sakkyndig – Barnerettsbloggen

Sakkyndig utredning i foreldretvister: En viktig rolle i barneloven § 61

4. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

sakkyndig utredning i foreldretvister, barneloven § 61, omsorgskompetanse vurdering, rusproblematikk i foreldresaker, psykiske problemer i barnefordeling, voldsproblematikk i familierett, lovendring 2013 foreldretvister, påstander om vold i foreldretvister, rusmisbruk i barnefordelingssaker, psykisk lidelse i foreldrerett, barn med særlige omsorgsbehov, kompetansekrav for sakkyndige, sakkyndiges rolle i rettssaker, forsinkelser i rettsprosesser, tidsbruk i foreldretvister, effektiv saksbehandling, mandat for sakkyndige, rettslige avgjørelser i foreldresaker, barnefordeling og sakkyndig vurdering, foreldres omsorgsevne, rettsprosess og sakkyndige, familierett og sakkyndig bistand, rettslig håndtering av omsorgstvister, sakkyndig evaluering i retten, barnets beste i rettsavgjørelser, familiekonflikter og sakkyndige, faglig innsikt i foreldretvister, juridisk veiledning av sakkyndige, konfliktløsning med sakkyndige, familierettslige utredninger.

I foreldretvister kan det oppstå situasjoner hvor det er nødvendig å involvere en sakkyndig for en grundig utredning. Dette er spesielt relevant i saker der det er tvil om en eller begge foreldres omsorgskompetanse. Ifølge barneloven § 61 første ledd nr. 3, kan retten oppnevne en sakkyndig for å gjennomføre denne utredningen.

En sakkyndig utredning kan være aktuelt i flere ulike kontekster. For eksempel kan det være nødvendig når det foreligger bekymringer relatert til rusproblematikk, psykiske problemer, eller voldsproblematikk hos en av foreldrene. En slik utredning blir enda mer avgjørende i tilfeller hvor det har blitt fremsatt påstander om vold, overgrep, rusmisbruk, eller psykiske lidelser. Lovendringen i 2013 understreker at retten kan og bør oppnevne en sakkyndig i slike tilfeller, spesielt når saken ikke kan opplyses tilstrekkelig på annen måte.

Utredningen kan også være nødvendig for å avklare om et barn har spesielle omsorgsbehov og i så fall hvordan disse behovene best kan ivaretas. Det interessante med oppnevning av en sakkyndig i henhold til § 61 første ledd nr. 3 er at det ikke er stilt formelle krav til hvem som kan oppnevnes. Det som teller er den sakkyndiges reelle kompetanse, noe som sikrer at utredningen blir så relevant og nyttig som mulig.

En viktig faktor å vurdere ved bruk av sakkyndige er tidsaspektet. Utredninger av denne typen kan ofte forsinke saksbehandlingen, og retten må derfor balansere behovet for en grundig utredning mot tidsbruk og effektivitet i saksbehandlingen. I tillegg til å oppnevne en sakkyndig, utarbeider retten vanligvis et mandat som gir klare retningslinjer for utredningen. Dette mandatet er vesentlig for å sikre at den sakkyndige jobber innenfor de rammene som er relevant for saken.

Sakkyndig utredning i foreldretvister spiller en kritisk rolle i å sikre at avgjørelser tas på et godt informert og faglig grunnlag, spesielt i saker der barnets beste står i sentrum. Gjennom en slik tilnærming sikres det at alle relevante faktorer blir vurdert før en endelig avgjørelse treffes.

Sakkyndiges kompetanse i barnesaker

1. februar 2024 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hva kreves for å bli en sakkyndig i barnerettsaker, Hvordan sikres sakkyndiges kompetanse, Hvilken rolle spiller Norsk Psykologforening i kompetanseutviklingen av sakkyndige, Hva innebærer det toårige utdanningsprogrammet for sakkyndige, Hvilken bakgrunn har typiske sakkyndige i barnesaker.

Når det kommer til å ivareta barns interesser i rettssaker, spiller sakkyndige en avgjørende rolle. Disse profesjonelle utgjør en viktig bro mellom rettsvesenet og det psykologiske og medisinske fagfeltet. Det stilles imidlertid ingen formelle krav til å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig, men det kreves at personen har nødvendig kompetanse og erfaring, som fastsatt i tvisteloven § 25-3 andre ledd. Det ligger et selvstendig ansvar hos den sakkyndige til å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for å utføre arbeidet.

For å sikre at sakkyndige som arbeider med barnesaker har adekvat kompetanse, administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige. Dette registeret inneholder navn på fagpersoner som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Programmet, som hovedsakelig er rettet mot psykologer og leger med en interesse for arbeid som sakkyndige i barnevern- og barnelovsaker, setter strenge krav til faglig bakgrunn for opptak.

Psykologer og leger i dette feltet har ofte klinisk erfaring fra arbeid med barn, eller spesialkompetanse innen barnepsykiatri. Denne bakgrunnen er essensiell for å sikre at de sakkyndige kan gjøre nøyaktige og relevante vurderinger i saker som berører barn. Det kreves også en kontinuerlig vedlikeholdsaktivitet for å forbli registrert i Norsk Psykologforenings register. Dette innebærer at de sakkyndige må holde seg oppdaterte på ny forskning, praksis og lovgivning relatert til deres felt.

Denne strenge tilnærmingen til kvalifikasjoner og vedlikehold av kompetanse sikrer at de sakkyndige som deltar i barnesaker har den nødvendige ekspertisen til å gi velinformerte og balanserte vurderinger. Dette er avgjørende for å ivareta barnets beste i rettsaker, som kan omfatte alt fra foreldretvister til mer alvorlige barnevernssaker.

Sakkyndiges mandat

4. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barns rettigheter advokat, advokat for barn, sakkyndig i barnefordelingssaker, sakkyndig i barneloven, foreldretvist advokat, advokat i foreldretvist, barns beste sakkyndig, sakkyndig rådgivning foreldretvist, barn og foreldretvist, barneloven advokat, sakkyndig vurdering barn, advokat rådgivning barnesak, sakkyndig foreldretvist uttalelse, advokat ved barnefordeling, sakkyndig anbefaling i foreldretvist, barns stemme i retten, advokat barns rettigheter, sakkyndig rapport foreldretvist, sakkyndig og barns beste, advokat i barnesaker, foreldretvist og barneloven, sakkyndig barnefordelingsak, foreldretvist sakkyndig vurdering, sakkyndig bistand barn, barns representant advokat, sakkyndig meninger foreldretvist, advokat i foreldrekonflikt, barns advokat i tvist, foreldretvist juridisk rådgivning, sakkyndig råd i barnesaker.

En sentral aktør i rettslige saker knyttet til barnets beste er den sakkyndige. Dette er en fagperson med spesialkompetanse, som domstolen kan oppnevne for å gi en uavhengig vurdering av faktiske forhold i en sak. Mens lovgivningen gir en viss ramme for hvordan denne rollen skal utøves, er det viktig å forstå hvordan mandatet for den sakkyndige bestemmes og hvordan den sakkyndige bør forholde seg til dette.

Mandatets betydning for den sakkyndige

Domstolen har ansvar for å fastlegge mandatet for den sakkyndige. Dette bestemmer hvilke aspekter av saken den sakkyndige skal fokusere på, og kan inneholde spesifikke spørsmål som skal besvares. Mandatet gir også klarhet rundt begrensningene i hva den sakkyndige kan og bør utføre i løpet av undersøkelsen. For eksempel kan det spesifiseres hvem den sakkyndige kan samhandle med eller hvilke metoder som kan benyttes.

Selv om det forekommer at mandatet kan synes å be den sakkyndige om å ta juridiske posisjoner, for eksempel ved å bestemme hva som er den mest hensiktsmessige bostedsløsningen for barnet, bør den sakkyndige avstå fra dette. Det primære fokuset bør være på å evaluere de faktiske konsekvensene av ulike løsninger for barnet.

Forholdet mellom den sakkyndige og mandatet

Når den sakkyndige mottar et mandat, er det avgjørende å analysere det nøye. Hvis den sakkyndige mener at mandatet er ufullstendig, upraktisk eller utenfor hans eller hennes kompetanseområde, bør dette kommuniseres raskt til oppdragsgiveren. Denne kommunikasjonen kan inkludere bekymringer om tidsrammer, behovet for ytterligere eksperthjelp eller forespørsler om klargjøring av visse punkter i mandatet.

Det er også verdt å merke seg at hvis den sakkyndige oppdager andre relevante problemstillinger under utredningen, kan det være nødvendig å diskutere muligheten for et utvidet mandat med oppdragsgiver.

Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven

26. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å sikre at vi får mest mulig nøyaktig informasjon om de komplekse og sensitive situasjonene vi blir bedt om å vurdere. En av de viktigste metodene vi bruker er intervjuer. Det er tre hovedtyper av intervjuer: strukturerte, ustrukturerte og semi-strukturerte. Hver av disse intervjuformene har sin plass og funksjon i utredningsprosessen, og de brukes ofte i kombinasjon for å gi et helhetlig bilde av situasjonen.

Strukturerte Intervjuer

I et strukturert intervju, bruker sakkyndige en forhåndsbestemt liste med spørsmål. Hver deltaker får nøyaktig de samme spørsmålene, i samme rekkefølge, og det er lite rom for avvik eller spontane oppfølgingsspørsmål. Fordelen med strukturerte intervjuer er at de tillater en høy grad av standardisering, noe som kan være særlig nyttig når sammenligninger må gjøres mellom forskjellige personer eller situasjoner.

Ustrukturerte Intervjuer

I motsetning til strukturerte intervjuer, er ustrukturerte intervjuer mye mer fleksible og åpne. Sakkyndige kan stille spørsmål på stedet basert på deltakerens svar, og det er mye mer plass for personlige refleksjoner og meninger. Ustrukturerte intervjuer kan gi et dypere innblikk i enkeltpersoners erfaringer og følelser, og kan være svært nyttig for å utforske komplekse og personlige emner i dybden.

Semi-Strukturerte Intervjuer

Semi-strukturerte intervjuer ligger et sted mellom de to andre typene. I disse intervjuene bruker sakkyndige en generell guide eller en liste over temaer de ønsker å dekke, men rekkefølgen av spørsmål og nøyaktig formulering kan variere fra intervju til intervju. Dette gir en viss grad av standardisering, samtidig som det gir sakkyndige friheten til å utforske individuelle opplevelser og meninger mer i dybden.

Hver av disse intervjuformene har sin plass i sakkyndiges verktøykasse, og valget mellom dem avhenger av mange faktorer, inkludert arten av informasjonen som trengs, tidsbegrensninger og den spesifikke konteksten for utredningen. Ved å kombinere disse metodene kan sakkyndige samle en rik og variert mengde informasjon som hjelper dem å lage en grundig, nyansert og nøyaktig vurdering av situasjonen de har blitt bedt om å utrede.

Å være under utredning: Hvordan håndtere følelsene

19. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

utredning barnesaker, følelseshåndtering, sakkyndig utredning, emosjonell støtte, juridisk prosess, barnefordeling, foreldretvist, barnets beste, psykisk helse, stresshåndtering, støtte fra venner, profesjonell hjelp, mental helsefagperson, rådgivning, søvn og stress, fysisk helse, fysisk aktivitet, sunn kosthold, kommunikasjon med sakkyndig, advokatstøtte, midlertidig prosess, overveldet, håndtere usikkerhet, styrke, motstandskraft, ikke være alene, søke hjelp, stress i juridiske saker, forståelse av prosessen, navigere vanskelige situasjoner.

Å være involvert i en juridisk prosess, spesielt i barnesaker, kan være en av de mest stressende og emosjonelt krevende situasjonene man kan oppleve. Dette er spesielt sant når du er under utredning av en sakkyndig. Hvis du for øyeblikket gjennomgår en slik prosess, er det viktig å vite at du ikke er alene, og det er metoder og strategier for å håndtere stresset og følelsene du kanskje opplever.

Først og fremst er det viktig å forstå at det er normalt å ha et spekter av følelser i denne situasjonen. Angst, frustrasjon, usikkerhet, sinne, sorg og til og med frykt er alle normale reaksjoner på å være under utredning. Å anerkjenne disse følelsene og tillate deg selv å oppleve dem uten å dømme, er et viktig første skritt i håndteringen av dem.

En effektiv metode for å håndtere denne stressende situasjonen er å søke støtte fra pålitelige venner og familie. Snakk med dem om det du gjennomgår og del dine bekymringer og følelser med dem. Det å bare kunne uttrykke det du opplever til noen som lytter, kan være en stor lettelse.

Profesjonell hjelp kan også være svært verdifull under denne tiden. Dette kan innebære å snakke med en psykolog, rådgiver, sosialarbeider eller en annen mental helsefagperson. De kan tilby strategier og verktøy for å hjelpe deg med å navigere i denne vanskelige prosessen.

Det er også nyttig å opprettholde god fysisk helse i denne perioden. Fysisk aktivitet, som å gå turer, yoga eller noe annet du liker, kan bidra til å redusere stress og forbedre ditt generelle velvære. En sunn kosthold og nok søvn er også avgjørende for å hjelpe kroppen og sinnet med å håndtere stress.

Husk at det er helt normalt å føle seg overveldet til tider. Hvis du føler deg usikker på prosessen eller på hva du skal gjøre, ikke nøl med å ta det opp med den sakkyndige eller advokaten din. De er der for å støtte deg og hjelpe deg med å forstå prosessen.

Til slutt, prøv å huske at denne prosessen er midlertidig. Det kan være vanskelig nå, men det vil ikke vare for alltid. Ved å ta vare på deg selv og søke støtte når du trenger det, kan du komme gjennom denne utfordrende tiden med styrke og motstandskraft. Du er ikke alene, og det er hjelp å få.

Hovedtrekkene i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven

17. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven er et dokument utgitt av det norske Justis- og beredskapsdepartementet. Denne veilederen gir en omfattende oversikt over hvordan sakkyndige skal utføre utredningsarbeid i saker som involverer foreldretvister i henhold til barneloven. Her er noen av hovedtrekkene i veilederen:

1. Formålet med veilederen: Veilederen er ment å være en hjelp for sakkyndige som utfører utredningsarbeid i foreldretvistsaker. Den gir en detaljert oversikt over hvordan sakkyndige skal gå frem i slike saker, og hvilke krav som stilles til utredningsarbeidet.

2. Barnets beste: Veilederen understreker viktigheten av å alltid ha barnets beste i fokus. Dette er et grunnleggende prinsipp i barneloven, og veilederen gir konkrete råd om hvordan dette prinsippet skal ivaretas i utredningsarbeidet.

3. Metodikk: Veilederen gir en grundig innføring i hvilke metoder som skal brukes i utredningsarbeidet. Dette inkluderer blant annet intervjuer med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt observasjon av barnet.

4. Etiske retningslinjer: Veilederen legger stor vekt på etiske retningslinjer for sakkyndige. Dette inkluderer blant annet krav om objektivitet, konfidensialitet og respekt for barnets integritet.

5. Rapportering: Veilederen gir detaljerte instruksjoner om hvordan sakkyndige skal rapportere sine funn. Dette inkluderer krav om grundighet, klarhet og balanse i rapporteringen.

6. Oppdatering og kompetanseheving: Veilederen understreker viktigheten av kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving for sakkyndige. Dette er viktig for å sikre at utredningsarbeidet holder høy kvalitet og er i tråd med gjeldende forskning og praksis.

Kritiske perspektiver på sakkyndiges rolle i barnesaker

12. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven, jordmor og lege: En gjennomgang av deres juridiske plikter under fødsel

I det komplekse feltet av barnesaker er sakkyndiges rolle kritisk, men det er også gjenstand for intens debatt og kritikk. Disse sakkyndige er dyktige profesjonelle, som ofte er psykologer, sosialarbeidere eller andre eksperter innen barns utvikling og familiedynamikk. De er ansvarlige for å gi domstolen et kvalifisert beslutningsgrunnlag i barnerettssaker. Imidlertid har flere aspekter ved den sakkyndiges rolle og praksis blitt utfordret og stilt spørsmål ved.

En av de primære kritikkene er mangelen på standardiserte metoder for vurdering og rapportering. Det er bekymringer om at ulikhet i praksis kan føre til varierende kvalitet på rapportene og til slutt i de beslutningene som tas. Når utredningsmetodene avviker, er det mulig at noen relevante aspekter kan bli oversett, mens andre kan bli overemphasized.

En annen kritisk bekymring handler om objektivitet og uavhengighet. Selv om sakkyndige forventes å være uavhengige og selv ansvarlige for vurderingene, er det fare for at forutinntatte holdninger og synspunkter kan påvirke vurderingene. Dette blir spesielt relevant når den sakkyndige har tidligere erfaring med en eller begge foreldrene, eller når vurderingen er basert på et begrenset utvalg av interaksjoner og informasjon.

I tillegg er det også et kritisk spørsmål om hvordan barnas perspektiver blir tatt hensyn til. I noen tilfeller kan det være utfordrende å sikre at barnas meninger blir tatt på alvor, spesielt når de er yngre. Det er også spørsmål om hvordan man best kan balansere barnets ønsker med det som ansees å være i barnets beste interesse.

Klagesystemene rundt sakkyndiges arbeid er et annet område som er gjenstand for kritikk. Det er bekymringer for at klageprosessene kan være kompliserte og utilgjengelige for foreldre og familier. Videre er det spørsmål om hvorvidt klager er blitt håndtert på en rettferdig og effektiv måte.

Til tross for disse utfordringene, spiller den sakkyndige en avgjørende rolle i barnesaker. Det er imidlertid nødvendig med en kontinuerlig prosess med vurdering og forbedring for å sikre at sakkyndiges praksis er så rettferdig, konsekvent og effektiv som mulig. Dette krever en inngående forståelse av de mange kritiske perspektivene på sakkyndiges rolle, samt en vilje til å jobbe mot løsninger som fremmer barnets beste interesser.

I lys av disse utfordringene, blir det avgjørende å fortsette samtaler om hvordan den sakkyndige rollen kan forbedres og styrkes. Et steg i riktig retning kan være en ytterligere standardisering av metoder og praksis, klare retningslinjer for håndtering av forutinntatte holdninger og synspunkter, og mer effektive klageprosesser. Over alt dette bør det overordnede målet alltid være å sikre barnets beste interesser i hvert eneste tilfelle.

Oppbevaring av sakkyndige dokumenter etter og fremlegging av rapport for domstol?

11. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

Oppbevaring av dokumenter er en kritisk del av den sakkyndige prosessen, spesielt i saker etter barneloven. Taushetsplikten innebærer en plikt til å oppbevare opplysningene på en slik måte at ingen andre får kjennskap til dem. Dette inkluderer dokumenter, bilder, film og lydopptak som den sakkyndige mottar eller produserer i forbindelse med arbeidet. Her vil vi utforske viktige aspekter ved oppbevaring av dokumenter i saker etter barneloven.

Forsvarlig oppbevaring

Det er avgjørende at den sakkyndige oppbevarer dokumentene forsvarlig for å beskytte personvernet og taushetsplikten til de involverte parter. Dokumentene må være utilgjengelige for uvedkommende, og den sakkyndige må ta alle nødvendige forholdsregler for å sikre dette.

Tidsbegrensning

En viktig regel å huske er at den sakkyndige ikke skal oppbevare dokumentene i saken etter at oppdraget er avsluttet. Dette inkluderer også dokumenter som den sakkyndige har utarbeidet. Dokumentene kan kun oppbevares så lenge det er nødvendig for senere arbeid eller vitnemål i saken. Når oppdraget er avsluttet, må alle dokumentene makuleres, og digitale dokumenter må slettes.

Framlegging av arbeidet i domstolen

Dersom en sakkyndig er oppnevnt av domstolen, har vedkommende plikt til å møte for å avgi forklaring i rettsmøte. Dette er regulert i tvisteloven § 25-5. I tillegg kan en sakkyndig som er engasjert av en privat part bli innkalt som sakkyndig vitne, jf. tvisteloven § 25-6.

Det er vanlig at den rettsoppnevnte sakkyndige følger hovedforhandlingen frem til prosedyrene for å få et bedre grunnlag for sine vurderinger. Domstolen vil vurdere om dette er hensiktsmessig. I retten kan den sakkyndige stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige når det er nødvendig for å utføre sakkyndigoppdraget.

Muntlig forklaring

Under den muntlige framstillingen i retten er det viktig å behandle partene respektfullt. Partene bør ikke overraskes av ny informasjon i muntlig form i etterkant av den skriftlige rapporten. Den sakkyndige skal være forberedt og ha med seg dokumenter og andre bevis hvis retten ber om å få dette framlagt.

Kvalitetsvurdering av rapporter

Retten kan kvalitetsvurdere rapportene ved å stille kritiske spørsmål til den sakkyndige om hvordan vedkommende har innhentet og selektert informasjon, hvilke opplysninger den sakkyndige har lagt til grunn for sine slutninger, om alternative hypoteser er vurdert, og om den sakkyndige har stilt relevante spørsmål til partene.

Den sakkyndige rapporten i saker etter barneloven: Hva må du vite?

10. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnelovsaker, Sakkyndig rapport, Barnets beste interesse, Den sakkyndiges rolle, Tvisteloven, Sakkyndig vurdering, Foreldrekonflikt, Juridisk rådgivning, Barns rettigheter, Familievernkontor, Barnefordeling, Barns omsorgsbehov, Juridisk bistand, Psykologisk utredning, Barnelovens krav, Domstolsavgjørelser, Konfliktløsning, Samværsrett, Advokat for barn, Barnefordelingssaker, Familiemedling, Sakkyndig psykolog, Juridisk prosess, Foreldrerettigheter, Barns psykiske helse, Rettslige spørsmål, Barnerettigheter, Foreldrekonflikthåndtering, Sosialtjenesten, Juridisk veiledning.

Formålet med den sakkyndige rapporten er å gi en grundig vurdering av faktiske forhold i en sak etter barneloven. Rapporten skal hjelpe domstolen med å fatte beslutninger som ivaretar barnets beste interesse. Det er viktig å merke seg at hver sak er unik, og derfor vil den sakkyndige rapportens innhold variere avhengig av sakens kompleksitet og omfang.

Den sakkyndige rapporten skal utformes som et selvstendig dokument som er forståelig for alle parter, selv de som ikke har spesialisert kunnskap om saken. Her er noen nøkkelretningslinjer for innhold og utforming:

1. Opplysningenes opprinnelse

Det må tydelig fremkomme hvilke opplysninger som er resultatet av den sakkyndiges eget arbeid, hva som er hentet fra dokumenter i saken, og hvilke kilder som ble brukt som datagrunnlag. Det er viktig å unngå overdreven bruk av psykologisk fagterminologi, men hvis nødvendig, må slike begreper forklares.

2. Kort, poengtert og leservennlig

Rapporten bør være kortfattet, men samtidig poengtert og pedagogisk oppbygd. Det innebærer å presentere vesentlig informasjon uten at det går på bekostning av klarhet og begrunnelse. Opplysninger bør gis i en oppsummert form, selv om noen sekvenser fra samtaler eller observasjoner kan gjengis detaljert for å illustrere viktige poenger. Det bør også tilstrebes en beskrivende stil for å fremme objektivitet.

3. Beskrivelser og vurderinger

Rapporten skal inneholde en grundig beskrivelse av det observerte og den sakkyndiges vurderinger. Den sakkyndige skal besvare alle mandatets punkter, og eventuelle unbesvarte punkter skal begrunnes. Det er også viktig å drøfte alternative hypoteser og tolkningsmuligheter før konklusjoner trekkes.

4. Barnets behov i fokus

Barnets behov skal være i sentrum av utredningen. Den sakkyndige skal belyse foreldrenes refleksjoner rundt hvordan barnets behov best kan ivaretas.

5. Underskrift og innsending

Rapporten avsluttes med den sakkyndiges underskrift. Den skal sendes til Barnesakkyndig kommisjon for gjennomgang og vurdering, med kopi til oppdragsgiver.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Hva er betydningen av psykisk helse og nevrokognitiv fungering i foreldretvister?

8. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldretvist, sakkyndig foreldrekonflikt barn, tilknytning, psykisk helse, omsorgssituasjon, nevrokognitiv fungering, minoritetsfamilier, sårbarhet, tilknytning i rettssaker, sakkyndig rådgivning, omsorgssvikt, barnets rettigheter, sakkyndig utredning, foreldrepsykologi, psykiske lidelser, sakkyndig bistand, minoritetskulturer, rapportering, tilknytningsevne, konflikthåndtering, tilknytningsforstyrrelse, vitne, traumer, analyse av omsorgsevne, minoritetsbarn, veiledning, barnevern, tilknytningsteori, evaluering, barnets behov.

Psykisk helse og nevrokognitiv fungering er aspekter som kan påvirke utfallet av foreldretvister. I mange tilfeller kan mandatet til den sakkyndige innebære en vurdering av foreldrenes og/eller barnets helse, personlighet, evnenivå eller nevrokognitive funksjoner. Det viktigste er å beskrive og vurdere hvordan helseutfordringer, reaksjonsmønstre, personlighetstrekk, eller nevrokognitive utfordringer påvirker foreldrenes omsorgsutøvelse eller barnets omsorgsbehov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til Psykisk helse og Nevrokognitiv fungering?

Når den sakkyndige vurderer psykisk helse og nevrokognitiv fungering, er det avgjørende å se både på utfordringer og ressurser. Vurderingene kan baseres på observasjon, samtaler, dokumenter, og komparentinformasjon. Det er også viktig å være oppmerksom på at observasjoner kan påvirkes av stress, konflikt, eller kriser i familien. Dette kan føre til midlertidige endringer i atferd og fungering.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal stille diagnoser, men dersom symptomer og fungering indikerer en mulig psykisk lidelse, kan det være nødvendig å anbefale videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Tidligere diagnoser kan også være relevante, men de må vurderes i lys av oppdaterte opplysninger i saken.

Dersom den sakkyndige finner behov for å utrede evnenivå eller nevrokognitive vansker, kan dette gjøres enten av den sakkyndige selv eller av en ekstern utreder. Det er viktig å vurdere om testingen kan påvirkes negativt av stress, og om den som testes har tillit til den sakkyndige.

Hva er betydningen av tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre i foreldretvister?

Vurdering av relasjonen mellom barn og foreldre er en vesentlig del av sakkyndige utredninger i foreldretvister. Begrepet «tilknytning» brukes ofte i denne sammenhengen. Tilknytning refererer til evnen til å danne nære bånd til omsorgspersoner, og det er en medfødt og biologisk forankret prosess.

Relasjonen mellom barn og foreldre kan variere i kvalitet avhengig av hvordan omsorgen utøves. Små barn utvikler tilknytning til de som har daglig omsorg for dem, og denne tilknytningen kan endres hvis foreldrene endrer sin tilnærming til omsorg. Det er viktig å merke seg at små barn kan utvikle ulike kvaliteter av tilknytning til ulike omsorgspersoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til tilknytning og relasjon mellom barn og foreldre?

Den sakkyndige bør vurdere kvaliteten på relasjonen mellom barnet og hver av foreldrene, og fokusere på hvordan denne relasjonen påvirker barnets situasjon. I vurderingen av omsorgssituasjonen bør det beskrives hvordan foreldrene samhandler med barnet, graden av sensitivitet, og i hvilken grad de gir utviklingsstøtte.

Ved bekymring for barnets tilknytning, spesielt i tilfeller som indikerer mulig tilknytningsforstyrrelse, bør barnet henvises til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning.

Hva er betydningen av barn og familier med minoritetsbakgrunn i foreldretvister?

I noen tilfeller kan foreldretvister involvere familier med minoritetsbakgrunn, inkludert samiske og nasjonale minoriteter. Det kan være nødvendig å tilføre saken kunnskap om minoritetskulturer og barns spesifikke behov.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn?

Den sakkyndige bør skaffe seg kunnskap om minoritetskulturer gjennom relevante kilder og samtaler med de involverte familiene. Det er viktig å forstå eventuelle religiøse eller kulturelle praksiser som kan påvirke barnet. Hvis nødvendig, bør den sakkyndige også vurdere behovet for å innhente tilleggskompetanse i slike saker.

Hvordan bør den sakkyndige håndtere situasjoner med utsatte og sårbare barn og familier i Foreldretvister?

I noen tilfeller kan det være kjent eller oppstå indikasjoner på at barnet eller familien er utsatte eller sårbare, for eksempel på grunn av vold, seksuelle overgrep, rusproblemer eller forsømmelse. Den sakkyndige må løpende vurdere behovet for kontakt med oppdragsgiver i slike situasjoner.

Hva bør den sakkyndige vurdere i forhold til utsatte og sårbare barn og familier?

Alvorlige forhold kan være vanskelige å avdekke, og det tar ofte lang tid før barn som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om overgrepene. Det anbefales derfor at den sakkyndige er tålmodig og bruker tid på å snakke med barna. Den sakkyndige bør også være oppmerksom på at barn kan utvise forskjellige reaksjoner på slike forhold, og at ikke alle barn viser tydelige tegn.

I tilfeller der en eller begge foreldre hevder at den andre forelderen utøver vold eller omsorgssvikt, bør den sakkyndige drøfte flere mulige hypoteser og unngå bekreftelsesfeller. Det er også relevant å vurdere om barnet er blitt involvert på en måte som kan forstyrre barnets utvikling, for eksempel ved alvorlige rolleforstyrrelser i foreldre-barn-relasjonen.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Utredningen: Hvordan skal den sakkyndige håndtere oppgaven?

8. september 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Familieadvokat, Barnelov, Sakkyndigrapport, Barns rettigheter, Foreldretvist, Juridisk utredning, Barnefordeling, Medvirkning barn, Utredningsprosess, Rettssaker om barn, Advokathjelp, Barnekonvensjon, Juridisk veiledning, Rettigheter for barn, Barn og advokat, Foreldrekonflikter, Juridisk rådgivning, Grunnloven § 104, Barnets perspektiv, Familievern, Rettslige avgjørelser, Advokatbistand, Rettferdig vurdering, Rettsprosessen, Barneomsorg, Domstolsbehandling, Barneansvar, Juridisk hjelp, Barn i rettssystemet, Barnerettigheter. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barns rettigheter advokat, advokat for barn, sakkyndig i barnefordelingssaker, sakkyndig i barneloven, foreldretvist advokat, advokat i foreldretvist, barns beste sakkyndig, sakkyndig rådgivning foreldretvist, barn og foreldretvist, barneloven advokat, sakkyndig vurdering barn, advokat rådgivning barnesak, sakkyndig foreldretvist uttalelse, advokat ved barnefordeling, sakkyndig anbefaling i foreldretvist, barns stemme i retten, advokat barns rettigheter, sakkyndig rapport foreldretvist, sakkyndig og barns beste, advokat i barnesaker, foreldretvist og barneloven, sakkyndig barnefordelingsak, foreldretvist sakkyndig vurdering, sakkyndig bistand barn, barns representant advokat, sakkyndig meninger foreldretvist, advokat i foreldrekonflikt, barns advokat i tvist, foreldretvist juridisk rådgivning, sakkyndig råd i barnesaker.

Når det kommer til utredninger i foreldrekonflikter, står den sakkyndige overfor et vesentlig ansvar. Det er mandatet for oppdraget som setter rammene for hva og hvem som skal utredes og hvordan dette skal foregå. Utredningens omfang avhenger av mandatet, og det er av ytterste viktighet at den sakkyndige holder seg innenfor disse rammene. Samtidig må den sakkyndige være oppmerksom på behovet for eventuell ytterligere utredning og gjøre oppdragsgiver oppmerksom på dette.

I barneloven finnes det ingen fastsatte krav til sakkyndigrapporter. Imidlertid følger sakkyndige som er omfattet av helsepersonelloven spesifikke retningslinjer angående attester og erklæringer. Disse retningslinjene er detaljert beskrevet i forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Utredningen skal gjennomføres med minst mulig ulemper for familien. Dette innebærer at utredningen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, samtidig som den må være tilstrekkelig grundig. Det er også en viktig oppgave for den sakkyndige å likebehandle foreldrene så langt som mulig.

Barnets rett til medvirkning: Hva sier norsk rett?

Barnets rett til medvirkning er et sentralt prinsipp i norsk rettssystem. Denne retten er nedfelt i Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og barneloven § 31. Medvirkning handler om å gi barn muligheten til å uttrykke sitt perspektiv og bidra til opplysning av saken. Dette skal gjøres i samsvar med barnets alder og modenhet, og barnet har rett til å bli hørt uten plikt til å uttale seg eller medvirke, kun en rett.

En vesentlig del av retten til medvirkning er retten til å motta tilstrekkelig og tilpasset informasjon i tråd med alder og modenhet. Dette innebærer også å tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg fritt, enten verbalt eller ved hjelp av fysiske hjelpemidler eller tolk om nødvendig. Retten til medvirkning og innflytelse gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare ved rettslige eller administrative avgjørelser.

For å sikre at barns medvirkning blir ivaretatt på best mulig måte, har Domstoladministrasjonen utarbeidet veiledere som gir informasjon om hvordan barn kan involveres i saker for domstolen.

Informasjon til foreldrene og barnet: En nødvendig del av utredningsprosessen

Den sakkyndige har en viktig oppgave med å sørge for at både barn og foreldre er godt informert om rammene for utredningen og hvordan prosessen skal foregå. Dette inkluderer å skissere hele utredningsprosessen tidlig og grundig. Informasjonen skal være forståelig for barnet, og den sakkyndige kan veilede foreldrene om hva de bør informere barnet om angående den sakkyndiges arbeid.

Det er også viktig å merke seg at den sakkyndige må være oppmerksom på barnets rett til å forstå formålet med samtalene og retten til å ikke delta i samtaler med den sakkyndige dersom barnet ikke ønsker det. Samtidig må barnet informeres om at informasjonen de gir vil bli delt med foreldrene og domstolen.

Metoder i utredningsarbeidet:

Samtaler med foreldrene: Den sakkyndige bør gi foreldrene god tid til å dele opplysninger og erfaringer. Samtalene bør gi konkret informasjon, samtidig som den sakkyndige må være observant på kognitive, emosjonelle og relasjonelle forhold hos den som utredes. Antallet samtaler og møter kan variere avhengig av sakens karakter, og behovet for flere samtaler bør begrunnes overfor foreldrene og i rapporten.

Utredningssamtaler med barn: Det er vanlig at mandatet forutsetter samtaler og møter med barnet direkte. Disse samtalene er avgjørende for å forstå barnets perspektiv og behov. Samtalene må tilrettelegges for å få innsikt i barnets egen mening, behov og utvikling. Den sakkyndige skal informere barnet om formålet med samtalene og om retten til å ikke delta dersom barnet ikke ønsker det. Tilrettelegging for samtaler med barnet må ivareta barnets behov, og den sakkyndige bør ha kompetanse i samtalemetodikk med barn.

Observasjoner: I de fleste tilfeller vil observasjoner av foreldre og barn være en del av utredningen. Dette gir informasjon om barnets utviklingsstatus, foreldrenes omsorgsutøvelse og samspillet mellom foreldre og barn. Observasjoner kan foretas i hjemmet eller andre egnede lokaler, og valg av aktivitet og samhandling bør tilpasses barnets alder og utredningstema. Det er viktig at den sakkyndige forstår at familien befinner seg i en ekstraordinær situasjon under observasjonene, og dette kan påvirke dem. Den sakkyndige må være bevisst sin egen påvirkning på situasjonen og på det spesielle ved å bli utredet.

Bruk av standardiserte utredningsverktøy: I noen tilfeller kan testing være nødvendig som en del av utredningen. Det er viktig at tester og kartleggingsverktøy kun anvendes når den sakkyndige finner det nødvendig for å besvare mandatet. Den som utredes skal informeres om metodikken i forkant av testingen, og testene skal følge fastsatte retningslinjer for administrasjon, gjennomføring og tolkning. Dersom den sakkyndige mangler kompetanse til å bruke eller tolke testene, bør dette drøftes med oppdragsgiver for å sikre kvaliteten på utredningen.

Bruk av tolk: Ved behov for tolk, bør offentlig godkjente tolker benyttes for å sikre familiens rettssikkerhet. Det er forbud mot å bruke barn som tolk, med mindre det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, i henhold til forvaltningsloven § 11 e.

Utredningsprosessen i familierettslige saker er en kompleks oppgave som krever grundig planlegging og gjennomføring. Den sakkyndige spiller en viktig rolle i å sikre barnets rett til medvirkning og å gi rettferdige vurderinger som kan hjelpe domstolen med å fatte informerte beslutninger. Det er derfor essensielt at den sakkyndige følger retningslinjer og prinsipper som er nedfelt i norsk rettssystem for å sikre en rettferdig og grundig utredningsprosess.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

25. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Samvær under tilsyn kan være en nødvendig løsning i tilfeller der barnets beste krever ekstra oppfølging. Det kan være situasjoner hvor samværsforelderen har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene. I slike situasjoner kan det være behov for at en offentlig oppnevnt tilsynsperson er til stede under samværet.

Det finnes to typer samvær under tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn brukes når barnet trenger overvåking under samværet, og kan være aktuelt i situasjoner der samværsforelderen har hatt problemer med rus eller psykisk lidelse. Støttet tilsyn brukes derimot for å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet, og kan være aktuelt når barnet og samværsforelderen skal etablere kontakt eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Det er viktig å påpeke at domstolen kun kan pålegge tilsyn under samvær i særlige tilfeller og der hensynet til barnets behov tilsier det. Det er også viktig å ha klare retningslinjer for hvem som skal sørge for at en tilsynsperson blir oppnevnt i de ulike situasjonene. Barneverntjenesten i kommunen barnet har fast bosted har ansvaret for å sørge for oppnevning av tilsynsperson i tilfeller der det er pålagt beskyttet tilsyn, mens Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionskontoret har ansvaret for oppnevning ved støttet tilsyn.

Når det gjelder utredning i forbindelse med samvær under tilsyn, kan den sakkyndige utføre grundige vurderinger av hvordan samværet vil påvirke barnet. Dette er spesielt viktig i tilfeller der barnet tidligere har hatt samvær, og opplevelsen av samværet kan ha vært ubekvemt, forvirrende eller skremmende. I tilfeller der barnet har vært utsatt for eller vitne til vold, kan den sakkyndige vurdere skadevirkningene dette kan ha hatt og nøye vurdere om samvær med tilsyn vil være til det beste for barnet.

Hva er hensikten med bruk av sakkyndige?

17. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barns rettigheter, omsorgsunndragelse, Straffeloven § 261, barnets beste, juridisk beskyttelse, foreldreansvar, internasjonal barnebortføring, Norsk lov, barnets velferd, rettsavgjørelse, bot, fengsel, ulovlig unndragelse, barnets interesser, psykisk velvære, fysisk velvære, barn i utlandet, rettmessig omsorgsperson, straff for omsorgsunndragelse, grov omsorgsunndragelse, barnets ønsker, isolasjon av barn, vold mot barn, mishandling, trygt miljø, støttende miljø, juridiske aktører, barnets beskyttelse, Norge, barnets behov.

Når det kommer til rettssaker som omhandler foreldreansvar, fast bosted og samvær, har bruken av sakkyndige fått en økende betydning i henhold til barneloven § 61. Dette har ført til at sakkyndige har fått flere roller og dermed flere muligheter til å utøve sitt arbeid. Men hva er egentlig hensikten med å involvere sakkyndige i slike saker?

Formålet med bruk av sakkyndige går langt utover rettssakens overflate. Den primære oppgaven til den sakkyndige er å bistå dommeren med sin faglige ekspertise for å finne optimale løsninger som gagner det enkelte barnet. Dette innebærer også å arbeide for å holde konfliktnivået mellom partene så lavt som mulig, med fokus på det beste for barnet.

Noen ganger kan foreldrekonflikter være dypt rotfestet i bruddet mellom voksne som er uenige om foreldreansvar, bosted eller samvær. I slike tilfeller er den sakkyndiges faglige kompetanse (jf. § 61 første ledd nr.1) avgjørende for å kaste lys over saken ved å stille spørsmål som veileder partene mot en mer forsonlig holdning. Den sakkyndige skal også hjelpe partene med å få en realistisk oppfatning av situasjonen og utforske ulike løsningsalternativer ved å tilby generell informasjon innen barne- og psykologfaglig område. I tillegg til dette, eller som en egen oppgave, kan den sakkyndige også ha samtaler med barnet. Målet er å løse eller dempe konflikten, og at partene kan komme til enighet om bærekraftige løsninger som kan testes under faglig veiledning (jf. § 61 første ledd nr. 7). I noen tilfeller kan det være aktuelt at den sakkyndige gjennomfører samtaler eller observasjoner for å belyse saken før saksforberedende møter (jf. § 61 første ledd nr. 1, tredje punktum).

Når minst én av partene ønsker en domsavgjørelse, når konflikten involverer forhold som barn bør beskyttes mot, eller når en part ikke viser innsikt i barnets behov og sin egen rolle i konflikten, blir den sakkyndiges rolle enda mer avgjørende. I slike tilfeller vil den sakkyndige utføre en grundig utredning av problemstillingen for retten (jf. § 61 første ledd nr. 3). Målet er ikke bare å løse konflikten mellom partene, men å vurdere barnets behov for beskyttelse mot uheldige forhold. Den sakkyndiges rolle i slike saker vil hovedsakelig være å utføre tradisjonelt sakkyndighetsarbeid basert på et mandat fra retten (jf. bl.a. pkt. 2.3.4).

Det kan også være situasjoner der den sakkyndige må bytte mellom ulike roller. For eksempel når det ikke er mulig å oppnå en meklings- eller forhandlingsbasert løsning, eller når saken krever ytterligere utredning. I slike tilfeller må den sakkyndige ha en fagetisk refleksjon, gi kontinuerlig informasjon til partene og vurdere sin egen rolle nøye. Det kan også være aktuelt å oppnevne en ny sakkyndig dersom en eller begge partene ønsker det. Den sakkyndige må også være oppmerksom på sin egen habilitet.

Det er viktig å merke seg at selv om fokus ofte er på enighet og fremtidige løsninger, må hensynet til barnets beskyttelse ikke komme i bakgrunnen. Dette gjelder spesielt i saker der det er vold, rus eller overgrep involvert, samt saker der partene ikke er likestilte eller deres atferd preges av personlighetsforstyrrelser eller annen psykopatologi. I slike saker er den sakkyndiges oppgave å realitetsorientere partene om konsekvensene slike forhold kan ha for barnet. Mens noen av disse sakene kan løses gjennom forlik med reell innsikt, vil de fleste kreve en ordinær rettsbehandling og grundig sakkyndighetsarbeid. Den sakkyndige bør i disse tilfellene gi råd til retten om hva som er mest hensiktsmessig.

Formålet med bruk av sakkyndige er derfor ikke bare å løse en foreldrekonflikt, men også å sikre at barnets beste blir ivaretatt på best mulig måte gjennom en grundig og faglig basert prosess.

Sakkyndiges rolle i foreldretvister: Rettspraksis og aktuelle problemstillinger

11. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldretvister er krevende saker som krever dyptgående vurderinger og nøye behandling av bevis. I dette innlegget skal vi se nærmere på sakkyndiges rolle i foreldretvister, og hvordan retten bruker sakkyndigbevis.

I mange foreldretvister blir det oppnevnt sakkyndige for domstolene for å gi en fagkyndig utredning av barnets situasjon. Sakkyndigbeviset er ofte sentralt i rettens vurdering av saken. Spørsmålet som reises er hvilken rolle sakkyndige har i retten og hvilken betydning sakkyndigbeviset får.

I 2019 utgjorde saker etter barneloven 19% av innkomne tvistesaker for tingretten. Hvert år behandler domstolene et stort antall saker hvor foreldre av ulike årsaker ikke kommer til enighet om spørsmål rundt barnets bosted, samvær og foreldreansvar. Gjennom sin fagkunnskap og kartlegging av barnets situasjon, er sakkyndige en verdifull aktør i foreldretvister. Men kritikk har blitt rettet mot bruken av sakkyndige, deres betydning for utfallet av saker, og mangler ved sakkyndig rapporter.

En sentral problemstilling er hvilken betydning sakkyndige og deres vurderinger har for utfallet av foreldretvister. Et annet spørsmål er hvordan retten vurderer sakkyndigbeviset for å sikre at sakens utfall blir til barnets beste.

Sakkyndige kan ha ulike roller etter barneloven. De kan fungere som meklere, veiledere og utredere. Denne oppgaven fokuserer særlig på utreder-rollen. Det gjøres rede for sakkyndiges mekler- og veilederrolle, men hovedfokus er på utreder-rollen.

I en empirisk analyse av rettsavgjørelser, kan man finne hvordan sakkyndigbeviset brukes i praksis, og hvilken betydning det har for rettens bevisbilde. Denne analysen kan gi innsikt i sakkyndigbevisets betydning for retten og i hvilken grad retten foretar selvstendige vurderinger av sakkyndigbeviset.

Rettspraksis viser at sakkyndige spiller en viktig rolle i foreldretvister, og at sakkyndigbevis ofte har stor innvirkning på sakens utfall. Men dette reiser også spørsmål om rettens bruk av sakkyndige og sakkyndigbevis. Hvordan sikres det at sakkyndige følger klare retningslinjer, og at sakkyndigrapporter er pålitelige og av god kvalitet? Dette er viktige spørsmål som fortjener videre diskusjon og undersøkelse.

Metoder og teknikker brukt av sakkyndige i utredning av barnefordelingssaker

8. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

sakkyndig i barnefordelingssaker, metoder for sakkyndige, utredning av barnefordelingssaker, teknikker i barnefordelingssaker, sakkyndiges intervjuer, familieobservasjoner, innsamling av dokumenter, psykologiske tester, rapportering i barnefordelingssaker, barnets beste, familiedynamikk, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, hjemmeobservasjoner, medisinske rapporter, skolerapporter, psykologiske vurderinger, vurdering av foreldre, kognitiv funksjon, personlighetsstruktur, psykologisk tilstand, informasjon fra tredjepart, domstolens rolle, beslutningsprosess, barnets boforhold, etisk utredning, lovgivning i barnefordelingssaker, foreldrenes evne, presentasjon for domstolen.

Når det oppstår en konflikt mellom foreldre om hvor barnet skal bo, eller hvor mye tid barnet skal tilbringe med hver av dem, kan en sakkyndig bli kalt inn for å utrede saken. Dette er et kritisk skritt for å sikre barnets beste interesser, og sakkyndige bruker en rekke metoder og teknikker for å samle og analysere relevant informasjon.

Sakkyndiges intervjuer

Intervjuer med involverte parter er en sentral metode i sakkyndiges arbeid. Den sakkyndige snakker vanligvis med foreldrene og barnet (hvis barnet er tilstrekkelig modent) for å forstå familiens dynamikk, hver enkelts synspunkt, og hvordan de interagerer med hverandre. Disse intervjuene kan være strukturerte, semi-strukturerte eller ustrukturerte, avhengig av sakens behov og omstendigheter.

Observasjoner

Observasjoner kan gi sakkyndige verdifull innsikt i hvordan foreldre og barn samhandler i sitt naturlige miljø. Dette kan gjøres ved å besøke familiens hjem, eller ved å observere interaksjoner i mer strukturerte innstillinger, som på et kontor. Observasjoner kan bidra til å bekrefte eller utfordre informasjon som er oppgitt under intervjuer.

Innhenting av dokumenter og informasjon

Den sakkyndige kan også innhente skriftlig informasjon som er relevant for saken. Dette kan inkludere medisinske rapporter, skolerapporter, eller tidligere psykologiske vurderinger. Informasjon fra andre kilder, som familiemedlemmer, venner, lærere, eller helsepersonell, kan også være viktig.

Bruk av psykologiske tester

I noen tilfeller kan sakkyndige bruke psykologiske tester for å vurdere personlighetsstruktur, kognitiv funksjon, eller psykologisk tilstand hos foreldrene eller barnet. Disse testene kan gi ytterligere informasjon som kan bidra til å belyse familiedynamikken og foreldrenes evne til å oppfylle barnets behov.

Rapportskriving og presentasjon for domstolen

Etter å ha samlet og analysert all informasjonen, vil den sakkyndige skrive en detaljert rapport som presenterer deres funn. Rapporten vil omfatte en beskrivelse av metoder og teknikker som er brukt, en fremstilling av data og analyser, og en vurdering av hvilke faktorer som kan påvirke barnets beste. Det skal understrekes at det er domstolen, og ikke den sakkyndige, som tar den endelige avgjørelsen om barnets boforhold.

Å være sakkyndig i barnefordelingssaker innebærer å navigere i et komplekst landskap av følelser, relasjoner, og lovgivning. Ved å bruke en rekke metoder og teknikker, bidrar sakkyndige til å sikre at barnets beste er i sentrum av beslutningsprosessen.

Tilknytning: En viktig faktor for utvikling av trygg tilknytning hos barn

27. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Tilknytning kan defineres som de nære følelsesmessige bånd som dannes mellom et barn og dets primære omsorgsgivere. Disse båndene spiller en avgjørende rolle for utviklingen av barnets sosiale og følelsesmessige evner, og kan påvirke hvordan individet forholder seg til andre mennesker senere i livet.

Forskning viser at omsorgsgivernes grad av sensitivitet er en viktig faktor for utviklingen av trygg tilknytning. Små barn har en medfødt evne til å søke trygghet og beskyttelse, og dette kan oppnås ved å holde seg nær en eller noen få voksne. Barnets følelsesmessige og sosiale evner utvikles ved å knytte seg til stabile voksne som reagerer sensitivt på barnets behov.

Spedbarn og små barn har ikke kapasitet til å regulere egne følelser og spenninger. Derfor trenger de hjelp fra omsorgsgiveren for å utvikle denne kapasiteten. Det er viktig å forstå at trygghet ikke bare handler om å oppleve gode følelser, men også om å hjelpe barnet med å håndtere vanskelige følelser. Omsorgsgiveren kan hjelpe barnet med å regulere sine egne følelser ved å regulere sine egne følelser i situasjoner der barnet er involvert. Dette kan hjelpe barnet med å utvikle evnen til å erfare, tåle og uttrykke både positive og negative følelser.

Barnet må også lære å regulere sine egne følelser. Dette betyr at barnet må kunne håndtere følelsene uten at de blir for store. Små barn har denne evnen i liten grad, og kan ofte oppleve store følelsesmessige reaksjoner på små situasjoner. Derfor trenger de hjelp til å regulere følelsene sine ned.

For at barnet skal utvikle seg, trenger det også å utforske og mestre omgivelsene. For å tørre å utforske omverdenen, må barnet erfaringer at det alltid kan vende tilbake til en eller noen få personer som gir trygghet og trøst når noe er skremmende. Derfor er det viktig at omsorgsgiver oppmuntrer barnet til å prøve ut ting i verden som kan være litt skumle, samtidig som barnet kan føle seg trygt og beskyttet.

Eksempler på forskningsartikler som omhandler temaet tilknytning og betydningen av primære omsorgsgivere for utviklingen av trygg tilknytning hos barn:

Ainsworth, M. D. S. (1979). Attachment as related to mother-child interaction. In J. Osofsky (Ed.), Handbook of infant development (pp. 1-94). Wiley.
Bowlby, J. (1969). Attachment and loss: Vol. 1. Attachment. Basic Books.
Cassidy, J., & Shaver, P. R. (Eds.). (2016). Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications. Guilford Press.

Bakgrunn for vurderinger i saker etter barneloven

13. juli 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

samvær med barn, barn under 1 år, barnets beste, foreldreansvar, små barn, foreldresamarbeid, samværsordning, regelmessig kontakt, trygghet for barn, omsorgsperson, tilrettelegging for samvær, tilpasning for barn, vellykket samvær, barnets utvikling, samværsguide, foreldreveiledning, samværstips, barnets trivsel, samarbeid mellom foreldre, profesjonell veiledning, barnets behov, barns trygghet, barnets følelser, barns utviklingsutfordringer, foreldres rolle, omsorg for små barn, kommunikasjon mellom foreldre, familierådgivning, tidlig barndom, foreldreomsorg, omsorg og kontakt.

Når det gjelder saker etter barneloven om fast bosted og samvær, er det mange psykologfaglige fenomener som kan spille inn i vurderingene. Datagrunnlaget for vurderingene og eventuelle tilrådninger vil være inntrykk fra samtalene med partene, deres samhandling med barnet og foreldrenes historie slik den fortelles av dem selv og andre informanter. Dette utgjør en viktig del av grunnlaget for vurderingene som gjøres i slike saker.

Utfordringer ved vurdering av foreldrekompetanse

En av de største utfordringene i vurderingen av foreldrekompetanse er å vurdere i hvilken grad en persons fungering på et område kan si noe om personens fungering på et annet område. For eksempel kan en far som sliter med angst og depresjon ha problemer med å være en god omsorgsperson. Men i realiteten er farens omsorgsevner avhengig av mange andre faktorer som kan ha langt større betydning. Følelsesmessig nærhet, tilknytning og personlige væremåter er eksempler på sentrale faktorer som ikke direkte er avhengig av eventuelle psykiske lidelser eller vansker hos forelderen.

Konfliktfylte historier og frigjøring fra konflikter

Foreldre som har en konfliktfylt historie med mange vanskelige opplevelser kan også ha vansker med å «frigjøre seg» fra historien og konfliktene. Det er vanlig at foreldre ikke alltid klarer å formidle til barna at de er ferdige med sine konflikter og at de har ordnet opp som voksne. Dette kan skape utfordringer for barna og deres relasjon til foreldrene.

Barnets beste må være i fokus

Uansett hva som måtte spille inn i vurderingen av foreldrekompetanse, er det viktig at barnets beste er i fokus. Dette kan bety at man må leve med at en av foreldrene har eller har hatt problemer på et eller flere områder samtidig som det er avgjørende for barnet å ha kontakt dersom det er en god tilknytning mellom dem.

Kilder:

Øvreeide, H. (1999). Barn i familier med vold. Gyldendal Akademisk.
Hjørdis Kjersem: «Foreldreskap og barns utvikling», 2. utgave (2017), Universitetsforlaget.
«Foreldrekonflikt – samlivsbrudd og barnefordeling» (2007), Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Sakkyndiges kompetanse

17. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Å bli oppnevnt som sakkyndig er en tillitserklæring som krever stor kompetanse og erfaring. Selv om det ikke finnes formelle krav for å bli sakkyndig, er det krav om at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring». Det er opp til den sakkyndige selv å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig til å utføre arbeidet.

For å sikre at sakkyndige har nødvendig kompetanse, administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet er hovedsakelig for psykologer og leger som har interesse for arbeid som sakkyndige i saker etter barnevernloven og barneloven. Sakkyndige som blir brukt i barnesaker er i all hovedsak psykologer med klinisk erfaring fra arbeid med barn eller leger med spesialitet i barnepsykiatri.

Det er også krav til vedlikeholdsaktivitet for å stå oppført i registeret, og dette sikrer at sakkyndige holder seg oppdatert på fagfeltet sitt.

Når det gjelder valg av sakkyndige, har barneloven ikke spesialregler for hvem eller hvor mange som kan oppnevnes. Som hovedregel skal det bare oppnevnes én sakkyndig etter tvisteloven, men i visse tilfeller kan domstolen oppnevne flere sakkyndige hvis sakens betydning eller andre forhold ved saken tilsier det. Dette må likevel ikke føre til uforholdsmessige kostnader eller forsinkelser.

Det er viktig at partene har rett til å uttale seg om valget av sakkyndig. Dette følger av de generelle reglene om kontradiksjon, og forutsetningsvis av tvisteloven § 25-3 andre ledd tredje punktum. Dette gir partene en mulighet til å påvirke hvem som blir oppnevnt som sakkyndig, og kan bidra til at man får en sakkyndig som har nødvendig kompetanse og erfaring.

Det er altså klart at kompetansen til sakkyndige er svært viktig i saker som gjelder barn, og det er derfor viktig at man har et register over sakkyndige som har gjennomgått nødvendig utdanning og som holder seg oppdatert på fagfeltet sitt. Dette, sammen med muligheten for partene til å uttale seg om valget av sakkyndig, bidrar til å sikre at man får en sakkyndig med nødvendig kompetanse og erfaring.

Habilitet i sakkyndig arbeid – viktig for tilliten til rettsprosessen

14. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når en sak skal avgjøres av domstolen, kan det være nødvendig å oppnevne en sakkyndig for å gi faglige vurderinger. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på habilitetsspørsmål i forbindelse med oppnevningen av en sakkyndig. Habilitet er en forutsetning for at tilliten til rettsprosessen skal opprettholdes.

Ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd skal ikke en inhabil person oppnevnes som sakkyndig i en sak. Dette innebærer blant annet at en person som ville vært inhabil som dommer i saken heller ikke kan oppnevnes som sakkyndig.

Domstolloven har også bestemmelser om habilitet som gjelder for sakkyndige, og den sakkyndige kan være inhabil hvis vedkommende har en tilknytning til saken eller en av partene som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Det kan for eksempel være hvis den sakkyndige har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng tilknyttet saken.

I tillegg til de spesifikke habilitetsbestemmelsene, gir domstolloven § 108 en generell regel om inhabilitet når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes uhildethet. Dette innebærer at en sakkyndigs habilitet også må vurderes ut ifra om det foreligger slike særegne omstendigheter.

Selv om en sakkyndig har vært involvert i saken i en lavere instans, kan vedkommende fortsatt oppnevnes i ankeinstansen. Dette kan være hensiktsmessig fordi den sakkyndige allerede kjenner saken og ikke er helt fremmed for foreldrene og barnet. Imidlertid må det vurderes konkret av domstolen om den tidligere involveringen gjør at den sakkyndige må regnes som inhabil.

Habilitet er en viktig faktor for å opprettholde tilliten til rettsprosessen og rettssikkerheten. Det er derfor avgjørende at både dommere og sakkyndige er bevisste på habilitetsbestemmelsene og unngår å opptre på en måte som kan svekke tilliten til deres uhildethet.

Sakkyndig utredning etter barneloven § 61 første ledd nr. 3

12. juni 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I en foreldretvistsak etter barneloven og tvisteloven er det viktig at saken blir godt opplyst slik at domstolen kan treffe forsvarlige avgjørelser til barnets beste. Partene i en foreldretvistsak har ikke fri rådighet, og domstolen er ikke bundet av partenes påstander, grunnlag og beviser. Domstolen har et særskilt ansvar for å sørge for at saken er forsvarlig opplyst og kan kreve andre og flere bevis dersom det er nødvendig.

Domstolen kan oppnevne en sakkyndig, etter begjæring fra en part eller av eget tiltak, når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. En sakkyndig utredning vil bidra til sakens opplysning og være en del av domstolens beslutningsgrunnlag.

I barneloven § 61 første ledd nr. 3 står det at domstolen bør oppnevne sakkyndig «der det trengs» til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Det er presisert at domstolen kan oppnevne sakkyndig i saker der det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte.

Domstolen kan beslutte å oppnevne en sakkyndig på ethvert tidspunkt under saken, også etter at hovedforhandlingen har begynt. Domstolen er ikke bundet av den sakkyndiges vurderinger, og det er opp til domstolen å avgjøre hvilken vekt som skal tillegges en sakkyndigrapport.

Partene kan også på eget initiativ engasjere en sakkyndig og føre den sakkyndige som vitne. Da gjelder ikke tvistelovens regler om når det kan oppnevnes sakkyndig, og domstolen har ingen innflytelse på hvem som velges.

Oppnevning av en sakkyndig er ofte aktuelt i saker som omhandler barnefordeling, samvær og omsorgssituasjoner der barnet kan være utsatt for overgrep eller annen form for vold eller mishandling. En sakkyndig vil kunne bidra til å belyse saken på en annen måte enn hva partene og deres representanter kan gjøre.

Det er viktig å merke seg at en sakkyndigutredning kan ta lang tid, og at det kan være kostbart å engasjere en sakkyndig. Domstolen vil normalt legge vekt på en sakkyndigrapport dersom den er utarbeidet i samsvar med anerkjente faglige standarder.