Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre en nøye protokoll over alle begjæringer om mekling. Denne protokollen skal inneholde viktige opplysninger som foreldrenes personalia, hvem som har begjært mekling, dato for begjæringens innsendelse, dato for avholdte møter, utstedelse av meklingsattest og dato for avslutning av saken. I tilfelle bare én av foreldrene møter, skal også informasjon om innkallingens tidspunkt og metode noteres.

Det er verdt å merke seg at meklingsprotokollen skal oppbevares i tre år, hvoretter den skal kasseres. Dette bidrar til å sikre at sensitive opplysninger håndteres på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen er tilgjengelig i en rimelig tidsperiode.

Retten til Innsyn og Informasjon

Alle meklere er forpliktet til å føre protokoll i samsvar med forskriftens bestemmelser. Foreldrene har også rett til å få utskrift av protokollen hvis de ber om det, i henhold til forvaltningsloven § 13a nr. 1. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren ikke skal gi bekreftelse på informasjon angående meklingen som ikke allerede er inkludert i protokollen eller kopi av meklingsattesten.

Protokollføring i Familievernkontoret

For meklere ansatt ved familievernet gjelder også reglene i forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. (journalforskriften). Dette sikrer ytterligere strukturert og nøye dokumentasjon i familievernets meklingssaker.

Riktig Føring av Protokoll

Protokollen kan føres manuelt eller elektronisk, avhengig av meklerens preferanser og metoder. Ved elektronisk protokollføring skal det benyttes godkjente backup- og lagringssystemer for å sikre at dataene er trygge. Hvis godkjente lagringsmedier ikke benyttes, skal protokollen være papirbasert for å bevare originalen.

Det er også viktig å føre protokollen på en måte som sikrer rask tilgang til informasjon og en hensiktsmessig organisering av opplysningene.

Plikt til Informasjon

Meklere ved familievernet har en plikt til å informere foreldrene om at opplysningene deres blir registrert og kan bli brukt til statistiske formål, i samsvar med journalforskriften § 11.

Meklingsarkiv, Oppbevaring og Kassasjon

Regler angående meklingsarkiv, oppbevaring og kassasjon av meklingsprotokoller er definert i journalforskriften kapittel 3 og 4. Meklingsarkivet omfatter meklingsprotokoller, meklingsattester og korrespondanse relatert til hver meklingssak.

Meklingsprotokollene og meklingsattestene skal oppbevares i tre år etter at meklingen er avsluttet, før de blir kassert. Både elektroniske og papirbaserte meklingsarkiver må behandles i samsvar med disse retningslinjene.

All korrespondanse knyttet til mekling skal føres i postjournalen. Dette inkluderer e-poster og brev som er relevante for meklerens prosessledelse. Slik korrespondanse skal fysisk oppbevares sammen med meklingsarkivet.

Arbeidsnotater og andre dokumenter skal slettes av mekleren ved sakens avslutning for å ivareta personvernet og konfidensialiteten.

Protokollføring for Eksterne Meklere

For eksterne meklere er det ingen ytterligere spesifikke regler angående protokollføring, med mindre det er fastsatt i kontrakten med Bufetat at journalforskriftens regler for protokollføring skal gjelde.

Uansett må eksterne meklere ha et system for lagring og oppbevaring av protokoller som ivaretar personvern og datasikkerhet. Videre må de ha på plass forsvarlige kontorrutiner som gjør det mulig å finne informasjon om innkallingstidspunkt og -metode når en eller begge parter ikke møter til mekling. Det er også hensiktsmessig å notere hvilken bestemmelse meklingen begjæres i henhold til.

Protokollføring er en avgjørende del av meklingsprosessen. Det sikrer at viktig informasjon blir dokumentert nøyaktig, oppbevart forsvarlig og er tilgjengelig for relevante parter. Ved å overholde forskriftens bestemmelser angående protokollføring, kan meklere bidra til en trygg og pålitelig meklingsprosess for alle involverte parter.

Bare en dag fra eller til

saksforberedende møte kof

Meklingssituasjonen etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1 (saksforberedende møte /KoF-møte) arter seg svært forskjellig fra gang til gang og fra domstol til domstol. Ofte er forskjellene også store fra dommer til dommer og fra sakkyndig til sakkyndig.

En situasjon man ofte møter på er at den som mekler sier at «ja, men det er jo bare en dag til» – Altså om samværet slutter på søndag eller mandag kan jo ikke ha så stor betydning. Eller om samværet starter onsdag eller torsdag kan jo ikke stå i veien for et forlik. Noen ganger kan det virke som om man snakker om 1 ekstra dag i året, men som regel vil det være snakk om 1 ekstra dag hver annen uke. fratrekt ferier så snakker vi om ca 3 uker ekstra i året hver gang man flytter på en dag. En dag utgjør en stor del av en uke. En dag er for mange viktig og det kan være at man allerede har strukket seg både en og to dager og at den ene dagen egentlig er 3 dager ekstra i forhold til det parten mener er best for barnet. En dag er aldri bare en dag. En dag er ofte også springbrettet til enda en dag. Bare en dag til retorikken bidrar til at parter i slike saker går ut og holder i det lengste på standpunkter som er en dag mindre enn det de egentlig kan gå med på og gjør de ikke det risikerer noen at de blir dratt en dag over sin komfortsone og at forliket ikke blir robust og at endringssak blir mer sannsynlig.

Familievernkontoret som vitne

Mange ønsker å føre mekleren på familievernkontoret som vitne, men hvor enkelt er det egentlig å få dem til å stille opp som vitne i en sak for domstolene?

Det følger av tvisteloven § 22-3 at «Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor…»

Det følger videre av familievernkontorloven § 5 at «Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.»

Det er altså som utgangspunkt bevisforbud for de som har meklet mellom foreldre på familievernkontoret.

Videre følger det i tvl. § 22-3 andre ledd at «Departementet kan samtykke i at beviset føres. Samtykke kan bare nektes når bevisføring kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.» og til slutt av bestemmelsens 3. ledd at: «Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal føres selv om samtykke er nektet, eller at beviset ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Departementet skal få redegjøre for sitt standpunkt før retten treffer avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.»

Det vil altså si at både departementet og evt. retten kan oppheve denne taushetsplikten under visse vilkår.

Det er min opplevelse at familievernkontoransatte ikke ønsker å vitne og raskt gjemmer seg bak at de har taushetsplikt og skal være nøytrale, også for fremtidige meklinger skulle det bli behov for det. Det er nok mange gode grunner for en slik holdning, men sannsynligvis er ikke terskelen så høy dersom man går inn for å få vitnemålet frem. Spesielt dersom opplysningene antas viktige for å komme frem til det resultatet som er best for barnet.


Har du behov for hjelp i din sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar? Ta kontakt for gratis vurdering av din sak her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

Har man krav på innsyn i journalen sin hos familievernkontoret?

Har man krav på innsyn i journalen sin hos familievernkontoret?

I Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv § 8, jf Lov om familievernkontorer §12, er klienters innsyn i journalen sin på familievernkontoret regulert:

§ 8. Innsyn i journal og utlevering av opplysninger fra journalen

Klienters rett til innsyn er regulert i lov om familievernkontorer § 12.

Utlevering av personopplysninger fra journal er ikke tillatt uten i følgende tilfeller:

a. Når den person opplysningene gjelder har gitt skriftlig samtykke.
b. Når opplysningene gis i form av anonymiserte statistikkskjema til bruk for videre bearbeiding av materialet. Statistikkskjemaene skal i så fall makuleres etter bearbeidelse.
c. For øvrig kan utlevering skje når lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for dette og mottakeren med hjemmel i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov, kan kreve opplysningene utlevert.

 

§ 12.Klienters rett til innsyn i journal

Enhver har rett til innsyn i klientjournal for de opplysninger som direkte bare gjelder ham eller henne. Innsyn utover dette er avhengig av samtykke fra den eller de opplysningene direkte gjelder.

Innsyn kan nektes dersom det av hensyn til vedkommendes helse, eller forhold til personer som står klienten nær, må anses utilrådelig.

Klienten kan, dersom innsyn nektes, be om at opplysningene gjøres kjent for en representant han eller hun utpeker.

Foreldre eller foresatte for barn under 16 år har innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet. Foreldre eller foresatte til barn mellom 12 og 16 år har likevel ikke innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet dersom barnet av grunner fagpersonellet mener bør respekteres ikke ønsker at opplysningene gis.

Hvilken informasjon skal familievernkontoret nedtegne under møtene?

Informasjonen som skal nedtegnes av familievernkontoret følger av Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv §4 og §5

§ 4. Journalens innhold

Det er bare relevante og nødvendige opplysninger som skal registreres i tilknytning til den enkelte sak, jf. personopplysningsloven med forskrifter. Journalen skal gi riktige og tilstrekkelige opplysninger om klienten eller klientenheten, forhold av betydning for den hjelp klienten/klientenheten trenger og den behandling som gis.

Journal skal inneholde følgende opplysninger om klienten/klientenheten:

navn på den som henvender seg til kontoret
navn på den/de som møter til samtale
fødselsdato
kjønn
sivilstand
barn
adresse/bostedskommune
telefon
ev. henvisende instans/anbefalt av
hva det søkes hjelp for
tidspunkt for samtale(r).

Journal skal inneholde følgende opplysninger om andre personer som har deltatt i behandlingssamtaler:

navn
kjønn
relasjon til klienten(e)
tidspunkt for samtale(r).

Journal skal inneholde følgende opplysninger om behandlingen mv.:

beskrivelse av problemet
opplysninger om behandlingstiltak; type, varighet mv.
navn på eventuelle samarbeidsinstanser
eventuelle opplysninger gitt til andre instanser
opplysninger om sakens avslutning.

Opplysninger om personer som ikke har møtt til behandling, skal slettes senest etter 1 måned.

§ 5. Arbeidsdokumenter

Ansvarlig behandler skal særskilt vurdere hvorvidt arbeidsdokumenter skal inngå som del av journal.

Arbeidsdokumenter i familievernet kan være lydbånd fra samtale, videobånd fra terapisituasjon, visuell illustrasjon i form av «flip-over»-ark, klientenes egne tegninger, notater mv. Lydbånd- og videopptak krever samtykke fra klienten/klientene. Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journal, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i kap. II i forskrift 15. desember 2017 nr. 2105 om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt.

Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid. Dette krever klienten(e)s samtykke. En avtale om utvidet bruk må regulere i hvilke sammenhenger materialet kan brukes og tidfeste når materialet skal slettes.

Hvem kan mekle mellom foreldre etter ekteskapsloven eller barneloven?

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det opplistet hvilke personer som kan godkjennes som meklere.

§ 4. Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
b) prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn
c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.


Kravet til å være godt orientert om lover og forskrifter opplever jeg som advokat at de fleste meklere på familievernkontorene ikke oppfyller. Flere ganger har jeg fått tilbakemelding fra klienter at de har blitt rådet til f.eks å skrive under på fast bosted (mot sin vilje) da det bare er midlertidig og ikke har noen konsekvenser fordi avtalen skal vurderes på nytt. Dette er feil og et farlig råd. Man ser at familievernkontorene ofte er mye mer åpen for delt fast bosted for små barn enn både psykologene som opptrer som sakkyndige og domstolene. Om dette skyldes manglende kunnskap om gjeldene rettspraksis eller mindre innsikt i forskning mm er vanskelig å si, men det er en ganske vanlig tilbakemelding.

Separasjonstid

Oppløsning av ekteskap og separasjonstid er regulert i ekteskapsloven kapittel 4.

 

Ekteskapsloven § 21. Skilsmisse etter separasjon.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Ekteskapsloven § 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

Før skilsmisse kan innvilges må foreldre som har barn under 16 år mekle for å finne en god løsning for barna:

Ekteskapsloven § 26. Mekling m v.

Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser.

Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen etter § 28 andre ledd.

Ektefellene plikter å møte personlig dersom ikke tvingende grunner er til hinder for det. Når mekling har vært forsøkt, skal det gis en bevitnelse om dette. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om unntak fra plikten til å møte til mekling. Departementet fastsetter også regler om vilkårene for at det kan gis bevitnelse om at mekling er forsøkt.

Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.

Departementet kan gi nærmere regler om meklingens innhold, og om innkallingen og fremgangsmåten.

Hvor sendes meklingsattesten?

meklingsattest

Når du har vært på mekling på familievernkontoret har du krav på en meklingsattest. Forutsatt at du har vært på mekling og ikke på en råd- og veiledningstime.

Attesten du får skal i utgangspunktet ikke sendes noe sted, men dersom du ønsker å gå til tingretten med saken din så skal meklingsattesten legges ved stevningen som sendes til tingretten.

Merk også nederst på meklingsattesten hvor det fremgår at den har en gyldighet på 6 mnd. Med gyldighet i denne sammenhengen menes at dette er ditt vindu for å ta saken inn for retten. Går det mer enn 6 mnd må du innhente ny meklingsattest.

 

Mekling hos familievernkontoret

Lurer du på hvordan mekling hos familievernkontoret foregår? Se denne informasjonsvideoen fra Bufdir

Meklingsattestens holdbarhetstid

Ved mekling etter barneloven § 51, første ledd, jf. § 54 får meklingsattesten en holdbarhetstid på 6 mnd. I dette ligger det at du har et seks måneders vindu hvor du kan stevne saken inn for retten. går det 6 mnd og 1 dag fra attestens dato så må du ha ny attest for å kunne stevne saken inn for tingretten. Noen ganger har man vært på flere enn ett meklingsmøte og det er da det første møtet som gir rett til attest som gir utgangspunkt for fristen. Så om man er på meklingsmøte i mars, april og mai, så vil fristen regnes fra første møtet i mars.

Hva skjer om jeg ikke kommer på mekling hos familievernkontoret?

Hva skjer om jeg ikke kommer på mekling hos familievernkontoret

Når det gjelder mekling etter samlivsbrudd, er det obligatorisk for par med felles barn under 16 år å møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, eller om samvær. Dette er fastsatt i barneloven § 51.

Dersom gifte foreldre med felles barn under 16 år ønsker å få separasjons- eller skilsmisseløyve, må de også ha møtt til mekling på et familievernkontor eller hos en annen godkjent mekler, i henhold til ekteskapslova §§ 20 og 22. Sambuarer med felles barn under 16 år skal også møte til mekling ved samlivsbrudd.

Selv om det er pålagt å møte til mekling, vil det ikke være noen konsekvenser hvis man ikke gjør det. Verken barneloven eller meklingsforskriften fastsetter sanksjoner ved uteblivelse fra mekling. Det vil si at den som har begjært mekling vil få attest selv om den andre ikke møter, men dersom den som har begjært mekling ikke møter, vil han eller hun heller ikke få noen attest.

Så kort oppsummert, selv om det er obligatorisk å møte til mekling etter samlivsbrudd med felles barn under 16 år, er det ingen juridiske konsekvenser ved å ikke møte opp til mekling. Men det er viktig å huske på at mekling kan være en verdifull mulighet for å finne en løsning som kan være til det beste for alle involverte parter.

Manglende kunnskap hos familievernkontorene

BADGE1Det ligger i barnerettens natur at de aller fleste klientene jeg kommer i kontakt med har forsøkt mekling på familievernkontorene. Det er forøvrig et krav i barneloven § 56, 2. ledd at det foreligger en meklingsattest som ikke er eldre enn seks måneder dersom det skal være mulig å ta saken inn for retten.

Det har alltid vært varierende kompetanse hos familievernkontorene, men jeg har i økende grad notert meg at klienter som har vært til familievernkontorene har fått villedende informasjon.

Typisk feilinformasjon som går igjen er at noen har krav på et minstesamvær. Misforståelsen gjelder betegnelsen «vanlig samvær» som fremgår av barneloven § 43. Det som faktisk står i bestemmelsen er «Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til…» Altså, dersom vanlig samvær blir bestemt eller avtalt så betyr det et slikt system som mange familievernkontor synes å tro er et minstekrav. Samvær er i de fleste tilfeller en skreddersøm. Det sier seg selv at man ikke kan operere med et minstekrav til samvær når situasjonen kan være et barn på 1 år hvor foreldrene bor på hver sin kant av landet, et barn på 15 år som nekter å dra til samværsforelderen, et barn på 7 år som har lyst å ha samvær med sin svært alkoholiserte far osv.. barneloven er vag på rettigheter nettopp da behov og situasjon varierer så mye.

 

 

Hvem som kan foreta mekling?

De fleste mekler på familievernkontoret, men det er også andre som kan forestå mekling mellom foreldre.

I Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven som gjelder fra 01.01.2007 fremgår det av § 4:

 

§ 4.Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
b) prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn
c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk,lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.