foreldreansvar

Midlertidige avgjørelser om foreldreansvar når en forelder er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død

Advokat Christian Wulff Hansen

Midlertidige avgjørelser om foreldreansvar når en forelder er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død - advokat foreldrekonflikt, advokat samvær, advokat foreldreansvar, omsorgen for barn

Barneloven §64b om midlertidige avgjørelser om foreldreansvar når en forelder er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død, er en viktig bestemmelse for å beskytte barnets interesser i slike situasjoner.

Dersom den gjenlevende forelderen er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død, skal retten av eget tiltak og uten ugrunnet opphold ta en midlertidig avgjørelse om foreldreansvaret. Det betyr at den gjenlevende forelderen midlertidig fratas foreldreansvaret, og at det ikke skal være samvær eller fast bosted med barnet så lenge denne midlertidige avgjørelsen gjelder.

Formålet med denne bestemmelsen er å beskytte barnet mot mulig fare eller skade ved å unngå at den gjenlevende forelderen med en mulig forbindelse til den andre forelderens død, utøver foreldreansvar eller samvær med barnet. Avgjørelsen kan også gi tid til å undersøke om det vil være trygt for barnet å ha kontakt med den gjenlevende forelderen.

Det er viktig å merke seg at denne midlertidige avgjørelsen ikke er en endelig avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Den gjenlevende forelderen kan reise saken etter barneloven §64 for å få vurdert spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Retten vil da ta en endelig avgjørelse etter en grundig vurdering av alle relevante faktorer.

Det er også viktig å påpeke at denne bestemmelsen kun gjelder i tilfeller der den gjenlevende forelderen er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død. I andre tilfeller vil retten ta en avgjørelse om foreldreansvaret etter en ordinær behandling av saken.

Barneloven §64b gir dermed retten verktøy for å ta midlertidige avgjørelser som kan være nødvendige for å beskytte barnet i situasjoner der den ene forelderen er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død. Det er viktig at denne bestemmelsen brukes med forsiktighet og kun når det er nødvendig for å beskytte barnets interesser.

Barneloven § 47: Rett til opplysningar om barnet

Advokat Christian Wulff Hansen

Rett til opplysningar om barnet uten foreldreansvar

Som foreldre har vi alle en naturlig interesse av å vite hva som skjer med våre barn. Vi ønsker å være involvert i barnas liv og vite hva som skjer på skolen, i barnehagen, på helsestasjonen og i sosialtjenesten. Men hva skjer når man som forelder ikke har foreldreansvar? Har man da rett til å få informasjon om sitt eget barn?

Svaret er ja, ifølge barneloven § 47. Foreldre som har foreldreansvar, har alltid rett til opplysninger om barnet når de ber om det. Men hva om man ikke har foreldreansvar? Her er reglene litt annerledes. Dersom den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, skal denne gi den andre opplysninger om barnet når det blir bedt om det. Den andre har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge det ikke er taushetsplikt som gjelder overfor foreldrene.

Men hva betyr egentlig dette? Det betyr at selv om du som forelder ikke har foreldreansvar, har du likevel rett til å få informasjon om ditt eget barn. Dette gjelder uansett hvor barnet befinner seg, enten det er i barnehagen, på skolen eller på helsestasjonen. Slike opplysninger kan kun nektes dersom det kan være til skade for barnet.

Det er viktig å understreke at avslag på krav om opplysninger kan påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder så langt de passer, selv om avslaget er gitt av private.

I særskilte tilfeller kan statsforvaltaren avgjøre at den som ikke har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter denne paragrafen. Dette betyr at det er mulig for en av foreldrene å miste sin rett til å få informasjon om barnet, dersom det er til barnets beste.

Det er viktig at alle instanser som dette gjelder for, som for eksempel barnehager, skoler, helsestasjoner og sosialtjenesten, setter seg godt inn i denne bestemmelsen i barneloven. Mange foreldre opplever urettmessig å bli nektet informasjon fordi instansene tror de må ha foreldreansvar for å få tilgang til opplysninger om barnet. Men som nevnt ovenfor, har alle foreldre rett til opplysninger om sitt eget barn, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke.

Dobbelt etternavn

Advokat Christian Wulff Hansen

doble etternavn, er det lov? er to etternavn lov?

Navneloven § 7 gir muligheten for å ta et dobbelt etternavn ved å sette sammen to enkle etternavn med en bindestrek. Denne muligheten gir økt fleksibilitet og valgfrihet for personer som ønsker å kombinere navnene sine på en spesiell måte.

For eksempel kan en person velge å ta etternavnet til sin bestefar og sin farmor som en del av deres nye doble etternavn. Dette gir muligheten til å beholde en del av ens kulturarv og identitet, samtidig som man inkluderer en annen del av ens familiehistorie.

Det er viktig å merke seg at et dobbelt etternavn fortsatt anses som to separate etternavn og derfor er underlagt samme regler som enkelt etternavn når det gjelder beskyttelse, valg og endring. Det betyr også at personen ikke kan bruke en del av deres doble etternavn som deres eneste etternavn, og at de fortsatt må ha minst ett etternavn.

Samtidig gir navneloven § 7 også muligheten til å oppløse et dobbelt etternavn hvis personen ønsker det. Dette er et positivt aspekt ved loven, da det gir personen enda mer valgfrihet og fleksibilitet når det gjelder navnet deres.

Det er viktig å huske på at navnet er en viktig del av ens identitet og kan ha en stor innvirkning på ens liv. Derfor er det viktig å forstå reglene og mulighetene som ligger til grunn for valget av ens etternavn. For personer som ønsker å ta et dobbelt etternavn, er det nå en mulighet for å gjøre det på en enkel og lovlig måte.

Bilanalogien min

Advokat Christian Wulff Hansen

foreldreansvar

For mange er det vanskelig å forstå forskjellen på hva man kan gjøre i kraft av fast bosted og hva som følger av foreldreansvaret. Noen ganger har jeg sammenlignet det med å drive et aksjeselskap. Å sitte i styret sammenlignes med å ha del i foreldreansvaret, mens å være daglig leder sammenlignes med å ha fast bosted. Analogien er ikke fullgod, selv om den gir en viss forståelse (kanskje er det hvilket publikum det skal forklares til?) En annen analogi jeg har brukt også i en del prosedyrer er bilanalogien min.

Den som har fast bosted sitter i førersetet og kjører bilen. Har man delt fast bosted har begge foreldrene hendene på rattet og i tråd med intensjonen til lovgiver må da begge være flinke å styre sammen. Styrer de ikke unna farer i et samarbeid kan det fort gå galt. Er man samværsforelder sitter man på i passasjersetet. Man er med på barnets liv og utvikling og kan nok kommentere litt i forhold til hvor det er lurt å kjøre, men man kjører ikke selv. Foreldreansvaret sammenligner jeg da med å eie bilen. Man har da en del råderett over hva som skal skje med bilen. Hvor skal den være forsikret, skal man pantsette den eller selge den osv.

Foreldrerett

Advokat Christian Wulff Hansen
Foreldreretten

Jeg blir ofte møtt med utsagn fra klienter som sier de har eller vil ha full foreldrerett. Noen sier også at de vil ha full foreldreomsorg. Dette er begreper uten mening eller innhold som vi advokater eller det offentlige kan forholde seg til.

Barneloven opererer bare med 3 begreper:

  1. Foreldreansvar (barneloven § 30)
  2. Fast bosted (barneloven § 36 og § 37)
  3. Samvær (barneloven § 42 og § 43)

Det er greit å sette seg inn i begrepsbruken slik at man har en forståelse for hva man kan oppnå. De fleste har felles foreldreansvar og man kan ha delt fast bosted eller fast bosted hos den ene. Bostedsadresse kan man bare ha ett sted (i folkeregistret) selv om man har avtalt delt fast bosted. Noe som bl.a. får konsekvenser for skoledistrikt for enkelte.

Barneloven § 46 – Rett til å bli hørt hvis du har samvær men ikke del i foreldreansvaret

Advokat Christian Wulff Hansen

Det ligger i foreldreansvarets at du både har en rett og en plikt til å omsorg for dine barn og da også få nødvendig informasjon for å gi slik omsorg.

Barneloven § 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Selv om du ikke har del i foreldreansvaret, men du har en samværsavtale, så har du krav på å bli hørt før den som har foreldreansvaret alene tar avgjørelser som vil gjøre det vanskelig å utøve samværsretten. Dette vil mest praktisk være å flytte ut av landet.

Barneloven § 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet.

Den som har samværsrett med barnet, skal så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret, tek avgjerder som vil gjere det umogeleg eller vesentleg vanskelegare å utøve samværsretten.

Det er også sånn at selv om du ikke har del i foreldreansvaret så har du rett til opplysninger om barnet;

Barneloven § 47. Rett til opplysningar om barnet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her.

Midlertidig avgjørelse om foreldreansvar

Advokat Christian Wulff Hansen

Etter barneloven § 60 kan retten ta en midlertidig avgjørelse i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar dersom en av foreldrene sender inn en begjæring om dette.

Det er lett å se for seg scenario hvor det er nødvendig med en kjapp avgjørelse hva gjelder bosted og/eller samvær. Det kan være at bostedsforelder vil flytte og samværsforelder vil stoppe flyttingen. Det kan være at bostedsforelder har stanset samværet og man trenger en midlertidig avgjørelse for å ha tvangsgrunnlag for å få igang samværet igjen. Det er litt mer uvanlig at man krever en midlertidig avgjørelse for å få del i foreldreansvaret, men det er også situasjoner hvor det kan være gode grunner til det, som f.eks:

  • Det er en sak etter barnevernloven under oppseiling mot bostedsforelderen og samværsforelder ønsker å skaffe seg innsyn og partsrettigheter i saken..
  • Bostedsforelderen planlegger å flytte ut av landet og samværsforelderen ønsker å stoppe dette.
  • Bostedsforelderen ønsker å bytte navn på barnet.
  • Bostedsforelderen vil tillate en kontroversiell operasjon som ikke er nødvendig.
  • Bostedsforelderen vil bytte barnets religion og samværsforelder er uenig.

 

 

Midlertidig avgjørelse om foreldreansvar ved siktelse mm etter straffeloven

Advokat Christian Wulff Hansen

christianwulffh_206

 

Dersom den endre forelederen er sikte for eller tiltalt for å ha tatt livet av den andre forelderen med forsett eller overlegg, skal retten ta en midlertidig avgjørelse. Det er en forutsetning at den som er siktet eller tiltalt har del i foreldreansvaret. Retten skal også ta en slik avgjørelse dersom den gjenlevende krever å få del i foreldreansvaret.

 

Barneloven § 60 a. Førebels avgjerd om foreldreansvar ved sikting m.m. etter straffelova

Retten skal ta førebels avgjerd om foreldreansvaret i saker der ein av foreldra som har foreldreansvar, er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død. Det same gjeld dersom den attlevande i slike høve ikkje har foreldreansvar og krev å få det. Andre kan krevje å få foreldreansvaret. Retten kan avgjere at ingen skal ha foreldreansvaret. Den attlevande skal berre få foreldreansvaret dersom dette klart er til beste for barnet.

Reglane i § 63 andre stykke gjeld på same måte ved førebels avgjerd. Er det ikkje teke ut søksmål innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig, skal tingretten ta ny avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 63.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

Som det fremgår av andre ledd i barneloven § 60a så gjelder andre ledd i § 63 også for denne bestemmelsen. Denne bestemmelsen sier:

«Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.»

Kan den ene forelderen nekte barn utenlandsreise

Advokat Christian Wulff Hansen

59

Som utgangspunkt har foreldre som har del i foreldreansvaret en rett til å ta med barn på kortere utenlandsferder. Det følger av barneloven § 41 at «Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder.» Det er i noen tilfeller mulig å stoppe en forelder fra å reise ut av landet med barnet, men det krever særskilt avgjørelse fra retten for den enkelte reise. Også dette fremgår av barneloven § 41 hvor det heter at «Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende.» Det er altså slik at det må være fare for at barnet ikke vil komme tilbake. Dette er en mer og mer aktuell problemstilling da flere og flere har barn med borgere fra andre land. Legger man til grunn at faren er konstant vil det riktige være å søke å ha foreldreansvaret alene. Også det gjennomføres ved vanlig prosess for tingretten etter mekling på familievernkontoret.

Barneloven § 41. Utanlandsferd med barnet.

Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande.

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise til utlandet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykke til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.