Det biologiske prinsippet i barnevernsretten

Det biologiske prinsippet i barnevernsretten

Det biologiske prinsippet i barnevernsretten refererer til prinsippet om at biologiske foreldre har en grunnleggende rett til å ha omsorg for og oppdra sine egne barn. Dette prinsippet har lenge vært en viktig del av barnevernslovgivningen, og er basert på den antakelsen at foreldre alltid vil være best egnet til å ta vare på sine egne barn.

Dette prinsippet har imidlertid vært gjenstand for debatt, da det kan kollidere med barns rettigheter og velferd. Selv om det kan være viktig å opprettholde en biologisk tilknytning mellom foreldre og barn, kan det også være til skade for barnet hvis det biologiske prinsippet får forrang over andre hensyn.

For eksempel kan det biologiske prinsippet føre til at barn blir plassert hos foreldre som ikke er i stand til å gi dem den omsorg og beskyttelse de trenger, eller som utsetter dem for overgrep eller omsorgssvikt. Dette kan være til skade for barnet og deres utvikling, og kan krenke deres grunnleggende menneskerettigheter.

På grunn av dette har menneskerettigheter blitt en stadig viktigere faktor i barnevernssaker, og internasjonale konvensjoner og traktater, som FNs barnekonvensjon, gir tydelige retningslinjer for hvordan barnevernssaker skal håndteres.

I praksis betyr dette at det biologiske prinsippet ikke kan ha forrang over andre hensyn når det kommer til å ivareta barnets beste interesse og rettigheter. I stedet må det biologiske prinsippet veies opp mot andre faktorer, som barnets behov for omsorg, beskyttelse og utvikling, samt foreldrenes evne og vilje til å gi barna de ressursene de trenger.

I noen tilfeller kan dette bety at det er mer hensiktsmessig å plassere barnet hos en annen omsorgsperson, som en fosterfamilie eller en annen slektning, hvis det vil gi barnet bedre omsorg og beskyttelse. I andre tilfeller kan det bety at det biologiske prinsippet må veies opp mot foreldrenes adferd og evne til å ta vare på barnet, og at det kan være nødvendig med juridiske tiltak for å sikre barnets trygghet og velferd.

Barneverntjenesten som vitne i saker etter barneloven

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Barneverntjenesten spiller en viktig rolle i saker som omhandler barn etter barneloven. Alle opplysninger i en barnevernssak er underlagt lovbestemt taushetsplikt, noe som betyr at vitneforklaringer eller framleggelse av dokumenter kun kan gis til retten etter samtykke eller ved at barneverntjenesten fritas fra taushetsplikten etter søknad til fylkesmannen. Tidligere måtte advokatene innhente samtykke fra partene eller søke fylkesmannen om fritak fra taushetsplikten, men etter lovendringen i 2013 kan ansatte i barneverntjenesten gi opplysninger og vitne i foreldretvister uhindret av taushetsplikt.

Hvis barneverntjenesten har vært i kontakt med en familie, vil de sitte med opplysninger og kunnskap om både barnet og foreldrene, som kan være svært relevant for å belyse ulike sider av barnets situasjon og foreldrenes omsorgsevne. Derfor kan det være aktuelt å legge fram barneverndokumenter eller føre ansatte i barneverntjenesten som vitne i saken. Dette kan være til hjelp for samværsforeldre som ønsker å dokumentere manglende omsorgsevne hos bostedsforelderen, eller for bostedsforeldre som ønsker å begrense en samværsordning.

Hovedpoenget med å føre barneverntjenesten som vitne i saken er at de skal opplyse domstolen om sin befatning med saken og gi en faglig begrunnet vurdering. Hvis barneverntjenesten har gitt råd og anbefalinger til én av eller begge foreldrene, må de opplyse domstolen om dette. Barneverntjenesten har både rett og plikt til å gi uttrykk for sine barnevernfaglige vurderinger av barnet og foreldrene. Dette betyr at de kan gi vitnemål til støtte for den ene av foreldrene i en barnefordelings- eller samværssak, dersom det er faglig begrunnet.

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige saker. En slik bemerkelsesverdig hendelse fant sted nylig i Hålogaland lagmannsrett, og den har betydelige implikasjoner for norsk barnevern.

Senja kommune ble funnet skyldig i å ha krenket den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8, som dreier seg om retten til privatliv og familieliv. Dette er den første gangen en kommune i Norge er blitt dømt etter denne bestemmelsen. Dommens innhold og konsekvenser er av stor betydning.

Den omtalte saken omhandler en kvinne som mistet omsorgen for sin nyfødte datter i 2015, den samme dagen de ble utskrevet fra sykehus. Kvinnen ble etter hvert innvilget begrenset samvær med barnet, men kommunen ble anklaget for ikke å ha fulgt opp sin plikt til å legge til rette for gjenforening.

Det har lenge vært et krav om at en kommune, etter omsorgsovertakelse, aktivt skal arbeide for å gjenforene foreldre og barn. Denne dommen markerer første gang en kommune er funnet skyldig i å ikke oppfylle denne plikten.

Et sentralt element i dommen var tolkningen og anvendelsen av EMK art. 13, som handler om retten til reparasjon. Dette er første gang denne bestemmelsen er anvendt i Norge på denne måten. Domstolen konkluderte med at artikkel 13 har direkte anvendelse i slike saker, og at det ikke er nødvendig å bevise et ansvarsgrunnlag i henhold til skadeserstatningsloven.

I sakens lys blir det klart at barneverntjenestens oppfatning av omsorgsovertakelse som en langsiktig løsning, både er og har vært i strid med konvensjonen. Høyesterettsdommen HR-2020-661-S poengterte at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og må forstås som sådan.

Denne historiske dommen kan potensielt ha omfattende konsekvenser. Den gir grunn til å tro at vi kan forvente flere tilsvarende erstatningssaker i fremtiden. Dessuten vil denne avgjørelsen trolig påvirke barnevernets saksbehandling på betydelig vis, og flere barn kan i fremtiden bli gjenforent med sine foreldre.

Dommen illustrerer tydelig viktigheten av kommunenes forpliktelser i barnevernssaker. Den setter søkelyset på kommunens plikt til å aktivt arbeide for gjenforening, samt å opprettholde kvalitet og omfang av samvær. Den representerer dermed en betydelig presedens for fremtidig rettspraksis i Norge.

Barnevernsutvalget – Rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet

 

Barnevernsutvalget har nå lagt frem sin rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har takket utvalget for deres grundige arbeid og viktige tilrådninger for å løse utfordringer innen barnevernet. Utvalget har foreslått tiltak som kan bidra til å styrke barns medvirkning, oppfølging av foreldre og dokumentasjon av arbeidet.

Barnevernet åpner for kraftige inngrep i privatlivet til folk ved omsorgssvikt, og derfor er det nødvendig med riktig og god behandling i alle saker for å sikre rettssikkerheten til både barn og foreldre. Regjeringen vil nå gå grundig inn i rapporten og vurdere tiltakene og tilrådingene utvalget kommer med. Rapporten blir nå sendt på høring, slik at de kan få innspill på hvordan tilrådingene bør følges opp.

Barnevernsutvalget ble oppnevnt av regjeringen Solberg i mars 2021, og fikk justert mandat og to nye medlemmer av regjeringen Støre i desember 2021. Målet for arbeidet til utvalget har vært å utrede tiltak for å bedre rettssikkerheten i alle deler av barnevernet, fra undersøkelsesfasen til ettervernsfasen.

Selv om det har skjedd mye bra i barnevernet de siste ti årene, må man ta på alvor at det fortsatt er forskjeller mellom tjenestene og at familier derfor får ulik tilgang på hjelp. Regjeringen vil derfor fortsette å se på forbedringer innen barnevernet for å kunne tilby en av de viktigste tjenestene for barn og familier som trenger hjelp.

Links:

Barnevernloven § 1-2: En oversikt over lovens virkeområde

Barns rettigheter, Barnekonvensjonen, Artikkel 29 nr. 1, Utdanning for barn, Barns utviklingsbehov, Identitet og tilhørighet, Sosial tilpasning, Samspill for barn, Kunnskap om livet, Livsferdigheter for barn, Helhetlig utvikling, Menneskerettigheter for barn, Barns verdighet, Utdanningssystemer, Utdanningskvalitet, Grunnleggende livsferdigheter, Aktive samfunnsborgere, Barns fremtid, Respekt for menneskerettigheter, Barns utdanning, Barns rettigheter i utdanning, Barns livsferdigheter, Utdanning og identitet, Samfunnsengasjement, Utdanningens betydning, Konvensjon om barns rettigheter, Artikkel 29 prinsipper, Sosial utvikling for barn, Verdier i utdanning, Ulikhet og utdanning.

Barnevernloven § 1-2 regulerer lovens virkeområde og hvem loven gjelder for. Loven gjelder for barn under 18 år, og tiltak kan iverksettes for ungdom inntil de har fylt 25 år. Loven gjelder for barn med vanlig bosted i Norge, barn som oppholder seg i Norge uten fastsatt vanlig bosted og flyktninger og internasjonalt fordrevne barn. For barn som har sitt vanlige bosted i Norge, men oppholder seg i en annen stat, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse og plassering på barnevernsinstitusjon, hjelpetiltak og pålegg om hjelpetiltak når foreldrene oppholder seg i Norge.

Det er viktig å presisere at lovens stedlige virkeområde er avgjørende for hvilke barnevernsvedtak som kan treffes. Barnets faktiske opphold i landet og hvor barnet har sitt vanlige bosted er avgjørende tilknytningskriterier. Barnevernstjenesten skal alltid undersøke bekymringsmeldinger og åpne undersøkelsessak dersom vilkårene i lovens kapittel 2 er oppfylt. Lovens generelle prinsipper og saksbehandlingsregler, reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt vil også gjelde.

Det er viktig å merke seg at lovens virkeområde ble endret ved Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996. Dette innebærer blant annet at loven gjelder for barn som oppholder seg i Norge og er flyktninger eller internasjonalt fordrevne. Forholdet mellom utlendingsloven og barnevernsloven er imidlertid ikke endret, og det er utlendingsloven og de myndigheter som administrer denne, som avgjør om barn skal få oppholdstillatelse i landet.

I tillegg til presiseringene i lovens virkeområde, har § 1-2 også gjennomgått språklige endringer og presiseringer for å gjøre innholdet mer tilgjengelig. Det er viktig at loven er tilgjengelig for alle som har behov for å benytte seg av den. Samtidig er det viktig å forstå at barnevernloven er en kompleks lov som krever grundig juridisk kompetanse og kunnskap om hvordan loven praktiseres i praksis.

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1 har som formål å beskytte barn og unge mot forhold som kan skade deres helse og utvikling. Loven sikrer at barn og unge som lever under slike forhold får den hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger til rett tid. Det er også lovens formål å bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven har som hensikt å sikre at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder ikke bare for barn som allerede har det vanskelig, men også for alle barn og unge. Kommunens forebyggende arbeid er en viktig del av dette, og dette arbeidet er regulert i § 15-1.

Det er viktig å understreke at loven ikke bare er til for å hjelpe barn og unge som allerede har det vanskelig, men også for å forebygge at barn og unge havner i slike situasjoner. Barnevernet har derfor en viktig rolle når det gjelder å jobbe forebyggende og å gi støtte og veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner.

Det er også viktig å merke seg at loven legger vekt på at barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette er grunnleggende behov som alle barn og unge har, og som det er viktig å tilrettelegge for. Å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge er en felles oppgave for samfunnet som helhet.

I tillegg til å beskytte barn og unge, bidrar Barnevernloven § 1-1 også til å sikre deres rettigheter og ivareta deres interesser. Barn og unge skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger og bli hørt i saker som angår dem, og barnevernet skal ta hensyn til deres synspunkter så langt det er mulig og rimelig.

Opptak av møter med barnevernet

advokat Opptak av møter med barnevernet

Barnevernet har en viktig oppgave i samfunnet med å beskytte barn mot omsorgssvikt og andre former for overgrep. Det er derfor viktig at barnevernet har tilgang til all relevant informasjon for å kunne fatte de riktige beslutningene i hver sak. Samtidig er det også viktig å beskytte rettighetene til dem som er involvert i en barnevernssak, spesielt de som blir undersøkt og vurdert av barnevernet.

Det har blitt stadig vanligere å ta opp møter med barnevernet på lyd, enten for å sikre at man husker alt som blir sagt, eller for å kunne dokumentere eventuelle uenigheter eller feil i barnevernets fremgangsmåte. Mens mange mener det kan være en god idé, er det også viktig å huske på at det kan være negative konsekvenser av å ta opp slike møter uten å informere om det på forhånd.

Først og fremst kan det være at barnevernet ser på det som et tillitsbrudd dersom de oppdager at møtet ble tatt opp på lyd uten at de ble informert på forhånd. Dette kan gjøre det vanskeligere å bygge opp et godt samarbeid mellom partene i en barnevernssak, og det kan også føre til at barnevernet blir mer skeptisk til å dele informasjon i fremtiden.

Videre kan det også under noen omstendigheter være at det er ulovlig å ta opp en samtale på lyd uten samtykke fra alle parter som er til stede i møtet. Det kan også være at opptaket kan bli brukt mot deg senere i saken dersom det blir oppdaget at du har tatt opp møtet på lyd uten å informere om det på forhånd.

Hvis du likevel mener det er viktig å ta opp møter med barnevernet på lyd, er det viktig å være åpen om det og be om tillatelse fra barnevernet på forhånd. Legg opptakeren midt på bordet og informer de som er til stede om at du vil ta opp møtet. Hvis barnevernet ikke tillater det, kan du heller velge å skrive løpende referat selv og sende det inn kort tid etter møtet.

Det kan også være en god idé å sende inn egne skriv som redegjør for temaer som du mener er viktig, slik at de blir en del av saksdokumentene. På denne måten kan du sikre at din versjon blir riktig fremstilt, og at dine synspunkter blir tatt med i betraktningen når barnevernet tar beslutninger om saken.

Det er viktig å huske på at barnevernet har en viktig oppgave med å beskytte barn mot omsorgssvikt og andre former for overgrep. Samtidig er det også viktig å beskytte rettighetene til dem som blir undersøkt og vurdert av barnevernet. Ved å være åpen og transparent i din kommunikasjon med barnevernet, kan du bidra til at prosessen blir mer rettferdig og at dokumentasjonen i saken blir fullstendig.

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Fylkesnemndene (som jeg har vært i) praktiserer ikke strenge føringer for bevisfremleggelse. I de snart 20 årene jeg har jobbet som advokat har jeg ofte opplevd at store dokumentmengder legges frem en dag eller to før en stor hovedforhandling og ofte også under hovedforhandling.

Her er det stort potensial for en ryddigere og bedre behandling av saker for Fylkesnemndene. For det første bør det settes en avslutningsfrist lik den som domstolene setter jf. tvisteloven. Rett nok vil det fortsatt være mulig å sende inn dokumenter etter fristen, men det vil være oppdragende og man vil nok ikke i samme grad få store dokumentmengder sent i prosessen.

Kommunens prosessfullmektig (eller Fylkesnemnda) bør lage et dokumentutdrag likt det som er vanlig i domstolene. I tingrettene setter tingrettene sammen dokumentene fra aktørportalen og gir de sidenummer. Det ville gitt en bedre og ryddigere prosess hvis man hadde hatt et endelig og paginert utdrag å forholde seg til.

Det burde også vært oppfordret i større grad til å fremlegge hjelpedokumenter slik som tidslinjer, samværsplaner opp mot oversikt over hvilke samvær som er gjennomført mm. Det man ser nå er i for stor grad at det kan være flere skriv hvor sortering av bilag ikke alltid er logisk. Spesielt tror jeg problemstillingen har blitt mer aktuell etter innføring av samtaleprosess for Fylkesnemndene. Dette da det medfører en mye lengre saksforberedelser og at det vil være en del dokumenter som produseres mens saken er aktiv i nemnda.

Advokat Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Nordland

Fylkesnemnda advokat Bodø

20. september 2021 til og med 24. september 2021 er advokat Christian Wulff Hansen i fylkesnemnda i Nordland. Fylkesnemnda i Nordland ligger i Bodø.

Hvordan er sammensetningen av fylkesnemnda?

 

Hvordan er sammensetningen av fylkesnemnda?

Når en sak skal avgjøre i Fylkesnemnda sitter det en fagdommer i midten. Med fagdommer i denne sammenheng mener jeg jurist. Altså en nemndleder. Ved siden av sitter en fagkyndig meddommer, som regel en psykolog, og en lekdommer uten særskilt fagkompetanse som skal være relevant i saken.

Denne sammensetningen er bestemt i barnevernloven § 7-2:

§ 7-2.Fylkesnemndas sammensetning

Hver fylkesnemnd skal bestå av

a) en eller flere ledere som fyller kravene til dommere,
b) et utvalg av fagkyndige, og
c) et alminnelig medlemsutvalg. Departementet kan bestemme at utvalget skal deles i underutvalg som dekker ulike deler av nemndas geografiske område.

Departementet oppnevner utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i første ledd bokstav c, skal tas fra utvalget for meddommere som velges i henhold til domstolloven § 66 første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til medlemmene av utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c.

Når får man fri rettshjelp i barnevernsaker

gratis advokat barnevernsak

Barnevernsaker er ikke behovsprøvd. Det vil si at det er ingen økonomiske grenser for når utgiftene til advokat dekkes av det offentlige. Det er likevel slik at ikke all advokathjelp er dekket.

For fritt rettsråd, altså saker utenfor domstolene/fylkesnemndene fremgår følgende av retthjelploven § 11 om barnevernsaker:

2
a)for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b)for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

Dette vil si at når det er fattet akuttvedtak etter 4-6 andre ledd starter rettshjelp på statens regning.

§ 4-6 (2): “Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. “

Det samme gjelder når det er fattet et foreløpig vedtak etter § 4-9 (som viser til § 4-8) som går på forbud mot å flytte barn som allerede er frivillig plassert:

“Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.”

Også vedtak etter § 4-25, annet ledd, annet punktum som ikke blir fulgt opp med forberedelse av sak etter kapittel 7 i loven:

“Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. “

Etter bokstav b gis det også fritt rettsråd til saker hvor det er startet forberedelse av sak for fylkesnemnda, som regel etter 4-12, men også andre saker, men hvor saken likevel ikke blir sendt til nemnda.

Fri sakførsel som dekker rettshjelp til en sak i fylkesnemnd eller domstol er regulert i rettshjelploven § 17.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker:

2saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
  • Det er ikke egenandel hvor du har fri rettshjelp i saker etter barneloven.
  • Utgangspunktet er at utenfor de tilfellene som er nevnt så må du betale selv hvis du ønsker advokatbistand. Det er et unntak hvor man i noen tilfeller har god grunn til å søke om 5 timer fritt rettsråd.
  • Fri sakførsel dekker ikke alltid kostnadene ved reise til advokaten, men nemndas praksis er at advokaten får betalt som om han holdt til der du holder til. Derfor vil de fleste advokater si seg fornøyd med det, men er avstanden stor og kostnaden stor vil det ofte bli fakturert et beløp for reise. Snakk da med advokaten om dette og se om dere kan bli enige om en fast sum så det ikke kommer noen overraskelser.
  • Det er fullt mulig for en advokat å være med over høyttalende telefon i stedet for å være tilstede fysisk i et møte med barnevernet. Dette gjør jeg ofte og er en prosessøkonomisk vurdering.
  • Noen ganger vil barnevernet gå med på å dekke en begrenset del av advokatens oppdrag da de ønsker advokatens tilstedeværelse.

Nye Fylkesnemnder

Nye fylkesnemnder

Fra og med 1. januar 2020 har vi fått endringer i strukturen til noen av landets fylkesnemnder og har nå følgende 10 fylkesnemnder:

1.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Troms og Finnmark
2.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Nordland
3.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Trøndelag
4.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Møre og Romsdal
5.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland
6.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestland
7.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Agder
8.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestfold og Telemark
9.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Innlandet
10.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Viken

Les mer her: Endringer i fylkesnemndenes struktur, stedlige virkeområde og navn

Joda, det går visst likevel

barnevernsdokumenter på altinn

Etter lang tid med spørsmål til diverse barneverntjenester rundt i landet om de ikke kan sende meg dokumentene elektronisk har jeg nå lykkes i å få to kommuner til å sende alle dokumentene i saken elektronisk.

Posten og postpakker tar i dag ofte lang tid og det medfører uansett en skannejobb når dokumentene mottas. Hva hadde vel vært bedre og raskere enn å få dokumentene tilsendt som PDFfiler? vel, noen barnevern svarer at de ikke får lov å sende dokumentene elektronisk og andre påstår at dette ikke går an. Enkelte har sendt sladdet dokumenter på vanlig epost.

Mitt argument har gjennomgående vært at jeg får dokumentene fra politiet på Altinn og de inneholder minst like sensitive opplysninger som dokumenter fra barnevernet. Så hvorfor skulle ikke barnevernet også kunne sende dokumentene på Altinn?

Endelig nå har to kommuner (en veldig stor og en veldig liten) kommet til at jo, det kan de jo gjøre. Så nå er det bare å fortsette å mase på de resterende kommunene for å få dem til å gjøre det samme. Det sparer dem for penger (porto, papir, toner osv) og det er mindre arbeidskrevende (print til PDF i stedet for print til papir.) Eneste endringen nå når jeg spør barnevern om de ikke kan sende dokumentene over Altinn er at jeg kan si at det er jo flere barnevern som gjør det.

Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?

Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?

I retningslinjer for samtaleprosess i fylkesnemndene er samtaleprosessens formål beskrevet slik:

Igangsetting av en samtaleprosess kan ha til formål å:

  • bringe partene sammen for kartlegging av faktiske forhold og/eller konflikttemaer
  • bedre partenes kommunikasjon og øke deres forståelse
  • legge til rette for enighet om en midlertidig ordning
  • legge til rette for hel eller delvis løsning av saken til barnets beste

Prosessen er med andre ord en modell som ligner på de saksforberedende møtene tingretten har i saker etter barneloven (hjemlet i barneloven § 61, første ledd nr. 1)

Min erfaring med samtaleprosess (Fylkesnemnda i Trøndelag) er at dette er en prosess som også føles mer skånsom for den private part og den private parten føler seg ofte mer tatt på alvor i en slik prosess. Tonen er mer forsonende (ofte) og veien tilbake til en situasjon hvor barnet eller barna kan komme hjem igjen (dersom akuttvedtak er fattet eller barna frivillig plassert) oppleves mer overkommelig.

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

Samtaleprosess er en forsøksordning som noen fylkesnemnder prøver ut ( Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, Fylkesnemnda i Trøndelag, Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesnemnda i Rogaland og Fylkesnemnda i Møre og Romsdal )

Samtaleprosess er en forsøksordning som er hjemlet i barnevernloven § 7-25

Barnevernloven § 7-25. Forsøk med samtaleprosess

Departementet kan gi samtykke til at det i en eller flere nemnder igangsettes forsøk med at nemndsleder tar initiativ til en samtaleprosess hvor det søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike forsøk.

Hva er formålet med barnevernloven?

Hva er formålet med barnevernloven?

Formålet med barnevernloven er nedfelt i barnevernloven § 1-1 hvor det fremgår:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Lovbestemmelsen er endret så sendt som i 2018. Før dagens utgave av formålet med barnevernloven så bestemmelsen slik ut:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål

Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Legg merke til at lovendringen førte til at barn nå har en rett til å bli møtt med kjærlighet.

Hva er et Genogram

hva er et genogram

I referat eller brev fra barneverntjenesten eller BUFdir kan det stå at “det ble tegnet et genogram i møtet.” Men hva er egentlig et genogram?

BUFdir har en egen side som forklarer hva et genogram er og hva formålet med et genogram er: BUFdir-side om Genogram

Kort fortalt er dette et familietre som blir opptegnet. Forskjellen fra et rent familietre er at man også tegner opp hvilken relasjon det er (god relasjon, dårlig relasjon) og om det er støttepersoner eller ikke.

Jeg trenger hjelp i sak mot barnevernet

sak mot barnevernet

Dette er ofte den første setningen som blir skrevet når vi kontaktes av foreldre som ønsker hjelp i en sak etter barnevernloven. Som regel betyr dette at det i det minste har kommet en bekymringmelding og foreldrene er raske med å be om hjelp. Andre ganger betyr det at foreldrene har fått beskjed om at det er fattet et vedtak om omsorgsovertakelse etter barneloven § 4-12 eller at det er fattet et akuttvedtak etter § 4-6.

Uansett hva som er situasjonen har vi funnet at vi kan gi best hjelp når vi blir kontaktet så tidlig som mulig i prosessen. Det kan være at rådene fører til et samarbeid med barnevernet som løser saken, at det blir valgt samtaleprosess i stedet for hovedforhandling eller at foreldrene unngår noen valg som kan skade saken.

Trenger du hjelp i din barnevernsak kan du kontakte oss på 751 75 800 eller bruke vårt kontaktskjema: Vårt kontaktskjema

Statsråden vil styrke barnevernet

I en artikkel i Dagbladet fremkommer grepene Statsråd Kjell Ingolf Robstad ønsker å gjøre for å styrke barnevernstjenestene.

1. Kompetansereform for økt kvalitet og for å forhindre at ansatte i barnevernet slutter.

2. Kvalitetsløft for oppfølging av fosterhjem.

3. Institusjonsreform for å løfte kvaliteten og for å forbedre samarbeidet mellom barnevernet og politiet og helsetjenestene.

4. Bedre forebygging og tidlig innsats.

5. Tett på barnevernet ved å støtte kommunene til å skape endring for dem som trenger hjelp fra barnevernet.

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Ja, en part kan ikke utsette eller avlyse en sak ved ikke å komme. Det vil heller ikke føre til at det avsies uteblivelsesdom da sakstypen er indispositiv.

Det følger direkte av barnevernloven § 7-7 andre ledd at saken behandles selv om en part uteblir.

Barnevernloven § 7-7. Innkalling av partene. Uteblivelse

Partene skal innkalles til forhandlingsmøtet, om nødvendig ved forkynning. Ved forkynning gjelder § 7-21 om forkynning av vedtak tilsvarende. Forkynning av innkallingen kan unnlates på de vilkår som følger av forvaltningsloven § 16 tredje ledd.

Når en privat part er innkalt etter reglene i første ledd, kan saken behandles selv om vedkommende uteblir.