Gratis advokathjelp

Forståelsen av foreldreansvaret

av
advokatens rolle i mekling, tradisjonell vs meklingsbasert rolle, konflikthåndtering, mekling i barnefordelingssaker, barnets beste i mekling, advokatens strategiske tilnærming, mekling og konflikteskalering, klientens interesser i mekling, meklingens betydning for barn, advokatens ansvar i meklingsprosesser, meklingsmodeller og arbeidsmetoder, meklerens rådgiverrolle, advokatens rolle i enighetsskapende prosesser, hurtig løsning i mekling, advokatens håndtering av begrenset saksforberedelse, kommunikasjon i mekling, advokatens forståelse av signaler i meklingsprosessen, balanse mellom åpenhet og lojalitet, tilpasning til barneloven § 61, suksess i meklingsprosesser, meklingsstrategier, advokatens samarbeid i mekling, meklingens innvirkning på advokatens rolle, advokatens bidrag til meklingsløsninger, meklingens effekt på konfliktnivå, advokatens profesjonelle ansvar, meklingsforhandlinger, barnets interesser og mekling, advokatens evne til klientrepresentasjon i mekling, barnelovens bestemmelser i mekling, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Foreldreansvar er et sentralt begrep innenfor familieretten. Foreldreansvaret er retten og plikten til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold, og dette gir omfattende beføyelser til foreldrene.

Innholdet i foreldreansvaret

I henhold til barneloven § 30, innebærer foreldreansvaret rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Dette inkluderer blant annet valg av skole, samtykke til medisinsk behandling og inngrep, adopsjon, navnevalg, samtykke til ekteskap, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting til utlandet. Foreldreansvaret er ikke begrenset til det som er fastsatt i barneloven, men det er også bestemmelser om foreldreansvaret i annen lovgivning.

Felles foreldreansvar betyr at disse beføyelsene ligger hos begge foreldrene i fellesskap. Dette krever et visst nivå av samarbeid mellom foreldrene. Det er også viktig at barnet selv etter hvert involveres i beslutningene. Barneloven § 31 understreker at foreldrene skal høre barnets syn før de treffer avgjørelser om barnets personlige forhold, ettersom barnet utvikles og modnes. Etter at barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets syn.

Særskilte forhold og unntak fra felles foreldreansvar

Hovedregelen i barneloven er at begge foreldrene skal ha felles foreldreansvar. Men denne regelen gjelder ikke hvis det finnes «særlige grunner» som tilsier at kun den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. Dette er imidlertid en vurdering som skal rette seg etter hva som er best for barnet, slik det er angitt i barneloven § 48.

I vurderingen er det en rekke aspekter som tas i betraktning. For eksempel kan konflikt og alvorlige samarbeidsproblemer mellom foreldrene være faktorer som tilsier at en av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene, særlig hvis samarbeidsproblemene kan påvirke barnets omsorgssituasjon. Imidlertid er ikke konflikter mellom foreldrene avgjørende i seg selv. Det må foretas en konkret vurdering av alle relevante forhold, og avgjørelsen skal alltid være basert på hva som er best for barnet.

Fremtidig perspektiv

Når det gjelder foreldreansvar, er det forholdene på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn. Det betyr at retten skal forsøke å finne den løsningen som antas å være best for barnet i tiden fremover. Dette innebærer en bred, fremtidsrettet vurdering av de alternative løsningene som foreligger. Alle relevante omstendigheter skal vurderes, og selv mindre sannsynlige risikofaktorer kan ikke overses.

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn

av
Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn - advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, på Helgeland, i Vefsn, i Nordland

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn kan være en kompleks og utfordrende situasjon. På den ene siden ønsker man å opprettholde båndet mellom forelder og barn, mens på den andre siden må man ta hensyn til barnets sikkerhet og velvære. I dette blogginnlegget vil jeg drøfte hvordan man kan tenke rundt samvær mellom en innsatt og et barn i alderen 5-10 år, og hvordan norske fengsler kan legge tilrette for dette.

Det er viktig å huske på at hvert enkelt tilfelle er unikt, og at det ikke finnes en universell løsning for samvær mellom innsatte og deres barn. Imidlertid er det noen generelle retningslinjer som kan være nyttige å følge. For det første er det viktig å involvere både barnet og den innsatte i planleggingen av samværet. Dette kan bidra til å gi begge parter en følelse av kontroll og forutsigbarhet i en ellers usikker situasjon. Videre er det viktig å ta hensyn til barnets alder og modenhetsnivå, og tilpasse samværet etter dette.

Når det gjelder hvordan norske fengsler kan legge tilrette for samvær mellom innsatte og barn, er det flere ting som kan gjøres. Det kan være nyttig å ha egne besøksrom for familier, der de kan ha privatliv og mulighet til å tilbringe tid sammen uten forstyrrelser. Det kan også være nyttig å tilby aktiviteter som kan utføres sammen, for eksempel spill eller hobbyaktiviteter. Videre kan det være nyttig å tilby rådgivning eller støtte til både barnet og den innsatte for å håndtere følelsene som kan oppstå rundt samværet.

Når det gjelder å forberede barnet på å møte en forelder i fengsel, kan det være nyttig å ha en samtale med barnet på forhånd. Dette kan gi dem en følelse av kontroll og forutsigbarhet, og kan bidra til å dempe eventuell angst eller usikkerhet. Det kan også være nyttig å gi barnet informasjon om hva som skjer i fengselet, og hva de kan forvente når de møter sin forelder der.

Til slutt vil jeg påpeke at samvær mellom innsatte og deres barn kan være en viktig del av rehabiliteringsprosessen for den innsatte. Det kan gi dem motivasjon til å gjøre endringer i livet sitt, og kan bidra til å gi dem en følelse av mening og tilhørighet. Imidlertid er det viktig å huske på at samvær må skje på en måte som tar hensyn til barnets behov og sikkerhet.

Referanser:

Veiledning for foreldre: hvordan forberede seg til mekling ved familievernkontoret

av
forberedelse til mekling, mekling ved familievernkontoret, skilsmisse og mekling, barnets beste i mekling, meklingsprosessens betydning, tips for mekling, effektiv kommunikasjon i mekling, samarbeid under mekling, dokumentasjon i mekling, argumentasjon i mekling, mekling og kompromisser, ansvar og samvær etter samlivsbrudd, mekling og barnets trivsel, forberedelse til meklingsmøtet, mekling og konstruktiv dialog, mekling og felles løsninger, betydningen av barnets beste, rettigheter og plikter ved mekling, veiledning før mekling, foreldreansvar etter skilsmisse, mekling og barnets behov, mekling og forberedende dokumenter, effektivt samarbeid i mekling, meklingsprosessens suksessfaktorer, tips for positiv mekling, mekling og fremtidig samarbeid, forberedelse til meklingsprosessen, mekling og barnets trygghet, strategier for god mekling, mekling og familievernkontorets rolle

Mekling ved familievernkontoret spiller en viktig rolle i å hjelpe foreldre med å løse konflikter og etablere gode samværsordninger etter en skilsmisse eller samlivsbrudd. Det er avgjørende å være godt forberedt før man deltar i mekling for å sikre en konstruktiv og hensiktsmessig prosess.

  1. Gjør deg kjent med meklingsprosessen:
    Start med å sette deg inn i hvordan meklingsprosessen fungerer. Les om regler og retningslinjer som gjelder for mekling ved familievernkontoret. Dette vil gi deg en bedre forståelse av hva som forventes av deg og hvordan meklingsmøtet vil foregå.
  2. Reflekter over barnets beste:
    Det viktigste under meklingen er å ivareta barnets beste. Ta deg tid til å reflektere over hva som vil være til det beste for barnet når det gjelder samvær og foreldreansvar. Vær villig til å vurdere den andre forelderens perspektiv og søk etter løsninger som tar hensyn til barnets behov og trivsel.
  3. Kommunikasjon og samarbeid:
    God kommunikasjon er nøkkelen under meklingen. Oppretthold en respektfull og konstruktiv dialog med den andre forelderen. Lytt aktivt til deres synspunkter og vis vilje til å finne felles løsninger. Hold fokus på barnets beste og unngå å la personlige konflikter prege samtalen.
  4. Dokumentasjon og forberedelse:
    Samle relevant dokumentasjon som kan være nyttig under meklingen. Dette kan inkludere skriftlig kommunikasjon med den andre forelderen, tidligere avtaler eller andre relevante dokumenter. Vær forberedt på å presentere dine argumenter og dokumenter på en ryddig og strukturert måte.
  5. Vær åpen for kompromisser:
    Meklingen handler om å finne felles løsninger som fungerer for begge parter og tar hensyn til barnets beste. Vær åpen for å utforske ulike alternativer og vær villig til å være fleksibel. Ved å vise vilje til samarbeid og kompromisser, øker sjansen for å oppnå en løsning som alle parter kan være fornøyde med.

Gjennom å forberede seg grundig, ha fokus på barnets beste og opprettholde en konstruktiv dialog, kan foreldre legge grunnlaget for en vellykket meklingsprosess ved familievernkontoret. Meklingen er en mulighet til å etablere en samarbeidsform som sikrer barnets trivsel og trygghet etter samlivsbruddet. Ved å følge disse rådene, kan du bidra til en positiv og konstruktiv meklingsprosess som legger grunnlaget for en god fremtid for deg og barnet ditt.

Unntak fra mekling ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn

av
meklingsattest, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, barneloven, ekteskapsloven, mekling, unntak fra mekling, krav om meklingsattest, straffeloven, tvangsekteskap, grov frihetsberøvelse, grov menneskehandel, slaveri, grov kroppsskade, drap, grov mishandling i nære relasjoner, grov kjønnslemlestelse, voldtekt, grovt uaktsom voldtekt, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, incest, seksuell omgang mellom nærstående, tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg, foreldretvistsak, gyldig meklingsattest, domfellelse, beskytte barnet

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 8a gjelder det et unntak fra kravet om meklingsattest når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Dette unntaket er basert på bestemmelser i straffeloven § 253 (tvangsekteskap), § 255 (grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 285 (grov kjønnslemlestelse), § 291 (voldtekt), § 294 (grovt uaktsom voldtekt), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest) eller § 314 (seksuell omgang mellom nærstående).

Dette unntaket gjelder også når en forelder er overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg. I denne sammenhengen inkluderer begrepet «egne barn» biologiske barn, adopterte barn, fosterbarn, stebarn eller personer under 18 år som står under forelderens omsorg, myndighet eller oppsikt.

Konsekvensen av dette unntaket er at forelderen som er domfelt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn kan gå direkte til domstolen for å reise en foreldretvistsak uten å fremlegge en gyldig meklingsattest. Dette unntaket er ment å forenkle prosessen for foreldre og bidra til å beskytte barnet i slike alvorlige situasjoner.

Det er viktig å merke seg at dette unntaket kun gjelder de spesifikke straffebestemmelsene nevnt i forskriften § 8a, og det er ingen andre lovbrudd som gir unntak fra kravet om meklingsattest i denne sammenhengen.

Det er avgjørende å prioritere barnets sikkerhet og trivsel i saker som involverer alvorlig vold eller overgrep. Ved å legge til rette for unntak fra mekling i slike tilfeller, håper man å oppnå en rask og effektiv beskyttelse av barnet gjennom rettssystemet.

Dekning av reiseutgifter – Økonomisk støtte under meklingsprosessen

av
Reiseutgifter - Økonomisk støtte under meklingsprosessen Sikre økonomisk støtte for foreldre - Reiseutgifter ved mekling Dekning av reiseutgifter under meklingsprosessen - Sterke grunner tas i betraktning Foreldres økonomiske situasjon - Avgjørende faktor for reiserefusjon Rimeligste reisemåte - Kollektivtransport som foretrukket alternativ Bilgodtgjørelse ved spesielle tilfeller - Riktig beregning av reisekostnader Strengt nødvendige overnattingsutgifter - Mulighet for dekning ved lange reiseavstander Kun utgifter over 600 kroner kan refunderes - Tydelige retningslinjer Refusjon av reiseutgifter kun for innenlandsreiser - Bufetat avgjør etter meklerens råd Økonomisk støtte for foreldre under meklingsprosessen - Reiseutgifter vurderes nøye Søkers økonomi - Dokumentasjon er avgjørende for støtteordningen Barne-, ungdoms- og familieetaten - Ansvarlig for avgjørelsen om reiseutgiftsdekning Sterke grunner - Viktig faktor for reisestøtteordningen Reiseutgifter under mekling - Økonomisk avlastning for foreldre Dekning av reisekostnader - Mulighet for økonomisk støtte under meklingsprosessen Reiserefusjon - Retningslinjer for godkjente utgifter Overnattingsutgifter - Nødvendig dekning ved lengre reiser Begrensninger for refusjon - Utgifter over 600 kroner tas i betraktning Innenlandsreiser - Kun refusjon for nasjonale reiser Bufetat - Avgjør reiseutgiftsdekning i samråd med mekleren Økonomisk bistand for foreldre - Reisestøtte ved meklingsprosessen Reiseutgifter under mekling - Retningslinjer og støtteordninger Foreldres økonomi - Vurderes grundig for reiseutgiftsdekning Barne-, ungdoms- og familieetaten - Ansvarlig for beslutninger om refusjon Reisekostnader - Mulighet for økonomisk avlastning i meklingsprosessen Reiseutgifter - Avgjørende faktorer og dokumentasjonskrav Økonomisk støtte for reiser - Lettelse for foreldre under meklingsprosessen

Når sterke grunner taler for det, kan foreldrene få deler av sine reiseutgifter dekket. Barne-, ungdoms- og familieetaten tar denne beslutningen etter å ha rådført seg med mekleren.

Når sterke grunner foreligger, kan foreldre som skal delta i mekling, søke om økonomisk støtte for reiseutgiftene. Slike sterke grunner kan være lang reisevei til nærmeste mekler, inhabilitet hos nærmeste mekler eller lignende. Det vil bli lagt vekt på forelderens økonomiske situasjon.

Det er viktig å merke seg at lang reisevei og store utgifter alene ikke utgjør sterke grunner. I tilfeller der en forelder har rett til fri rettshjelp, kan det være rimelig å dekke deler av reiseutgiftene.

Søkerens økonomiske situasjon må dokumenteres ved hjelp av lønnsslipper, årsoppgaver fra Skatteetaten eller tilsvarende dokumentasjon.

Ved beregning av reisekostnader vil rimeligste reisemåte bli lagt til grunn. Som regel vil dette være kollektivtransport. Hvis Bufetat, etter en nøye vurdering, godkjenner bruk av bil, vil kilometergodtgjørelse basert på satsen for pendlerfradrag ved arbeidsreiser (standardisert avstandsfradrag) bli brukt i beregningen. Bompenger kan også inkluderes. Andre utgifter som tapt arbeidsfortjeneste, kostnader og lignende vil ikke bli dekket.

I tilfeller der sterke grunner tilsier det, kan nødvendige overnattingsutgifter dekkes. Dette kan være aktuelt når det er umulig å reise frem og tilbake til mekleren samme dag.

Kun utgifter som overstiger 600 kroner kan bli dekket.

Muligheten for refusjon av reiseutgifter gjelder kun for innenlandsreiser.

Avgjørelsen om hvorvidt og i hvilken grad reiseutgiftene skal dekkes, blir tatt av Bufetat ved regionkontoret i den regionen der meklingen finner sted, etter å ha rådført seg med mekleren.

Kostnader og Refusjoner ved Mekling: En oversikt over regler og prosedyrer

av
Mekling uten kostnader, refusjoner, andre meklere, familievernkontorene, statens satser for fri rettshjelp, faktiske timer, godtgjørelse, forberedelse og etterarbeid, kontakt med instanser, overtidsgodtgjørelse, reiseutgifter, deltakelse på kurs, rest-tid, krav om refusjon, Bufetat, regionkontoret, prest, forstander, utgifter til tolk, faktura, referansenummer, merverdiavgift, DFØ.

I henhold til Forskrift om mekling (§ 13), skal mekler utføre meklingen uten kostnader for foreldrene i inntil sju timer. Men hva skjer når andre meklere enn familievernkontorene benyttes? La oss utforske dette i detalj.

Mekling uten kostnader: Meklingstjenesten er normalt kostnadsfri for foreldrene i inntil sju timer. Dette gir en mulighet for foreldrene å jobbe sammen under veiledning av en mekler for å finne gode løsninger på konflikter. Sju timer kan være avgjørende for å etablere en dialog og finne frem til enighet.

Andre meklere og refusjoner: Dersom andre meklere enn de ved familievernkontorene benyttes, vil meklers arbeidsgiver få refundert utgiftene til mekling etter statens satser for fri rettshjelp. Dette gjelder også for inntil sju timer med mekling. Refusjonsbeløpet fastsettes etter en vurdering av utgiftene og i henhold til gjeldende satser.

Faktiske timer og godtgjørelse: Det er viktig å merke seg at det kun er det faktiske antall timer som brukes til mekling i hver sak som kan kreves refundert. Mekleren mottar ikke ekstra godtgjøring for forberedelse og etterarbeid knyttet til hver enkelt mekling. Andre kostnader som kontakt med instanser, overtidsgodtgjørelse, reiseutgifter eller deltakelse på kurs, dekkes heller ikke.

Rest-tid og krav om refusjon: Dersom et foreldrepar bruker mindre enn sju timer til mekling, kan ikke rest-tiden overføres til andre meklinger. Mekleren eller meklerens arbeidsgiver skal rette krav om refusjon av kostnader til Bufetat ved regionkontoret. Det er viktig å følge nøye retningslinjer for å sikre en korrekt og rettidig refusjon.

Mekling utført av prest eller forstander: Når meklingen utføres av en prest i offentlig kirkelig stilling eller forstander i registrert trossamfunn, er det bispedømmet eller trossamfunnet som fremmer kravet om refusjon. Dette sikrer en smidig prosess og klare retningslinjer for kostnadsdekning.

Utgifter til tolk: Mekling er en prosess som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av språklig bakgrunn. Derfor dekkes nødvendige utgifter til tolk av Bufetat. Tolkefirmaer kan sende faktura for tolkeutgifter direkte på ehf-faktura til Bufetats organisasjonsnummer eller til DFØ, som er ansvarlig for fakturabehandling.

Attestert faktura og referansenummer: For rask og korrekt behandling av fakturaen, er det viktig at den er attestert av mekleren og merket med referansenummer. Dette bidrar til en effektiv håndtering av kostnadsrefusjoner og sikrer at utgiftene blir riktig registrert og behandlet.

Konklusjon: Kostnader og refusjoner knyttet til mekling er viktige aspekter å være klar over for foreldre som søker hjelp gjennom denne prosessen. Meklingen er normalt kostnadsfri i inntil sju timer, men det finnes også muligheter for refusjoner i tilfeller der andre meklere benyttes. Husk å følge de angitte retningslinjene for å sikre en korrekt refusjonsprosess. Ved behov for tolk, dekkes nødvendige utgifter av Bufetat. Vi håper denne informasjonen har vært nyttig og gir deg bedre innsikt i kostnader og refusjoner ved mekling.

Ny mekling – Veien mot en gyldig attest

av
mekling, gyldig meklingsattest, ny mekling, barneloven, ekteskapsloven, foreldre, meklingsprosess, konfliktløsning, samarbeid, balanse, rettferdighet, dialog, forståelse, konstruktiv, harmoni, barnets beste, meklingsmøte, begjæring om mekling, meklingsprosessen, mekler, innkalling, rettigheter, plikter, ansvar, foreldrerett, foreldrekonflikt, løsninger, barnefordeling, samarbeidsvansker, barnets trivsel, meklingsbevilling

Når foreldre har tidligere gjennomført mekling etter barneloven eller ekteskapsloven, kan det likevel være nødvendig med en ny meklingsprosess dersom det ikke foreligger en gyldig meklingsattest i henhold til forskriftens § 8.

Det kan oppstå situasjoner der tidligere meklingsattest har utløpt eller ikke lenger er gyldig. I slike tilfeller må foreldrene begjære en ny mekling dersom de har behov for en gyldig attest. Dette gjelder spesielt når meklingsprosessen strekker seg utover en periode på seks måneder.

Dersom begge foreldrene har en gyldig meklingsattest, er det normalt ikke nødvendig å gjennomføre ny mekling, med mindre det foreligger en begjæring om mekling i henhold til forskriftens § 51 fjerde ledd angående flytting.

Hvis kun den ene av foreldrene har en gyldig meklingsattest, har den andre forelderen rett til å begjære mekling. Den forelderen som allerede har en gyldig attest skal inviteres og gis anledning til å delta i meklingsmøtet, men er ikke pålagt å møte i henhold til forskriftens § 6 om innkalling.

Det er viktig å merke seg at meklingsprosessen er en viktig del av å sikre en rettferdig og balansert løsning for alle parter. Gjennom mekling kan foreldrene sammen finne gode og bærekraftige løsninger for barnets beste.

Mekling er en verdifull mulighet til å oppnå enighet og forebygge konflikter. Det gir rom for dialog og forståelse, og legger grunnlaget for et godt samarbeid mellom foreldrene i fremtiden.

Ved å følge forskriftens bestemmelser og respektere meklingsprosessen, kan foreldrene sikre at de tar de nødvendige skrittene for å oppnå en gyldig meklingsattest og arbeide mot et sunt og harmonisk miljø for barnet.

Husk at meklingsprosessen kan være utfordrende, men den gir også muligheten til å finne felles løsninger som er til det beste for barnet. Vær åpen, lyttende og samarbeidsvillig, og husk at mekleren er der for å veilede og støtte dere gjennom prosessen.

Gjennom en konstruktiv meklingsprosess kan dere som foreldre ta ansvar og bidra til å skape et trygt og stabilt miljø for barnets utvikling og trivsel.

Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

av
Barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen - Bipolar lidelse og omsorgsevne: Risikoer og muligheter

Bipolar lidelse, også kjent som manisk-depressiv lidelse, er en psykisk lidelse som kjennetegnes av perioder med mani og depresjon. En person med bipolar lidelse kan oppleve perioder med høyt stemningsleie, hyperaktivitet, rastløshet, økt energi og tankeflukt, som kan vare fra noen dager til flere uker. På den andre siden kan personen også oppleve perioder med lavt stemningsleie, tristhet, håpløshet, mangel på energi og interesse for ting som vanligvis er viktig.

Mens bipolar lidelse kan påvirke alle aspekter av en persons liv, kan det spesielt påvirke evnen til å ta vare på barn. Foreldre med bipolar lidelse kan være utsatt for risikoer som kan påvirke omsorgsevnen deres, inkludert ustabile humørsvingninger, impulsive beslutninger, overdreven irritabilitet, paranoide tanker og risikotaking. Disse risikoene kan gjøre det vanskelig for foreldre med bipolar lidelse å gi sine barn en trygg og stabil oppvekst, og kan påvirke deres evne til å opprettholde rutiner og struktur i hjemmet.

Men det betyr ikke nødvendigvis at alle foreldre med bipolar lidelse har problemer med å ta vare på sine barn. Med riktig behandling og støtte kan foreldre med bipolar lidelse lære å håndtere sine symptomer og ta ansvar for omsorgen for sine barn. Terapi, medisiner og støttetjenester kan hjelpe foreldre med bipolar lidelse å stabilisere humøret og håndtere symptomene, og dermed redusere risikoen for problemer med omsorgsevne. Mange foreldre med bipolar lidelse er i stand til å gi sine barn en kjærlig og støttende oppvekst når de får riktig behandling og støtte.

Det er viktig å merke seg at det ikke er noen «en størrelse passer alle» -løsning for foreldre med bipolar lidelse. Hver persons opplevelse av lidelsen er forskjellig, og behandlingsbehovene vil variere. Noen mennesker med bipolar lidelse vil ha behov for mer intensiv behandling og støtte enn andre, og det kan være nødvendig med nøye overvåkning av deres omsorgsevne.

Det er også viktig å huske at foreldre med bipolar lidelse har rettigheter og beskyttelse i henhold til barnevernloven. Barnevernet skal alltid vurdere hva som er best for barnet i en situasjon, inkludert om det er nødvendig med tiltak for å sikre barnets sikkerhet og velferd. Barnevernet skal også sørge for at foreldrene får den støtten og behandlingen de trenger for å kunne ta vare på sine barn på en trygg og god måte.

I konklusjonen kan en si at bipolar lidelse kan påvirke omsorgsevnen til en forelder på forskjellige måter, og det er viktig å være klar over risikoene som kan følge med sykdommen. Men det er også viktig å huske at det finnes muligheter for å håndtere symptomene og få den støtten som trengs for å kunne ta vare på barna på en trygg og god måte. Det er viktig å oppsøke profesjonell hjelp og å være åpen om ens sykdom og behov for støtte når man er forelder med bipolar lidelse.

Referanser:

  • «Bipolar Disorder and Parenting: What You Need to Know» av Janice Rodden, PsyD, Verywell Mind, 6. mai 2021.
  • «Parenting and Bipolar Disorder» av National Alliance on Mental Illness (NAMI).
  • «Bipolar disorder: effects on parental functioning and parenting» av R.L. George et al., Bipolar Disorders, vol. 7, no. 2, s. 89-103, 2005.
  • «Parenting and Bipolar Disorder: Challenges and Coping Strategies» av Haroon Rashid Chaudhry et al., Journal of Psychiatric Practice, vol. 23, no. 2, s. 109-119, 2017.

Nektet meklingsattest? Slik kan du klage og få saken din vurdert

av
meklingsattest, utstedelse av meklingsattest, klage på meklingsattest, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, rett til klage, enkeltvedtak, regionkontoret, brukertilbakemeldinger, god forvaltningsskikk, meklingsbevilling, klageprosess, rettferdighet, mekler, foreldrene, nektet utstedelse, klageadgang, veien mot rettferdighet, rettighet, vurdering av saken, klagebehandling, meklingsattestens betydning, klageinstans, rettighetsavklaring, klageprosedyre, klagebehandlingstid, klagevedtak, klagefrist, klageveiledning, klageadgang for foreldre, klageprosessens gang

Meklingsattesten er et viktig dokument i meklingsprosessen etter ekteskapsloven og barneloven. Den bekrefter at foreldrene har deltatt i mekling og gir dem rettigheter og begrensninger i forhold til videre rettslig behandling av saken. Men hva skjer hvis en meklingsattest nektes utstedt? I denne artikkelen skal vi se nærmere på reglene om klage i forbindelse med meklingsattesten.

I henhold til § 10 i forskriften om mekling etter ekteskapsloven og barneloven har hver av foreldrene rett til å klage dersom meklingsattesten er nektet utstedt. Klagen skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten, som har myndighet til å pålegge mekler å utstede meklingsattesten.

Det er viktig å være klar over at avgjørelsen om å nekte utstedelse av meklingsattest er et enkeltvedtak. Som sådan kan denne avgjørelsen påklages til Bufetat ved regionkontoret. Regionkontoret har myndighet til å pålegge mekler å utstede attesten dersom klagen blir tatt til følge.

Det er også verdt å merke seg at andre klager som ikke omhandler utstedelsen av meklingsattesten, anses som brukertilbakemeldinger. Disse klager behandles i henhold til prinsippene for god forvaltningsskikk. Retningslinjene for utstedelse og opprettholdelse av meklingsbevilling utarbeidet av direktoratet gir mer informasjon om behandlingen av klager på meklere.

Det er viktig at foreldre er kjent med sine rettigheter og muligheter når det gjelder meklingsattesten. Klageadgangen gir dem en mekanisme for å utfordre en avgjørelse om nektelse av utstedelse av attesten. Barne-, ungdoms- og familieetaten og regionkontorene er ansvarlige for å håndtere klager og sikre at meklingsattesten blir utstedt når det er nødvendig.

Vi oppfordrer foreldre til å være oppmerksomme på sin rett til å klage og å søke veiledning fra relevante myndigheter hvis de står overfor problemer knyttet til meklingsattesten. Godkjente retningslinjer og forskrifter er tilgjengelige for å sikre en rettferdig og korrekt behandling av klager, slik at foreldrene kan fortsette sin vei mot en konstruktiv og løsningsorientert mekling.
03 oktober 2023
Er det nødvendig å møte til mekling etter ekteskapsloven og barneloven?
Når det kommer til samlivsbrudd og utfordringer knyttet til foreldreansvar, er det viktig å forstå de...
Les
03 oktober 2023
Hvordan påvirker kjønn utfallet av en barnefordelingssak?
Barnefordelingssaker er komplekse og kan være følelsesmessig utfordrende for alle involverte parter....
Les
02 oktober 2023
Foreldreansvar og Helsehjelp for barn og unge med sykdom eller nedsatt funksjonsevne
I Norge er det viktig å avklare hvem som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren er under 16...
Les
01 oktober 2023
Referat fra barnesamtalen i sak etter barneloven
Å skrive referat fra barnesamtalen er en viktig oppgave som krever nøyaktighet og objektivitet. Dette...
Les
30 september 2023
Hvilke foreldre samarbeider mest og best?
Kapittel 4 av rapporten «Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg» fra Statistisk sentralbyrå...
Les
29 september 2023
Forståelsen av foreldreansvaret
Foreldreansvar er et sentralt begrep innenfor familieretten. Foreldreansvaret er retten og plikten til...
Les
28 september 2023
Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje
I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette...
Les
27 september 2023
Barns mellomnavn
Navneloven i Norge tillater nå personer å ta forskjellige mellomnavn, og dette gir en vesentlig utvidelse...
Les
26 september 2023
Samvær med traumatiserte barn
Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever...
Les
26 september 2023
Rett til å bli hørt ved midlertidige avgjørelser: Er barnets alder avgjørende?
Det er ingen tvil om at retten til å bli hørt er en grunnleggende rettighet som tilkommer barn i juridiske...
Les

Stedet for mekling: En guide til rettigheter og muligheter

av
mekling etter ekteskapsloven, mekling etter barneloven, meklingssted, foreldrekonflikter, samlivsbrudd, meklingsprosess, mekler, familievernkontoret, rettigheter, forskrift om mekling, foreldre, barneloven, verneting, telefonmekling, videomekling, fleksibilitet, tungtveiende grunner, konfliktløsning, juridiske retningslinjer, meklingsmøter, individuell tilpasning, adressesperre, Oslo tingrett, konfliktløsning, prosessledende avgjørelse, telefon- eller videomekling, beskyttelse, sperret adresse, rett sted for mekling, meklingsprosessen

I en tid med økende antall samlivsbrudd og foreldrekonflikter, er det viktig å kjenne til de juridiske retningslinjene for mekling. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 5 fastsetter klare regler om hvor meklingen skal finne sted og hva som er mulighetene når foreldrene bor langt fra hverandre.

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal alltid skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Dette prinsippet sikrer at meklingen finner sted der begge parter er mest kjent og komfortable. Ved å legge meklingen til stedet der foreldrene tidligere har hatt felles bopel, blir det lettere å etablere en trygg og nøytral arena for konfliktløsning.

Når det gjelder mekling etter barneloven § 51 første ledd, skal meklingen holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at meklingen skjer i nærheten av der barnet bor, slik at barnets interesser kan ivaretas på best mulig måte.

Det er imidlertid rom for fleksibilitet og individuell tilpasning når det gjelder meklingsstedet. Dersom foreldrene er enige, kan de avtale at meklingen skal finne sted et annet sted enn det som er fastsatt i loven. Dette gir foreldrene muligheten til å finne en løsning som passer deres spesifikke behov og situasjon.

En viktig regel som meklere må forholde seg til, er at de skal avvise en begjæring om mekling dersom det allerede pågår en meklingssak mellom de samme partene hos en annen mekler. Dette sikrer at meklingsprosessen ikke blir fragmentert eller overlappet, og at en kontinuerlig og helhetlig behandling av konflikten kan opprettholdes.

I tilfeller der særlig tungtveiende grunner taler for det, har mekler myndighet til å avgjøre at meklingen skal finne sted på det stedet i landet der den andre forelderen bor. Dette kan være aktuelt når avstanden mellom foreldrene er betydelig og den ene forelderen står overfor en lang og kostbar reisevei. Det er viktig å merke seg at dette er en skjønnsmessig vurdering som mekler må foreta, og det skal tas hensyn til barnets beste og foreldrenes situasjon.

I tilfeller der foreldrene bor svært langt fra hverandre, åpnes det også for unntaksvis bruk av telefon- eller videomekling. Dette gjør det mulig for foreldrene å møte hos hver sin mekler og gjennomføre meklingen ved hjelp av telefonsamtaler eller videokonferanser. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren har myndighet til å avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken. Sikkerhetsmessige krav og taushetsbelagte opplysninger må tas i betraktning når en slik beslutning fattes.

Når det gjelder meklingsmøtene, skal de normalt foregå enten på familievernkontoret eller i meklerens kontorlokaler. Dette sikrer en nøytral og profesjonell setting for å diskutere og løse konflikten.

Ved sperret adresse, der barnet bor eller der det er søkt om, eller gitt tillatelse til å bruke fiktive personopplysninger for barnet, kan den som har krav på beskyttelse velge at saken skal behandles av Oslo tingrett. I slike tilfeller skal meklingen skje i Oslo.

Det kan også forekomme tilfeller der domstolen sender saken tilbake til mekling. I slike situasjoner kan foreldrene bli henvist til en godkjent mekler eller en annen person med innsikt i de spørsmålene de ikke er enige om. Det er domstolen som tar stilling til hvor partene skal mekle.

Dersom det er begjært mekling på to forskjellige steder, skal meklingen finne sted der den først ble begjært. Dette betyr at mekleren skal avvise begjæringen hvis det allerede pågår en meklingssak mellom de samme foreldrene hos en annen mekler.

Meklerens beslutning om rett sted for mekling er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Dette gir mekleren nødvendig myndighet og handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor meklingen skal finne sted i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Ved bruk av telefon- eller videomekling er det viktig å merke seg at dette kun skal benyttes unntaksvis. Mekleren på det stedet der meklingen skal skje, tar beslutningen om å tillate telefon- eller videomekling. Dette er igjen en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.

Samlet sett er stedet for mekling en viktig faktor å vurdere og forstå i enhver meklingsprosess. Ved å være oppmerksom på rettighetene og mulighetene som forskriften gir, kan foreldre og meklere skape en best mulig arena for å løse konflikter og ivareta barnets beste. Så neste gang du befinner deg i en meklingsprosess, sørg for å sette deg inn i reglene og søk profesjonell veiledning for å sikre en rettferdig og konstruktiv løsning.

Innkalling til mekling – En viktig prosess i familieretten

av
Innkalling til mekling, sikkerhet, foreldre, meklingsmøte, obligatorisk meklingstimen, skriftlig innkalling, gyldig fravær, nytt møte, Bufetats standardbrev, elektronisk post, fysisk post, innkallingsfrist, rimelig varsel, første meklingstime, begjært mekling, lovbestemmelse, meklingsformål, plikt til å møte, endring av timen, gyldig fraværsgrunn, meklers avgjørelse, separat mekling, telefon- eller videomekling, deltakelse av fullmektig, fritak fra møteplikt, forfall, dokumentasjon, timens utsettelse, prosessledende beslutninger, gyldig fraværsgrunn, kontakt med mekler, innkalling til ny time, trekke meklingsbegjæring, samtykke, informasjon

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven er det avgjørende at begge foreldrene er gjort kjent med meklingsmøtet. Innkallingen til den obligatoriske meklingstimen skal derfor være skriftlig og utføres på en måte som sikrer maksimal sikkerhet for informasjonsformidlingen.

Det er viktig å merke seg at dersom det er grunn til å anta at en eller begge foreldre har gyldig fravær, vil det innkalles til et nytt møte så snart fraværsgrunnen opphører. Dette sikrer at begge foreldrene får muligheten til å delta i meklingsprosessen.

Innkallingen sendes i samsvar med Bufetats standardbrev og mal, som sikrer en enhetlig og korrekt kommunikasjon. Det er viktig å påpeke at innkallingen skal sendes enten som elektronisk post (Digipost) eller fysisk post (vanlig brev). Mekler har ikke anledning til å sende innkallingen til mekling via e-post eller SMS.

Det er verdt å merke seg at skriftlig innkalling ikke er nødvendig for de frivillige meklingstimene, kun for den obligatoriske meklingstimen.

Når det gjelder innkallingsfristen, skal innkalling til mekling skje med rimelig varsel. Det anbefales at det går minst syv dager fra innkallingen mottas til første meklingstime. Samtidig er mekler forpliktet til å sørge for at foreldrene får tilbud om første meklingstime innen tre uker etter at mekling er begjært.

Innkallingen skal inneholde viktig informasjon som gir foreldrene nødvendig veiledning og forståelse. Det skal klart fremgå av innkallingen hvem som har begjært mekling, samt henvisning til den aktuelle lovbestemmelsen som er hjemmel for meklingen. En kort omtale eller gjengivelse av den relevante bestemmelsen bør også inkluderes. Videre skal formålet med meklingen tydelig fremgå i innkallingen.

Foreldrene må også være klar over sin plikt til å møte til mekling. Endring av timen kan kun skje dersom en eller begge foreldrene har gyldig fraværsgrunn, og det er mekleren som avgjør om fraværet er gyldig eller ikke. Innkallingen skal informere foreldrene om at de ved eventuelt gyldig forfall vil bli innkalt til et nytt møte så snart fraværsgrunnen opphører.

Dersom mekler allerede i forkant av innkallingen har besluttet spesifikke forhold som separat mekling, telefon- eller videomekling, deltakelse av fullmektig eller fritak fra møteplikt, skal dette også fremgå av innkallingen.

Dersom den forelderen som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, skal innkallingsbrevet opplyse om at vedkommende har rett, men ikke plikt, til å møte til mekling.

Prosessledende beslutninger som mekler tar etter at innkallingen er sendt, skal meddeles begge foreldrene for å sikre åpen kommunikasjon og informasjonsflyt.

Forfall og gyldig fravær er viktige faktorer i meklingsprosessen. Den første meklingstimen er obligatorisk, og begge foreldrene har en lovpålagt møteplikt. Dersom en eller begge foreldrene har gyldig fraværsgrunn, som for eksempel kortvarig sykdom, sykt barn, ferie eller arbeidsreise, skal timen utsettes. Mekler kan be om dokumentasjon for å bekrefte fraværsgrunnen.

Dersom en forelder mener å ha gyldig fraværsgrunn, må vedkommende ta kontakt med mekler før den obligatoriske meklingstimen for å få vurdert om timen skal utsettes eller ikke. Hvis timen utsettes, vil mekler innkalle til en ny time så snart fraværsgrunnen opphører.

Det er meklerens ansvar å vurdere om forelderen har gyldig fraværsgrunn, og denne avgjørelsen kan ikke påklages.

Når innkallingen til mekling er sendt, har begge foreldrene en lovbestemt møteplikt. Hvis den forelderen som har begjært mekling ønsker å trekke meklingsbegjæringen, kreves det samtykke fra den andre forelderen. Dersom den andre forelderen ikke samtykker, skal meklingen gjennomføres som planlagt. Mekler er ansvarlig for å avklare dette og sørge for at begge foreldrene får nødvendig informasjon.

Mekling er en viktig og nødvendig del av prosessen ved samlivsbrudd, og innkallingen til mekling spiller en sentral rolle for å sikre at begge foreldrene blir informert og involvert på en korrekt og rettferdig måte.

Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

av
Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

Samværssabotasje er en av de mest alvorlige og destruktive konsekvensene av en konflikt mellom foreldre etter en skilsmisse. Det kan føre til alvorlige psykologiske og følelsesmessige problemer for barna, og det kan føre til alvorlig skade for forholdet mellom foreldrene.

Det er viktig å forstå årsakene til samværssabotasje for å kunne forebygge det i utgangspunktet. Her er noen mulige årsaker til samværssabotasje:

  1. Konflikt mellom foreldre

Konflikter mellom foreldre etter en skilsmisse kan være en av de viktigste årsakene til samværssabotasje. Hvis foreldrene ikke kan samarbeide eller kommunisere effektivt, kan det føre til misforståelser og frustrasjon. Dette kan igjen føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samværet.

  1. Bitterhet og fiendtlighet

Bitterhet og fiendtlighet mellom foreldrene kan føre til sabotasje av samvær. Hvis en forelder føler seg bitter og sint over skilsmissen, kan de prøve å hindre samvær mellom barnet og den andre forelderen som en form for hevn.

  1. Misbruk eller omsorgssvikt

Hvis den ene forelderen har vært utsatt for misbruk eller omsorgssvikt fra den andre forelderen, kan det føre til at forelderen prøver å sabotere samværet som en form for beskyttelse av barnet.

  1. Juridiske spørsmål og uenigheter

Juridiske spørsmål og uenigheter mellom foreldrene omkring samvær kan føre til sabotasje. Hvis foreldrene ikke er enige om samværsplanen, kan det føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samvær med barnet.

Så hvordan kan man forebygge samværssabotasje i utgangspunktet?

Samarbeid og kommuniser effektivt:

Samarbeid og effektiv kommunikasjon mellom foreldre er nøkkelen til å forebygge samværssabotasje. Prøv å finne felles grunnlag og løsninger som fungerer for begge parter.

Sett barnets interesser først:

Husk alltid at det er barnets interesser som skal komme først. Prøv å fokusere på hva som er best for barnet, og sørg for at samvær er en positiv og stabil opplevelse for barnet.

Lag en klar og tydelig samværsplan:

Lag en klar og tydelig samværsplan som fungerer for begge foreldrene og barnet. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og konflikt.

Respekter den andre forelderens tid med barnet:

Respekter den andre forelderens tid med barnet og ikke prøv å begrense eller sabotere samvær mellom den andre forelderen og barnet.

Unngå å bruke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål:

Bruk ikke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål i konflikten med den andre forelderen. Barnet skal ikke være et middel for å vinne en kamp eller som en form for hevn.

Søk profesjonell hjelp hvis nødvendig:

Hvis du føler at du ikke kan håndtere konflikten alene, eller at samværssabotasje har allerede oppstått, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å håndtere konflikten på en konstruktiv måte og bidra til å forebygge samværssabotasje.

Vær villig til å kompromisse:

Vær villig til å kompromisse og finne løsninger som fungerer for begge foreldrene og barnet. Det er viktig å prøve å finne en løsning som fungerer for alle parter, og ikke bare for å tilfredsstille egne behov og ønsker.

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen:

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen. Det kan være vanskelig å kommunisere godt etter en skilsmisse, men det er viktig å prøve å opprettholde en positiv og respektfull kommunikasjon for å unngå misforståelser og konflikt.

Ved å forstå årsakene til samværssabotasje og ved å forebygge det i utgangspunktet, kan man sikre at barna får en stabil og trygg tilværelse etter en skilsmisse. Det krever at foreldrene jobber sammen og fokuserer på barnets beste, og er villige til å samarbeide og kompromisse for å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

av
Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

Når samværssabotasje har skjedd, kan det være vanskelig å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn. Samværssabotasje kan føre til at barna føler seg forvirret, engstelige og usikre på forholdet til den sabotøren forelderen. Men det er mulig å gjenoppbygge samværsforholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å gjenoppbygge samværsforholdet etter samværssabotasje:

Fokuser på barnet: Fokuser på hva som er best for barnet og ikke la dine egne følelser eller meninger dominere situasjonen. Ved å sette barnets behov først, kan du bygge tillit og respekt med barnet og gjenopprette forholdet.

Vær åpen og ærlig: Vær åpen og ærlig om hva som har skjedd og hvorfor samværssabotasje fant sted. Prøv å forklare situasjonen på en ikke-dømmende måte, og vis at du er villig til å lytte og forstå barnets perspektiv.

Vær tålmodig: Vær tålmodig og gi barnet tid til å venne seg til ideen om å ha samvær med den sabotøren forelderen igjen. Ikke press barnet til å tilbringe tid med den sabotøren forelderen hvis de ikke føler seg komfortable eller klare til det.

Bygg tillit gradvis: Bygg tillit gradvis ved å tilbringe tid sammen med barnet og den sabotøren forelderen i positive omgivelser. Dette kan være å gå på en tur, spille et spill eller gjøre en aktivitet sammen. Det kan bidra til å bygge en positiv opplevelse og gjenopprette forholdet.

Søk profesjonell hjelp: Søk profesjonell hjelp hvis du føler at du ikke kan håndtere situasjonen alene. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å reparere forholdet på og bidra til å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn.

Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen: Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den sabotøren forelderen for deg selv.

Ha realistiske forventninger: Ha realistiske forventninger til gjenoppretting av forholdet. Det kan ta tid og kreve tålmodighet og arbeid, men det er mulig å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje

Gi rom for barnets følelser: Gi rom for barnets følelser og respekter deres behov og ønsker. La dem vite at det er greit å føle seg forvirret og engstelig etter samværssabotasje, og at du er der for å støtte og hjelpe dem i å gjenoppbygge forholdet med den sabotøren forelderen.

Vær åpen for endringer: Vær åpen for endringer i samværsplanen hvis det er nødvendig. En fleksibel og realistisk samværsplan kan bidra til å redusere stress og konflikt og gjøre det lettere for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene.

Feire fremgang: Feire små og store fremskritt når gjenoppbyggingen av forholdet skjer. Det kan være å tilbringe en dag sammen med den sabotøren forelderen uten problemer, eller en positiv opplevelse barnet har hatt sammen med begge foreldrene. Dette kan bidra til å øke motivasjonen for videre gjenoppbygging og bidra til å styrke tilliten og forholdet mellom foreldre og barn.

Gjenoppbygging av forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje kan være en lang og utfordrende prosess, men det er mulig å reparere tilliten og gjenopprette forholdet med tålmodighet, åpenhet og arbeid. Ved å sette barnets interesser først og være villig til å samarbeide og kommunisere effektivt med den sabotøren forelderen, kan du bidra til å skape en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

Bortfall av forsørgerplikten når barnevernet overtar omsorgen

av
strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Barneloven § 69 fastsetter regler for forholdet mellom reglene om fostringsplikt etter barneloven og barnevernsloven. Fostringsplikten etter barneloven pålegger foreldre eller andre som har omsorg for et barn, å sørge for barnets daglige omsorg, oppdragelse og utvikling. Barnevernsloven gir på sin side regler om barnevernets ansvar for å hjelpe barn og familier som har behov for det.

Ifølge barneloven § 69 vil fostringstilskudd som er fastsatt etter barneloven falle bort fra det tidspunktet tilskudd kan fastsettes etter barnevernsloven § 15-13 første ledd. Dette betyr at dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn, vil eventuelle fostringstilskudd som er fastsatt etter barneloven, ikke lenger gjelde. Barnevernet vil da overta ansvaret for å gi eventuelle økonomiske støtteordninger som barnet eller den nye omsorgspersonen har krav på.

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel

av

Bostedsforbehold når du har fri sakførsel - foreldrekonflikt

Bostedsforbehold er et begrep som ofte brukes når det gjelder fri sakførsel. Dette begrepet refererer til begrensninger i hvor advokater kan praktisere og motta honorar for fri sakførsel.

Fri sakførsel, også kjent som fri rettshjelp, er en ordning som gir personer med lav inntekt rett til å få juridisk hjelp uten å betale for det. Ordningen er ment å sikre at alle har like muligheter til å forsvare sine rettigheter og interesser i rettsystemet, uavhengig av deres økonomiske situasjon.

Bostedsforbeholdet refererer til at en advokat kun kan motta honorar for fri sakførsel fra staten i det geografiske området der de er autorisert til å praktisere som advokat. Med andre ord kan en advokat ikke motta honorar for fri sakførsel i et område der de ikke er autorisert til å praktisere.

Bakgrunnen for bostedsforbeholdet er å sikre at advokater som mottar honorar for fri sakførsel har en viss lokal tilknytning og forståelse for de lokale forholdene som saken gjelder. Dette kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til en advokat som har kunnskap om lokale lover og regler, samt tilgang til lokale ressurser og nettverk.

Bostedsforbeholdet gjelder imidlertid ikke for alle typer saker. For eksempel gjelder det ikke for straffesaker, hvor en advokat kan representere en klient uavhengig av hvor saken foregår.

Det er også viktig å merke seg at bostedsforbeholdet kan ha noen ulemper. Det kan begrense tilgangen til kvalifiserte advokater i områder der det er få advokater som er autorisert til å praktisere, og det kan begrense valgmulighetene for personer som mottar fri sakførsel.

Samtidig er det også viktig å forstå at fri sakførsel er en viktig ordning for å sikre likhet for loven og tilgang til rettferdighet for alle, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Bostedsforbeholdet er ment å sikre at denne ordningen fungerer på en rettferdig og effektiv måte, og kan bidra til å sikre at personer som mottar fri sakførsel får tilgang til kvalifisert juridisk hjelp der de bor.

Nye økonomiske grenser for fri rettshjelp

av

 

grenser for fri rettshjelp i barnefordelingssaker

Fra 1. januar 2022 er det flere som vil oppfylle de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp. Det har lenge vært slik at brutt inntektsgrense for enslige har vært på 246.000,- kroner, men nå er dette hevet til 320.000 kroner.

Det var også en felles grense før på 369.000 for ektefeller og samboere, men denne er nå hevet til 490.000. Resultatet er at enda flere nå vil ha krav på fri rettshjelp.

Formuesgrensen på 100.000 er fortsatt den samme.

Husk at retten til fri rettshjelp bare gjelder enkelte typer saker. Dette gjelder f.eks. saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar etter barneloven. Når det gjelder saker etter barnevernloven (f.eks. sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda) innvilges rettshjelp til alle uansett hvilken inntekt de har.

Er du misfornøyd med din advokat?

av
Klage på advokat

Det er fritt advokatvalg. Det vil si at du ikke må fortsette med en advokat du er misfornøyd med uansett grunn. Det er likevel slik at dersom du skifter advokat hyppig er det vanskelig å gi deg god hjelp og det vil fremstå negativt for de som skal ta avgjørelser i saken.

Er du misfornøyd og vil bytte advokat så er det vanligste man gjør å kontakte en ny advokat og se om man kan få en bedre dialog med den nye advokaten. Dersom du da velger å bytte advokat så vil som regel den nye advokaten kontakte den forrige advokaten og gi beskjed, samt be om dokumentene. Dersom du har betalt alle regninger til den forrige advokaten plikter han å sende dokumentene til den nye advokaten. Synes du det er ekkelt å ta denne samtalen med den forrige advokaten slipper du altså. Noen vil ta samtalen selv av forskjellige grunner, men det er ikke noe du må.

Dersom du bytter fordi du mener den forrige advokaten har gjort grove forsømmelser så kan du vurdere å klage på advokaten til Disiplinærnemnden.

De fleste advokater vil være enige i at du vil få best hjelp dersom en advokat bistår deg fra start til slutt. Det å få legge opp saken og ta de strategiske valgene er viktig for en advokat. Dersom man skal overta andre sitt håndverk rett før en hovedforhandling så vil ikke advokatbytte ofte ha så mye å si. Det er selvfølgelig unntak. Jeg opplever at hovedgrunnen til at folk bytter advokat er at de har vansker med å få tak i sin advokat. Advokaten svarer ikke på telefon eller eposter, ringer ikke tilbake osv. Nesten uansett sak er det som regel det viktigste som foregår i livet til klienten og det vil være uholdbart for de fleste at det går flere uker uten at advokaten svarer på de mange henvendelsene som blir sendt.

Gratis hjelp i andre saker enn saker etter barneloven eller barnevernloven

av

Gjennom Barnerettsbloggen har lesere gjennom flere år kunne sende henvendelser med problemstillinger gjennom dette kontaktskjemaet: Gratis kontaktskjema

Dersom du har andre saker i ditt liv slik som arvesaker, forvaltningssaker, arbeidsforhold, straffesaker, eiendomsrett, kjøpssaker osv kan du også få gratis veiledning gjennom nettsiden til Advokatfirmaet Wulff: Kontaktskjema for gratis rådgivning hos Advokatfirmaet Wulff

Ønsker du på den andre siden en telefonsamtale med en av våre advokater i andre saker kan du ringe oss på 751 75800:

Når du ringer oss får du følgende 5 valg:

  1. Advokat Christian Wulff Hansen (jobber primært med barnerett og strafferett)
  2. Advokat Marita Pedersen (dyktig almenpraktiker + vår advokat på eiendomsoppgjør)
  3. Advokatfullmektig Susanne Danielsen (dyktig almenpraktiker med mest erfaring i barnerett)
  4. Advokatfullmektig Petter Meldal Nilsskog (Erfaren i forvaltningsrett)
  5. Kø hvor den som er ledig tar telefonen

Dersom en av våre advokater er opptatt i møte, i retten eller i en annen telefon, vil du møte telefonsvarer. Det beste da er å forsøke et annet nummer. Som regel best å trykke på nr. 5.

 

Suksessen med gratis rådgivning fortsetter

av

Vi i Advokatfirmaet Wulff har nå tilbydd gratis hjelp i saker etter barneloven og barnevernloven gjennom Barnerettsbloggen.no siden mai 2009 og Gratis juridisk hjelp på de fleste andre områder gjennom advokatwulff.no siden mai 2014.

Vi har tilsammen gitt gratis juridisk rådgivning til over 2.000 personer i denne perioden og har fått mange gode tilbakemeldinger på at folk setter pris på at det bare er å sende inn en henvendelse på våre skjema og få tilbakemelding enten i en epost eller på telefon. Helt uten kostnad for den som tar kontakt.

Vårt ønske er at flest mulig skal få avklart om de har en sak eller ikke. Om sakens meritter er god nok til å gå videre med eller om det beste er å la den ligge eller gå til andre skritt en bruk av advokat.

Gratis rådgivning i barnesaker får du ved å bruke dette skjemaet: Gratis advokathjelp i barnesaker

Gratis rådgivning i de fleste andre saker får du ved å bruke dette skjemaet: Gratis advokathjelp generelt

Gratis råd og veiledning

av

HalloWulffAdvokatfirmaet Wulff tilbyr deg fortsatt gratis råd og veiledning i din sak etter barneloven eller etter barnevernloven.

Send oss en epost eller ring 751 75 800 for en prat om din sak. Den advokaten som er ledig vil svare deg og hjelpe deg å vurdere hva du bør gjøre i din sak.

Både advokat Tarjei Hugaas og advokat Christian Wulff Hansen står klar til å hjelpe deg.