Når kan man skifte advokat?

når kan man bytte advokat

Når kan man skifte advokat? Svaret på det er i utgangspunktet: når som helst.

Men, om en advokat påtar seg saken vil ofte bero på flere vurderinger og jeg kan si noe om hva som er avgjørende for min del i saker etter barneloven.

Sett at noen tar kontakt og sier at de er i en sak etter barneloven og spør om jeg kan overta saken er følgende greit for meg å få avklart:

  1. Dersom det er snakk om å overta en sak før det er tatt ut stevning i en sak er det nesten alltid uproblematisk å overta en sak rent faglig. Det vil da mer være tema som økonomi som er avgjørende.
  2. Er det fastsatt dato for noen rettsmøter? Jeg vil ha behov for å vite om det er praktisk mulig i forhold til min egen kalender og andre saker som jeg har berammet. Dato for rettsmøter vil også si noe om det er greit med tid til å forberede saken. Det vil ofte ikke være et problem om det er et saksforberedende møte som er berammet (mht forberedelser), men dersom hovedforhandling er berammet så er det viktig at det er godt med tid til forberedelser. Dersom det er lite tid, så må det avklares om saken kan utsettes eller ikke.
  3. Hvilke dokumenter er det i saken? Dersom saken er bragt inn for retten er det beste om jeg har muligheten til å lese stevning, tilsvar, prosesskriv, sakkyndige notater/rapporter. Det å overta en annen advokat sine forberedelser er selvfølgelig mulig, men om man er uenig i strategien som har vært, så blir det vanskeligere å gjøre noe med «feilsporet» jo lengre saken har kommet. Jeg vil være skeptisk til å overta en sak med bare hovedforhandling som gjenstår dersom jeg er helt uenig i hvordan saken har vært ført. Det er likevel ikke alltid vanskelig. Noen ganger går det helt fint å endre strategi i en sak som har kommet langt. det kan komme an på hvor nøye prosessen har vært ført. Hvor mye som er skrevet. Hvor mye dokumentasjon som foreligger.
  4. Har saken vært hos flere advokater tidligere. Det er lett å tenke at klienten kan ha vært uheldig med advokatvalget hvis det er første advokaten klienten bytter fra, men jo flere advokater som har vært inne i saken, jo mer sannsynlig er det at klienten er problemet. Hyppige advokatbytter vil ofte tilsi at klienten ikke er veiledbar.
  5. Har klienten økonomi til å gjøre prosessen på en god måte? prosesser for domstolene krever en del arbeidstimer og det blir for mange en stor utgift. første samtalen bør også derfor ta for seg om klienten har økonomi til å fortsette saken. Det bør også avklares om vilkårene for fri retthjelp er oppfylt eller om klienten har forsikring som dekker saken. I all hovedsak vil ikke fri rettshjelp eller forsikringsdekning være noe hinder for at du bytter advokat.

 

Hovedregelen er ikke domstolens eneste valg

ikke ha saksforberedende møte

 

Hovedregelen når en sak om fast bosted,samvær eller foreldreansvar skal behandles i tingretten følger av barneloven § 61, første ledd, nr. 1:

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

 

 

 

I noen saker er det åpenbart at det ikke er noe å forhandle om i slike møter. Likevel vil de fleste domstolene tvinge de igjennom. noen ganger med det utfallet at domstolene unødig skaper store prosesskostnader med reiser og forberedelser, kanskje tar parten fri fra jobben, så varer møtet i 40 minutter og alle er enige om at det ikke er noe poeng å prøve. Kanskje har dette også blitt sagt i stevning eller tilsvar eller i planleggingsmøte, men likevel krever retten et slikt møte selv om det var klart på forhånd at det ikke ville føre noe sted. Retten mange steder i lanet må bli flinkere til å ta signalene fra de som kjenner saken best og sortere ut de sakene der mekling ikke kan føre frem. feks der geografisk avstand er stor og begge partene er tydelige på at det er fast bosted som er kravet. ikke minst om samværet ikke er uenighet om for den som ikke har bosted for barnet. for advokater som må reise til rettsstedet blir dette fort sløsing med tid og som et minimum bør retten uoppfordret legge opp til digitale møter når dette på forhånd er den varslede situasjonen. Det stiller seg selvfølgelig annerledes dersom det er fremsatt krav om midlertidig avgjørelse.

Tvistelovens regler om å angi vitner i stevning og tilsvar passer ikke i foreldrekonflikter

bevis vitner rettssak foreldrekonflikt

Tvisteloven er den generelle loven som regluerer sivilprosessen. En type sivilprosess er barneretten (før kalt barnefordelignssaker, nå oftere kalt foreldrekonflikter) og også Barneloven har regler om prosess.

Grunnleggende juridisk metode er at spesiallover går foran generell lovgivning. Altså, hvor det er motstrid mellom tvisteloven og barneloven, så går barneloven foran. Er det ikke motstrid så utfyller reglene hverandre.

Det overskriften viser til er at innhold i stevning og tilsvar er regulert slik i tvisteloven:

§ 9-2.Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a. domstolen,
b. navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c. det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d. den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e. de bevis som vil bli ført,
f. grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g. saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

 

§ 9-3.Skriftlig tilsvar

(1) Hvis ikke retten bestemmer at tilsvar skal avgis i rettsmøte etter § 9-5, skal saksøkte gi skriftlig tilsvar eller et muntlig tilsvar som retten setter opp skriftlig, jf. § 12-1 annet ledd. Retten skal fastsette en frist, som normalt bør være tre uker, for saksøkte til å inngi eller få satt opp tilsvaret. Retten skal gi nødvendig veiledning om hva tilsvaret må inneholde, og om konsekvensene av at tilsvar ikke avgis innen fristen eller er mangelfullt.

(2) I tilsvaret skal saksøkte opplyse om det framsatte krav godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at retten behandler saken.

(3) Tilsvaret bør angi
a. saksøktes påstand, som angir det domsresultat saksøkte krever,
b. den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden,
c. de bevis som vil bli ført, og
d. saksøktes syn på den videre behandling av saken.

(4) Saksøktes argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å gi et tilstrekkelig grunnlag fo den videre saksforberedelse.

 

I barneloven er dette kortere og enklere og ser slik ut:

§ 58.Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

Det er ikke motstrid av betydning mellom bestemmelsene og man kan si at barnelovens bestemmelse mer viser til spesifikke ting som bør være med. Bestemmelsen i barneloven sier ingenting om vitner/bevis, så da gjelder tvistelovens bestemmelser. Problemet er bare at barnesaker ofte pågår over flere måneder i rettsapparatet. Det tas ut stevning, det er 1–3 saksforberedende møter, så begynner oppkjøringen til en eventuell hovedforhandling om saken ikke er løst tidligere. Så, det som er den praktiske hovedregelen er at nesten ingen angir vitner i stevning eller tilsvar i saker etter barneloven selv om tvisteloven vil man skal fremlegge hvilke bevis som vil bli ført. Ideelt ville det vist forståelse for hvordan barnelovsprosessen fungerer om det i barnelovens prosessregler adresserte dette, men i stedet er det en slags aksept for det meste at man bare lar være. For hvem vet hvilke vitner som er aktuelle når en hovedforhandling skal opp. Kanskje er det gått 1,5 år siden stevningen ble sendt inn. Kanskje har det tilkommet mange nye personer som kan si noe fornuftig og kanskje er det mange som ikke lengre sitter på informasjon som nå er fokus i saken. Kanskje har man ryddet bort enkelte problemstillinger i den forberedende prosessen og ikke lengre trenger å belyse temaet. Kanskje har sakkyndige utredet spørsmålet godt og kanskje har et tidligere potensielt vitne allerede sagt alt som var viktig til sakkyndige og nå står godt nok redegjort for i rapporten. Vitnene er ikke lett å ha en mening om før man nærmer seg hovedforhandlingen, nettopp da barnesaker er dynamiske. Det er ikke en statisk situasjon som skal avgjøres. ikke hva som skjedde på en gitt dato tilbake i tid. Det er den aktuelle situasjonen som skal vurderes og da er det ikke harmoni mellom å måtte angi bevisene ved stevning eller tilsvar og aktualitetsprinsippet.

Kan det straffe seg å være samarbeidsvillig?

barnerett, sakkyndig rapport, foreldrekonflikt

Ofte i saksforberedende møter, gjerne det første meklingsmøtet som er i en sak etter barneloven, så kommer alle aktørene med noe begrenset kjennskap til saken. Foreldrene kjenner sakens kjerne og historie, men spesielt dommeren og den sakkyndige har begrenset kunnskap om hva som er problemene i saken. Som vanlig møter man et press på å finne løsninger. Presset varierer fra sak til sak og dommer til dommer (og domstol til domstol), men et visst press er det alltid. Hvis man ikke kan bli endelig enig så kan man vel bli enig om noe midlertidig? Kan man ikke bare gå med på å følge en løsning, f.eks. om delt bosted videre selv om man har en del legitime bekymringer? Noen lar seg ikke rikke, føler seg nesten urimelig, men vet det er riktig å står i stormen. Mange, derimot, velger å gå med på en forsonende løsning som ofte er likedeling av tid eller nær likedeling av tid. Så skal det i den midlertidige perioden (frem til neste rettsmøte som kan være et nytt saksforberedende møte eller hovedforhandling) som regel gjøres en jobb. Denne jobben er det ofte sakkyndige som gjør f.eks i form av en utredning, men kan også være noen lette observasjoner som ikke krever full utredning. Jobben kan også tillegge andre som å innhente dokumenter fra politi, barnevern, psykiatri osv. Når man da kommer til neste rettsmøte har det ofte gått bra. hvorfor skulle det ikke det? alle følger med, sakkyndige har kanskje vært på besøk og kanskje er det andre faktorer som tilsier at man har holdt seg rusfri eller ikke har hatt noen episoder som var vanlig før. Med andre ord, det som har vært den typiske situasjonen er nødvendigvis ikke den typiske situasjonen i en tre måneder lang prøveperiode der man blir evaluert. Så møtes man igjen og alt synes å gå bra. Man skal jo tross alt se på nåsituasjon og ha prognoser om fremtiden. Historien lar vi nesten alltid ligge i disse forhandlingene. Det blir vanskelig for den som er bekymret å stå ved sine bekymringer og presset på å forlike saken endelig blir desto større og man har kanskje en dårlige sak nå enn da man stevnet saken. Da var det mange eksempler på uholdbar adferd, men nå har jo en sakkyndig sett på saken og ikke sett det samme.

Det som ofte skjer når slike forlik inngås er at det kommer endringssaker til retten senere. Man har inngått forlik basert på noen falske premisser, altså at ting under observasjonstiden er lik slik ting er når ingen følger med og over tid. Dette bør både føre til refleksjon rundt sakkyndiges kvaliteter. Ser man forbi begrensningene i sitt eget oppdrag. Klarer man å se at en situasjon ikke kan bedømmes alene basert på egne erfaringer? Jeg ser en tendens til at sakkyndige for tingretten i mindre grad nå enn før baserer seg på komparenter og dokumenter. Det tror jeg fører til betydelig svakere arbeid. Det må nok erkjennes at det i de flestes liv vil være mennesker med bedre innsikt i fungeringen enn det sakkyndige vil klare å avdekke på et par hjemmebesøk. Ta for eksempel et rotete og grisete hjem. Det vil en sakkyndig nesten aldri avdekke, for hvem rydder vel ikke når psykologen skal komme hjem på observasjon. Men hva om det regelmessig er svært grisete hjemme og komparenter ikke slipper til? Hva kunne blitt avdekket av en slik opplysning og betydningen for barnas beste? Det blir som å bare forholde seg til rustester som tas når den som mistenker for å ruse seg ønsker å ta testene. Frivillig testing. Meningsløst. Gir ingen informasjon.

Ofte sitter man da igjen med tanken at bekymringene, den reelle situasjonen, det man faktisk vet av risikomomenter hadde vært lettere å formidle til retten uten en sakkyndig rapport som er planlagt, ofte gjennomført over en kort periode, som ikke klarer å tilfeldig fange problematikken den ene forelderen har opplevd konsekvent over tid.

Frist for å avsi dom

hvor lang frist har dommeren for å avsi dom

Et vanlig tema hos mine klienter, og sikkert andre advokaters klienter, er når kan man forvente å få dommen etter gjennomført hovedforhandling (eller rettssak som kanskje er et mer folkelig uttrykk.) Som oftest gir dommeren et signal på slutten av siste dag av hovedforhandlingen. Da pleier man å få som et minimum om man kan forvente at dommen avsies innen lovens frist eller ikke.

Nå skal det sies at det er en bestemmelse med lite innhold og betydning da dommere overskrider slike frister regelmessig og at det eneste lovkravet er at det står i dommen hvorfor fristen er overskredet. Men hva er lovens frist? Jo, dersom det er 1 dommer, så er det 2 uker og dersom det er flere dommere, f.eks. 3 dommere fordi man er i lagmannsretten, eller 3 dommere fordi tingretten har satt rett med fagkyndige meddommere, så er det 4 uker som er fristen. Den ordinære fristen for dommer i saker etter barneloven, som i de fleste tilfeller settes med 1 dommer, er altså 2 uker.

 

 

advokat advokat barnefordeling advokat barnerett advokat barnevern Advokat Christian Wulff Hansen advokat foreldrekonflikt advokat mosjøen advokat mot barnevernet advokat wulff alstahaug tingrett barnas mening barnebidrag barnefordeling barnefordelingsadvokat barnefordelingssak Barneloven barnerett barnerettsadvokat barnets beste barnevern delt bosted delt fast bosted ekspert barnerett endringer i barneloven familievernkontoret fast bosted foreldreansvar foreldrekonflikt fri rettshjelp fri sakførsel fritt rettsråd hvilken advokat skal jeg velge meklingsattest midlertidig avgjørelse norges beste advokat norges beste advokat barnefordeling norges beste barnefordelingsadvokat ny barnelov rana tingrett sak etter barneloven sakkyndig saksforberedende møte samvær samværsavtale spesialist barnefordeling

Planleggingsmøtet: prosessuelle og/eller materielle spørsmål

planleggingsmøte i barnefordelingssaker

Planleggingsmøtet gjennomføres sedvanlig mellom partenes advokater og dommeren på saken (forberedende dommer.) Det sirkulerer mer enn 1 liste over spørsmål som skal oppklares i møtene. Den ene listen er en generell liste som passer til flere typer saker og den andre er en mer spesialisert liste

Hvordan disse listene ser ut kan du se her: Nasjonal veileder-schmeileder

Når det problematiseres om det er det materielle eller det selvfølgelige prosessuelle som skal planlegges, så er det fordi praksisen hos dommere er noe forskjellige i slike møter.

  • I noen tilfeller møter man på en dommer som følger listen slavisk. Også når punktene ikke har noen relevans for saken og det er åpenbart ut fra stevning og tilsvar.
  • I noen møter vil dommeren hoppe frem og tilbake mellom punktene, men bare ta de punktene han/hun mener er relevant og i den rekkefølgen som tenkes fornuftig i den aktuelle sak.
  • Enkelte dommere, men ikke mange, vil la partene gjøre en liten runddans på argumentene i saken. Det tillates nesten små miniprosedyrer for å fremme sin sak. Det er kanskje forståelig at dette kan skje i spørsmål om det er behov for sakkyndig utredning i saken, men i de fleste spørsmål skal det ikke være nødvendig å føre en minisak på de materielle spørsmålene i saken. Er stevning og tilsvar gjort på en god og utfyllende måte, og dommeren faktisk har lest dokumentene, skal det være greit å ha en mening allerede hvor man står på en del slike spørsmål.

Hun tok barna med seg uten å varsle

Hun tok barna med seg uten å varsle

Spørsmål:

«Mor til mine barn har ikke varslet meg på forhånd og flyttet bare plutselig med våre barn. Er det lov? Hva gjør jeg nå?»

Svar:

Det er ofte vanskelig å forstå at det er en forskjell på hva som er lov og hva som er mulig å gjøre uten at noen griper inn. Barneloven har bestemmelser om varslingsplikt og andre plikter som følger av at den som har barna fast hos seg (fast bosted) og da også registrert på seg i folkeregisteret, må gjøre dersom det er et ønske om å flytte. Det er av betydning om flyttingen har konsekvens for utøvelsen av ditt samvær eller ikke. Dersom mor flytter innad i samme by, eller flyttingen har minimal betydning for om du kan fortsette å utøve samværet som du har, kan det være innenfor hva som er tillatelig at hun ikke har varslet deg. Har hun derimot flyttet flere mil unna og det ikke lengre er mulig å følge samme samværsplan eller samværet blir vanskeliggjort på grunn av lang eller dyr reisevei, så skal hun varsle deg i tråd med barneloven 12 uker i forkant av flyttingen. Hun plikter da også å kalle inn til mekling på familievernkontoret.

Så hvorfor nullstilles ikke bare situasjonen eller barna sendes over til den andre forelderen dersom varslingsplikten brytes? Det er ingen automatisk konsekvens ved å ikke varsle. Det er ingen som griper inn i denne situasjonen og det er helt om til samværsforelderen selv å gi forholdet konsekvens ved å begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten. Det kan gjøres i slike tilfeller uten at det foreligger meklingsattest så det er ingen grunn å til å vente.

Alle situasjoner som oppstår og som reguleres helt eller delvis av barneloven skal avgjøres på bakgrunn av hva som vil være best for barnet i saken. Både prosessuelt og materielt. Det vil si at en vurdering av en slik situasjon kan komme til at ja, det var ikke varslet, men det beste for barnet er å bli boende på det nye stedet. Det skal derimot sies at jeg har opplevd flere saker hvor den som har tatt seg til rette på en slik måte har tapt saken nettopp fordi det er et utslag av dårlig samarbeidsevne og gir dårlige prognoser for fremtidig samarbeid. Videre kan det også få konsekvenser for saksomkostningsavgjørelsen.

bestemmelsen om varsling ser slik ut:

§ 42 a.Varsel og mekling før flytting

Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.


Har du behov for advokat i din sak, kontakt meg på 751 75 800 eller på dette kontaktskjemaet

Hva skjer hvis du ikke overholder tilsvarsfristen?

tilsvarsfrist ikke overhold uteblivelse

I de fleste saker risikerer du å tape rett ved å ikke overholde en lovlig forkynt tilsvarsfrist. Det vil som regel si en uteblivelsesdom. Altså en avgjørelse til fordel for den som har stevnet saken. Slik stiller det seg ikke i saker etter barneloven eller barnevernloven. Disse er indispositive hva gjelder spørsmålene som er brakt inn til avgjørelse. Indispositiv vil si at partene ikke har fri rådighet over saken og at retten har et selvstendig ansvar for å komme til et resultat som er til barnets beste. Det vil igjen si at dersom en forelder stevner inn saken med det formål f.eks. å begrense et samvær for den andre, så er det ingen automatikk i at så vil skje. Retten må sørge for at de har et godt avgjørelsesgrunnlag for å ta stilling til påstanden i stevningen. De vil derfor selv måtte besørge å få fremlagt nødvendig informasjon og dersom det da kommer et tilsvar etter fristen vil også det bli tatt i betraktning i saken selv om det kom etter fristen. Det heter at fristen ikke er preklusiv.

Rent faktisk så vil det å ikke overholde fristen medføre at sekretærene i domstolen nok vil purre på. Det er ønskelig med begge parters synspunkter tidlig i prosessen slik at planlegging av den videre prosess blir lettere.

Les mer…

Det er aldri bare snakk om 1 dag eller 2 dager

Forlikspress

Det har gått flere timer og man har kommet godt ut på dagen. kanskje er det til og med bare en time eller mindre igjen av avsatt tid. Det er et rettsmøte og det er nå bare en dag som skiller forslagene til løsning fra partene. Det er da du møter «det er jo bare 1 dag det er snakk om» – men det er aldri bare 1 dag og den ene dagen er kanskje i uken, altså 52 dager i året (eller mindre når man trekker fra ferier) eller 26 dager i året hvis det er snakk om 1 dag hver annen uke. Altså, nesten 1 mnd ekstra med samvær i året. Den ene dimensjonen med «det er jo bare snakk om 1 dag» handler om hva mengde er. hvis du kommer for sent til jobben med 5 minutter hver dag, så er det 1.100 minutter hvis du jobber i 220 dager hvert år. Det er 18,3 timer i året og ikke langt unna 3 hele arbeidsdager du er borte. Dere er jo bare 2 dager fra hverandre? dobbel tallene. Det er bare snakk om 2 mnd ekstra i året? Sånn er det med all tid. Ser man tiden over et annet intervall enn det laveste så vil mengdene føles annerledes. Hvorfor kan du ikke bare gå med på 1 mnd mer med samvær i året? ingen dommer eller sakkyndig ville sagt det slik. Man lager hinderet så lavt at det skal være lett å hoppe over, eller mer riktig, bli puffet over. det kan være riktig, at for barnet vil det ikke være særlig merkbart på noen negativ måte, og kanskje er det bare i diskusjonen om barnebidrag dette har validitet for noen. For andre kan det være det klare vissheten om at den andre forelderen ikke mestrer foreldrerollen godt og hvert minutt teller. Det kan være snakk om risikofaktorer som alkoholmisbruk, vold eller bare hvordan barnet blir snakket til. Et ønske om å minimere risiko for enhver pris. Da er det med en dag hver annen uke mye.

Det andre man skal huske på er at når man kommer på slutten av forhandlingene så er som regel ikke partene på sitt ytterste standpunkt, der hvor de føler de ikke kan gå lengre, de er ofte forbi det punktet. De har allerede gitt den ekstra dagen eller to og sitter med vondt i magen og smerter seg over at de har strukket seg langt forbi sitt eget komfortpunkt og blir da konfrontert med, «hør her, nå er dere så nære… kan du ikke gå med på en dag ekstra.» Det må ikke glemmes at forlik som inngås under slike omstendigheter er som ballonger som er overfylt med luft og du kan like godt holde for ørene for snart smeller det. Noen ganger dagen etter forliket blir inngått og andre ganger uker eller måneder senere. Min erfaring etter snart 20 år med barnesaker er at forlik inngått under for stort press som regel kommer tilbake i rettssystemet. Da gjerne med nye advokater, med håp om nye dommere og nye sakkyndige.

Det har vært perioder hvor samtalen om det robuste forliket har vært fremme. Nå er det lenge siden sist det var et tema i mine saker. Kanskje burde temaet om robusthet i forlik igjen bli satt på dagsorden.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her: