Hvordan barnets behov, tilknytning og omsorgssituasjon inngår i vurderingen av barnets beste.
Innleggene vises med nyeste først. Eldre innlegg kan omtale tidligere regler; sjekk dato og lovstatus.
Utforsk alle temaer →Barn med særskilte behov kan trenge tilpassede overganger og rutiner. Bosted og samvær må vurderes ut fra det enkelte barnets fungering.
Les saken: Barn med særskilte behov: tilpass bosted og samværEn diagnose avgjør ikke hvem barnet bør bo hos. Det sentrale er hvordan helsen påvirker omsorgen, tryggheten og oppfølgingen av barnet.
Les saken: Psykisk sykdom hos en forelder: betydningen for omsorgenKommende regler: Barnets beste er et grunnleggende hensyn, men uttrykket er ikke et ferdig svar.
Les saken: Barnets beste i ny barnelov: slik blir vurderingen konkretKommende regler: Oversikt over endringer i mekling, saksstyring, sakkyndighet og barns medvirkning. Ny barnelov er ikke trådt i kraft.
Les saken: Ny barnelov: hva endres i behandlingen av foreldretvister?Faglig kommentar om skjønn, sakkyndige og forutsigbarhet i foreldretvister. Hvordan kan like spørsmål undersøkes mer systematisk?
Les saken: Foreldretvister: behovet for mer ensartet saksbehandlingBarneombudet fremmer barns rettigheter og gir veiledning, men kan ikke omgjøre vedtak. Les om mandat, medvirkning og systemarbeid.
Les saken: Hva gjør Barneombudet? Oppgaver og grenser i 2026Årsrapporten for 2025 beskriver forebygging, barns medvirkning og barnets beste. Se hovedtemaene og prioriteringene for 2026.
Les saken: Barneombudets årsrapport 2025: hovedfunn og prioriteringerAdvokaten skal ivareta klienten innenfor lovlige rammer og ta hensyn til barnet. Les om rådgivning, avtaleløsninger og avvergingsplikt.
Les saken: Barnets beste og advokatens plikter i foreldretvisterI foreldretvister er «barnets beste» ikke en frase – det er selve vurderingstemaet domstolen skal avgjøre saken etter. Det betyr at to foreldre kan være oppriktig uenige om hvilken løsning som faktisk…
Les saken: Advokatens rolle når «barnets beste» er tvistetemaetSkreddersydd prosessledelse, tydelige vurderinger av egnethet for mekling og målrettet bruk av sakkyndighet er nødvendig for å unngå at formaninger undergraver tilliten. Når dommeren innkaller til saksforberedende møte, bør rammen være tydelig…
Les saken: Prosessledelse som ivaretar barnets beste, partenes tillit og rettens integritetMange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale, ikke blir gjennomført i praksis. Den som har barnet fast boende, holder barnet hjemme, samvær avlyses i siste liten,…
Les saken: Tvangsbot og samvær etter HR-2025-942-A – hva betyr dommen for deg som forelder?Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale ikke blir fulgt i praksis. Kanskje barnet ikke blir levert, kanskje det stadig dukker opp «grunner» til at samvær…
Les saken: Barneloven § 65 a – mekling og sakkyndig hjelp i saker om tvangsfullbyrdelse av samværKort forklaring av hva som regnes som beskyttet etternavn etter navneloven, hvordan grensen fastsettes, og hvilke rettsvirkninger og unntak som gjelder i praksis. Utgangspunktet er et todelt system for slektsnavn. På den…
Les saken: Beskyttet etternavn i Norge: hva det er og hvordan ordningen virkerSivilombudets premisser og resultat Barnets beste løftes foran generelle kapasitetsbetraktninger Skillet mellom «beholde skoleplass» og «ønske om ny skole» får betydning Saksbehandlingstiden i klageomgangen kritiseres Saken gjelder en tiåring som etter kommunal…
Les saken: SOM-2025-5179: Skolebytte, kapasitetsargumenter og vekten av barnets besteEt dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman…
Les saken: Hva innebærer fast bosted?Lojalitetens mekanismer i brudd Hva som driver barns allianser og tilbaketrekning Hvordan tilknytning og rettferdighetssans påvirker atferd Hvilke signaler voksne bør lese tidlig Barn som lever med sterke konflikter mellom foreldre, må…
Les saken: Barn mellom fronter: lojalitet, tilknytning og valg i foreldrekonflikterHva § 55 egentlig åpner for Tvangskraft kan gis når begge foreldre ber om det Statsforvalteren prøver avtalen opp mot barnets beste Meklingsattest må foreligge før saken kan behandles Barneloven § 55…
Les saken: Tvangskraft for foreldreaktører: Statsforvalterens prøving av private avtaler etter barneloven § 55Spørsmålet om fast bosted for barn har gjennom flere tiår vært gjenstand for både lovgivning og rettspraksis. Selv om loven gir rammene for hvordan vurderingen skal foretas, er det i praksis domstolenes…
Les saken: Vurdering av fast bosted – utvikling og betydning av sentrale momenterUtgangspunktet er enkelt formulert i loven og samtidig krevende i praktisk anvendelse: Barn har krav på kontakt med begge foreldre, men retten skal stanse samvær når det ikke er til barnets beste.…
Les saken: «Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær»Tilknytning handler om hvordan båndet mellom et barn og dets omsorgspersoner gradvis etableres og utvikles gjennom de første leveårene. Det er en prosess som ikke kan tvinges frem, men som formes gjennom…
Les saken: Tilknytningens betydning i barndom og senere liv
