Når får man fri rettshjelp i barnevernsaker

gratis advokat barnevernsak

Barnevernsaker er ikke behovsprøvd. Det vil si at det er ingen økonomiske grenser for når utgiftene til advokat dekkes av det offentlige. Det er likevel slik at ikke all advokathjelp er dekket.

For fritt rettsråd, altså saker utenfor domstolene/fylkesnemndene fremgår følgende av retthjelploven § 11 om barnevernsaker:

2
a)for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b)for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

Dette vil si at når det er fattet akuttvedtak etter 4-6 andre ledd starter rettshjelp på statens regning.

§ 4-6 (2): “Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. “

Det samme gjelder når det er fattet et foreløpig vedtak etter § 4-9 (som viser til § 4-8) som går på forbud mot å flytte barn som allerede er frivillig plassert:

“Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.”

Også vedtak etter § 4-25, annet ledd, annet punktum som ikke blir fulgt opp med forberedelse av sak etter kapittel 7 i loven:

“Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. “

Etter bokstav b gis det også fritt rettsråd til saker hvor det er startet forberedelse av sak for fylkesnemnda, som regel etter 4-12, men også andre saker, men hvor saken likevel ikke blir sendt til nemnda.

Fri sakførsel som dekker rettshjelp til en sak i fylkesnemnd eller domstol er regulert i rettshjelploven § 17.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker:

2saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
  • Det er ikke egenandel hvor du har fri rettshjelp i saker etter barneloven.
  • Utgangspunktet er at utenfor de tilfellene som er nevnt så må du betale selv hvis du ønsker advokatbistand. Det er et unntak hvor man i noen tilfeller har god grunn til å søke om 5 timer fritt rettsråd.
  • Fri sakførsel dekker ikke alltid kostnadene ved reise til advokaten, men nemndas praksis er at advokaten får betalt som om han holdt til der du holder til. Derfor vil de fleste advokater si seg fornøyd med det, men er avstanden stor og kostnaden stor vil det ofte bli fakturert et beløp for reise. Snakk da med advokaten om dette og se om dere kan bli enige om en fast sum så det ikke kommer noen overraskelser.
  • Det er fullt mulig for en advokat å være med over høyttalende telefon i stedet for å være tilstede fysisk i et møte med barnevernet. Dette gjør jeg ofte og er en prosessøkonomisk vurdering.
  • Noen ganger vil barnevernet gå med på å dekke en begrenset del av advokatens oppdrag da de ønsker advokatens tilstedeværelse.

Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?

Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?

I retningslinjer for samtaleprosess i fylkesnemndene er samtaleprosessens formål beskrevet slik:

Igangsetting av en samtaleprosess kan ha til formål å:

  • bringe partene sammen for kartlegging av faktiske forhold og/eller konflikttemaer
  • bedre partenes kommunikasjon og øke deres forståelse
  • legge til rette for enighet om en midlertidig ordning
  • legge til rette for hel eller delvis løsning av saken til barnets beste

Prosessen er med andre ord en modell som ligner på de saksforberedende møtene tingretten har i saker etter barneloven (hjemlet i barneloven § 61, første ledd nr. 1)

Min erfaring med samtaleprosess (Fylkesnemnda i Trøndelag) er at dette er en prosess som også føles mer skånsom for den private part og den private parten føler seg ofte mer tatt på alvor i en slik prosess. Tonen er mer forsonende (ofte) og veien tilbake til en situasjon hvor barnet eller barna kan komme hjem igjen (dersom akuttvedtak er fattet eller barna frivillig plassert) oppleves mer overkommelig.

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

Samtaleprosess er en forsøksordning som noen fylkesnemnder prøver ut ( Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, Fylkesnemnda i Trøndelag, Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesnemnda i Rogaland og Fylkesnemnda i Møre og Romsdal )

Samtaleprosess er en forsøksordning som er hjemlet i barnevernloven § 7-25

Barnevernloven § 7-25. Forsøk med samtaleprosess

Departementet kan gi samtykke til at det i en eller flere nemnder igangsettes forsøk med at nemndsleder tar initiativ til en samtaleprosess hvor det søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike forsøk.

Hva er formålet med barnevernloven?

Hva er formålet med barnevernloven?

Formålet med barnevernloven er nedfelt i barnevernloven § 1-1 hvor det fremgår:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Lovbestemmelsen er endret så sendt som i 2018. Før dagens utgave av formålet med barnevernloven så bestemmelsen slik ut:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål

Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Legg merke til at lovendringen førte til at barn nå har en rett til å bli møtt med kjærlighet.

Jeg trenger hjelp i sak mot barnevernet

sak mot barnevernet

Dette er ofte den første setningen som blir skrevet når vi kontaktes av foreldre som ønsker hjelp i en sak etter barnevernloven. Som regel betyr dette at det i det minste har kommet en bekymringmelding og foreldrene er raske med å be om hjelp. Andre ganger betyr det at foreldrene har fått beskjed om at det er fattet et vedtak om omsorgsovertakelse etter barneloven § 4-12 eller at det er fattet et akuttvedtak etter § 4-6.

Uansett hva som er situasjonen har vi funnet at vi kan gi best hjelp når vi blir kontaktet så tidlig som mulig i prosessen. Det kan være at rådene fører til et samarbeid med barnevernet som løser saken, at det blir valgt samtaleprosess i stedet for hovedforhandling eller at foreldrene unngår noen valg som kan skade saken.

Trenger du hjelp i din barnevernsak kan du kontakte oss på 751 75 800 eller bruke vårt kontaktskjema: Vårt kontaktskjema

BBC-dokumentar om Norsk barnevern

BBC sendte i august 2018 dokumentaren “Norway’s silent scandal” om det norske barnevernet. Det er populært i Norge å ha en mening om barnevernet og mange er kritiske. Det er viktig at debatten om hva barnevernet skal være, hvordan de skal jobbe og hvordan de best ivaretar de mange interessene til familiene i Norge belyses på en god og balansert måte. Da må både rosende og kritiske røster høres. Barnevernet vil alltid være under lupen i samfunnet da innvirkningen av deres vurderinger og handlinger er særlig stor. Vi vet på bakgrunn av flere saker om “tapt barndom” og store protester med internasjonale forgreininger at det ikke er en felles enighet om hva barnevernet skal være.

Her er BBC sitt bidrag

Tilsyn i fosterhjem

Veileder bufdir tilsyn fosterhjem

Mange foreldre som har barn som bor i fosterhjem lurer på hvilket tilsyn som føres med fosterhjemmet. Hvordan kan man være sikre på at fosterhjemmet er bra for barnet?

Alle barn som bor i fosterhjem skal minst fire ganger i året ha besøk av en tilsynsperson. Formålet er å sørge for at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Videre må det sjekkes at de forutsetninger som ligger til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Det er videre viktig at barnets erfaringer med fosterhjemmet blir registrert og fulgt opp. Ettersom det er kommunen som har omsorgen for barnet og ikke fosterhjemmet er det viktig at kommunen til enhver tid har et forsvarlig grunnlag for å vurdere hvordan barnet har det.

Barnevernet er også pliktig til å vurdere fortløpende om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er tilstede og det kan være at forhold ved barnet er avgjørende i en slik vurdering.

BufDir har laget en veilder om tilsyn i fosterhjem som du kan laste ned her:

Veileder om tilsyn i fosterhjem

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Ja, en part kan ikke utsette eller avlyse en sak ved ikke å komme. Det vil heller ikke føre til at det avsies uteblivelsesdom da sakstypen er indispositiv.

Det følger direkte av barnevernloven § 7-7 andre ledd at saken behandles selv om en part uteblir.

Barnevernloven § 7-7. Innkalling av partene. Uteblivelse

Partene skal innkalles til forhandlingsmøtet, om nødvendig ved forkynning. Ved forkynning gjelder § 7-21 om forkynning av vedtak tilsvarende. Forkynning av innkallingen kan unnlates på de vilkår som følger av forvaltningsloven § 16 tredje ledd.

Når en privat part er innkalt etter reglene i første ledd, kan saken behandles selv om vedkommende uteblir.

Barnevernlovens stedlige virkeområde

Hva betyr stedlige virkeområde? Jo, det betyr på en måte hva som er lovens geografiske rekkevidde. Altså om loven gjelder for nordmenn i utlandet eller andre lands borgere i Norge.

De bestemmelsene de fleste er opptatt av er 4-12 (omsorgsovertakelse) og 4-6 (akuttvedtak.) Det følger av barnevernloven § 1-2 at barn som har vanlig bosted i Norge, men som befinner seg i annen stat så gjelder § 4-12. Det vil si at dersom barnet har fast bosted i Norge, men for øyeblikket befinner seg i Spania, så kan 4-12 sak reises. Det følger videre av barnevernloven § 1-2 at det kan fattes akuttvedtak for barn som oppholder seg i Norge, men som har vanlig bosted i en annen stat.

Barnevernloven § 1-2. Lovens stedlige virkeområde

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for barn som har vanlig bosted i riket og oppholder seg her. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som oppholder seg i riket, og som er flyktninger eller er internasjonalt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.

For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder seg i en annen stat, gjelder §§ 4-12 og 4-24. For barn som oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder §§ 4-4, 4-6, 4-7, 4-9, 4-10, 4-11, 4-25, 4-26 og 4-29.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

Formålet med barnevernloven

Barnevernlovens formål er nedfelt i barnevernlovens første bestemmelse (§ 1-1) og ble endret nylig ved lov av 20. april 2018 og trådte i kraft 8. juni 2018.

Frem til sommeren 2018 var formålet med barnevernloven formulert slik:

§ 1-1 Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Endring: “Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. “§

Det bør spesielt legges merke til at kjærlighet og forståelse er tatt inn i lovens formål. om begrepene Trygghet, kjærlighet og forståelse skrivers det i forarbeidene (prop. 169 L (2016-2017);
“Trygghet, kjærlighet og forståelse er viktige elementer i god omsorg. Bestemmelsen skal signalisere en forventning om hvordan barnevernarbeidere skal møte barn.”


Barnevernloven § 1-1. Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår

Anke Barnevernsak til lagmannsretten

En sak etter barnevernloven prøves først i Fylkesnemnda, så i tingretten. Dersom en av partene ønsker å prøve saken for lagmannsretten så er adgangen ikkeautomatisk, slik den er i saker etter barneloven. Dette skyldes i hovedsak at det er et toinstansprinsipp i Norge som går ut på at man har rett til å få prøvd sin sak i to instanser. I saker om f.eks. omsorgsovertakelse er Fylkesnemnda den første instansen og tingretten den andre instansen. Det gjør lagmannsretten til den tredje instansen. I saker etter barneloven er tingretten første instans (Familievernkontoret/mekling er pliktig, men de har ingen domsmyndighet) og lagmannsretten er derfor andre instans. Det I saker om f.eks. fast bosted etter barneloven har man derfor en automatikk (som hovedregel,saker kan nektes fremmet dersom det er åpenbart at de ikke vil føre frem) i tilgangen til lagmannsretten. Det er likevel mulig å få en sak etterbarnevernloven opp for lagmannsretten, men det vil være lurt å legge en ekstrainnsats i anken. Det er nok mer sannsynlig å få igjennom en sak for lagmannsretten hvor Fylkesnemnda og tingretten har kommet til ulike resultat enn hvor disse har kommet til samme resultat.

Rundskriv om barneverntjenestens saksbehandling av mai 2017

I mai 2017 publiserte Bufdir et rundskriv (Saksbehandlingsrundskrivet). Rundskrivet finner du her: Saksbehandlingsrundskrivet av 2017

Bufdir skriver på sine hjemmesider om rundskrivet:

Rundskrivet er først og fremst utarbeidet som et verktøy for de ansatte i den kommunale barneverntjenesten, men det vil også være nyttig for ansatte i andre kommunale og statlige instanser, advokater, studenter og andre som har behov for å sette seg inn i regler og normer på barnevernfeltet.

Det omhandler sentrale temaer som ansatte i tjenestene må forholde seg til, og gir veiledning til mange av de vanskelige vurderingene som gjøres hver eneste dag i landets kommuner.

Trenger du hjelp i din barnevernsak kan du ta gratis kontakt med oss her: KONTAKTSKJEMA

Forskrift om fylkesmannens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernloven § 6-9

Barnevernet har en del frister å forholde seg til. I barnevernloven § 6-9 fremkommer at en undersøkelse etter barnevernloven § 4-3 skal gjennomføres senest innen tre måneder og i særlige tilfeller kan det være seks måneder.

Hvis fristen ikke er overholdt har fylkesmannen hjemmel i Forskrift om fylkesmannens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernloven § 6-9 til å ilegge kommunen en mulkt/bot. Biten kan ikke være mindre enn 10.000 kroner og ikke større enn 100.000 kroner når det er flere eller gjentatte fristoverskridelser. For enkeltoverskridelser kan boten være mellom kr. 1.000 og kr. 10.000. Dette følger av § 4 i forskriften. Boten betales til Fylkesmannen og tilfaller statskassen.


Bestemmelsene som er omtalt:

Barnevernloven § 6-9. Frister og ileggelse av mulkt.

En undersøkelse etter § 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder.

En undersøkelse er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt. I de tilfeller tiltaket hører under fylkesnemndas myndighetsområde, regnes undersøkelsen som gjennomført når barneverntjenesten har framlagt begjæring om tiltak for fylkesnemnda i henhold til § 7-11.

Ved oversittelse av fristene kan fylkesmannen ilegge kommunen mulkt. Det samme gjelder ved oversittelse av fristen nevnt i § 4-2. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av ordningen og om mulktens størrelse.

Barnevernloven § 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

Avgjørelser om å henlegge saken etter en undersøkelse, skal regnes som enkeltvedtak.

Forskriftens § 4.

Fylkesmannen skal fastsette mulktens størrelse på grunnlag av lengden av fristoversittelsen, om barneverntjenesten har oversittet frister tidligere, sakens alvorlighetsgrad og årsaken til fristoversittelsen. Fylkesmannen skal også fastsette betalingsfrist.

Når mulkt ilegges for fristoversittelse i en enkelt sak, skal mulkten ikke være mindre enn 1.000 kr. og ikke større enn 10.000 kr.

Når mulkt ilegges for flere eller gjentatte fristoversittelser, og det ikke tidligere er ilagt mulkt for disse oversittelsene kan mulkten ikke være mindre enn 10.000 kr. og ikke større enn 100.000 kr.

Forskriftens § 5.

Mulkten innbetales til fylkesmannen og tilfaller statskassen.

Hvem kan være barnets talsperson i saker for Fylkesnemnda

Hvem som kan være barnets talsperson i saker for Fylkesnemnda er regulert i Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker § 3.

§ 3. Hvem kan være talsperson

Fylkesnemnda skal utarbeide en liste over et utvalg personer som har erfaring fra arbeid med barn, og som er villig til å påta seg oppdrag som talsperson. Listen skal inneholde navn på personer med ulik bakgrunn og med erfaring fra arbeid med barn i ulike aldersgrupper og ulik kulturell bakgrunn.

Talspersonen skal velges fra utvalget på listen. I særlige tilfeller kan det likevel oppnevnes en person som ikke står på listen, hvis barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende eller at andre grunner gjør det nødvendig.

Ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt tilbud.

Personer som er ansatt i et organ som behandler saken, kan ikke oppnevnes som talsperson i samme sak. Talspersonen bør ikke ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for.


Har du behov for advokat i sak etter barnevernloven? Kontakt oss gratis her: Gratis rådgivning

Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Det følger av barnevernloven § 7-9 at Fylkesnemnda skal oppnevne en talsperson for barn i saker som behandles av fylkesnemnda.

Barnevernloven § 7-9.Talsperson

Fylkesnemnda kan oppnevne en egen talsperson for barnet i saker som skal behandles for nemnda. Departementet kan gi forskrifter om den nærmere gjennomføring av ordningen.

Til grunn ligger en lovfestet rett for barn som har fylt 7 år til å bli hørt

Barnevernloven § 6-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen.

Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder. Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller. I sak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part.

Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker regulerer både at barn skal få informasjon om denne ordningen, regler om hvem som kan være talsperson, talspersonens oppgaver og talspersonens taushetslikt.


§ 3. Hvem kan være talsperson

Fylkesnemnda skal utarbeide en liste over et utvalg personer som har erfaring fra arbeid med barn, og som er villig til å påta seg oppdrag som talsperson. Listen skal inneholde navn på personer med ulik bakgrunn og med erfaring fra arbeid med barn i ulike aldersgrupper og ulik kulturell bakgrunn.

Talspersonen skal velges fra utvalget på listen. I særlige tilfeller kan det likevel oppnevnes en person som ikke står på listen, hvis barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende eller at andre grunner gjør det nødvendig.

Ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få tilbud om entalsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt tilbud.

Personer som er ansatt i et organ som behandler saken, kan ikke oppnevnes som talsperson i samme sak. Talspersonen bør ikke ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for.

§ 5. Talspersonens oppgaver

Talspersonen skal forsikre seg om at barnet forstår hva ordningen innebærer og om barnet fortsatt ønsker å uttale seg gjennom en talsperson. Hvis barnet senere ønsker å endre sin uttalelse, kan barnet be om en ny samtale med talspersonen. Barnet skal bli informert om denne retten.

Samtalen med barnet skal tilrettelegges etter barnets alder, modenhet, språk og kultur.

Talspersonen skal formidle barnets synspunkter i saken skriftlig til fylkesnemnda, etter å ha drøftet innholdet med barnet.

Talspersonen skal normalt innkalles til fylkesnemndas forhandlingsmøte. Talspersonen skal fremstille barnets synspunkter muntlig for nemnda. Talspersonen avlegger forsikring som for vitner etter reglene i tvisteloven, og avhøres ellers etter de samme reglene så langt det passer.

Barnevernets plikter etter vedtaket om omsorgsovertakelse er fattet

Etter fylkesnemnda har fattet et vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 utløses en del plikter for barnevernet.

  1. Kort tid etter skal barnevernet kontakte foreldrene og tilby dem veiledning og oppfølging. Her synder barnevernet svært ofte. Det er gjennomgående at foreldrene gir tilbakemelding om at etter barna er plassert i offentlig omsorg har de ikke hørt noe fra barnevernet.
  2. Barnevernet skal også legge til rette for samvær med eventuelle søsken. Det er ikke gitt at det er tilstrekkelig med kontakt gjennom foreldrenes kontakt dersom søsken fortsatt bor hjemme. Er søsknene plassert på hvert sitt sted må det lages en egen samværsplan for dem.

 

Lovbestemmelsen:

Barnevernloven § 4-16. Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse

Barneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken. Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

 


Advokat Christian Wulff Hansen bistår foreldre over hele landet i saker mot barnevernet.

Gratis vurdering av din sak fra Advokatfirmaet Wulff: Skjema for gratis bistand

Telefon: 751 75 800

Barns rett til å he med seg en tillitsperson i møte med barnevernet

Mange foreldre som tar kontakt med meg spør om ikke det er sånn etter loven at barn som skal snakke med barnevernet har krav på å få ha med seg en tillitsperson når de skal snakke med barnevernet. Som regel kommer spørsmålet i sammenheng med at barnevernet har vært på skolen, tatt barnet til side, og snakker med barnet på tomannshånd.

Vi har en forskrift om medvirkning og tillitsperson som ble publisert i 2014. I denne fremkommer det av § 9 at retten et barn har til å ha med seg en tillitsperson i kontakten med barnevernet først inntrer etter barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Det er altså ikke slik at denne retten er gitt barnet under undersøkelsesfasen. Det er videre greit å være oppmerksom på at dette er noe barnet skal gjøres oppmerksom på, men at det bare er en adgang og ikke en plikt å ha med en slik tillitsperson.

 


Forskrift om medvirkning og tillitsperson – FOR-2014-06-01-697

§ 8. Formål med bruk av tillitsperson

Formålet med en egen tillitsperson er å gi barnet en trygghet slik at han eller hun lettere kan gi utrykk for sine synspunkter i egen barnevernssak. Ordningen med tillitsperson endrer ikke andre aktørers ansvar og oppgaver etter barnevernloven.

§ 9. Barnet kan ha en tillitsperson

Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Barnet skal informeres så tidlig som mulig om denne adgangen.

§ 10. Krav til tillitsperson

Barnet velger selv hvem som skal være barnets tillitsperson. Tillitspersonen må være 18 år eller eldre. Foreldre som er fratatt omsorgen for barnet kan ikke være tillitspersoner. I kraft av sitt omsorgsansvar kan barneverntjenesten bestemme at personer som kan skade barnets interesser ikke kan være tillitsperson.

§ 11. Tillitspersonens oppgaver

Tillitspersonen skal være en støtte for barnet og bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av situasjonen kommer frem. Tillitspersonen skal hjelpe barnet til lettere å gi uttrykk for barnets synspunkter.

§ 12. Barneverntjenestens oppgaver når det gjelder tillitsperson

Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om muligheten til å ha en tillitsperson. Barneverntjenesten skal legge barnets ønske om valg av tillitsperson til grunn med mindre denne personen ikke er egnet, jf. § 10. Barneverntjenesten skal samarbeide med tillitspersonen og legge til rette for at tillitspersonen skal kunne utøve rollen sin.

Barneverntjenesten skal dokumentere om barnet er

a) Informert om muligheten til å ha med seg en tillitsperson
b) Om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson.

Tillitspersonen skal ikke ansettes eller administreres av barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal ikke yte økonomisk kompensasjon til tillitspersonen.

§ 13.Taushetserklæring

Tillitspersonen skal undertegne en taushetserklæring om de opplysninger vedkommende blir kjent med gjennom sin rolle som tillitsperson. Barneverntjenesten utarbeider taushetserklæringen.

§ 14. Politiattest

Tillitspersonen skal fremvise politiattest i samsvar med barnevernloven § 6-10 og forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

Frist på 1 uke etter innkommet bekymringsmelding

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de en lovfestet frist på 1 uke for å ta stilling til om de skal følge denne opp med en undersøkelse etter barnevernloven § 4-3:

 

Barnevernloven § 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

Barnevernloven § 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten1 snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-64-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

17. oktober og 18. oktober er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Nordland i sak etter barnevernloven § 4-21.

Fylkesnemnda behandler bl.a. saker etter barnevernloven, men også annen helselovgivning som f.eks bruk av tvang.


Advokatfirmaet Wulff jobber mye med barnevernsaker over hele Norge. Ønsker du bistand i din sak kan du ta gratis kontakt på skjemaet her: Skjema for gratis kontakt og råd

 

Hvilken tingrett skal saker etter barnevernloven bringes inn for?

Saker etter barnevernloven skal i første instans behandles av fylkesnemndene. Dersom man ønsker å få overprøvd nemndas avgjørelse så har man en automatisk adgang til det. Det vil si at det er ingen siling og alle kan få prøvd sin barnevernsak også for tingretten. Det er derimot ikke like enkelt å få en barnevernsak opp i lagmannsretten. Dette skyldes at man har et prinsipp i Norge som gir en rett til å få behandlet sin sak i to instanser.

Bestemmelsen om rettslig overprøving finner du i barnevernloven § 7-24.

Barnevernloven § 7-24. Rettslig prøving

Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 6-3 annet ledd.

Fristen for å reise søksmål er en måned fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket. Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen.

Sakkyndighetsbevis kan bare legges til grunn av retten om det har vært vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5.

Kommunen dekker sine egne kostnader med saken.

og nærmere om valg av tingrett er regulert i tvisteloven § 36-2 (2)

Tvisteloven § 36-2. Hvordan og hvor søksmål reises. Virkningene av søksmål

(1) Søksmål reises ved at det settes fram krav om rettslig prøving overfor den myndighet som har truffet vedtaket. Vedkommende myndighet skal straks sende kravet om rettslig prøving og sakens dokumenter til retten.

(2) Saken skal behandles ved tingretten i den rettskrets der den private part er i samsvar med vedtaket eller der denne har alminnelig verneting eller hadde alminnelig verneting før vedtaket ble satt i verk.

(3) Søksmål er ikke til hinder for at vedtaket settes i verk eller opprettholdes med mindre retten ved kjennelse bestemmer noe annet. At det gis oppsettende virkning, fører ikke til at vedtaket faller bort.

 


Advokat Christian Wulff Hansen jobber med barnevernsaker (saker etter barnevernloven) i hele Norge. Har du behov for bistand kan du ta kontakt gratis her: skjema for gratis tilbakemelding