Å skrive referat fra barnesamtalen er en viktig oppgave som krever nøyaktighet og objektivitet. Dette referatet vil være en sentral del av bevisene i en rettssak, og det er derfor viktig at det gir en mest mulig nøyaktig gjengivelse av hva som ble sagt under samtalen. Her er noen tips om hvordan man kan skrive et korrekt referat fra barnesamtalen.
Først må referatet inneholde informasjon om hvem som var til stede under samtalen, hvor og når den fant sted, og hva slags informasjon barnet fikk av dommeren eller den sakkyndige før samtalen startet. Dette er viktig informasjon for å gi en kontekst for uttalelsene som blir gjengitt senere i referatet.
Referatet skal gjengi de sentrale punktene fra samtalen og bør være kronologisk. Det er viktig å sørge for at hovedspørsmålene fra dommeren eller den sakkyndige blir gjengitt i sammenheng med barnets svar. Det kan også være nødvendig å sitere direkte fra særlig sentrale uttalelser fra barnet.
Det er viktig å gi en mest mulig objektiv og deskriptiv beskrivelse av hvordan barnet fremsto under samtalen. Dommeren eller den sakkyndige skal ikke gjøre vurderinger eller fortolkninger av barnets sinnstilstand i referatet, men kan kort fremgå hvordan barnet fremsto under samtalen.
Referatet bør også inneholde informasjon om at notatene fra samtalen ble gjennomgått med barnet, og om barnet hadde noe det ønsket å korrigere eller legge til. Det bør også tas med hva som ble avtalt om videre kontakt med barnet.
Dersom barnet ikke har noen oppfatning i saken det ønsker å uttrykke, bør det likevel lages referat. Referatet må sendes ut til partenes prosessfullmektiger, eventuelt også leses opp under ankeforhandlingen dersom samtalen finner sted i tilknytning til denne.
Det bør utarbeides en mal for referat uavhengig av om det er dommer eller sakkyndig som utarbeider dette, og denne bør følges konsekvent. På denne måten kan man sikre at referatene fra ulike samtaler har samme struktur og gir en mest mulig objektiv gjengivelse av hva som ble sagt.
I barnevernloven følger det av § 6-3 andre ledd at barn som har fylt 15 år har partsrettigheter og at i særskilte tilfeller kan barn under 15 år innvilges partsrettigheter. I barneloven følger det av § 61, første ledd nr. 5 at
I saker etter barnevernloven har barn som har fylt 15 år partsstatus. Det hender at nemnda eller tingretten vurderer at barn under 15 år skal få innvilget partsstatus, men det hører til sjeldenheten etter min erfaring. Med status som part følger blant annet rett til å la seg representere av advokat på statens regning.
