Barnebortføringsloven er en norsk gjennomføringslov for to internasjonale instrumenter som begge håndterer grensekryssende konflikter om foreldreansvar og bosted. Loven ble vedtatt i 1988 og trådte i kraft våren 1989. Den er senere endret flere ganger. Hensikten er å sikre rask retur ved ulovlig bortføring eller tilbakehold av barn, samt å legge til rette for anerkjennelse … Les mer
Spørsmålet om flytting med barn til utlandet reiser grunnleggende avveininger mellom foreldrenes rettigheter og barnets behov for stabilitet, trygghet og kontakt med begge foreldre. Når en forelder med omsorgen for barnet ønsker å flytte til et annet land, vil domstolens vurdering nødvendigvis knyttes til barnets beste i den aktuelle situasjonen, og til hvordan en slik … Les mer
Retten skal i en tvangsfullføringssak etter barneloven § 65 vurdere om samvær «lar seg gjennomføre» innenfor rammen av det tvangsgrunnlaget som allerede foreligger. Spørsmålet er ikke på nytt hva som er barnets beste ved fast bosted eller samvær. «Umulighet» etter § 65 tredje ledd er et snevert unntak fra hovedregelen om tvangsbot; terskelen ligger høyere … Les mer
Når foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med barna. I de fleste tilfeller er dette både ønskelig og til barnets beste. Men hva skjer når den ene forelderen har utøvd vold – og denne volden ikke blir anerkjent som annet enn «konflikt»? En artikkel publisert … Les mer
I desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å sikre barnets beste som et overordnet prinsipp. Denne lovforslaget, som enda ikke er vedtatt, innebærer en omfattende oppdatering av lovverket for å styrke barns grunnleggende rettigheter og anerkjenne deres stemme i større grad i saker … Les mer
Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten. EU-kommisjonen og EFTA-domstolen skal nå vurdere om en norsk lovregel som forhindrer en forelder fra å flytte ut av Norge uten den andre forelderens samtykke, er i strid med EØS-regelverket om fri bevegelighet. Problemstillingen aktualiseres i en pågående rettssak som … Les mer
I barnefordelingssaker for domstolene går man sjelden rett til hovedforhandling. Som regel avholdes ett eller flere saksforberedende møter etter barneloven § 61 nr. 1. Dette blogginnlegget tar en grundig gjennomgang av hva disse møtene innebærer, deres formål, hvordan de er integrert i den såkalte konflikt- og forsoningsmodellen, samt hvordan de bidrar til å oppnå løsninger … Les mer
Høringsutkastet til endringer i barneloven presenterer en viktig revisjon av reglene om foreldreansvar, spesielt når det gjelder barnets faste bosted. Den nye bestemmelsen i § 7-1 fastsetter at foreldre som ikke bor sammen, kan avtale at barnet skal ha fast bosted hos begge eller én av dem. Bestemmelsen legger til grunn at barnet kun kan … Les mer
Den foreslåtte bestemmelsen om foreldreansvar som nå er ute på høring, representerer en tydelig presisering og utvidelse av pliktene som følger med det juridiske foreldreansvaret. Ved å sammenligne de nye bestemmelsene (§ 6-4 og § 6-5) med den gjeldende § 30, fremkommer det flere vesentlige forskjeller som reflekterer en økt vektlegging av barnets beste og … Les mer
I mange barnefordelingssaker blir vurderingen av foreldrekompetanse nøye veid mot en rekke faktorer, og blant de mest alvorlige er tilknytningen til kriminalitet. Kriminelle løpebaner, uheldige miljøer og tilstedeværelsen av straffbare forhold utgjør komplekse risikomomenter som retten nøye må navigere gjennom. Vurderingen av en kriminell forelder tar hensyn til straffehistorikk, domfellelser og fengselsopphold. Disse faktorene kan … Les mer
Barneloven § 40 regulerer spørsmål knyttet til flytting av barn ut av landet og opphold utenfor landet i tilfeller der foreldrene har foreldreansvar. Hvis den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan den andre ikke motsi at barnet flytter ut av landet. Dersom foreldrene har foreldreansvaret sammen, kreves det samtykke fra begge foreldrene for at … Les mer
I Norge, når foreldre skiller lag, står de overfor den viktige avgjørelsen om hvor barnet skal ha sitt faste bosted, som fastslått i barneloven § 36. Foreldrene har frihet til å bestemme om barnet skal bo fast hos en av dem, eller om de skal ha delt bosted. Det sentrale kriteriet for valg av bostedsløsning … Les mer
Foreldreansvar defineres og reguleres i Norge av barneloven, hvor kapittel 5 gir en detaljert oversikt over dette viktige konseptet. Felles foreldreansvar er den grunnleggende normen, hvilket betyr at begge foreldre har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Når foreldre har felles foreldreansvar, krever loven enighet mellom dem om betydelige … Les mer
Barns rettigheter har alltid vært en viktig del av juridiske diskusjoner og lovgivning, og i Norge er dette reflektert i både Grunnloven og barneloven. Et av de fire generelle prinsippene i FNs barnekonvensjon, som også er eksplisitt nedfelt i barneloven, er barnets rett til å si sin mening og å bli hørt. Men hva betyr … Les mer
I behandlingen av foreldretvister står den ansvarlige dommeren overfor avgjørende veivalg som har direkte innvirkning på både prosess og utfall. Når stevning og tilsvar er mottatt, er det dommerens ansvar å vurdere den mest hensiktsmessige tilnærmingen til saken, alltid med barnets beste i sentrum, i henhold til barneloven § 48. Dette innebærer også en forsvarlig … Les mer
I foreldretvister etter barneloven er det av vesentlig betydning at avgjørelser tas på et godt og forsvarlig grunnlag, med barnets beste som det sentrale hensynet. Barneloven og tvisteloven inneholder regler som sikrer at saker blir grundig belyst, slik at domstolen kan treffe beslutninger som tjener barnets interesser. En sentral del av saksbehandlingen i slike saker … Les mer
I foreldretvister kan situasjoner oppstå der det er grunn til sterk bekymring for et barns velferd. Dette reiser spørsmål om dommerens meldeplikt til barnevernstjenesten og deres rett til å gi opplysninger. Tradisjonelt har det vært usikkerhet om dommere er underlagt meldeplikt til barnevernstjenesten, som beskrevet i barnevernsloven. Gjeldende rettstilstand, støttet av avgjørelsen i HR-2000-484, indikerer … Les mer
I henhold til norske rettsregler, må saker som berører barn, reises for den domstolen der barnet faktisk har sitt alminnelige verneting. Dette er i utgangspunktet domstolen i det området hvor barnet har sin faste bosted. Hensikten med denne regelen er å beskytte barnet ved å sikre at saken behandles i en domstol som ligger geografisk … Les mer
I barnefordelingssaker står domstolene overfor komplekse avgjørelser som påvirker barns liv på mange måter. Gjennom rettspraksis har det utkrystallisert seg visse momenter som domstolene vektlegger når de tar beslutninger i slike saker. Barnets beste er det fremste hensynet i alle barnefordelingssaker. Dette prinsippet, nedfelt både i barneloven og barnekonvensjonen, er grunnleggende for å sikre barnets … Les mer
I kjølvannet av et samlivsbrudd står foreldre overfor mange avgjørelser, ikke minst spørsmålet om hvor barnet skal bo fast. Dette er en av de mest sentrale og ofte utfordrende spørsmålene i barneretten. Barneloven gir to alternativer: enten kan foreldrene avtale at barnet skal bo fast hos en av dem, eller de kan inngå en avtale … Les mer