Barnas ønsker

Hvordan kan foreldre sikre stabilitet for barna etter et samlivsbrudd?

av
Hva er de vanligste utfordringene barn møter under et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre sikre stabilitet for barna etter et samlivsbrudd? Hvilke rettigheter har barn i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hva er effekten av god kommunikasjon mellom foreldre på barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for familier som går gjennom et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å ivareta barnas psykiske helse under et samlivsbrudd? Hva er de beste metodene for å håndtere konflikter mellom foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan barna involveres i avgjørelser som angår dem etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller barneombudet i å ivareta barns interesser under et samlivsbrudd? Hvordan påvirker samlivsbrudd barnas oppvekst og utvikling? Hva kan foreldre gjøre for å minimere belastningen på barna under et samlivsbrudd? Hvilke konkrete tiltak kan foreldre gjennomføre for å sikre barnas trygghet og trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre sikre at barna får den nødvendige støtten og omsorgen under et samlivsbrudd? Hva er barnas perspektiv på samlivsbrudd, og hvordan kan foreldre ta hensyn til dette? Hvilken betydning har rutinene og strukturen i barnas liv etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å opprettholde et positivt samarbeidsklima etter et samlivsbrudd? Hva er de vanligste bekymringene barn har under et samlivsbrudd, og hvordan kan foreldre adressere disse? Hvordan kan barnas behov for trygghet og stabilitet ivaretas etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller foreldrekonflikter i barnas trivsel og tilpasning etter et samlivsbrudd? Hva bør foreldre være oppmerksomme på når de informerer barna om et kommende samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre styrke barnas følelsesmessige mestringsevne under et samlivsbrudd? Hva er de beste strategiene for å opprettholde barnas relasjoner til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom den følelsesmessige belastningen av et samlivsbrudd? Hvilken betydning har åpen og ærlig kommunikasjon mellom foreldre og barn etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre sikre at barna føler seg inkludert og verdsatt under et samlivsbrudd? Hva er de vanligste spørsmålene og bekymringene barn har om et kommende samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å opprettholde barnas tillit til foreldrene etter et samlivsbrudd? Hva er de beste strategiene for å sikre barnas trygghet under et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre legge til rette for en smidig overgang til den nye familiesituasjonen etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å redusere barnas stressnivå under et samlivsbrudd? Hvilke tiltak kan foreldre gjennomføre for å sikre barnas velvære etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom den følelsesmessige sorgen og tapet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre lære barna å uttrykke og håndtere sine følelser på en sunn måte under et samlivsbrudd? Hva bør foreldre være oppmerksomme på når de koordinerer barnas aktiviteter og rutiner etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom den emosjonelle utfordringen av å tilpasse seg en ny familiesituasjon etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller den følelsesmessige st øtten fra venner og familie i barnas tilpasning til et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre lære barna å akseptere og tilpasse seg endringer i familiestrukturen etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre sikre at barna føler seg trygge og beskyttede under et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom eventuelle endringer i bo- og omsorgsordninger etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre lære barna å opprettholde en positiv holdning til fremtiden etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å forstå årsakene til et samlivsbrudd på en måte som er tilpasset barnas alder og modenhet? Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom eventuelle utfordringer med å tilpasse seg til livet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å opprettholde barnas selvtillit og selvfølelse etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom en eventuell sorgprosess etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å bygge opp igjen tilliten til familien etter et samlivsbrudd?

Når foreldre går hver til sitt, kan det være en utfordrende tid for barna. Å møte barnas grunnleggende behov er av største viktighet i denne situasjonen.

Forutsigbarhet og stabilitet er essensielt for barnets trivsel. Å ha klare rammer og ordninger kan gi barnet trygghet i en tid preget av endringer. Samtidig kan det være utfordrende å finne balansen mellom hyppig kontakt med begge foreldre og å unngå hyppige skifter mellom hjemmene.

Det er også viktig å lytte til barnet. Selv om de ikke har plikt til å uttrykke seg, har de rett til å bli hørt og til å bli tatt hensyn til. Jo eldre barna blir, desto viktigere er det å gi dem innflytelse over eget liv.

Foreldrene må ta ansvar for kommunikasjonen mellom dem, og barnet skal ikke måtte være budbringer mellom foreldrene. Å informere hverandre om det som skjer i barnets liv, både på skolen, i fritiden og hjemme, er avgjørende for å opprettholde en god relasjon.

Barn som har opplevd samlivsbrudd, har også sine meninger og ønsker. De vil ikke dras inn i foreldrenes konflikter, og de vil bli informert om bruddet på en respektfull måte. Å bli hørt og respektert er viktig for barna, og de ønsker å bli inkludert i beslutninger som angår dem, som for eksempel ferieplaner og møter med den nye kjæresten.

Å bo i nærheten av hverandre, beholde det gamle nærmiljøet og ha felles regler i begge hjemmene er også ønsker barna har etter et samlivsbrudd. Det handler om å skape så mye kontinuitet som mulig i en tid preget av forandringer.

Å være en støttende og forståelsesfull forelder gjennom samlivsbruddet er avgjørende for barnas trivsel og velvære. Å ta hensyn til barnas behov og ønsker er viktig for å sikre en best mulig tilpasning til den nye situasjonen.

Kilde: Barn i samlivsbrott | Bufdir

Når bestemmer barn selv hvor de skal bo?

av
Hvordan påvirkes barneloven av barns alder? Hvilke rettigheter har barn i henhold til barneloven? Hvordan vurderes barns mening i juridiske saker? Hva sier barneloven om barns autonomi? Hvordan kan foreldre bidra til å styrke barns selvbestemmelse? Hvilke bestemmelser omhandler barns medbestemmelse i barneloven? Hva betyr det at barnet skal høres etter barneloven? Hvilken alder blir barns meninger viktigere ifølge loven? Hvordan kan barnets mening tas hensyn til i rettslige avgjørelser? Hvilke konsekvenser har barneloven for barns rett til utdanning? Hvordan påvirker barneloven barns rett til å delta i foreninger? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet økt selvbestemmelse? Hvordan endrer foreldres ansvar seg med barnets alder ifølge barneloven? Hva betyr det at barnet har rett til autonomi? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns selvstendighet? Hvilke spørsmål kan barn selv avgjøre i henhold til loven? Hvordan kan foreldre bidra til å styrke barns autonomi? Hva sier loven om barns rett til utdanning? Hvordan påvirker barneloven barns valg av utdanning? Hva sier loven om barns rett til medlemskap i foreninger? Hvordan kan foreldre støtte barns deltakelse i foreninger? Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder selvbestemmelse ifølge barneloven? Hvordan kan foreldre legge til rette for barns selvbestemmelse? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet økt selvbestemmelse? Hvordan kan barneloven støtte barns rett til medbestemmelse? Hva innebærer det at barnet skal bli hørt ifølge loven? Hvordan kan barnets stemme bli vektlagt i juridiske saker? Hvilken rolle spiller barnets mening i rettslige beslutninger? Hvordan kan foreldre legge til rette for barns medbestemmelse? Hva sier loven om barns rettigheter i juridiske saker? Hvordan kan barneloven bidra til å beskytte barns autonomi? Hvilke rettigheter har barn i henhold til loven? Hvordan kan foreldre støtte barns autonomi i henhold til loven? Hvordan påvirker barneloven foreldres ansvar? Hvilke rettigheter har barn i alderen 15 år ifølge barneloven? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns selvbestemmelse? Hva betyr det at foreldre skal gi barnet stigende selvbestemmelse? Hvordan påvirker barneloven foreldres ansvar? Hvordan kan barneloven bidra til å styrke barns autonomi? Hvordan endres foreldres plikter med barnets alder ifølge loven? Hva betyr det at barnet har rett til selvbestemmelse ifølge barneloven?

I barneloven er det fastsatt klare bestemmelser om barns rettigheter og muligheter til å delta i avgjørelser som angår dem selv. Disse bestemmelsene er viktige for å sikre at barnets stemme blir hørt og respektert i saker som angår deres personlige forhold. Det er grunnleggende å forstå at barneloven gjelder for personer under 18 år, noe som betyr at barn ikke har rett til å ta egne beslutninger om fast bosted, samvær og foreldreansvar før de når denne alderen. Imidlertid er det også viktig å erkjenne at barnets mening skal tillegges stadig større vekt i løpet av oppveksten deres, og dette prinsippet er nedfelt i barnelovens bestemmelser.

Et vanlig spørsmål er «når bestemmer barn selv hvor de vil bo?» og svaret på det er at det gjør de ikke. Barn bestemmer ikke selv hvor de skal bo, men systemet er laget slik at frem til de blir myndige så øker den vekten man skal legge på deres meninger, samtidig som det alltid, også for store barn slik som 16-17 åringer, kan være forhold som gjør at de ikke får lov å bestemme hvor de skal bo. Kanskje ønsker barnet å bo hos en sterkt alkoholisert forelder, eller det er en fare for overgrep der barnet ønsker å bo. Da kan ikke 17 åringen selv få bestemme.

I følge barneloven § 31 har barnet rett til å være med på avgjørelser som angår dem selv. Dette betyr at foreldrene skal lytte til hva barnet har å si før de tar beslutninger om barnets personlige forhold. Vekten som legges på barnets mening vil variere i henhold til barnets alder og modenhet. Selv unge barn, fra fylte syv år (noen ganger yngre enn det) og oppover, skal få muligheten til å uttrykke sine synspunkter og få informasjon før avgjørelser tas, spesielt angående spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Jo eldre barnet blir, desto større vekt skal legges på deres mening. Når barnet når 12 års alder, skal deres synspunkter veie tungt i beslutningsprosessen.

Videre gir barneloven barn over 15 år rett til å bestemme spørsmål knyttet til utdanning og medlemskap i organisasjoner. Dette viser en gradvis overføring av beslutningsmyndighet til barnet selv, i tråd med prinsippet om økende selvbestemmelse etter hvert som barnet modnes. Foreldre har en plikt til å gi barnet stadig større grad av selvbestemmelse etter hvert som det vokser opp og nærmer seg myndighetsalderen på 18 år.

Disse bestemmelsene understreker viktigheten av å respektere barnets rettigheter og å inkludere dem i avgjørelser som angår deres liv. Selv om foreldre har ansvar for å veilede og støtte barnet i beslutningsprosesser, er det avgjørende å anerkjenne barnets egen stemme og autonomi. Etter hvert som barnet vokser og utvikler seg, bør foreldre og andre omsorgspersoner legge til rette for en gradvis overgang til større selvbestemmelse, samtidig som de tar hensyn til barnets beste og behov.

Barnets voksende selvstendighet: En guide til foreldres tilpasning

av
Barns selvstendighet, Barneloven § 33, foreldreansvar opphører ved 18, ungdoms selvstyring, veiledning for foreldre, barn og personlige valg, modenhetsnivå hos barn, ungdom og beslutningstaking, selvstendighetsutvikling hos barn, foreldre som rådgivere, overgangen til voksenlivet, foreldres omsorgsplikt, barns rettigheter i Norge, tilpasning i oppdragelsen, ungdom og sosial omgang, barnets valg av klær, ungdom og foreningsliv, juridisk myndighet ved 18, foreldre og ungdoms autonomi, veiledende foreldrerolle, barnets utvikling mot voksen alder, omsorgsformer for tenåringer, ungdom og valg av utdanning, ungdom og økonomiske forpliktelser, foreldreansvarets varighet, støtte til selvstendige barn, aldersgrenser i foreldreansvaret, ungdomsrettigheter ved 18 år, forberedelse til voksenrollen, tilrettelegging for barns selvstendighet. Barns selvstendighet, Barneloven § 33, økende selvstendighet for barn, foreldres rolleendring, barn og beslutningstaking, tilpasning i oppdragelse, barns rettigheter Norge, modenhetsnivå hos barn, ungdom og selvstyring, valg av klær barn, barnets sosiale omgang, opphør av foreldreansvar, barns personlige valg, 18-års myndighetsalder, omsorgsplikt for foreldre, rådgiverrolle for foreldre, veiledning for ungdom, foreldre og ungdoms autonomi, selvstendighet før 18 år, foreldres samtykke ekteskap, foreldres samtykke adopsjon, ungdoms overgang til voksenlivet, barns utvikling av selvstendighet, foreldre og barns kommunikasjon, ungdom og personlig utvikling, forberedelse til voksenlivet, barns rett til selvbestemmelse, juridiske rettigheter for ungdom, foreldreansvarets varighet, ungdoms selvbestemmelsesrett.

Barnelovens § 33 understreker et fundamentalt prinsipp om barns gradvis økende selvstendighet fra tidlig alder og fram til de fyller 18 år. Dette prinsippet omhandler ikke bare en rettighet for barnet, men også en veiledning for foreldre om hvordan de bør tilpasse sin oppdragelse i takt med barnets voksende modenhetsnivå og selvstendighet.

Fra barnet er forholdsvis lite, har denne regelen betydning i personlige spørsmål som for eksempel valg av klær eller sosial omgang. Dette innebærer at foreldreansvaret, som gir foreldrene rett til å ta avgjørelser for barnet, gradvis vil reduseres i omfang før barnet når myndighetsalderen ved 18 år. Det viktige her er å anerkjenne at selv om myndigheten til å ta beslutninger på vegne av barnet avtar, opphører ikke foreldrenes plikt til å vise omsorg og omtanke.

For foreldre betyr dette en overgang fra å være beslutningstaker til mer av en rådgiverrolle etter hvert som barnet blir eldre. Foreldrenes rolle som lyttere og rådgivere blir stadig viktigere, og det er vesentlig at de tilbyr støtte og veiledning samtidig som de respekterer barnets økende ønske om selvstendighet.

Annet ledd i § 33 slår fast at foreldreansvaret formelt opphører når barnet fyller 18 år, men dette betyr ikke at foreldrenes ansvar for barnets omsorg opphører brått. For eksempel har foreldrene fortsatt et ansvar for å sikre at den unge har et sted å bo. Det er likevel viktig å merke seg at etter fylte 18 år har ikke foreldrene lenger rettslig myndighet til å ta personlige beslutninger på vegne av barnet.

Unntak fra denne hovedregelen kan forekomme, og loven åpner for at visse aspekter av foreldreansvaret kan vare lenger enn til fylte 18 år, eller opphøre tidligere. Dette er dog avhengig av formelle lovbestemmelser. Eksempler inkluderer lovens krav om foreldres samtykke til ekteskap eller adopsjon for personer under 18 år.

For foreldre er det essensielt å forstå viktigheten av å tilpasse sin rolle i takt med barnets alder og modenhet. Ved å gradvis gi barnet mer selvstendighet, forbereder de barnet på voksenlivet, samtidig som de opprettholder en støttende og veiledende tilstedeværelse i barnets liv.

Referat fra barnesamtalen i sak etter barneloven

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Å skrive referat fra barnesamtalen er en viktig oppgave som krever nøyaktighet og objektivitet. Dette referatet vil være en sentral del av bevisene i en rettssak, og det er derfor viktig at det gir en mest mulig nøyaktig gjengivelse av hva som ble sagt under samtalen. Her er noen tips om hvordan man kan skrive et korrekt referat fra barnesamtalen.

Først må referatet inneholde informasjon om hvem som var til stede under samtalen, hvor og når den fant sted, og hva slags informasjon barnet fikk av dommeren eller den sakkyndige før samtalen startet. Dette er viktig informasjon for å gi en kontekst for uttalelsene som blir gjengitt senere i referatet.

Referatet skal gjengi de sentrale punktene fra samtalen og bør være kronologisk. Det er viktig å sørge for at hovedspørsmålene fra dommeren eller den sakkyndige blir gjengitt i sammenheng med barnets svar. Det kan også være nødvendig å sitere direkte fra særlig sentrale uttalelser fra barnet.

Det er viktig å gi en mest mulig objektiv og deskriptiv beskrivelse av hvordan barnet fremsto under samtalen. Dommeren eller den sakkyndige skal ikke gjøre vurderinger eller fortolkninger av barnets sinnstilstand i referatet, men kan kort fremgå hvordan barnet fremsto under samtalen.

Referatet bør også inneholde informasjon om at notatene fra samtalen ble gjennomgått med barnet, og om barnet hadde noe det ønsket å korrigere eller legge til. Det bør også tas med hva som ble avtalt om videre kontakt med barnet.

Dersom barnet ikke har noen oppfatning i saken det ønsker å uttrykke, bør det likevel lages referat. Referatet må sendes ut til partenes prosessfullmektiger, eventuelt også leses opp under ankeforhandlingen dersom samtalen finner sted i tilknytning til denne.

Det bør utarbeides en mal for referat uavhengig av om det er dommer eller sakkyndig som utarbeider dette, og denne bør følges konsekvent. På denne måten kan man sikre at referatene fra ulike samtaler har samme struktur og gir en mest mulig objektiv gjengivelse av hva som ble sagt.

Barns rett til å bli hørt i midlertidige avgjørelser: Er det en absolutt rettighet?

av
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

FNs barnekonvensjon artikkel 12 stadfester at barn har en rett til å bli hørt. Gjennom denne artikkelen tilskrives barnet rettigheter som gir det innflytelse over sitt eget liv, og ikke bare rettigheter på grunn av sin sårbarhet eller avhengighet av voksne. Dette er en særegen barnerettighet som bidrar til å ivareta barns rettssikkerhet. Artikkel 12 oppstiller i hovedsak to vilkår for at et barn skal ha rett til å bli hørt: Det må være en sak som angår barnet, og barnet må være i stand til å danne seg egne synspunkter. Videre skal barnets synspunkter vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Retten til å bli hørt fremstår som absolutt, men i norsk rett har det oppstått spørsmål om hvor absolutt denne rettigheten faktisk er. Høyesterett har ved flere anledninger satt begrensninger i barnets rett til å bli hørt, spesielt i midlertidige avgjørelser etter barneloven. For å forstå denne problemstillingen bedre, skal vi se nærmere på et eksempel fra rettspraksis.

I en sak fra 2005 (Rt. 2005 s. 1693) gjaldt det en midlertidig avgjørelse om daglig omsorg og foreldreansvar. Høyesterett fastslo at retten til å bli hørt også gjelder ved midlertidige avgjørelser, men at denne rettigheten ikke står like sterkt i slike tilfeller. Begrunnelsen synes å være hensynet til rask saksbehandling.

Selv om det er hovedsakelig i saker etter barneloven at slike begrensninger har blitt påpekt, kan prinsippene også være relevante for midlertidige avgjørelser etter barnevernloven. Derfor er det viktig å se nærmere på hvordan barnets rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser tolkes i norsk rett og om dette er i samsvar med intensjonen bak artikkel 12 i FNs barnekonvensjon.

Gjennom de senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt barns rettigheter og hvordan man best kan sikre dem. Det er blant annet vedtatt en egen rettighetsbestemmelse for barn i Grunnloven (§ 104), som klart stadfester barns rett til å bli hørt, også ved midlertidige avgjørelser. Dette er i tråd med avgjørelsen i HR-2020-1619-U, hvor det ble ansett som en saksbehandlingsfeil at barna ikke ble hørt i en midlertidig avgjørelse om fast bosted og samvær i en foreldretvist.

Barnets mening i familielovssaker: ekte uavhengighet eller påvirkning?

av
barnets mening, foreldreansvar, fast bosted, samvær, familielovssaker, barnets ønsker, egne synspunkter, uavhengig mening, påvirkning fra voksne, barns refleksjoner, omsorgserfaringer, relasjoner, komplekse saker, situasjonsavhengig mening, beskyttelse av foreldre, autentisk syn, barns perspektiver, rettferdige avgjørelser, barns stemme, påvirkning i familiekonflikter, barns synsdannelse, foreldrenes ønsker, samspillobservasjoner, familielov, barns psykologi, reflekterte meninger, barns emosjonelle forbindelser, barns påvirkning, domstolens vurdering, barns erfaringsbakgrunn, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det gjelder saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, står spørsmålet om barnets ønsker sentralt. Men hvordan dannes egentlig barnets mening? Begrepene «egne synspunkter» og «egen mening» brukes ofte, men er barn virkelig i stand til å danne selvstendige meninger om komplekse saker?

Avgjørelser som tar hensyn til både barnets og foreldrenes ønsker er ofte mer robuste. Barnets ønsker kan virke som en selvstendig refleksjon, men faktisk dannes de i nært samspill med voksne. Barnets mening blir påvirket av voksne som tolker og formidler omgivelsene, samt nære emosjonelle relasjoner. Dette gjør barns mening mer situasjonsavhengig og påvirkbar enn hos voksne.

Det kan være vanskelig å skille mellom barnets egentlige mening og det voksnes ønsker. Noen ganger gjengir barnet det en voksen ønsker, selv om det strider mot barnets eget syn. Dette kan skyldes beskyttelse av en forelder eller frykt for negative konsekvenser. I slike tilfeller vil annen informasjon kunne avsløre det egentlige synet.

Barnets syn kan virke autentisk og uavhengig, men det kan være påvirket av voksne eller en av foreldrene. Likevel, med mindre det er klare indikasjoner på det motsatte, bør vi anta at det barnet uttrykker er dets genuine mening. Å forstå barns tanker og meninger krever en dypere innsikt i deres relasjoner og opplevelser. Det er viktig å anerkjenne barnets stemme og samtidig være bevisst på påvirkningen fra omgivelsene.

Avgjørelser som tar hensyn til barnets genuine ønsker er avgjørende for et rettferdig utfall i familielovssaker. Vi må erkjenne den komplekse dynamikken som påvirker barns mening og ta hensyn til deres unike perspektiver.

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

av
Om oppnevning av egen advokat for barnet

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig at barnets interesser ivaretas i slike situasjoner, og derfor kan det være aktuelt å oppnevne en egen advokat for barnet.

I lovforarbeidene, Ot.prp. nr 29 (2002-2003), står det at slik oppnevning kun skal skje unntaksvis, når det foreligger et særlig behov for det. Det er viktig å understreke at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Det er viktig å huske at verken barnet eller representanten har partsrettigheter, og rollen er begrenset til det som framgår av § 61 første ledd nr. 5. Representanten skal ikke ta standpunkt til tvistespørsmålene, men hans eller hennes rolle er å ivareta barnets interesser i at saken blir tilstrekkelig opplyst og at saksbehandlingen skjer så raskt som mulig.

I forskrift om barnets talsperson i saker som behandles i fylkesnemnda § 4 heter det at barnets talsperson, etter samtale med barnet, skal fremstille saken fra barnets synsvinkel og gi sin selvstendige vurdering av saken. Det er viktig å merke seg at dette kan være annerledes i en barnefordelingssak. Barnets eventuelle standpunkt i de spørsmål foreldrene tvistes om, skal komme til rettens kunnskap på den måte som brukes i dag; gjennom sakkyndige eller gjennom samtaler med dommeren mv. Barnets representant skal ikke gå inn i dommerrollen eller prosessfullmektigens rolle.

I første rekke er det dommeren som er adressat for representantens arbeid, men representanten kan også henvende seg direkte til partene eller deres prosessfullmektiger om forhold som er vesentlige for barnet under sakens gang, og eventuelt medvirke til at saken løses ved partenes enighet. Representanten har videre adgang til å være til stede under rettsmøter i saken, så fremt retten samtykker til dette, jf femte punktum. Etter siste punktum skal barnets representant kunne stille spørsmål til parter og vitner. Men verken barnet eller representanten har prosessrettigheter for øvrig; de kan således ikke nedlegge påstand i saken eller påanke en avgjørelse.

Oppnevning av en egen advokat for barnet er en viktig måte å sikre at barnets interesser blir ivaretatt i saker som omhandler barnefordeling og omsorg. Det er viktig å huske at hver sak er individuell, og at det er opp til retten å avgjøre om det er behov for å oppnevne en egen advokat for barnet.

Her er fem lenker til nettsteder der du kan lære mer om oppnevning av egen advokat for barn i Norge:

  1. Barneombudet: «Barns rettigheter i rettssaker» – https://www.barneombudet.no/tema/barns-rettigheter-i-rettssaker/
  2. Advokatforeningen: «Egen advokat for barn» – https://www.advokatforeningen.no/om-oss/etikk/eierskap-og-uavhengighet/egen-advokat-for-barn/
  3. Utdanningsdirektoratet: «Barnekonvensjonen og barns rettigheter i saker som angår dem» – https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/barnekonvensjonen-og-barns-rettigheter-i-saker-som-angar-dem.pdf
  4. Bufdir: «Talsperson og advokat for barn i barnevernssaker» – https://bufdir.no/Barnevern/Talsperson_og_advokat_for_barn_i_barnevernssaker/
  5. Lovdata: «Lov om barn og foreldre» – https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7

Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres?

av
Tilbakemelding til barnet: Hvorfor det er viktig og hvordan det bør gjøres? barnefordeling i mosjøen
Barnets stemme har stor betydning i saker som omhandler dem, og det er viktig å sørge for at barnet føler seg hørt og sett. Derfor er tilbakemelding til barnet en viktig del av barnets rettigheter, og det er viktig å vite hvordan det bør gjøres. Hva er tilbakemelding til barnet? Tilbakemelding til barnet er en form for tilbakemelding som gis til barnet når det har formidlet sin mening i en sak. Dette kan være i forbindelse med barnefordeling, skolesaker eller andre saker der barnets stemme skal bli hørt. Tilbakemeldingens formål er å informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets mening er tillagt vekt. Hvem skal gi tilbakemelding til barnet? Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 4 andre punktum skal tilbakemelding gis av dommeren eller den dommeren utpeker. Dette kan være den sakkyndige, der hvor det har vært oppnevnt sakkyndig, eller det kan være andre som kjenner barnet godt. Det er imidlertid anbefalt at det er en annen enn foreldrene som gir slik tilbakemelding, spesielt hvis det er avsagt dom i saken. Ofte kan det være hensiktsmessig at den som har snakket med barnet i forkant også formidler resultatet. Hvordan bør tilbakemelding til barnet gjøres? Tilbakemelding til barnet bør gjøres på en måte som er tilpasset barnets alder og modenhet. Formålet med tilbakemeldingen er å informere og skape sammenheng, og det er ikke nødvendig å diskutere saken med barnet eller å gi emosjonell ivaretakelse. Det kan imidlertid være tilrådelig at barnet har med seg en trygg voksen, særlig der resultatet ikke er overensstemmende med barnets uttrykte ønske. Hvis resultatet er i tråd med barnets ønske, er det viktig å understreke at resultatet allikevel ikke er barnets ansvar. Det kan også være lurt å utarbeide dokumentasjon i saken om at barnet er informert, enten i form av et oversendelsesbrev til den som skal orientere barnet, eller en bekreftelse fra denne, eller et notat på saken der dommeren selv gir denne orienteringen.
Hvordan påvirker konflikter barn i familien?, Hva ser sakkyndige psykologer etter i familiedynamikk?, Hvordan redusere konfliktnivået etter samlivsbrudd?, Hva er barnefaglig sakkyndighet?, Hvordan håndtere foreldrekonflikter etter skilsmisse?, Hva er barns beste i konfliktsituasjoner?, Hvordan skaper man trygghet for barn etter brudd?, Hva gjør sakkyndige psykologer i barnevernssaker?, Hvordan kan foreldre samarbeide etter samlivsbrudd?, Hva er viktig for barns trivsel etter en skilsmisse?, Hvordan vurderer sakkyndige foreldre i krise?, Hva er foreldrenes rolle i barns utvikling?, Hvordan påvirker foreldrenes konflikter barnets psykiske helse?, Hva gjør barnevernet i konfliktsaker?, Hvordan kan man styrke foreldresamarbeid etter brudd?, Hva ser sakkyndige etter i foreldre-barn-relasjoner?, Hvordan påvirker kriser i familien samspillet?, Hva betyr objektiv vurdering i barnevernssaker?, Hvordan møtes barns behov i konfliktsituasjoner?, Hva er effekten av langvarige konflikter på barn?, Hvordan takler barn foreldres samlivsbrudd?, Hvordan skaper man en trygg familieatmosfære?, Hva betyr nøytralitet i sakkyndige vurderinger?, Hvordan hjelper sakkyndige familier i konflikt?, Hva kan foreldre gjøre for å støtte barna etter et brudd?, Hvordan håndtere stress i foreldre-barn-relasjoner?, Hva er barnelovens rolle i foreldrekonflikter?, Hvordan påvirker foreldrekonflikter barns emosjonelle helse?, Hva er de vanligste utfordringene i barnevernssaker?, Hvordan kan sakkyndige bidra til barnets beste?, Hva er viktig for barns trivsel i en konfliktfylt familie?, Hvordan håndtere følelser etter samlivsbrudd?, Hva gjør barnevernet for å beskytte barn?, Hvordan jobber sakkyndige psykologer i konfliktsaker?, Hva er vanlige årsaker til foreldrekonflikter?, Hvordan kan foreldre redusere konfliktnivået hjemme?, Hva er effekten av konflikthåndtering på barn?, Hvordan sikre barns rettigheter i foreldretvister?, Hvordan møter man barns behov i vanskelige situasjoner?, Hvordan påvirker foreldrenes krise barnets utvikling?, Hva gjør sakkyndige psykologer i høy konflikt-saker?, Hva er de beste løsningene for barn etter skilsmisse?, Hvordan jobber psykologer i barnevernet med foreldre?, Hvordan takler barn foreldrenes stress?, Hvordan bygger man trygghet i kriserammede familier?, Hva er viktig i samspill mellom foreldre og barn?, Hvordan kan sakkyndige vurdere familieatmosfære?, Hva er foreldres ansvar etter samlivsbrudd?, Hvordan påvirker stress foreldre-barn-relasjoner?
Samspillet i familien: Hvordan konflikter og kriser påvirker dynamikken
Familien utgjør en sentral del av barns liv, og samspillet mellom foreldre og barn har stor betydning...
Hvordan påvirker foreldre separasjon barnets helse?, Hva er effekten av skilsmisse på barnets mentale helse?, Hvilke faktorer bidrar til god tilpasning hos barn etter skilsmisse?, Hva er betydningen av delt omsorg for barn etter skilsmisse?, Hvordan kan foreldrekonflikter påvirke barnets trivsel?, Hva bør være fokusert på for å ivareta barnets beste under en skilsmisse?, Hva sier loven om foreldresamarbeid etter separasjon?, Hvordan kan foreldre samarbeide for å møte barnets behov etter skilsmisse?, Hvilke rettigheter har barnet i en skilsmisseprosess?, Hvordan påvirker konflikthåndtering barnets psykiske helse under skilsmisse?, Hva er betydningen av barnets stemme i en skilsmisseprosess?, Hvordan kan familieterapi bidra til å håndtere skilsmisse?, Hva bør man vurdere når det gjelder samværsordninger etter skilsmisse?, Hvordan kan man sikre barnets trivsel under en skilsmisse?, Hvilke psykologiske utfordringer møter barn i skilsmisse?, Hvordan påvirker foreldresamarbeid barnets følelser under skilsmisse?, Hva er foreldreansvaret i en skilsmisse?, Hva er barnets rettigheter i en skilsmisse?, Hvordan kan barnepsykologi hjelpe barn gjennom skilsmisse?, Hvilken rolle spiller familielivet i barnets trivsel under skilsmisse?, Hva sier forskningen om barns tilpasningsevne etter skilsmisse?, Hvordan kan foreldrene støtte barnets mentale helse under skilsmisse?, Hva er effekten av langvarige konflikter mellom foreldre på barnet?, Hva er betydningen av stabil samværsordning for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan barnets følelser adresseres under en skilsmisseprosess?, Hva er barnets rett til informasjon og deltakelse under skilsmisse?, Hvilken rolle spiller psykologisk støtte for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan barnets ønsker og behov tas hensyn til i en skilsmisseprosess?, Hva sier forskningen om barns opplevelse av skilsmisse?, Hvordan kan foreldre redusere stresset hos barnet under skilsmisseprosessen?, Hva er viktigheten av trygge omgivelser for barnet etter skilsmisse?, Hva er betydningen av stabilitet og rutiner for barnet etter skilsmisse?, Hvordan kan man forebygge psykiske problemer hos barnet etter skilsmisse?, Hva er barnets rett til samvær med begge foreldre etter skilsmisse?, Hva er betydningen av barnets nettverk under skilsmisseprosessen?, Hvordan kan man legge til rette for en smidig overgang for barnet etter skilsmisse?, Hvilken rolle spiller kommunikasjon mellom foreldre for barnets trivsel under skilsmisse?, Hva er betydningen av emosjonell støtte for barnet under skilsmisse?, Hvordan kan foreldre styrke barnets selvfølelse under skilsmisse?, Hva er betydningen av forutsigbarhet for barnet etter skilsmisse?, Hva sier forskningen om barns tilpasning etter delt omsorg?, Hvordan kan foreldre hjelpe barnet med å forstå skilsmisseprosessen?, Hva er effekten av langvarig konflikt på barnets helse og trivsel?, Hvilke ressurser finnes for barn som opplever skilsmisse?, Hvordan kan foreldre støtte barnet gjennom skilsmisseprosessen?, Hva er betydningen av å opprettholde trygghet for barnet under skilsmisse?, Hvordan kan foreldre bidra til å bevare barnets tillit til fremtiden etter skilsmisse?, Hva er barnets behov for stabilitet etter skilsmisse?, Hvilken rolle spiller skole og venner for barnet etter skilsmisse?, Hva er betydningen av å snakke åpent med barnet om skilsmisse?, Hvordan kan foreldre legge til rette for en positiv utvikling hos barnet etter skilsmisse?
Hvordan påvirker foreldre separasjon barnets helse?
Foreldres separasjon og skilsmisse kan ha en betydelig innvirkning på barns helse. Forskning har vist...
Hva er sakkyndiges rolle i voldssaker?, hvordan beskytter man barn mot retraumatisering?, hva er føre-var-prinsippet i barnevern?, hvordan sikres barnets beste i overgrepssaker?, hva er risikoen for retraumatisering hos barn?, hvordan snakke med barn om vold og overgrep?, hva betyr det å skåne barn i traumesaker?, hvordan håndteres uavklarte påstander om overgrep?, hva er barnevennlige metoder i rettsprosesser?, hvordan unngå skade på barn i voldssaker?, hva er viktige prinsipper i overgrepssaker?, hvordan avgjøres barnets trygghet i barnevernssaker?, hva er utfordringene ved å være sakkyndig i overgrepssaker?, hvordan ivaretar man barnets stemme i konfliktfylte saker?, hva betyr retraumatisering for barn?, hvordan utformes barnevennlige samtaler?, hvordan kan sakkyndige bidra til barnets sikkerhet?, hva er etisk riktig i saker om vold og overgrep?, hvordan jobber psykologer i overgrepssaker?, hva er viktig for barns trygghet under utredning?, hvordan håndterer man foreldre i konfliktfylte voldssaker?, hvordan skaper man trygghet for barn i barnevernsaker?, hva er hovedoppgavene til sakkyndige ved vold?, hvorfor er føre-var-prinsippet viktig i barnevern?, hva er farene ved retraumatisering under rettssaker?, hvordan sikres barnets rettigheter i voldssaker?, hva er de juridiske kravene til sakkyndige i overgrepssaker?, hvordan unngår man press på barn i avhør?, hvordan håndteres alvorlige anklager om vold mot barn?, hva er barnets beste i uavklarte voldssaker?, hvordan kan fagfolk bidra til barnets trygghet?, hva er kravene til sakkyndige i barnevern?, hva er risikoen for retraumatisering i barnevernssaker?, hva er viktige hensyn i samtaler med traumatiserte barn?, hvordan balanseres barnets behov og foreldrekonflikter?, hva er de vanligste feilene i voldssaker mot barn?, hvordan kan sakkyndige støtte barn som har opplevd overgrep?, hva betyr trygghet for barn i overgrepssaker?, hvordan skåner man barn i rettslige prosesser?, hva er faresignalene ved retraumatisering?, hvordan avgjøres sakkyndiges anbefalinger i barnevernssaker?, hvordan sikres barns psykiske helse i voldssaker?, hvordan kan samfunnet støtte barn i overgrepssaker?, hva er de vanligste årsakene til retraumatisering?, hvordan kan sakkyndige hjelpe barn i konfliktfylte miljøer?, hva er barns rettigheter i rettsprosesser om overgrep?, hvordan forebygge traumer hos barn etter vold?, hva er de viktigste tiltakene for barn i risikosituasjoner?
Sakkyndiges ansvar i saker om vold og seksuelle overgrep: Beskyttelse av barnet som hovedprioritet
Når saker om vold og seksuelle overgrep kommer til overflaten, rettes umiddelbart et kritisk fokus mot...
Hvordan påvirker foreldrekonflikter barns psykiske helse?, hva er den beste bostedsordningen for barn etter skilsmisse?, kan delt bosted være skadelig for barn?, hvordan påvirker delt bosted barnas velvære?, hvilke bostedsordninger finnes for barn etter skilsmisse?, er delt bosted alltid best for barna?, hvordan takler barn høy konflikt mellom skilte foreldre?, påvirker foreldrekonflikter barnas utvikling?, hva er effekten av asymmetrisk delt bosted på barn?, hvordan kan foreldrekonflikter føre til angst hos barn?, er 50/50 deling skadelig for barn ved konflikt?, hva kan foreldre gjøre for å minimere konflikter etter skilsmisse?, hvilke utfordringer møter barn i delt bosted?, kan en forelder påvirke barn negativt ved delt bosted?, hvordan bidrar familieterapi ved foreldrekonflikt?, hva betyr asymmetrisk delt bosted?, hvorfor kan konflikt mellom foreldre føre til stress hos barn?, hvordan kan bostedsordning påvirke barns psykiske helse?, hvilke bostedsordninger gir minst stress for barn?, hva kan foreldre gjøre for å støtte barnas psykiske helse etter samlivsbrudd?, hvordan påvirker 50/50 deling barnas trygghet?, kan barn takle delt bosted uten samarbeid mellom foreldrene?, hvilke tegn på angst kan oppstå hos barn med skilte foreldre?, hvordan kan foreldre støtte barnas emosjonelle helse etter skilsmisse?, hva er forskjellen mellom symmetrisk og asymmetrisk delt bosted?, hvordan kan høy konflikt mellom foreldre skade barnas velvære?, hva sier forskning om delt bosted og barns helse?, hva er beste løsning for barn ved foreldrekonflikt?, hvilke faktorer påvirker barnas velvære ved delt bosted?, hvordan kan man redusere stress for barn i delt bosted?, kan delt bosted være skadelig for barn ved konflikt?, hvilke bostedsordninger fungerer best ved foreldrekonflikt?, hvordan påvirker foreldrekonflikt barnas psykologiske utvikling?, hvordan håndtere barnas angst ved delt bosted?, er delt bosted stressende for barn?, hvordan takler barn som bor mest hos én forelder foreldrekonflikter?, er det sunt for barn å ha én hovedbostedsforelder?, hvorfor får barn angst av foreldrekonflikter?, kan en terapeut hjelpe barn med foreldrekonflikter?, hvordan velger man riktig bostedsløsning for barn etter skilsmisse?, er delt bosted alltid det beste for barna?, hvordan kan foreldrene samarbeide bedre etter skilsmisse?, hva er fordelene ved asymmetrisk delt bosted?, er bosted hos én forelder med lite samvær skadelig for barn?, hvordan påvirker foreldrenes kommunikasjon barnas trygghet?, kan konflikter gi depresjon hos barn?, hva er symptomene på stress hos barn med skilte foreldre?, hvorfor fører foreldrekonflikt til psykiske plager hos barn?, hvilke løsninger finnes for barnas velvære ved skilsmisse?, hvordan kan foreldre unngå konflikter etter brudd?, hvordan støtter man barn i asymmetrisk delt bosted?, hvordan påvirker dårlig samarbeid mellom foreldre barnas psyke?
Foreldrekonflikter og bostedsordninger: Hvordan samlivsbrudd påvirker barns psykiske helse
Når foreldre går fra hverandre, blir valg om barnas bosted avgjørende. Delt bosted, hvor barnet tilbringer...
Hva er NOU 2020:14 om barnelov?, Hva innebærer den nye barneloven?, Hvilke rettigheter får barn i den nye barneloven?, Hva betyr barnets rett til medvirkning?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns rett til å bli hørt?, Hvem står bak NOU 2020:14?, Hva betyr medvirkning i barneloven?, Hvorfor er barnets rett til informasjon viktig?, Når gjelder barnets rett til å bli hørt?, Hva er foreldrenes rolle i den nye barneloven?, Hvordan vektlegges barnets mening etter alder?, Har barn rett til medvirkning i foreldretvister?, Hva sier NOU 2020:14 om barns grunnleggende rettigheter?, Er det en aldersgrense for å bli hørt i barneloven?, Hva betyr barnets rett til informasjon i praksis?, Hvorfor endres barneloven?, Hva er hovedprinsippene i NOU 2020:14?, Hvordan påvirker ny barnelov barns rettigheter?, Hvem har ansvar for å informere barn i lovforslaget?, Hvordan fungerer barns rett til medvirkning?, Hva er paragraf 1-2 i ny barnelov?, Hvilken rolle har domstolene i barneloven?, Hva sier lovforslaget om foreldrenes ansvar?, Hvordan defineres barns rett til å si sin mening?, Gjelder barneloven i alle situasjoner?, Når trer ny barnelov i kraft?, Hvem beskytter barnets rett til medvirkning?, Hvordan påvirker foreldretvister barns rettigheter?, Hva står i paragraf 10-3 i ny barnelov?, Hva innebærer § 11-7 i barneloven?, Hvordan beskytter ny barnelov barnets mening?, Hvordan påvirker alder barnets rettigheter i barneloven?, Hvorfor er barnets mening viktig i loven?, Hvilke endringer foreslås i ny barnelov?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon?, Hvem bestemmer over barnets rettigheter?, Hvilke prinsipper er grunnleggende i ny barnelov?, Hvordan sikrer loven barns medvirkning?, Hva gjør familievernet i forhold til barneloven?, Hvordan påvirker barneloven barns rett til å bli hørt?, Er det obligatorisk å høre barn i alle saker?, Hvordan vektlegges modenhet i ny barnelov?, Hvorfor er barns rett til informasjon en menneskerett?, Hvordan kan barnets rett til å bli hørt ivaretas?, Hvem avgjør når barn kan uttale seg?, Hvorfor er det viktig å informere barn?, Hva betyr NOU 2020:14 for barn og foreldre?, Hvordan skal barn høres i saker som angår dem?, Hva er målet med NOU 2020:14?, Hva betyr «til barnets beste» i barneloven?,
NOU 2020: 14 – Ny barnelov – Ny paragraf: § 1-2 Barnets rett til medvirkning
I 2020 ble det utgitt en omfattende utredning om ny barnelov i Norge, gjennom NOU 2020:14. Forslaget...
Hva er NOU 2020:14?, Hva er ny barnelov i Norge?, Hva betyr «barnets beste» i barneloven?, Hvordan påvirker NOU 2020:14 barns rettigheter?, Hva er grunnprinsippet om barnets beste?, Hvilke rettigheter har barn i den nye barneloven?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldretvister?, Hva er § 1-1 i den nye barneloven?, Hva er hensikten med ny barnelov?, Hvordan blir barns stemme hørt i ny barnelov?, Hvilke endringer foreslås i barneloven?, Hva er barnets rett til respekt i ny barnelov?, Hvordan defineres barnets beste i NOU 2020:14?, Hvordan styrker NOU 2020:14 barns medbestemmelse?, Hvorfor er barns beste viktig i lovverket?, Hvordan behandler ny barnelov foreldreansvar?, Hvilke saker dekker barnets beste?, Hvordan møter ny barnelov barn i barnevernssaker?, Hvordan styrker NOU 2020:14 barns rett til å bli hørt?, Hva betyr «grunnleggende rettigheter for barn» i NOU 2020:14?, Hva er formålet med ny barnelov i Norge?, Hvordan sikrer ny barnelov barnets rettigheter?, Hvorfor er NOU 2020:14 viktig for norske barn?, Hvordan behandles barnets beste i foreldretvister?, Hvordan påvirker NOU 2020:14 familier i Norge?, Hva betyr ny barnelov for foreldre?, Hvordan blir barns mening vektlagt i ny barnelov?, Hva er nytt i barnelovens § 1-1?, Hvordan beskytter NOU 2020:14 barns verdighet?, Hvilken rolle har familievernet i ny barnelov?, Hva sier NOU 2020:14 om barns medvirkning?, Hvordan brukes barnets beste i norske domstoler?, Hvorfor trenger vi en ny barnelov?, Hva betyr ny barnelov for barn og foreldre?, Hvordan håndterer ny barnelov foreldretvister?, Hva betyr NOU 2020:14 for norsk lovgivning?, Hva betyr respekt for barn i ny barnelov?, Hvordan påvirker ny barnelov barnas rett til medbestemmelse?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rolle i rettssystemet?, Hvordan defineres foreldreansvar i ny barnelov?, Hvordan ivaretar NOU 2020:14 barns beste?, Hvordan gir ny barnelov barn en stemme?, Hva betyr ny barnelov for barns rettigheter?, Hvordan påvirker ny barnelov barn i barnevernssaker?, Hva er formålsparagrafen i ny barnelov?, Hvordan tilpasses barneloven for barns beste?, Hvorfor er NOU 2020:14 relevant i dag?, Hvordan sikrer ny barnelov barns trygghet?, Hvordan implementerer ny barnelov prinsippet om respekt?, Hva betyr ny barnelov for samfunnet?, Hvordan påvirker ny barnelov barnas rettssikkerhet?
NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnet
I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å...
Hva er et familievernkontor?, Hvordan fungerer familievernkontoret?, Hvilke tjenester tilbyr familievernkontorer?, Hva er familievernkontorets hovedoppgaver?, Hvordan kan familievernkontorer hjelpe ved samlivsbrudd?, Hva er mekling i familievernkontoret?, Hvordan bestiller jeg time hos familievernkontoret?, Kan man kontakte familievernkontoret uten henvisning?, Hva skjer på et familievernkontor?, Hva gjør familievernkontorene ved konflikter?, Hvordan fungerer mekling ved skilsmisse?, Er familievernkontorene gratis?, Hvem kan bruke familievernkontorer?, Når bør jeg kontakte et familievernkontor?, Hva innebærer rådgivning hos familievernkontor?, Kan barn delta på samtaler ved familievernkontoret?, Hvordan foregår mekling etter barneloven?, Hva er kravene til mekling ved skilsmisse?, Hva gjør familievernkontoret for barn i konflikter?, Hvordan fungerer mekling ved separasjon?, Hvilke juridiske tjenester tilbyr familievernkontorer?, Hva er formålet med familievernkontorets utadrettede virksomhet?, Hvordan hjelper familievernkontor med barnefordeling?, Hvordan påvirker universell utforming familievernkontorene?, Hva er lavterskeltilbudet hos familievernkontorer?, Hvordan kan familievernkontoret hjelpe ved familievold?, Kan jeg få terapi gjennom familievernkontoret?, Hva er fordelene med å bruke familievernkontor?, Når er mekling obligatorisk ved skilsmisse?, Hvordan forbereder man seg til mekling hos familievernkontoret?, Hvilke lover regulerer familievernkontorene?, Hva er barnelovens krav til mekling?, Hva innebærer mekling etter ekteskapsloven?, Kan familievernkontoret hjelpe ved økonomiske konflikter i familien?, Hva gjør familievernkontoret ved samværsavtaler?, Kan familievernkontorer gi råd om foreldrerollen?, Hvilken rolle spiller familievernkontoret ved skilsmisse med barn?, Hvor lang tid tar mekling ved familievernkontoret?, Hvordan foregår familieterapi på familievernkontoret?, Kan familievernkontoret hjelpe med foreldresamarbeid?, Hva gjør man hvis mekling ikke fører til enighet?, Hvordan fungerer familievernkontorene i Norge?, Er mekling obligatorisk for samboere med barn?, Hvordan påvirker familievernkontorets rådgivning familien?, Hva slags utadrettet virksomhet driver familievernkontorene?, Hvordan fungerer familievernets samarbeid med andre institusjoner?, Hva skjer hvis en forelder ikke møter til mekling?, Hvem kan henvise til familievernkontor?, Hva er familievernets rolle i rettssaker?
Lov om familievernkontorer: Hva er familievernets rolle i dagens samfunn?
Familievernet spiller en sentral rolle i å støtte familier gjennom vanskelige perioder. Lov om familievernkontorer,...
Er den norske barneloven i strid med EØS?, Hva sier EU om den norske barneloven?, Kan norske foreldre flytte med barn til utlandet uten samtykke?, Hvorfor mener EU-kommisjonen at barneloven er EØS-stridig?, Hva betyr EFTA-domstolens vurdering av barneloven?, Hvordan påvirker EØS-reglene norsk barnelov?, Hva er barnets beste i saker om flytting til utlandet?, Kan foreldre flytte fritt innenlands men ikke utenlands med barn?, Hvorfor kreves samtykke for flytting med barn til utlandet?, Hva er § 40 i barneloven?, Kan norske myndigheter endre barneloven på grunn av EØS?, Hvordan balanseres barnets beste og foreldres frihet til å flytte?, Er flytting med barn mellom EØS-land fri for begrensninger?, Hvorfor er det forskjell på flytting innenlands og utenlands?, Hvordan påvirker en flytting barns rett til samvær med begge foreldre?, Hvilke rettigheter har foreldre ved flytting til et annet EØS-land?, Hvordan vurderer EFTA-domstolen barnets beste i flyttesaker?, Kan en forelder nekte flytting med barn til utlandet?, Hva er ESA sitt syn på norsk barnelov og EØS?, Hvordan håndheves barneloven ved flytting til andre EØS-land?, Er det lovlig å flytte med barn til et annet land uten samtykke?, Hva sier EØS-retten om foreldreansvar og flytting?, Hvorfor støtter Island og Ungarn den norske barneloven?, Er norsk barnelov inkonsekvent ifølge EU-kommisjonen?, Må barneloven endres hvis EFTA-domstolen dømmer den EØS-stridig?, Hvordan påvirker EØS flytting med barn mellom medlemsland?, Kan foreldre flytte til Sverige med barn uten samtykke?, Hva skjer hvis en forelder flytter uten samtykke fra den andre?, Hvordan beskytter barneloven barns interesser ved flytting?, Må Norge endre barneloven på grunn av EØS-avtalen?, Hva er konsekvensene av EFTA-domstolens avgjørelse?, Hvilke hensyn veier tyngst i barnelovens § 40?, Er det forskjell på flytting til Danmark og Finnmark med barn?, Hva sier Grunnloven om barnets beste ved flytting?, Hvordan påvirker flytting barns stabilitet og samvær?, Kan barn flytte mellom EØS-land uten foreldres samtykke?, Hvorfor er flytting innenlands friere enn til utlandet?, Hva betyr barnelovens § 40 for foreldrerettigheter?, Er barnelovens krav om samtykke forholdsmessig?, Hvordan harmoniseres norsk lov med EØS-rett for barn?, Hvem avgjør flytting med barn til utlandet i Norge?, Kan foreldreansvar overkjøres ved internasjonal flytting?, Hva skjer hvis barn flytter til utlandet uten godkjenning?, Hvordan vurderes foreldrenes frihet til å flytte i EØS?, Hvordan påvirker EØS barneloven ved internasjonale flyttinger?, Kan foreldre flytte mellom EØS-land uten norske regler?, Er norsk barnelov utdatert på grunn av EØS-krav?, Hva skjer hvis norsk barnelov blir ansett EØS-stridig?, Hvorfor reises sak om norsk barnelov til EFTA-domstolen?, Hvordan håndheves barnets beste ved internasjonale flyttinger?
Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet
Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten....
hva er høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon, hva betyr høyesteretts dom for tidligere juridisk far, kan en tidligere juridisk far kreve samvær, hva er barneloven § 82, hva skjer når et barn flytter til utlandet under en foreldretvist, hva er Haagkonvensjonen 1996, har norske domstoler jurisdiksjon når barnet flytter ut av landet, hva innebærer EMK artikkel 8 i foreldretvister, hvordan påvirker en farskapssak foreldrerettigheter, kan en far miste foreldrerettigheter etter en farskapstest, hvordan påvirker flytting til utlandet foreldreansvar, har norske domstoler myndighet etter barnet flytter til utlandet, hva sier domstolloven § 34 om jurisdiksjon, kan en ikke-biologisk far ha rett til samvær, hvordan avgjør Høyesterett foreldretvister med utenlandske aspekter, hva skjer med foreldreansvar når barnet flytter til utlandet, hva er betydningen av vanlig bosted i barneloven, kan norsk domstol behandle foreldretvister når barnet bor i utlandet, hva sier høyesteretts flertall om jurisdiksjon, hva mener mindretallet i Høyesterett om jurisdiksjon i utlandssaker, kan samværsrett gis basert på EMK artikkel 8, hvordan påvirker internasjonal barnerett norske domstoler, hva sier barneloven om samværsrett for tidligere far, når gjelder Haagkonvensjonen 1996, kan en dom fra norsk rett håndheves i utlandet, hva er reglene for flytting med barn etter samlivsbrudd, hva er barnets beste i saker om utenlandsflytting, kan norske domstoler stoppe flytting til utlandet, hva er vilkårene for å miste foreldrerettigheter, kan en far kreve foreldreansvar etter tap av farskap, har en tidligere far rett til samvær i utlandet, hvilke rettigheter har en far hvis barnet flytter til utlandet, hvordan påvirker internasjonale konvensjoner foreldretvister, hva sier menneskerettsloven om foreldrerettigheter, hva er det juridiske grunnlaget for foreldreansvar, hvordan påvirker barnebortføring jurisdiksjon, hva betyr samværsrett i internasjonale foreldretvister, hvordan behandles foreldretvister når barnet bor utenlands, kan en norsk domstol avsi dom når barnet bor i Guatemala, hva skjer med foreldreansvar hvis barnet flytter utenlands, hva er konsekvensene av Haagkonvensjonen for norske domstoler, kan en tidligere far få foreldreansvar etter tap av biologisk farskap, hvordan påvirker flytting til utlandet en pågående foreldretvist, kan en far kreve del i foreldreansvaret etter at barnet flytter, hvordan fungerer jurisdiksjon i barnerettssaker, hva er prosedyrene for å fastsette samvær etter barnet flytter til utlandet, kan et barn flytte til utlandet uten den andre forelderens samtykke, hva sier norsk lov om foreldretvister med internasjonale elementer.
Høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon i utenlandssaker
Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske...
Hva er den nye barneloven?, Hva er NOU 2020:14?, Hva innebærer barnets beste i lovverket?, Hvilke rettigheter har barn til omsorg i Norge?, Hvordan beskytter den nye barneloven barn mot vold?, Hvilken rolle har foreldrene ifølge NOU 2020:14?, Hva er § 1-3 i den nye barneloven?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns utvikling?, Hva sier norsk lov om barns rett til omsorg?, Er NOU 2020:14 vedtatt som lov?, Hva betyr NOU 2020:14 for foreldre?, Hvordan påvirker ny barnelov barns sikkerhet?, Hva er hovedpunktene i NOU 2020:14?, Hvordan reflekterer barneloven menneskerettigheter?, Hvorfor er omsorgsprinsippet viktig i barneloven?, Hvilke endringer er foreslått i barneloven?, Hvilke lover beskytter barn mot vold i Norge?, Hvordan sikrer norsk barnelov barns utvikling?, Hva er hovedformålet med ny barnelov?, Hvilke plikter har foreldre ifølge ny barnelov?, Hva sier ny barnelov om barns rettigheter?, Hvordan påvirker barneloven barns hverdag?, Er vold mot barn forbudt i barneloven?, Hvilke straffer gis for vold mot barn i Norge?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldres ansvar?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rettigheter?, Hva er omsorgsprinsippet i barneloven?, Hvordan er barns utvikling sikret i ny barnelov?, Hva betyr vern mot vold i barneloven?, Hva sier norsk barnelov om barns trygghet?, Hvilke plikter har foreldre etter ny barnelov?, Hva innebærer barnelovens omsorgsrett?, Hva er forskjellen på ny og gammel barnelov?, Hva betyr NOU i norsk lovgivning?, Hvem utarbeidet NOU 2020:14?, Hvordan fungerer barneloven i Norge?, Hva sier NOU om barns menneskerettigheter?, Er det lovfestet at barn har rett til omsorg?, Hvordan reguleres vold mot barn i norsk lov?, Hva betyr barnets beste i norsk rett?, Hvem påvirkes av den nye barneloven?, Hva betyr paragraf 1-3 i barneloven?, Hva er innholdet i NOU 2020:14?, Hvorfor ble ny barnelov foreslått?, Hvordan beskytter barneloven barn mot vold?, Hva sier barneloven om barns utviklingsbehov?, Hvordan påvirker barneloven barnets hverdag?, Hvilke prinsipper er i ny barnelov?, Hva betyr omsorgsretten i barneloven?, Hva sier ny barnelov om foreldres ansvar?, Hvordan virker NOU 2020:14 på barns rettigheter?
NOU 2020:14 - § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold
Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg...

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

av
Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. 
09 desember 2024
Samspillet i familien: Hvordan konflikter og kriser påvirker dynamikken
Familien utgjør en sentral del av barns liv, og samspillet mellom foreldre og barn har stor betydning...
Les
02 desember 2024
Hvordan påvirker foreldre separasjon barnets helse?
Foreldres separasjon og skilsmisse kan ha en betydelig innvirkning på barns helse. Forskning har vist...
Les
26 november 2024
Sakkyndiges ansvar i saker om vold og seksuelle overgrep: Beskyttelse av barnet som hovedprioritet
Når saker om vold og seksuelle overgrep kommer til overflaten, rettes umiddelbart et kritisk fokus mot...
Les
19 november 2024
Foreldrekonflikter og bostedsordninger: Hvordan samlivsbrudd påvirker barns psykiske helse
Når foreldre går fra hverandre, blir valg om barnas bosted avgjørende. Delt bosted, hvor barnet tilbringer...
Les
14 november 2024
NOU 2020: 14 – Ny barnelov – Ny paragraf: § 1-2 Barnets rett til medvirkning
I 2020 ble det utgitt en omfattende utredning om ny barnelov i Norge, gjennom NOU 2020:14. Forslaget...
Les
12 november 2024
NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnet
I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å...
Les
05 november 2024
Lov om familievernkontorer: Hva er familievernets rolle i dagens samfunn?
Familievernet spiller en sentral rolle i å støtte familier gjennom vanskelige perioder. Lov om familievernkontorer,...
Les
30 oktober 2024
Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet
Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten....
Les
29 oktober 2024
Høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon i utenlandssaker
Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske...
Les
28 oktober 2024
NOU 2020:14 - § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold
Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg...
Les

Parental Alienation Syndrome (PAS) – På norsk kalt foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Parental Alienation Syndrome (PAS) (foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring) er en teori som har vært omstridt siden den ble introdusert i 1985 av psykiateren Richard Gardner. Teorien hevder at noen foreldre, vanligvis mødre, manipulerer sine barn til å avvise og hate den andre forelderen. Dette kan skje som et resultat av en vanskelig skilsmisse eller barnefordelingssak, der en forelder bruker barna som våpen mot den andre forelderen. Men er PAS et kjønnsnøytralt begrep? Svaret er nei. Ifølge The American Psychological Association (APA) er PAS ikke et kjønnsnøytralt begrep, og teorien kan føre til å sykeliggjøre kvinner som fremmer påstander om vold og overgrep. I tillegg kan begrepet brukes til å skyve skylden for barnas redsel eller sinne over på moren, selv når faren har vært voldelig eller psykologisk overgrepsfull.

Har Parental Alienation Syndrome støtte i forskning? PAS har vært gjenstand for mye forskning, men det er ingen data som støtter teorien om at en forelder kan manipulere et barn til å avvise den andre forelderen. Likevel brukes begrepet fortsatt av noen sakkyndige og domstoler til å avfeie barnas frykt og reaksjoner i fiendtlige og psykologisk belastende situasjoner. APA advarer om bruk av begrepet På grunn av den manglende støtten i forskningen har APA proklamert en advarsel om bruk av begrepet. APA mener at alle psykologer og fagpersoner som jobber med vold og familierelasjoner, inkludert rettsvesenet, må ta rapporter om vold i skilsmisse- og barnefordelingssaker på alvor. I tillegg har APA uttrykt bekymring for bruken av begrepet PAS og har påpekt at det mangler støtte i forskningen.

Er Parental Alienation Syndrome en diagnose? PAS er ikke en diagnose i verken ICD-10 eller DSM-IV. Dette betyr at det ikke finnes noen offisiell diagnose for PAS. Møter Parental Alienation Syndrome rimelige krav til faglig standard? Basert på den manglende støtten i forskningen og bekymringene fra APA, er det gode grunner til å betvile om begrepet PAS møter rimelige krav til en faglig standard. Derfor bør sakkyndige være forsiktige med å bruke begrepet i sine rapporter og vitnemål. Rettsvesenet bør også være forsiktige med å bruke begrepet som grunnlag for avgjørelser i skilsmisse- og barnefordelingssaker. I en amerikansk veileder for dommere utgitt av State Justice Institute og National Council of Juvenile and Family Court Judges, henvises det til høyesteretts testbarhetskrav til «soft science» og gir følgende veiledende råd: «Parent Alienation Syndrome» passer ikke denne test.  

Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

[wcp_contactform id=»wcpform_1″]

Barns rett til å bli hørt i barneloven og Grunnloven

av
  Barn har rettigheter som skal beskytte deres interesser og sikre at deres grunnleggende behov blir ivaretatt. En av disse rettighetene er retten til å bli hørt, som er nedfelt både i barneloven og grunnloven i Norge. Ifølge barneloven § 31 har barn rett til å bli hørt når det tas avgjørelser som påvirker deres personlige forhold. Foreldre og andre som er involvert i barnets liv, skal lytte til barnets synspunkter og ta dem med i betraktning når de treffer beslutninger som gjelder barnet. Dette gjelder for barn i alle aldre, men jo eldre og mer moden et barn er, desto større vekt skal deres synspunkter tillegges. I tillegg fastslår grunnloven § 104 at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem selv, og deres meninger skal bli vurdert i henhold til deres alder og utviklingsnivå. Barn har også rett til å bli beskyttet mot overgrep og til å få den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggheten de trenger. Disse bestemmelsene understreker viktigheten av å respektere barn som individer og å anerkjenne deres behov og rettigheter. Å ta hensyn til barns synspunkter og gi dem en stemme i avgjørelser som påvirker deres liv, gir dem en følelse av verdighet og respekt. Det kan også bidra til å skape bedre beslutninger og bedre forståelse mellom voksne og barn. Det er imidlertid viktig å merke seg at barns rett til å bli hørt ikke alltid blir respektert. Det kan være mange grunner til dette, som for eksempel mangel på kunnskap og forståelse om barns rettigheter, eller at voksne kan undervurdere eller ignorere barns synspunkter. Det er derfor nødvendig at samfunnet jobber for å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt og at barn får en reell mulighet til å bli hørt. Barns rett til å bli hørt er en viktig del av deres grunnleggende rettigheter. Det er viktig at vi alle tar ansvar for å sikre at barns stemmer blir hørt og at deres rettigheter blir ivaretatt, slik at de kan utvikle seg til å bli trygge, sunne og selvsikre voksne.
Wulff

Samspillet i familien: Hvordan konflikter og kriser påvirker dynamikken
Familien utgjør en sentral del av barns liv, og samspillet mellom foreldre og barn har stor betydning...
09 desember 2024

Hvordan påvirker foreldre separasjon barnets helse?
Foreldres separasjon og skilsmisse kan ha en betydelig innvirkning på barns helse. Forskning har vist...
02 desember 2024

Sakkyndiges ansvar i saker om vold og seksuelle overgrep: Beskyttelse av barnet som hovedprioritet
Når saker om vold og seksuelle overgrep kommer til overflaten, rettes umiddelbart et kritisk fokus mot...
26 november 2024

Foreldrekonflikter og bostedsordninger: Hvordan samlivsbrudd påvirker barns psykiske helse
Når foreldre går fra hverandre, blir valg om barnas bosted avgjørende. Delt bosted, hvor barnet tilbringer...
19 november 2024

NOU 2020: 14 – Ny barnelov – Ny paragraf: § 1-2 Barnets rett til medvirkning
I 2020 ble det utgitt en omfattende utredning om ny barnelov i Norge, gjennom NOU 2020:14. Forslaget...
14 november 2024

NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnet
I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å...
12 november 2024

Lov om familievernkontorer: Hva er familievernets rolle i dagens samfunn?
Familievernet spiller en sentral rolle i å støtte familier gjennom vanskelige perioder. Lov om familievernkontorer,...
05 november 2024

Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet
Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten....
30 oktober 2024

Høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon i utenlandssaker
Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske...
29 oktober 2024

NOU 2020:14 - § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold
Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg...
28 oktober 2024

Barnets rett til egen advokat i barneloven

av
Barnets rett til egen advokat i barneloven

I henhold til barneloven § 61, første ledd, nr 5, kan retten oppnevne en advokat eller annen representant til å ivareta interessene til et barn i forbindelse med en rettssak når det er grunn til å tro at barnet utsettes for vold eller på annen måte blir behandlet på en måte som kan skade eller true den fysiske eller psykiske helsen deres.

Denne bestemmelsen er en del av barneloven som tar sikte på å beskytte barns interesser i juridiske saker som involverer dem. Når et barn er involvert i en rettssak, er det ikke alltid lett å vurdere hva som er best for barnet. Dette kan skyldes mange faktorer, inkludert at barnet kan være for ungt til å forstå de juridiske implikasjonene av situasjonen deres eller at de kan være påvirket av en av partene i saken.

Derfor er det viktig å ha en advokat eller representant som kan representere barnets interesser i retten. Denne personen kan kommunisere med barnet og gi dem informasjon og støtte som er relevant for situasjonen deres. De kan også få tilgang til saksdokumenter og gi råd om hvordan saken kan håndteres på en måte som er mest gunstig for barnet.

Det er viktig å merke seg at retten vil avgjøre om og hvor lenge denne personen skal være til stede under rettsmøtene i saken. Dette kan avhenge av omstendighetene rundt saken og behovet for å beskytte barnet.

Denne bestemmelsen i barneloven gir dermed en ekstra sikkerhet for at barnets interesser blir ivaretatt i rettssaker som involverer dem. Det viser også at loven tar hensyn til barns behov for beskyttelse og omsorg når de er i sårbare situasjoner.

 

Her er to relevante eksterne linker som kan være nyttige for å utdype temaet:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/radgiver/barneloven/ – En artikkel fra Advokatenhjelperdeg.no som gir en oversikt over barneloven og bestemmelsene som omhandler barnets rettigheter og beskyttelse.
  2. https://www.barneombudet.no/tema/rettigheter/barns-rettigheter-i-sivilsaker/ – Barneombudet.no har en egen temaside dedikert til barns rettigheter i sivilsaker. Her kan du finne mer informasjon om hvordan barnets rettigheter ivaretas i saker der barn er involvert.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

av
Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Når kan barn selv bestemme hvilken utdanning de skal ta og hvilke foreninger de skal være medlem i?

av

Svaret finner du i barneloven § 32:

§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

 

Barnas egentlige mening

av
barnas mening varierer barnefordeling

Det følger av barneloven § 31 at barn har muligheten til å komme med sin mening i saker som omhandler dem. Så sant barnet har en modenhet som tilsier det så har barnet denne rettigheten uavhengig av alder.

Noen ganger høres barnet ett sted, f.eks hjemme hos en av foreldrene eller på et rom i domstolens lokaler. Andre ganger blir barnet hørt på flere steder og da over noe tid.

De fleste sakkyndige jeg har hørt referere samtaler med barna er tydelig på at det var barnas ektefølte meninger de fikk. Jeg er ikke uenig i at det nok ofte er slik, men det som vies for liten oppmerksomhet er at barn, spesielt små barn, ofte føler noe veldig ekte en dag, mens de føler noe annet veldig ekte neste dag. Barn kan påvirkes av en dårlig dag på skolen, krangel med nabogutten, å ha blitt grensesatt/irettesatt av noen osv. Dersom man hører en gutt på 7 år hjemme hos mor dagen etter ipaden er beslaglagt så kan man få en annen uttalelse enn dagen etter en morsom utflukt. Min oppfatning er at det fokuseres i liten grad på hva barnet kan være påvirket av. Det må som sagt ikke være bevist påvirkning fra en forelder, men det kan være stemningbasert påvirkning som varierer.

Som alltid er det mer ressurskrevende å finne ut om meningene er faste over tid. Det innebærer å høre barnet flere ganger på flere steder over tid. Kanskje er det best rettssikkerhet mht barnas mening i saker som har 2-3 saksforberedende møter og hvor barna da ofte høres flere ganger bl.a. for å finne ut hvordan en prøveordning har vært for dem. I saker som går raskt til hovedforhandling øker nok derfor sannsynligheten for en anke og en lagmannsrettsbehandling dersom barns uttalelser har vært sentral og en av foreldrene ikke kjenner seg igjen i det barnet skal ha fortalt.

Når kan barn bestemme skolevalg selv?

av

 

Barn har etter barneloven en økende selvråderett hele tiden. Det er flere bestemmelser som går på barns innflytelse over eget liv og at denne innflytelsen er økende med alder og modenhet. Når det gjelder valg av skole så fremgår det av § 32 i barneloven at barn som har fylt 15 år selv avgjør spørsmål om utdanning. Det vil f.eks. si at barnet selv da kan velge om han vil ta videregående utdanning eller jobbe, eller om han vil ta et år på Folkehøyskole – evt hvilken fag han vil ta på videregående.

Barneloven § 32.Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

 

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt

av

 

Barn som har blitt hørt i forbindelse med en sak etter barneloven har krav på en tilbakemelding på hvordan deres uttalelser har blitt tatt hensyn til. Dette fremgår av barneloven § 61, første ledd, nr. 4 tredje setning

I barneloven § 61, første ledd, nr. 4 fremkommer det i tredje setning

Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.

Min erfaringer er at en del domstoler fortsatt slurver med dette og «glemmer» å ta tak i denne delen av prosessen. Noen domstoler er flinke og gir sakkyndige som har snakket med barna oppgaven å fortelle barna dette, mens jeg har opplevd noen domstoler si til foreldrene at de får fortelle barna dette i fellesskap og dermed er tilbakemelding gitt. Etter min mening vil ikke oppgaven kunne delegeres til foreldrene da disse ikke representerer beslutningstaker og det er stor fare for at tilbakemeldingen blir dårlig tilpasset eller farget av følelser fra den som er minst fornøyd eller forsåvidt også den som er mest fornøyd med utfallet.

 

I forarbeidene (Prop.85 L 2012-2013) fremgår det:

Forslaget om en ny bestemmelse hvor beslutningstakeren (dommeren) får ansvar for at barnet blir orientert om utfallet av saken og forklart hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til, er fremmet for å bringe norsk rett bedre i samsvar med barnekonvensjonen. I de generelle kommentarer til artikkel 12 uttrykker FNs barnekomité seg slik:

«Siden barnet har rett til å kreve at hans eller hennes synspunkter blir tillagt behørig vekt, skal beslutningstakeren orientere barnet om utfallet av prosessen, og forklare hvordan hans/hennes synspunkter er blitt tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig. Informasjonen kan gi barnet grunnlag for å insistere, samtykke eller legge fram et nytt forslag, eller den kan motivere barnet til å fremme en anke eller en klage, dersom det dreier seg om en rettslig eller administrativ prosedyre.»​7

Departementet kan ikke se at hensynene Borgarting lagmannsrett viser til, se kapittel 6.2.3, skal stå i veien for barnas mulighet for å få tilbakemelding om resultatet fra dommeren selv eller den vedkommende peker ut. Dommeren vil ha mulighet til å la seg bistå ved orienteringen av en sakkyndig eller annen særlig egnet person. Dommeren kan også peke ut noen som skal orientere barnet og gi føringer om hvordan det skal skje. Dersom en sakkyndig tidligere har snakket med barnet, vil det ofte være den foretrukne løsningen at den samme personen orienterer barnet. I de tilfeller der det er oppnevnt en advokat eller en annen representant for barnet, kan det være mest hensiktsmessig at denne gir orienteringen. Det er sentralt at tilbakemeldingen tilpasses barnets alder og modenhet.

Departementet foreslår at tilbakemeldingsplikten plasseres i barneloven § 61 første ledd nr. 4.

Til barnets beste – Video

av

«Til barnets beste» er en film laget av Domstoladministrasjonen.  «Til barnets beste» handler om behandlingen av barnelovsaker med volds- og overgrepsproblematikk. Målgruppen for filmen er dommere, advokater og sakkyndige. Viktig å se for alle som gjennomgår slike saker eller som jobber med slike saker.

Rett til egen advokat etter barnevernloven og barneloven

av

mockups (595)I barnevernloven følger det av § 6-3 andre ledd at barn som har fylt 15 år har partsrettigheter og at i særskilte tilfeller kan barn under 15 år innvilges partsrettigheter. I barneloven følger det av § 61, første ledd nr. 5 at

«Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.»

Barnelovens bestemmelse ble endret med virkning fra 1. januar 2014 hvor det ble nærmere spesifisert i hvilke tilfeller barnet burde ha egen advokat og hva advokatens oppgave vil være. Det er ingen aldersgrense i barnelovens bestemmelse.

 

§ 6-3.Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Egen advokat for barn

av

mockups-new (944)I saker etter barnevernloven har barn som har fylt 15 år partsstatus. Det hender at nemnda eller tingretten vurderer at barn under 15 år skal få innvilget partsstatus, men det hører til sjeldenheten etter min erfaring. Med status som part følger blant annet rett til å la seg representere av advokat på statens regning.

Generelt i barneretten og barnevernretten ser man en økende tendens til å sette barnet i fokus. Ikke bare at avgjørelser skal rettes etter hva som er barnets beste, men i større grad at barn skal ta del i prosessen. Dette har vi sett gjennom grunnlovens § 104 og nye § 61, første ledd nr. 4 i barneloven. Et spørsmål som bør tas opp med økende fokus på barns rettigheter og rolle er om yngre barn enn 15 år bør ha lovfestet rett til egen advokat og om de bør ha partsstatus.

Det er flere fordeler ved å tildele advokat til barn som er yngre enn 15 år også:

  • Økt sjanse for at barnevernsaker «forlikes» tidlig og sparer barn og foreldre for påkjenning. Ved at en advokat får formidlet barnets ønsker på en ryddigere og bedre måte enn talspersonordningen i dag klarer og mye tidligere i prosessen, så vil nok en del foreldre lettere slå seg til ro med en ordning de er uenige i, men som de forstår at barnet ønsker eller aksepterer.
  • Ved at barn også under 15 år får egen advokat er det grunn til å tro at fokuset på barnet i saken blir større og mer reelt. Barn vil ofte ikke vite sine rettigheter og hvordan hevde disse. Ved hjelp fra en systemkjenner vil barnet få en mer sentral rolle i prosessen.
  • Talspersonordningen fungerer dårlig. Fremmede personer som barnet ikke har tillit til og som refererer saken uten at mulighet for kontroll av om referatet er riktig, er ikke betryggende. En advokat som kommer inn med en gang 4-12-vedtak fattes vil ha større mulighet til å få tillitt hos barnet.

Det kan tenkes en del utfordringer med en slik ordning:

  • En risikerer at foreldre eller andre forsøker å påvirke barnet og advokaten. Eldre barn vil i større grad kunne gjennomføre møter alene og uten ytre påvirkninger.