Barnevernloven § 1-2: En oversikt over lovens virkeområde

Barns rettigheter, Barnekonvensjonen, Artikkel 29 nr. 1, Utdanning for barn, Barns utviklingsbehov, Identitet og tilhørighet, Sosial tilpasning, Samspill for barn, Kunnskap om livet, Livsferdigheter for barn, Helhetlig utvikling, Menneskerettigheter for barn, Barns verdighet, Utdanningssystemer, Utdanningskvalitet, Grunnleggende livsferdigheter, Aktive samfunnsborgere, Barns fremtid, Respekt for menneskerettigheter, Barns utdanning, Barns rettigheter i utdanning, Barns livsferdigheter, Utdanning og identitet, Samfunnsengasjement, Utdanningens betydning, Konvensjon om barns rettigheter, Artikkel 29 prinsipper, Sosial utvikling for barn, Verdier i utdanning, Ulikhet og utdanning.

Barnevernloven § 1-2 regulerer lovens virkeområde og hvem loven gjelder for. Loven gjelder for barn under 18 år, og tiltak kan iverksettes for ungdom inntil de har fylt 25 år. Loven gjelder for barn med vanlig bosted i Norge, barn som oppholder seg i Norge uten fastsatt vanlig bosted og flyktninger og internasjonalt fordrevne barn. For barn som har sitt vanlige bosted i Norge, men oppholder seg i en annen stat, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse og plassering på barnevernsinstitusjon, hjelpetiltak og pålegg om hjelpetiltak når foreldrene oppholder seg i Norge.

Det er viktig å presisere at lovens stedlige virkeområde er avgjørende for hvilke barnevernsvedtak som kan treffes. Barnets faktiske opphold i landet og hvor barnet har sitt vanlige bosted er avgjørende tilknytningskriterier. Barnevernstjenesten skal alltid undersøke bekymringsmeldinger og åpne undersøkelsessak dersom vilkårene i lovens kapittel 2 er oppfylt. Lovens generelle prinsipper og saksbehandlingsregler, reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt vil også gjelde.

Det er viktig å merke seg at lovens virkeområde ble endret ved Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996. Dette innebærer blant annet at loven gjelder for barn som oppholder seg i Norge og er flyktninger eller internasjonalt fordrevne. Forholdet mellom utlendingsloven og barnevernsloven er imidlertid ikke endret, og det er utlendingsloven og de myndigheter som administrer denne, som avgjør om barn skal få oppholdstillatelse i landet.

I tillegg til presiseringene i lovens virkeområde, har § 1-2 også gjennomgått språklige endringer og presiseringer for å gjøre innholdet mer tilgjengelig. Det er viktig at loven er tilgjengelig for alle som har behov for å benytte seg av den. Samtidig er det viktig å forstå at barnevernloven er en kompleks lov som krever grundig juridisk kompetanse og kunnskap om hvordan loven praktiseres i praksis.

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1 har som formål å beskytte barn og unge mot forhold som kan skade deres helse og utvikling. Loven sikrer at barn og unge som lever under slike forhold får den hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger til rett tid. Det er også lovens formål å bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven har som hensikt å sikre at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder ikke bare for barn som allerede har det vanskelig, men også for alle barn og unge. Kommunens forebyggende arbeid er en viktig del av dette, og dette arbeidet er regulert i § 15-1.

Det er viktig å understreke at loven ikke bare er til for å hjelpe barn og unge som allerede har det vanskelig, men også for å forebygge at barn og unge havner i slike situasjoner. Barnevernet har derfor en viktig rolle når det gjelder å jobbe forebyggende og å gi støtte og veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner.

Det er også viktig å merke seg at loven legger vekt på at barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette er grunnleggende behov som alle barn og unge har, og som det er viktig å tilrettelegge for. Å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge er en felles oppgave for samfunnet som helhet.

I tillegg til å beskytte barn og unge, bidrar Barnevernloven § 1-1 også til å sikre deres rettigheter og ivareta deres interesser. Barn og unge skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger og bli hørt i saker som angår dem, og barnevernet skal ta hensyn til deres synspunkter så langt det er mulig og rimelig.

Familieråd

Familieråd - advokat barnevern domstol

Barnevernet har som hovedoppgave å ivareta barnas rettigheter og behov for omsorg og beskyttelse. I tilfeller der det er bekymring for barns omsorgssituasjon, kan barnevernet fatte vedtak om tiltak som skal sikre at barnet får den omsorgen og beskyttelsen det trenger. Et slikt tiltak er familieråd, som kan være til stor hjelp for å finne gode løsninger for barnet og familien.

Familieråd er en samarbeidsmodell som involverer familien og andre nære nettverk i prosessen med å finne løsninger for barnet. Modellen er basert på at familien selv skal være med på å finne løsninger på problemene, i samarbeid med barnevernet. Dette kan bidra til økt eierskap og engasjement fra familien, og kan også føre til bedre løsninger for barnet.

I familieråd samles familien og nettverket rundt dem for å diskutere situasjonen og finne løsninger. Barnevernet har en veiledende rolle og gir informasjon om hva som må til for å sikre barnets beste. Målet er å finne en løsning som både ivaretar barnets behov og respekterer familiens ønsker og behov.

Familieråd kan brukes i ulike situasjoner, for eksempel når det er bekymring for omsorgen barnet får hjemme, eller når det skal fattes beslutning om plassering utenfor hjemmet. I noen tilfeller kan familieråd også brukes i etterkant av en plassering, for å finne gode løsninger for tilbakeføring av barnet til hjemmet.

Familieråd er en modell som har fått mye positiv oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og mange barnevernstjenester benytter seg av denne modellen som et viktig tiltak. Erfaringene viser at familieråd kan være en effektiv metode for å finne gode løsninger for barnet, og kan bidra til bedre samarbeid mellom familien og barnevernet.

I Norge er det også et krav om å gjennomføre familieråd før det fattes vedtak om plassering av barnet utenfor hjemmet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det ikke er hensiktsmessig av andre grunner.

Det er viktig å huske på at familieråd ikke er en mirakelkur som løser alle problemer, men en samarbeidsmodell som kan bidra til å finne gode løsninger for barnet og familien. Barnevernet må fortsatt ha en aktiv og veiledende rolle i prosessen, og sørge for at barnets behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

  1. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nettside om familieråd: https://bufdir.no/Familie/Familierad/
  2. Nettstedet “Barneverninfo” har en artikkel om familieråd med fokus på teori og erfaringer: https://www.barneverninfo.no/fagartikler/barnevernmetodikk/familierad-i-barnevernet/

PMTO (Parent Management Training – Oregon model)

PMTO (Parent Management Training - Oregon model)

Barnevernstiltaket PMTO (Parent Management Training – Oregon model) er en evidensbasert intervensjon utviklet for å hjelpe foreldre til å håndtere problematferd hos barn. Det er et foreldreopplæringsprogram som lærer foreldre effektive ferdigheter for å håndtere utfordrende atferd hos barn.

PMTO har sin opprinnelse i Oregon, USA, der det først ble utviklet og implementert på 1980-tallet. I dag er PMTO utbredt over hele verden, og har blitt oversatt til flere språk, inkludert norsk.

PMTO er basert på at foreldre er den viktigste faktoren for barns utvikling, og at det å gi foreldre opplæring og støtte i å håndtere utfordrende atferd hos barn kan forbedre barnas livskvalitet og redusere risikoen for alvorlige problemer senere i livet.

Tiltaket består av 12-14 ukentlige gruppesamlinger for foreldre der de lærer praktiske ferdigheter for å håndtere barnas atferd. Samlingene ledes av terapeuter som er spesielt opplært i PMTO-metodikken. I tillegg til gruppesamlingene kan foreldrene også få individuell veiledning fra terapeutene.

PMTO fokuserer på positiv forsterkning og belønning av ønsket atferd hos barn, i stedet for straff av uønsket atferd. Foreldre lærer også strategier for å forbedre kommunikasjonen med barna sine og for å bygge positive relasjoner.

Evidensbaserte studier har vist at PMTO er en effektiv intervensjon som reduserer problematferd hos barn og ungdom, og forbedrer familiens fungering og livskvalitet.

PMTO er et verdifullt verktøy for barnevernet i arbeidet med å styrke familiene og forbedre livene til barna som bor der. Hvis du vil vite mer om PMTO og hvordan det kan hjelpe familier i ditt samfunn, anbefaler jeg å kontakte lokale barnevernstjenester eller terapeuter som er spesialisert på PMTO.

Eksterne linker:

  • PMTO Norge: https://pmto.no/ – Dette er nettstedet til PMTO-programmet i Norge og gir en oversikt over hva PMTO er, hvem det passer for, og hvordan man kan ta i bruk programmet.
  • The Oregon Model of Parent Management Training: https://www.pmto.org/ – Dette er nettstedet til utviklerne av PMTO-programmet i USA, og gir en dypere forståelse av modellen og dens opprinnelse. Det gir også tilgang til forskning om effektiviteten av programmet.
  • Helsebiblioteket.no: https://www.helsebiblioteket.no/folgesett/foreldreveiledning/pmto – Dette nettstedet gir en kortfattet beskrivelse av hva PMTO er, hvordan det fungerer, og gir også en oversikt over aktuell forskning om programmet.

Når får man fri rettshjelp i barnevernsaker

gratis advokat barnevernsak

Barnevernsaker er ikke behovsprøvd. Det vil si at det er ingen økonomiske grenser for når utgiftene til advokat dekkes av det offentlige. Det er likevel slik at ikke all advokathjelp er dekket.

For fritt rettsråd, altså saker utenfor domstolene/fylkesnemndene fremgår følgende av retthjelploven § 11 om barnevernsaker:

2
a)for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b)for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.

Dette vil si at når det er fattet akuttvedtak etter 4-6 andre ledd starter rettshjelp på statens regning.

§ 4-6 (2): “Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet. “

Det samme gjelder når det er fattet et foreløpig vedtak etter § 4-9 (som viser til § 4-8) som går på forbud mot å flytte barn som allerede er frivillig plassert:

“Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.”

Også vedtak etter § 4-25, annet ledd, annet punktum som ikke blir fulgt opp med forberedelse av sak etter kapittel 7 i loven:

“Midlertidig vedtak kan treffes av barnevernadministrasjonens leder og av påtalemyndigheten. § 4-6 annet, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. “

Etter bokstav b gis det også fritt rettsråd til saker hvor det er startet forberedelse av sak for fylkesnemnda, som regel etter 4-12, men også andre saker, men hvor saken likevel ikke blir sendt til nemnda.

Fri sakførsel som dekker rettshjelp til en sak i fylkesnemnd eller domstol er regulert i rettshjelploven § 17.

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker:

2saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
  • Det er ikke egenandel hvor du har fri rettshjelp i saker etter barneloven.
  • Utgangspunktet er at utenfor de tilfellene som er nevnt så må du betale selv hvis du ønsker advokatbistand. Det er et unntak hvor man i noen tilfeller har god grunn til å søke om 5 timer fritt rettsråd.
  • Fri sakførsel dekker ikke alltid kostnadene ved reise til advokaten, men nemndas praksis er at advokaten får betalt som om han holdt til der du holder til. Derfor vil de fleste advokater si seg fornøyd med det, men er avstanden stor og kostnaden stor vil det ofte bli fakturert et beløp for reise. Snakk da med advokaten om dette og se om dere kan bli enige om en fast sum så det ikke kommer noen overraskelser.
  • Det er fullt mulig for en advokat å være med over høyttalende telefon i stedet for å være tilstede fysisk i et møte med barnevernet. Dette gjør jeg ofte og er en prosessøkonomisk vurdering.
  • Noen ganger vil barnevernet gå med på å dekke en begrenset del av advokatens oppdrag da de ønsker advokatens tilstedeværelse.

Hva er et Genogram

hva er et genogram

I referat eller brev fra barneverntjenesten eller BUFdir kan det stå at “det ble tegnet et genogram i møtet.” Men hva er egentlig et genogram?

BUFdir har en egen side som forklarer hva et genogram er og hva formålet med et genogram er: BUFdir-side om Genogram

Kort fortalt er dette et familietre som blir opptegnet. Forskjellen fra et rent familietre er at man også tegner opp hvilken relasjon det er (god relasjon, dårlig relasjon) og om det er støttepersoner eller ikke.

DUÅ – De Utrolige Årene

De utrolige årene er et “program” for foreldreveiledning utviklet av Carolyn Webster-Stratton ved University of Washington i Seattle (The Incredible Years.). Programmet, som består av 8 moduler, benyttes ofte av barneverntjenesten som tiltak, men også av andre som har behov for veiledning.

Her kan du finne en brosjyre om De Utrolige Årene

Fosterhjemsavtalen

Fosterhjemsavtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten ved fosterhjemsplassering etter vedtak om omsorgsovertagelse etter lov om barneverntjenester. Avtalen er en standardisert avtale utarbeidet i samarbeid med Kommunenes Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Norsk Fosterhjemsforening.

Avtalen kan leses eller lastes ned her: Fosterhjemsavtalen (vær oppmerksom på at linken ikke vil bli oppdatert dersom det kommer reviderte versjoner av avtalen)

Avtalen regulerer mange forhold knyttet til fosterhjemsplasseringen. Bl.a. er det et punkt hvor det fremgår at “Ved samlivsbrudd faller denne avtalen bort, jf. punkt 7.1. Barneverntjenesten kan inngå ny avtale om plassering med en av fosterforeldrene dersom det anses som barnets beste.”

Det er også et punkt hvor det fremgår at “Ved en tilbakeføring skal fosterforeldrene sammen med barneverntjenesten og foreldrene planlegge hvordan flyttingen skal skje. Det skal avklares hvilken kontakt som skal være mellom barnet og fosterforeldrene etter flyttingen.”

 


Svarene på de fleste spørsmål om regler rundt fosterhjem finner du i forskrift om fosterhjem.

Advokat Christian Wulff Hansen og de andre advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med saker etter barnevernloven over hele Norge. Kontakt oss på 751 75 800 for en prat om din sak.

Hvilke plikter har omsorgskommunen og fosterhjemskommunen til å følge opp plassering i fosterhjem?

Hvilke plikter har omsorgskommunen og fosterhjemskommunen til å følge opp plassering i fosterhjem?

§ 7.Barneverntjenestens oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet

Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Det skal blant annet sees hen til barnets tiltaksplan, jf. barnevernloven § 4-5 eller plan for barnets omsorgssituasjon, jf. barnevernloven § 4-15.

Barneverntjenesten skal gi fosterforeldrene nødvendig råd og veiledning i forbindelse med plasseringen av det enkelte barn så lenge plasseringen varer.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle ansvaret etter første og annet ledd, men minimum 4 ganger i året. Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn 2 år.

§ 8.Fosterhjemskommunens plikt til å føre tilsyn med barn i fosterhjem

Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet frem til barnet fyller 18 år. Det skal gå klart frem av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet.

Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Dette omfatter også tilsyn med at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas på hensiktsmessig måte, herunder samiske barns rett til å ivareta språk og kultur.

Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå avtale om at omsorgskommunen skal ha ansvaret for at det blir ført tilsyn. Avtalen skal være skriftlig. Blir det inngått slik avtale plikter omsorgskommunen å melde fra til barneverntjenesten i fosterhjemskommunen om eventuelle misforhold i fosterhjemmet.

Fosterhjemskommunen skal gi tilsynsoppgaver til personer som er egnet til å utføre oppgaven. Fosterhjemskommunen skal legge vekt på å gi tilsynsoppgaver til personer som kan utføre oppgaven over tid. Fosterhjemskommunen skal sikre at den som fører tilsyn har en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene. Fosterhjemskommunen skal tilstrebe at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet eller besitter kompetanse i minoritetsbarns eget språk eller kultur.

Fosterhjemskommunen skal gi tilsynspersonene nødvendig opplæring og veiledning. Opplæringen skal blant annet omfatte rammene for barneverntjenestens ansvar for barnet, tilsynsfunksjonen, samtaler med barn, kunnskap om omsorgssvikt, rapportskriving og barnets rettigheter.

Fosterhjemskommunen skal ved barneverntjenestens godkjenning av fosterhjemmet orientere både barnet og fosterforeldrene om kommunens ansvar for tilsynet og hvem som skal føre tilsyn med barnet. Barnet skal informeres om at det når som helst kan ta opp eventuelle problemer i fosterhjemmet eller i forholdet til barneverntjenesten.


Svarene på de fleste spørsmål om regler rundt fosterhjem finner du i forskrift om fosterhjem.

Advokat Christian Wulff Hansen og de andre advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med saker etter barnevernloven over hele Norge. Kontakt oss på 751 75 800 for en prat om din sak.

Hvordan foregår godkjenning av et fosterhjem?

Hvordan foregår godkjenning av et fosterhjem?

Forskrift om fosterhjem § 5. Godkjenning av fosterhjem

Plassering i fosterhjem som faller inn under § 1 pkt. 1 a) skal ikke foretas før fosterhjemmet er godkjent, med mindre godkjenning før plassering ikke lar seg gjennomføre.

Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen har ansvaret for å godkjenne fosterhjemmet. Barneverntjenestene i fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå avtale om at barneverntjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet. Avtalen skal være skriftlig.

Fosterhjemmet kan bare godkjennes dersom barneverntjenesten har undersøkt fosterhjemmet og funnet at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene etter § 3 og at plassering i fosterhjemmet er til det aktuelle barnets beste, jf. § 4 første ledd.

Barneverntjenesten skal ha innhentet opplysninger om fosterfamiliens helsetilstand og har ansvaret for at fosterforeldrene legger frem politiattest og for å vurdere om andre som bor i fosterhjemmet skal legge fram politiattest, jf. barnevernloven § 6-10, tredje ledd tredje punktum.

 


Svarene på de fleste spørsmål om regler rundt fosterhjem finner du i forskrift om fosterhjem.

Advokat Christian Wulff Hansen og de andre advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med saker etter barnevernloven over hele Norge. Kontakt oss på 751 75 800 for en prat om din sak.

Hva skal barneverntjenesten legge vekt på i valg av fosterhjem?

Hva skal barneverntjenesten legge vekt på i valg av fosterhjem?

§ 4.Valg av fosterhjem til det enkelte barn

Ved valg av fosterhjem til et barn skal barneverntjenesten legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1. Barneverntjenesten må vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger til å ivareta det enkelte barns særlige behov, bl.a. sett i lys av barnets egenart, formålet med plasseringen, plasseringens forventede varighet og barnets behov for samvær og annen kontakt med familie. Barneverntjenesten skal ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

Fosterhjemmet bør bestå av to fosterforeldre. Enslige fosterforeldre kan velges dersom barneverntjenesten finner at dette vil være til det aktuelle barnets beste.

Barnets foreldre skal om mulig gis anledning til å uttale seg om valg av fosterhjem. Foreldrenes mening skal tas med i barneverntjenestens vurdering etter første, annet og tredje ledd.

Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.


Svarene på de fleste spørsmål om regler rundt fosterhjem finner du i forskrift om fosterhjem.

Advokat Christian Wulff Hansen og de andre advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med saker etter barnevernloven over hele Norge. Kontakt oss på 751 75 800 for en prat om din sak.

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

6. september og 7. september 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Nordland (i Bodø) i sak etter barnevernloven.

Advokat Christian Wulff Hansen jobber med mange saker etter barnevernloven både i Fylkesnemndene rundt i landet og i domstolene. Trenger du hjelp i en barnevernsak kan du ta kontakt på dette skjemaet: Gratis rådgivning i barnevernsaker – eller på telefon 751 75 800 – Hvis det haster og du trenger advokatsamtale på ettermiddag, kveld eller i helger kan du forsøke å kontakte advokat Wulff Hansen på betalingstjenesten her: Barnerettstelefonen (820 90 009)


Fylkesnemnda i Nordland

E-post:
bodo@fylkesnemnda.no
Telefon:
75 53 90 00
Postadresse:
Postboks 303, 8001 Bodø

Kontoradresse:
Sjøgata 1, 8001 Bodø

 

Parent Management Training – Oregon (PMTO)

PMTO står for Parent Management Training – Oregon. PMTO er et tilbud som gis familier som har barn i alderen 3 – 12 år og hvor barnet har atferdsproblemer.

Målet med behandlingen er at barn og foreldre skal kunne gjenopprette en god relasjon, endre opposisjonell atferd og fremme positiv utvikling.

Atferdssenteret har leget en introduksjonsvideo om PMTO:

For mer informasjon om PMTO kan du gå til PMTO – Atferdssenteret