

 

Omsorgskompetanse er en viktig faktor i å forhindre vold i hjemmet og beskytte barn mot skade. Forskning har vist at det ikke er en enkeltstående psykologisk profil som kjennetegner alle voldsutøvere, men det er likevel flere belastende faktorer som ofte sammenfaller med vold, som for eksempel vold i egen oppvekst og rusproblemer.

Voldsutøvere mangler ofte forståelse for og tanker om eventuelle skader på barna og kan derfor ha vanskeligheter med å prioritere barnas behov og trygghet foran sine egne. Ofte rettferdiggjør utøverne volden, og de kan forklare sinne og vold overfor barna ut fra barnas negative atferd og behov for strenge grenser.

Det er viktig å understreke at utøvere av vold ikke nødvendigvis har rett til samvær med barna sine dersom det utgjør en risiko for barnas sikkerhet og velferd. Det er også avgjørende å hjelpe utøvere med å forstå at deres atferd kan skade barna og å oppmuntre til refleksjon rundt deres rolle som omsorgspersoner.

For å hindre vold og beskytte barn mot skade er det avgjørende å styrke utøvernes omsorgskompetanse, for eksempel ved å tilby terapi og rådgivning. Dette vil hjelpe utøvere med å utvikle en bedre forståelse for barnas behov og gi dem verktøyene de trenger for å håndtere stress og konflikter på en konstruktiv måte. Samtidig må samfunnet arbeide for å forebygge vold og øke kunnskapen om vold i hjemmet, slik at flere barn kan beskyttes mot skade og utøverne kan få hjelp til å endre sin atferd.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Hvordan vinne en krig med en psykopat

 Hvordan vinne en krig med en psykopat

“Hvordan vinne en krig med en psykopat”, “Hvordan vinne krigen med psykopaten” eller “Hvordan vinne rettssak mot en psykopat” er gjengangere hos mange som tar kontakt med meg. De har lest dette og er overbevist om at eksen er psykopat. Noen sender meg til og med artikler om psykopater og hvordan de må håndteres.

Det kan være at det i noen saker er relevant informasjon å hente i disse skriveriene på nettet og man skal alltid huske at det finnes slike situasjoner som beskrives, men det er for mange som ukritisk tar til seg slik informasjon og tror det gjelder egen situasjon. Fordelen en erfaren barnerettsadvokat har som ikke en part i en foreldrekonflikt har er sammenligningsgrunnlag. En god advokat har sett mange situasjoner og vet at en melding fra eksen hvor man ikke får viljen sin ikke gjør et samarbeid dårlig eller vedkommende til psykopat.

Alle som skal samarbeidet etter et samlivsbrudd vil oppleve at den andre er urimelig i egne øyne fra tid til annen. Det er normalt. Det er helt normalt.

Så det første er å reflektere litt rundt om uenighet, vanskelig samarbeid, motstridighet osv bare er et samarbeid med visse utfordringer eller om det er uttrykk for noe mer. Vær også bevisst på hva motparten sier om deg og hvordan motparten oppfatter deg.

Så må man vurdere kildene. Hvem har skrevet om psykopatmøter? Er det en kreditert psykolog eller psykiater? Da er det kanskje greit å lese grundig. Er det en såret part som har tapt en sak? kan fortsatt være nyttig, men les da med noe mer kritiske øyne. Hvilket domene ligger informasjonen på? Hva annet skrives det om på samme nettsiden? Hvilke kilder refereres det til i det som skrives? Kan den som skriver ha et motiv? noe vedkommende ønsker å oppnå annet enn å dele erfaringer eller informasjon?

Forøvrig er det greit å ha noen nyanserte tanker om selve begrepet psykopat.

I denne artikkelen sier Randi Rosenqvist følgende:

Psykopati er en samling av personlighetstrekk. Vi har alle en personlighet som består av veldig mange personlighetstrekk. Jeg foretrekker heller begrepet «å ha mange psykopatiske trekk».

Vi har alle psykopatiske trekk, men det er når det blir mange av dem det blir et problem.

Rett til å bestemme når barnet er hos den andre forelderen

Rett til å bestemme når barnet er hos den andre forelderen

Når foreldre går fra hverandre, blir avgjørelser knyttet til barnas hverdag ofte et tema. Hvem bestemmer når barnet skal legge seg, hva de skal spise til middag, og hvilke leker de kan ha? Det er en grunnleggende tanke at foreldrene forvalter sin egen tid med barna, men det er noen unntak. Bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser når det gjelder barnas hverdag.

Barneloven § 37 fastslår at hvis foreldrene har delt foreldreansvar, men barnet bor fast med en av dem, kan ikke den andre forelderen motsette seg avgjørelser som gjelder vesentlige sider av barnets omsorg. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, bosted og andre større avgjørelser i dagliglivet.

Selv om bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser, bør det likevel være en selvfølge at begge foreldre er involvert i barnas liv. Bostedsforelderen kan melde på fritidsaktiviteter og andre lignende arrangementer, men dette kan gå ut over samværsforelderen tid. Samværsforelderen bør likevel følge opp disse aktivitetene, da det er i barnets interesse. På den annen side kan ikke samværsforelderen melde på barnet i aktiviteter som skjer i bostedsforelderens tid, eller bestille reiser for barnet uten å konferere med bostedsforelderen.

I sum er det viktig at begge foreldre samarbeider når det gjelder barnas hverdag, selv om bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser. Avgjørelsene bør tas i barnets interesse, og begge foreldre bør sørge for å følge opp de beslutningene som tas.

  

§ 37.Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Barnelovens største problem

Barnelovens største problem

Barneloven av 1981 har en § 59 som sier noe om den tidsmessige håndteringen av barnefordelingssaker:

§ 59.Sakshandsaminga

Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.

Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.

Det er altså lovbestemt at dommeren skal påkynne saken så mye som mulig. Vi vet at dette er en bestemmelse som vanligvis ikke medfører konsekvenser for dommeren og domstolen når de bryter og vi vet at det er mulig å påkynne saker retter barneloven mye mer enn det som gjøres i dag.

Det er flere typer prosesser etter barneloven og noen av dem skal gå mye raskere enn andre. Også her syndes det svært mye i mange domstoler. Begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65 så bør prosessen, spesielt når et er bostedsforelder som må bruke bestemmelsen, gå i løpet av noen få dager. Motparten eller motpartens advokat bør ringes når begjæringen kommer inn og tilsvar bør foreligge dagen etter eller et par dager etter. I de mest graverende tilfellene har jeg opplevd at tilsvarsfrist på 3 uker gis og at man berammer muntlige forhandlinger noen uker senere. Dette er åpenbart feil saksbehandling, men det skjer.

Når det begjæres midlertidig avgjørelse etter uten at sak er reist etter barneloven § 60 så bør lignende tidspress legges på partene. Slike begjæring skyldes vanligvis spontan flytting med barn eller forhold som utgjør en risiko for barnet uten at barnevernet er kjent med eller rede for å gripe akutt inn i situasjonen. Her burde tingretten være underlagt samme tidskrav som fylkesnmendene er underlagt ved klage over akuttvedtak. Tingretten burde vært pålagt å behandle saken innen en uke etter de har mottatt begjæringen. I motsatt fall vil man oppleve i mange tilfeller at den som tar seg til rette “får hjelp av domstolen” gjennom treg saksbehandling til å bedre sin sak. Det typiske eksemplet er den som spontant flytter med barnet og når saken skal behandles i tingretten 6 mnd senere så har barnet fått seg ny barnehage, nye venner osv. Og siden barneloven legger opp til en vurdering etter barnets beste, barneloven § 48, så er det ikke alltid slik at løsningen blir en tilbakeflytting.

Heller ikke vanlige saker etter barnelovens bestemmelser om fast bosted (§ 36), samvær (§ 42 og § 43) og foreldreansvar (§ 30) behandles alltid etter formålet i § 59. Vi vet at domstolen har evne til å behandle saker rast. Det ser vi i straffeprosessen der man har satt klare frister for midlertidig beslag av førerkort, overprøving av besøksforbud, varetektsfengslinger osv. Vi vet at dersom man setter konkrete krav så vil det bli håndtert. Ressursmessig betyr det at en del pengekravsaker, eiendomstvister osv tar enda lengre tid å behandle. Det er greit, men samtidig kan vi tåle noen flere dommerstillinger for å bedre rettssikkerheten til barna i Norge.

Det vil overraske meg om vi ikke i fremtiden får konkrete krav til saksbehandlingstid i barneloven. Vi burde få det. Det er det som nå er det største hindret for en rettferdig rettegang for mange.

 
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Forslag til endringer i barneloven 2015 – Flytting med barn

light-1I en pressemelding 28.04.2015 kommer barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) med flere endringsforlsag som nå skal ut på høring.

Jeg kommenterer forslagene her i barnerettsbloggen (ett tema i hvert innlegg)

Pressemelding av 28.04.2015

Flytting med barnet

Spørsmålet om flytting med barnet kan være en kime til konflikt mellom foreldrene. Flytting innenlands kan innebære store endringer i et barns liv og kan virke inn på samvær og kontakt med begge foreldrene.

Statsråden ønsker å sende to forslag om flytting med barn på høring. Ett forslag der dagens ordning forsterkes ved at det innføres meklingsplikt ved uenighet. Det andre forslaget er at foreldre med felles foreldreansvar må være enige hvis barnet skal flytte med bostedsforelder til et annet sted i landet.


Jeg er enig i forslaget om at det må være enighet mellom begge foreldre dersom flytting skal skje innad i landet. Dette er samme regel som finnes for flytting ut av landet dersom foreldrene har delt foreldreansvar. Det har stor innvirkning på barn og foreldre når en av foreldrene flytter til en annen kant av landet. Samværet reduseres ofte til halvparten av feriene selv om man kanskje har sett barna daglig frem til da. Vi vet også at mange ville valgt ikke å flytte om de ikke har kunnet ta med seg barna. Kanskje er det mer riktig at en forelder ikke har friheten til å flytte i stedet for at barn skal miste mye av kontakten med den andre forelder.

Det er også slik at flytting innad i Norge kan være mer dramatisk enn flytting til et annet land. Bor mor i Oslo og far i København eller Stockholm vil det som regel være lettere å opprettholde kontakten enn dersom forholdene er Oslo Kautokeino. bare at det er dyrere reisevei vil for mange legge begrensninger mht hva som er praktisk mulig. Jeg kan ikke se at det finnes noen god grunn til ikke å legge en slik flyttebegrening inn i lovverket. Flytting vil fortsatt være mulig, men ikke spontanflyttinger og ikke flyttinger hvor en selv har vært den eneste som vurderer konsekvensene. Gjennom en slik lovendring får en ro til å vurdere slike saker og den som ønsker å flytte må være den som bringer inn en sak for å få lov. Slik det er i dag er det som regel den andre forelder som bringer inn saken og får ikke behandlet den før lenge etter barna har flyttet, begynt i ny barnehage eller skole, og etablert seg i nytt nettverk. Det vil være barnas beste at flytting bare kan skje etter samtykke eller rettslig behandling. Påstander om vold, overgrep osv kan ikke spille inn her da flytting innenfor kommunen ikke burde ha noe å si. Uansett vil det i mangel av rettskraft være mulig å bare flytte uansett. Men med en slik regel må også sakene her komme opp raskt. Igjen understreker jeg viktigheten av å få begjæringer om midlertidig løsning behandlet mye raskere. Gjerne med samme krav som settes til behandling av akuttvedtak i barnevernsretten.

Hva vil advokaten vite i første samtale?

Mange som ringer og trenger bistand av oss i Advokatfirmaet Wulff er usikre på hvilken informasjon de skal gi i første samtale. For min egen del er jeg i starten av en samtale interessert i å få oversikt over situasjonen for så å grave dypere etter hvert. For å få oversikt er jeg som regel interessert i å vite følgende (også fint å ta med i epost-henvendelser):

  • Navn på motparten (for å avklare habilitet)
  • Alder på barna. Hvis du skriver epost så skriv navn og fødselsdato.
  • Hvor lenge foreldrene har vært sammen og når samlivsbruddet skjedde.
  • Hvilke avtaler og løsninger som har blitt praktisert etter samlivsbruddet.
  • Rollefordeling under samlivet overfor barna.
  • Hvordan er nettverket til barna (venner, slekt, familie, skole, fritidsaktiviteter osv)
  • Hva mener du vil være den beste situasjonen fremover?
  • Hvilke påstander er det i saken (begge veiene) mht hvilken løsning som ønskes (alkohol? vold? tilknytning? mm)

Delt bosted i folkeregistret

Hvilke avgjørelser som kan tas av foreldre er delt inn i avgjørelser som følger av foreldreansvaret og de som følger av fast bosted. Det er som regel avgjørelsene som kan tas av bostedsforelderen som opptar foreledre.

 

§ 37.Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at denbarnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere ibarnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Fra og med 1. juli 2010 kunne domstolene idømme delt fast bosted. Før da kunne foreldrene avtale dette, men ikke bli påtvunget en slik løsning. Barneloven har ikke endret § 37 slik at det fremgår der hvordan man løser uenighet om avgjørelser som etter bestemmelsen tillegges begge foreldrene. Hva gjør man da hvis foreldre med delt fast bosted f.eks. er uenige om hvilken skole barnet skal bo på?

Det fremgår av lovforarbeidene at den enkelte forelder i allefall må ha den avgjørelseskompetanse som ligger i § 37 når barnet rent faktisk oppholder seg hos denne forelder. Andre ganger løser særlovgivning slike spørsmål. Når det gjelder skolevalg er registreringen i folkeregistret avgjørende. Blir ikke foreldrene enige vil barnet høre til den skolen hvor barnet er registrert i folkeregistret.

 

Det fremgår av folkeregisterloven § 6 hvilke opplysninger som skal registreres:

 

§ 6.Ved undersøkelser som nevnt i § 5, plikter enhver som er bosatt eller er midlertidig tilstede i en kommune, å gi registermyndigheten følgende opplysninger om seg selv og sin husstand: Fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn og sivilstand, foreldreansvar for barn, utdanning, yrke, arbeidsgiver, bosted i kommunen (for midlertidig tilstedeværende også i hvilken kommune de er bosatt), trossamfunn, statsborgerforhold og for personer som er tilflyttet kommunen i løpet av de siste fem år, også når og hvorfra de er flyttet inn. Opplysning om tilhørighet i Den norske Kirke kan tas inn i det sentrale register som nevnt i § 1 første ledd.

Enhver som avgir hus eller husrom til beboelse for andre, plikter videre å gi oppgave til registermyndigheten over de personer han avgir hus eller husrom til, antall leiligheter, deres størrelse og husleien. Det samme plikter gårdens bestyrer eller forretningsfører.

Etter departementets nærmere bestemmelse kan også andre opplysninger kreves gitt om forhold som står i nær tilknytning til opplysningsplikten i første og annet ledd.

 

 

Forskriften om folkeregistrering gir ikke svar:

§ 5-2.Skiftevis døgnhvile

Personer som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder, regnes som bosatt der de tar sin overveiende døgnhvile, med mindre noe annet følger av bestemmelsene i kapittel 6.

En må ut fra gjeldende regelverk legge til grunn at barnet blir å gå på skole der hun /han er folkeregistrert.

Bindende avtale om bosted og samvær

kjørewulffJeg får som advokat mange henvendelser som går på at en av foreldrene er fortvilet for at den andre ikke holder det som er avtalt. Avtaleinngåelser om fast bosted og/eller samvær i barneretten er et spørsmål om konsekvenser. Mange blir frustrerte og viser til at avtaler skal holdes, at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige osv. sannheten er at om det er bindende eller ikke er uten betydning. Det som betyr noe er hvilke tvangsmuligheter har man hvis avtaler brytes. Her er svaret enkelt. Ingen avtaler som er inngått utenfor retten kan gjennomføres med tvang etter barneloven § 65. Ingen. Det vil si at det er uten automatisk konsekvens å bryte skriftlige avtaler inngått mellom partene, på familievernkontoret, hos barnevenet eller hvor det måtte være. Det kan selvfølgelig ha konsekvens dersom saken havner i retten mht hvilke vurderinger som tas, men det er ikke sikkert. En annen konsekvens er de rettigheter som følger hos NAV og gjennom folkeregistret.

Et godt eksempel på slike avtaler som ikke har noen slagkraft er de som avtaler at barnet skal bo fast ett sted dette året, men når skoleåret er over så skal barnet flyttes tilbake til den andre forelder. Dette kan man fritt bryte uten konsekvenser som ikke er gjenstand for nøye vurdering. Nekter den forelderen som har barnet hos seg å flytte barnet tilbake så må saken til retten, etter først en runde på familievernkontoret. I retten blir det en konkret vurdering om dette vil være barnets beste. Ikke en vurdering av hva foreldrene har avtalt eller ikke. Altså har avtalen egentlig ingen verdi.

Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon

Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon (FOR-2009-09-24-1210) beskriver kommisjonens oppgaver, dens sammensetning og hva kommisjonen skal gjøre. Forskriften er kort slik at jeg legger inn hele forskriften:

 

§ 1.Kommisjonens sammensetning

Medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon oppnevnes av Kongen for tre år av gangen. Kongen fastsetter antall medlemmer og oppnevner en leder for kommisjonen. Høy barnefaglig kompetanse skal vektlegges ved oppnevnelsen.

§ 2.Kommisjonens oppgaver

Barnesakkyndig kommisjon skal gjennomgå innsendte sakkyndige rapporter avgitt til barneverntjeneste, fylkesnemnd eller domstol. Også rapporter avgitt av sakkyndige engasjert av private parter skal gjennomgås. Forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l., fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 15 fjerde ledd gjelder så langt den passer for sakkyndige som ikke er helsepersonell.

Kommisjonen skal nytte retningslinjer for sakkyndig arbeid som underlag for sin vurdering.

Kommisjonen underretter oppdragsgiver og den som har avgitt rapporten om sin vurdering. Kommisjonen kan også pålegge de sakkyndige å avgi en tilleggsrapport innen en gitt frist.

Kommisjonens uttalelser legges ved de sakkyndige rapporter i saken.

Kommisjonen og sekretariatet kan tillegges andre tilgrensede oppgaver.

Kommisjonen skal gi departementet en årlig beretning om sin virksomhet.

§ 3.Kommisjonens sekretariat

Kommisjonen skal ha et sekretariat.

§ 4.Kommisjonens saksbehandling

Kommisjonen skal uten opphold behandle de sakene som sendes inn. Hver sak skal behandles av minst to medlemmer. Kommisjonens leder bestemmer hvilke medlemmer som skal behandle den enkelte sak, og hvilken tidsfrist saken skal behandles innenfor. Kommisjonens leder kan også bestemme at en sak skal behandles i felles møte.

Kommisjonens vurdering av de innsendte rapporter og eventuelle dissenser, skal utformes skriftlig.

Når kommisjonens leder krever det, trer kommisjonen sammen til felles møte.

§ 5.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

Det er verdt å merke seg at den sakkyndige kommisjonen ikke skal overprøve vurderingene til de sakkyndige, men passe på at arbeidet er forsvarlig i sin fremgangsmåte. Det er altså mer et prosessuelt oversyn enn et oversyn av den faglige vurderingen.

Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år – Aftenposten

barnetsbestebabyAdvokat Christian Wulff Hansen kommenterer artikkelen  Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år (Aftenposten).

Hovedpoenget i artikkelen er at Foreningen for sakkyndige psykologer har gått ut med en generell anbefaling om at barn under 3 år ikke skal ha delt fast bosted. Brosjyren artikkelen sikter til kan du laste ned på hjemmesiden til Foreningen for sakkyndige psykologer (direktelink til PDF)

Som kommentert av advokat Wulff Hansen så er dette ikke noe nytt da lovgiver i forarbeidene til lovendringene i barneloven i 2010 (mulighet til å idømme delt fast bosted) uttalte at det som utgangspunkt er uaktuelt å idømme delt fast bosted for barn under 7 år. Nå har jeg opplevd at tingretter bare ser bort fra lovgivers intensjon uten at det er andre tungtveiende argumenter slik at en presisering, spesielt for de yngste barna, nok vil bidra til å gi den allerede eksisterende rettslige situasjonen mer tyngde. På den andre side må det understrekes at sakkyndige ikke skal avgjøre saker, selv om det nok i praksis er det de som oftest gjør, men komme med innspill til dommeren som står fritt til å vektlegge andre momenter.