Domstolene behandler foreldretvister innenfor et normativt rammeverk der barnets beste og barnets medvirkning utgjør ledelinjer. Disse ledelinjene er ikke løsrevet fra fagkunnskap; de er allerede integrert i rettskildene. Dermed handler mange saker…
Les saken: Juridisk kjernekompetanse som styrende kraft i foreldretvisterBegrepsavklaring og avgrensning Definisjon og kjerneelementer Skille mot legitim fremmedhet Metodiske prinsipper for rettslig vurdering Foreldrefiendtliggjøring viser til et mønster der et barn utvikler sterk og vedvarende motvilje mot en forelder uten…
Les saken: Foreldrefiendtliggjøring i norske foreldretvister: begrep, bevis og tiltakKort veiledning til hvordan rettshjelpskalkulatoren fungerer, hva den beregner, og hvordan den skal brukes både med og uten innlogging i rettshjelpsportalen. Oppdatert for endringene som trådte i kraft 15. oktober 2025. Rettshjelpskalkulatoren…
Les saken: Rettshjelpskalkulatoren i den nye ordningen: betalingsevne, egenandel og riktig bruk etter 15. oktober 2025Dokumentmengde og dommerens blikk Planmøter kan undervurdere betydningen av historiske dokumenter Retten har et selvstendig ansvar for forsvarlig opplysning i saker om barn Historikk er ikke ballast, men et mønster som peker…
Les saken: Historikkens plass i foreldretvister: dommerens ansvar for å se trådeneHva som faktisk endres Ny digital søknadsportal, plikt til elektronisk innsending i bestemte saker. Ny økonomisk modell og egenandelsregler; utvidet presisjon i beregning og innkreving. Klare overgangsregler og tidsfrister, blant annet tremånedersfrist…
Les saken: Ny rettshjelpsordning fra 15. oktober 2025 – hovedlinjer, prosess og praktiske konsekvenserFør møtet Definer tre nivåer for resultat: ønsket løsning, akseptabelt kompromiss og absolutt grense. Forankre alt i barnets konkrete behov – søvn, skolevei, venner, fritid, helse – ikke i egen irritasjon. Gjør…
Les saken: Forberedelse til mekling om fast bosted og samværReaksjonsformer og begrepsbruk Skiller mellom emosjonelle reaksjoner og atferdsreaksjoner hos barn. Atferd deles ofte i involvering og unngåelse ved konflikter. Reaksjonenes funksjon forstås best når barnets trygghet i familien vurderes samtidig. Emosjonelle…
Les saken: Barns emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner på foreldrekonflikter: begreper, mekanismer og vurderingerHvorfor barns egenrapport må inn som hovedkilde Foreldres beskrivelser fanger ikke systematisk opp barns reaksjoner Barns stemme avdekker belastninger og mestring som ikke er synlige for voksne Rettighetsgrunnlag og faglige standarder forplikter…
Les saken: Barnets rapport – ikke bare et korrektiv, men et selvstendig kunnskapsgrunnlagEskalert konflikt og smalnet kommunikasjon Partenes kontakt er redusert til e-post, SMS og indirekte meldinger Barnet brukes som formidler mellom to husholdninger Konsekvensen er kontinuerlig eksponering for konflikt uten pauser Når barnevernet…
Les saken: Når barnet blir budbringer: barnevernets ansvar når foreldrekonflikten tar over hverdagenTre kjennetegn som gjør foreldrekonflikter skadelige Brudd på grunnleggende foreldrenormer (vold, maktovergrep, rusmisbruk) Direkte eksponering av barnet og involvering i konflikten Langvarig fastlåst konflikt der barnet holdes på konfliktarenaen Foreldrekonflikter er ikke…
Les saken: Når konflikten blir familielimet: rettslige og praktiske grep for å beskytte barnetForskningsgrunnlaget – hva som mangler, og hvorfor Utenlandske kvantitative studier treffer ikke norske rammevilkår Familieformer og hverdagslogistikk varierer mellom land Norske data må belyse konfliktdynamikk i vår velferdsmodell Store undersøkelser fra USA…
Les saken: Når internasjonal forskning ikke kan kopieres: behovet for norsk kunnskap om foreldrekonflikterKort svar: Ingen steder – med mindre du skal gå til tingretten. Etter første mekling mottar du attesten i digital postkasse. Den skal ikke sendes til et offentlig kontor som standard, og…
Les saken: Hvor sendes meklingsattesten?Lojalitetens mekanismer i brudd Hva som driver barns allianser og tilbaketrekning Hvordan tilknytning og rettferdighetssans påvirker atferd Hvilke signaler voksne bør lese tidlig Barn som lever med sterke konflikter mellom foreldre, må…
Les saken: Barn mellom fronter: lojalitet, tilknytning og valg i foreldrekonflikterHva ordningen faktisk krever Kvalitetsvurdering av sakkyndigrapporter før retten kan bruke dem Gjelder både rettsoppnevnte og partinnhentede rapporter Ikrafttredelse for barnelovssaker fra 15. august 2022 Barneloven § 61 c stiller et prosessuelt…
Les saken: Barnesakkyndig kommisjon etter barneloven § 61 c – hva ordningen faktisk gjør, og hva vi vet så langtNår foreldre som har felles eller delt foreldreansvar, eller som deler omsorgen for et barn, inngår en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted eller samvær, har de mulighet til å la denne avtalen…
Les saken: Statsforvalterens adgang til å gi foreldreavtaler rettslig bindende virkningFormål og rekkevidde Gjelder opplysninger til domstolen i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær Fritar fra lovbestemt taushetsplikt for å belyse saken forsvarlig Er en bevisordning, ikke et pålegg om nye…
Les saken: Barneverntjenestens vitneplikt uten hinder av taushet: forståelsen av barneloven § 61 aPrioritet og fremdrift i retten Plikt til å påskynde saken på hvert trinn Normerende mål om kort saksbehandlingstid Rask domsavsigelse etter hovedforhandling Barneloven § 59 etablerer en aktiv styringsplikt for retten. Dommeren…
Les saken: Sakshåndteringen etter barneloven § 59: tempo, forliksvurdering og prosessuelle rammerHva § 55 egentlig åpner for Tvangskraft kan gis når begge foreldre ber om det Statsforvalteren prøver avtalen opp mot barnets beste Meklingsattest må foreligge før saken kan behandles Barneloven § 55…
Les saken: Tvangskraft for foreldreaktører: Statsforvalterens prøving av private avtaler etter barneloven § 55Hva programmet er – og hvorfor det brukes Kurs- og kompetanseprogram utviklet for foreldre etter samlivsbrudd Mål: styrke samarbeidet, dempe konflikt og skjerme barna Gjennomføres i familievernet som fysisk kurs og som…
Les saken: «Fortsatt foreldre» – et nøkternt verktøy for tryggere foreldresamarbeid etter bruddLovtekst og lovarbeid 1981-loven er skrevet kjønnsnøytralt på kjerneområdene og ny lov viderefører linjen Kjønnsnøytralitet i jussen betyr like normer for likt faktum, uavhengig av kjønn Forarbeider og veiledere understreker barnets beste…
Les saken: Kjønnsnøytral barnelov – norm, praksis og veien til reell likebehandling
