Temaet er meldeplikter og opplysningsadganger når helsestasjonen håndterer saker med besøksforbud, dokumenterte trusler eller annen sikkerhetsrisiko. Spørsmålet er om tjenesten kan la være å melde til barnevernet eller politiet. Helsestasjonen er del…
Barnelovens § 33 lyder: § 33.Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. Utgangspunktet: § 33 er en generell utviklingsnorm. Den…
Rettslig ramme Utgangspunktet er bevisforbud ved lovbestemt og profesjonsbestemt taushetsplikt. Tvisteloven § 22-3 avskjærer bevis som krenker lovbestemt taushet, mens § 22-5 oppstiller et særskilt bevisforbud for betroelser til bestemte yrkesutøvere. Straffeprosessloven…
Eskalert konflikt og smalnet kommunikasjon Partenes kontakt er redusert til e-post, SMS og indirekte meldinger Barnet brukes som formidler mellom to husholdninger Konsekvensen er kontinuerlig eksponering for konflikt uten pauser Når barnevernet…
Formål og rekkevidde Gjelder opplysninger til domstolen i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær Fritar fra lovbestemt taushetsplikt for å belyse saken forsvarlig Er en bevisordning, ikke et pålegg om nye…
Voldens plass i foreldrekonflikter Hvordan vold i nære relasjoner kan fremstå som en foreldretvist Barnevernets utfordringer med å identifisere vold bak konflikt Rettslige rammer og vurderinger Når vold i nære relasjoner oppstår…
Barns rett til advokat representerer et sentralt punkt i diskusjonen om barns rettssikkerhet i Norge. Når staten griper inn i familiers liv, eller når barn blir berørt av konflikter mellom foreldre, oppstår…
Når barnet fyller 12 år, skjer det flere materielle og prosessuelle skifter i norsk rett. Aldersmarkøren styrker barnets rett til å bli hørt og øker graden av selvbestemmelse på utvalgte områder, samtidig…
Domstolens arbeid avsluttes formelt sett når dom eller kjennelse er avsagt. Likevel vil det som er bestemt i retten, ikke alltid fungere sømløst i praksis. Overgangen fra en rettsprosess til et fungerende…
I møtet mellom lovverk og virkelighet skjer det av og til noe som ikke fanges opp i lovparagrafene. Noe som ikke lar seg skrive inn i vedtak eller dommer, men som like…
Omsorgssvikt viser seg når barns grunnleggende behov ikke møtes. Det kan begynne uten dramatiske hendelser – en vedvarende mangel på respons, et fravær av trygghet, eller en kontinuerlig uforutsigbarhet i hverdagen. Over…
Haagkonvensjonen av 1996 regulerer beskyttelsestiltak for barn og fastsetter hvordan stater skal håndtere spørsmål knyttet til foreldreansvar, samvær, fast bosted og vergemål. I henhold til konvensjonens regler er det barnets vanlige bostedsstat…
I Prop.85 L (2012–2013), hvor Endringer i barnelova med fokus på barneperspektivet i foreldretvister ble gjennomgått, pekes det tydelig på en særegen form for omsorgssvikt. Denne typen omsorgssvikt har en tendens til…
I det grundige arbeidet med å bedre beskyttelsen av barns utvikling, har NOU 2012:5 dybdeanalysert kunnskapen og forskningen om barnets utvikling. Omsorgssvikt, i alle dens former, fremstår som en vesentlig risikofaktor for…
Omsorgssvikt er en alvorlig problemstilling som berører ikke bare individuelle familier, men også samfunnet som helhet. Når vi snakker om omsorgssvikt, refererer vi til en manglende evne hos foreldre eller omsorgspersoner til…
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet. Dette inkluderer også tilsynssamvær mellom barn og foreldre som utføres under nøye overvåkning av tilsynspersoner. Når…
En barnefaglig sakkyndig spiller en nøkkelrolle i rettssystemets behandling av saker som berører barn og familier. For å kvalifisere seg som en sakkyndig i barne- og familiesaker, kreves det som hovedregel autorisasjon…