Barnas ønsker

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

av
Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Barnevernets avslutning av undersøkelser
  Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen
Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?
Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...
FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon artikkel 10
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen
Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker
I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...
Beskytta tilsyn, samvær med tilsyn, barneloven, barneverntenesta, tilsynsperson, pålegg om samvær, timar per år, kommunen, oppnemnd tilsynsperson, Noreg, avtale, rettens pålegg, ansvar, barnet sitt beste, behov, vilkår for samvær, fastsettelse, utførelse, egnethet, beskyttelse, tilsynsordning, kommunalt ansvar, barnefordelingssaker, barneoppdragelse
Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....
Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...
Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern
Et landemerke for barnevernspraksis i Norge
Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

av
Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. 
02 juni 2023
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...
Les
01 juni 2023
Barnevernets avslutning av undersøkelser
  Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...
Les
31 mai 2023
Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?
Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...
Les
30 mai 2023
FNs barnekonvensjon artikkel 10
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....
Les
30 mai 2023
Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker
I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...
Les
29 mai 2023
Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...
Les
28 mai 2023
Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....
Les
27 mai 2023
Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...
Les
26 mai 2023
Et landemerke for barnevernspraksis i Norge
Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...
Les
26 mai 2023
Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...
Les

Parental Alienation Syndrome (PAS) – På norsk kalt foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Parental Alienation Syndrome (PAS) (foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring) er en teori som har vært omstridt siden den ble introdusert i 1985 av psykiateren Richard Gardner. Teorien hevder at noen foreldre, vanligvis mødre, manipulerer sine barn til å avvise og hate den andre forelderen. Dette kan skje som et resultat av en vanskelig skilsmisse eller barnefordelingssak, der en forelder bruker barna som våpen mot den andre forelderen. Men er PAS et kjønnsnøytralt begrep? Svaret er nei. Ifølge The American Psychological Association (APA) er PAS ikke et kjønnsnøytralt begrep, og teorien kan føre til å sykeliggjøre kvinner som fremmer påstander om vold og overgrep. I tillegg kan begrepet brukes til å skyve skylden for barnas redsel eller sinne over på moren, selv når faren har vært voldelig eller psykologisk overgrepsfull.

Har Parental Alienation Syndrome støtte i forskning? PAS har vært gjenstand for mye forskning, men det er ingen data som støtter teorien om at en forelder kan manipulere et barn til å avvise den andre forelderen. Likevel brukes begrepet fortsatt av noen sakkyndige og domstoler til å avfeie barnas frykt og reaksjoner i fiendtlige og psykologisk belastende situasjoner. APA advarer om bruk av begrepet På grunn av den manglende støtten i forskningen har APA proklamert en advarsel om bruk av begrepet. APA mener at alle psykologer og fagpersoner som jobber med vold og familierelasjoner, inkludert rettsvesenet, må ta rapporter om vold i skilsmisse- og barnefordelingssaker på alvor. I tillegg har APA uttrykt bekymring for bruken av begrepet PAS og har påpekt at det mangler støtte i forskningen.

Er Parental Alienation Syndrome en diagnose? PAS er ikke en diagnose i verken ICD-10 eller DSM-IV. Dette betyr at det ikke finnes noen offisiell diagnose for PAS. Møter Parental Alienation Syndrome rimelige krav til faglig standard? Basert på den manglende støtten i forskningen og bekymringene fra APA, er det gode grunner til å betvile om begrepet PAS møter rimelige krav til en faglig standard. Derfor bør sakkyndige være forsiktige med å bruke begrepet i sine rapporter og vitnemål. Rettsvesenet bør også være forsiktige med å bruke begrepet som grunnlag for avgjørelser i skilsmisse- og barnefordelingssaker. I en amerikansk veileder for dommere utgitt av State Justice Institute og National Council of Juvenile and Family Court Judges, henvises det til høyesteretts testbarhetskrav til «soft science» og gir følgende veiledende råd: «Parent Alienation Syndrome» passer ikke denne test.  

Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Refresh

Barns rett til å bli hørt i barneloven og Grunnloven

av
  Barn har rettigheter som skal beskytte deres interesser og sikre at deres grunnleggende behov blir ivaretatt. En av disse rettighetene er retten til å bli hørt, som er nedfelt både i barneloven og grunnloven i Norge. Ifølge barneloven § 31 har barn rett til å bli hørt når det tas avgjørelser som påvirker deres personlige forhold. Foreldre og andre som er involvert i barnets liv, skal lytte til barnets synspunkter og ta dem med i betraktning når de treffer beslutninger som gjelder barnet. Dette gjelder for barn i alle aldre, men jo eldre og mer moden et barn er, desto større vekt skal deres synspunkter tillegges. I tillegg fastslår grunnloven § 104 at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem selv, og deres meninger skal bli vurdert i henhold til deres alder og utviklingsnivå. Barn har også rett til å bli beskyttet mot overgrep og til å få den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggheten de trenger. Disse bestemmelsene understreker viktigheten av å respektere barn som individer og å anerkjenne deres behov og rettigheter. Å ta hensyn til barns synspunkter og gi dem en stemme i avgjørelser som påvirker deres liv, gir dem en følelse av verdighet og respekt. Det kan også bidra til å skape bedre beslutninger og bedre forståelse mellom voksne og barn. Det er imidlertid viktig å merke seg at barns rett til å bli hørt ikke alltid blir respektert. Det kan være mange grunner til dette, som for eksempel mangel på kunnskap og forståelse om barns rettigheter, eller at voksne kan undervurdere eller ignorere barns synspunkter. Det er derfor nødvendig at samfunnet jobber for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt og at barn får en reell mulighet til å bli hørt. Barns rett til å bli hørt er en viktig del av deres grunnleggende rettigheter. Det er viktig at vi alle tar ansvar for å sikre at barns stemmer blir hørt og at deres rettigheter blir ivaretatt, slik at de kan utvikle seg til å bli trygge, sunne og selvsikre voksne.
Wulff

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...
02 juni 2023

Barnevernets avslutning av undersøkelser
  Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...
01 juni 2023

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?
Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...
31 mai 2023

FNs barnekonvensjon artikkel 10
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....
30 mai 2023

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker
I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...
30 mai 2023

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...
29 mai 2023

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen
Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....
28 mai 2023

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...
27 mai 2023

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge
Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...
26 mai 2023

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?
Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...
26 mai 2023

Barnets rett til egen advokat i barneloven

av
Barnets rett til egen advokat i barneloven

I henhold til barneloven § 61, første ledd, nr 5, kan retten oppnevne en advokat eller annen representant til å ivareta interessene til et barn i forbindelse med en rettssak når det er grunn til å tro at barnet utsettes for vold eller på annen måte blir behandlet på en måte som kan skade eller true den fysiske eller psykiske helsen deres.

Denne bestemmelsen er en del av barneloven som tar sikte på å beskytte barns interesser i juridiske saker som involverer dem. Når et barn er involvert i en rettssak, er det ikke alltid lett å vurdere hva som er best for barnet. Dette kan skyldes mange faktorer, inkludert at barnet kan være for ungt til å forstå de juridiske implikasjonene av situasjonen deres eller at de kan være påvirket av en av partene i saken.

Derfor er det viktig å ha en advokat eller representant som kan representere barnets interesser i retten. Denne personen kan kommunisere med barnet og gi dem informasjon og støtte som er relevant for situasjonen deres. De kan også få tilgang til saksdokumenter og gi råd om hvordan saken kan håndteres på en måte som er mest gunstig for barnet.

Det er viktig å merke seg at retten vil avgjøre om og hvor lenge denne personen skal være til stede under rettsmøtene i saken. Dette kan avhenge av omstendighetene rundt saken og behovet for å beskytte barnet.

Denne bestemmelsen i barneloven gir dermed en ekstra sikkerhet for at barnets interesser blir ivaretatt i rettssaker som involverer dem. Det viser også at loven tar hensyn til barns behov for beskyttelse og omsorg når de er i sårbare situasjoner.

 

Her er to relevante eksterne linker som kan være nyttige for å utdype temaet:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/radgiver/barneloven/ – En artikkel fra Advokatenhjelperdeg.no som gir en oversikt over barneloven og bestemmelsene som omhandler barnets rettigheter og beskyttelse.
  2. https://www.barneombudet.no/tema/rettigheter/barns-rettigheter-i-sivilsaker/ – Barneombudet.no har en egen temaside dedikert til barns rettigheter i sivilsaker. Her kan du finne mer informasjon om hvordan barnets rettigheter ivaretas i saker der barn er involvert.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

av
Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Når kan barn selv bestemme hvilken utdanning de skal ta og hvilke foreninger de skal være medlem i?

av

Svaret finner du i barneloven § 32:

§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

 

Barnas egentlige mening

av
barnas mening varierer barnefordeling

Det følger av barneloven § 31 at barn har muligheten til å komme med sin mening i saker som omhandler dem. Så sant barnet har en modenhet som tilsier det så har barnet denne rettigheten uavhengig av alder.

Noen ganger høres barnet ett sted, f.eks hjemme hos en av foreldrene eller på et rom i domstolens lokaler. Andre ganger blir barnet hørt på flere steder og da over noe tid.

De fleste sakkyndige jeg har hørt referere samtaler med barna er tydelig på at det var barnas ektefølte meninger de fikk. Jeg er ikke uenig i at det nok ofte er slik, men det som vies for liten oppmerksomhet er at barn, spesielt små barn, ofte føler noe veldig ekte en dag, mens de føler noe annet veldig ekte neste dag. Barn kan påvirkes av en dårlig dag på skolen, krangel med nabogutten, å ha blitt grensesatt/irettesatt av noen osv. Dersom man hører en gutt på 7 år hjemme hos mor dagen etter ipaden er beslaglagt så kan man få en annen uttalelse enn dagen etter en morsom utflukt. Min oppfatning er at det fokuseres i liten grad på hva barnet kan være påvirket av. Det må som sagt ikke være bevist påvirkning fra en forelder, men det kan være stemningbasert påvirkning som varierer.

Som alltid er det mer ressurskrevende å finne ut om meningene er faste over tid. Det innebærer å høre barnet flere ganger på flere steder over tid. Kanskje er det best rettssikkerhet mht barnas mening i saker som har 2-3 saksforberedende møter og hvor barna da ofte høres flere ganger bl.a. for å finne ut hvordan en prøveordning har vært for dem. I saker som går raskt til hovedforhandling øker nok derfor sannsynligheten for en anke og en lagmannsrettsbehandling dersom barns uttalelser har vært sentral og en av foreldrene ikke kjenner seg igjen i det barnet skal ha fortalt.

Når kan barn bestemme skolevalg selv?

av

 

Barn har etter barneloven en økende selvråderett hele tiden. Det er flere bestemmelser som går på barns innflytelse over eget liv og at denne innflytelsen er økende med alder og modenhet. Når det gjelder valg av skole så fremgår det av § 32 i barneloven at barn som har fylt 15 år selv avgjør spørsmål om utdanning. Det vil f.eks. si at barnet selv da kan velge om han vil ta videregående utdanning eller jobbe, eller om han vil ta et år på Folkehøyskole – evt hvilken fag han vil ta på videregående.

Barneloven § 32.Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

 

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt

av

 

Barn som har blitt hørt i forbindelse med en sak etter barneloven har krav på en tilbakemelding på hvordan deres uttalelser har blitt tatt hensyn til. Dette fremgår av barneloven § 61, første ledd, nr. 4 tredje setning

I barneloven § 61, første ledd, nr. 4 fremkommer det i tredje setning

Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.

Min erfaringer er at en del domstoler fortsatt slurver med dette og «glemmer» å ta tak i denne delen av prosessen. Noen domstoler er flinke og gir sakkyndige som har snakket med barna oppgaven å fortelle barna dette, mens jeg har opplevd noen domstoler si til foreldrene at de får fortelle barna dette i fellesskap og dermed er tilbakemelding gitt. Etter min mening vil ikke oppgaven kunne delegeres til foreldrene da disse ikke representerer beslutningstaker og det er stor fare for at tilbakemeldingen blir dårlig tilpasset eller farget av følelser fra den som er minst fornøyd eller forsåvidt også den som er mest fornøyd med utfallet.

 

I forarbeidene (Prop.85 L 2012-2013) fremgår det:

Forslaget om en ny bestemmelse hvor beslutningstakeren (dommeren) får ansvar for at barnet blir orientert om utfallet av saken og forklart hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til, er fremmet for å bringe norsk rett bedre i samsvar med barnekonvensjonen. I de generelle kommentarer til artikkel 12 uttrykker FNs barnekomité seg slik:

«Siden barnet har rett til å kreve at hans eller hennes synspunkter blir tillagt behørig vekt, skal beslutningstakeren orientere barnet om utfallet av prosessen, og forklare hvordan hans/hennes synspunkter er blitt tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig. Informasjonen kan gi barnet grunnlag for å insistere, samtykke eller legge fram et nytt forslag, eller den kan motivere barnet til å fremme en anke eller en klage, dersom det dreier seg om en rettslig eller administrativ prosedyre.»​7

Departementet kan ikke se at hensynene Borgarting lagmannsrett viser til, se kapittel 6.2.3, skal stå i veien for barnas mulighet for å få tilbakemelding om resultatet fra dommeren selv eller den vedkommende peker ut. Dommeren vil ha mulighet til å la seg bistå ved orienteringen av en sakkyndig eller annen særlig egnet person. Dommeren kan også peke ut noen som skal orientere barnet og gi føringer om hvordan det skal skje. Dersom en sakkyndig tidligere har snakket med barnet, vil det ofte være den foretrukne løsningen at den samme personen orienterer barnet. I de tilfeller der det er oppnevnt en advokat eller en annen representant for barnet, kan det være mest hensiktsmessig at denne gir orienteringen. Det er sentralt at tilbakemeldingen tilpasses barnets alder og modenhet.

Departementet foreslår at tilbakemeldingsplikten plasseres i barneloven § 61 første ledd nr. 4.

Til barnets beste – Video

av

«Til barnets beste» er en film laget av Domstoladministrasjonen.  «Til barnets beste» handler om behandlingen av barnelovsaker med volds- og overgrepsproblematikk. Målgruppen for filmen er dommere, advokater og sakkyndige. Viktig å se for alle som gjennomgår slike saker eller som jobber med slike saker.

Rett til egen advokat etter barnevernloven og barneloven

av

mockups (595)I barnevernloven følger det av § 6-3 andre ledd at barn som har fylt 15 år har partsrettigheter og at i særskilte tilfeller kan barn under 15 år innvilges partsrettigheter. I barneloven følger det av § 61, første ledd nr. 5 at

«Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.»

Barnelovens bestemmelse ble endret med virkning fra 1. januar 2014 hvor det ble nærmere spesifisert i hvilke tilfeller barnet burde ha egen advokat og hva advokatens oppgave vil være. Det er ingen aldersgrense i barnelovens bestemmelse.

 

§ 6-3.Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Egen advokat for barn

av

mockups-new (944)I saker etter barnevernloven har barn som har fylt 15 år partsstatus. Det hender at nemnda eller tingretten vurderer at barn under 15 år skal få innvilget partsstatus, men det hører til sjeldenheten etter min erfaring. Med status som part følger blant annet rett til å la seg representere av advokat på statens regning.

Generelt i barneretten og barnevernretten ser man en økende tendens til å sette barnet i fokus. Ikke bare at avgjørelser skal rettes etter hva som er barnets beste, men i større grad at barn skal ta del i prosessen. Dette har vi sett gjennom grunnlovens § 104 og nye § 61, første ledd nr. 4 i barneloven. Et spørsmål som bør tas opp med økende fokus på barns rettigheter og rolle er om yngre barn enn 15 år bør ha lovfestet rett til egen advokat og om de bør ha partsstatus.

Det er flere fordeler ved å tildele advokat til barn som er yngre enn 15 år også:

  • Økt sjanse for at barnevernsaker «forlikes» tidlig og sparer barn og foreldre for påkjenning. Ved at en advokat får formidlet barnets ønsker på en ryddigere og bedre måte enn talspersonordningen i dag klarer og mye tidligere i prosessen, så vil nok en del foreldre lettere slå seg til ro med en ordning de er uenige i, men som de forstår at barnet ønsker eller aksepterer.
  • Ved at barn også under 15 år får egen advokat er det grunn til å tro at fokuset på barnet i saken blir større og mer reelt. Barn vil ofte ikke vite sine rettigheter og hvordan hevde disse. Ved hjelp fra en systemkjenner vil barnet få en mer sentral rolle i prosessen.
  • Talspersonordningen fungerer dårlig. Fremmede personer som barnet ikke har tillit til og som refererer saken uten at mulighet for kontroll av om referatet er riktig, er ikke betryggende. En advokat som kommer inn med en gang 4-12-vedtak fattes vil ha større mulighet til å få tillitt hos barnet.

Det kan tenkes en del utfordringer med en slik ordning:

  • En risikerer at foreldre eller andre forsøker å påvirke barnet og advokaten. Eldre barn vil i større grad kunne gjennomføre møter alene og uten ytre påvirkninger.

Barns rett til å bli hørt også utenfor domstolsbehandling

av

De fleste kjenner til at barneloven har en bestemmelse om at barn som har fylt 7 år skal høres når en barnefordelingssak bringes inn for tingretten. Det følger av barneloven § 31:

 

1wulffadvokatlogorod§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Det følger som sagt av andre ledd at barn som har fylt 7 år skal få muligheten til å si sin mening dersom det skal tas viktige avgjørelser som angår barnet. Det er forøvrig en kuriositet at 7 er skrevet med bokstaver, mens 12 er skrevet med tall i lovteksten. http://www.korrekturavdelingen.no/K4TallOgSifferBokstaver.htm : Det skal helst være konsekvent i samme avsnitt og opp til 12 skrives ofte med bokstaver. Uansett, bestemmelsen sier ingenting om at barn skal høres når tingretten eller lagmannsretten skal avgjøre en sak. Det eneste som er bestemt er at barna skal ha muligheten til å påvirke viktige avgjørelser om seg selv. I det ligger det at også foreldre plikter å innhente barnas mening før de tar en avgjørelse om bosted, samvær, flytting, skole osv. Det har vært fremme i media at også familievernkontorene burde høre barna. Dette har ingen forankring i bestemmelsen i barneloven § 31 ettersom familievernkontoret ikke bestemmer noe som helst og ikke har makt til å ta noen avgjørelser i saker etter barneloven. Familievernkontorene er en arene hvor foreldre kan møtes og mekle. Det er foreldrene som bestemmer, ikke familievernkontorene.

Bindende avtale om bosted og samvær

av

kjørewulffJeg får som advokat mange henvendelser som går på at en av foreldrene er fortvilet for at den andre ikke holder det som er avtalt. Avtaleinngåelser om fast bosted og/eller samvær i barneretten er et spørsmål om konsekvenser. Mange blir frustrerte og viser til at avtaler skal holdes, at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige osv. sannheten er at om det er bindende eller ikke er uten betydning. Det som betyr noe er hvilke tvangsmuligheter har man hvis avtaler brytes. Her er svaret enkelt. Ingen avtaler som er inngått utenfor retten kan gjennomføres med tvang etter barneloven § 65. Ingen. Det vil si at det er uten automatisk konsekvens å bryte skriftlige avtaler inngått mellom partene, på familievernkontoret, hos barnevenet eller hvor det måtte være. Det kan selvfølgelig ha konsekvens dersom saken havner i retten mht hvilke vurderinger som tas, men det er ikke sikkert. En annen konsekvens er de rettigheter som følger hos NAV og gjennom folkeregistret.

Et godt eksempel på slike avtaler som ikke har noen slagkraft er de som avtaler at barnet skal bo fast ett sted dette året, men når skoleåret er over så skal barnet flyttes tilbake til den andre forelder. Dette kan man fritt bryte uten konsekvenser som ikke er gjenstand for nøye vurdering. Nekter den forelderen som har barnet hos seg å flytte barnet tilbake så må saken til retten, etter først en runde på familievernkontoret. I retten blir det en konkret vurdering om dette vil være barnets beste. Ikke en vurdering av hva foreldrene har avtalt eller ikke. Altså har avtalen egentlig ingen verdi.

Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

av

CIMG4758Barn over 7 år skal høres før Fylkesnemnda tar avgjørelser av betydning for barna.

Her kan du laste ned forskriften: Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

 

Talspersonens oppgave fremgår av forskriftens § 5:

 

§ 5.Talspersonens oppgaver

Talspersonen skal forsikre seg om at barnet forstår hva ordningen innebærer og om barnet fortsatt ønsker å uttale seg gjennom en talsperson. Hvis barnet senere ønsker å endre sin uttalelse, kan barnet be om en ny samtale med talspersonen. Barnet skal bli informert om denne retten.

Samtalen med barnet skal tilrettelegges etter barnets alder, modenhet, språk og kultur.

Talspersonen skal formidle barnets synspunkter i saken skriftlig til fylkesnemnda, etter å ha drøftet innholdet med barnet.

Talspersonen skal normalt innkalles til fylkesnemndas forhandlingsmøte. Talspersonen skal fremstille barnets synspunkter muntlig for nemnda. Talspersonen avlegger forsikring som for vitner etter reglene i tvisteloven, og avhøres ellers etter de samme reglene så langt det passer.

Barnas ønsker i et samlivsbrudd

av

Barneombudet har sammen med en gruppe barn laget en ønskeliste om hvordan barn som opplever samlivsbrudd ønsker at det skal være. Barna som har kommet med innspill har selv opplevd at foreldrene skiller lag.

Noen av de ønskene barna har er «fortell meg om bruddet sammen», «ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen» og «spør meg om jeg vil hilse på den nye kjæresten.»

Les mer om ønskelisten hos barneombudet her…

Eller last ned PDF utgaven av ønskelisten fra barneombudet her…

Barnas ønsker i et samlivsbrudd

av

Barneombudet har sammen med en gruppe barn laget en ønskeliste om hvordan barn som opplever samlivsbrudd ønsker at det skal være. Barna som har kommet med innspill har selv opplevd at foreldrene skiller lag.

Noen av de ønskene barna har er «fortell meg om bruddet sammen», «ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen» og «spør meg om jeg vil hilse på den nye kjæresten.»

Les mer om ønskelisten hos barneombudet her…

Eller last ned PDF utgaven av ønskelisten fra barneombudet her…

Hvor mye vekt tillegges egentlig barnets mening etter 12 år?

av
advokat barnerett

Som jeg har skrevet om før så har barneloven i § 31 lovfestet to aldersgrenser som har betydning mht høring av barn i saker etter barneloven. For det første så skal et barn høres etter fylte 7 år. Det vil si at barnet skal få si sin mening slik at denne er kjent før det fattes en avgjørelse av foreldrene eller retten som påvirker barnets liv stor utstrekning. Den andre grensen som fremgår av § 31 er 12 år. Etter fylte 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.

At barnets mening etter fylte 12 år skal tillegges stor vekt er det eneste momentet som i barneloven har fått en slik særlig vekttildeling. De fleste andre prinsipp har staket ut sin vekt gjennom praksis i Høyesterett. Det mange lurer på er hvordan loven anvendes i praksis. Er det slik at et barn som er 12 år i praksis bestemmer selv? Hvor mye skal egentlig til for at retten kommer til et annet resultat enn barnets ønske når barnet er på vei inn i tenårene.

Det er ikke uten grunn at man får en lovbestemt stor medbestemmelsesrett når man har fylt 12 år. I de fleste domstoler opplever jeg at dommeren vil la barn over 12 år være det førende prinsippet og hvor den som mener barnet ikke skal få sin vilje må sannsynliggjøre at barnet ikke vet sitt eget beste. De gangene jeg har opplevd at barn over 12 år har uttalt seg og ikke blir «hørt» har ofte resultatet blitt svært uheldig for barnet i ettertid. Det finnes eksempler på at barnet ble flyttet mot sin vilje til en annen kant av landet og at det resulterte i at barne rømte. Man skal ta på alvor hvordan et barn føler det ved å bli spurt om sin mening og likevel ikke få det som barnet ønsker. Er det helt åpenbare grunner til å ikke høre på, som rus, overgrep osv, så er saken en annen. Noen ganger kan et eldre barn komme i en omsorgsrolle for den forelder som de ønsker å være hos og at retten kan bestemme et annet resultat for å la barnet være barn. Likevel tør jeg påstå at så lenge begge foreldrene har gode omsorgsevner og gode rammer for barnet å vokse opp i, så vil ønsket være avgjørende.

Trenger du hjelp i din sak etter barneloven? Ring oss på 751 75 800