Når bestemmer barn selv hvor de skal bo?

Hvordan påvirkes barneloven av barns alder? Hvilke rettigheter har barn i henhold til barneloven? Hvordan vurderes barns mening i juridiske saker? Hva sier barneloven om barns autonomi? Hvordan kan foreldre bidra til å styrke barns selvbestemmelse? Hvilke bestemmelser omhandler barns medbestemmelse i barneloven? Hva betyr det at barnet skal høres etter barneloven? Hvilken alder blir barns meninger viktigere ifølge loven? Hvordan kan barnets mening tas hensyn til i rettslige avgjørelser? Hvilke konsekvenser har barneloven for barns rett til utdanning? Hvordan påvirker barneloven barns rett til å delta i foreninger? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet økt selvbestemmelse? Hvordan endrer foreldres ansvar seg med barnets alder ifølge barneloven? Hva betyr det at barnet har rett til autonomi? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns selvstendighet? Hvilke spørsmål kan barn selv avgjøre i henhold til loven? Hvordan kan foreldre bidra til å styrke barns autonomi? Hva sier loven om barns rett til utdanning? Hvordan påvirker barneloven barns valg av utdanning? Hva sier loven om barns rett til medlemskap i foreninger? Hvordan kan foreldre støtte barns deltakelse i foreninger? Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder selvbestemmelse ifølge barneloven? Hvordan kan foreldre legge til rette for barns selvbestemmelse? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet økt selvbestemmelse? Hvordan kan barneloven støtte barns rett til medbestemmelse? Hva innebærer det at barnet skal bli hørt ifølge loven? Hvordan kan barnets stemme bli vektlagt i juridiske saker? Hvilken rolle spiller barnets mening i rettslige beslutninger? Hvordan kan foreldre legge til rette for barns medbestemmelse? Hva sier loven om barns rettigheter i juridiske saker? Hvordan kan barneloven bidra til å beskytte barns autonomi? Hvilke rettigheter har barn i henhold til loven? Hvordan kan foreldre støtte barns autonomi i henhold til loven? Hvordan påvirker barneloven foreldres ansvar? Hvilke rettigheter har barn i alderen 15 år ifølge barneloven? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns selvbestemmelse? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet stigende selvbestemmelse? Hvordan påvirker barneloven foreldres ansvar? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns autonomi? Hvordan endres foreldres plikter med barnets alder ifølge loven? Hva betyr det at barnet har rett til selvbestemmelse ifølge barneloven?

I barneloven er det fastsatt klare bestemmelser om barns rettigheter og muligheter til å delta i avgjørelser som angår dem selv. Disse bestemmelsene er viktige for å sikre at barnets stemme blir hørt og respektert i saker som angår deres personlige forhold. Det er grunnleggende å forstå at barneloven gjelder for personer under 18 år, noe som betyr at barn ikke har rett til å ta egne beslutninger om fast bosted, samvær og foreldreansvar før de når denne alderen. Imidlertid er det også viktig å erkjenne at barnets mening skal tillegges stadig større vekt i løpet av oppveksten deres, og dette prinsippet er nedfelt i barnelovens bestemmelser.

Et vanlig spørsmål er “når bestemmer barn selv hvor de vil bo?” og svaret på det er at det gjør de ikke. Barn bestemmer ikke selv hvor de skal bo, men systemet er laget slik at frem til de blir myndige så øker den vekten man skal legge på deres meninger, samtidig som det alltid, også for store barn slik som 16-17 åringer, kan være forhold som gjør at de ikke får lov å bestemme hvor de skal bo. Kanskje ønsker barnet å bo hos en sterkt alkoholisert forelder, eller det er en fare for overgrep der barnet ønsker å bo. Da kan ikke 17 åringen selv få bestemme.

I følge barneloven § 31 har barnet rett til å være med på avgjørelser som angår dem selv. Dette betyr at foreldrene skal lytte til hva barnet har å si før de tar beslutninger om barnets personlige forhold. Vekten som legges på barnets mening vil variere i henhold til barnets alder og modenhet. Selv unge barn, fra fylte syv år (noen ganger yngre enn det) og oppover, skal få muligheten til å uttrykke sine synspunkter og få informasjon før avgjørelser tas, spesielt angående spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Jo eldre barnet blir, desto større vekt skal legges på deres mening. Når barnet når 12 års alder, skal deres synspunkter veie tungt i beslutningsprosessen.

Videre gir barneloven barn over 15 år rett til å bestemme spørsmål knyttet til utdanning og medlemskap i organisasjoner. Dette viser en gradvis overføring av beslutningsmyndighet til barnet selv, i tråd med prinsippet om økende selvbestemmelse etter hvert som barnet modnes. Foreldre har en plikt til å gi barnet stadig større grad av selvbestemmelse etter hvert som det vokser opp og nærmer seg myndighetsalderen på 18 år.

Disse bestemmelsene understreker viktigheten av å respektere barnets rettigheter og å inkludere dem i avgjørelser som angår deres liv. Selv om foreldre har ansvar for å veilede og støtte barnet i beslutningsprosesser, er det avgjørende å anerkjenne barnets egen stemme og autonomi. Etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, bør foreldre og andre omsorgspersoner legge til rette for en gradvis overgang til større selvbestemmelse, samtidig som de tar hensyn til barnets beste og behov.

Barnets voksende selvstendighet: En guide til foreldres tilpasning

Barns selvstendighet, Barneloven § 33, foreldreansvar opphører ved 18, ungdoms selvstyring, veiledning for foreldre, barn og personlige valg, modenhetsnivå hos barn, ungdom og beslutningstaking, selvstendighetsutvikling hos barn, foreldre som rådgivere, overgangen til voksenlivet, foreldres omsorgsplikt, barns rettigheter i Norge, tilpasning i oppdragelsen, ungdom og sosial omgang, barnets valg av klær, ungdom og foreningsliv, juridisk myndighet ved 18, foreldre og ungdoms autonomi, veiledende foreldrerolle, barnets utvikling mot voksen alder, omsorgsformer for tenåringer, ungdom og valg av utdanning, ungdom og økonomiske forpliktelser, foreldreansvarets varighet, støtte til selvstendige barn, aldersgrenser i foreldreansvaret, ungdomsrettigheter ved 18 år, forberedelse til voksenrollen, tilrettelegging for barns selvstendighet. Barns selvstendighet, Barneloven § 33, økende selvstendighet for barn, foreldres rolleendring, barn og beslutningstaking, tilpasning i oppdragelse, barns rettigheter Norge, modenhetsnivå hos barn, ungdom og selvstyring, valg av klær barn, barnets sosiale omgang, opphør av foreldreansvar, barns personlige valg, 18-års myndighetsalder, omsorgsplikt for foreldre, rådgiverrolle for foreldre, veiledning for ungdom, foreldre og ungdoms autonomi, selvstendighet før 18 år, foreldres samtykke ekteskap, foreldres samtykke adopsjon, ungdoms overgang til voksenlivet, barns utvikling av selvstendighet, foreldre og barns kommunikasjon, ungdom og personlig utvikling, forberedelse til voksenlivet, barns rett til selvbestemmelse, juridiske rettigheter for ungdom, foreldreansvarets varighet, ungdoms selvbestemmelsesrett.

Barnelovens § 33 understreker et fundamentalt prinsipp om barns gradvis økende selvstendighet fra tidlig alder og fram til de fyller 18 år. Dette prinsippet omhandler ikke bare en rettighet for barnet, men også en veiledning for foreldre om hvordan de bør tilpasse sin oppdragelse i takt med barnets voksende modenhetsnivå og selvstendighet.

Fra barnet er forholdsvis lite, har denne regelen betydning i personlige spørsmål som for eksempel valg av klær eller sosial omgang. Dette innebærer at foreldreansvaret, som gir foreldrene rett til å ta avgjørelser for barnet, gradvis vil reduseres i omfang før barnet når myndighetsalderen ved 18 år. Det viktige her er å anerkjenne at selv om myndigheten til å ta beslutninger på vegne av barnet avtar, opphører ikke foreldrenes plikt til å vise omsorg og omtanke.

For foreldre betyr dette en overgang fra å være beslutningstaker til mer av en rådgiverrolle etter hvert som barnet blir eldre. Foreldrenes rolle som lyttere og rådgivere blir stadig viktigere, og det er vesentlig at de tilbyr støtte og veiledning samtidig som de respekterer barnets økende ønske om selvstendighet.

Annet ledd i § 33 slår fast at foreldreansvaret formelt opphører når barnet fyller 18 år, men dette betyr ikke at foreldrenes ansvar for barnets omsorg opphører brått. For eksempel har foreldrene fortsatt et ansvar for å sikre at den unge har et sted å bo. Det er likevel viktig å merke seg at etter fylte 18 år har ikke foreldrene lenger rettslig myndighet til å ta personlige beslutninger på vegne av barnet.

Unntak fra denne hovedregelen kan forekomme, og loven åpner for at visse aspekter av foreldreansvaret kan vare lenger enn til fylte 18 år, eller opphøre tidligere. Dette er dog avhengig av formelle lovbestemmelser. Eksempler inkluderer lovens krav om foreldres samtykke til ekteskap eller adopsjon for personer under 18 år.

For foreldre er det essensielt å forstå viktigheten av å tilpasse sin rolle i takt med barnets alder og modenhet. Ved å gradvis gi barnet mer selvstendighet, forbereder de barnet på voksenlivet, samtidig som de opprettholder en støttende og veiledende tilstedeværelse i barnets liv.

Referat fra barnesamtalen i sak etter barneloven

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Å skrive referat fra barnesamtalen er en viktig oppgave som krever nøyaktighet og objektivitet. Dette referatet vil være en sentral del av bevisene i en rettssak, og det er derfor viktig at det gir en mest mulig nøyaktig gjengivelse av hva som ble sagt under samtalen. Her er noen tips om hvordan man kan skrive et korrekt referat fra barnesamtalen.

Først må referatet inneholde informasjon om hvem som var til stede under samtalen, hvor og når den fant sted, og hva slags informasjon barnet fikk av dommeren eller den sakkyndige før samtalen startet. Dette er viktig informasjon for å gi en kontekst for uttalelsene som blir gjengitt senere i referatet.

Referatet skal gjengi de sentrale punktene fra samtalen og bør være kronologisk. Det er viktig å sørge for at hovedspørsmålene fra dommeren eller den sakkyndige blir gjengitt i sammenheng med barnets svar. Det kan også være nødvendig å sitere direkte fra særlig sentrale uttalelser fra barnet.

Det er viktig å gi en mest mulig objektiv og deskriptiv beskrivelse av hvordan barnet fremsto under samtalen. Dommeren eller den sakkyndige skal ikke gjøre vurderinger eller fortolkninger av barnets sinnstilstand i referatet, men kan kort fremgå hvordan barnet fremsto under samtalen.

Referatet bør også inneholde informasjon om at notatene fra samtalen ble gjennomgått med barnet, og om barnet hadde noe det ønsket å korrigere eller legge til. Det bør også tas med hva som ble avtalt om videre kontakt med barnet.

Dersom barnet ikke har noen oppfatning i saken det ønsker å uttrykke, bør det likevel lages referat. Referatet må sendes ut til partenes prosessfullmektiger, eventuelt også leses opp under ankeforhandlingen dersom samtalen finner sted i tilknytning til denne.

Det bør utarbeides en mal for referat uavhengig av om det er dommer eller sakkyndig som utarbeider dette, og denne bør følges konsekvent. På denne måten kan man sikre at referatene fra ulike samtaler har samme struktur og gir en mest mulig objektiv gjengivelse av hva som ble sagt.

Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?

barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen tilskrives barnet rettigheter som gir det innflytelse over sitt eget liv, og ikke bare rettigheter på grunn av sin sårbarhet eller avhengighet av voksne. Dette er en særegen barnerettighet som bidrar til å ivareta barns rettssikkerhet. Artikkel 12 oppstiller i hovedsak to vilkår for at et barn skal ha rett til å bli hørt: Det må være en sak som angår barnet, og barnet må være i stand til å danne seg egne synspunkter. Videre skal barnets synspunkter vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Retten til å bli hørt fremstår som absolutt, men i norsk rett har det oppstått spørsmål om hvor absolutt denne rettigheten faktisk er. Høyesterett har ved flere anledninger satt begrensninger i barnets rett til å bli hørt, spesielt i midlertidige avgjørelser etter barneloven. For å forstå denne problemstillingen bedre, skal vi se nærmere på et eksempel fra rettspraksis.

I en sak fra 2005 (Rt. 2005 s. 1693) gjaldt det en midlertidig avgjørelse om daglig omsorg og foreldreansvar. Høyesterett fastslo at retten til å bli hørt også gjelder ved midlertidige avgjørelser, men at denne rettigheten ikke står like sterkt i slike tilfeller. Begrunnelsen synes å være hensynet til rask saksbehandling.

Selv om det er hovedsakelig i saker etter barneloven at slike begrensninger har blitt påpekt, kan prinsippene også være relevante for midlertidige avgjørelser etter barnevernloven. Derfor er det viktig å se nærmere på hvordan barnets rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser tolkes i norsk rett og om dette er i samsvar med intensjonen bak artikkel 12 i FNs barnekonvensjon.

Gjennom de senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt barns rettigheter og hvordan man best kan sikre dem. Det er blant annet vedtatt en egen rettighetsbestemmelse for barn i Grunnloven (§ 104), som klart stadfester barns rett til å bli hørt, også ved midlertidige avgjørelser. Dette er i tråd med avgjørelsen i HR-2020-1619-U, hvor det ble ansett som en saksbehandlingsfeil at barna ikke ble hørt i en midlertidig avgjørelse om fast bosted og samvær i en foreldretvist.

Barnets mening i familielovssaker: ekte uavhengighet eller påvirkning?

barnets mening, foreldreansvar, fast bosted, samvær, familielovssaker, barnets ønsker, egne synspunkter, uavhengig mening, påvirkning fra voksne, barns refleksjoner, omsorgserfaringer, relasjoner, komplekse saker, situasjonsavhengig mening, beskyttelse av foreldre, autentisk syn, barns perspektiver, rettferdige avgjørelser, barns stemme, påvirkning i familiekonflikter, barns synsdannelse, foreldrenes ønsker, samspillobservasjoner, familielov, barns psykologi, reflekterte meninger, barns emosjonelle forbindelser, barns påvirkning, domstolens vurdering, barns erfaringsbakgrunn, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det gjelder saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, står spørsmålet om barnets ønsker sentralt. Men hvordan dannes egentlig barnets mening? Begrepene “egne synspunkter” og “egen mening” brukes ofte, men er barn virkelig i stand til å danne selvstendige meninger om komplekse saker?

Avgjørelser som tar hensyn til både barnets og foreldrenes ønsker er ofte mer robuste. Barnets ønsker kan virke som en selvstendig refleksjon, men faktisk dannes de i nært samspill med voksne. Barnets mening blir påvirket av voksne som tolker og formidler omgivelsene, samt nære emosjonelle relasjoner. Dette gjør barns mening mer situasjonsavhengig og påvirkbar enn hos voksne.

Det kan være vanskelig å skille mellom barnets egentlige mening og det voksnes ønsker. Noen ganger gjengir barnet det en voksen ønsker, selv om det strider mot barnets eget syn. Dette kan skyldes beskyttelse av en forelder eller frykt for negative konsekvenser. I slike tilfeller vil annen informasjon kunne avsløre det egentlige synet.

Barnets syn kan virke autentisk og uavhengig, men det kan være påvirket av voksne eller en av foreldrene. Likevel, med mindre det er klare indikasjoner på det motsatte, bør vi anta at det barnet uttrykker er dets genuine mening. Å forstå barns tanker og meninger krever en dypere innsikt i deres relasjoner og opplevelser. Det er viktig å anerkjenne barnets stemme og samtidig være bevisst på påvirkningen fra omgivelsene.

Avgjørelser som tar hensyn til barnets genuine ønsker er avgjørende for et rettferdig utfall i familielovssaker. Vi må erkjenne den komplekse dynamikken som påvirker barns mening og ta hensyn til deres unike perspektiver.

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

Om oppnevning av egen advokat for barnet

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig at barnets interesser ivaretas i slike situasjoner, og derfor kan det være aktuelt å oppnevne en egen advokat for barnet.

I lovforarbeidene, Ot.prp. nr 29 (2002-2003), står det at slik oppnevning kun skal skje unntaksvis, når det foreligger et særlig behov for det. Det er viktig å understreke at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Det er viktig å huske at verken barnet eller representanten har partsrettigheter, og rollen er begrenset til det som framgår av § 61 første ledd nr. 5. Representanten skal ikke ta standpunkt til tvistespørsmålene, men hans eller hennes rolle er å ivareta barnets interesser i at saken blir tilstrekkelig opplyst og at saksbehandlingen skjer så raskt som mulig.

I forskrift om barnets talsperson i saker som behandles i fylkesnemnda § 4 heter det at barnets talsperson, etter samtale med barnet, skal fremstille saken fra barnets synsvinkel og gi sin selvstendige vurdering av saken. Det er viktig å merke seg at dette kan være annerledes i en barnefordelingssak. Barnets eventuelle standpunkt i de spørsmål foreldrene tvistes om, skal komme til rettens kunnskap på den måte som brukes i dag; gjennom sakkyndige eller gjennom samtaler med dommeren mv. Barnets representant skal ikke gå inn i dommerrollen eller prosessfullmektigens rolle.

I første rekke er det dommeren som er adressat for representantens arbeid, men representanten kan også henvende seg direkte til partene eller deres prosessfullmektiger om forhold som er vesentlige for barnet under sakens gang, og eventuelt medvirke til at saken løses ved partenes enighet. Representanten har videre adgang til å være til stede under rettsmøter i saken, så fremt retten samtykker til dette, jf femte punktum. Etter siste punktum skal barnets representant kunne stille spørsmål til parter og vitner. Men verken barnet eller representanten har prosessrettigheter for øvrig; de kan således ikke nedlegge påstand i saken eller påanke en avgjørelse.

Oppnevning av en egen advokat for barnet er en viktig måte å sikre at barnets interesser blir ivaretatt i saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig å huske at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Her er fem lenker til nettsteder der du kan lære mer om oppnevning av egen advokat for barn i Norge:

  1. Barneombudet: “Barns rettigheter i rettssaker” – https://www.barneombudet.no/tema/barns-rettigheter-i-rettssaker/
  2. Advokatforeningen: “Egen advokat for barn” – https://www.advokatforeningen.no/om-oss/etikk/eierskap-og-uavhengighet/egen-advokat-for-barn/
  3. Utdanningsdirektoratet: “Barnekonvensjonen og barns rettigheter i saker som angår dem” – https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/barnekonvensjonen-og-barns-rettigheter-i-saker-som-angar-dem.pdf
  4. Bufdir: “Talsperson og advokat for barn i barnevernssaker” – https://bufdir.no/Barnevern/Talsperson_og_advokat_for_barn_i_barnevernssaker/
  5. Lovdata: “Lov om barn og foreldre” – https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
Hvilke rettigheter har barn i helsesektoren, Hvordan fungerer juridisk landskap for barns helse, Hva er betydningen av rettslig handleevne for mindreårige, Hvilke aldersgrenser gjelder for samtykke til behandling, Hvordan påvirker helseregisterloven barns autonomi, Hvilke unntakstilfeller tillater samtykke fra barn under 16 år, Hva er betydningen av barns autonomi i helsevesenet, Hvordan sikrer forskriften barns rettigheter i medisinsk forskning, Hvilke juridiske regler gjelder for behandling av barns personopplysninger, Hva er foreldres rolle i barns samtykke til helsebehandling, Hvordan påvirker forskriften barns rettigheter til beskyttelse og velvære, Hvilke typer behandling kan mindreårige samtykke til alene, Hva er de juridiske retningslinjene for barns samtykkealder, Hvordan kan lovgivningen bidra til å ivareta barns autonomi, Hvilke rettigheter har foreldre til å ta beslutninger om barns helse, Hvordan sikrer lovgivningen barns rettigheter til privatliv og beskyttelse, Hva er konsekvensene av å bryte helseregisterloven i forhold til barn, Hvordan påvirker forskningen utviklingen av juridiske retningslinjer, Hvilke alternativer har barn dersom de ikke ønsker foreldreansvar informert, Hvordan kan barns modenhet vurderes i forhold til samtykke, Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre barns trygghet i helsevesenet, Hva sier forskningen om barns forståelse av helseinngrep, Hvordan kan foreldre lære barn om deres rettigheter i helsesektoren, Hvilke utfordringer møter barn i forhold til å utøve sin rett til samtykke, Hvordan kan helsesystemet tilpasses for å bedre ivareta barns rettigheter, Hva er betydningen av å respektere barns autonomi i helsevesenet, Hvordan kan lovgivningen balansere barns rettigheter med behovet for beskyttelse, Hvilke implikasjoner har forskriften for barns deltakelse i medisinsk forskning, Hvordan kan barns rettigheter til behandling påvirke deres helsetilstand, Hva sier forskningen om barns evne til å ta informerte beslutninger om helse, Hvordan kan barn lære om sine rettigheter til samtykke og beskyttelse, Hvilken rolle spiller foreldrene i å veilede barn om deres rettigheter i helsesektoren, Hvordan kan barns rettigheter til autonomi styrkes i helsesystemet, Hva sier lovgivningen om barns rett til privatliv i helsevesenet, Hvordan kan helsepersonell bidra til å ivareta barns rettigheter til samtykke og beskyttelse, Hvilke juridiske rettigheter har mindreårige i forhold til sine helseopplysninger, Hvordan påvirker aldersgrensene for samtykke barns tilgang til helsetjenester, Hva er konsekvensene av å ignorere barns rett til samtykke i helsevesenet, Hvordan kan foreldre støtte barn i å utøve sin rett til samtykke, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme barns forståelse av deres rettigheter i helsevesenet, Hva sier forskriften om barns rett til å trekke tilbake sitt samtykke til behandling, Hvordan kan helsepersonell ta hensyn til barns rett til autonomi og beskyttelse i sin praksis, Hvilke rettigheter har mindreårige i forhold til å nekte behandling i helsevesenet, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barns rettigheter til samtykke og beskyttelse
Barns rettigheter innen helsesektoren
Barns rettigheter innen helsesektoren er et komplekst juridisk landskap som tar hensyn til både deres...
Hva er foreldrenes ansvar når det gjelder barnets trivsel? Hvordan påvirker sabotasje av samvær barnets beste? Hva sier barneloven om foreldres rettigheter og plikter? Hvilke rettslige konsekvenser kan samværsnekting ha? Hvordan behandler rettssystemet saker om samværsrett? Hvilke rettigheter og plikter har foreldre i barnefordelingssaker? Hvordan håndterer Høyesterett saker om samvær? Hva er de juridiske retningslinjene for barnets beste? Hvilken rolle spiller NOU 2008:9 i foreldreansvarsloven? Hvordan kan foreldre løse konflikter om samvær? Hva er konsekvensene av å bryte en samværsavtale? Hvilke juridiske spørsmål kan oppstå i barnefordelingssaker? Hvordan påvirker foreldrekonflikter barnets trygghet? Hvordan kan familieloven veilede i spørsmål om barnets omsorg? Hvordan påvirker barneloven barnets rettigheter og plikter? Hvordan kan juridisk veiledning hjelpe i barneoppdragelsen? Hvordan kan foreldre sikre barnets beste i rettssaker? Hvordan kan barnets behov ivaretas i rettssystemet? Hvordan kan foreldre håndtere barnepassproblemer i saker om samvær? Hva sier loven om rettighetene til bostedsforeldre og samværsforeldre? Hvordan påvirker juridisk ansvar foreldres adferd i barnefordelingssaker? Hvordan kan barnets trygghet ivaretas i saker om samvær? Hvordan kan barnets beste sikres i juridiske prosesser? Hvordan kan foreldre bidra til å løse konflikter om barnets oppvekst? Hvordan påvirker samværssabotasje barnets trivsel og utvikling? Hvordan kan foreldre sikre at barnets beste alltid prioriteres i rettssaker? Hvordan kan juridisk veiledning bidra til å løse foreldrekonflikter? Hvordan påvirker rettssystemet samværsavtaler mellom foreldre? Hvordan kan foreldre sikre barnets trivsel og trygghet i rettssaker? Hvordan påvirker barneloven foreldrenes rett til å bestemme barnets oppvekst? Hvordan kan foreldre sikre at barnets behov alltid prioriteres i juridiske prosesser?
Hvilke typer forhold har tradisjonelt ført til "tilgivelse" for samværsnekt i retten?
I Norges lovgivning står beskyttelsen av barnets beste som en grunnleggende plikt for foreldre. I en...
Hva er rollen til Barnesakkunnig kommisjon? Hvordan vurderer kommisjonen sakkyndige rapporter? Hvilket ansvar har kommisjonen i rettssystemet? Hva er betydningen av sakkyndig vurdering i barnerettssaker? Hvordan påvirker barneloven kommisjonens arbeid? Hvilke typer saker behandler kommisjonen? Hvordan sikrer kommisjonen rettssikkerheten for barn? Hva er formålet med å vurdere sakkyndige rapporter uavhengig av sakens tema og alvorlighetsgrad? Hvordan bidrar kommisjonen til å styrke tilliten til rettssystemet? Hva er forskjellen mellom sakkyndig vurdering oppnevnt av retten og av en part? Hvordan organiseres Barnesakkunnig kommisjon? Hvem er ansvarlig for å oppnevne medlemmene i kommisjonen? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre barns rettigheter og velferd? Hvilke retningslinjer følger kommisjonen i sin vurdering av sakkyndige rapporter? Hvorfor er det viktig at retten kun legger til grunn sakkyndige utredninger som er vurdert av kommisjonen? Hvordan sikrer kommisjonen en objektiv og grundig vurdering av sakkyndige rapporter? Hvordan kan kommisjonens arbeid bidra til å forbedre rettspraksis på området? Hva er konsekvensene av å ikke følge kommisjonens vurderinger i rettsavgjørelser? Hvilken rolle spiller kommisjonen i å veilede retten i barnerettssaker? Hvordan kan partene i en sak sikre at den sakkyndige rapporten blir vurdert av kommisjonen? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forebygge feilaktige eller mangelfulle sakkyndige utredninger? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke kunnskapen om barnerett blant juridiske aktører? Hvordan kan kommisjonen sikre at barnets beste blir ivaretatt i alle ledd av rettssystemet? Hvordan påvirker kommisjonens vurdering av sakkyndige rapporter rettssakene? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået i barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen styrke barns rettigheter i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre kvaliteten på sakkyndig vurdering? Hvordan kan kommisjonen balansere hensynet til barnets beste med andre hensyn i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre likebehandling av alle parter i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre praksis for å ivareta barns rettigheter? Hvordan kan kommisjonen samarbeide med andre instanser i rettssystemet for å oppnå bedre resultater? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke bevisstheten om barns rettigheter blant allmennheten? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre prosessen for å oppnevne sakkyndige? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere tiden det tar å behandle barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å styrke tilliten til rettssystemet blant barn og deres familier? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere belastningen på rettssystemet ved å håndtere saker mer effektivt? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forbedre samarbeidet mellom ulike instanser i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen sikre at barnets stemme blir hørt og respektert i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere traumer og belastninger for barn involvert i rettssaker? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre retningslinjer for å vurdere barns behov og interesser? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene i barnerettssaker? Hvordan kan kommisjonen sikre at rettsavgjørelser tar hensyn til barnets beste på en adekvat måte? Hvordan kan kommisjonen bidra til å øke tilliten til rettssystemet blant barn og unge? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre at barnets beste blir vurdert på en helhetlig måte i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å utvikle bedre metoder for å vurdere barnets beste? Hvordan kan kommisjonen bidra til å forebygge tilfeller av omsorgssvikt og mishandling gjennom tidlig intervensjon og støtte? Hvordan kan kommisjonen bidra til å sikre at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt i rettssystemet? Hvordan kan kommisjonen bidra til å redusere ventetiden for barn og familier som venter på rettslig behandling?
Hvordan vurderer BSK sakkyndige rapporter?
Barnesakkyndig kommisjon har en sentral rolle i rettssystemet når det gjelder å vurdere kvaliteten på...
Hva er formålet med bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvorfor er det viktig med tilstrekkelig identifisering av barn i offentlige tjenester, Hvordan kan bruk av fødselsnummer bidra til å styrke sikkerheten og personvernet til barn og foreldre, Hvilke situasjoner krever spesiell identifisering av barn i skolen, Hva er konsekvensene av forveksling av barn i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan bruk av fødselsnummer bidra til å sikre korrekt rapportering av karakterer, Hva er de potensielle risikoene ved å bruke fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvilke sikkerhetstiltak bør implementeres ved bruk av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hvordan kan foreldres rettigheter og barns personvern ivaretas ved bruk av fødselsnummer, Hva sier loven om bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan skolen sikre at fødselsnummer blir behandlet på en trygg og ansvarlig måte, Hvilken rolle spiller informasjonssikkerhet i håndteringen av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan foreldre kontrollere bruken av fødselsnummer i forbindelse med barnas skolegang, Hva er de vanligste formålene med å bruke fødselsnummer i barnehagesammenheng, Hvordan kan barnehagen sikre korrekt rapportering av inntektsforhold ved bruk av fødselsnummer, Hvilke rettigheter har foreldre og barn ved bruk av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hva er konsekvensene av feilaktig bruk eller lagring av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan foreldre og barn beskytte seg mot identitetstyveri i forbindelse med bruk av fødselsnummer, Hvilken rolle spiller digitaliseringen i håndteringen av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan skolen og barnehagen samarbeide for å sikre trygg og effektiv bruk av fødselsnummer, Hva er de vanligste bekymringene knyttet til bruk av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hvordan kan foreldre lære barna om viktigheten av personvern og datasikkerhet i forbindelse med bruk av fødselsnummer, Hva er barnas rettigheter ved bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan foreldre gi samtykke til bruk av fødselsnummer i offentlige tjenester på vegne av barna, Hvilke juridiske retningslinjer må følges ved bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hvordan kan foreldre og barn klage på urettmessig bruk eller lagring av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hvilke tiltak kan implementeres for å minimere risikoen knyttet til bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, Hva er de vanligste utfordringene ved å håndtere fødselsnummer i barnehagesammenheng, Hvordan kan barn og foreldre bli informert om bruken av fødselsnummer i offentlige tjenester, Hva er de potensielle konsekvensene av misbruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng
Bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng
Når det kommer til bruk av fødselsnummer i skole- og barnehagesammenheng, er det viktig å ha saklige...
Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn? Hvilke utfordringer kan oppstå når det gjelder samvær med den ikke-bosatte forelderen? Hvordan påvirker geografisk avstand og tidsforskjell foreldrekontakten ved flytting til utlandet? Hva bør man vurdere før man tar beslutningen om å flytte til utlandet med barn? Hvilke psykologiske faktorer spiller en rolle i saker om flytting til utlandet? Hvordan kan en flytting påvirke barnets tilknytning til hjemlandet? Hvilke rettigheter har den ikke-bosatte forelderen i saker om flytting til utlandet? Hva sier loven om foreldreansvaret ved flytting til utlandet? Hvordan kan man ivareta barnets beste ved en flytting til utlandet? Hvilke muligheter har den ikke-bosatte forelderen for å opprettholde kontakt med barnet ved flytting til utlandet? Hva er de vanligste utfordringene barn står overfor når de flytter til utlandet? Hvilke forberedelser bør man gjøre før man flytter til utlandet med barn? Hvordan kan man hjelpe barnet med å tilpasse seg et nytt miljø etter en flytting til utlandet? Hva er de potensielle konsekvensene av å ignorere barnets behov ved en flytting til utlandet? Hvilke ressurser finnes det for familier som vurderer å flytte til utlandet med barn? Hvordan kan man håndtere eventuelle rettslige konflikter som oppstår i forbindelse med en flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man sikre at barnet blir hørt og ivaretatt i en beslutning om flytting til utlandet? Hva sier forskningen om effektene av å flytte til utlandet på barns trivsel og utvikling? Hvilke støttetiltak finnes det for barn som flytter til utlandet? Hvordan kan man hjelpe barnet med å opprettholde kontakt med familie og venner etter en flytting til utlandet? Hva er de vanligste bekymringene foreldre har når de vurderer å flytte til utlandet med barn? Hvordan kan man forberede barnet på en flytting til utlandet? Hva er de juridiske aspektene ved en flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man håndtere barnets følelsesmessige reaksjoner på en flytting til utlandet? Hvilke rettigheter har barnet i en beslutning om flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre barnets sikkerhet ved en flytting til utlandet? Hva er de vanligste utfordringene foreldre står overfor når de flytter til utlandet med barn? Hvilke muligheter har barnet til å bli hørt i en beslutning om flytting til utlandet? Hvordan kan man forhandle om samværsrett og foreldreansvar ved en flytting til utlandet? Hvilke praktiske forholdsregler bør man ta før man flytter til utlandet med barn? Hvordan kan man hjelpe barnet med å opprettholde sitt morsmål og kulturelle identitet etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre at barnet får nødvendig støtte og oppfølging etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man håndtere eventuelle konflikter mellom foreldre ved en flytting til utlandet? Hva er de vanligste misforståelsene om flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man styrke båndene mellom barnet og den ikke-bosatte forelderen etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man hjelpe barnet med å finne seg til rette på en ny skole etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre at barnet får nødvendig psykologisk støtte under og etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man forebygge og håndtere eventuelle tilpasningsproblemer hos barnet etter en flytting til utlandet?
Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn?
Å flytte til et annet land med barn er en beslutning som innebærer betydelige utfordringer og konsekvenser,...
Hvordan påvirker samlivsbrudd barna? Hva bør foreldrene vurdere før de informerer barna om samlivsbruddet? Hvilken rolle spiller kommunikasjonen mellom foreldre og barn i en familiesituasjon? Hvordan kan foreldrene støtte barna gjennom samlivsbruddet? Hvilke endringer opplever barn i sin barndom etter et samlivsbrudd? Hvordan kan man håndtere familieendringer på en best mulig måte? Hva bør foreldrene fokusere på i forhold til barnas behov under samlivsbruddet? Hvilken innvirkning har samlivsbruddet på barnets psykiske helse? Hva er de vanligste reaksjonene hos barn etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene opprettholde en god foreldre-barn-relasjon etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller familiestøtte i å hjelpe barn gjennom samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene forstå og støtte barnets behov i en familiesituasjon? Hvilken betydning har familieterapi i å hjelpe familier gjennom samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre gi barna støtte gjennom endringer i familiedynamikken? Hva er de beste strategiene for å opprettholde barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene håndtere konflikter og utfordringer knyttet til barna etter samlivsbruddet? Hva bør foreldrene være oppmerksomme på når de tilpasser seg familielivet etter et samlivsbrudd? Hvordan påvirker samlivsbruddet barnets følelsesmessige velvære? Hvordan kan foreldrene fremme en sunn barneoppdragelse i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for familier som går gjennom et samlivsbrudd? Hva bør foreldrene gjøre for å minimere barnas negative opplevelser etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller foreldreveiledning i å støtte foreldre gjennom samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å forstå og akseptere familiens endringer etter et samlivsbrudd? Hvilke praktiske tiltak kan foreldrene gjennomføre for å lette overgangen for barna etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å opprettholde barnas stabilitet og trygghet etter et samlivsbrudd? Hvilken betydning har sosial støtte fra venner og familie for barna under samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene håndtere følelsesmessige utfordringer hos barna etter et samlivsbrudd? Hva er de vanligste bekymringene barn har etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene sikre at barnas rettigheter blir ivaretatt i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene opprettholde en positiv og støttende atmosfære for barna etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller samarbeid mellom foreldre i å sikre barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å bearbeide og håndtere følelser av tap og sorg etter et samlivsbrudd? Hvordan kan barna tilpasses endringer i bo- og omsorgsordninger etter et samlivsbrudd? Hva er de beste måtene å støtte barna på når de tilpasser seg til livet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene bidra til å opprettholde barnas tilknytning til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene sikre at barna føler seg trygge og beskyttede etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene fremme en positiv og konstruktiv dialog med barna om samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene håndtere spørsmål og bekymringer fra barna etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene fremme barnas evne til å tilpasse seg og håndtere endringer etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene lære barna å håndtere stress og emosjonelle utfordringer etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å opprettholde positive relasjoner til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene støtte barna i å forstå og akseptere årsakene til et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene bidra til å opprettholde barnas tillit og tro på kjærlighet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å takle endringer i daglige rutiner og aktiviteter etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene lære barna å håndtere og uttrykke sine følelser på en sunn måte etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene støtte barna i å bygge opp igjen tilliten til familielivet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å føle seg inkludert og involvert i beslutningsprosesser etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene oppmuntre barna til å opprettholde sine interesser og hobbyer etter et samlivsbrudd?
Hva bør foreldrene vurdere før de informerer barna om samlivsbruddet?
Når et samliv går i oppløsning, kan det være en utfordrende tid for både foreldre og barn. Hvordan man...
Hva er konsekvensene av omsorgssvikt for barnets mentale helse?, Hvilke tegn bør man se etter for å identifisere omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets sosiale utvikling?, Hva er juridiske konsekvenser av omsorgssvikt?, Hvordan kan man forebygge omsorgssvikt i samfunnet?, Hvilken rolle spiller samfunnet i å bekjempe omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og fysisk mishandling?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets skoleprestasjoner?, Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for barn som opplever omsorgssvikt?, Hvordan kan man identifisere omsorgssvikt i et tidlig stadium?, Hva er de psykologiske effektene av omsorgssvikt på barnet i voksen alder?, Hvordan kan man støtte barn som har opplevd omsorgssvikt?, Hva er samfunnets ansvar i å rapportere om mulig omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets emosjonelle utvikling?, Hva er noen vanlige årsaker til omsorgssvikt?, Hvilke konsekvenser kan omsorgssvikt ha på barnets fremtidige relasjoner?, Hvordan kan man øke bevisstheten om omsorgssvikt i samfunnet?, Hva er de langsiktige effektene av omsorgssvikt på barnets liv?, Hvordan kan man styrke familiene for å forebygge omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og forsømmelse?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets tillit til autoritetsfigurer?, Hva er noen strategier for å støtte foreldre i risikosonen for å begå omsorgssvikt?, Hvordan kan man bryte den onde sirkelen av omsorgssvikt i en familie?, Hva er de økonomiske konsekvensene av omsorgssvikt for samfunnet?, Hvilke tjenester er tilgjengelige for familier som trenger hjelp for å unngå omsorgssvikt?, Hvordan kan man identifisere og adressere omsorgssvikt i skolen?, Hva er de kognitive effektene av omsorgssvikt på barnets utvikling?, Hva er de juridiske definisjonene av omsorgssvikt?, Hvordan kan man styrke barnets mestringsevne etter omsorgssvikt?, Hva er rollen til helsepersonell i å identifisere og håndtere omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets selvoppfatning og selvtillit?, Hva er de sosiale implikasjonene av omsorgssvikt på barnets liv?, Hvordan kan man bryte den intergenerasjonelle syklusen av omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets evne til å danne sunne relasjoner i voksen alder?, Hva er noen tegn på at et barn opplever omsorgssvikt i skolen?, Hvordan kan man bedre samarbeidet mellom ulike instanser for å bekjempe omsorgssvikt?, Hva er de langsiktige effektene av omsorgssvikt på barnets akademiske prestasjoner?, Hvilke barrierer kan hindre effektiv intervensjon mot omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets emosjonelle reguleringsevne?, Hva er noen strategier for å hjelpe barnet med å komme seg etter omsorgssvikt?, Hva er rollen til nabolag og lokalsamfunn i å forhindre omsorgssvikt?
Omsorgssvikt
Omsorgssvikt er en alvorlig problemstilling som berører ikke bare individuelle familier, men også samfunnet...
Hva er delt bosted etter samlivsbrudd?, Hvorfor velger flere foreldre delt bosted for barna?, Hvordan påvirker delt bosted samarbeidet mellom foreldre?, Hva er konfliktnivået blant delt-bostedsforeldre?, Hvilke utfordringer kan oppstå ved delt bosted?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter samlivsbrudd?, Hva er effekten av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilke endringer har skjedd i bruken av delt bosted de siste årene?, Hvordan kan foreldre best støtte barna gjennom delt bosted?, Hva sier forskningen om delt bosted og konfliktnivå?, Hvordan kan foreldre redusere konflikter ved delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og fast bosted?, Hvilke rettigheter har delt-bostedsforeldre?, Hvordan påvirker delt bosted barnas tilknytning til hver av foreldrene?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted?, Hvordan kan foreldre navigere i utfordringene ved delt bosted?, Hva sier loven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre skape en stabil hverdag for barna ved delt bosted?, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som velger delt bosted?, Hva kan foreldre gjøre for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene delt-bostedsforeldre møter?, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov blir ivaretatt ved delt bosted?, Hvilke råd har eksperter for foreldre som vurderer delt bosted?, Hvordan kan foreldre håndtere konflikter på en konstruktiv måte ved delt bosted?, Hva er den ideelle delt-bostedsordningen for barn?, Hvordan påvirker delt bosted barnas stabilitet og trygghet?, Hvilke faktorer påvirker beslutningen om delt bosted for barna?, Hvordan kan foreldre sikre en jevn overgang mellom foreldrehjemmene ved delt bosted?, Hva sier forskningen om langtidseffektene av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilken rolle spiller barnas alder ved beslutningen om delt bosted?, Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer ved delt bosted?, Hva er de juridiske aspektene ved delt bosted?, Hvilke tjenester og støtte finnes for delt-bostedsforeldre?, Hva sier barneloven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre sikre at barna opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved delt bosted?, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted?, Hvordan kan foreldre forberede barna på delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samværsavtaler?, Hva er de vanligste bekymringene delt-bostedsforeldre har?, Hvordan kan foreldre opprettholde en positiv kommunikasjon ved delt bosted?, Hva sier forskningen om barnas tilpasningsevne ved delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever konflikter ved delt bosted?, Hva er ekspertenes anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom delt-bostedsforeldre?
Økt bruk av delt fast bosted
Trenden med delt bosted etter samlivsbrudd har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra...
Hvilke omkostninger bærer partene i et rettsforlik?, Hvordan oppfordres partene til å dele omkostningene i barnefordelingssaker?, Hva antas å være til barnets beste ved delte omkostninger?, Hva gjør man hvis partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostningene?, Hva sier tvisteloven § 19-11 fjerde ledd om forlik uten bestemmelser om fordeling av sakskostnadene?, Hvordan avgjør retten spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik?, Hva sier Tore Schei og andre om rettens kompetanse ved avgjørelsen av saksomkostninger?, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd for partene ved inngåelse av rettsforlik?, Hva er hensikten med en skjønnsmessig avgjørelse av sakskostnader?, Hvordan vurderer retten arten av de momenter den vil legge vekt på?, Hva kan retten ta hensyn til ved vurderingen av sakskostnader?, Hva bør partene være oppmerksomme på når det gjelder tvisteloven og saksomkostninger? Hvilke omkostninger er vanlige ved rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan deles omkostningene vanligvis ved rettsforlik, Hva antas å være til barnets beste i forhold til delte omkostninger, Hvilken bestemmelse fastslår om fordeling av sakskostnader når forliket ikke har det, Hvordan avgjør retten vanligvis spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik, Hva innebærer rettens skjønnsutøvelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd i tvisteloven partene når det gjelder avgjørelse av sakskostnader, Hvilke momenter kan retten legge vekt på ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller rettsforliket i forhold til partenes påstander, Hvordan vurderer retten hva som ville blitt et sannsynlig domsutfall, Hvilken adgang har partene til å avtale rettens avgjørelse av sakskostnader, Hvordan tar retten hensyn til rettsforliket i praksis, Hva bør partene være oppmerksomme på når de inngår rettsforlik, Hvordan kan en domstol bidra til å løse tvister mellom parter, Hvilken betydning har skjønnsmessig vurdering i rettsforlik, Hva innebærer det å inngå en juridisk avtale, Hvordan kan en rettslig prosess påvirke partenes økonomi, Hvilken betydning har barnets beste i saker om saksomkostninger, Hvordan sikrer retten rettferdighet i avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan bidrar tvisteloven til å regulere omkostninger ved rettsforlik, Hvilken myndighet har domstolen når det gjelder sakskostnader, Hvordan påvirker rettsforliket partenes ansvar, Hva er formålet med tvisteloven, Hvordan kan retten bidra til å løse konflikter mellom partene, Hva innebærer det å dele omkostninger ved rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilke momenter kan retten ta hensyn til ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan kan partene avgjøre fordelingen av omkostningene når de ikke klarer å bli enige, Hvilke hensyn bør partene ta ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan sikrer rettsforliket barnets beste, Hvilke konsekvenser kan en tvist ha for partenes økonomi, Hvordan kan partene bidra til en rettferdig avgjørelse om saksomkostninger, Hva er formålet med rettssystemet, Hvordan kan retten bidra til å unngå unødig belastning for partene, Hvilken betydning har juridisk praksis for rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder omkostninger, Hvilke rettigheter har partene ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan kan en skjønnsmessig vurdering bidra til rettferdighet i saker om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller retten i forhold til partenes økonomiske ansvar, Hva er konsekvensene av å ikke dele omkostningene ved rettsforlik, Hvordan kan partene unngå unødvendige konflikter ved inngåelse av rettsforlik
Hva om man ikke blir enige om kostnadene i et rettsforlik?
I barnefordelingssaker står rettsforlik som en vanlig løsning, der partene ofte må ta ansvar for sine...
Hvordan påvirker samlivsbrudd barnas tilpasning?, Hva er vanlige reaksjoner hos barn etter samlivsbrudd?, Hvordan kan foreldre støtte barnas følelsesmessige tilpasning?, Hva er viktig å tenke på når man introduserer nye steforeldre?, Hvordan kan foreldre bidra til å skape trygghet i den nye familiestrukturen?, Hva kan foreldre gjøre for å forstå barnas perspektiv bedre?, Hvordan kan man håndtere utfordringene knyttet til nye familiemedlemmer?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å styrke kommunikasjonen med barna?, Hvordan kan man skape en positiv atmosfære i den nye familien?, Hva bør man unngå å si eller gjøre i overgangen til en ny familie?, Hvordan kan barna inkluderes i beslutningsprosessen rundt familiendringene?, Hva er viktig å huske på når man introduserer nye søsken for barna?, Hvordan kan man fremme empati og forståelse i den nye familien?, Hvordan kan man styrke båndene mellom nye familiemedlemmer?, Hva er de vanligste utfordringene barna møter i en ny familie?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å tilpasse seg den nye livssituasjonen?, Hva er de typiske reaksjonene hos barn når de får ny familie?, Hvordan kan man bygge tillit og trygghet mellom barna og de nye steforeldrene?, Hva er de vanligste bekymringene barna har i en ny familie?, Hvordan kan man håndtere motstand eller negativitet fra barna i overgangen til en ny familie?, Hva bør man gjøre hvis barna viser tegn til stress eller angst knyttet til familiendynamikken?, Hvordan kan man støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer i den nye familien?, Hva er de viktigste faktorene for å skape et harmonisk familieliv etter samlivsbrudd?, Hvordan kan man sikre at barna føler seg inkludert og elsket i den nye familien?, Hva er de beste strategiene for å oppmuntre til åpen kommunikasjon og ærlighet i den nye familien?, Hvordan kan man bygge et sterkt bånd mellom barna og de nye søsknene?, Hvordan kan man håndtere rivalisering eller misunnelse mellom barna i den nye familien?, Hvilke aktiviteter eller tradisjoner kan bidra til å styrke familiebåndene i den nye strukturen?, Hvordan kan foreldre balansere å ivareta både biologiske og steforhold i den nye familien?, Hvordan kan man bygge en støttende og kjærlig atmosfære i den nye familiens hjem?, Hva er de vanligste misforståelsene foreldre har om barnas reaksjoner på nye familiemedlemmer?, Hvordan kan man hjelpe barna med å føle seg trygge og akseptert i den nye familien?, Hva er de viktigste prinsippene for å oppmuntre til samarbeid og forståelse i den nye familien?, Hvordan kan man unngå konflikter og misforståelser mellom barna i den nye familien?, Hva bør man gjøre hvis barna opplever følelsesmessige vansker knyttet til den nye familiestrukturen?, Hvordan kan foreldre håndtere følelsen av skyld eller ansvar knyttet til barnas reaksjoner på den nye familien?, Hvordan kan man hjelpe barna med å bygge et sterkt forhold til de nye familiemedlemmene?, Hva kan man gjøre for å skape harmoni og fellesskap i den nye familiestrukturen?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige tilpasningsprosessen i den nye familien?, Hva bør man si til barna for å berolige dem og gi dem trygghet i den nye situasjonen?, Hvordan kan foreldre sikre at barna føler seg inkludert og verdsatt i den nye familiestrukturen?, Hva bør man gjøre hvis barna opplever konflikter eller motstand i den nye familien?, Hvordan kan man fremme et positivt samspill og fellesskap mellom alle familiemedlemmene i den nye familien?, Hvordan kan man bygge tillit og respekt mellom barna og de nye steforeldrene?, Hva er de vanligste utfordringene barna møter når de må forholde seg til nye familiemedlemmer?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige sårbarheten knyttet til den nye familiestrukturen?, Hva kan man gjøre for å opprettholde gode relasjoner og trivsel i den nye familiens hjem?, Hvordan kan man støtte barna gjennom eventuelle endringer eller justeringer i den nye familiestrukturen?, Hva er de beste strategiene for å fremme harmoni og samarbeid i den nye familien?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å føle seg inkludert og elsket i den nye familiestrukturen?, Hvordan kan man håndtere eventuelle konflikter eller misforståelser mellom barna og de nye familiemedlemmene?, Hva er de vanligste bekymringene barna har i forbindelse med en ny familiestruktur?, Hvordan kan man skape en trygg og støttende atmosfære for barna i den nye familien?, Hvordan kan man hjelpe barna med å bygge sterke bånd med de nye familiemedlemmene?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige sårbarheten knyttet til den nye familiestrukturen?
Barn og nye familiedynamikker
Når familiens sammensetning endres etter samlivsbrudd, og nye partnere og steforeldre kommer inn i bildet,...

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. 

Parental Alienation Syndrome (PAS) – På norsk kalt foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Parental Alienation Syndrome (PAS) (foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring) er en teori som har vært omstridt siden den ble introdusert i 1985 av psykiateren Richard Gardner. Teorien hevder at noen foreldre, vanligvis mødre, manipulerer sine barn til å avvise og hate den andre forelderen. Dette kan skje som et resultat av en vanskelig skilsmisse eller barnefordelingssak, der en forelder bruker barna som våpen mot den andre forelderen. Men er PAS et kjønnsnøytralt begrep? Svaret er nei. Ifølge The American Psychological Association (APA) er PAS ikke et kjønnsnøytralt begrep, og teorien kan føre til å sykeliggjøre kvinner som fremmer påstander om vold og overgrep. I tillegg kan begrepet brukes til å skyve skylden for barnas redsel eller sinne over på moren, selv når faren har vært voldelig eller psykologisk overgrepsfull.

Har Parental Alienation Syndrome støtte i forskning? PAS har vært gjenstand for mye forskning, men det er ingen data som støtter teorien om at en forelder kan manipulere et barn til å avvise den andre forelderen. Likevel brukes begrepet fortsatt av noen sakkyndige og domstoler til å avfeie barnas frykt og reaksjoner i fiendtlige og psykologisk belastende situasjoner. APA advarer om bruk av begrepet På grunn av den manglende støtten i forskningen har APA proklamert en advarsel om bruk av begrepet. APA mener at alle psykologer og fagpersoner som jobber med vold og familierelasjoner, inkludert rettsvesenet, må ta rapporter om vold i skilsmisse- og barnefordelingssaker på alvor. I tillegg har APA uttrykt bekymring for bruken av begrepet PAS og har påpekt at det mangler støtte i forskningen.

Er Parental Alienation Syndrome en diagnose? PAS er ikke en diagnose i verken ICD-10 eller DSM-IV. Dette betyr at det ikke finnes noen offisiell diagnose for PAS. Møter Parental Alienation Syndrome rimelige krav til faglig standard? Basert på den manglende støtten i forskningen og bekymringene fra APA, er det gode grunner til å betvile om begrepet PAS møter rimelige krav til en faglig standard. Derfor bør sakkyndige være forsiktige med å bruke begrepet i sine rapporter og vitnemål. Rettsvesenet bør også være forsiktige med å bruke begrepet som grunnlag for avgjørelser i skilsmisse- og barnefordelingssaker. I en amerikansk veileder for dommere utgitt av State Justice Institute og National Council of Juvenile and Family Court Judges, henvises det til høyesteretts testbarhetskrav til “soft science” og gir følgende veiledende råd: “Parent Alienation Syndrome” passer ikke denne test.  


Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Barns rett til å bli hørt i barneloven og Grunnloven

  Barn har rettigheter som skal beskytte deres interesser og sikre at deres grunnleggende behov blir ivaretatt. En av disse rettighetene er retten til å bli hørt, som er nedfelt både i barneloven og grunnloven i Norge. Ifølge barneloven § 31 har barn rett til å bli hørt når det tas avgjørelser som påvirker deres personlige forhold. Foreldre og andre som er involvert i barnets liv, skal lytte til barnets synspunkter og ta dem med i betraktning når de treffer beslutninger som gjelder barnet. Dette gjelder for barn i alle aldre, men jo eldre og mer moden et barn er, desto større vekt skal deres synspunkter tillegges. I tillegg fastslår grunnloven § 104 at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem selv, og deres meninger skal bli vurdert i henhold til deres alder og utviklingsnivå. Barn har også rett til å bli beskyttet mot overgrep og til å få den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggheten de trenger. Disse bestemmelsene understreker viktigheten av å respektere barn som individer og å anerkjenne deres behov og rettigheter. Å ta hensyn til barns synspunkter og gi dem en stemme i avgjørelser som påvirker deres liv, gir dem en følelse av verdighet og respekt. Det kan også bidra til å skape bedre beslutninger og bedre forståelse mellom voksne og barn. Det er imidlertid viktig å merke seg at barns rett til å bli hørt ikke alltid blir respektert. Det kan være mange grunner til dette, som for eksempel mangel på kunnskap og forståelse om barns rettigheter, eller at voksne kan undervurdere eller ignorere barns synspunkter. Det er derfor nødvendig at samfunnet jobber for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt og at barn får en reell mulighet til å bli hørt. Barns rett til å bli hørt er en viktig del av deres grunnleggende rettigheter. Det er viktig at vi alle tar ansvar for å sikre at barns stemmer blir hørt og at deres rettigheter blir ivaretatt, slik at de kan utvikle seg til å bli trygge, sunne og selvsikre voksne.
Wulff

Barnets rett til egen advokat i barneloven

Barnets rett til egen advokat i barneloven

I henhold til barneloven § 61, første ledd, nr 5, kan retten oppnevne en advokat eller annen representant til å ivareta interessene til et barn i forbindelse med en rettssak når det er grunn til å tro at barnet utsettes for vold eller på annen måte blir behandlet på en måte som kan skade eller true den fysiske eller psykiske helsen deres.

Denne bestemmelsen er en del av barneloven som tar sikte på å beskytte barns interesser i juridiske saker som involverer dem. Når et barn er involvert i en rettssak, er det ikke alltid lett å vurdere hva som er best for barnet. Dette kan skyldes mange faktorer, inkludert at barnet kan være for ungt til å forstå de juridiske implikasjonene av situasjonen deres eller at de kan være påvirket av en av partene i saken.

Derfor er det viktig å ha en advokat eller representant som kan representere barnets interesser i retten. Denne personen kan kommunisere med barnet og gi dem informasjon og støtte som er relevant for situasjonen deres. De kan også få tilgang til saksdokumenter og gi råd om hvordan saken kan håndteres på en måte som er mest gunstig for barnet.

Det er viktig å merke seg at retten vil avgjøre om og hvor lenge denne personen skal være til stede under rettsmøtene i saken. Dette kan avhenge av omstendighetene rundt saken og behovet for å beskytte barnet.

Denne bestemmelsen i barneloven gir dermed en ekstra sikkerhet for at barnets interesser blir ivaretatt i rettssaker som involverer dem. Det viser også at loven tar hensyn til barns behov for beskyttelse og omsorg når de er i sårbare situasjoner.

 

Her er to relevante eksterne linker som kan være nyttige for å utdype temaet:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/radgiver/barneloven/ – En artikkel fra Advokatenhjelperdeg.no som gir en oversikt over barneloven og bestemmelsene som omhandler barnets rettigheter og beskyttelse.
  2. https://www.barneombudet.no/tema/rettigheter/barns-rettigheter-i-sivilsaker/ – Barneombudet.no har en egen temaside dedikert til barns rettigheter i sivilsaker. Her kan du finne mer informasjon om hvordan barnets rettigheter ivaretas i saker der barn er involvert.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Når kan barn selv bestemme hvilken utdanning de skal ta og hvilke foreninger de skal være medlem i?

Svaret finner du i barneloven § 32:

§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

 

Barnas egentlige mening

barnas mening varierer barnefordeling

Det følger av barneloven § 31 at barn har muligheten til å komme med sin mening i saker som omhandler dem. Så sant barnet har en modenhet som tilsier det så har barnet denne rettigheten uavhengig av alder.

Noen ganger høres barnet ett sted, f.eks hjemme hos en av foreldrene eller på et rom i domstolens lokaler. Andre ganger blir barnet hørt på flere steder og da over noe tid.

De fleste sakkyndige jeg har hørt referere samtaler med barna er tydelig på at det var barnas ektefølte meninger de fikk. Jeg er ikke uenig i at det nok ofte er slik, men det som vies for liten oppmerksomhet er at barn, spesielt små barn, ofte føler noe veldig ekte en dag, mens de føler noe annet veldig ekte neste dag. Barn kan påvirkes av en dårlig dag på skolen, krangel med nabogutten, å ha blitt grensesatt/irettesatt av noen osv. Dersom man hører en gutt på 7 år hjemme hos mor dagen etter ipaden er beslaglagt så kan man få en annen uttalelse enn dagen etter en morsom utflukt. Min oppfatning er at det fokuseres i liten grad på hva barnet kan være påvirket av. Det må som sagt ikke være bevist påvirkning fra en forelder, men det kan være stemningbasert påvirkning som varierer.

Som alltid er det mer ressurskrevende å finne ut om meningene er faste over tid. Det innebærer å høre barnet flere ganger på flere steder over tid. Kanskje er det best rettssikkerhet mht barnas mening i saker som har 2-3 saksforberedende møter og hvor barna da ofte høres flere ganger bl.a. for å finne ut hvordan en prøveordning har vært for dem. I saker som går raskt til hovedforhandling øker nok derfor sannsynligheten for en anke og en lagmannsrettsbehandling dersom barns uttalelser har vært sentral og en av foreldrene ikke kjenner seg igjen i det barnet skal ha fortalt.

Når kan barn bestemme skolevalg selv?

 

Barn har etter barneloven en økende selvråderett hele tiden. Det er flere bestemmelser som går på barns innflytelse over eget liv og at denne innflytelsen er økende med alder og modenhet. Når det gjelder valg av skole så fremgår det av § 32 i barneloven at barn som har fylt 15 år selv avgjør spørsmål om utdanning. Det vil f.eks. si at barnet selv da kan velge om han vil ta videregående utdanning eller jobbe, eller om han vil ta et år på Folkehøyskole – evt hvilken fag han vil ta på videregående.


Barneloven § 32.Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

 

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt

 

Barn som har blitt hørt i forbindelse med en sak etter barneloven har krav på en tilbakemelding på hvordan deres uttalelser har blitt tatt hensyn til. Dette fremgår av barneloven § 61, første ledd, nr. 4 tredje setning

I barneloven § 61, første ledd, nr. 4 fremkommer det i tredje setning

Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.

Min erfaringer er at en del domstoler fortsatt slurver med dette og “glemmer” å ta tak i denne delen av prosessen. Noen domstoler er flinke og gir sakkyndige som har snakket med barna oppgaven å fortelle barna dette, mens jeg har opplevd noen domstoler si til foreldrene at de får fortelle barna dette i fellesskap og dermed er tilbakemelding gitt. Etter min mening vil ikke oppgaven kunne delegeres til foreldrene da disse ikke representerer beslutningstaker og det er stor fare for at tilbakemeldingen blir dårlig tilpasset eller farget av følelser fra den som er minst fornøyd eller forsåvidt også den som er mest fornøyd med utfallet.

 

I forarbeidene (Prop.85 L 2012-2013) fremgår det:

Forslaget om en ny bestemmelse hvor beslutningstakeren (dommeren) får ansvar for at barnet blir orientert om utfallet av saken og forklart hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til, er fremmet for å bringe norsk rett bedre i samsvar med barnekonvensjonen. I de generelle kommentarer til artikkel 12 uttrykker FNs barnekomité seg slik:

«Siden barnet har rett til å kreve at hans eller hennes synspunkter blir tillagt behørig vekt, skal beslutningstakeren orientere barnet om utfallet av prosessen, og forklare hvordan hans/hennes synspunkter er blitt tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig. Informasjonen kan gi barnet grunnlag for å insistere, samtykke eller legge fram et nytt forslag, eller den kan motivere barnet til å fremme en anke eller en klage, dersom det dreier seg om en rettslig eller administrativ prosedyre.»​7

Departementet kan ikke se at hensynene Borgarting lagmannsrett viser til, se kapittel 6.2.3, skal stå i veien for barnas mulighet for å få tilbakemelding om resultatet fra dommeren selv eller den vedkommende peker ut. Dommeren vil ha mulighet til å la seg bistå ved orienteringen av en sakkyndig eller annen særlig egnet person. Dommeren kan også peke ut noen som skal orientere barnet og gi føringer om hvordan det skal skje. Dersom en sakkyndig tidligere har snakket med barnet, vil det ofte være den foretrukne løsningen at den samme personen orienterer barnet. I de tilfeller der det er oppnevnt en advokat eller en annen representant for barnet, kan det være mest hensiktsmessig at denne gir orienteringen. Det er sentralt at tilbakemeldingen tilpasses barnets alder og modenhet.

Departementet foreslår at tilbakemeldingsplikten plasseres i barneloven § 61 første ledd nr. 4.

Til barnets beste – Video

“Til barnets beste” er en film laget av Domstoladministrasjonen.  “Til barnets beste” handler om behandlingen av barnelovsaker med volds- og overgrepsproblematikk. Målgruppen for filmen er dommere, advokater og sakkyndige. Viktig å se for alle som gjennomgår slike saker eller som jobber med slike saker.

Rett til egen advokat etter barnevernloven og barneloven

mockups (595)I barnevernloven følger det av § 6-3 andre ledd at barn som har fylt 15 år har partsrettigheter og at i særskilte tilfeller kan barn under 15 år innvilges partsrettigheter. I barneloven følger det av § 61, første ledd nr. 5 at

“Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.”

Barnelovens bestemmelse ble endret med virkning fra 1. januar 2014 hvor det ble nærmere spesifisert i hvilke tilfeller barnet burde ha egen advokat og hva advokatens oppgave vil være. Det er ingen aldersgrense i barnelovens bestemmelse.

 

§ 6-3.Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Egen advokat for barn

mockups-new (944)I saker etter barnevernloven har barn som har fylt 15 år partsstatus. Det hender at nemnda eller tingretten vurderer at barn under 15 år skal få innvilget partsstatus, men det hører til sjeldenheten etter min erfaring. Med status som part følger blant annet rett til å la seg representere av advokat på statens regning.

Generelt i barneretten og barnevernretten ser man en økende tendens til å sette barnet i fokus. Ikke bare at avgjørelser skal rettes etter hva som er barnets beste, men i større grad at barn skal ta del i prosessen. Dette har vi sett gjennom grunnlovens § 104 og nye § 61, første ledd nr. 4 i barneloven. Et spørsmål som bør tas opp med økende fokus på barns rettigheter og rolle er om yngre barn enn 15 år bør ha lovfestet rett til egen advokat og om de bør ha partsstatus.

Det er flere fordeler ved å tildele advokat til barn som er yngre enn 15 år også:

  • Økt sjanse for at barnevernsaker «forlikes» tidlig og sparer barn og foreldre for påkjenning. Ved at en advokat får formidlet barnets ønsker på en ryddigere og bedre måte enn talspersonordningen i dag klarer og mye tidligere i prosessen, så vil nok en del foreldre lettere slå seg til ro med en ordning de er uenige i, men som de forstår at barnet ønsker eller aksepterer.
  • Ved at barn også under 15 år får egen advokat er det grunn til å tro at fokuset på barnet i saken blir større og mer reelt. Barn vil ofte ikke vite sine rettigheter og hvordan hevde disse. Ved hjelp fra en systemkjenner vil barnet få en mer sentral rolle i prosessen.
  • Talspersonordningen fungerer dårlig. Fremmede personer som barnet ikke har tillit til og som refererer saken uten at mulighet for kontroll av om referatet er riktig, er ikke betryggende. En advokat som kommer inn med en gang 4-12-vedtak fattes vil ha større mulighet til å få tillitt hos barnet.

Det kan tenkes en del utfordringer med en slik ordning:

  • En risikerer at foreldre eller andre forsøker å påvirke barnet og advokaten. Eldre barn vil i større grad kunne gjennomføre møter alene og uten ytre påvirkninger.