Hva menes med “tilknytning” til barn i saker etter barneloven?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Tilknytning er et psykologisk og folkelig begrep som handler om barnets tilpasning til omsorgen de får og har fått fra sine omsorgspersoner. John Bowlbys teoretiske rammeverk og Mary Ainsworths eksperimentelle arbeid med små barn i den såkalte “Fremmedrom situasjonen” har gitt opphav til klassifiseringer av tilknytningsrelasjonen (A, B, C og senere D).

Fra et psykologfaglig perspektiv er det kvaliteten på tilknytningen som må vurderes. Kvaliteten vil variere avhengig av hvordan omsorgen utøves og de relasjonserfaringene barnet har med sine omsorgspersoner. Det skilles mellom tilknytningskvalitet og tilknytningsatferd, hvor tilknytningskvaliteten vurderes ut fra sensitiviteten til omsorgspersonen og tilknytningsatferden avleses som atferd i stressende situasjoner.

Barnets tilknytning til sine omsorgspersoner er personspesifikk, og barnet kan vise ulik tilknytning til forskjellige omsorgspersoner. Sensitivitet hos omsorgspersonen er nøkkelbegrepet her, og det uttrykkes ulikt avhengig av barnets alder. En sakkyndig kan gi vurderinger av graden av sensitivitet og utviklingsstøtte i samspillet, samt vurdere relasjonserfaringene barnet viser i samspill med omsorgsperson.

Tilknytningsstrategi handler om barnets atferds- og følelsesuttrykk som fungerer psykologisk hensiktsmessig i den omsorgssituasjonen barnet lever i. Disse strategiene er nyttige som tilpasning til omsorgsbetingelsene, men kan både være utviklingsfremmende og hemmende.

I sum viser dette at tilknytning er en kompleks og viktig faktor for barns utvikling, og at sensitivitet hos omsorgspersonen spiller en sentral rolle i å skape trygge tilknytningsrelasjoner. Det er derfor viktig å ha kunnskap om tilknytningsteori og å kunne vurdere barns tilknytningsatferd og tilknytningskvalitet for å kunne gi barnet best mulig utviklingsstøtte.

 

Parental Alienation Syndrome (PAS) – På norsk kalt foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Parental Alienation Syndrome (PAS) (foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring) er en teori som har vært omstridt siden den ble introdusert i 1985 av psykiateren Richard Gardner. Teorien hevder at noen foreldre, vanligvis mødre, manipulerer sine barn til å avvise og hate den andre forelderen. Dette kan skje som et resultat av en vanskelig skilsmisse eller barnefordelingssak, der en forelder bruker barna som våpen mot den andre forelderen. Men er PAS et kjønnsnøytralt begrep? Svaret er nei. Ifølge The American Psychological Association (APA) er PAS ikke et kjønnsnøytralt begrep, og teorien kan føre til å sykeliggjøre kvinner som fremmer påstander om vold og overgrep. I tillegg kan begrepet brukes til å skyve skylden for barnas redsel eller sinne over på moren, selv når faren har vært voldelig eller psykologisk overgrepsfull.

Har Parental Alienation Syndrome støtte i forskning? PAS har vært gjenstand for mye forskning, men det er ingen data som støtter teorien om at en forelder kan manipulere et barn til å avvise den andre forelderen. Likevel brukes begrepet fortsatt av noen sakkyndige og domstoler til å avfeie barnas frykt og reaksjoner i fiendtlige og psykologisk belastende situasjoner. APA advarer om bruk av begrepet På grunn av den manglende støtten i forskningen har APA proklamert en advarsel om bruk av begrepet. APA mener at alle psykologer og fagpersoner som jobber med vold og familierelasjoner, inkludert rettsvesenet, må ta rapporter om vold i skilsmisse- og barnefordelingssaker på alvor. I tillegg har APA uttrykt bekymring for bruken av begrepet PAS og har påpekt at det mangler støtte i forskningen.

Er Parental Alienation Syndrome en diagnose? PAS er ikke en diagnose i verken ICD-10 eller DSM-IV. Dette betyr at det ikke finnes noen offisiell diagnose for PAS. Møter Parental Alienation Syndrome rimelige krav til faglig standard? Basert på den manglende støtten i forskningen og bekymringene fra APA, er det gode grunner til å betvile om begrepet PAS møter rimelige krav til en faglig standard. Derfor bør sakkyndige være forsiktige med å bruke begrepet i sine rapporter og vitnemål. Rettsvesenet bør også være forsiktige med å bruke begrepet som grunnlag for avgjørelser i skilsmisse- og barnefordelingssaker. I en amerikansk veileder for dommere utgitt av State Justice Institute og National Council of Juvenile and Family Court Judges, henvises det til høyesteretts testbarhetskrav til “soft science” og gir følgende veiledende råd: “Parent Alienation Syndrome” passer ikke denne test.  


Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

5 gode råd til hvordan foreldre kan innrette seg for å unngå konflikter og gjøre samværet med barn i påsken så hyggelig som mulig

påskesamvær barnefordeling
 
  1. Kommuniser tydelig og tidlig: En av de største årsakene til konflikt rundt samvær med barn i påsken er dårlig kommunikasjon. Vær tydelig og tidlig i kommunikasjonen med den andre forelderen om planene for påsken og hva du ønsker å gjøre med barna. Dette vil gi dere tid til å diskutere eventuelle konflikter og finne en løsning.
  2. Sett klare grenser: Sett klare grenser for samværet med barna i påsken. Vær tydelig på hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt under samværet og sørg for at begge foreldrene er enige om disse grensene. Dette vil bidra til å unngå misforståelser og konflikter.
  3. Forbered barna på samværet: Forbered barna på samværet med den andre forelderen. Snakk med dem om hva de kan forvente og hva som kommer til å skje. Dette vil hjelpe dem å føle seg mer komfortable og trygge under samværet og kan bidra til å redusere konflikter.
  4. Ha en fleksibel tilnærming: Vær villig til å være fleksibel når det kommer til samvær med barna i påsken. Dette kan inkludere å endre planene dersom det oppstår uventede hendelser eller dersom barna ønsker å gjøre noe annet. Å være fleksibel kan bidra til å redusere konflikter og gjøre samværet mer hyggelig for alle involverte.
  5. Fokuser på det som er viktig: Til syvende og sist handler påsken om å tilbringe tid med familie og venner. Fokuser på det som er viktig og prøv å unngå å bli fanget opp i små konflikter. Ved å holde fokus på det som virkelig betyr noe, vil du kunne gjøre samværet med barna i påsken mer hyggelig og minneverdig.
Å innrette seg for samvær med barn i påsken kan være utfordrende, men ved å kommunisere tydelig, sette klare grenser, forberede barna på samværet, ha en fleksibel tilnærming og fokusere på det som er viktig, kan du bidra til å redusere konflikter og gjøre samværet så hyggelig som mulig for alle involverte.

Vergemålsloven § 10: Den mindreåriges adgang til å inngå arbeidsavtaler

Vergemålsloven § 10: Den mindreåriges adgang til å inngå arbeidsavtaler

Arbeid er en viktig del av livet til de fleste mennesker, uavhengig av alder. For mindreårige kan det å ha en jobb gi en mulighet til å lære nye ferdigheter, tjene egne penger og skape verdifulle erfaringer for fremtiden. Men når det gjelder mindreårige og arbeid, er det viktig å være klar over de spesielle reglene som gjelder. Dette er derfor det er viktig å forstå hva vergemålsloven § 10 sier om den mindreåriges adgang til å inngå arbeidsavtaler.

Ifølge vergemålsloven § 10, kan en mindreårig som har fylt 15 år selv inngå arbeidsavtale uten vergens samtykke. Det er ingen betingelser som sier at arbeidet må bidra til å forsørge den mindreårige, så lenge arbeidet er forenlig med arbeidsmiljøloven.

Hvis den mindreårige er under 15 år, kan han eller hun inngå arbeidsavtale med vergens samtykke. Dette betyr at vergen må være enig i at den mindreårige skal ta på seg lønnet arbeid. Men selv om vergen gir samtykke, kan den mindreårige uansett alder selv si opp en arbeidsavtale.

Det er viktig å merke seg at vergen ikke kan inngå arbeidsavtale på den mindreåriges vegne, selv om det er for å hjelpe den mindreårige. Den mindreårige må selv samtykke i å ta på seg lønnet arbeid. Hvis vergen mener at arbeidet går utover den mindreårige på en negativ måte, kan vergen heve arbeidsavtalen med rimelig varsel.

Når vergen hever arbeidsavtalen, kan dette være av flere grunner. Det kan være at arbeidet går ut over den mindreåriges skoleplikt, helse eller velferd generelt. Hvis det er uenighet mellom vergen og den mindreårige, kan den mindreårige bringe saken inn for fylkesmannen.

Det er viktig å huske på at arbeid for mindreårige kan ha både positive og negative konsekvenser. På den ene siden kan det lære mindreårige verdifulle ferdigheter, gi inntekt og skape gode erfaringer. På den andre siden kan det også gå utover den mindreåriges utdanning, helse og velferd. Vergemålsloven § 10 gir regler som skal sikre at mindreårige ikke utsettes for uheldige konsekvenser, samtidig som det gir mindreårige muligheten til å påta seg arbeid hvis de ønsker det.

Grensesetting | Om å snakke med barnet som trasser

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget en video om hvordan man snakker med barn som trasser.

Skal du gifte deg må du erklære på ære og samvittighet om du

Dersom du skal gifte deg er det mange punkter i § 7 i ekteskapsloven som må være oppfylt. Disse punktene skal være til bruk for prøvingen av om ekteskapsvilkårene er oppfylt og det er brudefolkene som skal fremskaffe bevisene. I ekteskapsloven § 7, bokstav G heter det:

Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har eller venter barn med noen annen eller har adoptivbarn. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort.

Du skal med andre ord ikke inngå ekteskap med noen uten at denne er kjent med at du har eller venter barn. Ettersom bortadopterte barn ikke må opplyses om er det rettslig status som far eller mor som må opplyses om. Dette er praktisk da det har betydning for flere ting som det kommende ekteparets økonomi (bidragsplikt) og den kommende ektefellens arverett (barns pliktdelsarv etter arveloven § 29.

 

 

Om barns selvråderett

Det følger av barneloven § 33 at barn skal gis mer og mer selvråderett gjennom oppveksten.I dette ligger en gradvis overføring av makt fra foreldreansvaret til barnet selv.

Barneloven § 33. Barnet sin sjølvråderett

Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år.

Bestemmelsen favner vidt og fra tidlig alder. Bestemmelsen er ned å gir barn rett til å bestemme ting som hva de skal ha på seg, hvilke venner de skal omgås, fritidsaktiviteter og mye mer. Det er mange bestemmelser rundt om i lovverket som gir barn rett til å bestemme eller råde over konkrete ting.


Barn bestemmer selv når de er 15 år om de skal melde seg inn eller ut av trossamfunn. Lov om trudomssamfunn og ymist anna § 3

§ 3. Den som er over 15 år, kan melda seg inn i eller ut or trudomssamfunn.


Helserettslig myndighetsalder er 16 år.

Lov om pasient- og brukerrettigheter § 4-3 første ledd bokstav b

§ 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse

Rett til å samtykke til helsehjelp har:

a) personer over 18 år, med mindre annet følger av § 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse, og
b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art.

Jenter bestemmer selv om de skal ta abort uansett alder. Her har foreldre ned foreldreansvar bare uttalelsesrett;

Abortloven § 4Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det. Er kvinnen psykisk utviklingshemmet, skal hennes verge på tilsvarende måte gis anledning til å uttale seg.

Er kvinnen alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, kan begjæringen settes fram av vergen. Kvinnens samtykke skal innhentes såfremt det kan antas at hun har evne til å forstå betydningen av inngrepet.

Er kvinnen uten verge i tilfelle som nevnt i første ledd tredje punktum eller annet ledd, skal fylkesmannen etter begjæring fra hennes lege eller nemnda (jfr. § 7) oppnevne verge.


Seksuell lavalder i Norge er 16 år

Laveste alder for å kunne straffes er 15 år.

Videre inneholder vergemålsloven en del bestemmelser om barns selvråderett:

§ 10.Den mindreåriges adgang til å inngå arbeidsavtaler

En mindreårig som har fylt 15 år, kan selv inngå arbeidsavtale. En mindreårig som er under 15 år, kan inngå arbeidsavtale med vergens samtykke. En mindreårig kan uansett alder selv si opp en arbeidsavtale.

Vergen kan ikke inngå arbeidsavtale på den mindreåriges vegne. Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen med rimelig varsel heve arbeidsavtalen for den mindreårige.

§ 11.Den mindreåriges adgang til å drive næringsvirksomhet

Vergen kan med samtykke fra fylkesmannen gi tillatelse til at en mindreårig som har fylt 15 år, kan drive en bestemt næringsvirksomhet. Fylkesmannen kan samtykke til at den mindreårige i den forbindelse også gis råderett over midler som er under fylkesmannens forvaltning etter kapittel 7. En mindreårig som har fått tillatelse til å drive næringsvirksomhet, kan på egen hånd foreta de disposisjoner som faller innenfor virksomhetens område. Dette gjelder likevel ikke disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra fylkesmannen.

Vergen skal føre tilsyn med at den mindreårige ikke handler utenfor den tillatelsen som er gitt.

Vergen kan med samtykke fra fylkesmannen trekke tilbake tillatelsen dersom hensynet til den mindreårige krever det. I så fall bestemmer vergen med samtykke fra fylkesmannen om virksomheten skal fortsette for den mindreåriges regning eller avvikles. Tilbakekall etter første punktum får bare virkning for en tredjeperson hvis denne kjente eller burde kjenne til at tillatelsen var kalt tilbake.

§ 12.Rådighet over midler den mindreårige har tjent eller fått til egen rådighet

En mindreårig råder selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler.

Rådigheten gir ikke den mindreårige adgang til å foreta disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra fylkesmannen.

Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen frata den mindreårige rådigheten over midler som nevnt i første ledd. Er den mindreårige fylt 15 år, kreves det samtykke fra fylkesmannen for å frata den mindreårige rådigheten.

§ 13.Mindreårige med egen husholdning

En mindreårig som har egen husholdning, kan foreta disposisjoner som er vanlige i en husholdning eller for oppfostring av egne barn, unntatt å inngå avtale om leie av husrom. Den mindreårige blir likevel ikke bundet dersom motparten forsto eller burde forstå at avtalen ikke var påkrevd.

Misbruker den mindreårige sin disposisjonsrett etter første ledd, kan vergen med samtykke fra fylkesmannen frata den mindreårige disposisjonsretten.

Hvem må skrive under på flyttemeldingen?

På skatteetatens hjemmesider finner du en grei oversikt over hvem som må skrive under på flyttemeldingen i diverse situasjoner.

Siden med informasjon finner du her: Skatteetatens nettside om underskrift på flyttemeldinger

Hvem skal skrive under når?

Dersom det på flyttetidspunktet er slik at

  • begge foreldrene er registrert bosatt sammen med barnet og har felles foreldreansvar, og den ene tar med seg barnet og flytter ut av felles hjem, må begge skrive under på flyttemeldingen.
  • barnet er registert bosatt sammen med begge foreldrene, men bare den ene har foreldreansvar, er det nok med dennes underskrift på flyttemeldingen.
  • barnet er registert bosatt hos den ene av foreldrene med felles foreldreansvar, holder det at denne skriver under på flyttemeldingen.
  • barnet er registert bosatt hos den ene av foreldrene med felles foreldreansvarmen det foreligger avtale om delt bosted. Da må begge foreldre skrive under flyttemeldingen.
  • barnet er registrert bosatt hos en forelder som ikke har foreldreansvar, skal den som har foreldreansvaret skrive under på flyttemeldingen.

Det følger av barneloven § 37 at den som har fast bosted for et barn har rett til å flytte barnet innad i Norge.

Barneloven § 37. Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Skilsmissegrupper i skolen (tidligere PIS)

Det finnes et tilbud for barn og unge i barnehage Skilsmissegrupper i skolen (tidligere PIS)

Tilbudet er utviklet etter initiativ fra helsesøstre som har ønsket å skape en arena for barn i skolen som har to hjem og behov for å snakke om foreldrenes skilsmisse med andre barn som har opplevd det samme.

Statens Barnehus


Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.”

Statens Barnehus


Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.”

Samtaler med barn i sorg

Etter 22. Juli 2011 er det mange foreldre som er usikre på hvordan de skal snakke med sine barn om det som har skjedd. Det finnes mange kilder med varierende grad av bistand og hjelp. Her er noen:
Talking To Children About Terrorism And War
Helping Children Deal with Stress Related to Terrorism
Barn i sorg og kriser av Barneombudet.no
Sorg hos barn av psykolog Atle Dyregrov

Samtaler med barn i sorg

Etter 22. Juli 2011 er det mange foreldre som er usikre på hvordan de skal snakke med sine barn om det som har skjedd. Det finnes mange kilder med varierende grad av bistand og hjelp. Her er noen:
Talking To Children About Terrorism And War
Helping Children Deal with Stress Related to Terrorism
Barn i sorg og kriser av Barneombudet.no
Sorg hos barn av psykolog Atle Dyregrov

Flyreise med en baby (Airplane Travel with a Baby)

Elizabeth Pantley har skrevet en artikkel eller et svar på et spørsmål om hva man skal tenke på og ta hensyn til når man reiser med en baby på fly.

I artikkelsen skriver Pantley fra en amerikans vinkel, men jeg er sikker på at tipsene er gode også for norske reisende.
Pantley tar bl.a. for seg planleggingen av reisen, pakking av det man skal ha med seg på flyet, kvelden før reisen, på flyplassen, på flyet, internasjonale reiser og ankomst.

Artikkelen kan du lese her… Er du dårlig i engelsk kan du du lese artikkelen slik den blir oversatt av Google Translate til norsk.

Flyreise med en baby (Airplane Travel with a Baby)

Elizabeth Pantley har skrevet en artikkel eller et svar på et spørsmål om hva man skal tenke på og ta hensyn til når man reiser med en baby på fly.

I artikkelsen skriver Pantley fra en amerikans vinkel, men jeg er sikker på at tipsene er gode også for norske reisende.
Pantley tar bl.a. for seg planleggingen av reisen, pakking av det man skal ha med seg på flyet, kvelden før reisen, på flyplassen, på flyet, internasjonale reiser og ankomst.

Artikkelen kan du lese her… Er du dårlig i engelsk kan du du lese artikkelen slik den blir oversatt av Google Translate til norsk.

Barnefordeling

Barnefordeling er et ord som brukes av mange hvor spørsmålet er hvor barna skal bo fast og hvilket samvær barna skal ha med den forelderen de ikke bor sammen med.

Ordet “barnefordeling” har blitt kritisert av flere da det virker å ta fokuset bort fra barnets behov og fremstille barna mer som gjenstander. Det vil nok være vanskelig å endre slike ord som har dyp forankring ikke bare i barnerettens verden men også hos folk flest. Barneloven derimot nevner ikke ordet “barnefordeling” noen steder.

Tvunget kurs før når man setter barn til verden

I norge i dag er det tvunget mekling når foreldre går fra hverandre og har mindreårige barn. Hva hvis man kunne sørget for at kommende foreldre satte seg inn i barns behov på et tidligere tidspunkt? Det har lenge vært populært å si at man må ha førerkort for bil, men alle kan få unger. Hvor er skadepotensialet størst?

Dette fikk meg til å tenke på hvordan man praktiske kunne laget et slikt velmenende opplegg uten at det ville være støtende for noen. Jeg tror at det eneste fornuftige ville være å koble det opp mot barnetrygd og foreldreansvar. Det vil si at det arrangeres kurs som må gjennomføres for at man skal ha rett på barnetrygd. Dersom man kan vise til at man har deltatt på kurset, ikke krav om å bestå noen prøve, så vil man også ha rett til barnetrygd. Velger man ikke å møte opp eller gjennomføre så får man ikke barnetrygd. Man kan velge å ta kurset senere og får da barnetrygd fra det tidspunktet. Penger vil etter all sannsynlighet være det eneste virksomme stimuleringsmidlet. Et slikt kurs kunne tatt for seg de vanlige utfordringer de fleste foreldre møter. Det være seg grensesetting, hygiene osv. Poenget vil være å ruste alle bedre til å være en god forelder uten å si at det er bare èn måte å gjøre ting på.

Etter min mening er dette ikke inngripende. Det er mekling mellom foreldre etter samlivsbrudd og det med fokus på barnas nye situasjon. Kanskje har det en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom mindre behov for tiltak (råd og veiledning) fra barnevernet.

Jeg kjenner ikke til at dette er foreslått av noen politisk, men jeg mener det er en fullt ut forsvarlig tanke.