Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Fylkesnemndene (som jeg har vært i) praktiserer ikke strenge føringer for bevisfremleggelse. I de snart 20 årene jeg har jobbet som advokat har jeg ofte opplevd at store dokumentmengder legges frem en dag eller to før en stor hovedforhandling og ofte også under hovedforhandling.

Her er det stort potensial for en ryddigere og bedre behandling av saker for Fylkesnemndene. For det første bør det settes en avslutningsfrist lik den som domstolene setter jf. tvisteloven. Rett nok vil det fortsatt være mulig å sende inn dokumenter etter fristen, men det vil være oppdragende og man vil nok ikke i samme grad få store dokumentmengder sent i prosessen.

Kommunens prosessfullmektig (eller Fylkesnemnda) bør lage et dokumentutdrag likt det som er vanlig i domstolene. I tingrettene setter tingrettene sammen dokumentene fra aktørportalen og gir de sidenummer. Det ville gitt en bedre og ryddigere prosess hvis man hadde hatt et endelig og paginert utdrag å forholde seg til.

Det burde også vært oppfordret i større grad til å fremlegge hjelpedokumenter slik som tidslinjer, samværsplaner opp mot oversikt over hvilke samvær som er gjennomført mm. Det man ser nå er i for stor grad at det kan være flere skriv hvor sortering av bilag ikke alltid er logisk. Spesielt tror jeg problemstillingen har blitt mer aktuell etter innføring av samtaleprosess for Fylkesnemndene. Dette da det medfører en mye lengre saksforberedelser og at det vil være en del dokumenter som produseres mens saken er aktiv i nemnda.

Saksportal for Fylkesnemnda

Saksportal for Fylkesnemnda

Endelig har Fylkesnemndene tatt skrittet inn i portal-verden. Pilotprosjektet Saksportal for Fylkesnemndene er lansert. Dette er nemndenes versjon av domstolenes «Aktørportal» – Så langt er dette et mye svakere produkt enn domstolenes portal og det er for meg vanskelig å forstå at ikke Fylkesnemndene som en førsteinstans kan være på samme portal som domstolene som nå er godt innarbeidet og fungerer svært godt. Dobbel ressursbruk fremstår uforståelig og sløsete. Når det i tillegg eksisterer en svært god portal for domstolene blir det bare merkelig.

Likevel, det er svært positivt at man nå sparer masse tid med postgang som bare går saktere og saktere, samt arbeid med innskanning slippes. Portalen har en god vei å gå før den kan kalles like god som Aktørportalen til domstolene, men det blir helt sikkert bedre hele tiden.

Utvikling av ny barnevernlov

ny barnevernlov

Mange har hørt at det er en ny barnevernlov på trappene. Altså at det skal komme en ny barnevernlov. Barnevernloven er nok en av de lovene som krever størst utvikling. ikke bare pga kritikk (EMD-saker mv), men også samfunnsutviklingen tilsier stadige tilpasninger.

Så hvordan har utviklingen vært og hvor står prosessen nå?

  1. 2014.09.16 (16. september 2014) blir det satt ned et utvalg som skal se på hvordan barnevernloven av 1992 skal forenkles.
  2. 2016.09.29 (29. september 2016) Ca. 2 år etter at lovutvalget ble nedsatt kom utvalget med NOU 2016:16 Ny barnervernslov. Samme dag overleveres lovforslaget til minister.
  3. 2016.11.07 (7. november 2016) sender regjeringen NOU 2016:16 på høring.
  4. 2017.01.30 (30. januar 2017) Høringsfristen ble satt til 30. januar 2017 og høringsrunden er nå over.
  5. 2019.04.04 (4. april 2019) sendes NOU 2016:16 ut på ny høring.
  6. 2019.08.01 (1. august 2019) Høringsfristen ble satt til 1. august 2019 og høringsrunden er nå over.
  7. 2021.04.07 (7. april 2021) Regjeringen ved minister holder pressemøte hvor forslag til ny barnevernslov presenteres.
  8. 2021.04.09 (9. april 2021) Prop. 133 L (2020–2021) – Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven fremmes i statsråd.
  9. 2021.05.09 (9. mai 2021) Frist for skriftlige innspill til Familie- og kulturkomiteen som fikk saken tildelt 13. april 2021.
  10. 2021.05.27 (27. mai 2021) Innst. 625 L (2020-2021) avgitt av Familie- og kulturkomiteen.
  11. 2021.06.09 og 10 (9. juni og 10. juni 2021) behandles lovforslaget i Stortinget. Debatt 9. juni og vedtakt 10. juni.
  12. 2021.06.14 (14. juni 2021) behandles saken for andre gang i Stortinget. sak 6 og sak 7.
  13. 2021.06.18 (18. juni 2021) Lovvedtak 173 og 174 sanksjoneres – Lov97 og Lov96.
  14. Det ventes nå på at ikrafttredelse skal bestemmes.

Hva skjer hvis du ikke overholder tilsvarsfristen?

tilsvarsfrist ikke overhold uteblivelse

I de fleste saker risikerer du å tape rett ved å ikke overholde en lovlig forkynt tilsvarsfrist. Det vil som regel si en uteblivelsesdom. Altså en avgjørelse til fordel for den som har stevnet saken. Slik stiller det seg ikke i saker etter barneloven eller barnevernloven. Disse er indispositive hva gjelder spørsmålene som er brakt inn til avgjørelse. Indispositiv vil si at partene ikke har fri rådighet over saken og at retten har et selvstendig ansvar for å komme til et resultat som er til barnets beste. Det vil igjen si at dersom en forelder stevner inn saken med det formål f.eks. å begrense et samvær for den andre, så er det ingen automatikk i at så vil skje. Retten må sørge for at de har et godt avgjørelsesgrunnlag for å ta stilling til påstanden i stevningen. De vil derfor selv måtte besørge å få fremlagt nødvendig informasjon og dersom det da kommer et tilsvar etter fristen vil også det bli tatt i betraktning i saken selv om det kom etter fristen. Det heter at fristen ikke er preklusiv.

Rent faktisk så vil det å ikke overholde fristen medføre at sekretærene i domstolen nok vil purre på. Det er ønskelig med begge parters synspunkter tidlig i prosessen slik at planlegging av den videre prosess blir lettere.

Les mer…

Sakkyndiges bruk av tester/selvrapporteringsskjema i utredninger

tester brukt i utredning fra sakkyndige etter barneloven

Det går et skille mellom enkelte typer sakkyndige. De som bruker tester slik som Working model of the Child, WMCI og MMPI-2 (Minnesota Multiphasic Personality Inventory), Neo-pi og  Mim – og de sakkyndige som baserer seg alene på samtaler med parter, barna, komparenter, samt observasjoner.

På side 21 i «Veiledning for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven» under punkt 7.2 er bruk av tester eller «selvrapporteringsskjema» skrevet følgende

Unntaksvis kan det være aktuelt å nytte ulike tester eller «selvrapporteringsskjema» i forhold til noen spesielle typer spørsmål. Slike metoder må bare nyttes der det er helt spesifikke spørsmål som det er nødvendig å besvare. Der det er viktig å få kunnskap om et barns funksjonsnivå og spesielle behov, eller der det er vanskelig å få frem relevant informasjon gjennom samtale med barnet, kan testing være hensiktsmessig. Dersom det brukes slike metoder må det kunne dokumenteres at dette er metoder som er utviklet for å besvare de spørsmål som kan avledes av mandatet, og at de vil være pålitelige ut fra den spesielle situasjonen den person som undersøkes er i. Undersøkelsen må under enhver omstendighet foretas med tilstrekkelig grad av samarbeid med den som undersøkes.

I Q15-2004 fremgår det for øvrig om nevnte veiledning at

«Barne- og familiedepartementets veiledning av februar 1998 for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven vil bestå…»

Selv om veiledningen for sakkyndig arbeid er fra 1998 er det altså presisert i veiledningen til den store oppdateringen av barneloven i 2004, hvor bl.a. § 61 med sine underpunkter ble innført, at veiledningen for sakkyndig arbeid fortsatt gjelder.

Det er ikke barnesakkyndig kommisjon i saker etter barneloven, men i informasjonsskriv nr. 4 av 14.02.2015 fra Barnesakkyndig kommisjon (saker etter barnevernloven) fremgår det bl.a når det gjelder tester som utredningsverktøy i barnevernssaker.

«En del verktøy er utviklet som hjelpemiddel til å vurdere samspill, tilknytning, empati o.l. (WMCI, Fremmed rom situasjonen, CARE-Index) En del tester og screeningmetoder kan gi nyttig informasjon, men er oftest utviklet for en annen kontekst enn omsorgsvurderinger, og resultatene må drøftes ut fra slike hensyn. (WISC, WAIS, MINI, MMPI mm)»

Det er ingen grunn til at man skal se annerledes på bruk av MMPI-tester i saker etter barneloven enn etter barnevernloven.

Veiledning for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven oppgir samtalen med partene, barna og komparenter, sammen med observasjoner som hovedmetode. Sakkyndige står i utgangspunktet fritt i sin metode når han eller hun oppnevnes for å utrede en sak etter barneloven. Domstolene bør nok i større grad enn i dag være sikker på at de sakkyndige som påtar seg oppdrag er kjent med de veiledninger som foreligger slik at det ikke benyttes store ressurser på et lappeteppe av tester (ja, noen ganger er det det) som ikke burde vært laget.

 

Hvordan er sammensetningen av fylkesnemnda?

 

Hvordan er sammensetningen av fylkesnemnda?

Når en sak skal avgjøre i Fylkesnemnda sitter det en fagdommer i midten. Med fagdommer i denne sammenheng mener jeg jurist. Altså en nemndleder. Ved siden av sitter en fagkyndig meddommer, som regel en psykolog, og en lekdommer uten særskilt fagkompetanse som skal være relevant i saken.

Denne sammensetningen er bestemt i barnevernloven § 7-2:

§ 7-2.Fylkesnemndas sammensetning

Hver fylkesnemnd skal bestå av

a) en eller flere ledere som fyller kravene til dommere,
b) et utvalg av fagkyndige, og
c) et alminnelig medlemsutvalg. Departementet kan bestemme at utvalget skal deles i underutvalg som dekker ulike deler av nemndas geografiske område.

Departementet oppnevner utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i første ledd bokstav c, skal tas fra utvalget for meddommere som velges i henhold til domstolloven § 66 første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til medlemmene av utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c.

Når får man fri rettshjelp i barnevernsaker

gratis advokat barnevernsak

Barnevernsaker er ikke behovsprøvd. Det vil si at det er ingen økonomiske grenser for når utgiftene til advokat dekkes av det offentlige. Det er likevel slik at ikke all advokathjelp er dekket.

For fritt rettsråd, altså saker utenfor domstolene/fylkesnemndene fremgår følgende av retthjelploven § 11 om barnevernsaker:

2
a)for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b)for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

Dette vil si at når det er fattet akuttvedtak etter 4-6 andre ledd starter rettshjelp på statens regning.

§ 4-6 (2): «Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. «

Det samme gjelder når det er fattet et foreløpig vedtak etter § 4-9 (som viser til § 4-8) som går på forbud mot å flytte barn som allerede er frivillig plassert:

«Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.»

Også vedtak etter § 4-25, annet ledd, annet punktum som ikke blir fulgt opp med forberedelse av sak etter kapittel 7 i loven:

«Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. «

Etter bokstav b gis det også fritt rettsråd til saker hvor det er startet forberedelse av sak for fylkesnemnda, som regel etter 4-12, men også andre saker, men hvor saken likevel ikke blir sendt til nemnda.

Fri sakførsel som dekker rettshjelp til en sak i fylkesnemnd eller domstol er regulert i rettshjelploven § 17.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker:

2saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
  • Det er ikke egenandel hvor du har fri rettshjelp i saker etter barneloven.
  • Utgangspunktet er at utenfor de tilfellene som er nevnt så må du betale selv hvis du ønsker advokatbistand. Det er et unntak hvor man i noen tilfeller har god grunn til å søke om 5 timer fritt rettsråd.
  • Fri sakførsel dekker ikke alltid kostnadene ved reise til advokaten, men nemndas praksis er at advokaten får betalt som om han holdt til der du holder til. Derfor vil de fleste advokater si seg fornøyd med det, men er avstanden stor og kostnaden stor vil det ofte bli fakturert et beløp for reise. Snakk da med advokaten om dette og se om dere kan bli enige om en fast sum så det ikke kommer noen overraskelser.
  • Det er fullt mulig for en advokat å være med over høyttalende telefon i stedet for å være tilstede fysisk i et møte med barnevernet. Dette gjør jeg ofte og er en prosessøkonomisk vurdering.
  • Noen ganger vil barnevernet gå med på å dekke en begrenset del av advokatens oppdrag da de ønsker advokatens tilstedeværelse.

Nye Fylkesnemnder

Nye fylkesnemnder

Fra og med 1. januar 2020 har vi fått endringer i strukturen til noen av landets fylkesnemnder og har nå følgende 10 fylkesnemnder:

1.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Troms og Finnmark
2.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Nordland
3.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Trøndelag
4.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Møre og Romsdal
5.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland
6.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestland
7.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Agder
8.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestfold og Telemark
9.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Innlandet
10.Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Viken

Les mer her: Endringer i fylkesnemndenes struktur, stedlige virkeområde og navn

Joda, det går visst likevel

barnevernsdokumenter på altinn

Etter lang tid med spørsmål til diverse barneverntjenester rundt i landet om de ikke kan sende meg dokumentene elektronisk har jeg nå lykkes i å få to kommuner til å sende alle dokumentene i saken elektronisk.

Posten og postpakker tar i dag ofte lang tid og det medfører uansett en skannejobb når dokumentene mottas. Hva hadde vel vært bedre og raskere enn å få dokumentene tilsendt som PDFfiler? vel, noen barnevern svarer at de ikke får lov å sende dokumentene elektronisk og andre påstår at dette ikke går an. Enkelte har sendt sladdet dokumenter på vanlig epost.

Mitt argument har gjennomgående vært at jeg får dokumentene fra politiet på Altinn og de inneholder minst like sensitive opplysninger som dokumenter fra barnevernet. Så hvorfor skulle ikke barnevernet også kunne sende dokumentene på Altinn?

Endelig nå har to kommuner (en veldig stor og en veldig liten) kommet til at jo, det kan de jo gjøre. Så nå er det bare å fortsette å mase på de resterende kommunene for å få dem til å gjøre det samme. Det sparer dem for penger (porto, papir, toner osv) og det er mindre arbeidskrevende (print til PDF i stedet for print til papir.) Eneste endringen nå når jeg spør barnevern om de ikke kan sende dokumentene over Altinn er at jeg kan si at det er jo flere barnevern som gjør det.