Familievernkontoret

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Meklingsattest

av
Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Meklingsattest skal alltid utstedes etter at den obligatoriske meklingstimen er fullført. Det er ikke et vilkår for å utstede attest at foreldrene er kommet fram til en avtale. Dette sikrer at begge foreldrene formelt har gjennomgått meklingen, uavhengig av resultatet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at en forelder som ikke møter til mekling, ikke skal få meklingsattest, med mindre han eller hun er fritatt fra å møte i henhold til § 7 annet ledd. Dette er en viktig regel som sikrer at meklingsattesten utstedes kun til de som aktivt deltar i meklingsprosessen.

Separat mekling og utstedelse av meklingsattest

Ved separat mekling, i henhold til § 7 første ledd, utstedes attest først etter at begge foreldrene har møtt til første time. Dette er en praksis som gir foreldrene anledning til å gjennomføre separate meklingsøkter, en mulighet som kan være nødvendig i spesielle situasjoner, for eksempel ved tilfeller av vold eller andre sterke grunner.

Meklingsattestens innhold

Meklingsattesten skal inneholde viktige opplysninger som dato for meklingen, navnene på foreldrene, hvem som har vært mekler, og tidspunktet for den obligatoriske meklingstimen. Det skal også fremgå av attesten om en forelder er fritatt fra møteplikt i henhold til § 7 annet ledd. Innholdet i meklingen eller avtalen skal imidlertid ikke inkluderes i attesten, for å beskytte personvernet til foreldrene.

Attestens gyldighet

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder fra utstedelsesdatoen. I løpet av denne perioden har foreldrene ikke rett til å gjennomføre ny mekling, med mindre saken gjelder flytting etter barnelovens § 51 fjerde ledd. Dette gir foreldrene muligheten til å løse andre spørsmål og konflikter i en meklingssesjon uten å måtte oppdatere attesten.

Bekreftelse på antall timer

For foreldre som ønsker dokumentasjon på at de har meklet videre, kan mekleren gi en bekreftelse på antall timer ved å levere utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for å bevise deltakelse i tilfeller der det er nødvendig.

Meklingsattesten er en viktig dokumentasjon som sikrer at begge foreldrene har deltatt i meklingsprosessen som er pålagt ved samlivsbrudd. Denne formaliteten er designet for å støtte en rettferdig og gjennomsiktig prosess som tar hensyn til barnets beste og foreldrenes behov. Det er viktig å forstå reglene knyttet til meklingsattesten og dens betydning i samlivsbruddssaker.

Er det nødvendig å møte til mekling etter ekteskapsloven og barneloven?

av
Mekling etter ekteskapsloven, Barneloven og mekling, Meklingsplikt ved samlivsbrudd, Plikt til å møte til mekling, Unntak fra mekling, Tvingende grunner for fritak, Mekling og voldsoffer, Separat mekling i meklingsprosessen, Fullmektig i mekling, Meklingsattest og rettigheter, Mekling ved samlivsbrudd, Norske meklingsregler, Mekling og barnets beste, Søknad om fritak fra mekling, Meklerens beslutningsmyndighet, Mekling ved internasjonale saker, Foreldreansvar og mekling, Meklingsprosess i Norge, Søksmål etter mekling, Mekling for utenlandske parter, Helsemessige grunner for fritak, Mekling og rettssystemet, Mekling og separasjon, Mekling og skilsmisseprosessen, Meklingsbevilling og regelverk, Tvangsekteskap og mekling, Mekling ved alvorlige forhold, Mekling og barnets rettigheter, Mekling og rettssaker, Mekling og internasjonale familier.

Når det kommer til samlivsbrudd og utfordringer knyttet til foreldreansvar, er det viktig å forstå de juridiske forpliktelsene som følger med. Forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven (FOR-2006-12-18-1478) inneholder bestemmelser som regulerer plikten til å møte til mekling for foreldre som er involvert i saker knyttet til foreldreansvar, samværsavtaler og andre lignende spørsmål. Men når er det egentlig nødvendig å møte til mekling, og når kan man bli fritatt?

Plikten til å møte til mekling

§7 av forskriften slår fast at foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Dette betyr at begge foreldrene må være til stede under meklingsprosessen med mindre mekler gir tillatelse til noe annet. I noen særlige tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter sammen med en fullmektig, men dette krever en spesiell tillatelse.

Unntak fra møteplikten

Selv om det er en plikt til å møte til mekling, finnes det unntak. Foreldre har ikke plikt til å møte dersom det er tvingende grunner som hindrer dem i å møte. Mekler er den som avgjør om slike tvingende grunner foreligger. Dette kan inkludere helsemessige grunner, som alvorlig sykdom eller smittevernhensyn. Andre tvingende grunner kan være utvisning fra landet, fengselsopphold uten mulighet for permisjon, eller andre ekstraordinære omstendigheter som gjør det umulig å delta i meklingen.

Foreldre har heller ikke plikt til å møte til mekling hvis en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, som definert i §8a av forskriften. Denne bestemmelsen tar barnets sikkerhet på alvor, og det er viktig å merke seg at det ikke er nødvendig å ha en rettskraftig dom for at denne regelen skal gjelde.

Møteplikten og meklingstimer

Når det kommer til meklingstimer, er det viktig å være oppmerksom på hvordan plikten håndteres. Foreldre bør normalt møte sammen og samtidig til mekling. Hvis bare den ene forelderen møter til den obligatoriske meklingstimen og får en attest, har den andre likevel rett til mekling for å få en attest. Dette avhenger av om den som møtte alene ønsker å mekle videre.

Det er flere scenarioer:

  1. Hvis den som møtte alene ønsker å mekle videre, kan foreldrene møte sammen fra time to og utover. Den som ikke møtte til første time får da attest etter andre time (første felles time).
  2. Hvis den som møtte alene og allerede har attest ikke ønsker å mekle videre, må den andre forelderen begjære ny mekling hvis de ønsker attest. Den som har attesten, skal inviteres med til meklingen, men må få informasjon i innkallingsbrevet om at han eller hun ikke har møteplikt.

Fullmektig

I noen tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter med fullmektig. Dette er en støtteperson for forelderen, ikke en som skal representere dem. Beslutningen om å tillate fullmektig må tas med hensyn til sensitiviteten til informasjonen som deles under meklingen, da fullmektiger ikke er bundet av taushetsplikt som mekleren.

Separat mekling

I spesielle tilfeller kan mekler beslutte at det skal være separat mekling. Dette innebærer at foreldrene møter til separate meklingstimer og på ulike tidspunkter, slik at de ikke møter hverandre. Dette kan være aktuelt når det har vært vold, trusler eller andre forhold som gjør at en felles mekling er uegnet.

Fritak fra møteplikt

I noen tilfeller kan mekler frita foreldre fra plikten til å møte til mekling. Dette kan skje når det er tvingende grunner, som helsemessige forhold eller utvisning fra landet. Slike fritak må søkes om og dokumenteres.

Mekling ved samlivsbrudd med utenlandske elementer

Når en av foreldrene er bosatt i utlandet, kan det være spesielle regler som gjelder for mekling. Det er viktig å forstå når mekling er påkrevd og når det ikke er nødvendig, avhengig av hvor foreldrene bor.
10 desember 2023
Barns påvirkbarhet, utsagn og høring
En grunnleggende konklusjon er at yngre barn generelt er mer påvirkbare enn eldre, og eldre barn igjen...
Les
09 desember 2023
Hvorfor er foreldreveiledning viktig for barnets utvikling?
Foreldreveiledning har i mange år vært et sentralt tema innenfor psykologi og barneoppdragelse. Målet...
Les
08 desember 2023
Reisekostnader ved samvær når en av partene bor i utlandet
I barnerettssaker som omhandler reisekostnader ved samvær, oppstår det situasjoner der en av partene...
Les
08 desember 2023
NAVs myndighet til å gi tvangskraft til avtaler om deling av reisekostnader ved samvær
Etter barneloven § 44 tredje ledd, har NAV myndighet til å vedta at en skriftlig avtale mellom foreldrene...
Les
08 desember 2023
Tvangsgrunnlag for utlegg i saker om reisekostnader
I saker om reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre spiller juridiske bestemmelser og regler...
Les
08 desember 2023
Unntaksbestemmelsen: 'særlege grunnar' i reisekostnader ved samvær
Det er kjent at reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre kan utgjøre en betydelig utfordring,...
Les
08 desember 2023
Nærmere om behandling hos domstolen
Når det oppstår uenighet mellom foreldrene angående reisekostnader ved samvær, og de ønsker en annen...
Les
08 desember 2023
Samvær og reisekostnader: Alternativer og prosess
Når det gjelder spørsmålet om fordeling av reisekostnader ved samvær, gir barneloven § 44 flere alternativer...
Les
08 desember 2023
Endringer i barneloven § 44: Utvidet adgang til å innhente opplysninger om reisekostnader ved samvær
I tråd med lovendringer som trådte i kraft fra 1. januar 2023, har barneloven § 44 gjennomgått betydningsfulle...
Les
08 desember 2023
Hva slags kostnader omfattes ved kostnadsfordeling for samværsutøvelse?
I barnefordelingssaker oppstår ofte spørsmålet om hvordan reisekostnadene i forbindelse med samvær skal...
Les

Meklingens innhold og familievernkontorets kunnskap om barneloven

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven regulerer hvordan mekling skal foregå mellom foreldre som ikke lenger bor sammen og som skal inngå avtaler om barnets omsorg, bosted og samvær. Mekling er en viktig del av rettssystemet som gir foreldre en mulighet til å løse konflikter på en fredelig og konstruktiv måte. I dette innlegget skal vi se nærmere på meklingens innhold og hva som skal skje under en meklingstime.

Meklingens mål er at foreldrene skal komme fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette. I første meklingstime skal mekler gjøre foreldrene kjent med meklingsordningen og hva målet med meklingen er. Videre skal mekler gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. Det er viktig at foreldrene har en felles forståelse av hva som er lov og hva som er best for barnet, slik at de kan ta informerte beslutninger under meklingen.

Hvis foreldrene ikke klarer å komme til enighet etter første meklingstime, skal mekler oppfordre dem til å ta imot tilbud om mekling i tre timer til. Foreldrene bør samtidig informeres om at mekler etter en konkret vurdering kan tilby ytterligere tre timer mekling. Det er viktig at foreldrene har tid til å tenke gjennom alle mulighetene og alternativene før de inngår en avtale. Hvis det trengs mer tid for å komme til enighet, kan mekler tilby en utvidet meklingstid.

I saker der foreldrene ikke blir enige gjennom mekling, bør mekler ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Mekler kan også gi råd og veiledning til foreldrene om hvordan de kan håndtere situasjonen på en konstruktiv måte og unngå videre konflikter.

Til slutt er det viktig å merke seg at avtalen som foreldrene inngår under meklingen ikke er gjenstand for tvangsfullbyrding, jf. barneloven § 65. Dette betyr at hvis en av partene ikke overholder avtalen, kan ikke den andre parten tvinge dem til å følge den. Likevel er det vanlig at mekler tar opp temaet om hva som skjer hvis en av partene ikke følger avtalen og at foreldrene blir enige om hvordan de skal håndtere dette i praksis.

Dersom mekler ikke kjenner reglene i barneloven godt, kan det føre til flere problemer og utfordringer i meklingsprosessen. For det første kan manglende kunnskap føre til at mekleren ikke gir foreldrene nødvendig og korrekt informasjon om rettighetene og pliktene deres i henhold til loven. Dette kan igjen føre til at foreldrene inngår avtaler som ikke er i tråd med lovverket, eller at en av partene blir urettferdig behandlet.

Dersom mekleren ikke har god nok kunnskap om barneloven, kan dette også føre til at meklingen tar lengre tid enn nødvendig. Mekleren vil da kunne bruke mye tid på å undersøke og finne ut av de rettslige spørsmålene som oppstår under meklingen, og dette kan igjen føre til at meklingen blir mer belastende for partene.

En annen utfordring er at dersom mekleren ikke kjenner loven godt, kan det føre til at mekleren ikke oppdager eller tar hensyn til eventuelle spesielle omstendigheter i saken. Dette kan være forhold som gjelder barnas omsorgsbehov eller spesielle behov, og dersom mekleren ikke tar hensyn til disse, kan det føre til at avtalen som inngås ikke er til barnets beste.

 

Familievernkontor for bosatte på Svalbard

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Svalbard, en øygruppe som ligger midt i Arktis, er kjent for sine spektakulære landskap, isbreer, og arktisk dyreliv. Men det er også et samfunn der familieproblemer kan oppstå, og derfor er det viktig å ha tilgang til familievernkontorer for å gi støtte og hjelp til de som trenger det.

Familievernkontorer er en viktig ressurs for mennesker som sliter med samlivsproblemer og familieproblemer. Det er derfor bra at Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) gjøres gjeldende for Svalbard, i henhold til Forskrift om familievernkontorloven, Svalbard.

Med denne forskriften vil menneskene på Svalbard ha tilgang til de samme tjenestene som tilbys på fastlandet når det gjelder familierådgivning, samlivsrådgivning, mekling ved samlivsbrudd og andre familierelaterte tjenester. Dette vil gi innbyggerne på Svalbard et viktig verktøy for å takle utfordringene som kan oppstå i en familie, og bidra til å skape sunnere familier og et sunnere samfunn.

For å sikre at tjenestene på Svalbard holder høy kvalitet, vil statsforvalteren i Troms og Finnmark føre tilsyn med familieverntjenesten på Svalbard, i henhold til familievernkontorloven § 3. Dette vil sikre at tjenestene er tilgjengelige og av god kvalitet for alle som trenger dem.

Forskriften trer i kraft straks, og det er derfor allerede nå mulig for innbyggerne på Svalbard å ta i bruk de viktige tjenestene som tilbys av familievernkontorene.

 

Barneloven § 54 – Meklingsattest

av
barneloven § 54, meklingsattest, mekling, konfliktløsning, foreldreansvar, bosted, samvær, meklingsprosess, meklingsordning, mekler, gyldighetsperiode, separasjon, utvidet barnetrygd, stevning, meklingsattestkrav, meklingsforskrift, meklingsprosedyre, innkalling, foreldrekonflikt, dialog, kompromiss, barnets beste, konfliktreduserende tiltak, fredelig løsning, harmonisk overgang, foreldrekoordinering, foreldrepartisipasjon, samboende foreldre, gifte foreldre, midlertidige avtaler, konfliktminimering

I enhver prosess med separasjon eller uenighet om foreldreansvar, bosted eller samvær, spiller barneloven § 54 en viktig rolle. Denne bestemmelsen handler om meklingsattest, et dokument som utstedes etter en times mekling, og som har betydning for flere viktige aspekter i foreldres liv.

Meklingsattesten utstedes når begge parter har deltatt i en times mekling hos en mekler. Hvis foreldrene ikke oppnår enighet, blir de oppfordret til å fortsette meklingen i opptil tre timer. Dersom mekleren anser det som mulig at partene kan komme til en avtale, kan det tilbys ytterligere tre timer med mekling. Denne ekstra tiden kan være avgjørende for å finne felles grunnlag og oppnå enighet om viktige spørsmål.

En meklingsattest har en gyldighetsperiode på seks måneder. Denne attesten er nødvendig for å begjære separasjon, søke om utvidet barnetrygd eller legge ved stevning i saker som omhandler foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Det er viktig å merke seg at den parten som ønsker å bruke meklingsattesten, må selv delta i meklingen. Selv om den andre forelderen ikke møter opp, vil den som møter ha rett til å få utstedt meklingsattest.

Da bestemmelsen ble innført i dagens form, falt kravet til 3 meklinger bort. Dette betyr at det ikke lenger er nødvendig å sende ut flere innkallinger for mekling. Departementet vil imidlertid vurdere eventuelle formaliteter rundt innkallingsprosessen i fremtidige endringer av meklingsforskriften. Det er også verdt å merke seg at foreldre som ønsker å fortsette meklingen, kan få utstedt meklingsattest etter en times mekling.

Kravet om mekling gjelder både for gifte og samboende foreldre. Dersom partene ikke oppnår enighet etter fire timer med mekling, skal mekleren vurdere muligheten for en løsning hvis partene tilbys ytterligere tre timer med mekling. Det er viktig å påpeke at disse ekstra timene ikke tildeles automatisk, men baseres på meklerens skjønn. I fremtidige forskrifter og rundskriv vil det bli regulert nærmere i hvilken grad disse timene kan benyttes over en lengre tidsperiode når mekler mener det er behov for å utprøve midlertidige avtaler.

Meklingsattesten er et verktøy som fremmer dialog og konfliktløsning mellom foreldre. Den oppfordrer til samarbeid og forsøk på å finne felles løsninger til beste for barnet. Gjennom meklingsprosessen kan foreldrene få muligheten til å forstå hverandres perspektiver og finne kompromisser som tar hensyn til barnets beste.

Barneloven § 54 har til hensikt å fremme fredelig konfliktløsning og beskytte barnets interesser. Meklingsattesten er ikke bare et formelt dokument, men en mulighet for foreldre å finne felles grunnlag og bygge en bedre fremtid for barnet. Ved å oppmuntre til mekling gir loven håp om en harmonisk overgang i samlivsbruddssituasjoner og bidrar til å minimere konfliktnivået.

Familievernets tjenester: Støtte for familier i alle faser

av
familievernets tjenester

Familier kommer i alle former og størrelser, og hver familie har sine unike utfordringer. Enten dere er førstegangsforeldre med små barn eller erfarne foreldre, kan det være strevsomt å få familielivet til å fungere. Heldigvis er det hjelp å få. I Norge tilbyr familievernet en rekke tjenester for å støtte familier i alle faser av livet.

En av disse tjenestene er foreldreveiledning. Dette er et tilbud til foreldre som trenger støtte for å ivareta rollen som foreldre. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe, avhengig av foreldrenes behov og preferanser.

En annen tjeneste er familieterapi. Dette er et tilbud der familien sammen kan snakke med og få hjelp fra en terapeut. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekke negative familiemønstre og til å endre disse mønstrene. Dette kan være spesielt nyttig for familier som opplever konflikter eller andre utfordringer.

Familievernet tilbyr også en rekke kurs og samtalegrupper. Eksempler på disse inkluderer foreldreveiledning i ICDP (International Child Development Programme), Circle of Security, COSp-kurs, og foreldreveiledning for fedre. Det er også spesifikke kurs for foreldre til tenåringer, sinnemestringskurs, og kurs for å bryte voldsarven. I tillegg tilbyr de behandlingstilbud til familier der det har forekommet seksuelle overgrep.

For familier der en eller flere medlemmer har gjort tjeneste for Forsvaret i utlandet, tilbyr familievernet spesifikke tjenester hvis det oppstår samlivs- og relasjonsproblemer.

Det er viktig å merke seg at alle familievernets tilbud er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning for å ta i bruk tjenestene. Det finnes familievernkontor over hele landet, så det er lett å finne hjelp uansett hvor du bor.

Hvis du eller noen i familien din trenger støtte, er det bare å ta kontakt med ditt lokale familievernkontor for en uforpliktende prat. De er der for å hjelpe deg og din familie til å trives og fungere best mulig sammen.

Hvem kan foreta mekling? En grundig gjennomgang av forskriftens §4

av
mekling, meklingsapparat, godkjent mekler, meklingsbevilling, familievernkontor, offentlig ansatt, prest, trossamfunn, helse- og sosialinstans, pedagogisk-psykologisk tjenestekontor, privatpraktiserende psykolog, psykiater, advokat, Svalbard, voksnes reaksjoner, barns reaksjoner, samlivsbrudd, konflikthåndtering, faglig kunnskap, juridiske spørsmål, barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter, opplæring, Bufetat, etterutdanning, kompetansekrav, profesjonell mekling, rettferdig meklingsprosess.

I følge Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det definert hvem som kan bli godkjent som mekler. Det er bra å ha kompetente personer med riktig kunnskap og erfaring som kan utføre meklingsoppgaver på en profesjonell og effektiv måte.

Følgende personer kan bli godkjent som mekler:

a) Fagpersoner som er ansatt ved offentlig godkjente familievernkontorer. Disse fagpersonene har spesialisert seg på å håndtere familierelaterte saker og har nødvendig kompetanse for å veilede og mekle mellom partene.

b) Prest i offentlig kirkelig stilling eller prest/forstander i et registrert trossamfunn. Prestene er også kvalifisert til å mekle og tilby støtte og veiledning til foreldre som står overfor samlivsbrudd eller konflikter.

c) Fagpersoner som er ansatt i offentlige helse- og sosialinstanser eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor. Disse fagpersonene har bred kunnskap og erfaring innen psykologi, sosialt arbeid eller andre relevante fagområder som gjør dem egnet til å mekle.

d) Privatpraktiserende psykologer, psykiatere eller advokater kan også få meklingsbevilling ved behov. Disse profesjonelle har spesialisert seg på familie- og konflikthåndtering og kan tilby verdifull hjelp og veiledning til foreldre i meklingsprosessen.

På Svalbard er det også mulighet for å gi meklingsbevilling til andre personer som anses som egnet til oppgaven. Dette viser fleksibiliteten og tilpasningen av meklingsapparatet i forskjellige geografiske områder.

For å bli godkjent som mekler må man ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. En mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante innenfor saksfeltet. Dette inkluderer kunnskap om barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, samt gjeldende lover og forskrifter. Barne-, ungdoms- og familieetaten bestemmer hvilken opplæring som anses nødvendig innenfor denne rammen.

Det er greit å merke seg at privatpraktiserende psykologer, psykiatere og advokater må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre mekling. Bevillingen er utstedt av regionkontorene i Bufetat etter søknad og i samsvar med direktoratets retningslinjer for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling. Bevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. Det kan også være en tidsbegrenset bevilling avhengig av behovet.

Regionkontorene i Bufetat har ansvaret for å sikre at det er tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. De har også ansvaret for å tilrettelegge for at meklerne kan utføre oppdraget med faglig god kvalitet. Dette inkluderer opplæring, oppfølging og etterutdanning.

Gjennom disse retningslinjene og kravene sikrer man at meklingsapparatet består av kvalifiserte fagpersoner med relevant kunnskap og kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre en grundig og effektiv meklingsprosess som ivaretar foreldrenes og barnas behov i samlivsbruddssaker.

Hevm kan godkjennes som mekler og hvilke krav må oppfylles for å bli godkjent som mekler

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven §4 beskriver hvem som kan godkjennes som mekler og hvilke krav som må oppfylles for å bli godkjent som mekler. Det er viktig å velge en godkjent mekler for å sikre at meklingen blir gjennomført på en god og faglig måte.

Følgende personer kan godkjennes som mekler: a. Fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor b. Prest i Den norske kirke eller godkjent vigsler i annet trossamfunn c. Fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor d. Ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

For å bli godkjent som mekler må man ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekleren bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, for eksempel barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som bestemmer hvilken opplæring som anses påkrevet for å kunne godkjennes som mekler. Kravene til opplæring vil variere avhengig av hvilken type mekling som skal utføres.

Det er viktig at mekleren som velges har den nødvendige kompetansen og erfaringen som kreves for å kunne gjennomføre en god mekling. Dette vil bidra til at meklingen blir gjennomført på en trygg og god måte for alle parter, og at man kan komme fram til en avtale som ivaretar barnas beste og foreldrenes behov.

Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere: Sikring av kvalitet og tilgjengelighet

av
mekling etter ekteskapsloven, barneloven § 3, meklingsapparat, kvalifiserte meklere, Barne-, ungdoms- og familieetaten, godkjenning av meklere, dekningsbehov, geografisk tilgjengelighet, ventetid, valgmulighet, brukerrettigheter, effektiv meklingsprosess, faglig kvalitet, regionkontorene, meklingsbevilling, tidsbegrenset bevilling, dimensjonering, reisetid, valgfrihet, habilitet, søknad, direktoratets retningslinjer, meklingsprosessen, foreldretvister, profesjonell mekling, kvalifikasjoner, familievernet, eksterne meklere, forskrift om mekling, tilgjengelighet, kvalitetssikring, foreldre og barn.

I arbeidet med å håndtere foreldretvister og sikre en best mulig løsning for barn og foreldre, spiller meklingsapparatet en avgjørende rolle. I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 3, er det Barne-, ungdoms- og familieetaten som har ansvaret for å sikre et kvalifisert meklingsapparat. I dette innlegget vil vi utforske ansvaret til meklingsapparatet og prosessen med godkjenning av meklere for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen.

Dimensjonering for dekningsbehov:
For å sikre at meklingen er geografisk tilgjengelig og uten vesentlig ventetid, skal meklingsapparatet dimensjoneres i samsvar med dekningsbehovet etter ekteskapsloven § 26 og barneloven § 51. Det betyr at foreldre som skal delta i mekling må kunne forvente en akseptabel reisetid på opptil to timer hver vei med bil.

Valgmulighet og brukerrettigheter:
Ved etableringen av meklingsapparatet skal Barne-, ungdoms- og familieetaten ta hensyn til foreldrenes behov for valgmulighet. Foreldre bør ha muligheten til å velge mekler ut ifra hensyn som livssyn, meklers habilitet eller andre særlige grunner. Dette bidrar til å sikre at foreldrene føler seg komfortable og trygge under meklingsprosessen.

Ventetid og effektivitet:
Foreldrene bør få tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at de har begjært mekling. Det er viktig å redusere ventetiden og sikre en effektiv gjennomføring av meklingsprosessen. Dette bidrar til å skape trygghet og forutsigbarhet for foreldrene i en tid som ofte kan være preget av konflikt og usikkerhet.

Krav til kvalifiserte meklere:
For å sikre faglig god kvalitet i meklingsprosessen, er det viktig at meklingsapparatet har tilstrekkelig antall godkjente meklere i hver region. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for å sikre at regionkontorene tilrettelegger for at meklere utfører oppdraget på en profesjonell og kvalifisert måte. Dette sikrer at foreldre og barn får den hjelpen de trenger for å komme frem til gode og varige løsninger.

Meklingsbevilling og kvalifikasjoner:
Meklere må ha en gyldig meklingsbevilling for å kunne utføre meklingsoppdrag. Bevillingen utstedes av regionkontoret i Bufetat etter søknad og i henhold til direktoratets retningslinjer. Meklingsbevillingen inneholder viktig informasjon om mekleren, inkludert navn, fødselsdato, stilling og arbeidssted. For fagpersoner i familievernet er meklingsbevillingen knyttet til stillingen ved familievernkontor i regionen, mens for eksterne meklere er den knyttet til stillingen mekleren har når bevillingen gis.

Avslutning:
Ansvar for meklingsapparatet og godkjenning av meklere er sentrale elementer for å sikre kvalitet og tilgjengelighet i meklingsprosessen. Barne-, ungdoms- og familieetaten har et overordnet ansvar for å dimensjonere meklingsapparatet, sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte meklere og opprettholde høy faglig standard. Ved å følge retningslinjene og kravene i forskriften, kan meklingsapparatet bidra til å hjelpe foreldre og barn med å finne bærekraftige løsninger i foreldretvister.

Veiledning for foreldre: hvordan forberede seg til mekling ved familievernkontoret

av
forberedelse til mekling, mekling ved familievernkontoret, skilsmisse og mekling, barnets beste i mekling, meklingsprosessens betydning, tips for mekling, effektiv kommunikasjon i mekling, samarbeid under mekling, dokumentasjon i mekling, argumentasjon i mekling, mekling og kompromisser, ansvar og samvær etter samlivsbrudd, mekling og barnets trivsel, forberedelse til meklingsmøtet, mekling og konstruktiv dialog, mekling og felles løsninger, betydningen av barnets beste, rettigheter og plikter ved mekling, veiledning før mekling, foreldreansvar etter skilsmisse, mekling og barnets behov, mekling og forberedende dokumenter, effektivt samarbeid i mekling, meklingsprosessens suksessfaktorer, tips for positiv mekling, mekling og fremtidig samarbeid, forberedelse til meklingsprosessen, mekling og barnets trygghet, strategier for god mekling, mekling og familievernkontorets rolle

Mekling ved familievernkontoret spiller en viktig rolle i å hjelpe foreldre med å løse konflikter og etablere gode samværsordninger etter en skilsmisse eller samlivsbrudd. Det er avgjørende å være godt forberedt før man deltar i mekling for å sikre en konstruktiv og hensiktsmessig prosess.

  1. Gjør deg kjent med meklingsprosessen:
    Start med å sette deg inn i hvordan meklingsprosessen fungerer. Les om regler og retningslinjer som gjelder for mekling ved familievernkontoret. Dette vil gi deg en bedre forståelse av hva som forventes av deg og hvordan meklingsmøtet vil foregå.
  2. Reflekter over barnets beste:
    Det viktigste under meklingen er å ivareta barnets beste. Ta deg tid til å reflektere over hva som vil være til det beste for barnet når det gjelder samvær og foreldreansvar. Vær villig til å vurdere den andre forelderens perspektiv og søk etter løsninger som tar hensyn til barnets behov og trivsel.
  3. Kommunikasjon og samarbeid:
    God kommunikasjon er nøkkelen under meklingen. Oppretthold en respektfull og konstruktiv dialog med den andre forelderen. Lytt aktivt til deres synspunkter og vis vilje til å finne felles løsninger. Hold fokus på barnets beste og unngå å la personlige konflikter prege samtalen.
  4. Dokumentasjon og forberedelse:
    Samle relevant dokumentasjon som kan være nyttig under meklingen. Dette kan inkludere skriftlig kommunikasjon med den andre forelderen, tidligere avtaler eller andre relevante dokumenter. Vær forberedt på å presentere dine argumenter og dokumenter på en ryddig og strukturert måte.
  5. Vær åpen for kompromisser:
    Meklingen handler om å finne felles løsninger som fungerer for begge parter og tar hensyn til barnets beste. Vær åpen for å utforske ulike alternativer og vær villig til å være fleksibel. Ved å vise vilje til samarbeid og kompromisser, øker sjansen for å oppnå en løsning som alle parter kan være fornøyde med.

Gjennom å forberede seg grundig, ha fokus på barnets beste og opprettholde en konstruktiv dialog, kan foreldre legge grunnlaget for en vellykket meklingsprosess ved familievernkontoret. Meklingen er en mulighet til å etablere en samarbeidsform som sikrer barnets trivsel og trygghet etter samlivsbruddet. Ved å følge disse rådene, kan du bidra til en positiv og konstruktiv meklingsprosess som legger grunnlaget for en god fremtid for deg og barnet ditt.

Meklingsordningen: En kritisk analyse av negative sider og utfordringer

av
meklingsordningen, negative aspekter, utfordringer, tvungen mekling, ubalanse i makt, innflytelse, manglende engasjement, motvillighet, effektivitet, resultat, meklingsprosess, maktubalanse, ressurser, kommunikasjonsferdigheter, økonomiske ressurser, samarbeid, manglende samarbeid, vold, konflikt, håndtering, komplekse situasjoner, oppfølging, konsekvenser, etterlevelse, rettferdighet, evaluering, forbedring, rettferdig meklingsprosess, diskusjon, erfaringer, perspektiver

Meklingsordningen etter ekteskapsloven og barneloven har som formål å bidra til konfliktløsning og samarbeid mellom foreldre etter en skilsmisse eller samlivsbrudd. Mens mange opplever positive resultater gjennom meklingen, er det også viktig å se på de negative aspektene og utfordringene som kan oppstå i denne prosessen. Dette blogginnlegget tar sikte på å utforske og analysere noen av de negative sidene ved meklingsordningen.

  1. Tvungen mekling: En av de mest kontroversielle aspektene ved meklingsordningen er at den kan være tvungen. Dette betyr at foreldre som kanskje ikke ønsker å mekle eller ikke ser verdien av det, likevel blir pålagt å delta. Dette kan skape en motvillighet og manglende engasjement hos noen foreldre, og kan påvirke effektiviteten og resultatene av meklingen.
  2. Ubalanse i makt og innflytelse: Meklingsprosessen kan noen ganger føre til en ubalanse i makt og innflytelse mellom foreldrene. Dette kan være spesielt tydelig når det er betydelige forskjeller i ressurser, kunnskap eller evne til å uttrykke seg. Den parten som har bedre kommunikasjonsferdigheter eller større økonomiske ressurser kan få en uforholdsmessig fordel, og dette kan påvirke balansen i meklingsprosessen.
  3. Manglende evne til å tvinge frem samarbeid: Selv om meklingsordningen har som mål å fremme samarbeid mellom foreldre, er det ingen garanti for at dette oppnås. Noen foreldre kan være dypt uenige og har store vanskeligheter med å finne felles grunnlag. Mekleren kan ha begrenset makt til å tvinge frem samarbeid og enighet, og dette kan føre til langvarige konflikter og frustrasjon hos foreldrene.
  4. Utilstrekkelig håndtering av vold og konflikt: Meklingsordningen kan være utfordrende når det gjelder å håndtere tilfeller av vold eller høy konfliktnivå mellom foreldrene. Selv om mekleren har ansvar for å skape en trygg og balansert atmosfære, kan det være begrensede ressurser og kunnskap til å takle slike komplekse situasjoner. Dette kan resultere i at voldelige eller sterkt konfliktfylte forhold ikke blir tilstrekkelig adressert eller løst.
  5. Manglende oppfølging og konsekvenser: Etter at meklingen er avsluttet og en avtale er inngått, kan det være en mangel på oppfølging og konsekvenser dersom en av partene ikke overholder avtalen. Dette kan føre til frustrasjon og følelsen av at meklingsordningen ikke har tilstrekkelige virkemidler for å sikre etterlevelse av avtalen, spesielt hvis den ene parten ikke samarbeider eller er vanskelig å håndtere.

Konklusjon: Mens meklingsordningen etter ekteskapsloven og barneloven har sine fordeler og har hjulpet mange foreldre med å finne løsninger og etablere bedre samarbeid, er det viktig å være bevisst på de negative aspektene og utfordringene som kan oppstå. Tvungen mekling, ubalanse i makt og innflytelse, manglende evne til å tvinge frem samarbeid, utilstrekkelig håndtering av vold og konflikt, samt manglende oppfølging og konsekvenser, er alle faktorer som kan påvirke effektiviteten og rettferdigheten av meklingsprosessen. Det er nødvendig med kontinuerlig evaluering og forbedring for å sikre at meklingsordningen møter behovene til alle involverte parter på en mest mulig rettferdig og konstruktiv måte.

Unntak fra mekling ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn

av
meklingsattest, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, barneloven, ekteskapsloven, mekling, unntak fra mekling, krav om meklingsattest, straffeloven, tvangsekteskap, grov frihetsberøvelse, grov menneskehandel, slaveri, grov kroppsskade, drap, grov mishandling i nære relasjoner, grov kjønnslemlestelse, voldtekt, grovt uaktsom voldtekt, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, incest, seksuell omgang mellom nærstående, tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, foreldretvistsak, gyldig meklingsattest, domfellelse, beskytte barnet

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 8a gjelder det et unntak fra kravet om meklingsattest når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Dette unntaket er basert på bestemmelser i straffeloven § 253 (tvangsekteskap), § 255 (grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 285 (grov kjønnslemlestelse), § 291 (voldtekt), § 294 (grovt uaktsom voldtekt), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest) eller § 314 (seksuell omgang mellom nærstående).

Dette unntaket gjelder også når en forelder er overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg. I denne sammenhengen inkluderer begrepet “egne barn” biologiske barn, adopterte barn, fosterbarn, stebarn eller personer under 18 år som står under forelderens omsorg, myndighet eller oppsikt.

Konsekvensen av dette unntaket er at forelderen som er domfelt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn kan gå direkte til domstolen for å reise en foreldretvistsak uten å fremlegge en gyldig meklingsattest. Dette unntaket er ment å forenkle prosessen for foreldre og bidra til å beskytte barnet i slike alvorlige situasjoner.

Det er viktig å merke seg at dette unntaket kun gjelder de spesifikke straffebestemmelsene nevnt i forskriften § 8a, og det er ingen andre lovbrudd som gir unntak fra kravet om meklingsattest i denne sammenhengen.

Det er avgjørende å prioritere barnets sikkerhet og trivsel i saker som involverer alvorlig vold eller overgrep. Ved å legge til rette for unntak fra mekling i slike tilfeller, håper man å oppnå en rask og effektiv beskyttelse av barnet gjennom rettssystemet.

Dekning av reiseutgifter – Økonomisk støtte under meklingsprosessen

av
Reiseutgifter - Økonomisk støtte under meklingsprosessen Sikre økonomisk støtte for foreldre - Reiseutgifter ved mekling Dekning av reiseutgifter under meklingsprosessen - Sterke grunner tas i betraktning Foreldres økonomiske situasjon - Avgjørende faktor for reiserefusjon Rimeligste reisemåte - Kollektivtransport som foretrukket alternativ Bilgodtgjørelse ved spesielle tilfeller - Riktig beregning av reisekostnader Strengt nødvendige overnattingsutgifter - Mulighet for dekning ved lange reiseavstander Kun utgifter over 600 kroner kan refunderes - Tydelige retningslinjer Refusjon av reiseutgifter kun for innenlandsreiser - Bufetat avgjør etter meklerens råd Økonomisk støtte for foreldre under meklingsprosessen - Reiseutgifter vurderes nøye Søkers økonomi - Dokumentasjon er avgjørende for støtteordningen Barne-, ungdoms- og familieetaten - Ansvarlig for avgjørelsen om reiseutgiftsdekning Sterke grunner - Viktig faktor for reisestøtteordningen Reiseutgifter under mekling - Økonomisk avlastning for foreldre Dekning av reisekostnader - Mulighet for økonomisk støtte under meklingsprosessen Reiserefusjon - Retningslinjer for godkjente utgifter Overnattingsutgifter - Nødvendig dekning ved lengre reiser Begrensninger for refusjon - Utgifter over 600 kroner tas i betraktning Innenlandsreiser - Kun refusjon for nasjonale reiser Bufetat - Avgjør reiseutgiftsdekning i samråd med mekleren Økonomisk bistand for foreldre - Reisestøtte ved meklingsprosessen Reiseutgifter under mekling - Retningslinjer og støtteordninger Foreldres økonomi - Vurderes grundig for reiseutgiftsdekning Barne-, ungdoms- og familieetaten - Ansvarlig for beslutninger om refusjon Reisekostnader - Mulighet for økonomisk avlastning i meklingsprosessen Reiseutgifter - Avgjørende faktorer og dokumentasjonskrav Økonomisk støtte for reiser - Lettelse for foreldre under meklingsprosessen

Når sterke grunner taler for det, kan foreldrene få deler av sine reiseutgifter dekket. Barne-, ungdoms- og familieetaten tar denne beslutningen etter å ha rådført seg med mekleren.

Når sterke grunner foreligger, kan foreldre som skal delta i mekling, søke om økonomisk støtte for reiseutgiftene. Slike sterke grunner kan være lang reisevei til nærmeste mekler, inhabilitet hos nærmeste mekler eller lignende. Det vil bli lagt vekt på forelderens økonomiske situasjon.

Det er viktig å merke seg at lang reisevei og store utgifter alene ikke utgjør sterke grunner. I tilfeller der en forelder har rett til fri rettshjelp, kan det være rimelig å dekke deler av reiseutgiftene.

Søkerens økonomiske situasjon må dokumenteres ved hjelp av lønnsslipper, årsoppgaver fra Skatteetaten eller tilsvarende dokumentasjon.

Ved beregning av reisekostnader vil rimeligste reisemåte bli lagt til grunn. Som regel vil dette være kollektivtransport. Hvis Bufetat, etter en nøye vurdering, godkjenner bruk av bil, vil kilometergodtgjørelse basert på satsen for pendlerfradrag ved arbeidsreiser (standardisert avstandsfradrag) bli brukt i beregningen. Bompenger kan også inkluderes. Andre utgifter som tapt arbeidsfortjeneste, kostnader og lignende vil ikke bli dekket.

I tilfeller der sterke grunner tilsier det, kan nødvendige overnattingsutgifter dekkes. Dette kan være aktuelt når det er umulig å reise frem og tilbake til mekleren samme dag.

Kun utgifter som overstiger 600 kroner kan bli dekket.

Muligheten for refusjon av reiseutgifter gjelder kun for innenlandsreiser.

Avgjørelsen om hvorvidt og i hvilken grad reiseutgiftene skal dekkes, blir tatt av Bufetat ved regionkontoret i den regionen der meklingen finner sted, etter å ha rådført seg med mekleren.

Kostnader og Refusjoner ved Mekling: En oversikt over regler og prosedyrer

av
Mekling uten kostnader, refusjoner, andre meklere, familievernkontorene, statens satser for fri rettshjelp, faktiske timer, godtgjørelse, forberedelse og etterarbeid, kontakt med instanser, overtidsgodtgjørelse, reiseutgifter, deltakelse på kurs, rest-tid, krav om refusjon, Bufetat, regionkontoret, prest, forstander, utgifter til tolk, faktura, referansenummer, merverdiavgift, DFØ.

I henhold til Forskrift om mekling (§ 13), skal mekler utføre meklingen uten kostnader for foreldrene i inntil sju timer. Men hva skjer når andre meklere enn familievernkontorene benyttes? La oss utforske dette i detalj.

Mekling uten kostnader: Meklingstjenesten er normalt kostnadsfri for foreldrene i inntil sju timer. Dette gir en mulighet for foreldrene å jobbe sammen under veiledning av en mekler for å finne gode løsninger på konflikter. Sju timer kan være avgjørende for å etablere en dialog og finne frem til enighet.

Andre meklere og refusjoner: Dersom andre meklere enn de ved familievernkontorene benyttes, vil meklers arbeidsgiver få refundert utgiftene til mekling etter statens satser for fri rettshjelp. Dette gjelder også for inntil sju timer med mekling. Refusjonsbeløpet fastsettes etter en vurdering av utgiftene og i henhold til gjeldende satser.

Faktiske timer og godtgjørelse: Det er viktig å merke seg at det kun er det faktiske antall timer som brukes til mekling i hver sak som kan kreves refundert. Mekleren mottar ikke ekstra godtgjøring for forberedelse og etterarbeid knyttet til hver enkelt mekling. Andre kostnader som kontakt med instanser, overtidsgodtgjørelse, reiseutgifter eller deltakelse på kurs, dekkes heller ikke.

Rest-tid og krav om refusjon: Dersom et foreldrepar bruker mindre enn sju timer til mekling, kan ikke rest-tiden overføres til andre meklinger. Mekleren eller meklerens arbeidsgiver skal rette krav om refusjon av kostnader til Bufetat ved regionkontoret. Det er viktig å følge nøye retningslinjer for å sikre en korrekt og rettidig refusjon.

Mekling utført av prest eller forstander: Når meklingen utføres av en prest i offentlig kirkelig stilling eller forstander i registrert trossamfunn, er det bispedømmet eller trossamfunnet som fremmer kravet om refusjon. Dette sikrer en smidig prosess og klare retningslinjer for kostnadsdekning.

Utgifter til tolk: Mekling er en prosess som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av språklig bakgrunn. Derfor dekkes nødvendige utgifter til tolk av Bufetat. Tolkefirmaer kan sende faktura for tolkeutgifter direkte på ehf-faktura til Bufetats organisasjonsnummer eller til DFØ, som er ansvarlig for fakturabehandling.

Attestert faktura og referansenummer: For rask og korrekt behandling av fakturaen, er det viktig at den er attestert av mekleren og merket med referansenummer. Dette bidrar til en effektiv håndtering av kostnadsrefusjoner og sikrer at utgiftene blir riktig registrert og behandlet.

Konklusjon: Kostnader og refusjoner knyttet til mekling er viktige aspekter å være klar over for foreldre som søker hjelp gjennom denne prosessen. Meklingen er normalt kostnadsfri i inntil sju timer, men det finnes også muligheter for refusjoner i tilfeller der andre meklere benyttes. Husk å følge de angitte retningslinjene for å sikre en korrekt refusjonsprosess. Ved behov for tolk, dekkes nødvendige utgifter av Bufetat. Vi håper denne informasjonen har vært nyttig og gir deg bedre innsikt i kostnader og refusjoner ved mekling.

Ny mekling – Veien mot en gyldig attest

av
mekling, gyldig meklingsattest, ny mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldre, meklingsprosess, konfliktløsning, samarbeid, balanse, rettferdighet, dialog, forståelse, konstruktiv, harmoni, barnets beste, meklingsmøte, begjæring om mekling, meklingsprosessen, mekler, innkalling, rettigheter, plikter, ansvar, foreldrerett, foreldrekonflikt, løsninger, barnefordeling, samarbeidsvansker, barnets trivsel, meklingsbevilling

Når foreldre har tidligere gjennomført mekling etter barneloven eller ekteskapsloven, kan det likevel være nødvendig med en ny meklingsprosess dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest i henhold til forskriftens § 8.

Det kan oppstå situasjoner der tidligere meklingsattest har utløpt eller ikke lenger er gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette gjelder spesielt når meklingsprosessen strekker seg utover en periode på seks måneder.

Dersom begge foreldrene har en gyldig meklingsattest, er det normalt ikke nødvendig å gjennomføre ny mekling, med mindre det foreligger en begjæring om mekling i henhold til forskriftens § 51 fjerde ledd angående flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, har den andre forelderen rett til å begjære mekling. Den forelderen som allerede har en gyldig attest skal inviteres og gis anledning til å delta i meklingsmøtet, men er ikke pålagt å møte i henhold til forskriftens § 6 om innkalling.

Det er viktig å merke seg at meklingsprosessen er en viktig del av å sikre en rettferdig og balansert løsning for alle parter. Gjennom mekling kan foreldrene sammen finne gode og bærekraftige løsninger for barnets beste.

Mekling er en verdifull mulighet til å oppnå enighet og forebygge konflikter. Det gir rom for dialog og forståelse, og legger grunnlaget for et godt samarbeid mellom foreldrene i fremtiden.

Ved å følge forskriftens bestemmelser og respektere meklingsprosessen, kan foreldrene sikre at de tar de nødvendige skrittene for å oppnå en gyldig meklingsattest og arbeide mot et sunt og harmonisk miljø for barnet.

Husk at meklingsprosessen kan være utfordrende, men den gir også muligheten til å finne felles løsninger som er til det beste for barnet. Vær åpen, lyttende og samarbeidsvillig, og husk at mekleren er der for å veilede og støtte dere gjennom prosessen.

Gjennom en konstruktiv meklingsprosess kan dere som foreldre ta ansvar og bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnets utvikling og trivsel.

Nektet meklingsattest? Slik kan du klage og få saken din vurdert

av
meklingsattest, utstedelse av meklingsattest, klage på meklingsattest, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, rett til klage, enkeltvedtak, regionkontoret, brukertilbakemeldinger, god forvaltningsskikk, meklingsbevilling, klageprosess, rettferdighet, mekler, foreldrene, nektet utstedelse, klageadgang, veien mot rettferdighet, rettighet, vurdering av saken, klagebehandling, meklingsattestens betydning, klageinstans, rettighetsavklaring, klageprosedyre, klagebehandlingstid, klagevedtak, klagefrist, klageveiledning, klageadgang for foreldre, klageprosessens gang

Meklingsattesten er et viktig dokument i meklingsprosessen etter ekteskapsloven og barneloven. Den bekrefter at foreldrene har deltatt i mekling og gir dem rettigheter og begrensninger i forhold til videre rettslig behandling av saken. Men hva skjer hvis en meklingsattest nektes utstedt? I denne artikkelen skal vi se nærmere på reglene om klage i forbindelse med meklingsattesten.

I henhold til § 10 i forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven har hver av foreldrene rett til å klage dersom meklingsattesten er nektet utstedt. Klagen skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten, som har myndighet til å pålegge mekler å utstede meklingsattesten.

Det er viktig å være klar over at avgjørelsen om å nekte utstedelse av meklingsattest er et enkeltvedtak. Som sådan kan denne avgjørelsen påklages til Bufetat ved regionkontoret. Regionkontoret har myndighet til å pålegge mekler å utstede attesten dersom klagen blir tatt til følge.

Det er også verdt å merke seg at andre klager som ikke omhandler utstedelsen av meklingsattesten, anses som brukertilbakemeldinger. Disse klager behandles i henhold til prinsippene for god forvaltningsskikk. Retningslinjene for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling utarbeidet av direktoratet gir mer informasjon om behandlingen av klager på meklere.

Det er viktig at foreldre er kjent med sine rettigheter og muligheter når det gjelder meklingsattesten. Klageadgangen gir dem en mekanisme for å utfordre en avgjørelse om nektelse av utstedelse av attesten. Barne-, ungdoms- og familieetaten og regionkontorene er ansvarlige for å håndtere klager og sikre at meklingsattesten blir utstedt når det er nødvendig.

Vi oppfordrer foreldre til å være oppmerksomme på sin rett til å klage og å søke veiledning fra relevante myndigheter hvis de står overfor problemer knyttet til meklingsattesten. Godkjente retningslinjer og forskrifter er tilgjengelige for å sikre en rettferdig og korrekt behandling av klager, slik at foreldrene kan fortsette sin vei mot en konstruktiv og løsningsorientert mekling.
10 desember 2023
Barns påvirkbarhet, utsagn og høring
En grunnleggende konklusjon er at yngre barn generelt er mer påvirkbare enn eldre, og eldre barn igjen...
Les
09 desember 2023
Hvorfor er foreldreveiledning viktig for barnets utvikling?
Foreldreveiledning har i mange år vært et sentralt tema innenfor psykologi og barneoppdragelse. Målet...
Les
08 desember 2023
Reisekostnader ved samvær når en av partene bor i utlandet
I barnerettssaker som omhandler reisekostnader ved samvær, oppstår det situasjoner der en av partene...
Les
08 desember 2023
NAVs myndighet til å gi tvangskraft til avtaler om deling av reisekostnader ved samvær
Etter barneloven § 44 tredje ledd, har NAV myndighet til å vedta at en skriftlig avtale mellom foreldrene...
Les
08 desember 2023
Tvangsgrunnlag for utlegg i saker om reisekostnader
I saker om reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre spiller juridiske bestemmelser og regler...
Les
08 desember 2023
Unntaksbestemmelsen: 'særlege grunnar' i reisekostnader ved samvær
Det er kjent at reisekostnader ved samvær mellom barn og foreldre kan utgjøre en betydelig utfordring,...
Les
08 desember 2023
Nærmere om behandling hos domstolen
Når det oppstår uenighet mellom foreldrene angående reisekostnader ved samvær, og de ønsker en annen...
Les
08 desember 2023
Samvær og reisekostnader: Alternativer og prosess
Når det gjelder spørsmålet om fordeling av reisekostnader ved samvær, gir barneloven § 44 flere alternativer...
Les
08 desember 2023
Endringer i barneloven § 44: Utvidet adgang til å innhente opplysninger om reisekostnader ved samvær
I tråd med lovendringer som trådte i kraft fra 1. januar 2023, har barneloven § 44 gjennomgått betydningsfulle...
Les
08 desember 2023
Hva slags kostnader omfattes ved kostnadsfordeling for samværsutøvelse?
I barnefordelingssaker oppstår ofte spørsmålet om hvordan reisekostnadene i forbindelse med samvær skal...
Les

Meklingsattesten – En viktig dokumentasjon etter mekling

av
meklingsattest, mekling etter ekteskapsloven, barneloven, foreldrekonflikt, meklingsprosess, separasjon, skilsmisse, meklingstimer, utstedelse av attest, foreldresamarbeid, mekler, gyldighet, fraværsgrunn, rimelig tid, obligatorisk meklingstid, møteplikt, fritak fra møteplikt, separat mekling, klage på vedtak, foreldretvist, personalia, dokumentasjon, meklingsprotokoll, rettigheter etter meklingsattest, avtale om barnets omsorg, ny mekling, flytting, meklingsmøte, meklingsprosessen, meklingsmerknader

Når foreldre går gjennom en separasjon eller skilsmisse, er det vanlig at de blir pålagt å delta i mekling. Mekling er en prosess der foreldrene møtes med en mekler for å diskutere og finne løsninger for barnets omsorg og foreldresamarbeid. Etter en meklingssesjon er det vanlig å utstede en meklingsattest som bekrefter at foreldrene har deltatt i meklingen.

Ifølge forskriften skal meklingsattesten utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å fortsette meklingen. Dette betyr at selv om man ikke har kommet til en avtale, vil man likevel få en meklingsattest etter den første meklingstimen. Det er viktig å merke seg at dersom en av foreldrene ikke møter opp til meklingen, vil vedkommende ikke få meklingsattest. Meklingsattesten utstedes kun når begge foreldrene har deltatt i meklingen.

I tilfeller der en forelder har gyldig fraværsgrunn for ikke å møte opp til mekling, kan mekler likevel utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen vedvarer innenfor en rimelig tid. Dette skal sikre at en forelder ikke blir ekskludert fra å få meklingsattest på grunn av uforutsette omstendigheter. Meklingsattesten skal tydelig angi hvem som har vært mekler, samt datoen for utstedelsen av attesten.

Det er viktig å merke seg at meklingsattesten skal reflektere om bare den ene forelderen har deltatt i meklingen. Dette er relevant informasjon som bør fremgå av attesten for å gi en nøyaktig oversikt over meklingsprosessen.

En meklingsattest har en gyldighet på seks måneder. Innenfor denne perioden har foreldrene ikke rett til ny mekling. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at hvis meklingsprosessen strekker seg over mer enn seks måneder, vil den opprinnelige attesten ikke lenger være gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling for å få en gyldig meklingsattest.

Det er verdt å nevne at meklingsattesten ikke skal inneholde informasjon om innholdet i meklingen eller innholdet i en eventuell avtale. Videre skal attesten heller ikke indikere om barnet eller en fullmektig har deltatt i meklingen. Attesten er primært en bekreftelse på at foreldrene har deltatt i meklingssesjonen.

Hvis foreldrene ønsker dokumentasjon på antall meklingstimer de har deltatt i, kan mekleren gi en bekreftelse ved å utlevere en utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for foreldrene hvis de trenger å dokumentere sin innsats i meklingsprosessen.

Det er viktig å merke seg at utstedelsen av meklingsattesten er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages direkte. Hvis man ønsker å klage på ugyldighet eller mangler ved attesten, må dette eventuelt anføres som argumenter i en klage på vedtaket om separasjon eller skilsmisse, i henhold til ekteskapsloven § 20 og § 22, eller fremmes for domstolen i foreldretvistsaker.

I tilfeller der en forelder opplever gjentatte eller vedvarende gyldige fraværsgrunner, kan mekleren innkalle den andre forelderen til en meklingsmøte og utstede en meklingsattest til vedkommende. Dette er for å sikre at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen, selv om den ene forelderen har hatt gyldige fraværsgrunner.

Summert opp er meklingsattesten en viktig dokumentasjon som bekrefter foreldrenes deltakelse i mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Attesten gir informasjon om meklingsprosessen, inkludert hvem som har vært mekler, dato for utstedelse, og om begge foreldrene har deltatt. Det er viktig å forstå attestens gyldighet på seks måneder, samt de nødvendige tiltakene som må tas hvis meklingsprosessen strekker seg over denne perioden. Ved behov for dokumentasjon av antall meklingstimer, kan foreldrene be om en bekreftelse basert på meklingsprotokollen. Meklingsattesten er en viktig del av den juridiske prosessen, og det er derfor essensielt å være kjent med forskriften som regulerer utstedelsen av attesten.

Vi håper denne informasjonen har gitt deg et bedre innblikk i meklingsattestens betydning og de relevante bestemmelsene i forskriften. Hvis du har ytterligere spørsmål eller trenger mer informasjon, anbefales det å kontakte en advokat eller juridisk ekspert for rådgivning.

Stedet for mekling: En guide til rettigheter og muligheter

av
mekling etter ekteskapsloven, mekling etter barneloven, meklingssted, foreldrekonflikter, samlivsbrudd, meklingsprosess, mekler, familievernkontoret, rettigheter, forskrift om mekling, foreldre, barneloven, verneting, telefonmekling, videomekling, fleksibilitet, tungtveiende grunner, konfliktløsning, juridiske retningslinjer, meklingsmøter, individuell tilpasning, adressesperre, Oslo tingrett, konfliktløsning, prosessledende avgjørelse, telefon- eller videomekling, beskyttelse, sperret adresse, rett sted for mekling, meklingsprosessen

I en tid med økende antall samlivsbrudd og foreldrekonflikter, er det viktig å kjenne til de juridiske retningslinjene for mekling. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 5 fastsetter klare regler om hvor meklingen skal finne sted og hva som er mulighetene når foreldrene bor langt fra hverandre.

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal alltid skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Dette prinsippet sikrer at meklingen finner sted der begge parter er mest kjent og komfortable. Ved å legge meklingen til stedet der foreldrene tidligere har hatt felles bopel, blir det lettere å etablere en trygg og nøytral arena for konfliktløsning.

Når det gjelder mekling etter barneloven § 51 første ledd, skal meklingen holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at meklingen skjer i nærheten av der barnet bor, slik at barnets interesser kan ivaretas på best mulig måte.

Det er imidlertid rom for fleksibilitet og individuell tilpasning når det gjelder meklingsstedet. Dersom foreldrene er enige, kan de avtale at meklingen skal finne sted et annet sted enn det som er fastsatt i loven. Dette gir foreldrene muligheten til å finne en løsning som passer deres spesifikke behov og situasjon.

En viktig regel som meklere må forholde seg til, er at de skal avvise en begjæring om mekling dersom det allerede pågår en meklingssak mellom de samme partene hos en annen mekler. Dette sikrer at meklingsprosessen ikke blir fragmentert eller overlappet, og at en kontinuerlig og helhetlig behandling av konflikten kan opprettholdes.

I tilfeller der særlig tungtveiende grunner taler for det, har mekler myndighet til å avgjøre at meklingen skal finne sted på det stedet i landet der den andre forelderen bor. Dette kan være aktuelt når avstanden mellom foreldrene er betydelig og den ene forelderen står overfor en lang og kostbar reisevei. Det er viktig å merke seg at dette er en skjønnsmessig vurdering som mekler må foreta, og det skal tas hensyn til barnets beste og foreldrenes situasjon.

I tilfeller der foreldrene bor svært langt fra hverandre, åpnes det også for unntaksvis bruk av telefon- eller videomekling. Dette gjør det mulig for foreldrene å møte hos hver sin mekler og gjennomføre meklingen ved hjelp av telefonsamtaler eller videokonferanser. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren har myndighet til å avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken. Sikkerhetsmessige krav og taushetsbelagte opplysninger må tas i betraktning når en slik beslutning fattes.

Når det gjelder meklingsmøtene, skal de normalt foregå enten på familievernkontoret eller i meklerens kontorlokaler. Dette sikrer en nøytral og profesjonell setting for å diskutere og løse konflikten.

Ved sperret adresse, der barnet bor eller der det er søkt om, eller gitt tillatelse til å bruke fiktive personopplysninger for barnet, kan den som har krav på beskyttelse velge at saken skal behandles av Oslo tingrett. I slike tilfeller skal meklingen skje i Oslo.

Det kan også forekomme tilfeller der domstolen sender saken tilbake til mekling. I slike situasjoner kan foreldrene bli henvist til en godkjent mekler eller en annen person med innsikt i de spørsmålene de ikke er enige om. Det er domstolen som tar stilling til hvor partene skal mekle.

Dersom det er begjært mekling på to forskjellige steder, skal meklingen finne sted der den først ble begjært. Dette betyr at mekleren skal avvise begjæringen hvis det allerede pågår en meklingssak mellom de samme foreldrene hos en annen mekler.

Meklerens beslutning om rett sted for mekling er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Dette gir mekleren nødvendig myndighet og handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor meklingen skal finne sted i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Ved bruk av telefon- eller videomekling er det viktig å merke seg at dette kun skal benyttes unntaksvis. Mekleren på det stedet der meklingen skal skje, tar beslutningen om å tillate telefon- eller videomekling. Dette er igjen en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.

Samlet sett er stedet for mekling en viktig faktor å vurdere og forstå i enhver meklingsprosess. Ved å være oppmerksom på rettighetene og mulighetene som forskriften gir, kan foreldre og meklere skape en best mulig arena for å løse konflikter og ivareta barnets beste. Så neste gang du befinner deg i en meklingsprosess, sørg for å sette deg inn i reglene og søk profesjonell veiledning for å sikre en rettferdig og konstruktiv løsning.

Familieverntjenestenes tilbud til foreldre i konflikt

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Familieverntjenesten gir gratis rådgivning og behandling til familier som opplever vanskeligheter i samliv og familie. Tjenesten består av en rekke faggrupper, inkludert psykologer, sosionomer og jurister, og tilbyr samtaleterapi, mekling og hjelp til bedre foreldresamarbeid. Tjenesten er regulert i lov om familievernkontorer og tilbyr årlig hjelp til over 40 000 par og familier. Foreldre som skiller lag og har barn under 16 år, må møte til en times mekling før de kan få separasjon og/eller utvidet barnetrygd. Alle familievernkontorer tilbyr inntil seks timer frivillig mekling, i tillegg til den obligatoriske timen. Formålet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å inngå avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær, og å høre barnas stemmer i disse avtalene. Hvis konflikten mellom foreldrene er høy, bør de søke hjelp fra familieverntjenesten eller en ekstern mekler for å komme til gode og holdbare avtaler som vil bidra til stabilitet rundt barnets omsorgssituasjon på et tidlig stadium. Familieverntjenesten kan også gi råd og informasjon til foreldre om deres formelle posisjoner og rettigheter, og hjelpe dem med å dempe konflikten og fokusere på barnets behov. For barnets trivsel og utvikling er det vesentlig at konfliktene mellom foreldrene ikke vedvarer over tid, og derfor er det viktig å søke hjelp fra profesjonelle voksne rundt barnet.

Størst sannsynlighet for at advokaten kan gi deg god hjelp i din sak videre etter familievernkontoret har du dersom du allerede før du er på mekling har hatt møte med din advokat for å gjennomgå rollen til familievernkontoret og hva de forskjellige rettslige begrepene innebærer.

Har du behov for bistand kan du ringe 751 75800

Innkalling til mekling – En viktig prosess i familieretten

av
Innkalling til mekling, sikkerhet, foreldre, meklingsmøte, obligatorisk meklingstimen, skriftlig innkalling, gyldig fravær, nytt møte, Bufetats standardbrev, elektronisk post, fysisk post, innkallingsfrist, rimelig varsel, første meklingstime, begjært mekling, lovbestemmelse, meklingsformål, plikt til å møte, endring av timen, gyldig fraværsgrunn, meklers avgjørelse, separat mekling, telefon- eller videomekling, deltakelse av fullmektig, fritak fra møteplikt, forfall, dokumentasjon, timens utsettelse, prosessledende beslutninger, gyldig fraværsgrunn, kontakt med mekler, innkalling til ny time, trekke meklingsbegjæring, samtykke, informasjon

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven er det avgjørende at begge foreldrene er gjort kjent med meklingsmøtet. Innkallingen til den obligatoriske meklingstimen skal derfor være skriftlig og utføres på en måte som sikrer maksimal sikkerhet for informasjonsformidlingen.

Det er viktig å merke seg at dersom det er grunn til å anta at en eller begge foreldre har gyldig fravær, vil det innkalles til et nytt møte så snart fraværsgrunnen opphører. Dette sikrer at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen.

Innkallingen sendes i samsvar med Bufetats standardbrev og mal, som sikrer en enhetlig og korrekt kommunikasjon. Det er viktig å påpeke at innkallingen skal sendes enten som elektronisk post (Digipost) eller fysisk post (vanlig brev). Mekler har ikke anledning til å sende innkallingen til mekling via e-post eller SMS.

Det er verdt å merke seg at skriftlig innkalling ikke er nødvendig for de frivillige meklingstimene, kun for den obligatoriske meklingstimen.

Når det gjelder innkallingsfristen, skal innkalling til mekling skje med rimelig varsel. Det anbefales at det går minst syv dager fra innkallingen mottas til første meklingstime. Samtidig er mekler forpliktet til å sørge for at foreldrene får tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at mekling er begjært.

Innkallingen skal inneholde viktig informasjon som gir foreldrene nødvendig veiledning og forståelse. Det skal klart fremgå av innkallingen hvem som har begjært mekling, samt henvisning til den aktuelle lovbestemmelsen som er hjemmel for meklingen. En kort omtale eller gjengivelse av den relevante bestemmelsen bør også inkluderes. Videre skal formålet med meklingen tydelig fremgå i innkallingen.

Foreldrene må også være klar over sin plikt til å møte til mekling. Endring av timen kan kun skje dersom en eller begge foreldrene har gyldig fraværsgrunn, og det er mekleren som avgjør om fraværet er gyldig eller ikke. Innkallingen skal informere foreldrene om at de ved eventuelt gyldig forfall vil bli innkalt til et nytt møte så snart fraværsgrunnen opphører.

Dersom mekler allerede i forkant av innkallingen har besluttet spesifikke forhold som separat mekling, telefon- eller videomekling, deltakelse av fullmektig eller fritak fra møteplikt, skal dette også fremgå av innkallingen.

Dersom den forelderen som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, skal innkallingsbrevet opplyse om at vedkommende har rett, men ikke plikt, til å møte til mekling.

Prosessledende beslutninger som mekler tar etter at innkallingen er sendt, skal meddeles begge foreldrene for å sikre åpen kommunikasjon og informasjonsflyt.

Forfall og gyldig fravær er viktige faktorer i meklingsprosessen. Den første meklingstimen er obligatorisk, og begge foreldrene har en lovpålagt møteplikt. Dersom en eller begge foreldrene har gyldig fraværsgrunn, som for eksempel kortvarig sykdom, sykt barn, ferie eller arbeidsreise, skal timen utsettes. Mekler kan be om dokumentasjon for å bekrefte fraværsgrunnen.

Dersom en forelder mener å ha gyldig fraværsgrunn, må vedkommende ta kontakt med mekler før den obligatoriske meklingstimen for å få vurdert om timen skal utsettes eller ikke. Hvis timen utsettes, vil mekler innkalle til en ny time så snart fraværsgrunnen opphører.

Det er meklerens ansvar å vurdere om forelderen har gyldig fraværsgrunn, og denne avgjørelsen kan ikke påklages.

Når innkallingen til mekling er sendt, har begge foreldrene en lovbestemt møteplikt. Hvis den forelderen som har begjært mekling ønsker å trekke meklingsbegjæringen, kreves det samtykke fra den andre forelderen. Dersom den andre forelderen ikke samtykker, skal meklingen gjennomføres som planlagt. Mekler er ansvarlig for å avklare dette og sørge for at begge foreldrene får nødvendig informasjon.

Mekling er en viktig og nødvendig del av prosessen ved samlivsbrudd, og innkallingen til mekling spiller en sentral rolle for å sikre at begge foreldrene blir informert og involvert på en korrekt og rettferdig måte.