Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Fylkesnemndene (som jeg har vært i) praktiserer ikke strenge føringer for bevisfremleggelse. I de snart 20 årene jeg har jobbet som advokat har jeg ofte opplevd at store dokumentmengder legges frem en dag eller to før en stor hovedforhandling og ofte også under hovedforhandling.

Her er det stort potensial for en ryddigere og bedre behandling av saker for Fylkesnemndene. For det første bør det settes en avslutningsfrist lik den som domstolene setter jf. tvisteloven. Rett nok vil det fortsatt være mulig å sende inn dokumenter etter fristen, men det vil være oppdragende og man vil nok ikke i samme grad få store dokumentmengder sent i prosessen.

Kommunens prosessfullmektig (eller Fylkesnemnda) bør lage et dokumentutdrag likt det som er vanlig i domstolene. I tingrettene setter tingrettene sammen dokumentene fra aktørportalen og gir de sidenummer. Det ville gitt en bedre og ryddigere prosess hvis man hadde hatt et endelig og paginert utdrag å forholde seg til.

Det burde også vært oppfordret i større grad til å fremlegge hjelpedokumenter slik som tidslinjer, samværsplaner opp mot oversikt over hvilke samvær som er gjennomført mm. Det man ser nå er i for stor grad at det kan være flere skriv hvor sortering av bilag ikke alltid er logisk. Spesielt tror jeg problemstillingen har blitt mer aktuell etter innføring av samtaleprosess for Fylkesnemndene. Dette da det medfører en mye lengre saksforberedelser og at det vil være en del dokumenter som produseres mens saken er aktiv i nemnda.

Utvikling av ny barnevernlov

ny barnevernlov

Mange har hørt at det er en ny barnevernlov på trappene. Altså at det skal komme en ny barnevernlov. Barnevernloven er nok en av de lovene som krever størst utvikling. ikke bare pga kritikk (EMD-saker mv), men også samfunnsutviklingen tilsier stadige tilpasninger.

Så hvordan har utviklingen vært og hvor står prosessen nå?

  1. 2014.09.16 (16. september 2014) blir det satt ned et utvalg som skal se på hvordan barnevernloven av 1992 skal forenkles.
  2. 2016.09.29 (29. september 2016) Ca. 2 år etter at lovutvalget ble nedsatt kom utvalget med NOU 2016:16 Ny barnervernslov. Samme dag overleveres lovforslaget til minister.
  3. 2016.11.07 (7. november 2016) sender regjeringen NOU 2016:16 på høring.
  4. 2017.01.30 (30. januar 2017) Høringsfristen ble satt til 30. januar 2017 og høringsrunden er nå over.
  5. 2019.04.04 (4. april 2019) sendes NOU 2016:16 ut på ny høring.
  6. 2019.08.01 (1. august 2019) Høringsfristen ble satt til 1. august 2019 og høringsrunden er nå over.
  7. 2021.04.07 (7. april 2021) Regjeringen ved minister holder pressemøte hvor forslag til ny barnevernslov presenteres.
  8. 2021.04.09 (9. april 2021) Prop. 133 L (2020–2021) – Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven fremmes i statsråd.
  9. 2021.05.09 (9. mai 2021) Frist for skriftlige innspill til Familie- og kulturkomiteen som fikk saken tildelt 13. april 2021.
  10. 2021.05.27 (27. mai 2021) Innst. 625 L (2020-2021) avgitt av Familie- og kulturkomiteen.
  11. 2021.06.09 og 10 (9. juni og 10. juni 2021) behandles lovforslaget i Stortinget. Debatt 9. juni og vedtakt 10. juni.
  12. 2021.06.14 (14. juni 2021) behandles saken for andre gang i Stortinget. sak 6 og sak 7.
  13. 2021.06.18 (18. juni 2021) Lovvedtak 173 og 174 sanksjoneres – Lov97 og Lov96.
  14. Det ventes nå på at ikrafttredelse skal bestemmes.

Når får man fri rettshjelp i barnevernsaker

gratis advokat barnevernsak

Barnevernsaker er ikke behovsprøvd. Det vil si at det er ingen økonomiske grenser for når utgiftene til advokat dekkes av det offentlige. Det er likevel slik at ikke all advokathjelp er dekket.

For fritt rettsråd, altså saker utenfor domstolene/fylkesnemndene fremgår følgende av retthjelploven § 11 om barnevernsaker:

2
a)for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b)for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

Dette vil si at når det er fattet akuttvedtak etter 4-6 andre ledd starter rettshjelp på statens regning.

§ 4-6 (2): «Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. «

Det samme gjelder når det er fattet et foreløpig vedtak etter § 4-9 (som viser til § 4-8) som går på forbud mot å flytte barn som allerede er frivillig plassert:

«Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.»

Også vedtak etter § 4-25, annet ledd, annet punktum som ikke blir fulgt opp med forberedelse av sak etter kapittel 7 i loven:

«Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. «

Etter bokstav b gis det også fritt rettsråd til saker hvor det er startet forberedelse av sak for fylkesnemnda, som regel etter 4-12, men også andre saker, men hvor saken likevel ikke blir sendt til nemnda.

Fri sakførsel som dekker rettshjelp til en sak i fylkesnemnd eller domstol er regulert i rettshjelploven § 17.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker:

2saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
  • Det er ikke egenandel hvor du har fri rettshjelp i saker etter barneloven.
  • Utgangspunktet er at utenfor de tilfellene som er nevnt så må du betale selv hvis du ønsker advokatbistand. Det er et unntak hvor man i noen tilfeller har god grunn til å søke om 5 timer fritt rettsråd.
  • Fri sakførsel dekker ikke alltid kostnadene ved reise til advokaten, men nemndas praksis er at advokaten får betalt som om han holdt til der du holder til. Derfor vil de fleste advokater si seg fornøyd med det, men er avstanden stor og kostnaden stor vil det ofte bli fakturert et beløp for reise. Snakk da med advokaten om dette og se om dere kan bli enige om en fast sum så det ikke kommer noen overraskelser.
  • Det er fullt mulig for en advokat å være med over høyttalende telefon i stedet for å være tilstede fysisk i et møte med barnevernet. Dette gjør jeg ofte og er en prosessøkonomisk vurdering.
  • Noen ganger vil barnevernet gå med på å dekke en begrenset del av advokatens oppdrag da de ønsker advokatens tilstedeværelse.

Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?

Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?

I retningslinjer for samtaleprosess i fylkesnemndene er samtaleprosessens formål beskrevet slik:

Igangsetting av en samtaleprosess kan ha til formål å:

  • bringe partene sammen for kartlegging av faktiske forhold og/eller konflikttemaer
  • bedre partenes kommunikasjon og øke deres forståelse
  • legge til rette for enighet om en midlertidig ordning
  • legge til rette for hel eller delvis løsning av saken til barnets beste

Prosessen er med andre ord en modell som ligner på de saksforberedende møtene tingretten har i saker etter barneloven (hjemlet i barneloven § 61, første ledd nr. 1)

Min erfaring med samtaleprosess (Fylkesnemnda i Trøndelag) er at dette er en prosess som også føles mer skånsom for den private part og den private parten føler seg ofte mer tatt på alvor i en slik prosess. Tonen er mer forsonende (ofte) og veien tilbake til en situasjon hvor barnet eller barna kan komme hjem igjen (dersom akuttvedtak er fattet eller barna frivillig plassert) oppleves mer overkommelig.

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

Samtaleprosess er en forsøksordning som noen fylkesnemnder prøver ut ( Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, Fylkesnemnda i Trøndelag, Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesnemnda i Rogaland og Fylkesnemnda i Møre og Romsdal )

Samtaleprosess er en forsøksordning som er hjemlet i barnevernloven § 7-25

Barnevernloven § 7-25. Forsøk med samtaleprosess

Departementet kan gi samtykke til at det i en eller flere nemnder igangsettes forsøk med at nemndsleder tar initiativ til en samtaleprosess hvor det søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike forsøk.

Hva er formålet med barnevernloven?

Hva er formålet med barnevernloven?

Formålet med barnevernloven er nedfelt i barnevernloven § 1-1 hvor det fremgår:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Lovbestemmelsen er endret så sendt som i 2018. Før dagens utgave av formålet med barnevernloven så bestemmelsen slik ut:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål

Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Legg merke til at lovendringen førte til at barn nå har en rett til å bli møtt med kjærlighet.

Jeg trenger hjelp i sak mot barnevernet

sak mot barnevernet

Dette er ofte den første setningen som blir skrevet når vi kontaktes av foreldre som ønsker hjelp i en sak etter barnevernloven. Som regel betyr dette at det i det minste har kommet en bekymringmelding og foreldrene er raske med å be om hjelp. Andre ganger betyr det at foreldrene har fått beskjed om at det er fattet et vedtak om omsorgsovertakelse etter barneloven § 4-12 eller at det er fattet et akuttvedtak etter § 4-6.

Uansett hva som er situasjonen har vi funnet at vi kan gi best hjelp når vi blir kontaktet så tidlig som mulig i prosessen. Det kan være at rådene fører til et samarbeid med barnevernet som løser saken, at det blir valgt samtaleprosess i stedet for hovedforhandling eller at foreldrene unngår noen valg som kan skade saken.

Trenger du hjelp i din barnevernsak kan du kontakte oss på 751 75 800 eller bruke vårt kontaktskjema: Vårt kontaktskjema

BBC-dokumentar om Norsk barnevern

BBC sendte i august 2018 dokumentaren «Norway’s silent scandal» om det norske barnevernet. Det er populært i Norge å ha en mening om barnevernet og mange er kritiske. Det er viktig at debatten om hva barnevernet skal være, hvordan de skal jobbe og hvordan de best ivaretar de mange interessene til familiene i Norge belyses på en god og balansert måte. Da må både rosende og kritiske røster høres. Barnevernet vil alltid være under lupen i samfunnet da innvirkningen av deres vurderinger og handlinger er særlig stor. Vi vet på bakgrunn av flere saker om «tapt barndom» og store protester med internasjonale forgreininger at det ikke er en felles enighet om hva barnevernet skal være.

Her er BBC sitt bidrag

Tilsyn i fosterhjem

Veileder bufdir tilsyn fosterhjem

Mange foreldre som har barn som bor i fosterhjem lurer på hvilket tilsyn som føres med fosterhjemmet. Hvordan kan man være sikre på at fosterhjemmet er bra for barnet?

Alle barn som bor i fosterhjem skal minst fire ganger i året ha besøk av en tilsynsperson. Formålet er å sørge for at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Videre må det sjekkes at de forutsetninger som ligger til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Det er videre viktig at barnets erfaringer med fosterhjemmet blir registrert og fulgt opp. Ettersom det er kommunen som har omsorgen for barnet og ikke fosterhjemmet er det viktig at kommunen til enhver tid har et forsvarlig grunnlag for å vurdere hvordan barnet har det.

Barnevernet er også pliktig til å vurdere fortløpende om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er tilstede og det kan være at forhold ved barnet er avgjørende i en slik vurdering.

BufDir har laget en veilder om tilsyn i fosterhjem som du kan laste ned her:

Veileder om tilsyn i fosterhjem

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Ja, en part kan ikke utsette eller avlyse en sak ved ikke å komme. Det vil heller ikke føre til at det avsies uteblivelsesdom da sakstypen er indispositiv.

Det følger direkte av barnevernloven § 7-7 andre ledd at saken behandles selv om en part uteblir.

Barnevernloven § 7-7. Innkalling av partene. Uteblivelse

Partene skal innkalles til forhandlingsmøtet, om nødvendig ved forkynning. Ved forkynning gjelder § 7-21 om forkynning av vedtak tilsvarende. Forkynning av innkallingen kan unnlates på de vilkår som følger av forvaltningsloven § 16 tredje ledd.

Når en privat part er innkalt etter reglene i første ledd, kan saken behandles selv om vedkommende uteblir.