Forum for Barnekonvensjonen: Et styrket fellesskap for barns rettigheter

barnekonvensjonen, barns rettigheter, forum for barnekonvensjonen, barns velferd, FNs barnekonvensjon, barns utvikling, barns beste, barnekonvensjonen i Norge, internasjonalt samarbeid, barns rettigheter i lov, Redd Barna, nettverk for barns rettigheter, barns beskyttelse, barnekonvensjonens artikler, barns deltakelse, barnekonvensjonens prinsipper, forum for barnerettigheter, styrking av barns rettigheter, rettigheter for barn i Norge, barns juridiske stilling, barns rettigheter i praksis, barns rettigheter globalt, barns påvirkning, barns rettigheter og samfunnet, barnekonvensjonens betydning, barns stemme, rettigheter for barn i loven, barn og menneskerettigheter, forum for barns velferd, barnekonvensjonens implementering, advokat

Helt tilbake i 1994 ble Forum for Barnekonvensjonen (FFB) etablert som et dynamisk nettverk bestående av organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner, som er engasjert i barns rettigheter både nasjonalt og globalt. Dette nettverket, med nær 50 dedikerte medlemmer, fungerer som en harmonisk ressursgruppe som jobber kontinuerlig for å fremme barns velferd og rettigheter.

FFBs grunnleggende mål er todelt. For det første, å utgjøre et forum for utveksling av kunnskap og erfaringer om alt som omhandler barns vekst og utvikling. Dette rommet for samhandling har vist seg å være en givende arena hvor ulike aktører fra forskjellige felt bringer sine perspektiver til bordet. For det andre, FFB er også forpliktet til å være en inspirasjonskilde som befrukter videreutviklingen av vår kollektive forståelse av barns rettigheter.

En spesiell bragd FFB står for, er deres viktige rolle i arbeidet med å inkorporere FNs barnekonvensjon i den norske lovgivningen. Som sterk talsmann for barns rettigheter, arbeidet FFB aktivt for at konvensjonens prinsipper og artikler skulle gis en robust juridisk plattform i Norge. Denne innsatsen har vært en nøkkelfaktor i å forme den norske virkeligheten til å være mer i tråd med de globale standardene for barns velferd.

Betydningen av FFB strekker seg langt utover landegrensene. Gjennom deltakelse i internasjonale prosesser spiller FFB en avgjørende rolle i å påvirke og styrke barns rettigheter i en global sammenheng. Denne engasjementet er en indikator på den urokkelige dedikasjonen som medlemmene av FFB bærer med seg, og hvordan dette fellesskapet har utviklet seg til en plattform som krysser nasjonale barrierer for å påvirke en større visjon om barns rettigheter.

I denne hengivenheten for barns beste, har FFB funnet en pålitelig partner i Redd Barna, som fungerer som sekretariat for forumet. Denne strukturen har bidratt til å styrke FFBs operasjonelle effektivitet og har gjort det mulig for dette nettverket å videreformidle budskapet om barns rettigheter med enda større styrke og tydelighet.

I en verden som stadig evolverer, forblir FFB en konstant kraft som fremmer bevissthet og samarbeid om barns rettigheter. Dets rolle som katalysator for endring, og som en drivkraft for å forankre barnekonvensjonens essens i både ord og handling, er av stor betydning for et samfunn som streber etter rettferdighet og velferd for alle barn.

Hvordan påvirker kjønn utfallet av en barnefordelingssak?

barnefordeling, barnefordelingssaker, barnets kjønn, kjønnsbias, rettssystem, familierett, skilsmisse, omsorgsrett, barneomsorg, kjønnsnøytrale lover, rettferdighet i fordelingssaker, morsrolle, farsrolle, kulturelle forventninger, juridisk rådgivning, barnets beste interesse, foreldrerettigheter, felles fordeling, hovedomsorg, rettigheter i fordelingssaker, mødres rettigheter, fedres rettigheter, kjønnsdiskriminering, kjønnsstereotyper, barnefordelingsstatistikk, barnefordelingsutfall, barnefordelingslover, barnefordelingsprosess, barnefordelingsdom, barnefordelingsadvokat.

Barnefordelingssaker er komplekse og kan være følelsesmessig utfordrende for alle involverte parter. En viktig faktor som ofte blir diskutert i disse sakene, er om kjønn påvirker utfallet av saken. Dette er et sensitivt og kontroversielt tema, og det er viktig å forstå hvordan og hvorfor kjønn kan spille en rolle i disse avgjørelsene. Jeg har sett litt på hvordan kjønn spiller inn i det amerikanske rettssystemet.

Historisk sett har det vært en oppfatning om at rettssystemet har vært skjevt i favør av mødre i barnefordelingssaker. Dette stammer fra en stereotypi om at rettssystemet nesten alltid er partisk til fordel for kvinner under en fordelingssak [1]. En amerikansk studie fra 2018 konkluderte med at det er en stor ubalanse mellom prosentandelen av fordelingssaker som ender med at mødre får hovedomsorgen [2].

Det er imidlertid viktig å merke seg at mange stater og land har revidert sine barnelover for å være kjønnsnøytrale [4]. Disse lovene favoriserer felles fordeling når det er mulig og i barnets beste interesse. Likevel er det fortsatt bekymringer om at det kan være en underliggende kjønnsbias i disse avgjørelsene [3].

Selv om det er bevis for at kjønn kan påvirke utfallet av barnefordelingssaker, er det viktig å merke seg at rettssystemet stadig utvikler seg for å bli mer rettferdig og kjønnsnøytralt. Det er også viktig å huske at hvert tilfelle er unikt, og mange faktorer, inkludert barnets beste interesse, vil påvirke utfallet av saken. Det er viktig at foreldre søker juridisk rådgivning for å forstå sine rettigheter og muligheter i en barnefordelingssak.

Kilder:

[1]: Weinman & Associates, P.C.
[2]: David Pedrazas
[3]: Richard Macksey Journal
[4]: Bikel Law

Tangerende rettigheter: EMK og FNs barnekonvensjon

barns rettigheter, EMK, FNs barnekonvensjon, rettighetsbeskyttelse, ikke-diskriminering, retten til liv, overlevelse, beskyttelse mot vold, mishandling, retten til familieliv, privatliv, barnets rett til uttrykke seg, bli hørt, diskriminering av barn, barns helse, vold mot barn, barnets beste, barns rettigheter i internasjonale avtaler, barnets rettigheter i menneskerettighetskonvensjoner, barn og rettssystemet, beskyttelse av barn, barnemishandling, barnets stemme, barns velferd, rettferdighet for barn, barns likhet, barnevern, barns omsorg, barns utvikling, barns deltakelse, barns rettigheter og ansvar.

I dagens samfunn er det avgjørende å sikre barns rettigheter for å fremme deres vekst, utvikling og velferd. To sentrale instrumenter som adresserer barns rettigheter er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs barnekonvensjon. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvor disse to viktige dokumentene tangerer hverandre og sammen bidrar til å beskytte og fremme barns rettigheter på en helhetlig måte.

  1. Rettighetsbeskyttelse og ikke-diskriminering:
    Både EMK og FNs barnekonvensjon legger stor vekt på beskyttelse av barn mot diskriminering og sikring av like rettigheter for alle barn, uavhengig av deres bakgrunn eller omstendigheter. EMKs artikkel 14 og barnekonvensjonens artikkel 2 fremhever prinsippet om ikke-diskriminering som en sentral rettighet som skal ivaretas.
  2. Retten til liv og overlevelse:
    Både EMK og barnekonvensjonen fastslår barns rett til liv og overlevelse som en grunnleggende rettighet. EMKs artikkel 2 sikrer retten til liv for alle, mens barnekonvensjonens artikkel 6 og 24 vektlegger barns rett til helse og helseomsorg for å sikre deres overlevelse og utvikling.
  3. Beskyttelse mot vold og mishandling:
    Beskyttelse av barn mot vold, mishandling og utnyttelse er et sentralt tema i både EMK og FNs barnekonvensjon. EMKs artikkel 3 forbyr tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling, mens barnekonvensjonens artikkel 19 og 34 spesifikt adresserer barnets rett til beskyttelse mot vold, mishandling og utnyttelse.
  4. Rett til familieliv og privatliv:
    Både EMK og barnekonvensjonen anerkjenner betydningen av barns rett til familieliv og privatliv. EMKs artikkel 8 beskytter retten til familieliv og privatliv, mens barnekonvensjonens artikkel 8 og 16 understreker betydningen av å opprettholde forbindelser med familien og respektere barnets privatliv.
  5. Barnets rett til uttrykke seg og bli hørt:
    En viktig fellesnevner mellom EMK og barnekonvensjonen er betydningen av barnets rett til å uttrykke seg og bli hørt. EMKs artikkel 10 beskytter ytringsfriheten, og barnekonvensjonens artikkel 12 gir barn rett til å uttrykke sin mening og bli tatt i betraktning i beslutninger som angår dem.

Oppsummering:
EMK og FNs barnekonvensjon er to nøkkelinstrumenter som beskytter barns rettigheter på internasjonalt nivå. De tangerer hverandre på flere områder, inkludert beskyttelse mot diskriminering, retten til liv og overlevelse, beskyttelse mot vold og mishandling, retten til familieliv og privatliv, samt betydningen av barnets rett til å uttrykke seg og bli hørt. Sammen utgjør disse dokumentene et sterkt fundament for å sikre barns rettigheter og fremme deres velvære på tvers av landegrenser.

Det er viktig at vi som samfunn og enkeltindivider er oppmerksomme på disse rettighetene og arbeider for å oppfylle dem i praksis. Ved å anerkjenne og respektere barns rettigheter, kan vi skape et inkluderende og rettferdig samfunn der barn får den beskyttelsen, omsorgen og mulighetene de fortjener.

De juridiske rammer rundt grensekryssende barnebortføringer”

Barnebortføring, juridiske rammer, grensekryssende, barnebortføringer, forelder, landegrenser, rettigheter, barnevern, ulovlig, internasjonale grenser, slektning, opphold i utlandet, transportert, tillatt opphold, innenlands, ulovlig handling, samtykke, bosted, barnevernet, kidnapping, fremmede, juridisk forstand, norske regler og lover, ulovlig barnebortføring, foreldreansvar, fast bostedsadresse, Haagkonvensjonen, Haagkonvensjonen 1980, barneloven, barnevernloven, domstolsbeslutning, nøkkelaspekt, internasjonale lover, konvensjoner, Barnebortføringsloven, konvensjonsavtale, assistanse, norske myndigheter, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, politiet, komplekst fenomen, alvorlig fenomen, juridiske aspekter, grensekryssende barnebortføringer, juridiske ressurser, departementale ressurser.

Barnebortføring er et fenomen med mange ansikter. Det kan være så enkelt som en forelder som uberettiget tar med seg sitt barn over landegrenser, en handling som bryter med den andre forelderens rettigheter, eller i enkelte tilfeller barnevernets. Denne typen barnebortføring er vanligvis knyttet til familieforhold og skjer når et barn ulovlig blir transportert over internasjonale grenser av en slektning.

For å fange opp ulike scenarioer har vi begrepet barnebortføring, som ikke bare dekker handlinger hvor barn ulovlig blir tatt med ut av landet, men også tilfeller der barn blir holdt tilbake ulovlig etter et tillatt opphold i utlandet. Betydningen av dette begrepet er dog ikke vid nok til å omfatte situasjoner hvor barn ulovlig blir flyttet innenlands.

En viktig presisering er at det vil bli ansett som en ulovlig handling å ta med barnet ut av landet uten samtykke, hvis barnets bosted er avgjort av barnevernet. Bortføringer fra barnevernet har sine egne juridiske rammer og konsekvenser.

Til tross for at det i hovedsak er foreldre som er involvert i barnebortføringssaker, kan det også være tilfeller der andre slektninger, som besteforeldre, står bak. Imidlertid regnes ikke kidnapping av barn utført av fremmede, selv om det kanskje kreves løsepenger, som barnebortføring i juridisk forstand.

Det er viktig å være klar over at det er situasjoner hvor en forelder lovlig kan reise med barnet ut av landet. Spesifikk informasjon om dette kan hentes fra norske regler og lover.

Å klassifisere en handling som en ulovlig barnebortføring krever at visse betingelser oppfylles. For det første, må den forelder som har blitt igjen ha del i foreldreansvaret. Videre må barnet ha hatt sin faste bostedsadresse i landet som ønsker barnet returnert. I noen tilfeller, selv om den gjenværende forelder ikke deler foreldreansvaret, vil en rett til å forby flytting oppfylle betingelsene fastsatt i Haagkonvensjonen 1980, og anses som en ulovlig barnebortføring.

Foreldreansvaret, som oftest er fastsatt av reglene i barnets bostedsland, er en viktig komponent i barnebortføringssaker. For barn bosatt i Norge, avklares foreldreansvaret av barneloven, barnevernloven, eller av en avtale mellom foreldrene, eller av en domstolsbeslutning.

Hvor barnet bor, er et nøkkelaspekt for å fastslå om det foreligger en ulovlig barnebortføring. I noen tilfeller kan det være utfordrende å bestemme barnets faste bosted, spesielt hvis barnet har bodd i flere land. Her er Haagkonvensjonen tydelig; det er barnets faktiske bosted som teller.

Når det gjelder internasjonale lover og konvensjoner om barnebortføring, er Norge tilknyttet både Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980, samt en nordisk konvensjon for de nordiske landene. Disse konvensjonene er implementert i norsk lov gjennom Barnebortføringsloven.

Avhengig av om barnet ditt er bortført til/fra et land som Norge har en konvensjonsavtale med, vil type assistanse fra norske myndigheter variere. Justis- og beredskapsdepartementet bistår i saker mellom konvensjonsland, mens Utenriksdepartementet tar seg av saker der Norge ikke har en konvensjonsavtale med landet barnet er bortført til.

Politiet spiller også en viktig rolle i disse sakene. De kan forhindre bortføring, assistere med å lokalisere barnet eller den som har bortført, og motta anmeldelser og savnetmeldinger.

Barn på vandringsveier er et komplekst og alvorlig fenomen. Denne bloggposten har søkt å belyse noen av de juridiske aspektene ved grensekryssende barnebortføringer. For mer dyptgående informasjon, se lenkene til relevante juridiske og departementale ressurser.

Jurisdiksjon i Høyesterettsdom HR-2022-847-A: Når norsk domsmyndighet består

Høyesterettsdom, HR-2022-847-A, jurisdiksjon, foreldreansvar, fast bosted, samvær, barneloven §82, norsk domstol, vanlig bosted, stevningstidspunktet, kompetent, domstolloven §34, endring, retten til behandling, direkte regulering, betydning, ankeinstans, underinstans, bestemmelse, fortsette behandlingen

Høyesteretts dom HR-2022-847-A har behandlet spørsmålet om norske domstoler har jurisdiksjon til å behandle saken om foreldreansvar, fast bosted og samvær med et barn, når barnet har flyttet fra Norge til et annet land. Saken reguleres av barneloven §82, som fastslår at sak kan reises for norsk domstol dersom barnet har vanlig bosted i Norge. Så lenge barnet hadde vanlig bosted i Norge på stevningstidspunktet, er norsk domstol kompetent til å behandle saken, selv om barnets vanlige bosted senere endrer seg.

Ifølge dommen var barnets vanlige bosted i Norge på stevningstidspunktet, da saken ble anlagt i desember 2018. Selv om barnet senere flyttet til et annet land, vil norsk domstol fortsatt være kompetent til å behandle saken. Dette følger av domstolloven §34 første ledd, som fastslår at en domstol fortsatt vil være domsmyndig så lenge saken verserer, selv om det senere oppstår endringer som gjør at retten ikke kunne tatt saken til behandling.

Selv om barneloven §82 ikke direkte regulerer hvilken betydning endring av barnets vanlige bosted skal ha, vil norsk domstol fortsatt ha jurisdiksjon hvis den hadde det på stevningstidspunktet. Ankeinstansen vil også være domsmyndig, og dens kompetanse vil være basert på avgjørelsen som ble truffet av underinstansen. Domstolloven §34 tar imidlertid forbehold for de tilfellene hvor «andet er bestemt». Men siden det ikke finnes noe annet bestemt i barneloven §82, kan norsk domstol fortsette å behandle saken selv om barnets vanlige bosted senere endres.

Foreldreansvar for barn født i utlandet

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldreansvar er en viktig plikt og rettighet som de fleste foreldre har når det kommer til å ta viktige avgjørelser på vegne av sine barn. Men hva skjer når du har barn født i utlandet? Registrering av foreldreansvar kan bli litt mer komplisert i disse tilfellene, men det er likevel viktig å sørge for at alt er på plass.

Når du flytter til Norge fra utlandet, vil foreldreansvaret registreres på en bestemt måte, avhengig av din situasjon. Hvis du er gift og flytter til Norge med barnet ditt, vil foreldreansvaret bli registrert som felles. Men hvis du ikke er gift med den andre forelderen, vil foreldreansvaret bli registrert som ukjent. Det samme vil skje hvis du flytter til Norge alene med barnet ditt, og ikke har dokumentasjon på foreldreansvaret.

Heldigvis er det enkelt å endre foreldreansvar hvis det står som ukjent. Du kan enkelt sende inn en utfylt avtale om foreldreansvar, vedtak fra UDI som angir hvem som har foreldreansvaret, eller en dom fra en domstol i Norge eller et annet land som er tilsluttet Europarådskonvensjonen eller Haagkonvensjonen. Det er også mulig å få en utskrift av registrerte opplysninger fra nordisk folkeregistermyndighet.

Det er viktig å sørge for at du har registrert foreldreansvar riktig når du har barn født i utlandet. På denne måten vil du ha full kontroll over viktige avgjørelser som angår ditt barn, som å melde flytting, endre navn, bestille attester eller åpne en bankkonto for barnet ditt. Så sørg for å få alt på plass så snart som mulig, slik at du kan fokusere på å skape gode minner med ditt lille mirakel.

Barns rettigheter og artikkel 8: En kort gjennomgang av den mest kjente dommen fra den europeiske menneskerettsdomstolen

barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat advokat i foreldrekonflikter advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

En av de mest kjente dommene fra den europeiske menneskerettsdomstolen som omhandler barn og artikkel 8 er saken “X and Y v. Netherlands” fra 2010. Denne saken dreide seg om en nederlandsk kvinne som fikk tvangsplassert sine to barn i fosterhjem på grunn av deres oppførsel. Kvinnen hevdet at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av hennes rettigheter etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Artikkel 8 fastslår at “enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse”. I denne saken hevdet kvinnen at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av hennes rett til familieliv og at det ikke var nødvendig å ta fra henne omsorgen for barna. Hun mente også at prosessen som ledet til tvangsplasseringen av barna var urettferdig og ikke ga henne tilstrekkelig mulighet til å uttale seg.

Den europeiske menneskerettsdomstolen kom til at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Domstolen la vekt på at tvangsplasseringen av barna hadde en betydelig innvirkning på kvinnens rett til familieliv, og at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn på denne måten. Domstolen bemerket også at prosessen som ledet til tvangsplasseringen av barna var mangelfull, og at kvinnen ikke hadde fått tilstrekkelig mulighet til å uttale seg.

Denne dommen er en viktig påminnelse om viktigheten av å beskytte rettighetene til både barn og foreldre. Det viser at det ikke er tilstrekkelig å bare ha gode hensikter når det gjelder å beskytte barn mot skadelige situasjoner. Tiltakene som blir tatt for å beskytte barn må også være nøye balansert og grundig vurdert for å sikre at de ikke går på bekostning av rettighetene til barnets foreldre eller andre som kan bli berørt av tiltakene.

Dette er en viktig avgjørelse fra Den europeiske menneskerettsdomstolen som vil fortsette å ha innvirkning på lignende saker i fremtiden. Det minner oss om viktigheten av å beskytte alle menneskerettighetene, inkludert retten til familieliv, og om å vurdere alle tiltak som blir tatt for å beskytte barn grundig for å sikre at de ikke går på bekostning av andre viktige rettigheter.

Les mer:

  1. Europarådets nettside om Den europeiske menneskerettsdomstol: https://www.echr.coe.int/Pages/home.aspx?p=court
  2. Dommen i saken S.L. v. Østerrike fra Den europeiske menneskerettsdomstolen: https://hudoc.echr.coe.int/eng#{%22dmdocnumber%22:[%22819169%22],%22itemid%22:[%22001-105085%22]}

Trenger du advokathjelp? Ta kontakt:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

FNs barnekonvensjon artikkel 11

FNs barnekonvensjon, internasjonal avtale, barns rettigheter, beskyttelse, FNs generalforsamling, ratifisert, Norge, 54 artikler, barns rett til liv, utvikling, beskyttelse, vold, misbruk, utnyttelse, artikkel 11, frihet fra ulovlig frihetsberøvelse, arrestasjon, fengsling, utvisning, utlevering, utskillelse fra foreldrene, rettferdig behandling, advokat, retten til å anke, umiddelbar og regelmessig kontakt med foreldrene, familien, medisinsk behandling, helse, utdanning, kultur, religion, fritid, diskriminering, urfolksbarn, flyktningbarn, asylsøkerbarn

I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse mot ulovlig bortføring og tilbakeføring av barn til hjemlandet. Artikkel 11 fastslår at statene som har ratifisert barnekonvensjonen, skal samarbeide for å hindre ulovlig bortføring av barn og for å sikre at slike barn blir raskt tilbakeført til sitt hjemland.

Artikkel 11 lyder som følger: “Statene skal treffe tiltak for å hindre ulovlig og utilsiktet bortføring eller tilbakeføring av barn til et annet land. For dette formål skal statene, i den grad det er mulig, samarbeide om å utvikle avtaler og prosedyrer for å sikre gjenforening av barnet med hans eller hennes familie.”

Artikkel 11 understreker at bortføring av et barn til et annet land uten samtykke fra begge foreldrene, eller uten domstolens tillatelse, er ulovlig og kan ha alvorlige konsekvenser for både barnet og familien. Bortføring kan føre til en langvarig og smertefull juridisk prosess, som kan ta mange år før barnet blir gjenforent med sin familie.

Artikkel 11 gir også retningslinjer for tilbakeføring av bortførte barn til sitt hjemland. Ifølge artikkelen skal statene samarbeide for å sikre at barnet blir raskt og trygt tilbakeført til sin familie og sitt hjemland, og at prosessen med tilbakeføring skjer på en human og respektfull måte som tar hensyn til barnets beste.

Konvensjonen pålegger også statene å samarbeide om å utvikle avtaler og prosedyrer som kan bidra til å hindre bortføring av barn. Dette kan inkludere tiltak som økt grensekontroll og samarbeid mellom politimyndigheter og rettsvesen i ulike land.

I Norge har artikkel 11 blitt implementert i barnebortføringsloven, som gir retningslinjer for tilbakeføring av bortførte barn til sitt hjemland. Loven fastslår at barnets beste skal være det avgjørende hensynet i slike saker, og at barnet skal gis anledning til å uttale seg før det tas en avgjørelse om tilbakeføring.

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg, som for eksempel fosterhjem eller institusjoner. Konvensjonen slår fast at barn som befinner seg i en slik situasjon, skal ha krav på spesiell beskyttelse og bistand fra myndighetene for å sikre at barnets beste ivaretas.

Det er flere grunner til at barn kan bli plassert i alternativ omsorg. Noen barn opplever vold og overgrep i hjemmet, og må derfor beskyttes mot videre skade. Andre barn kan bli plassert på grunn av omsorgssvikt eller fordi foreldrene ikke er i stand til å ivareta barnets behov på en tilfredsstillende måte. Uansett årsak til plasseringen, har barnet krav på beskyttelse og omsorg som ivaretar deres beste interesser.

Artikkel 20 fastslår at barn som er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg, har rett til regelmessig vurdering av sin situasjon. Dette innebærer at myndighetene har en plikt til å følge opp situasjonen til barnet, og sørge for at barnet får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse. Barnet skal også ha rett til å uttale seg i saken og få informasjon om sin situasjon.

Videre fastslår artikkelen at barn som er plassert i alternativ omsorg, har rett til å opprettholde kontakt med sine foreldre og slektninger, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette er en viktig rettighet, da det å opprettholde kontakt med sine biologiske foreldre og familie kan være avgjørende for barnets utvikling og identitet.

Det er også viktig å understreke at artikkel 20 slår fast at alternativ omsorg skal være midlertidig og så kortvarig som mulig. Målet er å gjenforene barnet med sin familie så snart det er trygt og forsvarlig, eller å finne en annen form for varig omsorg dersom dette ikke er mulig. Dette er en viktig rettighet som sikrer at barnet ikke blir fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg unødvendig lenge.

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon understreker dermed betydningen av å ivareta barn som er fratatt sin familie og plassert i alternativ omsorg. Det er en viktig rettighet som gir barnet krav på spesiell beskyttelse og omsorg fra myndighetene, og som sikrer at barnets beste blir ivaretatt. Det er viktig at myndighetene følger opp situasjonen til disse barna og sørger for at deres rettigheter blir ivaretatt, slik at de kan få en trygg og god oppvekst.

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse. Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989, og ble ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har 54 artikler, som dekker alt fra barns rett til liv og utvikling, til beskyttelse mot vold, misbruk og utnyttelse. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på artikkel 10, som omhandler barns rett til å få kontakt med sine foreldre. Artikkel 10 lyder som følger: “I tilfelle foreldre, eller enten av dem, bor adskilt fra et barn, har barnet rett til å opprettholde regelmessig personlig kontakt og direkte forhold til begge foreldrene. Unntak kan bare gjøres når det anses å være i barnets beste interesse; slikt skritt kan være nødvendig i et bestemt tilfelle, for eksempel for å beskytte barnet mot mishandling eller forsømmelse fra foreldrenes side eller hvis en av foreldrene lever under forhold som kan føre til skade for barnet.” Denne artikkelen er en viktig del av barnekonvensjonen fordi den understreker betydningen av at barn skal ha mulighet til å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, selv om de lever adskilt. Det gir også retningslinjer for når unntak kan gjøres, og understreker at eventuelle avgjørelser om å hindre slik kontakt må være basert på det som er til barnets beste. Artikkel 10 gjelder også for situasjoner der en av foreldrene bor i utlandet eller der det er hindringer for kontakt mellom foreldre og barn. I slike tilfeller må myndighetene sørge for å tilrettelegge for regelmessig kontakt og samvær, med mindre det anses å være i barnets beste interesse å begrense eller hindre slik kontakt. Konvensjonen pålegger statene å respektere og beskytte barns rettigheter, og artikkel 10 er en viktig del av dette. For å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, er det viktig at myndighetene tar ansvar for å følge opp artikkel 10 og andre relevante artikler i barnekonvensjonen. I Norge har artikkel 10 blitt implementert i barnebortføringsloven og barneloven, som gir retningslinjer for foreldre som ønsker å opprettholde kontakt med sine barn etter en separasjon eller skilsmisse. Det er viktig å være klar over at selv om artikkel 10 gir retningslinjer for å opprettholde kontakt mellom foreldre og barn, så vil det alltid være opp til domstolene å avgjøre hva som er til barnets beste i hver enkelt sak.
Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn? Hvilke utfordringer kan oppstå når det gjelder samvær med den ikke-bosatte forelderen? Hvordan påvirker geografisk avstand og tidsforskjell foreldrekontakten ved flytting til utlandet? Hva bør man vurdere før man tar beslutningen om å flytte til utlandet med barn? Hvilke psykologiske faktorer spiller en rolle i saker om flytting til utlandet? Hvordan kan en flytting påvirke barnets tilknytning til hjemlandet? Hvilke rettigheter har den ikke-bosatte forelderen i saker om flytting til utlandet? Hva sier loven om foreldreansvaret ved flytting til utlandet? Hvordan kan man ivareta barnets beste ved en flytting til utlandet? Hvilke muligheter har den ikke-bosatte forelderen for å opprettholde kontakt med barnet ved flytting til utlandet? Hva er de vanligste utfordringene barn står overfor når de flytter til utlandet? Hvilke forberedelser bør man gjøre før man flytter til utlandet med barn? Hvordan kan man hjelpe barnet med å tilpasse seg et nytt miljø etter en flytting til utlandet? Hva er de potensielle konsekvensene av å ignorere barnets behov ved en flytting til utlandet? Hvilke ressurser finnes det for familier som vurderer å flytte til utlandet med barn? Hvordan kan man håndtere eventuelle rettslige konflikter som oppstår i forbindelse med en flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man sikre at barnet blir hørt og ivaretatt i en beslutning om flytting til utlandet? Hva sier forskningen om effektene av å flytte til utlandet på barns trivsel og utvikling? Hvilke støttetiltak finnes det for barn som flytter til utlandet? Hvordan kan man hjelpe barnet med å opprettholde kontakt med familie og venner etter en flytting til utlandet? Hva er de vanligste bekymringene foreldre har når de vurderer å flytte til utlandet med barn? Hvordan kan man forberede barnet på en flytting til utlandet? Hva er de juridiske aspektene ved en flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man håndtere barnets følelsesmessige reaksjoner på en flytting til utlandet? Hvilke rettigheter har barnet i en beslutning om flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre barnets sikkerhet ved en flytting til utlandet? Hva er de vanligste utfordringene foreldre står overfor når de flytter til utlandet med barn? Hvilke muligheter har barnet til å bli hørt i en beslutning om flytting til utlandet? Hvordan kan man forhandle om samværsrett og foreldreansvar ved en flytting til utlandet? Hvilke praktiske forholdsregler bør man ta før man flytter til utlandet med barn? Hvordan kan man hjelpe barnet med å opprettholde sitt morsmål og kulturelle identitet etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre at barnet får nødvendig støtte og oppfølging etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man håndtere eventuelle konflikter mellom foreldre ved en flytting til utlandet? Hva er de vanligste misforståelsene om flytting til utlandet med barn? Hvordan kan man styrke båndene mellom barnet og den ikke-bosatte forelderen etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man hjelpe barnet med å finne seg til rette på en ny skole etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man sikre at barnet får nødvendig psykologisk støtte under og etter en flytting til utlandet? Hvordan kan man forebygge og håndtere eventuelle tilpasningsproblemer hos barnet etter en flytting til utlandet?
Hva er de juridiske konsekvensene av å flytte til utlandet med barn?
Å flytte til et annet land med barn er en beslutning som innebærer betydelige utfordringer og konsekvenser,...
Les
Hvordan påvirker samlivsbrudd barna? Hva bør foreldrene vurdere før de informerer barna om samlivsbruddet? Hvilken rolle spiller kommunikasjonen mellom foreldre og barn i en familiesituasjon? Hvordan kan foreldrene støtte barna gjennom samlivsbruddet? Hvilke endringer opplever barn i sin barndom etter et samlivsbrudd? Hvordan kan man håndtere familieendringer på en best mulig måte? Hva bør foreldrene fokusere på i forhold til barnas behov under samlivsbruddet? Hvilken innvirkning har samlivsbruddet på barnets psykiske helse? Hva er de vanligste reaksjonene hos barn etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene opprettholde en god foreldre-barn-relasjon etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller familiestøtte i å hjelpe barn gjennom samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene forstå og støtte barnets behov i en familiesituasjon? Hvilken betydning har familieterapi i å hjelpe familier gjennom samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre gi barna støtte gjennom endringer i familiedynamikken? Hva er de beste strategiene for å opprettholde barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene håndtere konflikter og utfordringer knyttet til barna etter samlivsbruddet? Hva bør foreldrene være oppmerksomme på når de tilpasser seg familielivet etter et samlivsbrudd? Hvordan påvirker samlivsbruddet barnets følelsesmessige velvære? Hvordan kan foreldrene fremme en sunn barneoppdragelse i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for familier som går gjennom et samlivsbrudd? Hva bør foreldrene gjøre for å minimere barnas negative opplevelser etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller foreldreveiledning i å støtte foreldre gjennom samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å forstå og akseptere familiens endringer etter et samlivsbrudd? Hvilke praktiske tiltak kan foreldrene gjennomføre for å lette overgangen for barna etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldre bidra til å opprettholde barnas stabilitet og trygghet etter et samlivsbrudd? Hvilken betydning har sosial støtte fra venner og familie for barna under samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene håndtere følelsesmessige utfordringer hos barna etter et samlivsbrudd? Hva er de vanligste bekymringene barn har etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene sikre at barnas rettigheter blir ivaretatt i en familiesituasjon preget av samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene opprettholde en positiv og støttende atmosfære for barna etter et samlivsbrudd? Hvilken rolle spiller samarbeid mellom foreldre i å sikre barnas trivsel etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å bearbeide og håndtere følelser av tap og sorg etter et samlivsbrudd? Hvordan kan barna tilpasses endringer i bo- og omsorgsordninger etter et samlivsbrudd? Hva er de beste måtene å støtte barna på når de tilpasser seg til livet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene bidra til å opprettholde barnas tilknytning til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene sikre at barna føler seg trygge og beskyttede etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene fremme en positiv og konstruktiv dialog med barna om samlivsbruddet? Hvordan kan foreldrene håndtere spørsmål og bekymringer fra barna etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene fremme barnas evne til å tilpasse seg og håndtere endringer etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene lære barna å håndtere stress og emosjonelle utfordringer etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å opprettholde positive relasjoner til begge foreldre etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene støtte barna i å forstå og akseptere årsakene til et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene bidra til å opprettholde barnas tillit og tro på kjærlighet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å takle endringer i daglige rutiner og aktiviteter etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene lære barna å håndtere og uttrykke sine følelser på en sunn måte etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene støtte barna i å bygge opp igjen tilliten til familielivet etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene hjelpe barna med å føle seg inkludert og involvert i beslutningsprosesser etter et samlivsbrudd? Hvordan kan foreldrene oppmuntre barna til å opprettholde sine interesser og hobbyer etter et samlivsbrudd?
Hva bør foreldrene vurdere før de informerer barna om samlivsbruddet?
Når et samliv går i oppløsning, kan det være en utfordrende tid for både foreldre og barn. Hvordan man...
Les
Hva er konsekvensene av omsorgssvikt for barnets mentale helse?, Hvilke tegn bør man se etter for å identifisere omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets sosiale utvikling?, Hva er juridiske konsekvenser av omsorgssvikt?, Hvordan kan man forebygge omsorgssvikt i samfunnet?, Hvilken rolle spiller samfunnet i å bekjempe omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og fysisk mishandling?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets skoleprestasjoner?, Hvilke støtteressurser er tilgjengelige for barn som opplever omsorgssvikt?, Hvordan kan man identifisere omsorgssvikt i et tidlig stadium?, Hva er de psykologiske effektene av omsorgssvikt på barnet i voksen alder?, Hvordan kan man støtte barn som har opplevd omsorgssvikt?, Hva er samfunnets ansvar i å rapportere om mulig omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets emosjonelle utvikling?, Hva er noen vanlige årsaker til omsorgssvikt?, Hvilke konsekvenser kan omsorgssvikt ha på barnets fremtidige relasjoner?, Hvordan kan man øke bevisstheten om omsorgssvikt i samfunnet?, Hva er de langsiktige effektene av omsorgssvikt på barnets liv?, Hvordan kan man styrke familiene for å forebygge omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og forsømmelse?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets tillit til autoritetsfigurer?, Hva er noen strategier for å støtte foreldre i risikosonen for å begå omsorgssvikt?, Hvordan kan man bryte den onde sirkelen av omsorgssvikt i en familie?, Hva er de økonomiske konsekvensene av omsorgssvikt for samfunnet?, Hvilke tjenester er tilgjengelige for familier som trenger hjelp for å unngå omsorgssvikt?, Hvordan kan man identifisere og adressere omsorgssvikt i skolen?, Hva er de kognitive effektene av omsorgssvikt på barnets utvikling?, Hva er de juridiske definisjonene av omsorgssvikt?, Hvordan kan man styrke barnets mestringsevne etter omsorgssvikt?, Hva er rollen til helsepersonell i å identifisere og håndtere omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets selvoppfatning og selvtillit?, Hva er de sosiale implikasjonene av omsorgssvikt på barnets liv?, Hvordan kan man bryte den intergenerasjonelle syklusen av omsorgssvikt?, Hva er forskjellen mellom omsorgssvikt og omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets evne til å danne sunne relasjoner i voksen alder?, Hva er noen tegn på at et barn opplever omsorgssvikt i skolen?, Hvordan kan man bedre samarbeidet mellom ulike instanser for å bekjempe omsorgssvikt?, Hva er de langsiktige effektene av omsorgssvikt på barnets akademiske prestasjoner?, Hvilke barrierer kan hindre effektiv intervensjon mot omsorgssvikt?, Hvordan påvirker omsorgssvikt barnets emosjonelle reguleringsevne?, Hva er noen strategier for å hjelpe barnet med å komme seg etter omsorgssvikt?, Hva er rollen til nabolag og lokalsamfunn i å forhindre omsorgssvikt?
Omsorgssvikt
Omsorgssvikt er en alvorlig problemstilling som berører ikke bare individuelle familier, men også samfunnet...
Les
Hva er delt bosted etter samlivsbrudd?, Hvorfor velger flere foreldre delt bosted for barna?, Hvordan påvirker delt bosted samarbeidet mellom foreldre?, Hva er konfliktnivået blant delt-bostedsforeldre?, Hvilke utfordringer kan oppstå ved delt bosted?, Hvordan kan foreldre samarbeide bedre etter samlivsbrudd?, Hva er effekten av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilke endringer har skjedd i bruken av delt bosted de siste årene?, Hvordan kan foreldre best støtte barna gjennom delt bosted?, Hva sier forskningen om delt bosted og konfliktnivå?, Hvordan kan foreldre redusere konflikter ved delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og fast bosted?, Hvilke rettigheter har delt-bostedsforeldre?, Hvordan påvirker delt bosted barnas tilknytning til hver av foreldrene?, Hva er fordelene og ulempene med delt bosted?, Hvordan kan foreldre navigere i utfordringene ved delt bosted?, Hva sier loven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre skape en stabil hverdag for barna ved delt bosted?, Hva er betydningen av foreldresamarbeid for delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som velger delt bosted?, Hva kan foreldre gjøre for å styrke samarbeidet etter samlivsbrudd?, Hva er de vanligste utfordringene delt-bostedsforeldre møter?, Hvordan kan foreldre sikre at barnas behov blir ivaretatt ved delt bosted?, Hvilke råd har eksperter for foreldre som vurderer delt bosted?, Hvordan kan foreldre håndtere konflikter på en konstruktiv måte ved delt bosted?, Hva er den ideelle delt-bostedsordningen for barn?, Hvordan påvirker delt bosted barnas stabilitet og trygghet?, Hvilke faktorer påvirker beslutningen om delt bosted for barna?, Hvordan kan foreldre sikre en jevn overgang mellom foreldrehjemmene ved delt bosted?, Hva sier forskningen om langtidseffektene av delt bosted på barnas trivsel?, Hvilken rolle spiller barnas alder ved beslutningen om delt bosted?, Hvordan kan foreldre støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer ved delt bosted?, Hva er de juridiske aspektene ved delt bosted?, Hvilke tjenester og støtte finnes for delt-bostedsforeldre?, Hva sier barneloven om delt bosted?, Hvordan kan foreldre sikre at barna opplever kontinuitet og forutsigbarhet ved delt bosted?, Hva er vanlige misforståelser om delt bosted?, Hvordan kan foreldre forberede barna på delt bosted?, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samværsavtaler?, Hva er de vanligste bekymringene delt-bostedsforeldre har?, Hvordan kan foreldre opprettholde en positiv kommunikasjon ved delt bosted?, Hva sier forskningen om barnas tilpasningsevne ved delt bosted?, Hvilke ressurser finnes for foreldre som opplever konflikter ved delt bosted?, Hva er ekspertenes anbefalinger for å styrke samarbeidet mellom delt-bostedsforeldre?
Økt bruk av delt fast bosted
Trenden med delt bosted etter samlivsbrudd har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra...
Les
Hvilke omkostninger bærer partene i et rettsforlik?, Hvordan oppfordres partene til å dele omkostningene i barnefordelingssaker?, Hva antas å være til barnets beste ved delte omkostninger?, Hva gjør man hvis partene ikke klarer å bli enige om fordelingen av omkostningene?, Hva sier tvisteloven § 19-11 fjerde ledd om forlik uten bestemmelser om fordeling av sakskostnadene?, Hvordan avgjør retten spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik?, Hva sier Tore Schei og andre om rettens kompetanse ved avgjørelsen av saksomkostninger?, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd for partene ved inngåelse av rettsforlik?, Hva er hensikten med en skjønnsmessig avgjørelse av sakskostnader?, Hvordan vurderer retten arten av de momenter den vil legge vekt på?, Hva kan retten ta hensyn til ved vurderingen av sakskostnader?, Hva bør partene være oppmerksomme på når det gjelder tvisteloven og saksomkostninger? Hvilke omkostninger er vanlige ved rettsforlik i barnefordelingssaker, Hvordan deles omkostningene vanligvis ved rettsforlik, Hva antas å være til barnets beste i forhold til delte omkostninger, Hvilken bestemmelse fastslår om fordeling av sakskostnader når forliket ikke har det, Hvordan avgjør retten vanligvis spørsmålet om saksomkostninger etter inngått rettsforlik, Hva innebærer rettens skjønnsutøvelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilken hjemmel gir fjerde ledd i tvisteloven partene når det gjelder avgjørelse av sakskostnader, Hvilke momenter kan retten legge vekt på ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller rettsforliket i forhold til partenes påstander, Hvordan vurderer retten hva som ville blitt et sannsynlig domsutfall, Hvilken adgang har partene til å avtale rettens avgjørelse av sakskostnader, Hvordan tar retten hensyn til rettsforliket i praksis, Hva bør partene være oppmerksomme på når de inngår rettsforlik, Hvordan kan en domstol bidra til å løse tvister mellom parter, Hvilken betydning har skjønnsmessig vurdering i rettsforlik, Hva innebærer det å inngå en juridisk avtale, Hvordan kan en rettslig prosess påvirke partenes økonomi, Hvilken betydning har barnets beste i saker om saksomkostninger, Hvordan sikrer retten rettferdighet i avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan bidrar tvisteloven til å regulere omkostninger ved rettsforlik, Hvilken myndighet har domstolen når det gjelder sakskostnader, Hvordan påvirker rettsforliket partenes ansvar, Hva er formålet med tvisteloven, Hvordan kan retten bidra til å løse konflikter mellom partene, Hva innebærer det å dele omkostninger ved rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder saksomkostninger, Hvilke momenter kan retten ta hensyn til ved avgjørelsen om saksomkostninger, Hvordan kan partene avgjøre fordelingen av omkostningene når de ikke klarer å bli enige, Hvilke hensyn bør partene ta ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan sikrer rettsforliket barnets beste, Hvilke konsekvenser kan en tvist ha for partenes økonomi, Hvordan kan partene bidra til en rettferdig avgjørelse om saksomkostninger, Hva er formålet med rettssystemet, Hvordan kan retten bidra til å unngå unødig belastning for partene, Hvilken betydning har juridisk praksis for rettsforlik, Hvordan kan partene sikre seg en rettferdig avgjørelse når det gjelder omkostninger, Hvilke rettigheter har partene ved inngåelse av rettsforlik, Hvordan kan en skjønnsmessig vurdering bidra til rettferdighet i saker om saksomkostninger, Hvilken rolle spiller retten i forhold til partenes økonomiske ansvar, Hva er konsekvensene av å ikke dele omkostningene ved rettsforlik, Hvordan kan partene unngå unødvendige konflikter ved inngåelse av rettsforlik
Hva om man ikke blir enige om kostnadene i et rettsforlik?
I barnefordelingssaker står rettsforlik som en vanlig løsning, der partene ofte må ta ansvar for sine...
Les
Hvordan påvirker samlivsbrudd barnas tilpasning?, Hva er vanlige reaksjoner hos barn etter samlivsbrudd?, Hvordan kan foreldre støtte barnas følelsesmessige tilpasning?, Hva er viktig å tenke på når man introduserer nye steforeldre?, Hvordan kan foreldre bidra til å skape trygghet i den nye familiestrukturen?, Hva kan foreldre gjøre for å forstå barnas perspektiv bedre?, Hvordan kan man håndtere utfordringene knyttet til nye familiemedlemmer?, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å styrke kommunikasjonen med barna?, Hvordan kan man skape en positiv atmosfære i den nye familien?, Hva bør man unngå å si eller gjøre i overgangen til en ny familie?, Hvordan kan barna inkluderes i beslutningsprosessen rundt familiendringene?, Hva er viktig å huske på når man introduserer nye søsken for barna?, Hvordan kan man fremme empati og forståelse i den nye familien?, Hvordan kan man styrke båndene mellom nye familiemedlemmer?, Hva er de vanligste utfordringene barna møter i en ny familie?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å tilpasse seg den nye livssituasjonen?, Hva er de typiske reaksjonene hos barn når de får ny familie?, Hvordan kan man bygge tillit og trygghet mellom barna og de nye steforeldrene?, Hva er de vanligste bekymringene barna har i en ny familie?, Hvordan kan man håndtere motstand eller negativitet fra barna i overgangen til en ny familie?, Hva bør man gjøre hvis barna viser tegn til stress eller angst knyttet til familiendynamikken?, Hvordan kan man støtte barna gjennom følelsesmessige utfordringer i den nye familien?, Hva er de viktigste faktorene for å skape et harmonisk familieliv etter samlivsbrudd?, Hvordan kan man sikre at barna føler seg inkludert og elsket i den nye familien?, Hva er de beste strategiene for å oppmuntre til åpen kommunikasjon og ærlighet i den nye familien?, Hvordan kan man bygge et sterkt bånd mellom barna og de nye søsknene?, Hvordan kan man håndtere rivalisering eller misunnelse mellom barna i den nye familien?, Hvilke aktiviteter eller tradisjoner kan bidra til å styrke familiebåndene i den nye strukturen?, Hvordan kan foreldre balansere å ivareta både biologiske og steforhold i den nye familien?, Hvordan kan man bygge en støttende og kjærlig atmosfære i den nye familiens hjem?, Hva er de vanligste misforståelsene foreldre har om barnas reaksjoner på nye familiemedlemmer?, Hvordan kan man hjelpe barna med å føle seg trygge og akseptert i den nye familien?, Hva er de viktigste prinsippene for å oppmuntre til samarbeid og forståelse i den nye familien?, Hvordan kan man unngå konflikter og misforståelser mellom barna i den nye familien?, Hva bør man gjøre hvis barna opplever følelsesmessige vansker knyttet til den nye familiestrukturen?, Hvordan kan foreldre håndtere følelsen av skyld eller ansvar knyttet til barnas reaksjoner på den nye familien?, Hvordan kan man hjelpe barna med å bygge et sterkt forhold til de nye familiemedlemmene?, Hva kan man gjøre for å skape harmoni og fellesskap i den nye familiestrukturen?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige tilpasningsprosessen i den nye familien?, Hva bør man si til barna for å berolige dem og gi dem trygghet i den nye situasjonen?, Hvordan kan foreldre sikre at barna føler seg inkludert og verdsatt i den nye familiestrukturen?, Hva bør man gjøre hvis barna opplever konflikter eller motstand i den nye familien?, Hvordan kan man fremme et positivt samspill og fellesskap mellom alle familiemedlemmene i den nye familien?, Hvordan kan man bygge tillit og respekt mellom barna og de nye steforeldrene?, Hva er de vanligste utfordringene barna møter når de må forholde seg til nye familiemedlemmer?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige sårbarheten knyttet til den nye familiestrukturen?, Hva kan man gjøre for å opprettholde gode relasjoner og trivsel i den nye familiens hjem?, Hvordan kan man støtte barna gjennom eventuelle endringer eller justeringer i den nye familiestrukturen?, Hva er de beste strategiene for å fremme harmoni og samarbeid i den nye familien?, Hvordan kan foreldre hjelpe barna med å føle seg inkludert og elsket i den nye familiestrukturen?, Hvordan kan man håndtere eventuelle konflikter eller misforståelser mellom barna og de nye familiemedlemmene?, Hva er de vanligste bekymringene barna har i forbindelse med en ny familiestruktur?, Hvordan kan man skape en trygg og støttende atmosfære for barna i den nye familien?, Hvordan kan man hjelpe barna med å bygge sterke bånd med de nye familiemedlemmene?, Hvordan kan man støtte barna gjennom den følelsesmessige sårbarheten knyttet til den nye familiestrukturen?
Barn og nye familiedynamikker
Når familiens sammensetning endres etter samlivsbrudd, og nye partnere og steforeldre kommer inn i bildet,...
Les
Hva er barnets rett til liv? Hvorfor er barnekonvensjonen viktig? Hvordan sikrer vi barns rettigheter? Hva innebærer beskyttelse av barn? Hvordan påvirker barns velferd samfunnet? Hva er formålet med barnerettigheter? Hva er hensikten med Artikkel 6? Hvordan fremmer vi barns utvikling? Hva er viktigheten av barns livskvalitet? Hvordan kan vi beskytte barn? Hva er barnevern? Hvordan påvirker barndom rettferdighet? Hvordan påvirker barns helse samfunnet? Hva er tiltak for barns sikkerhet? Hvordan kan vi fremme barns trivsel? Hva er betydningen av omsorg for barn? Hvordan kan vi styrke barnets rettigheter? Hva er internasjonale barns rettigheter? Hva er betydningen av barns frihet? Hva er ansvar når det gjelder barn? Hva er verdighetens rolle i barndommen? Hvordan sikrer vi barns autonomi? Hva er det beste for barnet? Hvordan beskytter vi barns rettigheter? Hva er rettssikkerhet for barn? Hvordan sikrer vi barns rettsbeskyttelse? Hvordan påvirker barndomserfaringer barns utvikling? Hva er nøkkelen til barns lykke? Hvordan kan samfunnet støtte barnets rett til liv? Hva er viktige tiltak for å oppfylle barnekonvensjonen? Hvordan sikrer vi en trygg oppvekst for barn? Hvordan påvirker sosiale faktorer barns livskvalitet? Hva er konsekvensene av å ikke respektere barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe barnemishandling? Hva er nøkkelen til å sikre barns rettssikkerhet? Hvordan kan vi sikre barns deltakelse i samfunnet? Hva er betydningen av å lytte til barns stemme? Hvordan påvirker fattigdom barns liv? Hva er rollen til utdanning i å fremme barns rettigheter? Hvordan kan vi beskytte barn mot vold og overgrep? Hva er betydningen av å opprettholde et støttende miljø for barn? Hvordan påvirker diskriminering barns rettigheter? Hva er nøkkelen til å fremme like muligheter for alle barn? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid er i fokus? Hva er utfordringene med å oppfylle barns rettigheter i dagens samfunn? Hvordan kan vi forebygge og håndtere barns traumer?
FNs barnekonvensjon artikkel 6
I ethvert juridisk rammeverk er det enkelt å se at en av de mest sentrale og grunnleggende prinsippene...
Les
Hvordan påvirker barneloven avgjørelsen om flytting med barn? Hvilke juridiske krav må oppfylles ved flytting med barn? Hva er betydningen av samtykke fra begge foreldrene ved flytting? Hvem har rett til å ta avgjørelsen om flytting med barnet? Hvilke konsekvenser kan ulovlig barnebortføring få? Hvordan vurderes barnets tilknytning ved flyttingssaker? Hva innebærer det å kreve mekling ved flytting med barn? Hva skjer hvis varslingsplikten ved flytting ikke overholdes? Hvordan vurderes barnets beste i rettssaker om flytting? Hvilke momenter tas i betraktning ved avgjørelsen om flytting? Hvordan påvirker flytting til utlandet samværsretten? Hvordan kan risikofaktorer påvirke avgjørelsen om flytting? Hva er betydningen av status quo-hensyn ved flytting? Hvordan kan en midlertidig avgjørelse påvirke utfallet av flyttingssaken? Hvordan påvirker barnets sårbarhet vurderingen ved flytting? Hvilken rolle spiller barnets mening i saker om flytting? Hva gjøres hvis den ene forelderen nekter samtykke til flytting? Hvordan kan en advokat bistå i saker om flytting med barn? Hvordan behandles saker om flytting med barn i rettssystemet? Hvilke konsekvenser kan utreiseforbud få for en flyttesak? Hvordan avgjøres spørsmålet om fast bosted ved flytting? Hva er forskjellen på flytting innenlands og utenlands? Hvilke rettigheter har samværsforelderen ved flytting med barn? Hvordan påvirkes barnets oppvekst ved flytting til utlandet? Hva gjøres for å ivareta barnets beste ved flyttingssaker? Hvordan kan foreldrekonflikter påvirke avgjørelsen om flytting? Hvordan kan foreldrenes omsorgsevne påvirke flyttingsaken? Hvilke krav stilles til dokumentasjon og bevis i saker om flytting? Hvordan kan rettssystemet håndtere tilfeller av ulovlig barnebortføring? Hvordan kan man forhindre ulovlig barnebortføring ved varsling og mekling? Hvordan kan barnets behov og ønsker ivaretas ved flyttingssaker?
Flytting med barn til utlandet
I spørsmål om flytting med barn til utlandet står retten overfor komplekse avgjørelser med store konsekvenser...
Les
Hvordan søke om foreldrepermisjon? Hva er rettighetene til foreldre ved samlivsbrudd? Hvordan fordeles foreldrepermisjonen ved omsorgsfordeling? Hva sier Folketrygdloven om foreldrepermisjon? Hvilke rettigheter har foreldre ifølge barneloven? Hvordan avtale foreldrepermisjon mellom foreldre? Hvordan påvirker foreldrekonflikt fordelingen av permisjonen? Hva er prosessen for å søke om fedrekvoteoverføring? Hva gjør Nav ved samlivsbrudd angående permisjonsfordeling? Hvordan sikre barnets beste ved foreldrepermisjon? Hva er konsekvensene av ikke å overholde foreldreavtalen? Hvordan håndtere foreldreomsorgsutfordringer? Hvilken støtte tilbyr Nav for foreldre? Hvordan avklare foreldrerettigheter etter samlivsbrudd? Hvordan løse konflikter om foreldrepermisjonen? Hvordan avgjøres rettigheter og plikter ved juridisk veiledning? Hva er alternativene for foreldre ved uenighet om permisjonsfordeling? Hvordan påvirker foreldrepermisjon barnets utvikling? Hva er kravene for å søke om permisjonsoverføring? Hvordan sikre en rettferdig permisjonsfordeling? Hvilke regler gjelder for foreldrepermisjonens varighet? Hvordan avtale permisjonsfordeling ved samarbeidende foreldre? Hvordan påvirker foreldrepermisjonen familiens økonomi? Hvordan dokumentere omsorgssituasjonen for Nav? Hvordan håndtere endringer i permisjonsavtalen? Hva gjør Nav ved tvister om foreldrepermisjon? Hvordan sikre barnets behov ved permisjonsfordeling? Hvordan påvirker foreldrepermisjonen foreldrenes karriere? Hva er konsekvensene av å bryte foreldrepermisjonsavtalen? Hvordan planlegge for foreldrepermisjon etter samlivsbrudd? Hvordan påvirker rettslige aspekter foreldrepermisjonen? Hva er alternativene ved avslag på permisjonssøknad? Hvordan sikre en balansert foreldrepermisjon? Hvordan kommunisere effektivt med Nav om permisjonsfordeling? Hva er konsekvensene av å ikke søke om foreldrepermisjon? Hvordan forstå foreldrepermisjonens betydning for familielivet? Hvordan sikre en rettferdig fordeling av permisjonen ved uenighet? Hvordan påvirker foreldrepermisjonen foreldrenes arbeidsmiljø? Hvordan støtter Nav foreldre med spesielle behov? Hvordan sikre at Nav tar hensyn til individuelle familiers behov?
Foreldrepermisjon: Fordelingsutfordringer
Når det gjelder foreldrepermisjon, er det viktig å forstå de juridiske aspektene og de potensielle utfordringene...
Les

Hague-konvensjonen om sivile sider ved internasjonal barnebortføring

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Hague-konvensjonen om sivile sider ved internasjonal barnebortføring er en internasjonal avtale som har som formål å beskytte barn som blir bortført over landegrenser av en av foreldrene sine. Konvensjonen ble undertegnet i 1980 i Haag i Nederland, derav navnet. Norge har vært en del av konvensjonen siden 1981.

Barnebortføring er en traumatisk opplevelse for både barnet og de involverte foreldrene. Det er en handling som kan ha alvorlige konsekvenser for barnets utvikling og velvære, samt for foreldrenes og familiens liv. Hague-konvensjonen har som mål å beskytte barn mot disse konsekvensene, og sikre at de blir gjenforent med den forelderen som har rettmessig omsorg for dem.

Konvensjonen fastslår at hvis et barn blir bortført til et annet land av en av foreldrene sine, skal den andre forelderen ha rett til å kreve at barnet blir returnert tilbake til sitt hjemland. Dette gjelder kun i tilfeller der det er etablert at det er barnets vanlige oppholdssted og at bortføringen har skjedd i strid med foreldreansvaret.

Det er viktig å merke seg at konvensjonen ikke tar stilling til spørsmål om foreldreansvar eller foreldrenes rettigheter og plikter, men kun regulerer spørsmål om gjenforening av bortførte barn med den rettmessige omsorgspersonen.

Hague-konvensjonen har vært et verdifullt verktøy for å beskytte barn mot internasjonal bortføring, og har gjort det lettere for foreldre å få hjelp fra myndighetene i sitt eget land når de står overfor denne vanskelige situasjonen. Norge har en egen sentralmyndighet som er ansvarlig for å behandle saker som involverer barnebortføring i henhold til konvensjonen.

Til tross for Hague-konvensjonens positive effekter, kan det fortsatt være utfordrende å få barnet returnert til sitt hjemland når en forelder har bortført det til et annet land. Dette skyldes ofte forskjeller i juridiske systemer, kultur og språkbarrierer mellom landene som er involvert. Det er derfor viktig at det internasjonale samfunnet fortsetter å arbeide for å styrke og forbedre implementeringen av konvensjonen, samt å øke bevisstheten om den blant foreldre og samfunnet som helhet.

 


Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Foreldreansvar, bosted og samvær på tvers av landegrenser

advokat christian Wulff Hansen i Mosjøen - ekspert på barnefordeling

Foreldreansvar, bosted og samvær på tvers av land kan være en komplisert og utfordrende situasjon for mange familier. Å ha et barn født i utlandet eller med en annen nasjonalitet kan føre til at man må navigere gjennom ulike juridiske systemer og regler. I Norge har vi egne regler som regulerer disse sakene når de involverer barn.

For å reise sak i Norge om foreldreansvar, fast bosted og samvær på tvers av landegrenser, må saken ha en tilstrekkelig tilknytning til Norge. Jurisdiksjon kan overføres mellom stater som har sluttet seg til Haagkonvensjonen 1996. Barnets vanlige bosted er det generelle jurisdiksjonsgrunnlaget i foreldretvister.

Når norske domstoler har jurisdiksjon i en foreldretvist, reguleres lovvalget av barneloven. Utgangspunktet er at norsk rett anvendes, med mindre noe annet følger av konvensjoner som Norge er bundet av. Dette betyr at når det gjelder foreldreansvar etter loven, gjelder også avtaler og lovbestemmelser som følger direkte fra barnets tidligere vanlige bostedsstat(er) i Norge.

Det er også mulig å anerkjenne og fullbyrde utenlandske avgjørelser om foreldreansvar i Norge. Dette er regulert i barneloven § 84 b og gjelder når det følger av konvensjoner om anerkjennelse som Norge er bundet av. Hvis en part ønsker å avklare spørsmål om anerkjennelse og fullbyrdelse etter Haagkonvensjonen på forhånd, kan de sende en begjæring om dette til Oslo tingrett.

Det kan være en krevende prosess å navigere gjennom juridiske systemer og regler når det gjelder foreldreansvar, bosted og samvær på tvers av land. Det er viktig å ha en god forståelse av norsk lov og regelverk, samt konvensjoner og avtaler som Norge er bundet av. Det kan være lurt å søke juridisk hjelp og veiledning for å sikre at man tar de riktige beslutningene for sitt barn og sin familie.

FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som fastsetter barns grunnleggende rettigheter. Den ble vedtatt av FN i 1989 og ratifisert av Norge i 1991. Konvensjonen har som formål å sikre at barns rettigheter blir beskyttet og at de blir behandlet med verdighet og respekt. Det er viktig å påpeke at konvensjonen gjelder for alle barn, uavhengig av deres etniske bakgrunn, religion, kjønn eller annen status.

Det mest sentrale ved FNs barnekonvensjon er at den fastsetter en rekke grunnleggende rettigheter som alle barn har krav på. Disse inkluderer retten til liv, utdanning, helse, beskyttelse mot vold og overgrep, og deltakelse i samfunnet. Konvensjonen fastsetter også at det er statens ansvar å sikre at barns rettigheter blir beskyttet og at de får den støtten de trenger for å kunne utøve sine rettigheter. Foreldre og foresatte har også en viktig rolle i å veilede og støtte barna sine, slik at de kan utøve sine rettigheter på best mulig måte.

FNs barnekonvensjon er viktig fordi den setter en internasjonal standard for hvordan barn skal behandles. Konvensjonen har ført til en økt bevissthet rundt barns rettigheter og har bidratt til å endre holdninger og praksis på en rekke områder. Konvensjonen har også ført til at barns rettigheter har blitt en integrert del av lovgivningen og politikken i mange land, og har blitt brukt som et verktøy for å påvirke myndigheter til å gjøre endringer til det bedre for barn.

Til tross for dette er det fortsatt mange utfordringer knyttet til å sikre barns rettigheter. Mange barn opplever diskriminering og urettferdighet på grunn av sin etniske bakgrunn, religion, kjønn eller annen status. Barn blir også fortsatt utsatt for vold, overgrep og utnyttelse i ulike former. Det er derfor viktig at vi fortsetter å jobbe for å beskytte og styrke barns rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.

I sum er FNs barnekonvensjon viktig fordi den fastsetter grunnleggende rettigheter som alle barn har krav på. Konvensjonen har ført til økt bevissthet rundt barns rettigheter og har bidratt til å endre holdninger og praksis på en rekke områder. Det er imidlertid fortsatt mye arbeid som må gjøres for å sikre at alle barn får den beskyttelsen og støtten de trenger for å kunne utøve sine rettigheter på best mulig måte.

Haagkonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction)

Haagkonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction)

Hague-konvensjonen om det sivile aspektet ved internasjonal barnebortføring er en flerpartskonvensjon som gir en rask metode for å returnere et internasjonalt bortført barn til sitt opprinnelsesland. Konvensjonen ble utviklet av Haagkonferansen om internasjonal privatrett (HCCH) og trådte i kraft 1. desember 1983. Konvensjonen har som hovedformål å bevare den nåværende foreldreomsorgen som eksisterte umiddelbart før en påstått ulovlig fjerning eller tilbakeholdelse av et barn. Konvensjonen gjelder kun for barn under 16 år, og påvirker ikke noen av partenes substantielle rettigheter. Konvensjonen fastslår at en domstol ikke skal vurdere rettslig grunnlag for foreldreomsorg eller beslutte om foreldreomsorg, men kun bestemme hvilket land tvisten skal behandles i. Konvensjonen gjelder for 103 land som forplikter seg til å handle hurtig og med de mest effektive prosedyrene for å sikre en avgjørelse innen seks uker fra saken starter.

Konvensjonen definerer ulovlig bortføring eller tilbakeholdelse som enhver handling som er i strid med rettigheter til foreldreomsorg, og det må være tilfelle at disse rettighetene var utøvd eller ville ha blitt utøvd hvis ikke fjerningen eller tilbakeholdelsen hadde skjedd. Konvensjonen fastslår også at barnets vanlige bosted er nøkkelen for å søke om retur under konvensjonen. Det er imidlertid ikke definert hva “vanlig bosted” er, men det har blitt fastslått at det er stedet der barnet har integrasjon i et sosialt og familiemiljø.

Konvensjonen har bidratt til å styrke det internasjonale samarbeidet om å beskytte barn som har blitt bortført og for å sikre at barnefordelingssaker blir behandlet raskt og effektivt på tvers av landegrensene.

Haagkonvensjonen artikkel 3

Haagkonvensjonen artikkel 3 - foreldrekonflikt internasjonal

Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om det internasjonale juridiske samarbeidet på privatrettens område (også kjent som Haagkonvensjonen om familie- og formuesforhold) er en internasjonal avtale som gir en ramme for samarbeid mellom landene i sivile saker. Konvensjonen har som mål å fremme internasjonalt samarbeid og håndhevelse av rettigheter og forpliktelser på tvers av landegrensene.

Artikkel 3 i Haagkonvensjonen omhandler kompetanse til rettsmyndighetene i en stat. Denne artikkelen er spesielt viktig når det gjelder tvister om formuesforhold, for eksempel når det gjelder arv, skilsmisse og barnefordeling.

Artikkel 3 fastsetter at en rettsmyndighet har kompetanse til å høre en sak hvis:

  • Vedkommende person er bosatt i staten.
  • Vedkommende person har sitt vanlige oppholdssted i staten.
  • Saken gjelder en eiendom som befinner seg i staten.
  • Vedkommende person har avtalt på forhånd at saken skal behandles i staten.
  • Saken gjelder en forpliktelse som er inngått i staten.

Artikkel 3 gir også mulighet for at rettsmyndighetene i en stat kan avvise en sak hvis det er mer hensiktsmessig å høre saken i en annen stat. Dette kan være tilfelle hvis det er en tett tilknytning mellom saken og en annen stat.

Artikkel 3 er en viktig bestemmelse for å avgjøre hvilken stat som har kompetanse til å høre en sak. Dette er spesielt viktig i saker der det er uenighet om hvilken stat som har rett til å håndheve en bestemt rettighet eller forpliktelse.

Haagkonvensjonen gir et rammeverk for samarbeid mellom landene i sivile saker, og artikkel 3 spiller en viktig rolle i å avgjøre hvilken stat som har kompetanse til å håndtere en sak. Konvensjonen bidrar til å fremme internasjonalt samarbeid og håndhevelse av rettigheter og forpliktelser på tvers av landegrensene.

Merkelige bestemmelser om barn rundt om i verden

Barnelover fra forskjellige land kan variere i stor grad, og noen ganger kan det være noen merkelige eller overraskende bestemmelser i disse lovene. I dette blogginnlegget skal vi se på noen av de merkeligste bestemmelsene i barnelover fra forskjellige land.

  1. I Sør-Korea er det ulovlig for en person under 18 år å gå på skolen etter kl. 22.00. Hvis en student går på skolen etter dette tidspunktet, risikerer de å bli bøtelagt.
  2. I Singapore er det ulovlig for en person under 16 år å kjøpe tyggegummi. Dette er på grunn av bekymringer rundt forsøpling og uønskede gummirester på offentlige steder.
  3. I Saudi-Arabia kan en mann gifte seg med en jente så snart hun har nådd puberteten, som vanligvis er rundt 12 år. Kvinner har ikke samme rett til å gifte seg før de har nådd 16 års alder.
  4. I Tyskland kan foreldre bli bøtelagt hvis de ikke gir barna sine mat og drikke tilstrekkelig. Dette inkluderer å ikke gi dem tilstrekkelig matpakke til skolen eller å ikke sørge for at de får riktig mengde frukt og grønnsaker.
  5. I Japan er det en lov som krever at barn tar med seg hjemmelaget lunsj til skolen. Dette kalles “kyushoku”, og det er en viktig del av japansk kultur og identitet.
  6. I India har det blitt vedtatt en lov som krever at barna skal gi tilbake til samfunnet ved å ta vare på sine eldre foreldre. Hvis barna ikke tar vare på sine eldre foreldre, kan de bli saksøkt.
  7. I USA kan det variere fra stat til stat, men i noen delstater kan barn bli straffet for å være ulydige mot foreldrene sine. Dette inkluderer å nekte å følge husreglene eller å være frekk mot foreldrene.
  8. I Australia kan det være lovstridig å ta med barnet ditt på en offentlig lekeplass uten tilstrekkelig solkrem påført. Dette skyldes landets høye forekomst av hudkreft.

Disse eksemplene viser at det er noen merkelige og overraskende bestemmelser i barnelover fra forskjellige land. Noen av disse lovene kan virke litt rare for oss, mens andre kan reflektere kulturelle forskjeller og verdier. Uansett hva du synes om disse lovene, er det viktig å forstå at hver kultur og samfunn har sine egne unike utfordringer når det gjelder å beskytte barna sine og sørge for deres velferd.

Barneombudets filmer om Barnekonvensjonen

Barneombudet har lagt ut 42 filmer om de 42 artiklene i Barnekonvensjonen og lagt de ut på youtube. Filmene handler bl.a. om avgjørelser skal tas etter hva som er barnas beste, om foreldre sitt ansvar, om diskriminering og mange flere tema.

Barnekonvensjonen

Barneombudet har på sine nettsider laget en forenklet utgave av FNs konvensjons om barnets rettigheter.

Ett av punktene lyder:
18. FORELDREANSVARET
Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre.

Ønsker du å lese hele den forkortede konvensjonsteksten kan du gå på Barneombudets nettside her..

Hvem får fast bosted for barnet i California?

Som de fleste andre stater i USA, er standarden for hvor barnet skal bo fast i California det som antas generelt å være det beste for barnet med vekt på å sikre, helse, sikkerhet og velferd for barnet, og regelmessig og god kontakt med begge foreldrene så lenge det ikke er barnemishandling, vold i hjemmet, eller andre tilfeller der kontakten ikke ville være til beste for barnet (som fastsatt i California Family Code § 3011 (se California Familie Code 3011 Seksjon, 3020, 3040, 3080. Videre, i henhold til California Family Code § 3040, bør barnet gis fast bosted i en prioritert rekkefølge og i henhold til hva som er det beste for barnet.

En utfordring for retten er å bestemme hvem som skal få foreldreretten til barnet. Fast bosted kan bli begjært av foreldre, besteforeldre, steforeldre, eller enhver person som tror de kan gi god omsorg til barnet. Hvordan behandler California Family Courts eller California dommere konkurrerende personer som søker fast bosted til barnet? Ifølge California Family Code 3040 bør fast bosted gis i en prioritert rekkefølge og i henhold til det beste for barnet. Rettens førstevalg er å gi fast bosted til begge foreldrene i fellesskap eller til en av foreldrene før det gis fast bosted til andre personer.

California har for tiden ikke en preferanse eller en presumpsjon for eller imot delt bosted. I stedet, dersom foreldrene ikke klarer å komme til en avtale om bosted og samvær det lar staten Family Court eller den enkelte dommeren ta avgjørelsen fra sak til sak etter hva som er det beste for barnet. Hvis ingen av foreldrene er gitt fast bosted for barnet, så kan retten velge den personen eller det hjem hvor barnet har bodd og hatt et stabilt miljø og deretter til en person som av retten anses retten å kunne gi god oppfostring til barnet.

Barneretten i California skiller seg således fra den norske på flere måter. Mest fremtredende er at delt fast bosted (delt omsorg) er utgangspunktet i loven, mens det i Norge er det motsatte og delt er et unntak (også etter 1. juli 2010.) Videre er det ikke slik i norsk rett at dersom foreldrene ikke fremstår som det beste alternativet at bosted kan velges hos andre personer som kan ta godt vare på barnet. I Norge kan dette bare skje hvis foreldrene er døde eller ved at barnevernet overtar omsorgen og plasserer barnet et annet sted. Jeg tror med fordel Norge kunne utredet muligheten for å komme til at barnet skal bo fast et annet sted hvor det åpenbart er barnets beste. Det kanskje mest praktiske er hvor barnet har bodd hos en besteforelder i lengre tid.

Hvem får fast bosted for barnet i California?

Som de fleste andre stater i USA, er standarden for hvor barnet skal bo fast i California det som antas generelt å være det beste for barnet med vekt på å sikre, helse, sikkerhet og velferd for barnet, og regelmessig og god kontakt med begge foreldrene så lenge det ikke er barnemishandling, vold i hjemmet, eller andre tilfeller der kontakten ikke ville være til beste for barnet (som fastsatt i California Family Code § 3011 (se California Familie Code 3011 Seksjon, 3020, 3040, 3080. Videre, i henhold til California Family Code § 3040, bør barnet gis fast bosted i en prioritert rekkefølge og i henhold til hva som er det beste for barnet.

En utfordring for retten er å bestemme hvem som skal få foreldreretten til barnet. Fast bosted kan bli begjært av foreldre, besteforeldre, steforeldre, eller enhver person som tror de kan gi god omsorg til barnet. Hvordan behandler California Family Courts eller California dommere konkurrerende personer som søker fast bosted til barnet? Ifølge California Family Code 3040 bør fast bosted gis i en prioritert rekkefølge og i henhold til det beste for barnet. Rettens førstevalg er å gi fast bosted til begge foreldrene i fellesskap eller til en av foreldrene før det gis fast bosted til andre personer.

California har for tiden ikke en preferanse eller en presumpsjon for eller imot delt bosted. I stedet, dersom foreldrene ikke klarer å komme til en avtale om bosted og samvær det lar staten Family Court eller den enkelte dommeren ta avgjørelsen fra sak til sak etter hva som er det beste for barnet. Hvis ingen av foreldrene er gitt fast bosted for barnet, så kan retten velge den personen eller det hjem hvor barnet har bodd og hatt et stabilt miljø og deretter til en person som av retten anses retten å kunne gi god oppfostring til barnet.

Barneretten i California skiller seg således fra den norske på flere måter. Mest fremtredende er at delt fast bosted (delt omsorg) er utgangspunktet i loven, mens det i Norge er det motsatte og delt er et unntak (også etter 1. juli 2010.) Videre er det ikke slik i norsk rett at dersom foreldrene ikke fremstår som det beste alternativet at bosted kan velges hos andre personer som kan ta godt vare på barnet. I Norge kan dette bare skje hvis foreldrene er døde eller ved at barnevernet overtar omsorgen og plasserer barnet et annet sted. Jeg tror med fordel Norge kunne utredet muligheten for å komme til at barnet skal bo fast et annet sted hvor det åpenbart er barnets beste. Det kanskje mest praktiske er hvor barnet har bodd hos en besteforelder i lengre tid.