Foreldrekonflikter og domstolsbehandling: forberedelser, bevis, rettsmøter, avgjørelser og anke.
Innleggene vises med nyeste først. Eldre innlegg kan omtale tidligere regler; sjekk dato og lovstatus.
Utforsk alle temaer →Faglig kommentar om skjønn, sakkyndige og forutsigbarhet i foreldretvister. Hvordan kan like spørsmål undersøkes mer systematisk?
Les saken: Foreldretvister: behovet for mer ensartet saksbehandlingHva kan du forvente av advokaten i en foreldretvist? Om realistiske råd, kostnader, bevis, barnets privatliv og mulige avtaleløsninger.
Les saken: Advokat i foreldretvist: hva kan foreldre forvente?Advokaten skal ivareta klienten innenfor lovlige rammer og ta hensyn til barnet. Les om rådgivning, avtaleløsninger og avvergingsplikt.
Les saken: Barnets beste og advokatens plikter i foreldretvisterInnlegget drøfter hvordan domstolene håndterer tvangsfullbyrdelse etter barneloven § 65 når endringssaken etter § 63 allerede er anlagt eller varslet, hvorfor praksis varierer, og hva som skal til for å gi parter…
Les saken: Forutsigbarhet når § 65 og § 63 løper samtidig: om saksstyring, tvang og endring i foreldretvisterI foreldretvister er «barnets beste» ikke en frase – det er selve vurderingstemaet domstolen skal avgjøre saken etter. Det betyr at to foreldre kan være oppriktig uenige om hvilken løsning som faktisk…
Les saken: Advokatens rolle når «barnets beste» er tvistetemaetPåstand: Dommeren må holde tilbake generaliserende formaninger når saksforholdet er uavklart og rammen for mekling ikke er forsvarlig. Saksforberedende møter etter barneloven skal klargjøre tvistepunkter, vurdere videre saksbehandling og—der saken er egnet—fremme…
Les saken: Dommerens formaning i saksforberedende møter: når standardfraser skaper nye konflikterBarnelovens § 33 lyder: § 33.Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. Utgangspunktet: § 33 er en generell utviklingsnorm. Den…
Les saken: Barns selvråderettEn gjennomgang av hvem som kan omfattes av fri rettshjelp i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, med vekt på rettshjelpsloven § 4, forholdet til barneloven og unntakene for andre enn…
Les saken: Hvem kan få fri rettshjelp i foreldretvister etter barneloven – rettslig ramme og praktiseringDomstolene behandler foreldretvister innenfor et normativt rammeverk der barnets beste og barnets medvirkning utgjør ledelinjer. Disse ledelinjene er ikke løsrevet fra fagkunnskap; de er allerede integrert i rettskildene. Dermed handler mange saker…
Les saken: Juridisk kjernekompetanse som styrende kraft i foreldretvisterBegrepsavklaring og avgrensning Definisjon og kjerneelementer Skille mot legitim fremmedhet Metodiske prinsipper for rettslig vurdering Foreldrefiendtliggjøring viser til et mønster der et barn utvikler sterk og vedvarende motvilje mot en forelder uten…
Les saken: Foreldrefiendtliggjøring i norske foreldretvister: begrep, bevis og tiltakDokumentmengde og dommerens blikk Planmøter kan undervurdere betydningen av historiske dokumenter Retten har et selvstendig ansvar for forsvarlig opplysning i saker om barn Historikk er ikke ballast, men et mønster som peker…
Les saken: Historikkens plass i foreldretvister: dommerens ansvar for å se trådeneFor barnelovssaker om foreldreansvar, fast bosted og samvær: søknad om fri sakførsel går i rettshjelpsportalen, salæroppgaven går i Aktørportalen. Dette følger av rettshjelpsforskriften og domstolenes regler for elektronisk kommunikasjon. I saker etter…
Les saken: Fri sakførsel i foreldretvister: hvor søknaden sendes – og hvor salæret innkrevesHva du kan gjøre når barnets folkeregistrerte adresse blokkerer barnetrygd, bidragsforskudd og praktiske rettigheter, selv om barnet hovedsakelig bor hos deg. Barnetrygd utbetales til den som faktisk har omsorgen, men forvaltningen styrer…
Les saken: Adresse, barnetrygd og bidrag: folkeregistrert adresse når barnet i praksis bor mest hos én forelderKort svar: Ingen steder – med mindre du skal gå til tingretten. Etter første mekling mottar du attesten i digital postkasse. Den skal ikke sendes til et offentlig kontor som standard, og…
Les saken: Hvor sendes meklingsattesten?Når foreldre ikke finner en løsning på spørsmål om foreldreansvar, bosted eller samvær, kan domstolen bli den instansen som må avgjøre. I slike saker er barnet ikke part, men barnet er likevel…
Les saken: Sakkyndig utredning i foreldretvister: rammer, betydning og domstolens ansvarHva ordningen faktisk krever Kvalitetsvurdering av sakkyndigrapporter før retten kan bruke dem Gjelder både rettsoppnevnte og partinnhentede rapporter Ikrafttredelse for barnelovssaker fra 15. august 2022 Barneloven § 61 c stiller et prosessuelt…
Les saken: Barnesakkyndig kommisjon etter barneloven § 61 c – hva ordningen faktisk gjør, og hva vi vet så langtMandat og virkeområde Kommisjonen kvalitetsvurderer sakkyndigrapporter i foreldretvister Gjelder rapporter både oppnevnt av retten og bestilt av part Uttalelsen er rådgivende; retten vurderer fortsatt bevisverdien Barneloven § 61 c innfører en særskilt…
Les saken: Barnesakkyndig kommisjon etter barneloven § 61 c: kvalitetskontroll som prosessvilkårNår en tvist om barn er brakt inn for domstolen, går prosessen inn i en fase som ofte betegnes som saksforberedende. Denne fasen er særpreget ved at retten søker å løse konflikten…
Les saken: Saksforberedende møter i foreldretvisterDen uforutsigbare dimensjonen Sakkyndiges vurderinger spriker selv i tilsynelatende like saker Ulikheten skaper et rettsbilde preget av tilfeldighet Foreldre møter et system som blir vanskelig å forutse I rettssaler hvor barnefordeling behandles,…
Les saken: Når sakkyndighet blir bingo: om uforutsigbarhet i foreldretvisterHeuristikken som forleder Påstander om at «det skal to til for at det blir konflikt» følger mange inn i voksenlivet. Utsagnet oppleves intuitivt rimelig i hverdagslige uenigheter, men mister forklaringskraft i relasjoner…
Les saken: Når «to om det» blir feil: asymmetri i foreldrekonflikter
