Barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

I barnefordelingssaker for domstolene går man sjelden rett til hovedforhandling. Som regel avholdes ett eller flere saksforberedende møter etter barneloven § 61 nr. 1. Dette blogginnlegget tar en grundig gjennomgang av hva disse møtene innebærer, deres formål, hvordan de er integrert i den såkalte konflikt- og forsoningsmodellen, samt hvordan de bidrar til å oppnå løsninger som er til barnets beste.

Innledning: Hva er saksforberedende møter?

Saksforberedende møter er en integrert del av domstolsbehandlingen i foreldrekonflikter/barnefordelingssaker. Formålet med disse møtene er å avklare tvistepunktene mellom partene, drøfte videre behandling av saken og eventuelt mekle mellom partene der det er hensiktsmessig. Disse møtene er mindre formelle enn hovedforhandlingen, men de er like fullt rettslige prosesser som innebærer møteplikt for partene, avgitte forklaringer under forsikring, og at det føres protokoll.

Saksforberedende møter finner sted etter at stevning er inngitt, og retten har som mål å beramme møtene så raskt som mulig. Vanligvis vil retten oppnevne en sakkyndig som skal bistå i meklingen og gi råd om hvordan partene best kan komme frem til en løsning som ivaretar barnets beste. Gjennom en serie av slike møter forsøker retten å løse konflikten mellom foreldrene på en måte som minimerer stress og skade for barnet.

Formålet med saksforberedende møter

Hensikten med saksforberedende møter er å legge til rette for en forsoningsprosess mellom foreldrene. Konflikter mellom foreldre om barnefordeling kan være svært belastende for barn, og det er i barnets beste interesse at saken løses så raskt og konfliktfritt som mulig. Saksforberedende møter gir retten en mulighet til å hjelpe foreldrene med å nå en avtale uten at saken må gå til full hovedforhandling.

I tillegg til mekling mellom partene, brukes disse møtene til å avklare hvilke bevis som skal legges frem under hovedforhandling, dersom saken ikke løses i løpet av de saksforberedende møtene. Retten kan også treffe midlertidige avgjørelser om barnets bosted eller samværsordninger, som skal gjelde frem til en endelig avgjørelse fattes.

Retten har etter barneloven § 48 et overordnet ansvar for at saken behandles til barnets beste. Dette innebærer at dommeren aktivt må forsøke å oppnå en løsning som er best for barnet, både i saksbehandlingen og i det endelige resultatet. Dette kravet omfatter også de saksforberedende møtene.

Konflikt- og forsoningsmodellen

Saksforberedende møter er en del av det som kalles konflikt- og forsoningsmodellen. Dette er en modell for saksbehandling i barnefordelingssaker som ble innført etter lovendringene i 2004. Modellen bygger på erfaringer fra prøveprosjekter ved blant annet Indre Follo tingrett, hvor det ble lagt stor vekt på mekling og bruk av sakkyndige i saksforberedelsen.

Konflikt- og forsoningsmodellen er utviklet med tanke på å redusere konfliktnivået mellom foreldrene og fremme samarbeidsløsninger som er til barnets beste. Modellen innebærer at det gjennomføres opptil tre saksforberedende møter, der partene forsøker å komme frem til enighet om midlertidige eller endelige avtaler. I løpet av disse møtene vil retten, i samarbeid med en sakkyndig, arbeide for å få partene til å forstå betydningen av samlet foreldrekontakt og fravær av konflikt for barnets trivsel og utvikling.

Evalueringer av konflikt- og forsoningsmodellen viser at modellen er svært effektiv i å få foreldrene til å inngå minnelige løsninger. Rundt 80 % av sakene som behandles etter denne modellen, ender med forlik uten behov for hovedforhandling. Dette er et tydelig tegn på at modellen bidrar til å redusere foreldrekonflikter og ivareta barnets beste på en god måte.

Rettsprosessens rammer og sakkyndiges rolle

Selv om saksforberedende møter er mindre formelle enn en hovedforhandling, er det fortsatt en juridisk prosess med visse rammer. Advokatene og dommerne møter i retten uten kapper, noe som bidrar til en mer uformell atmosfære. Dette er med på å dempe konfliktnivået og skape en mer konstruktiv dialog mellom partene.

En viktig del av disse møtene er bruken av en sakkyndig, som ofte er en psykolog. Den sakkyndige har en bred rolle og kan bli involvert i flere aspekter av saken. Sakkyndige oppnevnes etter barneloven § 61 nr. 1, og deres mandat omfatter blant annet å bidra til opplysning av barnets situasjon, mekle mellom partene og avklare hva foreldrene midlertidig eller endelig bør bli enige om. Sakkyndige kan også gjøre undersøkelser i saken, som samtaler med barnet, foreldrene og eventuelt andre som kjenner til barnets situasjon, som lærere eller barnehagepersonell.

Den sakkyndige kan ha direkte kontakt med partene utenom rettsmøtene og kan også gjennomføre observasjoner av samspill mellom foreldre og barn. Dette gir retten verdifull innsikt i barnets situasjon og hjelper med å finne løsninger som er til barnets beste.

I tillegg har den sakkyndige en viktig rolle i å realitetsorientere foreldrene. Dette innebærer å hjelpe dem med å se saken fra et mer objektivt perspektiv, hvor barnets behov står i sentrum. Realitetsorienteringen kan bidra til å redusere konfliktnivået og gjøre det lettere for foreldrene å inngå en avtale.

Prøveperioder og midlertidige avtaler

En sentral del av konflikt- og forsoningsmodellen er bruken av midlertidige avtaler, ofte omtalt som prøveperioder. Retten kan gi foreldrene mulighet til å prøve ut en foreløpig avtale for en bestemt periode, som deretter evalueres i et senere saksforberedende møte. Hensikten med prøveperioden er å gi partene en sjanse til å se hvordan en samværsordning fungerer i praksis, og samtidig gi retten viktig informasjon om hva som fungerer godt og hva som må justeres.

Prøveperioder gir også en mulighet for å redusere usikkerhet og frykt hos den ene eller begge foreldrene. Når en forelder er bekymret for hvordan en samværsordning vil fungere, kan en midlertidig løsning gi dem trygghet i at ordningen fungerer før de går med på en mer permanent avtale.

Den sakkyndige spiller en viktig rolle i prøveperiodene. Vedkommende kan følge opp foreldrene, gi råd om hvordan avtalen kan fungere bedre, og gjøre nødvendige justeringer underveis. Dette skaper en dynamisk prosess der foreldrene gradvis kan tilpasse seg en langsiktig løsning som er til barnets beste.

Erfaringene fra prøveperiodene kan være avgjørende for å bygge videre på løsninger i senere saksforberedende møter. Dette kan innebære justeringer av avtalen basert på barnets reaksjoner og foreldrenes erfaringer. Evalueringene gir også retten et bedre grunnlag for å avgjøre hvordan saken bør behandles videre, enten ved å fortsette meklingen eller ved å overføre saken til hovedforhandling.

Rettspraksis og opplysning av saken

Saksforberedende møter handler ikke bare om å finne løsninger gjennom mekling, men også om å sikre at saken er godt opplyst. Dette er viktig fordi retten har et ansvar for å treffe avgjørelser som er til barnets beste. For å gjøre dette må retten ha et godt grunnlag for å vurdere de faktiske forholdene i saken.

I tillegg til å innhente opplysninger fra partene og den sakkyndige, kan retten også be om uttalelser fra barneverntjenesten eller sosialtjenesten, dersom det er nødvendig for å få saken opplyst. Dette er spesielt viktig i saker der det er mistanke om at barnet kan være utsatt for vold, overgrep eller andre skadelige forhold.

Retten har også mulighet til å treffe midlertidige avgjørelser om barnets bosted eller samvær, dersom det er nødvendig. Slike avgjørelser kan fattes etter begjæring fra en av partene, og retten har ansvar for å sikre at også disse midlertidige avgjørelsene er til barnets beste. Midlertidige avgjørelser brukes ofte i tilfeller hvor det er nødvendig å sikre en rask løsning på en akutt situasjon, som for eksempel hvis det er bekymringer rundt barnets sikkerhet. Retten kan da avgjøre midlertidige samværsordninger eller bostedsavklaringer som gjelder frem til saken er ferdigbehandlet.

Disse midlertidige avgjørelsene kan være spesielt relevante i saker der foreldrene har svært ulike syn på hva som er best for barnet, eller der det er påstander om skadelige forhold som gjør at det haster med å få en avgjørelse. Retten vil da basere sine avgjørelser på de tilgjengelige bevisene, og dersom tiden tillater det, kan retten også hente inn ytterligere bevis for å belyse saken best mulig før den treffer en midlertidig avgjørelse.

Hvordan påvirker saksforberedende møter rettsprosessen?

Saksforberedende møter spiller en avgjørende rolle i rettsprosessen i barnefordelingssaker, spesielt med tanke på å unngå hovedforhandling. Disse møtene er designet for å legge til rette for en løsningsorientert dialog mellom foreldrene, og ved å fokusere på barnets beste, forsøker retten å oppnå en avtale som begge parter kan leve med. Dette er viktig fordi en avtale som foreldrene selv har blitt enige om, ofte vil fungere bedre i praksis enn en løsning som blir påtvunget dem gjennom en dom.

Møtene gir også en mulighet til å få saken godt opplyst før den eventuelt går til hovedforhandling. Dette kan innebære å innhente nødvendige uttalelser fra fagpersoner, gjennomføre samtaler med barnet eller foreta observasjoner av samspillet mellom foreldrene og barnet. All informasjon som samles inn, brukes til å bygge et helhetlig bilde av barnets situasjon og hva som vil være til dets beste.

Saksforberedende møter som del av en helhetlig prosess

Saksforberedende møter er ikke bare et steg på veien til hovedforhandling, men en integrert del av en helhetlig prosess som har som mål å sikre barnets beste i barnefordelingssaker. Selv om mange saker ikke går videre til hovedforhandling, er de saksforberedende møtene med på å forme hvordan saken utvikler seg, og hvilken løsning som til slutt blir valgt.

Mange foreldre opplever at disse møtene gir dem en mulighet til å uttrykke sine bekymringer og ønsker på en måte som ikke alltid er mulig i en mer formell hovedforhandling. Det gir også en mulighet for å få veiledning og råd fra fagpersoner, som kan bidra til å finne løsninger som fungerer i praksis. For mange er det en lettelse å finne en løsning før saken går til doms, fordi det gir dem mer kontroll over resultatet og ofte reduserer belastningen på både dem selv og barnet.

Kritikk og utfordringer ved saksforberedende møter

Til tross for at saksforberedende møter har vist seg å være effektive i mange tilfeller, er det også blitt reist kritikk mot modellen. Noen har pekt på at enkelte foreldre kan føle seg presset til å inngå forlik som de ikke egentlig er komfortable med, fordi de ønsker å unngå en belastende hovedforhandling. Det har også vært kritikk mot at enkelte saker kan bli løst uten at alle relevante bevis blir presentert, noe som kan føre til at løsninger ikke alltid er til barnets beste.

En annen utfordring er at konflikt- og forsoningsmodellen ikke nødvendigvis fungerer like godt i alle saker. I høy-konfliktsaker, der det er dype og vedvarende konflikter mellom foreldrene, kan det være vanskelig å oppnå en avtale gjennom mekling. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gå videre til hovedforhandling tidligere i prosessen, for å sikre at saken blir grundig behandlet og at alle relevante bevis kommer frem.

Saker som involverer alvorlige beskyldninger om vold eller overgrep, krever også en annen tilnærming. I slike tilfeller kan det være lite hensiktsmessig med langvarig mekling, og retten kan velge å gå rett til hovedforhandling for å få en raskere avklaring. I disse sakene er det særlig viktig at retten tar nødvendige forholdsregler for å beskytte barnet, og at saken opplyses på en grundig måte før en avgjørelse tas.

Saksforberedende møter i praksis: Eksempler fra rettssalen

For å illustrere hvordan saksforberedende møter fungerer i praksis, kan det være nyttig å se på noen eksempler fra reelle saker.

1. Midlertidig avtale om samvær: I en sak der foreldrene var svært uenige om samvær, valgte retten å oppnevne en sakkyndig til å bistå med meklingen. Etter det første saksforberedende møtet ble det inngått en midlertidig avtale om samvær, der far skulle ha barnet annenhver helg i en prøveperiode på tre måneder. Den sakkyndige fulgte opp med samtaler med begge foreldrene og observasjoner av barnet under samvær. Da saken kom tilbake til retten etter tre måneder, viste evalueringen at barnet hadde tilpasset seg godt til samværsordningen, og foreldrene ble enige om å gjøre avtalen permanent.
2. Opptrapping av samvær: I en annen sak var mor bekymret for farens evne til å ta seg av barnet, og hun ønsket derfor å begrense samværet. Retten besluttet å prøve en gradvis opptrapping av samværet, med veiledning fra den sakkyndige. I løpet av de saksforberedende møtene ble samværet gradvis utvidet, og den sakkyndige rapporterte positive erfaringer med barnets tilpasning. Etter seks måneder ble foreldrene enige om en permanent samværsavtale som innebar utvidet samvær.
3. Tilbake til hovedforhandling: Ikke alle saker løses gjennom saksforberedende møter. I en sak der foreldrene var svært uenige om hvor barnet skulle bo, og der det også var bekymringer knyttet til mors psykiske helse, ble det gjennomført flere saksforberedende møter uten at partene kom til enighet. Til slutt besluttet retten å avslutte meklingen og beramme hovedforhandling. I hovedforhandlingen ble det lagt frem bevis fra den sakkyndige, barnevernet og andre vitner, og retten avsa deretter en dom som avgjorde barnets bosted.

Disse eksemplene viser at saksforberedende møter kan være en effektiv måte å løse konflikter på i mange tilfeller, men at det også er saker der hovedforhandling er nødvendig for å komme frem til en endelig løsning.

Saksforberedende møter og barnets beste

Gjennom hele prosessen i barnefordelingssaker, fra de første saksforberedende møtene til en eventuell hovedforhandling, er barnets beste det overordnede målet. Dette prinsippet er forankret i både norsk lovgivning og internasjonale konvensjoner, som FNs barnekonvensjon. Retten har et ansvar for å sikre at alle beslutninger som tas, enten det gjelder midlertidige avtaler eller endelige avgjørelser, ivaretar barnets behov på best mulig måte.

Saksforberedende møter gir retten en mulighet til å følge opp denne forpliktelsen på en fleksibel og dynamisk måte. Gjennom bruk av sakkyndige, prøveperioder og mekling kan retten tilpasse prosessen til den enkelte sak, med fokus på å finne løsninger som fungerer i praksis og som bidrar til å redusere foreldrekonflikten. Dette gir også foreldrene en mulighet til å tilpasse seg nye ordninger på en gradvis måte, noe som kan være mindre belastende for både dem og barnet.

Avslutning: Saksforberedende møter som verktøy for konfliktløsning

Saksforberedende møter er et viktig verktøy i håndteringen av barnefordelingssaker. Gjennom disse møtene forsøker retten å oppnå minnelige løsninger som er til barnets beste, og samtidig sikre at saken er godt opplyst før en eventuell hovedforhandling. Konflikt- og forsoningsmodellen, med fokus på mekling, prøveperioder og bruk av sakkyndige, har vist seg å være en effektiv måte å redusere konfliktnivået på og sikre gode løsninger for barna.

Selv om modellen har sine utfordringer, spesielt i høy-konfliktsaker, er den et viktig bidrag til en mer barnevennlig rettsprosess. Ved å legge til rette for dialog og samarbeid mellom foreldrene, bidrar saksforberedende møter til å redusere belastningen på barna og finne løsninger som fungerer i praksis. Dette er essensielt for å sikre at barnets beste alltid står i sentrum i barnefordelingssaker.