Det går et skille mellom enkelte typer sakkyndige. De som bruker tester slik som Working model of the Child, WMCI og MMPI-2 (Minnesota Multiphasic Personality Inventory), Neo-pi og Mim – og de sakkyndige som baserer seg alene på samtaler med parter, barna, komparenter, samt observasjoner.
På side 21 i «Veiledning for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven» under punkt 7.2 er bruk av tester eller «selvrapporteringsskjema» skrevet følgende
Unntaksvis kan det være aktuelt å nytte ulike tester eller “selvrapporteringsskjema” i forhold til noen spesielle typer spørsmål. Slike metoder må bare nyttes der det er helt spesifikke spørsmål som det er nødvendig å besvare. Der det er viktig å få kunnskap om et barns funksjonsnivå og spesielle behov, eller der det er vanskelig å få frem relevant informasjon gjennom samtale med barnet, kan testing være hensiktsmessig. Dersom det brukes slike metoder må det kunne dokumenteres at dette er metoder som er utviklet for å besvare de spørsmål som kan avledes av mandatet, og at de vil være pålitelige ut fra den spesielle situasjonen den person som undersøkes er i. Undersøkelsen må under enhver omstendighet foretas med tilstrekkelig grad av samarbeid med den som undersøkes.
I Q15-2004 fremgår det for øvrig om nevnte veiledning at
«Barne- og familiedepartementets veiledning av februar 1998 for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven vil bestå…»
Selv om veiledningen for sakkyndig arbeid er fra 1998 er det altså presisert i veiledningen til den store oppdateringen av barneloven i 2004, hvor bl.a. § 61 med sine underpunkter ble innført, at veiledningen for sakkyndig arbeid fortsatt gjelder.
Det er ikke barnesakkyndig kommisjon i saker etter barneloven, men i informasjonsskriv nr. 4 av 14.02.2015 fra Barnesakkyndig kommisjon (saker etter barnevernloven) fremgår det bl.a når det gjelder tester som utredningsverktøy i barnevernssaker.
«En del verktøy er utviklet som hjelpemiddel til å vurdere samspill, tilknytning, empati o.l. (WMCI, Fremmed rom situasjonen, CARE-Index) En del tester og screeningmetoder kan gi nyttig informasjon, men er oftest utviklet for en annen kontekst enn omsorgsvurderinger, og resultatene må drøftes ut fra slike hensyn. (WISC, WAIS, MINI, MMPI mm)»
Det er ingen grunn til at man skal se annerledes på bruk av MMPI-tester i saker etter barneloven enn etter barnevernloven.
Veiledning for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven oppgir samtalen med partene, barna og komparenter, sammen med observasjoner som hovedmetode. Sakkyndige står i utgangspunktet fritt i sin metode når han eller hun oppnevnes for å utrede en sak etter barneloven. Domstolene bør nok i større grad enn i dag være sikker på at de sakkyndige som påtar seg oppdrag er kjent med de veiledninger som foreligger slik at det ikke benyttes store ressurser på et lappeteppe av tester (ja, noen ganger er det det) som ikke burde vært laget.
