Å ha et barn som klient stiller særlige krav til advokatens rolleforståelse, kommunikasjon og etiske bevissthet. Barn er ikke bare mindre voksne, men egne rettssubjekter med behov for trygghet, forutsigbarhet og reell…
Les saken: Barn som klient – advokatens ansvar, rolle og grenserI foreldretvister er «barnets beste» ikke en frase – det er selve vurderingstemaet domstolen skal avgjøre saken etter. Det betyr at to foreldre kan være oppriktig uenige om hvilken løsning som faktisk…
Les saken: Advokatens rolle når «barnets beste» er tvistetemaetPåstand: Dommeren må holde tilbake generaliserende formaninger når saksforholdet er uavklart og rammen for mekling ikke er forsvarlig. Saksforberedende møter etter barneloven skal klargjøre tvistepunkter, vurdere videre saksbehandling og—der saken er egnet—fremme…
Les saken: Dommerens formaning i saksforberedende møter: når standardfraser skaper nye konflikterGjennomgang av seksmånedersfristen for å melde inn navn til Folkeregisteret, hva som faktisk registreres når fristen oversittes, og hvilke sanksjoner som kan brukes ved fortsatt unnlatelse. Navneplikten er enkel i formen og…
Les saken: Navneplikt for nyfødte: frist, følger ved fristbrudd og myndighetenes reaksjonerBarnets rett – rettskildene og rammene Barnets medvirkning følger av barneloven § 31 og barnekonvensjonen artikkel 12 Barnets beste skal avklares gjennom konkrete og forsvarlige prosesser Meklingspraksis må gi reell, ikke symbolsk,…
Les saken: Barnets stemme i mekling: Rettslig plikt, faglig metode og forsvarlige rammerKort forklaring av hva som regnes som beskyttet etternavn etter navneloven, hvordan grensen fastsettes, og hvilke rettsvirkninger og unntak som gjelder i praksis. Utgangspunktet er et todelt system for slektsnavn. På den…
Les saken: Beskyttet etternavn i Norge: hva det er og hvordan ordningen virkerRett til å bli hørt i familien Barn har en selvstendig rett til å bli hørt i saker som angår dem Familien er en primærarena for reell medvirkning Juridiske og praktiske rammer…
Les saken: Barnets stemme som rett og metodeBarn som har fylt 12 år har en selvstendig stemme i spørsmål om navn. Innlegget forklarer hvorfor samtykke fra barnet er rettslig nødvendig, hvordan dette henger sammen med Grunnloven og barneloven, og…
Les saken: Barns identitet og navn: Samtykkekravet fra fylte 12 år og grensene for foreldreansvaretSivilombudets premisser og resultat Barnets beste løftes foran generelle kapasitetsbetraktninger Skillet mellom «beholde skoleplass» og «ønske om ny skole» får betydning Saksbehandlingstiden i klageomgangen kritiseres Saken gjelder en tiåring som etter kommunal…
Les saken: SOM-2025-5179: Skolebytte, kapasitetsargumenter og vekten av barnets besteBarnelovens § 33 lyder: § 33.Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. Utgangspunktet: § 33 er en generell utviklingsnorm. Den…
Les saken: Barns selvråderettRettslig ramme og ansvarslinjer Beskyttet tilsyn er et kontrolltiltak som skal skjerme barnet, ikke en garanti for sikkerhet Tilsynsfører kan avbryte samvær ved situasjoner som er uheldige eller skadelige for barnet Avgjørelser…
Les saken: Terskelen for å avlyse eller stanse samvær under beskyttet tilsynEt dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman…
Les saken: Hva innebærer fast bosted?Hjemmel, rekkevidde og formål Klart lovgrunnlag for vilkår i avtale eller dom Bruksområdet omfatter alle samværssaker, særlig ved begrenset samvær og tilsyn Formålet er å sikre barnets beste gjennom presis styring av…
Les saken: Vilkår for gjennomføring av samvær etter barneloven § 43 tredje leddAvklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres i Folkeregisteret. Spørsmålet om «mer enn ett etternavn» lar seg ikke besvare med et enkelt ja…
Les saken: Kan barn i Norge ha mer enn ett etternavn? Dobbelt etternavn, mellomnavn og bindestrekBostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press Skille mellom motvilje som kan møtes med støtte, og motvilje som krever tiltak Tidlig avklaring av årsak, dokumentasjon…
Les saken: Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjellerKort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens hovedregler, skjønnspraksis og hvem som kan melde inn navnet. Spørsmålet om frihet ved valg av…
Les saken: Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalgForklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres i regelverket, og hvilke praktiske konsekvenser målemetoden har når barnebidrag fastsettes. Ordningen med samværsklasser er laget for å oversette samværsomfang…
Les saken: Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidragRammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen Barnets beste styrer lengde, sammenheng og koordinering mot skole og fritid «Vanlig samvær» gir bare et minimum; konkrete behov…
Les saken: Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioderEn samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår i bruttoinntekt, hvordan nettoformue beregnes, når fradrag for forsørgelse gis, og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder etter 15. oktober…
Les saken: Beregning av betalingsevne i fri rettshjelp: bruttoinntekt, nettoformue og forsørgelsesfradrag etter den nye modellenSøskenrelasjonen som rettslig moment Søskenbånd vurderes innenfor rammen av barnets beste Vekten varierer med alder, tilknytning og hverdagskontakt Hensynet må konkretiseres i samværsplanens form og innhold Søskenrelasjonen er ikke en egen, løsrevet…
Les saken: Hensynet til søsken og halvsøsken ved samvær
