Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet

Er den norske barneloven i strid med EØS?, Hva sier EU om den norske barneloven?, Kan norske foreldre flytte med barn til utlandet uten samtykke?, Hvorfor mener EU-kommisjonen at barneloven er EØS-stridig?, Hva betyr EFTA-domstolens vurdering av barneloven?, Hvordan påvirker EØS-reglene norsk barnelov?, Hva er barnets beste i saker om flytting til utlandet?, Kan foreldre flytte fritt innenlands men ikke utenlands med barn?, Hvorfor kreves samtykke for flytting med barn til utlandet?, Hva er § 40 i barneloven?, Kan norske myndigheter endre barneloven på grunn av EØS?, Hvordan balanseres barnets beste og foreldres frihet til å flytte?, Er flytting med barn mellom EØS-land fri for begrensninger?, Hvorfor er det forskjell på flytting innenlands og utenlands?, Hvordan påvirker en flytting barns rett til samvær med begge foreldre?, Hvilke rettigheter har foreldre ved flytting til et annet EØS-land?, Hvordan vurderer EFTA-domstolen barnets beste i flyttesaker?, Kan en forelder nekte flytting med barn til utlandet?, Hva er ESA sitt syn på norsk barnelov og EØS?, Hvordan håndheves barneloven ved flytting til andre EØS-land?, Er det lovlig å flytte med barn til et annet land uten samtykke?, Hva sier EØS-retten om foreldreansvar og flytting?, Hvorfor støtter Island og Ungarn den norske barneloven?, Er norsk barnelov inkonsekvent ifølge EU-kommisjonen?, Må barneloven endres hvis EFTA-domstolen dømmer den EØS-stridig?, Hvordan påvirker EØS flytting med barn mellom medlemsland?, Kan foreldre flytte til Sverige med barn uten samtykke?, Hva skjer hvis en forelder flytter uten samtykke fra den andre?, Hvordan beskytter barneloven barns interesser ved flytting?, Må Norge endre barneloven på grunn av EØS-avtalen?, Hva er konsekvensene av EFTA-domstolens avgjørelse?, Hvilke hensyn veier tyngst i barnelovens § 40?, Er det forskjell på flytting til Danmark og Finnmark med barn?, Hva sier Grunnloven om barnets beste ved flytting?, Hvordan påvirker flytting barns stabilitet og samvær?, Kan barn flytte mellom EØS-land uten foreldres samtykke?, Hvorfor er flytting innenlands friere enn til utlandet?, Hva betyr barnelovens § 40 for foreldrerettigheter?, Er barnelovens krav om samtykke forholdsmessig?, Hvordan harmoniseres norsk lov med EØS-rett for barn?, Hvem avgjør flytting med barn til utlandet i Norge?, Kan foreldreansvar overkjøres ved internasjonal flytting?, Hva skjer hvis barn flytter til utlandet uten godkjenning?, Hvordan vurderes foreldrenes frihet til å flytte i EØS?, Hvordan påvirker EØS barneloven ved internasjonale flyttinger?, Kan foreldre flytte mellom EØS-land uten norske regler?, Er norsk barnelov utdatert på grunn av EØS-krav?, Hva skjer hvis norsk barnelov blir ansett EØS-stridig?, Hvorfor reises sak om norsk barnelov til EFTA-domstolen?, Hvordan håndheves barnets beste ved internasjonale flyttinger?

Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten. EU-kommisjonen og EFTA-domstolen skal nå vurdere om en norsk lovregel som forhindrer en forelder fra å flytte ut av Norge uten den andre forelderens samtykke, er i strid med EØS-regelverket om fri bevegelighet. Problemstillingen aktualiseres i en pågående rettssak som omhandler en norsk mor som ønsker å flytte med sitt barn til et annet EØS-land, en flytting som barnets far motsetter seg.

Hva sier barneloven § 40?

Den norske barneloven slår fast at dersom foreldre har delt foreldreansvar, kreves samtykke fra begge foreldre for å kunne flytte med barnet til utlandet. Reglene er imidlertid annerledes når det gjelder innenlands flytting, der én forelder kan flytte fritt så lenge det er innenfor landets grenser. Denne forskjellen har skapt en uheldig situasjon der én forelder fritt kan flytte for eksempel fra Oslo til Finnmark, men ikke til et naboland som Sverige eller Danmark uten den andre forelderens godkjennelse.

Denne forskjellsbehandlingen blir nå vurdert opp mot EØS-avtalen, som gir rett til fri bevegelighet for personer og arbeidstakere innenfor EØS-området. Spørsmålet som reises, er om Norge har rett til å opprettholde slike begrensninger på flytting til andre EØS-land, uten tilsvarende begrensning for flytting innenlands.

ESA og EU-kommisjonens vurderinger

Den pågående saken har fått ESA (EFTA Surveillance Authority) og EU-kommisjonen til å reagere. ESA påpeker at en slik lovregel kan være problematisk, ettersom den skiller mellom flytting innenlands og til andre EØS-land, uten å vurdere de faktiske konsekvensene for barnet i hvert enkelt tilfelle. Ifølge ESA bør en slik restriksjon være konsekvent og proporsjonal for at den skal være lovlig under EØS-retten.

EU-kommisjonen deler ESAs synspunkt og hevder at kravet om samtykke kun for flytting til utlandet, men ikke for innenlands flytting, skaper en urettferdig balanse og gjør regelen inkonsekvent. Argumentet går ut på at loven begrenser friheten til å flytte og arbeide i andre EØS-land, uten å ha et sammenlignbart vern for barnets beste ved store flyttinger internt i Norge.

Barnets beste eller foreldres rett til fri bevegelse?

I kjernen av debatten ligger spørsmålet om hvordan man best skal ivareta barnets beste i en situasjon der foreldrene ikke blir enige om flytting. Den norske Grunnloven, samt barnekonvensjonen, slår fast at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn i saker som omfatter barn. Samtidig er det i EØS-sammenheng en grunnleggende rett for alle EØS-borgere å kunne flytte fritt mellom medlemslandene for arbeid eller bosetting.

Problemet oppstår når disse to rettighetene kolliderer: Skal hensynet til barnets stabilitet og samvær med begge foreldrene veie tyngre enn den ene forelderens ønske om å flytte til et annet EØS-land? Eller bør friheten til å flytte for arbeid og livskvalitet også utvides til foreldre som ønsker å ta med seg barna?

Mulige konsekvenser og fremtidige endringer

Skulle EFTA-domstolen komme fram til at barneloven er EØS-stridig, vil det bety at norske myndigheter må gjøre endringer i lovverket. En løsning kan være å åpne opp for at foreldre kan flytte til andre EØS-land uten å få samtykke fra den andre forelderen. En annen løsning kan være å innføre liknende krav om samtykke også ved innenlands flytting, noe som kan sikre at hensynet til barnets beste blir vurdert like strengt, uavhengig av hvor i EØS-området flyttingen skjer.

En omfattende samfunnsdebatt

Saken har allerede utløst en bred diskusjon i Norge om hvordan man best skal balansere hensynet til barnets beste med EØS-rettens krav til fri bevegelighet. Mange mener at loven bør tilpasses slik at det tas hensyn til barnets individuelle situasjon ved flytting, heller enn å ha en generell regel som begrenser utelukkende utenlandsflytting. Andre frykter at en liberalisering av loven kan føre til at barns tilknytning til en av foreldrene svekkes dersom de stadig flyttes mellom ulike land uten en helhetlig vurdering.

Denne pågående diskusjonen illustrerer utfordringen med å tilpasse nasjonal lovgivning til internasjonale avtaler, samtidig som grunnleggende rettigheter og hensyn må ivaretas. Det endelige utfallet vil bli avgjort av EFTA-domstolen, og en dom vil kunne få store konsekvenser for både foreldre og barn i Norge og resten av EØS-området.

Forum for Barnekonvensjonen: Et styrket fellesskap for barns rettigheter

barnekonvensjonen, barns rettigheter, forum for barnekonvensjonen, barns velferd, FNs barnekonvensjon, barns utvikling, barns beste, barnekonvensjonen i Norge, internasjonalt samarbeid, barns rettigheter i lov, Redd Barna, nettverk for barns rettigheter, barns beskyttelse, barnekonvensjonens artikler, barns deltakelse, barnekonvensjonens prinsipper, forum for barnerettigheter, styrking av barns rettigheter, rettigheter for barn i Norge, barns juridiske stilling, barns rettigheter i praksis, barns rettigheter globalt, barns påvirkning, barns rettigheter og samfunnet, barnekonvensjonens betydning, barns stemme, rettigheter for barn i loven, barn og menneskerettigheter, forum for barns velferd, barnekonvensjonens implementering, advokat

Helt tilbake i 1994 ble Forum for Barnekonvensjonen (FFB) etablert som et dynamisk nettverk bestående av organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner, som er engasjert i barns rettigheter både nasjonalt og globalt. Dette nettverket, med nær 50 dedikerte medlemmer, fungerer som en harmonisk ressursgruppe som jobber kontinuerlig for å fremme barns velferd og rettigheter.

FFBs grunnleggende mål er todelt. For det første, å utgjøre et forum for utveksling av kunnskap og erfaringer om alt som omhandler barns vekst og utvikling. Dette rommet for samhandling har vist seg å være en givende arena hvor ulike aktører fra forskjellige felt bringer sine perspektiver til bordet. For det andre, FFB er også forpliktet til å være en inspirasjonskilde som befrukter videreutviklingen av vår kollektive forståelse av barns rettigheter.

En spesiell bragd FFB står for, er deres viktige rolle i arbeidet med å inkorporere FNs barnekonvensjon i den norske lovgivningen. Som sterk talsmann for barns rettigheter, arbeidet FFB aktivt for at konvensjonens prinsipper og artikler skulle gis en robust juridisk plattform i Norge. Denne innsatsen har vært en nøkkelfaktor i å forme den norske virkeligheten til å være mer i tråd med de globale standardene for barns velferd.

Betydningen av FFB strekker seg langt utover landegrensene. Gjennom deltakelse i internasjonale prosesser spiller FFB en avgjørende rolle i å påvirke og styrke barns rettigheter i en global sammenheng. Denne engasjementet er en indikator på den urokkelige dedikasjonen som medlemmene av FFB bærer med seg, og hvordan dette fellesskapet har utviklet seg til en plattform som krysser nasjonale barrierer for å påvirke en større visjon om barns rettigheter.

I denne hengivenheten for barns beste, har FFB funnet en pålitelig partner i Redd Barna, som fungerer som sekretariat for forumet. Denne strukturen har bidratt til å styrke FFBs operasjonelle effektivitet og har gjort det mulig for dette nettverket å videreformidle budskapet om barns rettigheter med enda større styrke og tydelighet.

I en verden som stadig evolverer, forblir FFB en konstant kraft som fremmer bevissthet og samarbeid om barns rettigheter. Dets rolle som katalysator for endring, og som en drivkraft for å forankre barnekonvensjonens essens i både ord og handling, er av stor betydning for et samfunn som streber etter rettferdighet og velferd for alle barn.

Hvordan påvirker kjønn utfallet av en barnefordelingssak?

barnefordeling, barnefordelingssaker, barnets kjønn, kjønnsbias, rettssystem, familierett, skilsmisse, omsorgsrett, barneomsorg, kjønnsnøytrale lover, rettferdighet i fordelingssaker, morsrolle, farsrolle, kulturelle forventninger, juridisk rådgivning, barnets beste interesse, foreldrerettigheter, felles fordeling, hovedomsorg, rettigheter i fordelingssaker, mødres rettigheter, fedres rettigheter, kjønnsdiskriminering, kjønnsstereotyper, barnefordelingsstatistikk, barnefordelingsutfall, barnefordelingslover, barnefordelingsprosess, barnefordelingsdom, barnefordelingsadvokat.

Barnefordelingssaker er komplekse og kan være følelsesmessig utfordrende for alle involverte parter. En viktig faktor som ofte blir diskutert i disse sakene, er om kjønn påvirker utfallet av saken. Dette er et sensitivt og kontroversielt tema, og det er viktig å forstå hvordan og hvorfor kjønn kan spille en rolle i disse avgjørelsene. Jeg har sett litt på hvordan kjønn spiller inn i det amerikanske rettssystemet.

Historisk sett har det vært en oppfatning om at rettssystemet har vært skjevt i favør av mødre i barnefordelingssaker. Dette stammer fra en stereotypi om at rettssystemet nesten alltid er partisk til fordel for kvinner under en fordelingssak [1]. En amerikansk studie fra 2018 konkluderte med at det er en stor ubalanse mellom prosentandelen av fordelingssaker som ender med at mødre får hovedomsorgen [2].

Det er imidlertid viktig å merke seg at mange stater og land har revidert sine barnelover for å være kjønnsnøytrale [4]. Disse lovene favoriserer felles fordeling når det er mulig og i barnets beste interesse. Likevel er det fortsatt bekymringer om at det kan være en underliggende kjønnsbias i disse avgjørelsene [3].

Selv om det er bevis for at kjønn kan påvirke utfallet av barnefordelingssaker, er det viktig å merke seg at rettssystemet stadig utvikler seg for å bli mer rettferdig og kjønnsnøytralt. Det er også viktig å huske at hvert tilfelle er unikt, og mange faktorer, inkludert barnets beste interesse, vil påvirke utfallet av saken. Det er viktig at foreldre søker juridisk rådgivning for å forstå sine rettigheter og muligheter i en barnefordelingssak.

Kilder:

[1]: Weinman & Associates, P.C.
[2]: David Pedrazas
[3]: Richard Macksey Journal
[4]: Bikel Law

Tangerende rettigheter: EMK og FNs barnekonvensjon

barns rettigheter, EMK, FNs barnekonvensjon, rettighetsbeskyttelse, ikke-diskriminering, retten til liv, overlevelse, beskyttelse mot vold, mishandling, retten til familieliv, privatliv, barnets rett til uttrykke seg, bli hørt, diskriminering av barn, barns helse, vold mot barn, barnets beste, barns rettigheter i internasjonale avtaler, barnets rettigheter i menneskerettighetskonvensjoner, barn og rettssystemet, beskyttelse av barn, barnemishandling, barnets stemme, barns velferd, rettferdighet for barn, barns likhet, barnevern, barns omsorg, barns utvikling, barns deltakelse, barns rettigheter og ansvar.

I dagens samfunn er det avgjørende å sikre barns rettigheter for å fremme deres vekst, utvikling og velferd. To sentrale instrumenter som adresserer barns rettigheter er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs barnekonvensjon. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvor disse to viktige dokumentene tangerer hverandre og sammen bidrar til å beskytte og fremme barns rettigheter på en helhetlig måte.

  1. Rettighetsbeskyttelse og ikke-diskriminering:
    Både EMK og FNs barnekonvensjon legger stor vekt på beskyttelse av barn mot diskriminering og sikring av like rettigheter for alle barn, uavhengig av deres bakgrunn eller omstendigheter. EMKs artikkel 14 og barnekonvensjonens artikkel 2 fremhever prinsippet om ikke-diskriminering som en sentral rettighet som skal ivaretas.
  2. Retten til liv og overlevelse:
    Både EMK og barnekonvensjonen fastslår barns rett til liv og overlevelse som en grunnleggende rettighet. EMKs artikkel 2 sikrer retten til liv for alle, mens barnekonvensjonens artikkel 6 og 24 vektlegger barns rett til helse og helseomsorg for å sikre deres overlevelse og utvikling.
  3. Beskyttelse mot vold og mishandling:
    Beskyttelse av barn mot vold, mishandling og utnyttelse er et sentralt tema i både EMK og FNs barnekonvensjon. EMKs artikkel 3 forbyr tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling, mens barnekonvensjonens artikkel 19 og 34 spesifikt adresserer barnets rett til beskyttelse mot vold, mishandling og utnyttelse.
  4. Rett til familieliv og privatliv:
    Både EMK og barnekonvensjonen anerkjenner betydningen av barns rett til familieliv og privatliv. EMKs artikkel 8 beskytter retten til familieliv og privatliv, mens barnekonvensjonens artikkel 8 og 16 understreker betydningen av å opprettholde forbindelser med familien og respektere barnets privatliv.
  5. Barnets rett til uttrykke seg og bli hørt:
    En viktig fellesnevner mellom EMK og barnekonvensjonen er betydningen av barnets rett til å uttrykke seg og bli hørt. EMKs artikkel 10 beskytter ytringsfriheten, og barnekonvensjonens artikkel 12 gir barn rett til å uttrykke sin mening og bli tatt i betraktning i beslutninger som angår dem.

Oppsummering:
EMK og FNs barnekonvensjon er to nøkkelinstrumenter som beskytter barns rettigheter på internasjonalt nivå. De tangerer hverandre på flere områder, inkludert beskyttelse mot diskriminering, retten til liv og overlevelse, beskyttelse mot vold og mishandling, retten til familieliv og privatliv, samt betydningen av barnets rett til å uttrykke seg og bli hørt. Sammen utgjør disse dokumentene et sterkt fundament for å sikre barns rettigheter og fremme deres velvære på tvers av landegrenser.

Det er viktig at vi som samfunn og enkeltindivider er oppmerksomme på disse rettighetene og arbeider for å oppfylle dem i praksis. Ved å anerkjenne og respektere barns rettigheter, kan vi skape et inkluderende og rettferdig samfunn der barn får den beskyttelsen, omsorgen og mulighetene de fortjener.

De juridiske rammer rundt grensekryssende barnebortføringer”

Barnebortføring, juridiske rammer, grensekryssende, barnebortføringer, forelder, landegrenser, rettigheter, barnevern, ulovlig, internasjonale grenser, slektning, opphold i utlandet, transportert, tillatt opphold, innenlands, ulovlig handling, samtykke, bosted, barnevernet, kidnapping, fremmede, juridisk forstand, norske regler og lover, ulovlig barnebortføring, foreldreansvar, fast bostedsadresse, Haagkonvensjonen, Haagkonvensjonen 1980, barneloven, barnevernloven, domstolsbeslutning, nøkkelaspekt, internasjonale lover, konvensjoner, Barnebortføringsloven, konvensjonsavtale, assistanse, norske myndigheter, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, politiet, komplekst fenomen, alvorlig fenomen, juridiske aspekter, grensekryssende barnebortføringer, juridiske ressurser, departementale ressurser.

Barnebortføring er et fenomen med mange ansikter. Det kan være så enkelt som en forelder som uberettiget tar med seg sitt barn over landegrenser, en handling som bryter med den andre forelderens rettigheter, eller i enkelte tilfeller barnevernets. Denne typen barnebortføring er vanligvis knyttet til familieforhold og skjer når et barn ulovlig blir transportert over internasjonale grenser av en slektning.

For å fange opp ulike scenarioer har vi begrepet barnebortføring, som ikke bare dekker handlinger hvor barn ulovlig blir tatt med ut av landet, men også tilfeller der barn blir holdt tilbake ulovlig etter et tillatt opphold i utlandet. Betydningen av dette begrepet er dog ikke vid nok til å omfatte situasjoner hvor barn ulovlig blir flyttet innenlands.

En viktig presisering er at det vil bli ansett som en ulovlig handling å ta med barnet ut av landet uten samtykke, hvis barnets bosted er avgjort av barnevernet. Bortføringer fra barnevernet har sine egne juridiske rammer og konsekvenser.

Til tross for at det i hovedsak er foreldre som er involvert i barnebortføringssaker, kan det også være tilfeller der andre slektninger, som besteforeldre, står bak. Imidlertid regnes ikke kidnapping av barn utført av fremmede, selv om det kanskje kreves løsepenger, som barnebortføring i juridisk forstand.

Det er viktig å være klar over at det er situasjoner hvor en forelder lovlig kan reise med barnet ut av landet. Spesifikk informasjon om dette kan hentes fra norske regler og lover.

Å klassifisere en handling som en ulovlig barnebortføring krever at visse betingelser oppfylles. For det første, må den forelder som har blitt igjen ha del i foreldreansvaret. Videre må barnet ha hatt sin faste bostedsadresse i landet som ønsker barnet returnert. I noen tilfeller, selv om den gjenværende forelder ikke deler foreldreansvaret, vil en rett til å forby flytting oppfylle betingelsene fastsatt i Haagkonvensjonen 1980, og anses som en ulovlig barnebortføring.

Foreldreansvaret, som oftest er fastsatt av reglene i barnets bostedsland, er en viktig komponent i barnebortføringssaker. For barn bosatt i Norge, avklares foreldreansvaret av barneloven, barnevernloven, eller av en avtale mellom foreldrene, eller av en domstolsbeslutning.

Hvor barnet bor, er et nøkkelaspekt for å fastslå om det foreligger en ulovlig barnebortføring. I noen tilfeller kan det være utfordrende å bestemme barnets faste bosted, spesielt hvis barnet har bodd i flere land. Her er Haagkonvensjonen tydelig; det er barnets faktiske bosted som teller.

Når det gjelder internasjonale lover og konvensjoner om barnebortføring, er Norge tilknyttet både Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980, samt en nordisk konvensjon for de nordiske landene. Disse konvensjonene er implementert i norsk lov gjennom Barnebortføringsloven.

Avhengig av om barnet ditt er bortført til/fra et land som Norge har en konvensjonsavtale med, vil type assistanse fra norske myndigheter variere. Justis- og beredskapsdepartementet bistår i saker mellom konvensjonsland, mens Utenriksdepartementet tar seg av saker der Norge ikke har en konvensjonsavtale med landet barnet er bortført til.

Politiet spiller også en viktig rolle i disse sakene. De kan forhindre bortføring, assistere med å lokalisere barnet eller den som har bortført, og motta anmeldelser og savnetmeldinger.

Barn på vandringsveier er et komplekst og alvorlig fenomen. Denne bloggposten har søkt å belyse noen av de juridiske aspektene ved grensekryssende barnebortføringer. For mer dyptgående informasjon, se lenkene til relevante juridiske og departementale ressurser.

Jurisdiksjon i Høyesterettsdom HR-2022-847-A: Når norsk domsmyndighet består

Høyesterettsdom, HR-2022-847-A, jurisdiksjon, foreldreansvar, fast bosted, samvær, barneloven §82, norsk domstol, vanlig bosted, stevningstidspunktet, kompetent, domstolloven §34, endring, retten til behandling, direkte regulering, betydning, ankeinstans, underinstans, bestemmelse, fortsette behandlingen

Høyesteretts dom HR-2022-847-A har behandlet spørsmålet om norske domstoler har jurisdiksjon til å behandle saken om foreldreansvar, fast bosted og samvær med et barn, når barnet har flyttet fra Norge til et annet land. Saken reguleres av barneloven §82, som fastslår at sak kan reises for norsk domstol dersom barnet har vanlig bosted i Norge. Så lenge barnet hadde vanlig bosted i Norge på stevningstidspunktet, er norsk domstol kompetent til å behandle saken, selv om barnets vanlige bosted senere endrer seg.

Ifølge dommen var barnets vanlige bosted i Norge på stevningstidspunktet, da saken ble anlagt i desember 2018. Selv om barnet senere flyttet til et annet land, vil norsk domstol fortsatt være kompetent til å behandle saken. Dette følger av domstolloven §34 første ledd, som fastslår at en domstol fortsatt vil være domsmyndig så lenge saken verserer, selv om det senere oppstår endringer som gjør at retten ikke kunne tatt saken til behandling.

Selv om barneloven §82 ikke direkte regulerer hvilken betydning endring av barnets vanlige bosted skal ha, vil norsk domstol fortsatt ha jurisdiksjon hvis den hadde det på stevningstidspunktet. Ankeinstansen vil også være domsmyndig, og dens kompetanse vil være basert på avgjørelsen som ble truffet av underinstansen. Domstolloven §34 tar imidlertid forbehold for de tilfellene hvor «andet er bestemt». Men siden det ikke finnes noe annet bestemt i barneloven §82, kan norsk domstol fortsette å behandle saken selv om barnets vanlige bosted senere endres.

Foreldreansvar for barn født i utlandet

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldreansvar er en viktig plikt og rettighet som de fleste foreldre har når det kommer til å ta viktige avgjørelser på vegne av sine barn. Men hva skjer når du har barn født i utlandet? Registrering av foreldreansvar kan bli litt mer komplisert i disse tilfellene, men det er likevel viktig å sørge for at alt er på plass.

Når du flytter til Norge fra utlandet, vil foreldreansvaret registreres på en bestemt måte, avhengig av din situasjon. Hvis du er gift og flytter til Norge med barnet ditt, vil foreldreansvaret bli registrert som felles. Men hvis du ikke er gift med den andre forelderen, vil foreldreansvaret bli registrert som ukjent. Det samme vil skje hvis du flytter til Norge alene med barnet ditt, og ikke har dokumentasjon på foreldreansvaret.

Heldigvis er det enkelt å endre foreldreansvar hvis det står som ukjent. Du kan enkelt sende inn en utfylt avtale om foreldreansvar, vedtak fra UDI som angir hvem som har foreldreansvaret, eller en dom fra en domstol i Norge eller et annet land som er tilsluttet Europarådskonvensjonen eller Haagkonvensjonen. Det er også mulig å få en utskrift av registrerte opplysninger fra nordisk folkeregistermyndighet.

Det er viktig å sørge for at du har registrert foreldreansvar riktig når du har barn født i utlandet. På denne måten vil du ha full kontroll over viktige avgjørelser som angår ditt barn, som å melde flytting, endre navn, bestille attester eller åpne en bankkonto for barnet ditt. Så sørg for å få alt på plass så snart som mulig, slik at du kan fokusere på å skape gode minner med ditt lille mirakel.

Barns rettigheter og artikkel 8: En kort gjennomgang av den mest kjente dommen fra den europeiske menneskerettsdomstolen

barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat advokat i foreldrekonflikter advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

En av de mest kjente dommene fra den europeiske menneskerettsdomstolen som omhandler barn og artikkel 8 er saken “X and Y v. Netherlands” fra 2010. Denne saken dreide seg om en nederlandsk kvinne som fikk tvangsplassert sine to barn i fosterhjem på grunn av deres oppførsel. Kvinnen hevdet at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av hennes rettigheter etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Artikkel 8 fastslår at “enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse”. I denne saken hevdet kvinnen at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av hennes rett til familieliv og at det ikke var nødvendig å ta fra henne omsorgen for barna. Hun mente også at prosessen som ledet til tvangsplasseringen av barna var urettferdig og ikke ga henne tilstrekkelig mulighet til å uttale seg.

Den europeiske menneskerettsdomstolen kom til at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Domstolen la vekt på at tvangsplasseringen av barna hadde en betydelig innvirkning på kvinnens rett til familieliv, og at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn på denne måten. Domstolen bemerket også at prosessen som ledet til tvangsplasseringen av barna var mangelfull, og at kvinnen ikke hadde fått tilstrekkelig mulighet til å uttale seg.

Denne dommen er en viktig påminnelse om viktigheten av å beskytte rettighetene til både barn og foreldre. Det viser at det ikke er tilstrekkelig å bare ha gode hensikter når det gjelder å beskytte barn mot skadelige situasjoner. Tiltakene som blir tatt for å beskytte barn må også være nøye balansert og grundig vurdert for å sikre at de ikke går på bekostning av rettighetene til barnets foreldre eller andre som kan bli berørt av tiltakene.

Dette er en viktig avgjørelse fra Den europeiske menneskerettsdomstolen som vil fortsette å ha innvirkning på lignende saker i fremtiden. Det minner oss om viktigheten av å beskytte alle menneskerettighetene, inkludert retten til familieliv, og om å vurdere alle tiltak som blir tatt for å beskytte barn grundig for å sikre at de ikke går på bekostning av andre viktige rettigheter.

Les mer:

  1. Europarådets nettside om Den europeiske menneskerettsdomstol: https://www.echr.coe.int/Pages/home.aspx?p=court
  2. Dommen i saken S.L. v. Østerrike fra Den europeiske menneskerettsdomstolen: https://hudoc.echr.coe.int/eng#{%22dmdocnumber%22:[%22819169%22],%22itemid%22:[%22001-105085%22]}

Trenger du advokathjelp? Ta kontakt:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

FNs barnekonvensjon artikkel 11

FNs barnekonvensjon, internasjonal avtale, barns rettigheter, beskyttelse, FNs generalforsamling, ratifisert, Norge, 54 artikler, barns rett til liv, utvikling, beskyttelse, vold, misbruk, utnyttelse, artikkel 11, frihet fra ulovlig frihetsberøvelse, arrestasjon, fengsling, utvisning, utlevering, utskillelse fra foreldrene, rettferdig behandling, advokat, retten til å anke, umiddelbar og regelmessig kontakt med foreldrene, familien, medisinsk behandling, helse, utdanning, kultur, religion, fritid, diskriminering, urfolksbarn, flyktningbarn, asylsøkerbarn

I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse mot ulovlig bortføring og tilbakeføring av barn til hjemlandet. Artikkel 11 fastslår at statene som har ratifisert barnekonvensjonen, skal samarbeide for å hindre ulovlig bortføring av barn og for å sikre at slike barn blir raskt tilbakeført til sitt hjemland.

Artikkel 11 lyder som følger: “Statene skal treffe tiltak for å hindre ulovlig og utilsiktet bortføring eller tilbakeføring av barn til et annet land. For dette formål skal statene, i den grad det er mulig, samarbeide om å utvikle avtaler og prosedyrer for å sikre gjenforening av barnet med hans eller hennes familie.”

Artikkel 11 understreker at bortføring av et barn til et annet land uten samtykke fra begge foreldrene, eller uten domstolens tillatelse, er ulovlig og kan ha alvorlige konsekvenser for både barnet og familien. Bortføring kan føre til en langvarig og smertefull juridisk prosess, som kan ta mange år før barnet blir gjenforent med sin familie.

Artikkel 11 gir også retningslinjer for tilbakeføring av bortførte barn til sitt hjemland. Ifølge artikkelen skal statene samarbeide for å sikre at barnet blir raskt og trygt tilbakeført til sin familie og sitt hjemland, og at prosessen med tilbakeføring skjer på en human og respektfull måte som tar hensyn til barnets beste.

Konvensjonen pålegger også statene å samarbeide om å utvikle avtaler og prosedyrer som kan bidra til å hindre bortføring av barn. Dette kan inkludere tiltak som økt grensekontroll og samarbeid mellom politimyndigheter og rettsvesen i ulike land.

I Norge har artikkel 11 blitt implementert i barnebortføringsloven, som gir retningslinjer for tilbakeføring av bortførte barn til sitt hjemland. Loven fastslår at barnets beste skal være det avgjørende hensynet i slike saker, og at barnet skal gis anledning til å uttale seg før det tas en avgjørelse om tilbakeføring.

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg, som for eksempel fosterhjem eller institusjoner. Konvensjonen slår fast at barn som befinner seg i en slik situasjon, skal ha krav på spesiell beskyttelse og bistand fra myndighetene for å sikre at barnets beste ivaretas.

Det er flere grunner til at barn kan bli plassert i alternativ omsorg. Noen barn opplever vold og overgrep i hjemmet, og må derfor beskyttes mot videre skade. Andre barn kan bli plassert på grunn av omsorgssvikt eller fordi foreldrene ikke er i stand til å ivareta barnets behov på en tilfredsstillende måte. Uansett årsak til plasseringen, har barnet krav på beskyttelse og omsorg som ivaretar deres beste interesser.

Artikkel 20 fastslår at barn som er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg, har rett til regelmessig vurdering av sin situasjon. Dette innebærer at myndighetene har en plikt til å følge opp situasjonen til barnet, og sørge for at barnet får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse. Barnet skal også ha rett til å uttale seg i saken og få informasjon om sin situasjon.

Videre fastslår artikkelen at barn som er plassert i alternativ omsorg, har rett til å opprettholde kontakt med sine foreldre og slektninger, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette er en viktig rettighet, da det å opprettholde kontakt med sine biologiske foreldre og familie kan være avgjørende for barnets utvikling og identitet.

Det er også viktig å understreke at artikkel 20 slår fast at alternativ omsorg skal være midlertidig og så kortvarig som mulig. Målet er å gjenforene barnet med sin familie så snart det er trygt og forsvarlig, eller å finne en annen form for varig omsorg dersom dette ikke er mulig. Dette er en viktig rettighet som sikrer at barnet ikke blir fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg unødvendig lenge.

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon understreker dermed betydningen av å ivareta barn som er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg. Det er en viktig rettighet som gir barnet krav på spesiell beskyttelse og omsorg fra myndighetene, og som sikrer at barnets beste blir ivaretatt. Det er viktig at myndighetene følger opp situasjonen til disse barna og sørger for at deres rettigheter blir ivaretatt, slik at de kan få en trygg og god oppvekst.

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har 54 artikler, som dekker alt fra barns rett til liv og utvikling, til beskyttelse mot vold, misbruk og utnyttelse. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på artikkel 10, som omhandler barns rett til å få kontakt med sine foreldre. Artikkel 10 lyder som følger: “I tilfelle foreldre, eller enten av dem, bor adskilt fra et barn, har barnet rett til å opprettholde regelmessig personlig kontakt og direkte forhold til begge foreldrene. Unntak kan bare gjøres når det anses å være i barnets beste interesse; slikt skritt kan være nødvendig i et bestemt tilfelle, for eksempel for å beskytte barnet mot mishandling eller forsømmelse fra foreldrenes side eller hvis en av foreldrene lever under forhold som kan føre til skade for barnet.” Denne artikkelen er en viktig del av barnekonvensjonen fordi den understreker betydningen av at barn skal ha mulighet til å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, selv om de lever adskilt. Det gir også retningslinjer for når unntak kan gjøres, og understreker at eventuelle avgjørelser om å hindre slik kontakt må være basert på det som er til barnets beste. Artikkel 10 gjelder også for situasjoner der en av foreldrene bor i utlandet eller der det er hindringer for kontakt mellom foreldre og barn. I slike tilfeller må myndighetene sørge for å tilrettelegge for regelmessig kontakt og samvær, med mindre det anses å være i barnets beste interesse å begrense eller hindre slik kontakt. Konvensjonen pålegger statene å respektere og beskytte barns rettigheter, og artikkel 10 er en viktig del av dette. For å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, er det viktig at myndighetene tar ansvar for å følge opp artikkel 10 og andre relevante artikler i barnekonvensjonen. I Norge har artikkel 10 blitt implementert i barnebortføringsloven og barneloven, som gir retningslinjer for foreldre som ønsker å opprettholde kontakt med sine barn etter en separasjon eller skilsmisse. Det er viktig å være klar over at selv om artikkel 10 gir retningslinjer for å opprettholde kontakt mellom foreldre og barn, så vil det alltid være opp til domstolene å avgjøre hva som er til barnets beste i hver enkelt sak.
Hva er et familievernkontor?, Hvordan fungerer familievernkontoret?, Hvilke tjenester tilbyr familievernkontorer?, Hva er familievernkontorets hovedoppgaver?, Hvordan kan familievernkontorer hjelpe ved samlivsbrudd?, Hva er mekling i familievernkontoret?, Hvordan bestiller jeg time hos familievernkontoret?, Kan man kontakte familievernkontoret uten henvisning?, Hva skjer på et familievernkontor?, Hva gjør familievernkontorene ved konflikter?, Hvordan fungerer mekling ved skilsmisse?, Er familievernkontorene gratis?, Hvem kan bruke familievernkontorer?, Når bør jeg kontakte et familievernkontor?, Hva innebærer rådgivning hos familievernkontor?, Kan barn delta på samtaler ved familievernkontoret?, Hvordan foregår mekling etter barneloven?, Hva er kravene til mekling ved skilsmisse?, Hva gjør familievernkontoret for barn i konflikter?, Hvordan fungerer mekling ved separasjon?, Hvilke juridiske tjenester tilbyr familievernkontorer?, Hva er formålet med familievernkontorets utadrettede virksomhet?, Hvordan hjelper familievernkontor med barnefordeling?, Hvordan påvirker universell utforming familievernkontorene?, Hva er lavterskeltilbudet hos familievernkontorer?, Hvordan kan familievernkontoret hjelpe ved familievold?, Kan jeg få terapi gjennom familievernkontoret?, Hva er fordelene med å bruke familievernkontor?, Når er mekling obligatorisk ved skilsmisse?, Hvordan forbereder man seg til mekling hos familievernkontoret?, Hvilke lover regulerer familievernkontorene?, Hva er barnelovens krav til mekling?, Hva innebærer mekling etter ekteskapsloven?, Kan familievernkontoret hjelpe ved økonomiske konflikter i familien?, Hva gjør familievernkontoret ved samværsavtaler?, Kan familievernkontorer gi råd om foreldrerollen?, Hvilken rolle spiller familievernkontoret ved skilsmisse med barn?, Hvor lang tid tar mekling ved familievernkontoret?, Hvordan foregår familieterapi på familievernkontoret?, Kan familievernkontoret hjelpe med foreldresamarbeid?, Hva gjør man hvis mekling ikke fører til enighet?, Hvordan fungerer familievernkontorene i Norge?, Er mekling obligatorisk for samboere med barn?, Hvordan påvirker familievernkontorets rådgivning familien?, Hva slags utadrettet virksomhet driver familievernkontorene?, Hvordan fungerer familievernets samarbeid med andre institusjoner?, Hva skjer hvis en forelder ikke møter til mekling?, Hvem kan henvise til familievernkontor?, Hva er familievernets rolle i rettssaker?
Lov om familievernkontorer: Hva er familievernets rolle i dagens samfunn?
Familievernet spiller en sentral rolle i å støtte familier gjennom vanskelige perioder. Lov om familievernkontorer,...
Les
Er den norske barneloven i strid med EØS?, Hva sier EU om den norske barneloven?, Kan norske foreldre flytte med barn til utlandet uten samtykke?, Hvorfor mener EU-kommisjonen at barneloven er EØS-stridig?, Hva betyr EFTA-domstolens vurdering av barneloven?, Hvordan påvirker EØS-reglene norsk barnelov?, Hva er barnets beste i saker om flytting til utlandet?, Kan foreldre flytte fritt innenlands men ikke utenlands med barn?, Hvorfor kreves samtykke for flytting med barn til utlandet?, Hva er § 40 i barneloven?, Kan norske myndigheter endre barneloven på grunn av EØS?, Hvordan balanseres barnets beste og foreldres frihet til å flytte?, Er flytting med barn mellom EØS-land fri for begrensninger?, Hvorfor er det forskjell på flytting innenlands og utenlands?, Hvordan påvirker en flytting barns rett til samvær med begge foreldre?, Hvilke rettigheter har foreldre ved flytting til et annet EØS-land?, Hvordan vurderer EFTA-domstolen barnets beste i flyttesaker?, Kan en forelder nekte flytting med barn til utlandet?, Hva er ESA sitt syn på norsk barnelov og EØS?, Hvordan håndheves barneloven ved flytting til andre EØS-land?, Er det lovlig å flytte med barn til et annet land uten samtykke?, Hva sier EØS-retten om foreldreansvar og flytting?, Hvorfor støtter Island og Ungarn den norske barneloven?, Er norsk barnelov inkonsekvent ifølge EU-kommisjonen?, Må barneloven endres hvis EFTA-domstolen dømmer den EØS-stridig?, Hvordan påvirker EØS flytting med barn mellom medlemsland?, Kan foreldre flytte til Sverige med barn uten samtykke?, Hva skjer hvis en forelder flytter uten samtykke fra den andre?, Hvordan beskytter barneloven barns interesser ved flytting?, Må Norge endre barneloven på grunn av EØS-avtalen?, Hva er konsekvensene av EFTA-domstolens avgjørelse?, Hvilke hensyn veier tyngst i barnelovens § 40?, Er det forskjell på flytting til Danmark og Finnmark med barn?, Hva sier Grunnloven om barnets beste ved flytting?, Hvordan påvirker flytting barns stabilitet og samvær?, Kan barn flytte mellom EØS-land uten foreldres samtykke?, Hvorfor er flytting innenlands friere enn til utlandet?, Hva betyr barnelovens § 40 for foreldrerettigheter?, Er barnelovens krav om samtykke forholdsmessig?, Hvordan harmoniseres norsk lov med EØS-rett for barn?, Hvem avgjør flytting med barn til utlandet i Norge?, Kan foreldreansvar overkjøres ved internasjonal flytting?, Hva skjer hvis barn flytter til utlandet uten godkjenning?, Hvordan vurderes foreldrenes frihet til å flytte i EØS?, Hvordan påvirker EØS barneloven ved internasjonale flyttinger?, Kan foreldre flytte mellom EØS-land uten norske regler?, Er norsk barnelov utdatert på grunn av EØS-krav?, Hva skjer hvis norsk barnelov blir ansett EØS-stridig?, Hvorfor reises sak om norsk barnelov til EFTA-domstolen?, Hvordan håndheves barnets beste ved internasjonale flyttinger?
Er den norske barneloven EØS-stridig? En utfordring mellom foreldrerettigheter og fri bevegelighet
Norge står overfor en prinsipielt viktig juridisk diskusjon om barneloven og dens forhold til EØS-retten....
Les
hva er høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon, hva betyr høyesteretts dom for tidligere juridisk far, kan en tidligere juridisk far kreve samvær, hva er barneloven § 82, hva skjer når et barn flytter til utlandet under en foreldretvist, hva er Haagkonvensjonen 1996, har norske domstoler jurisdiksjon når barnet flytter ut av landet, hva innebærer EMK artikkel 8 i foreldretvister, hvordan påvirker en farskapssak foreldrerettigheter, kan en far miste foreldrerettigheter etter en farskapstest, hvordan påvirker flytting til utlandet foreldreansvar, har norske domstoler myndighet etter barnet flytter til utlandet, hva sier domstolloven § 34 om jurisdiksjon, kan en ikke-biologisk far ha rett til samvær, hvordan avgjør Høyesterett foreldretvister med utenlandske aspekter, hva skjer med foreldreansvar når barnet flytter til utlandet, hva er betydningen av vanlig bosted i barneloven, kan norsk domstol behandle foreldretvister når barnet bor i utlandet, hva sier høyesteretts flertall om jurisdiksjon, hva mener mindretallet i Høyesterett om jurisdiksjon i utlandssaker, kan samværsrett gis basert på EMK artikkel 8, hvordan påvirker internasjonal barnerett norske domstoler, hva sier barneloven om samværsrett for tidligere far, når gjelder Haagkonvensjonen 1996, kan en dom fra norsk rett håndheves i utlandet, hva er reglene for flytting med barn etter samlivsbrudd, hva er barnets beste i saker om utenlandsflytting, kan norske domstoler stoppe flytting til utlandet, hva er vilkårene for å miste foreldrerettigheter, kan en far kreve foreldreansvar etter tap av farskap, har en tidligere far rett til samvær i utlandet, hvilke rettigheter har en far hvis barnet flytter til utlandet, hvordan påvirker internasjonale konvensjoner foreldretvister, hva sier menneskerettsloven om foreldrerettigheter, hva er det juridiske grunnlaget for foreldreansvar, hvordan påvirker barnebortføring jurisdiksjon, hva betyr samværsrett i internasjonale foreldretvister, hvordan behandles foreldretvister når barnet bor utenlands, kan en norsk domstol avsi dom når barnet bor i Guatemala, hva skjer med foreldreansvar hvis barnet flytter utenlands, hva er konsekvensene av Haagkonvensjonen for norske domstoler, kan en tidligere far få foreldreansvar etter tap av biologisk farskap, hvordan påvirker flytting til utlandet en pågående foreldretvist, kan en far kreve del i foreldreansvaret etter at barnet flytter, hvordan fungerer jurisdiksjon i barnerettssaker, hva er prosedyrene for å fastsette samvær etter barnet flytter til utlandet, kan et barn flytte til utlandet uten den andre forelderens samtykke, hva sier norsk lov om foreldretvister med internasjonale elementer.
Høyesteretts dom om farskap og jurisdiksjon i utenlandssaker
Høyesteretts dom HR-2022-847-A fra 27. april 2022 er en prinsipiell avgjørelse som klargjør juridiske...
Les
Hva er den nye barneloven?, Hva er NOU 2020:14?, Hva innebærer barnets beste i lovverket?, Hvilke rettigheter har barn til omsorg i Norge?, Hvordan beskytter den nye barneloven barn mot vold?, Hvilken rolle har foreldrene ifølge NOU 2020:14?, Hva er § 1-3 i den nye barneloven?, Hvordan sikrer den nye barneloven barns utvikling?, Hva sier norsk lov om barns rett til omsorg?, Er NOU 2020:14 vedtatt som lov?, Hva betyr NOU 2020:14 for foreldre?, Hvordan påvirker ny barnelov barns sikkerhet?, Hva er hovedpunktene i NOU 2020:14?, Hvordan reflekterer barneloven menneskerettigheter?, Hvorfor er omsorgsprinsippet viktig i barneloven?, Hvilke endringer er foreslått i barneloven?, Hvilke lover beskytter barn mot vold i Norge?, Hvordan sikrer norsk barnelov barns utvikling?, Hva er hovedformålet med ny barnelov?, Hvilke plikter har foreldre ifølge ny barnelov?, Hva sier ny barnelov om barns rettigheter?, Hvordan påvirker barneloven barns hverdag?, Er vold mot barn forbudt i barneloven?, Hvilke straffer gis for vold mot barn i Norge?, Hvordan påvirker ny barnelov foreldres ansvar?, Hva sier NOU 2020:14 om barns rettigheter?, Hva er omsorgsprinsippet i barneloven?, Hvordan er barns utvikling sikret i ny barnelov?, Hva betyr vern mot vold i barneloven?, Hva sier norsk barnelov om barns trygghet?, Hvilke plikter har foreldre etter ny barnelov?, Hva innebærer barnelovens omsorgsrett?, Hva er forskjellen på ny og gammel barnelov?, Hva betyr NOU i norsk lovgivning?, Hvem utarbeidet NOU 2020:14?, Hvordan fungerer barneloven i Norge?, Hva sier NOU om barns menneskerettigheter?, Er det lovfestet at barn har rett til omsorg?, Hvordan reguleres vold mot barn i norsk lov?, Hva betyr barnets beste i norsk rett?, Hvem påvirkes av den nye barneloven?, Hva betyr paragraf 1-3 i barneloven?, Hva er innholdet i NOU 2020:14?, Hvorfor ble ny barnelov foreslått?, Hvordan beskytter barneloven barn mot vold?, Hva sier barneloven om barns utviklingsbehov?, Hvordan påvirker barneloven barnets hverdag?, Hvilke prinsipper er i ny barnelov?, Hva betyr omsorgsretten i barneloven?, Hva sier ny barnelov om foreldres ansvar?, Hvordan virker NOU 2020:14 på barns rettigheter?
NOU 2020:14 - § 1-3 Barnets Rett til Omsorg, Utvikling og Vern mot Vold
Norges offentlige utredning NOU 2020:14 presenterer et nytt forslag til barnelov, utarbeidet av et utvalg...
Les
Hva er barneloven § 85a?, Hva sier barneloven § 85a om opplysninger fra Folkeregisteret?, Hvordan fungerer innhenting av opplysninger etter barneloven § 85a?, Hvem kan få opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hva innebærer taushetsplikten i barneloven § 85a?, Når kan Folkeregisteret dele opplysninger etter barneloven?, Hvem har tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret i barnelovssaker?, Hva er formålet med barneloven § 85a?, Hvilke opplysninger kan hentes fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvordan påvirker taushetsplikten innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret?, Hva sier Prop. 86 LS (2017-2018) om barneloven § 85a?, Hvorfor ble barneloven § 85a innført?, Kan myndigheter innhente opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvem kan kreve informasjon fra Folkeregisteret etter barneloven § 85a?, Hva betyr unntak fra taushetsplikt i barneloven § 85a?, Hvordan fungerer kapittel 10 i barneloven?, Hvem regulerer innhenting av opplysninger etter barneloven?, Når er det nødvendig å innhente opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hvordan sikrer barneloven § 85a riktig saksbehandling?, Hva er den rettslige hjemmelen for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret?, Hvilke myndigheter kan bruke barneloven § 85a?, Når kan Folkeregisteret dele opplysninger uten hinder av taushetsplikt?, Hvilke opplysninger er nødvendige etter barneloven § 85a?, Kan Folkeregisteret dele opplysninger i barnebidragssaker?, Hvordan fungerer innhenting av informasjon i barnesaker?, Hva er Prop. 86 LS (2017-2018) om barneloven?, Hva er unntakene fra taushetsplikten i barneloven § 85a?, Hvordan hjelper barneloven § 85a myndighetene med å behandle saker?, Når trådte barneloven § 85a i kraft?, Hvordan sikrer § 85a riktig avgjørelse i barnesaker?, Hvilken rolle spiller Folkeregisteret i barnesaker?, Hva er nyheten i barneloven § 85a?, Hvordan påvirker barneloven § 85a saksbehandlingen?, Hvorfor er det viktig med oppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hva er taushetspliktens unntak i barneloven § 85a?, Hvilke myndigheter kan be om opplysninger fra Folkeregisteret etter barneloven?, Hvordan regulerer kapittel 10 i barneloven innhenting av opplysninger?, Hvordan håndterer barneloven § 85a personvern?, Hvilke opplysninger fra Folkeregisteret er relevante i barnefordelingssaker?, Hva sier lovforarbeidene om innhenting av opplysninger etter barneloven?, Hvordan påvirker barneloven § 85a domstolenes arbeid?, Kan NAV innhente opplysninger etter barneloven § 85a?, Hva er Folkeregisterets rolle i saker om foreldreansvar?, Hvordan kan opplysninger fra Folkeregisteret brukes i barnelovssaker?, Hvilke saker er dekket av barneloven § 85a?, Hva er kravene for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret i barnesaker?, Hva sier loven om Folkeregisterets taushetsplikt i barnelovssaker?, Hvorfor er det viktig med en hjemmel for innhenting av opplysninger i barneloven?, Hva er hovedformålet med § 85a i barneloven?, Hvordan hjelper Folkeregisteret i saker om barnebidrag?
Barneloven § 85a: Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret
Barneloven § 85a er en ny bestemmelse som ble innført for å regulere innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret...
Les
Hva er forskriften om gebyr for barnebidrag?, Hvordan fungerer gebyrordningen for barnebidrag?, Når må man betale gebyr for barnebidrag?, Hva er gebyret for fastsettelse av barnebidrag?, Hvordan fastsettes gebyret for barnebidrag?, Hvem må betale gebyr for barnebidrag?, Kan man få fritak fra gebyr for barnebidrag?, Hva er reglene for gebyrfritak ved barnebidrag?, Hva skjer hvis jeg ikke kan betale gebyr for barnebidrag?, Hvordan klager man på gebyr for barnebidrag?, Hva er unntakene fra gebyr for barnebidrag?, Kan man klage på bidragsfogdens vedtak om gebyr?, Hvor mye koster et gebyr for barnebidrag?, Hva er rettsgebyret for barnebidrag?, Når ilegges gebyr i barnebidragssaker?, Hvem krever inn gebyr for barnebidrag?, Hva er bidragsfogdens rolle i fastsettelse av barnebidrag?, Kan bidragsfogden frafalle gebyr for barnebidrag?, Hvordan beregnes gebyr for endring av barnebidrag?, Hva er gebyr ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hvem innkrever gebyr for barnebidrag?, Hva er forskriften om gebyr ved endring av barnebidrag?, Når kan gebyret for barnebidrag frafalles?, Hva er gebyrfritak for barnebidrag ved internasjonale avtaler?, Hvordan fungerer bidragsforskott og gebyr?, Kan jeg få dekket gebyr for barnebidrag i bidragsforskottet?, Hva er reglene for innkreving av barnebidrag gebyr?, Hvem betaler gebyr ved offentlig fastsettelse av barnebidrag?, Hva er unntakene for gebyr etter barnelova?, Når må begge parter betale gebyr i barnebidragssaker?, Hvordan fastsettes gebyr i saker med flere barn?, Kan man få fritak for gebyr hvis man har dårlig økonomi?, Hva er forskjellen på gebyr og bidragsforskott?, Hva skjer hvis jeg ikke betaler gebyr for barnebidrag?, Kan bidragsfogden endre gebyret for barnebidrag?, Hva er innkrevingssentralens rolle i barnebidrag gebyr?, Hvordan påvirker barnebidragsgjeld gebyrinnkreving?, Hvem fastsetter størrelsen på gebyret for barnebidrag?, Hvordan kan jeg søke fritak fra gebyr for barnebidrag?, Hva skjer ved delinnbetaling av barnebidrag og gebyr?, Hvilken lov regulerer gebyr for barnebidrag?, Hvordan fungerer forskrift om gebyr for barnebidrag?, Kan jeg klage på innkreving av gebyr for barnebidrag?, Hva er gebyr for barnebidrag i Norge?, Hvordan påvirker gebyret fastsettelsen av barnebidrag?, Hvem kan be om endring av barnebidrag gebyr?, Når trer gebyr for barnebidrag i kraft?, Hva skjer ved endring av barnebidrag og gebyr?, Hvilke gebyrregler gjelder for bidragspliktige i Norge?, Hvordan fungerer rettsgebyr for barnebidrag?
Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag
Forskriften om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag ble vedtatt av Barne- og familiedepartementet...
Les
Hva er forskriften om godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer godtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem kan få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsettes salæret etter barnelova § 61?, Hva dekker forskriften om godtgjøring etter barnelova?, Hvem bestemmer godtgjøring i barnefordelingssaker?, Kan en mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fungerer salærordningen i barnelova?, Hva er reisegodtgjøring etter barnelova § 61?, Hvem betaler godtgjøring til sakkyndige i barnefordelingssaker?, Hva dekker barnelova § 61 første ledd?, Hvem kan kreve salær etter barnelova?, Hvilke tjenester dekkes av forskriften om godtgjøring?, Hva er timesatsen for sakkyndige etter barnelova?, Hvordan beregnes godtgjøring for meklere etter barnelova?, Hva er godtgjøringsordningen for representanter for barn?, Hvordan fungerer salær etter barnelova ved oppnevnelse av sakkyndige?, Hva er reglene for godtgjøring av meklere etter barnelova?, Kan man kreve tapt arbeidsfortjeneste etter barnelova § 61?, Hvordan fungerer forskrift om salær fra det offentlige i barnelova?, Hvilken rolle har Justisdepartementet i godtgjøring etter barnelova?, Hvordan fastsetter retten salær etter barnelova?, Kan en advokat få godtgjøring etter barnelova § 61?, Hva er kravene til å få reisegodtgjøring etter barnelova?, Hvordan blir representanter for barn betalt etter barnelova?, Hva sier barnelova om godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvilke regler gjelder for godtgjøring av sakkyndige etter barnelova?, Hvordan fastsettes godtgjøring for meklere i barnefordelingssaker?, Hva er forskriften om salær fra det offentlige til advokater?, Hva er forskriftens regler for godtgjøring i barnefordelingssaker?, Hvem får godtgjøring for tjenester i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer salæret for meklere etter barnelova?, Hva er reglene for godtgjøring til andre oppnevnt i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer godtgjøringssystemet i barnelova?, Hva er retningslinjene for salær etter barnelova?, Hvilke tjenester er omfattet av godtgjøringsordningen i barnelova?, Hvordan sikres godtgjøring til sakkyndige etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om salær i barnefordelingssaker?, Hvordan får man godtgjøring som sakkyndig i barnelova?, Hvordan reguleres reisegodtgjøring i barnelova?, Kan en oppnevnt mekler få godtgjøring etter barnelova?, Hvilke krav må oppfylles for godtgjøring etter barnelova?, Hvem får salær i barnefordelingssaker etter barnelova?, Hvordan fastsettes reisegodtgjøring etter barnelova?, Hva er forskriftens bestemmelser om godtgjøring for meklere?, Hvordan fungerer godtgjøring for advokater etter barnelova?, Hvilken rolle har domstolene i fastsettelsen av salær etter barnelova?, Hva er forskriften om godtgjøring til meklere i barnefordelingssaker?, Hvordan beregnes salær for tjenester etter barnelova?, Hvordan får man reisegodtgjøring som oppnevnt person etter barnelova?, Hvilke roller dekkes av forskriften om godtgjøring etter barnelova?
Forskrift om godtgjørelse til andre som gjør tjeneste etter barnelova § 61 første ledd
Forskrift om godtgjøring til andre som utfører tjeneste etter barnelova § 61 første ledd ble fastsatt...
Les
Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan fungerer Haagkonvensjonen 1996?, Hva regulerer Haagkonvensjonen om beskyttelse av barn?, Hvilke stater omfattes av Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar?, Hva betyr det at en stat er barnets vanlige bosted?, Kan en annen stat treffe midlertidige tiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan overføres en barnevernssak til en annen stat?, Hvordan anerkjennes en rettslig avgjørelse om barn i utlandet?, Hva innebærer beskyttelsestiltak for barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen vergemål?, Hvordan samarbeider stater om barnevernssaker?, Hvordan fungerer anerkjennelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan skjer gjennomføringen av beskyttelsestiltak?, Hva er midlertidige beskyttelsestiltak for barn?, Når kan en stat treffe hastetiltak for barn?, Hvordan håndteres foreldreansvar i utlandet?, Hva skjer med samvær når et barn flytter til utlandet?, Hvordan påvirker konvensjonen vergemål mellom land?, Hvordan håndteres barns formue etter Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen fast bosted for barn?, Hva betyr det at en sak kan overføres til en annen stat?, Hvordan sikres barnets beste i internasjonale saker?, Hvordan fungerer samarbeid mellom konvensjonsstater?, Hva er hovedformålet med Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker konvensjonen norsk barnerett?, Hvordan gjelder foreldremyndighet i flere land?, Hvordan gjelder samvær etter Haagkonvensjonen?, Hva gjør barneverntjenesten ved flytting til utlandet?, Hvordan får barnevernet informasjon fra utlandet?, Hva skjer med barn som flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen barnets rettigheter?, Hva er vilkårene for å overføre en barnevernssak?, Hva innebærer fullbyrdelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnevern?, Hva er formålet med informasjonsutveksling mellom stater?, Hvordan fungerer samarbeid om vergemål?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar i Norge?, Hva er hovedprinsippene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres foreldreansvar ved flytting?, Hvilke beskyttelsestiltak gjelder for barn i utlandet?, Hva skjer når et barn flytter over landegrenser?, Hvordan sikres kontinuitet i beskyttelsestiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn har sterkere tilknytning til en annen stat?, Hvordan fungerer vergemål over landegrenser?, Hva skjer med rettslige avgjørelser når barnet flytter?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barns rettigheter i utlandet?, Hvordan håndteres barnefordeling internasjonalt?
Internasjonalt samarbeid om foreldreansvar og barnevern
Haagkonvensjonen av 1996 regulerer beskyttelsestiltak for barn og fastsetter hvordan stater skal håndtere...
Les
Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norske barnevernssaker?, Hva gjør Bufdir som norsk sentralmyndighet for Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldretvister?, Hvordan håndterer norske domstoler saker under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer ratifisering av Haagkonvensjonen i Norge?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernets arbeid?, Hvordan anerkjennes utenlandske avgjørelser under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer jurisdiksjon under Haagkonvensjonen?, Hvilken rolle spiller fylkesnemnda i internasjonale barnevernssaker?, Hvordan beskytter Haagkonvensjonen barn med tilknytning til flere land?, Hva gjør Haagkonvensjonen for barnets beste?, Hvordan samarbeider Norge med andre land i barnevernsaker?, Hva er fullbyrdelse av dommer under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer norske myndigheter internasjonale barnevernssaker?, Hva er lovvalgsreglene under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnerett?, Hva er sentrale prinsipper i Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer anerkjennelse av dommer mellom land under Haagkonvensjonen?, Hvilke rettigheter gir Haagkonvensjonen barn i internasjonale konflikter?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldre som bor i Norge?, Hvordan sikres barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan bidrar Haagkonvensjonen til internasjonalt samarbeid?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen jurisdiksjon i barnevernssaker?, Hva er Bufdirs rolle i internasjonale foreldrekonflikter?, Hvordan løses barnevernssaker med tilknytning til flere stater?, Hva skjer når en sak har tilknytning til flere land under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for norske barnevernsvedtak?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen at barnets rettigheter ivaretas?, Hvordan håndteres foreldretvister med internasjonale elementer i Norge?, Hva er de viktigste reglene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer fylkesnemnda internasjonale barnevernssaker?, Hva er forskjellen på nasjonale og internasjonale barnevernssaker?, Hvordan kan Haagkonvensjonen løse grenseoverskridende barnevernssaker?, Hvordan styrker Haagkonvensjonen barns rettigheter internasjonalt?, Hvilke verktøy gir Haagkonvensjonen norske myndigheter?, Hva innebærer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer lovvalg i internasjonale barnevernssaker?, Hva er barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barneloven?, Hva gjør sentralmyndigheten i Bufdir i internasjonale saker?, Hvordan håndteres barnevernsprosedyrer under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer anerkjennelse av utenlandske avgjørelser i Norge?, Hvordan implementeres Haagkonvensjonen i norsk rett?, Hva betyr fullbyrdelse av barnevernsvedtak i utlandet?, Hvordan sikres beskyttelse av barn under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres barnevernssaker i flere land samtidig?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernstiltak i utlandet?, Hvilke saker omfattes av Haagkonvensjonen 1996?
Haagkonvensjonen av 1996
Haagkonvensjonen av 1996 trådte i kraft i Norge 1. juli 2016, etter at den ble ratifisert og implementert...
Les

Hague-konvensjonen om sivile sider ved internasjonal barnebortføring

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Hague-konvensjonen om sivile sider ved internasjonal barnebortføring er en internasjonal avtale som har som formål å beskytte barn som blir bortført over landegrenser av en av foreldrene sine. Konvensjonen ble undertegnet i 1980 i Haag i Nederland, derav navnet. Norge har vært en del av konvensjonen siden 1981.

Barnebortføring er en traumatisk opplevelse for både barnet og de involverte foreldrene. Det er en handling som kan ha alvorlige konsekvenser for barnets utvikling og velvære, samt for foreldrenes og familiens liv. Hague-konvensjonen har som mål å beskytte barn mot disse konsekvensene, og sikre at de blir gjenforent med den forelderen som har rettmessig omsorg for dem.

Konvensjonen fastslår at hvis et barn blir bortført til et annet land av en av foreldrene sine, skal den andre forelderen ha rett til å kreve at barnet blir returnert tilbake til sitt hjemland. Dette gjelder kun i tilfeller der det er etablert at det er barnets vanlige oppholdssted og at bortføringen har skjedd i strid med foreldreansvaret.

Det er viktig å merke seg at konvensjonen ikke tar stilling til spørsmål om foreldreansvar eller foreldrenes rettigheter og plikter, men kun regulerer spørsmål om gjenforening av bortførte barn med den rettmessige omsorgspersonen.

Hague-konvensjonen har vært et verdifullt verktøy for å beskytte barn mot internasjonal bortføring, og har gjort det lettere for foreldre å få hjelp fra myndighetene i sitt eget land når de står overfor denne vanskelige situasjonen. Norge har en egen sentralmyndighet som er ansvarlig for å behandle saker som involverer barnebortføring i henhold til konvensjonen.

Til tross for Hague-konvensjonens positive effekter, kan det fortsatt være utfordrende å få barnet returnert til sitt hjemland når en forelder har bortført det til et annet land. Dette skyldes ofte forskjeller i juridiske systemer, kultur og språkbarrierer mellom landene som er involvert. Det er derfor viktig at det internasjonale samfunnet fortsetter å arbeide for å styrke og forbedre implementeringen av konvensjonen, samt å øke bevisstheten om den blant foreldre og samfunnet som helhet.

 


Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Foreldreansvar, bosted og samvær på tvers av landegrenser

advokat christian Wulff Hansen i Mosjøen - ekspert på barnefordeling

Foreldreansvar, bosted og samvær på tvers av land kan være en komplisert og utfordrende situasjon for mange familier. Å ha et barn født i utlandet eller med en annen nasjonalitet kan føre til at man må navigere gjennom ulike juridiske systemer og regler. I Norge har vi egne regler som regulerer disse sakene når de involverer barn.

For å reise sak i Norge om foreldreansvar, fast bosted og samvær på tvers av landegrenser, må saken ha en tilstrekkelig tilknytning til Norge. Jurisdiksjon kan overføres mellom stater som har sluttet seg til Haagkonvensjonen 1996. Barnets vanlige bosted er det generelle jurisdiksjonsgrunnlaget i foreldretvister.

Når norske domstoler har jurisdiksjon i en foreldretvist, reguleres lovvalget av barneloven. Utgangspunktet er at norsk rett anvendes, med mindre noe annet følger av konvensjoner som Norge er bundet av. Dette betyr at når det gjelder foreldreansvar etter loven, gjelder også avtaler og lovbestemmelser som følger direkte fra barnets tidligere vanlige bostedsstat(er) i Norge.

Det er også mulig å anerkjenne og fullbyrde utenlandske avgjørelser om foreldreansvar i Norge. Dette er regulert i barneloven § 84 b og gjelder når det følger av konvensjoner om anerkjennelse som Norge er bundet av. Hvis en part ønsker å avklare spørsmål om anerkjennelse og fullbyrdelse etter Haagkonvensjonen på forhånd, kan de sende en begjæring om dette til Oslo tingrett.

Det kan være en krevende prosess å navigere gjennom juridiske systemer og regler når det gjelder foreldreansvar, bosted og samvær på tvers av land. Det er viktig å ha en god forståelse av norsk lov og regelverk, samt konvensjoner og avtaler som Norge er bundet av. Det kan være lurt å søke juridisk hjelp og veiledning for å sikre at man tar de riktige beslutningene for sitt barn og sin familie.

FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som fastsetter barns grunnleggende rettigheter. Den ble vedtatt av FN i 1989 og ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har som formål å sikre at barns rettigheter blir beskyttet og at de blir behandlet med verdighet og respekt. Det er viktig å påpeke at konvensjonen gjelder for alle barn, uavhengig av deres etniske bakgrunn, religion, kjønn eller annen status.

Det mest sentrale ved FNs barnekonvensjon er at den fastsetter en rekke grunnleggende rettigheter som alle barn har krav på. Disse inkluderer retten til liv, utdanning, helse, beskyttelse mot vold og overgrep, og deltakelse i samfunnet. Konvensjonen fastsetter også at det er statens ansvar å sikre at barns rettigheter blir beskyttet og at de får den støtten de trenger for å kunne utøve sine rettigheter. Foreldre og foresatte har også en viktig rolle i å veilede og støtte barna sine, slik at de kan utøve sine rettigheter på best mulig måte.

FNs barnekonvensjon er viktig fordi den setter en internasjonal standard for hvordan barn skal behandles. Konvensjonen har ført til en økt bevissthet rundt barns rettigheter og har bidratt til å endre holdninger og praksis på en rekke områder. Konvensjonen har også ført til at barns rettigheter har blitt en integrert del av lovgivningen og politikken i mange land, og har blitt brukt som et verktøy for å påvirke myndigheter til å gjøre endringer til det bedre for barn.

Til tross for dette er det fortsatt mange utfordringer knyttet til å sikre barns rettigheter. Mange barn opplever diskriminering og urettferdighet på grunn av sin etniske bakgrunn, religion, kjønn eller annen status. Barn blir også fortsatt utsatt for vold, overgrep og utnyttelse i ulike former. Det er derfor viktig at vi fortsetter å jobbe for å beskytte og styrke barns rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.

I sum er FNs barnekonvensjon viktig fordi den fastsetter grunnleggende rettigheter som alle barn har krav på. Konvensjonen har ført til økt bevissthet rundt barns rettigheter og har bidratt til å endre holdninger og praksis på en rekke områder. Det er imidlertid fortsatt mye arbeid som må gjøres for å sikre at alle barn får den beskyttelsen og støtten de trenger for å kunne utøve sine rettigheter på best mulig måte.

Haagkonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction)

Haagkonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction)

Hague-konvensjonen om det sivile aspektet ved internasjonal barnebortføring er en flerpartskonvensjon som gir en rask metode for å returnere et internasjonalt bortført barn til sitt opprinnelsesland. Konvensjonen ble utviklet av Haagkonferansen om internasjonal privatrett (HCCH) og trådte i kraft 1. desember 1983. Konvensjonen har som hovedformål å bevare den nåværende foreldreomsorgen som eksisterte umiddelbart før en påstått ulovlig fjerning eller tilbakeholdelse av et barn. Konvensjonen gjelder kun for barn under 16 år, og påvirker ikke noen av partenes substantielle rettigheter. Konvensjonen fastslår at en domstol ikke skal vurdere rettslig grunnlag for foreldreomsorg eller beslutte om foreldreomsorg, men kun bestemme hvilket land tvisten skal behandles i. Konvensjonen gjelder for 103 land som forplikter seg til å handle hurtig og med de mest effektive prosedyrene for å sikre en avgjørelse innen seks uker fra saken starter.

Konvensjonen definerer ulovlig bortføring eller tilbakeholdelse som enhver handling som er i strid med rettigheter til foreldreomsorg, og det må være tilfelle at disse rettighetene var utøvd eller ville ha blitt utøvd hvis ikke fjerningen eller tilbakeholdelsen hadde skjedd. Konvensjonen fastslår også at barnets vanlige bosted er nøkkelen for å søke om retur under konvensjonen. Det er imidlertid ikke definert hva “vanlig bosted” er, men det har blitt fastslått at det er stedet der barnet har integrasjon i et sosialt og familiemiljø.

Konvensjonen har bidratt til å styrke det internasjonale samarbeidet om å beskytte barn som har blitt bortført og for å sikre at barnefordelingssaker blir behandlet raskt og effektivt på tvers av landegrensene.

Haagkonvensjonen artikkel 3

Haagkonvensjonen artikkel 3 - foreldrekonflikt internasjonal

Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om det internasjonale juridiske samarbeidet på privatrettens område (også kjent som Haagkonvensjonen om familie- og formuesforhold) er en internasjonal avtale som gir en ramme for samarbeid mellom landene i sivile saker. Konvensjonen har som mål å fremme internasjonalt samarbeid og håndhevelse av rettigheter og forpliktelser på tvers av landegrensene.

Artikkel 3 i Haagkonvensjonen omhandler kompetanse til rettsmyndighetene i en stat. Denne artikkelen er spesielt viktig når det gjelder tvister om formuesforhold, for eksempel når det gjelder arv, skilsmisse og barnefordeling.

Artikkel 3 fastsetter at en rettsmyndighet har kompetanse til å høre en sak hvis:

  • Vedkommende person er bosatt i staten.
  • Vedkommende person har sitt vanlige oppholdssted i staten.
  • Saken gjelder en eiendom som befinner seg i staten.
  • Vedkommende person har avtalt på forhånd at saken skal behandles i staten.
  • Saken gjelder en forpliktelse som er inngått i staten.

Artikkel 3 gir også mulighet for at rettsmyndighetene i en stat kan avvise en sak hvis det er mer hensiktsmessig å høre saken i en annen stat. Dette kan være tilfelle hvis det er en tett tilknytning mellom saken og en annen stat.

Artikkel 3 er en viktig bestemmelse for å avgjøre hvilken stat som har kompetanse til å høre en sak. Dette er spesielt viktig i saker der det er uenighet om hvilken stat som har rett til å håndheve en bestemt rettighet eller forpliktelse.

Haagkonvensjonen gir et rammeverk for samarbeid mellom landene i sivile saker, og artikkel 3 spiller en viktig rolle i å avgjøre hvilken stat som har kompetanse til å håndtere en sak. Konvensjonen bidrar til å fremme internasjonalt samarbeid og håndhevelse av rettigheter og forpliktelser på tvers av landegrensene.

Merkelige bestemmelser om barn rundt om i verden

Barnelover fra forskjellige land kan variere i stor grad, og noen ganger kan det være noen merkelige eller overraskende bestemmelser i disse lovene. I dette blogginnlegget skal vi se på noen av de merkeligste bestemmelsene i barnelover fra forskjellige land.

  1. I Sør-Korea er det ulovlig for en person under 18 år å gå på skolen etter kl. 22.00. Hvis en student går på skolen etter dette tidspunktet, risikerer de å bli bøtelagt.
  2. I Singapore er det ulovlig for en person under 16 år å kjøpe tyggegummi. Dette er på grunn av bekymringer rundt forsøpling og uønskede gummirester på offentlige steder.
  3. I Saudi-Arabia kan en mann gifte seg med en jente så snart hun har nådd puberteten, som vanligvis er rundt 12 år. Kvinner har ikke samme rett til å gifte seg før de har nådd 16 års alder.
  4. I Tyskland kan foreldre bli bøtelagt hvis de ikke gir barna sine mat og drikke tilstrekkelig. Dette inkluderer å ikke gi dem tilstrekkelig matpakke til skolen eller å ikke sørge for at de får riktig mengde frukt og grønnsaker.
  5. I Japan er det en lov som krever at barn tar med seg hjemmelaget lunsj til skolen. Dette kalles “kyushoku”, og det er en viktig del av japansk kultur og identitet.
  6. I India har det blitt vedtatt en lov som krever at barna skal gi tilbake til samfunnet ved å ta vare på sine eldre foreldre. Hvis barna ikke tar vare på sine eldre foreldre, kan de bli saksøkt.
  7. I USA kan det variere fra stat til stat, men i noen delstater kan barn bli straffet for å være ulydige mot foreldrene sine. Dette inkluderer å nekte å følge husreglene eller å være frekk mot foreldrene.
  8. I Australia kan det være lovstridig å ta med barnet ditt på en offentlig lekeplass uten tilstrekkelig solkrem påført. Dette skyldes landets høye forekomst av hudkreft.

Disse eksemplene viser at det er noen merkelige og overraskende bestemmelser i barnelover fra forskjellige land. Noen av disse lovene kan virke litt rare for oss, mens andre kan reflektere kulturelle forskjeller og verdier. Uansett hva du synes om disse lovene, er det viktig å forstå at hver kultur og samfunn har sine egne unike utfordringer når det gjelder å beskytte barna sine og sørge for deres velferd.

Barneombudets filmer om Barnekonvensjonen

Barneombudet har lagt ut 42 filmer om de 42 artiklene i Barnekonvensjonen og lagt de ut på youtube. Filmene handler bl.a. om avgjørelser skal tas etter hva som er barnas beste, om foreldre sitt ansvar, om diskriminering og mange flere tema.

Barnekonvensjonen

Barneombudet har på sine nettsider laget en forenklet utgave av FNs konvensjons om barnets rettigheter.

Ett av punktene lyder:
18. FORELDREANSVARET
Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre.

Ønsker du å lese hele den forkortede konvensjonsteksten kan du gå på Barneombudets nettside her..

Hvem får fast bosted for barnet i California?

Som de fleste andre stater i USA, er standarden for hvor barnet skal bo fast i California det som antas generelt å være det beste for barnet med vekt på å sikre, helse, sikkerhet og velferd for barnet, og regelmessig og god kontakt med begge foreldrene så lenge det ikke er barnemishandling, vold i hjemmet, eller andre tilfeller der kontakten ikke ville være til beste for barnet (som fastsatt i California Family Code § 3011 (se California Familie Code 3011 Seksjon, 3020, 3040, 3080. Videre, i henhold til California Family Code § 3040, bør barnet gis fast bosted i en prioritert rekkefølge og i henhold til hva som er det beste for barnet.

En utfordring for retten er å bestemme hvem som skal få foreldreretten til barnet. Fast bosted kan bli begjært av foreldre, besteforeldre, steforeldre, eller enhver person som tror de kan gi god omsorg til barnet. Hvordan behandler California Family Courts eller California dommere konkurrerende personer som søker fast bosted til barnet? Ifølge California Family Code 3040 bør fast bosted gis i en prioritert rekkefølge og i henhold til det beste for barnet. Rettens førstevalg er å gi fast bosted til begge foreldrene i fellesskap eller til en av foreldrene før det gis fast bosted til andre personer.

California har for tiden ikke en preferanse eller en presumpsjon for eller imot delt bosted. I stedet, dersom foreldrene ikke klarer å komme til en avtale om bosted og samvær det lar staten Family Court eller den enkelte dommeren ta avgjørelsen fra sak til sak etter hva som er det beste for barnet. Hvis ingen av foreldrene er gitt fast bosted for barnet, så kan retten velge den personen eller det hjem hvor barnet har bodd og hatt et stabilt miljø og deretter til en person som av retten anses retten å kunne gi god oppfostring til barnet.

Barneretten i California skiller seg således fra den norske på flere måter. Mest fremtredende er at delt fast bosted (delt omsorg) er utgangspunktet i loven, mens det i Norge er det motsatte og delt er et unntak (også etter 1. juli 2010.) Videre er det ikke slik i norsk rett at dersom foreldrene ikke fremstår som det beste alternativet at bosted kan velges hos andre personer som kan ta godt vare på barnet. I Norge kan dette bare skje hvis foreldrene er døde eller ved at barnevernet overtar omsorgen og plasserer barnet et annet sted. Jeg tror med fordel Norge kunne utredet muligheten for å komme til at barnet skal bo fast et annet sted hvor det åpenbart er barnets beste. Det kanskje mest praktiske er hvor barnet har bodd hos en besteforelder i lengre tid.