Barnebidrag

Bidragsforskudd sitt forhold til underholdsbidrag

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Bidragsforskudd er en ordning som skal sikre at barn får den økonomiske støtten de trenger fra en forelder som ikke bor sammen med dem. I denne sammenheng er det viktig å merke seg følgende tre punkter i forholdet mellom bidragsforskudd og underholdsbidrag:

  1. Krav om innkreving av underholdsbidrag må gå via innkrevingssentralen for at man skal ha rett til bidragsforskudd.
  2. Bidragsfogden kan fastsette eller endre bidrag etter reglene i barneloven, men dette kan kun gjøres for å dekke folketrygdens krav på refusjon for utlagt forskudd. Bidraget kan heller ikke settes høyere enn nødvendig.
  3. Bidragsforskudd ytes også når bidrag ikke blir fastsatt eller hvis den bidragspliktige ikke har økonomisk evne til å betale bidrag. Dette gjelder også i situasjoner hvor farskap ikke er fastsatt, barnet er adoptert av en enslig adoptant, eller den ene forelderen er død uten at barnet har rett til pensjon eller andre tilsvarende ytelser.

Bidragsforskudd – hva er det og hvordan fungerer det?

av
Bidragsforskudd - hva er det og hvordan fungerer det?

Bidragsforskudd er en økonomisk støtteordning som hjelper enslige foreldre med å få dekket kostnadene til barnebidrag fra den andre forelderen. Ordningen gjelder for de tilfellene der den andre forelderen ikke betaler det fastsatte barnebidraget frivillig.

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan bidragsforskudd fungerer, hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne motta forskudd og hvordan utbetaling og etterbetaling av bidragsforskudd foregår.

 

Vilkår for å motta bidragsforskudd

For å kunne motta bidragsforskudd, må visse vilkår være oppfylt. Enslige foreldre som har rett til bidragsforskudd må være bosatt i Norge og ha barn under 18 år som ikke bor sammen med den andre forelderen. Det er også et krav om at bidragsforskuddet ikke kan være høyere enn det fastsatte barnebidraget.

 

Utbetaling av bidragsforskudd

Bidragsforskudd utbetales forskuddsvis i begynnelsen av hver måned, og det er den første kalendermåneden etter at vilkårene for forskudd var oppfylt som vil være den første måneden det blir utbetalt forskudd for. Det er også mulig å søke om etterbetaling av bidragsforskudd, men det er visse begrensninger på hvor langt tilbake i tid etterbetaling kan foretas.

 

Etterbetaling av bidragsforskudd

Dersom vilkårene for rett til bidragsforskudd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn den første kalendermåneden etter at krav om forskudd ble satt fram, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil 3 år. Dette gjelder dersom det er på det rene at vedkommende ikke har satt fram krav tidligere på grunn av uriktige eller misvisende opplysninger fra bidragsfogden.

Det er viktig å merke seg at ved etterbetaling av forskudd, gjøres det fradrag for underholdsbidrag som er betalt for samme tidsrom og som skulle gått til dekning av forskottet i samsvar med § 10 første ledd. Det betyr at utbetalingen av forskudd for den enkelte måned kan begrenses eller falle bort dersom det er innbetalt underholdsbidrag for samme måned.

 

Endringer i forskuddssats

Det er også viktig å være oppmerksom på at ved endringer i forskuddsmottakers inntekt eller andre forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5, gis høyere forskuddssats virkning fra og med den kalendermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert forskuddssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter den nevnte måneden.

Barnelovens bestemmelse om forstringstilskudd

av

Barneloven § 67 fastslår at dersom foreldre ikke bor sammen med barnet, må de betale faste pengetilskudd til forsørging og utdanning. Selv foreldre som bor sammen med barnet, kan pålegges å yte pengetilskudd dersom de forsømmer sin fostringsplikt. Det er barnet som har rett til tilskuddet, og ingen kan gi avkall på denne retten.

I tillegg til det faste tilskuddet kan foreldrene pålegges å yte særtilskudd til særskilte utlegg så lenge underholdsplikten varer. For at krav om særtilskudd skal være gyldig, må utleggene være rimelige og nødvendige, og ikke dekkes av det faste tilskuddet. Kravet om særtilskudd må fremsettes innen ett år etter at de særskilte utleggene påløper. Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om særtilskudd.

Det faste tilskuddet skal betales til barnet hver måned, og betales forskuddsvis til den forelderen som barnet bor fast hos. Tilskuddet skal betales fra den kalendermåneden kravet oppstår og ut den kalendermåneden vilkårene for tilskudd faller bort.

Formålet med dette kravet om faste pengetilskudd er å sikre at barnet får den økonomiske støtten de trenger for sin forsørgelse og utdanning, uavhengig av om foreldrene bor sammen eller ikke. Det er viktig å være oppmerksom på at barnet har en rett til å motta dette tilskuddet, og at foreldre ikke kan fraskrive seg denne retten. Samtidig kan foreldre pålegges å yte særtilskudd til spesielle utlegg dersom det er nødvendig og rimelig, og dette kan reguleres av forskrift fra departementet.

Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)

av

Bidragsinnkrevningsloven gjelder ikke bare for barnebidrag, men også for bidragsplikt etter barnevernloven og ekteskapsloven.

Her finner du bestemmelser som f.eks § 4 om innkrevningssentralen:

§ 4.Innkrevingssentralen

Innkreving etter loven her foretas av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (Innkrevingssentralen). Innkrevingssentralen er underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Departementet kan bestemme at innkreving skal skje gjennom en særskilt bidragsfogd dersom en av partene bor i utlandet. Reglene i loven her gjelder tilsvarende for slik særskilt bidragsfogd så langt de passer.

 

 

Hvor lenge varer en privat barnebidragsavtale?

av

Det følger av barneloven § 70, første ledd at foreldre kan gjøre privat avtale om barnebidrag. Det følger videre av andre ledd at selv om man har blitt enig og har en privat avtale, så kan man kreve at bidraget fastsettes av NAV. Enigheten er altså ikke bindende foruten om i de tilfeller der et krav om fastsetting ikke vil føre til en økning på mer enn 12%.

 

§ 70.Korleis fostringstilskotet vert fastsett.

Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til barnet.

Dersom dei ikkje vert samde, kan kvar av dei krevje at tilskotsfuten tek avgjerd om tilskotet. Dette kan dei gjere jamvel om dei opphavleg har gjort avtale om tilskotet, men slik at løpande tilskot berre skal endrast dersom reglane i lova vil medføre ei endring på meir enn 12 prosent. Departementet kan gje forskrift om gebyr der tilskotsfuten tek avgjerd om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Spørsmålet skal likevel avgjerast av domstolane

a) når nokon av foreldra bed om at det vert gjort i samband med ekteskapssak eller rettssak om foreldreansvar, om kven barnet skal bu saman med eller om samværsrett,
b) når tilskotsfuten viser partane til domstolane, fordi det er meir tenleg etter den karakter saka har.

Når det gjeld tilskot etter § 68 andre og tredje stykket til barn som har fylt 18 år, er det barnet sjølv som gjer avtale eller er part i saka.

Dersom foreldra ikkje lever saman når barnet vert født, og dei ikkje har gjort avtale om tilskotet, skal tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet.

Får den tilskotspliktige forsytartillegg frå Forsvaret i samband med avtening av førstegangsteneste eller sivilteneste, eller har rett til anna yting frå det offentlege der barnetillegg er ein del av stønaden, kan tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet for den tida slikt tillegg vert utbetalt.

Foreldra har plikt til å opplyse det organet som skal handsame fastsetjinga av tilskotet, om kva arbeid, utdanning, inntekt og formue dei har, og elles om alt anna som kan ha noko å seie for fastsetjinga av fostringstilskotet. For å fastsetje tilskotet kan organet utan omsyn til teieplikta krevje dei opplysningane som trengst frå arbeidsgjevarar, likningsstell, arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskap, bankar og andre som forvarer eller forvaltar formueverdiar.

 

Beregningsgrunnlag barnebidrag: Kvelds- og nattillegg

av

Kvelds- og nattillegg er vanlig at tas med når en skal beregne personinntekten og da også bidragspliktens størrelse. Noen personer har i tillegg til sin grunnlønn ekstra betalt ved at de jobber nattskift, søndager, helligdager osv. Disse tilleggene skal ikke behandles annerledes enn vanlig lønn. Nordsjøarbeidere f.eks har ofte risikotillegg. Risikotillegg behandles også som vanlig personinntekt ved beregning av barnebidragets størrelse.