Barnesakkyndig kommisjon

Strukturerte, Ustrukturerte og Semi-Strukturerte Intervjuer: Metoder Brukt av Sakkyndige Psykologer i Saker Etter Barneloven

av
sakkyndige psykologer, barneloven, intervju metoder, strukturerte intervjuer, ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer, utredningsprosess, sakkyndige verktøy, standardisering, personlige erfaringer, dybdeundersøkelser, sammenligninger, individuelle opplevelser, intervju guide, temaer i intervjuer, intervju teknikker, sakkyndig utredning, barnefordelingssaker, sakkyndig vurdering, utredning av barnefordeling, psykologisk utredning, familierett, barnevern, juridisk psykologi, psykologi i rettssystemet, informasjonsinnhenting, psykologiske intervjuer, barnefordeling, rettssystem, familiedomstol.

Som sakkyndige psykologer i saker etter barneloven har vi en rekke verktøy til vår disposisjon for å sikre at vi får mest mulig nøyaktig informasjon om de komplekse og sensitive situasjonene vi blir bedt om å vurdere. En av de viktigste metodene vi bruker er intervjuer. Det er tre hovedtyper av intervjuer: strukturerte, ustrukturerte og semi-strukturerte. Hver av disse intervjuformene har sin plass og funksjon i utredningsprosessen, og de brukes ofte i kombinasjon for å gi et helhetlig bilde av situasjonen.

Strukturerte Intervjuer

I et strukturert intervju, bruker sakkyndige en forhåndsbestemt liste med spørsmål. Hver deltaker får nøyaktig de samme spørsmålene, i samme rekkefølge, og det er lite rom for avvik eller spontane oppfølgingsspørsmål. Fordelen med strukturerte intervjuer er at de tillater en høy grad av standardisering, noe som kan være særlig nyttig når sammenligninger må gjøres mellom forskjellige personer eller situasjoner.

Ustrukturerte Intervjuer

I motsetning til strukturerte intervjuer, er ustrukturerte intervjuer mye mer fleksible og åpne. Sakkyndige kan stille spørsmål på stedet basert på deltakerens svar, og det er mye mer plass for personlige refleksjoner og meninger. Ustrukturerte intervjuer kan gi et dypere innblikk i enkeltpersoners erfaringer og følelser, og kan være svært nyttig for å utforske komplekse og personlige emner i dybden.

Semi-Strukturerte Intervjuer

Semi-strukturerte intervjuer ligger et sted mellom de to andre typene. I disse intervjuene bruker sakkyndige en generell guide eller en liste over temaer de ønsker å dekke, men rekkefølgen av spørsmål og nøyaktig formulering kan variere fra intervju til intervju. Dette gir en viss grad av standardisering, samtidig som det gir sakkyndige friheten til å utforske individuelle opplevelser og meninger mer i dybden.

Hver av disse intervjuformene har sin plass i sakkyndiges verktøykasse, og valget mellom dem avhenger av mange faktorer, inkludert arten av informasjonen som trengs, tidsbegrensninger og den spesifikke konteksten for utredningen. Ved å kombinere disse metodene kan sakkyndige samle en rik og variert mengde informasjon som hjelper dem å lage en grundig, nyansert og nøyaktig vurdering av situasjonen de har blitt bedt om å utrede.

Å være under utredning: Hvordan håndtere følelsene

av
utredning barnesaker, følelseshåndtering, sakkyndig utredning, emosjonell støtte, juridisk prosess, barnefordeling, foreldretvist, barnets beste, psykisk helse, stresshåndtering, støtte fra venner, profesjonell hjelp, mental helsefagperson, rådgivning, søvn og stress, fysisk helse, fysisk aktivitet, sunn kosthold, kommunikasjon med sakkyndig, advokatstøtte, midlertidig prosess, overveldet, håndtere usikkerhet, styrke, motstandskraft, ikke være alene, søke hjelp, stress i juridiske saker, forståelse av prosessen, navigere vanskelige situasjoner.

Å være involvert i en juridisk prosess, spesielt i barnesaker, kan være en av de mest stressende og emosjonelt krevende situasjonene man kan oppleve. Dette er spesielt sant når du er under utredning av en sakkyndig. Hvis du for øyeblikket gjennomgår en slik prosess, er det viktig å vite at du ikke er alene, og det er metoder og strategier for å håndtere stresset og følelsene du kanskje opplever.

Først og fremst er det viktig å forstå at det er normalt å ha et spekter av følelser i denne situasjonen. Angst, frustrasjon, usikkerhet, sinne, sorg og til og med frykt er alle normale reaksjoner på å være under utredning. Å anerkjenne disse følelsene og tillate deg selv å oppleve dem uten å dømme, er et viktig første skritt i håndteringen av dem.

En effektiv metode for å håndtere denne stressende situasjonen er å søke støtte fra pålitelige venner og familie. Snakk med dem om det du gjennomgår og del dine bekymringer og følelser med dem. Det å bare kunne uttrykke det du opplever til noen som lytter, kan være en stor lettelse.

Profesjonell hjelp kan også være svært verdifull under denne tiden. Dette kan innebære å snakke med en psykolog, rådgiver, sosialarbeider eller en annen mental helsefagperson. De kan tilby strategier og verktøy for å hjelpe deg med å navigere i denne vanskelige prosessen.

Det er også nyttig å opprettholde god fysisk helse i denne perioden. Fysisk aktivitet, som å gå turer, yoga eller noe annet du liker, kan bidra til å redusere stress og forbedre ditt generelle velvære. En sunn kosthold og nok søvn er også avgjørende for å hjelpe kroppen og sinnet med å håndtere stress.

Husk at det er helt normalt å føle seg overveldet til tider. Hvis du føler deg usikker på prosessen eller på hva du skal gjøre, ikke nøl med å ta det opp med den sakkyndige eller advokaten din. De er der for å støtte deg og hjelpe deg med å forstå prosessen.

Til slutt, prøv å huske at denne prosessen er midlertidig. Det kan være vanskelig nå, men det vil ikke vare for alltid. Ved å ta vare på deg selv og søke støtte når du trenger det, kan du komme gjennom denne utfordrende tiden med styrke og motstandskraft. Du er ikke alene, og det er hjelp å få.

Kritiske perspektiver på sakkyndiges rolle i barnesaker

av
Barneloven, jordmor og lege: En gjennomgang av deres juridiske plikter under fødsel

I det komplekse feltet av barnesaker er sakkyndiges rolle kritisk, men det er også gjenstand for intens debatt og kritikk. Disse sakkyndige er dyktige profesjonelle, som ofte er psykologer, sosialarbeidere eller andre eksperter innen barns utvikling og familiedynamikk. De er ansvarlige for å gi domstolen et kvalifisert beslutningsgrunnlag i barnerettssaker. Imidlertid har flere aspekter ved den sakkyndiges rolle og praksis blitt utfordret og stilt spørsmål ved.

En av de primære kritikkene er mangelen på standardiserte metoder for vurdering og rapportering. Det er bekymringer om at ulikhet i praksis kan føre til varierende kvalitet på rapportene og til slutt i de beslutningene som tas. Når utredningsmetodene avviker, er det mulig at noen relevante aspekter kan bli oversett, mens andre kan bli overemphasized.

En annen kritisk bekymring handler om objektivitet og uavhengighet. Selv om sakkyndige forventes å være uavhengige og selv ansvarlige for vurderingene, er det fare for at forutinntatte holdninger og synspunkter kan påvirke vurderingene. Dette blir spesielt relevant når den sakkyndige har tidligere erfaring med en eller begge foreldrene, eller når vurderingen er basert på et begrenset utvalg av interaksjoner og informasjon.

I tillegg er det også et kritisk spørsmål om hvordan barnas perspektiver blir tatt hensyn til. I noen tilfeller kan det være utfordrende å sikre at barnas meninger blir tatt på alvor, spesielt når de er yngre. Det er også spørsmål om hvordan man best kan balansere barnets ønsker med det som ansees å være i barnets beste interesse.

Klagesystemene rundt sakkyndiges arbeid er et annet område som er gjenstand for kritikk. Det er bekymringer for at klageprosessene kan være kompliserte og utilgjengelige for foreldre og familier. Videre er det spørsmål om hvorvidt klager er blitt håndtert på en rettferdig og effektiv måte.

Til tross for disse utfordringene, spiller den sakkyndige en avgjørende rolle i barnesaker. Det er imidlertid nødvendig med en kontinuerlig prosess med vurdering og forbedring for å sikre at sakkyndiges praksis er så rettferdig, konsekvent og effektiv som mulig. Dette krever en inngående forståelse av de mange kritiske perspektivene på sakkyndiges rolle, samt en vilje til å jobbe mot løsninger som fremmer barnets beste interesser.

I lys av disse utfordringene, blir det avgjørende å fortsette samtaler om hvordan den sakkyndige rollen kan forbedres og styrkes. Et steg i riktig retning kan være en ytterligere standardisering av metoder og praksis, klare retningslinjer for håndtering av forutinntatte holdninger og synspunkter, og mer effektive klageprosesser. Over alt dette bør det overordnede målet alltid være å sikre barnets beste interesser i hvert eneste tilfelle.

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

av
Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak kan domstolen ha behov for å tilføre saken fagkyndighet. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel ved at domstolen settes med fagkyndige meddommere eller ved å oppnevne sakkyndige.

En sakkyndig kan bidra med sin fagkunnskap i saken gjennom å mekle, veilede partene eller ved å utrede faktiske forhold. Dette kan være spesielt relevant i tilfeller der domstolen oppnevner sakkyndig for å utarbeide en sakkyndigrapport etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Den sakkyndiges oppgave i disse tilfellene er å utrede faktiske forhold i saken i tråd med et mandat som domstolen fastsetter.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal vurdere eller konkludere i de rettslige spørsmålene i saken, heller ikke ta stilling til lovens vilkår. Sakkyndige som oppnevnes av domstolen eller engasjeres av en privat part, kan gjøre seg kjent med saksgangen i og behandlingen av foreldretvistsaker gjennom Domstoladministrasjonens veileder om foreldretvister.

Bufdir har på oppdrag fra departementet utarbeidet en veileder i samarbeid med Barnesakkyndig kommisjon og Forening for sakkyndige psykologer (FOSAP). Veilederen handler primært om tilfeller der domstolen oppnevner sakkyndig for å utarbeide en sakkyndigrapport etter barneloven § 61 første ledd nr. 3. Målgruppen for veilederen er primært sakkyndige oppnevnt av domstolen, men den kan også være nyttig for domstolene og private parter.

Det er viktig å merke seg at i noen tilfeller ønsker en eller begge foreldre å engasjere en egen sakkyndig, og i så fall er det den private part som er oppdragsgiver og som utarbeider et mandat. Hvorvidt en rapport fra privat engasjert sakkyndig legges frem i domstolen, beror på hvorvidt parten ønsker dette.

Barnesakkyndig kommisjon vil kunne bruke veilederen som et bakgrunnsdokument for vurdering av den enkelte sakkyndigrapports kvalitet. Det er viktig å ha klare retningslinjer og standarder for hvordan sakkyndige arbeider og utarbeider sine rapporter i foreldretvistsaker. Veilederen vil kunne bidra til å sikre at sakkyndige utfører sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte, og at rapportene som utarbeides, gir et mest mulig korrekt og nyansert bilde av situasjonen.

Når skal sakkyndiges rapport fremlegges for Barnesakkyndig kommisjon?

av

kommisjon rapporter i barnesaker

Barneloven fikk i august i år en bestemmelse om at sakkyndiges rapporter skal fremlegges for Barnesakkyndig kommisjon (BSK) før de kan brukes som bevis i retten:

§ 61 c.Barnesakkunnig kommisjon

Barnesakkunnig kommisjon skal vurdere kvaliteten på utgreiingar frå sakkunnige som er oppnemnde av retten etter § 61 første stykket nr. 3 og utgreiingar frå sakkunnige som ein part har engasjert.

Ein sakkunnig som er oppnemnd av retten etter § 61 første stykket nr. 3 skal sende utgreiinga til kommisjonen med kopi til retten. Er den sakkunnige engasjert av ein part, skal parten sende inn utgreiinga på same måten. Kommisjonen skal sende si vurdering til retten og den sakkunnige.

Retten kan berre leggje til grunn ei sakkunnig utgreiing som har vore vurdert av kommisjonen etter denne paragrafen.

Departementet nemner opp medlemmene i kommisjonen og kan gje forskrift om korleis kommisjonen skal vere organisert, kva oppgåver han skal ha, og korleis han skal handsame sakene.

Ordlyden sier ikke noe om hvorvidt oppnevninger før bestemmelsen trådte i kraft skal fremlegges for kommisjonen dersom hovedforhandlingen er etter ikrafttredelsen. Språklig kan det tenkes at den burde fremlegges, men konklusjonen er den motsatte så langt. Både tilbakemeldingen jeg har fått fra BSK da jeg stilte dem spørsmålet, samt vurderingen til både Oslo tingrett og Trøndelag tingrett, er at oppnevnelser før ikke fører til fremleggelse av rapport dersom hovedforhandling er etter. Problemet vil snart bli borte etter hvert som de fleste påbegynte utredningene er gjennomført.

Jeg har for så vidt opplevd at sakkyndige likevel har sendt rapporten til BSK, selv om det ikke er et krav, og ser da at BSK behandler rapporten.