Familievernkontoret

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

av
mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre en nøye protokoll over alle begjæringer om mekling. Denne protokollen skal inneholde viktige opplysninger som foreldrenes personalia, hvem som har begjært mekling, dato for begjæringens innsendelse, dato for avholdte møter, utstedelse av meklingsattest og dato for avslutning av saken. I tilfelle bare én av foreldrene møter, skal også informasjon om innkallingens tidspunkt og metode noteres.

Det er verdt å merke seg at meklingsprotokollen skal oppbevares i tre år, hvoretter den skal kasseres. Dette bidrar til å sikre at sensitive opplysninger håndteres på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen er tilgjengelig i en rimelig tidsperiode.

Retten til Innsyn og Informasjon

Alle meklere er forpliktet til å føre protokoll i samsvar med forskriftens bestemmelser. Foreldrene har også rett til å få utskrift av protokollen hvis de ber om det, i henhold til forvaltningsloven § 13a nr. 1. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren ikke skal gi bekreftelse på informasjon angående meklingen som ikke allerede er inkludert i protokollen eller kopi av meklingsattesten.

Protokollføring i Familievernkontoret

For meklere ansatt ved familievernet gjelder også reglene i forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. (journalforskriften). Dette sikrer ytterligere strukturert og nøye dokumentasjon i familievernets meklingssaker.

Riktig Føring av Protokoll

Protokollen kan føres manuelt eller elektronisk, avhengig av meklerens preferanser og metoder. Ved elektronisk protokollføring skal det benyttes godkjente backup- og lagringssystemer for å sikre at dataene er trygge. Hvis godkjente lagringsmedier ikke benyttes, skal protokollen være papirbasert for å bevare originalen.

Det er også viktig å føre protokollen på en måte som sikrer rask tilgang til informasjon og en hensiktsmessig organisering av opplysningene.

Plikt til Informasjon

Meklere ved familievernet har en plikt til å informere foreldrene om at opplysningene deres blir registrert og kan bli brukt til statistiske formål, i samsvar med journalforskriften § 11.

Meklingsarkiv, Oppbevaring og Kassasjon

Regler angående meklingsarkiv, oppbevaring og kassasjon av meklingsprotokoller er definert i journalforskriften kapittel 3 og 4. Meklingsarkivet omfatter meklingsprotokoller, meklingsattester og korrespondanse relatert til hver meklingssak.

Meklingsprotokollene og meklingsattestene skal oppbevares i tre år etter at meklingen er avsluttet, før de blir kassert. Både elektroniske og papirbaserte meklingsarkiver må behandles i samsvar med disse retningslinjene.

All korrespondanse knyttet til mekling skal føres i postjournalen. Dette inkluderer e-poster og brev som er relevante for meklerens prosessledelse. Slik korrespondanse skal fysisk oppbevares sammen med meklingsarkivet.

Arbeidsnotater og andre dokumenter skal slettes av mekleren ved sakens avslutning for å ivareta personvernet og konfidensialiteten.

Protokollføring for Eksterne Meklere

For eksterne meklere er det ingen ytterligere spesifikke regler angående protokollføring, med mindre det er fastsatt i kontrakten med Bufetat at journalforskriftens regler for protokollføring skal gjelde.

Uansett må eksterne meklere ha et system for lagring og oppbevaring av protokoller som ivaretar personvern og datasikkerhet. Videre må de ha på plass forsvarlige kontorrutiner som gjør det mulig å finne informasjon om innkallingstidspunkt og -metode når en eller begge parter ikke møter til mekling. Det er også hensiktsmessig å notere hvilken bestemmelse meklingen begjæres i henhold til.

Protokollføring er en avgjørende del av meklingsprosessen. Det sikrer at viktig informasjon blir dokumentert nøyaktig, oppbevart forsvarlig og er tilgjengelig for relevante parter. Ved å overholde forskriftens bestemmelser angående protokollføring, kan meklere bidra til en trygg og pålitelig meklingsprosess for alle involverte parter.

GDPR på Familievernkontoret

av
GDPR på Familievernkontoret

GDPR er en forkortelse for General Data Protection Regulation, som er en lov som trådte i kraft i EU-landene i 2018. Loven omhandler personvern og personopplysninger, og dens formål er å gi en bedre beskyttelse av personopplysninger og styrke individets rettigheter.

Familievernkontoret er en offentlig instans som jobber med å støtte familier og gi hjelp og veiledning i forhold som omhandler barn og samlivsbrudd. Som en del av deres arbeid behandles det sensitive personopplysninger, og det er derfor viktig at de overholder GDPR og andre relevante personvernlover.

GDPR gjelder også for familievernkontorene, og de har dermed plikt til å overholde lovens krav til håndtering av personopplysninger. Dette betyr blant annet at all behandling av personopplysninger skal være lovlig, transparent, og i tråd med de registrertes rettigheter.

For familievernkontorene betyr dette at de må sørge for å ha en klar og tydelig informasjon til de som er involvert i behandlingen av personopplysningene. Dette inkluderer både de som er registrert og de som jobber med å behandle dataene. Familievernkontorene må også ha et system for å håndtere personopplysninger, som inkluderer rutiner for oppbevaring og sletting av dataene.

GDPR stiller også krav til personvernombud i organisasjoner som behandler sensitive personopplysninger. Personvernombudet skal være en person som er uavhengig og objektiv i sin rolle, og som skal bidra til å sikre at organisasjonen overholder personvernlovgivningen.

Når det gjelder oppbevaring av opplysninger hos familievernkontoret, stiller GDPR krav til at personopplysningene skal oppbevares på en sikker måte. Dette betyr at det må være tiltak på plass for å beskytte opplysningene mot uautorisert tilgang, og at det skal være en plan for hvordan opplysningene skal slettes når de ikke lenger er nødvendige.

Det er viktig å være klar over at GDPR også gir enkeltpersoner rettigheter i forhold til deres personopplysninger. Dette inkluderer retten til å få tilgang til egne personopplysninger, retten til å få feilaktige opplysninger rettet, og retten til å få opplysningene slettet.

For familievernkontorene betyr dette at de må ha gode rutiner for å kunne oppfylle disse rettighetene for de som er registrert hos dem. Dette inkluderer å ha et system for å håndtere forespørsler om innsyn, retting og sletting av personopplysninger.

Som en offentlig instans har familievernkontorene også en plikt til å rapportere eventuelle brudd på personvernlovgivningen til Datatilsynet. Dette inkluderer alle brudd som kan føre til tap eller lekkasje av personopplysninger.

Bruk av journalopplysninger ved familievernkontoret

av
samvær med barn i påsken

Familievernkontorets viktigste oppgave er å hjelpe familier med å løse konflikter og problemer som oppstår. I denne prosessen samles det inn mye personlig informasjon om klientene som blir lagret i en journal. Men hva skjer med disse opplysningene? Kan de brukes til andre formål enn klientbehandling?

Arbeidsdokumenter fastslår at journalen skal nyttes som en del av kontorets klientbehandling og at opplysningene kan brukes til planlegging og utarbeidelse av statistikk. Men det er viktig å merke seg at det statistiske materialet ikke skal inneholde opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner.

Det er også viktig å utvise forsiktighet når det gjelder bruk av journalen. Det er kun autorisert personell som har tilgang til journalen, og uvedkommende skal ikke få adgang til å gjøre seg kjent med innholdet. Dette gjøres for å sikre klientenes personvern og forhindre at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Videre fastslår forskriften at arbeidsdokumenter som lyd- og videobånd fra samtaler, visuelle illustrasjoner og notater skal vurderes av ansvarlig behandler om de skal inngå som en del av journalen. Lyd- og videobånd krever alltid samtykke fra klienten/klientene.

Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i forskrift om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt. Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klienten(e)s samtykke.

Det er viktig å merke seg at journalopplysninger kun skal brukes til formål knyttet til klientbehandling og at det skal utvises forsiktighet når det gjelder tilgang og bruk av disse opplysningene. På denne måten sikrer man klientenes personvern og unngår at sensitive opplysninger kommer på avveie.

Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid

av
Arbeidsdokumenter i familievernet: Hva du trenger å vite om journalføring og oppbevaringstid

Familievernkontorene spiller en viktig rolle i å hjelpe familier med å løse konflikter og utfordringer. En viktig del av denne prosessen er å dokumentere samtaler og andre former for kommunikasjon mellom klienten og behandleren. Dette gjøres gjennom føring av klientjournal og meklingsprotokoll, som reguleres av forskrift 15. desember 2017 nr. 2105.

§ 5 i denne forskriften omhandler arbeidsdokumenter, som er en viktig del av dokumentasjonsprosessen. Arbeidsdokumenter kan være lyd- eller videobånd fra terapisituasjoner, visuelle illustrasjoner som flip-over-ark eller klientens egne tegninger og notater. Disse dokumentene kan gi verdifull innsikt i klientens situasjon og hjelpe behandleren med å utvikle en effektiv behandlingsplan.

Det er imidlertid viktig å være klar over at slike dokumenter krever samtykke fra klienten før de kan brukes som en del av journalen. Dette er en viktig etisk og juridisk beskyttelse for klienten, og det er behandlerens ansvar å sikre at samtykke blir gitt før opptak eller annen dokumentasjon blir gjort.

Videre er det viktig å merke seg at arbeidsdokumenter som ikke inngår i journalen, må håndteres i samsvar med bestemmelsene i kapittel II i forskriften om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse dokumentene bør slettes når klientkontakten avsluttes og senest en måned etter siste kontakt.

Men hva med dokumenter som kan være nyttige for undervisning eller forskning? I slike tilfeller kan det avtales lengre oppbevaringstid, men dette krever klientens samtykke. Det er også viktig å regulere i hvilke sammenhenger materialet kan brukes og tidfeste når materialet skal slettes.

Journalens innhold hos familievernkontoret

av
Journalens innhold hos familievernkontoret

I følge Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene § 4 er det kun relevante og nødvendige opplysninger som skal registreres i tilknytning til den enkelte sak. Dette er i tråd med personopplysningsloven med forskrifter og har som mål å beskytte personvernet til klienten(e). Journalen skal gi riktige og tilstrekkelige opplysninger om klienten eller klientenheten, forhold av betydning for den hjelp klienten/klientenheten trenger og den behandling som gis.

Hva skal journalen inneholde? Journalen skal inneholde en rekke opplysninger om klienten/klientenheten, inkludert navn på den som henvender seg til kontoret, navn på den/de som møter til samtale, fødselsdato, kjønn, sivilstand, barn, adresse/bostedskommune, telefon, ev. henvisende instans/anbefalt av, hva det søkes hjelp for og tidspunkt for samtale(r). Videre skal journalen inneholde opplysninger om andre personer som har deltatt i behandlingssamtaler, inkludert navn, kjønn, relasjon til klienten(e) og tidspunkt for samtale(r). Til slutt skal journalen inneholde opplysninger om behandlingen mv., inkludert beskrivelse av problemet, opplysninger om behandlingstiltak (type, varighet mv.), navn på eventuelle samarbeidsinstanser, eventuelle opplysninger gitt til andre instanser og opplysninger om sakens avslutning.

Opplysninger om personer som ikke har møtt til behandling, skal slettes senest etter 1 måned. Dette er for å beskytte personvernet til personer som ikke ønsker å delta i behandlingen eller har trukket seg fra behandlingen.

Det er viktig å understreke at journalen kun skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Det vil si at opplysninger som ikke er relevant for behandlingen, ikke skal registreres. Videre er det viktig å sørge for at journalen er oppdatert og at opplysningene som registreres er korrekte. Dette er avgjørende for å kunne gi god hjelp og behandling til klienten(e).

Regler for klientjournal på familievernkontoret

av
Regler for klientjournal på familievernkontoret

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene er en forskrift som regulerer journalføring og protokollføring ved familievernkontorene. Denne forskriften er utarbeidet for å sikre at opplysninger om klienter blir behandlet på en forsvarlig måte og for å sikre klienters rettigheter.

Regler for klientjournal på familievernkontoret er regulert i §2 og §3.

§ 2 i forskriften pålegger ansvarlig behandler ved familievernkontoret å informere klienten(e) om at det blir ført journal og om at journalopplysninger kan bli nyttet til statistiske formål, jf. § 6. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at klienten(e) er klar over at det blir ført journal over deres behandling ved familievernkontoret. Det er viktig å understreke at dette gjelder både manuell og elektronisk journalføring.

§ 3 i forskriften regulerer føring og arkivering av journalen ved familievernkontoret. Det er en plikt å føre journal over hver klientenhet, som defineres som par, familier og enkeltklienter. Det skal opprettes ny journal for samme klientenhet når det tas ny kontakt med kontoret mer enn 6 måneder etter siste kontakt. Det skal også opprettes ny journal når det tas kontakt innen 6 måneder etter forrige kontakt og det i hovedsak er en ny problemstilling som presenteres for kontoret.

Det er viktig å understreke at helsepersonell som fører journal etter denne bestemmelsen, ikke plikter å føre journal for den enkelte klienten etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 39. Dette betyr at helsepersonell ikke trenger å føre journal på nytt for samme klient hvis de allerede har ført journal etter denne forskriften.

Journalen skal føres fortløpende, dokumentene skal nummereres og enhver innføring dateres. Det skal også gå klart frem hvem som fører journalen. Dette er for å sikre at journalen er lett å følge og at det ikke er noen tvil om hvem som har ført inn opplysningene.

Det er også viktig å påpeke at korrespondanse i forbindelse med klientsaker skal føres i postjournalen. Dette gjelder også elektronisk korrespondanse, og det er viktig å sikre at all korrespondanse er tilgjengelig for å sikre en god behandling av saken.

 

Les mer om temaet:

  1. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-11-22-1158 – Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene
  2. https://www.bufdir.no/familie/familievernkontorene/ – Informasjon om familievernkontorene og deres arbeid, inkludert journalføring.
  3. https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/lover-og-regler/personopplysningsloven/journalforing/ – Informasjon fra Datatilsynet om journalføring og personvern, inkludert relevant lovverk og veiledning.

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene

av
advokat barnefordeling foreldrekonflikt før familievernkontoret

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. er en viktig regulering som angår journalføring og protokollføring ved familievernkontorer. Forskriften omfatter virksomhet som kommer inn under lov om familievernkontorer og gjelder for familievernkontorer som drives av den statlige regionale familievernmyndigheten eller den som statlig regional familievernmyndighet inngår avtale med om drift av familievernkontorer.

Forskriften er spesielt viktig for ansvarlig behandler, som har plikt til å føre journal. Det betyr at det er behandleren som er ansvarlig for at klientjournalen føres på en korrekt og forsvarlig måte. Dette inkluderer å sørge for at all informasjon som er relevant for behandlingen, blir nedtegnet i journalen.

Lederen ved et familievernkontor har også et overordnet ansvar for at journalføringen og oppbevaringen skjer i henhold til forskriften, personopplysningsloven og forskrift om offentlig arkiv. Dette betyr at lederen må sørge for at alle ansatte på kontoret følger forskriften og at de er godt kjent med bestemmelsene som gjelder for journalføring og protokollføring.

Formålet med forskriften er å sikre en forsvarlig håndtering av klientjournaler og meklingsprotokoller ved familievernkontorene. Det er viktig å ha en god og ryddig journalføring for å sikre kvalitet i behandlingen av klienter og for å ivareta personvernet og taushetsplikten. En god journalføring kan også være til stor hjelp for behandlere i forbindelse med etterkontroll og oppfølging av behandlingen.

Samtidig må man huske på at journalføringen også har begrensninger. Personopplysningsloven og andre lover og regler setter krav til taushetsplikt og personvern. Dette betyr at opplysninger som er unødvendige eller ikke relevante for behandlingen, ikke skal nedtegnes i klientjournalen.

Ulik terskel og praksis mht separat mekling på familievernkontorene rundt om i Norge

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

I Norge er det en del av familievernkontorenes oppgaver å foreta mekling når det oppstår konflikter i familien. Mekling kan være en viktig del av konfliktløsning og kan bidra til å unngå en langvarig og kostbar konfliktprosess. En viktig del av meklingen er å finne løsninger som både parter kan godta og som er til det beste for eventuelle felles barn.

Det har imidlertid blitt rapportert om at familievernkontorene rundt om i Norge har ulik terskel for å innvilge separat mekling. Separat mekling betyr at partene møter med mekleren hver for seg, i stedet for å møtes sammen. Dette kan være aktuelt dersom det er en høy konfliktnivå eller risiko for vold eller trusler i forbindelse med møtet.

Denne ulikheten kan være uheldig fordi det kan føre til at noen par ikke får tilgang til den hjelpen de trenger. Dersom et familievernkontor har en høy terskel for å innvilge separat mekling, kan det bety at enkelte par ikke får tilgang til denne typen konfliktløsning i det hele tatt. Dette kan i verste fall føre til at konflikten eskalerer og blir enda mer fastlåst.

Det er derfor viktig at familievernkontorene har en felles praksis når det gjelder å innvilge separat mekling. Dette kan bidra til å sikre at alle par som trenger det, får tilgang til denne typen hjelp. Samtidig må det tas hensyn til den enkelte families situasjon og behov.

Familievernkontorene bør derfor samarbeide og utveksle erfaringer og kunnskap for å sikre at praksisen er lik over hele landet. På denne måten kan man sikre at alle som trenger det, får den hjelpen de trenger for å løse konflikter og skape et bedre liv for seg selv og eventuelle felles barn.

Hva er familievernkontorets oppgaver?

av
advokat Hva er familievernkontorets oppgaver

 

I dagens samfunn står mange familier overfor utfordringer og vanskeligheter som kan være svært belastende for alle involverte parter. Dette kan være alt fra skilsmisse, samlivsbrudd, konflikter mellom foreldre og barn, eller andre problemer som kan oppstå i en familiesituasjon. Familievernkontorene har derfor en viktig rolle i samfunnet, ved å tilby rådgivning, mekling og behandling for å hjelpe familier i krise.

Familievernkontorene har som oppgave å gi støtte og veiledning til familier som opplever vanskeligheter eller konflikter i sin daglige tilværelse. Dette kan være alt fra konflikter mellom ektefeller, uenighet om samværsordninger for barn eller andre utfordringer som kan oppstå i en familiesituasjon. Gjennom mekling og samtalebehandling vil familievernkontorene jobbe for å finne løsninger som er til det beste for alle involverte parter.

I tillegg til å bistå familier og enkeltpersoner, har familievernkontorene også en viktig rolle i utadrettet virksomhet. Dette kan være alt fra veiledning og informasjon til hjelpeapparatet og publikum om familierelaterte temaer, til undervisning og foredrag om temaer som kan være relevante for familielivet.

Det er viktig å understreke at familievernkontorene er tilgjengelige for alle som trenger hjelp og støtte, og man trenger ikke henvisning fra lege eller andre instanser for å kunne benytte seg av tjenesten. Det er også viktig å vite at alle henvendelser og samtaler som foregår på et familievernkontor er underlagt taushetsplikt, og at alle som jobber der har profesjonalitet og faglig kompetanse.

For mange familier kan det være vanskelig å be om hjelp og støtte når de opplever vanskeligheter. Det kan være skamfullt å innrømme at man har problemer, og mange føler kanskje at de ikke vil belaste andre med sine problemer. Men det er viktig å huske på at å søke hjelp og støtte kan være det som skal til for å finne løsninger og komme videre i livet.

Som samfunn er vi avhengige av friske og fungerende familier, og familievernkontorene spiller en viktig rolle i å støtte og bistå familier som opplever vanskeligheter. Gjennom å tilby mekling, rådgivning og behandling, kan familievernkontorene bidra til å skape bedre relasjoner og mer harmoniske familierelasjoner.

Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

av
Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

 

Når foreldre går fra hverandre og det er uenighet om samvær, foreldreansvar eller hvor barnet skal bo fast, kan retten be partene om å delta i mekling hos et godkjent megler eller en person med innsikt i saken. Dette er en prosess der partene sammen med en nøytral tredjepart prøver å komme frem til en løsning utenfor rettssystemet. Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan saken bringes videre til retten.

Men hva skjer når retten velger å vise partene tilbake til mekling etter at saken allerede har blitt tatt opp for retten? Dette kan skje når retten mener at saken ikke er moden for rettslig behandling eller at partene fortsatt kan ha nytte av bistand fra familievernkontoret.

I slike tilfeller vil retten sende en henvisning til familievernkontoret, som igjen vil kalle partene inn til mekling, i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 2. Målet med meklingen er å skape en ramme for en hensiktsmessig prosess, slik at partene kan arbeide seg frem mot en utenrettslig avtale. Dette er en viktig prosess for å redusere konfliktnivået mellom partene og for å sikre barnets beste.

Det er viktig å huske på at meklere ved familievernkontoret har taushetsplikt om innholdet i meklingen, og partene må samtykke til at denne oppheves dersom noe av innholdet skal meddeles retten. Det er derfor vanlig at partene inngår en avtale om å løse de ansatte ved familievernkontoret fra taushetsplikten overfor tingretten, slik at retten kan få informasjon om meklingens innhold.

Det er viktig å ha i mente at denne prosessen ikke alltid vil føre til enighet mellom partene. Hvis meklingen ikke fører til noen avtale, vil tingretten igjen orienteres om dette og vil overta den videre behandlingen av saken.

Samlet sett er prosessen med å vise partene tilbake til mekling en viktig del av rettssystemets arbeid med familiekonflikter. Ved å opprettholde en dialog og samarbeid mellom partene, vil man kunne oppnå enighet uten å måtte bringe saken videre til retten. Dette vil igjen kunne sikre barnets beste og redusere belastningen på familien som helhet.

Familievernets støtte til foreldre i fosterhjemsituasjoner»

av
Familievernets støtte til foreldre i fosterhjemsituasjoner"

I skyggen av fortvilelsen, når familiekjærligheten opplever en grusom separasjon, når barna forsvinner i systemets dype labyrint, er det hjelp å få – og det er gratis. Kristi J. Solheim, som vandrer mellom disse skyggene som en bauta av støtte og hjelp, bygger broer for disse foreldrene gjennom hennes yrke som familieterapeut ved familievernet i Sør-Rogaland.

I den juridiske landsbyen står advokatene på utkikk, som oppmerksomme falker, med klientenes skjebner i sine hender. Deres tillit er ofte en enestående kraft som kan omfordele viktig informasjon, noe som kan være livgivende for både foreldre og barn i disse utfordrende tider.

Det er i denne arenaen at familievernets rolle blir uvurderlig. Det er et offer av hjelp, en frivillig støtte til foreldre hvis barn er i barnevernets varetekt. Dette er et tilbud som ennå er lite kjent blant dem som trenger det mest.

Kaoset av omsorgsovertakelse, hvor foreldre nekter å gi opp, fører til juridiske maraton. Årene renner bort i rettssalens kjølige luft, belastningen på de involverte, er uendelig. I slike tider av håpløshet og fortvilelse, er det et økende behov for å styrke foreldre-barn-relasjonen, et behov som har fått sin rettmessige anerkjennelse i den kommende revisjonen av barnevernloven.

Men det er en stigende tidevann av misforståelser og konspirasjonsteorier på sosiale medier, som ofte skygger foreldrenes vei mot gjenforening. Deres intensjoner blir vridd i retning av økt konflikt og radikalisering, noe som forvandler deres reise til et mørkt labyrint.

Men på denne veien er det en stråle av håp, et alternativ – Familievernet. Tidlig tilgang til denne informasjonen kan være en guidepost som fører foreldrene til en tryggere vei mot gjenforening med deres kjære.

Omsorgsovertakelse er en traumatisk opplevelse, mer som et arr som forblir med foreldre, uavhengig av deres sosiale og økonomiske status. I tillegg til den personlige smerten, er det samfunnsmessige kostnader, idet mange faller på kanten av samfunnet, kjemper med helse og økonomiske problemer.

Dette er ikke bare en kamp på et juridisk nivå, det er en følelsesmessig krig. Familievernet tilbyr et standardisert samtaleforløp for å håndtere denne tredelte utfordringen: juridisk, emosjonell, og støtte for en konstruktiv foreldrerolle.

Åpningen skjer i avklaringstimen, hvor familievernets rolle er nøye beskrevet, deres konfidensialitet trygg, og muligheten for samarbeid med barneverntjenesten blir diskutert. Deretter blir det skapt et rom for foreldrene til å uttrykke sin historie, deres smerte. Dette etterfølges av avklaring av hjelpebehov, hvor terapeuten og foreldrene utformer et mål for prosessen, om det er fokus på foreldrestøtte, livsmestring, nettverksarbeid eller likepersonsarbeid.

Avslutningssamtalen, en tid for refleksjon, fremhever de endringer som har skjedd og feirer de små seirene mot gjenforening, mot håp.

Familievernet, selv om det tar små skritt, etterlater store fotavtrykk. Foreldrene som har mottatt denne hjelpen, uttrykker en dyp tilfredshet, en forbedring av samvær med barna, en styrking av samarbeidet med barnevernet og fosterforeldrene.

I noen tilfeller fører dette til gjenforening, for noen en utvidelse av samvær, og for noen, en aksept av den nye normalen. Selv de som ikke kunne følge opp tilbudet, gir positive tilbakemeldinger. Det er ikke en enkel vei, men det er en vei mindre ensom, en vei fylt med støtte og forståelse.