Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, også kjent som “Samtaleprosessforskriften”, har som formål å sikre at partene i en barnevernssak har en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og komme frem til en felles forståelse av situasjonen. I § 7 fastslås at dersom det er behov for sakkyndig bistand i en samtaleprosess, skal den sakkyndige bistå nemndlederen med gjennomføringen av samtalemøtet og tilrettelegge for barnets medvirkning og dialogen mellom partene.
Den sakkyndige har et særlig ansvar for å bidra til at partene reflekterer over barnets behov, og støtte partene i å utvikle egne løsninger. Dette innebærer blant annet å bidra til å skape et trygt og åpent miljø der alle partene kan uttrykke sine synspunkter og bekymringer, og der barnet blir hørt og tatt på alvor.
I noen tilfeller kan partene bli enige om å prøve ut en midlertidig ordning, og da kan de også bli enige om at den sakkyndige kan foreta observasjoner og ha samtaler med barnet frem til neste samtalemøte. Dette kan være nyttig for å skape en dypere forståelse av barnets behov og ønsker, og bidra til å utvikle mer målrettede løsninger for å ivareta barnets beste.
Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal gjennomføre barnefaglige utredninger i forbindelse med en samtaleprosess. Skriftlige oppsummeringer etter observasjoner og samtaler som den sakkyndige gjennomfører i samtaleprosessen, skal heller ikke sendes til Barnesakkyndig kommisjon for vurdering.
Samtaleprosessforskriften og kravene som er fastsatt i § 7, gir klare føringer for hvordan en samtaleprosess skal gjennomføres og hvilket ansvar den sakkyndige har i denne sammenhengen. Det er viktig at alle parter er klar over sine roller og ansvar, og at de jobber sammen for å sikre at barnets behov og ønsker blir ivaretatt på en best mulig måte.
