Foreldrekonflikter og domstolsbehandling: forberedelser, bevis, rettsmøter, avgjørelser og anke.
Innleggene vises med nyeste først. Eldre innlegg kan omtale tidligere regler; sjekk dato og lovstatus.
Utforsk alle temaer →Bruken av sakkyndige i foreldretvister er ikke et tilleggsspørsmål. Det er en del av saksopplysningen når retten mangler nødvendig fagkunnskap til å ta stilling til barnets situasjon. Barneloven har særregler om sakkyndighet.…
Les saken: Sakkyndighet i foreldretvister: mandat, metode og domstolens ansvarBarnebortføringsloven er en norsk gjennomføringslov for to internasjonale instrumenter som begge håndterer grensekryssende konflikter om foreldreansvar og bosted. Loven ble vedtatt i 1988 og trådte i kraft våren 1989. Den er senere…
Les saken: Barnebortføringsloven og samspillet med HaagkonvensjonenBestemmelsen i barneloven § 57 fastsetter hvor en sak etter § 56 skal reises. Reglene er prosessuelle og gjelder uavhengig av tvistens innhold, men kan ha direkte innvirkning på partenes situasjon og…
Les saken: Vernetingsregler i foreldretvister – praktiske følger for foreldreNår foreldrekonflikter utvikler seg til et nivå der den ene forelderen setter spørsmålstegn ved den andres omsorgsevne eller samværskompetanse, skapes et krevende utgangspunkt for både samarbeidsprosesser og rettslig behandling. Påstandene er ofte…
Les saken: Foreldrekonflikter og påstander om omsorgsevne i rettssakerSpørsmålet om flytting med barn til utlandet reiser grunnleggende avveininger mellom foreldrenes rettigheter og barnets behov for stabilitet, trygghet og kontakt med begge foreldre. Når en forelder med omsorgen for barnet ønsker…
Les saken: LG-2025-115500 – Flytting til utlandet med barn etter barneloven § 60Når retten står overfor spørsmålet om midlertidig fast bosted og samvær, må den arbeide innenfor en ramme der barnets situasjon veier tyngst, og hvor endringer må begrunnes med konkrete, påviselige forhold. I…
Les saken: LE-2025-119348 – Midlertidig bostedsavgjørelse og samvær vurdert etter barneloven § 60Retten skal i en tvangsfullføringssak etter barneloven § 65 vurdere om samvær «lar seg gjennomføre» innenfor rammen av det tvangsgrunnlaget som allerede foreligger. Spørsmålet er ikke på nytt hva som er barnets…
Les saken: Gjelder barneloven § 61 a i tvangssaker?Når foreldre går fra hverandre, er det ofte ikke bare forholdet mellom dem som endres. Hele nettverket av slekt og tilknyttede relasjoner påvirkes. Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn kan oppleve at deres…
Les saken: Familierelasjoner og utfordringer ved foreldretvister i domstolenI saker der foreldrene ikke kommer til enighet om barnets fremtidige bosted eller samvær, kan retten iverksette en prosess der målet er å finne en løsning gjennom praktisk utprøving. Ordningen innebærer at…
Les saken: Praktisk utprøving av løsninger i foreldretvisterI enkelte foreldretvister lar det seg ikke gjøre å oppnå enighet, selv etter forsøk på mekling. Konfliktnivået kan være så høyt, eller omstendighetene så kompliserte, at videre forhandlinger ikke fremstår som realistiske.…
Les saken: Når saken avgjøres ved domNår en sak bringes inn for domstolen, kan det oppstå behov for språklig bistand. Dersom en part ikke behersker norsk godt nok til å følge prosessen, eller dersom det finnes andre språkbarrierer…
Les saken: Bruk av tolk i domstolsbehandlingDomstolens møte med barnets situasjon krever mer enn juridisk vurdering. Det krever faglig innsikt, som i mange saker kommer fra den sakkyndige. Denne fagpersonen har ansvar ikke bare for innsikt i barnets…
Les saken: Den sakkyndiges rolle i foreldretvister og rettens beslutningsgrunnlagNår foreldre havner i en rettslig tvist om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, markerer innleveringen av stevning og tilsvar det formelle utgangspunktet for saken. Bestemmelsen i barneloven § 58 regulerer hvilke krav…
Les saken: Barneloven § 58 og utfordringer ved innlevering av stevning og tilsvarNår foreldre går fra hverandre, er det en forventning om at begge parter fortsatt skal ha kontakt med barna. I de fleste tilfeller er dette både ønskelig og til barnets beste. Men…
Les saken: Når vold kamufleres som konflikt: Et svik mot barnas rettssikkerhetSpørsmålet om en midlertidig avgjørelse etter barneloven § 60 oppstår ofte i situasjoner der foreldrene ikke er enige om barnets bosted eller samværsordning, og der det er behov for en ordning frem…
Les saken: Midlertidige avgjørelser etter barneloven § 60 og hensynet til barnets besteOffentlighet i rettspleien er en grunnleggende del av en åpen rettsstat, men i noen saker må hensynet til privatlivet veie tyngre. Domstolloven § 129 regulerer offentlig gjengivelse av forhandlinger i rettsmøter og…
Les saken: Offentlighetsprinsippet og barnets beste: En gjennomgang av domstolloven § 129I barnefordelingssaker er advokatens rolle ikke bare å ivareta klientens interesser, men også å sikre at hensynet til barnets beste står i sentrum. Barneloven §49 er en bestemmelse som legger føringer for…
Les saken: Barneloven §49: Advokatens rolle i foreldrekonflikterAdvokatens virksomhet i barnefordelingssaker bærer et særpreg av balansert tilstedeværelse. Rollen er verken den tradisjonelle forsvarerens alenegang, ei heller en taler for barnets mening. Advokatfunksjonen er tiltenkt en benevnelse som ivaretar barnet…
Les saken: Advokatens rolle i saker om barnefordelingI desember 2020 la et utvalg frem NOU 2020:14, en utredning som skisserer en ny barnelov med mål om å sikre barnets beste som et overordnet prinsipp. Denne lovforslaget, som enda ikke…
Les saken: NOU 2020:14 – Forslag til Ny Barnelov: §1-1 Det beste for barnetNorge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten. EU-kommisjonen og EFTA-domstolen skal nå vurdere om en norsk lovregel som forhindrer en forelder fra å flytte…
Les saken: Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet
