Barnets rett til å bli hørt, barns synspunkter, barnesamtaler og gradvis selvbestemmelse.
Innleggene vises med nyeste først. Eldre innlegg kan omtale tidligere regler; sjekk dato og lovstatus.
Utforsk alle temaer →Lytt rolig når barnet forteller om frykt eller vold. Unngå ledende spørsmål, og sørg for hjelp når opplysningene gir grunn til bekymring.
Les saken: Når barnet forteller om frykt, vold eller vanskelig samværKommende regler: Den nye barneloven gir barnet rett til en egen samtale med mekleren uten foreldrenes samtykke.
Les saken: Barnesamtale hos mekler: hva kan føres videre til retten etter ny barnelov?Barnets utsagn skal tas på alvor og undersøkes med omtanke. Her forklares hvordan foreldre kan lytte, dokumentere nøkternt og søke hjelp, samtidig som barnet skjermes fra gjentatt utspørring og ansvar for foreldrenes…
Les saken: Når barnet forteller om vold og frykt: lytt uten å legge ansvaret på barnetKommende regler: Barnets rett til å uttale seg innebærer at barnet skal få påvirke spørsmål som gjelder eget liv.
Les saken: Barnets mening i ny barnelov: å bli hørt er ikke å måtte velgeKommende regler: Ny barnelov § 10-1 skal styrke samarbeid, barns medvirkning og gode avtaler. Loven er ennå ikke trådt i kraft.
Les saken: Ny barnelov § 10-1: formålet med meklingKommende regler: Oversikt over endringer i mekling, saksstyring, sakkyndighet og barns medvirkning. Ny barnelov er ikke trådt i kraft.
Les saken: Ny barnelov: hva endres i behandlingen av foreldretvister?Faglig kommentar om skjønn, sakkyndige og forutsigbarhet i foreldretvister. Hvordan kan like spørsmål undersøkes mer systematisk?
Les saken: Foreldretvister: behovet for mer ensartet saksbehandlingBarneombudet fremmer barns rettigheter og gir veiledning, men kan ikke omgjøre vedtak. Les om mandat, medvirkning og systemarbeid.
Les saken: Hva gjør Barneombudet? Oppgaver og grenser i 2026Frykt kan gjøre det vanskelig for barn å fortelle om vold. Trygge samtaler og en konkret bevisvurdering må ivareta barnets medvirkning.
Les saken: Barnets medvirkning ved vold: trygghet og vurdering av forklaringerÅ ha et barn som klient stiller særlige krav til advokatens rolleforståelse, kommunikasjon og etiske bevissthet. Barn er ikke bare mindre voksne, men egne rettssubjekter med behov for trygghet, forutsigbarhet og reell…
Les saken: Barn som klient – advokatens ansvar, rolle og grenserMange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale, ikke blir gjennomført i praksis. Den som har barnet fast boende, holder barnet hjemme, samvær avlyses i siste liten,…
Les saken: Tvangsbot og samvær etter HR-2025-942-A – hva betyr dommen for deg som forelder?Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale ikke blir fulgt i praksis. Kanskje barnet ikke blir levert, kanskje det stadig dukker opp «grunner» til at samvær…
Les saken: Barneloven § 65 a – mekling og sakkyndig hjelp i saker om tvangsfullbyrdelse av samværBarnets rett – rettskildene og rammene Barnets medvirkning følger av barneloven § 31 og barnekonvensjonen artikkel 12 Barnets beste skal avklares gjennom konkrete og forsvarlige prosesser Meklingspraksis må gi reell, ikke symbolsk,…
Les saken: Barnets stemme i mekling: Rettslig plikt, faglig metode og forsvarlige rammerRett til å bli hørt i familien Barn har en selvstendig rett til å bli hørt i saker som angår dem Familien er en primærarena for reell medvirkning Juridiske og praktiske rammer…
Les saken: Barnets stemme som rett og metodeBarn som har fylt 12 år har en selvstendig stemme i spørsmål om navn. Innlegget forklarer hvorfor samtykke fra barnet er rettslig nødvendig, hvordan dette henger sammen med Grunnloven og barneloven, og…
Les saken: Barns identitet og navn: Samtykkekravet fra fylte 12 år og grensene for foreldreansvaretBarnelovens § 33 lyder: § 33.Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. Utgangspunktet: § 33 er en generell utviklingsnorm. Den…
Les saken: Barns selvråderettEt dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman…
Les saken: Hva innebærer fast bosted?Hvorfor barns egenrapport må inn som hovedkilde Foreldres beskrivelser fanger ikke systematisk opp barns reaksjoner Barns stemme avdekker belastninger og mestring som ikke er synlige for voksne Rettighetsgrunnlag og faglige standarder forplikter…
Les saken: Barnets rapport – ikke bare et korrektiv, men et selvstendig kunnskapsgrunnlagTre kjennetegn som gjør foreldrekonflikter skadelige Brudd på grunnleggende foreldrenormer (vold, maktovergrep, rusmisbruk) Direkte eksponering av barnet og involvering i konflikten Langvarig fastlåst konflikt der barnet holdes på konfliktarenaen Foreldrekonflikter er ikke…
Les saken: Når konflikten blir familielimet: rettslige og praktiske grep for å beskytte barnetForskningsgrunnlaget – hva som mangler, og hvorfor Utenlandske kvantitative studier treffer ikke norske rammevilkår Familieformer og hverdagslogistikk varierer mellom land Norske data må belyse konfliktdynamikk i vår velferdsmodell Store undersøkelser fra USA…
Les saken: Når internasjonal forskning ikke kan kopieres: behovet for norsk kunnskap om foreldrekonflikter
