Samtaleprosess i fylkesnemnda

To versjoner, en sannhet? Foreldrekonflikter og barnerett i Norge

av

Vi har alle hørt ordtaket, «Det er to sider av hver sak». Dette blir særlig tydelig når to foreldre, som er parter i en sak etter barnevernsloven i Norge, fremstiller svært forskjellige versjoner av samme hendelse. Det er naturlig å stille spørsmålet: Er en av partene i ferd med å lyve? Eller er det rett og slett forskjellige oppfatninger, formet av individuelle perspektiver og erfaringer?

Påstand: Det er løgn En side av argumentet er at når to foreldre presenterer helt forskjellige historier, må en av dem nødvendigvis lyve. Hvis det er en objektiv sannhet, kan kun en versjon av hendelsen være korrekt. Det kan være at en av partene overdriver, fordreier eller til og med oppdikter hendelser for å styrke sin egen sak. Dessverre er det ikke uvanlig i rettssaker, spesielt når det er høye innsatser, som det ofte er i barnevernssaker.

Motargument: Det er subjektive oppfatninger På den annen side kan det være at begge parter er oppriktige i sin fremstilling, men at deres oppfatning av hendelsene er farget av deres egne opplevelser, følelser og perspektiver. Det er kjent at mennesker har en tendens til å huske og fortolke hendelser på en måte som bekrefter deres egne fordommer og overbevisninger. Dette kalles bekreftelsesbias, og det kan føre til at to personer har helt forskjellige oppfatninger av samme hendelse, uten at noen av dem nødvendigvis lyver.

Veien fremover Uavhengig av hvorvidt det er løgn eller subjektive oppfatninger, er det essensielt at rettssystemet håndterer slike konflikter på en rettferdig og omtenksom måte. Det er viktig at begge parters versjoner blir hørt og undersøkt nøye. Vitner og bevis skal vurderes nøye, og saksbehandlere og dommere må være åpne for muligheten av at sannheten kan ligge et sted i mellom de to versjonene.

Det er også verdt å påpeke at løgn eller ikke, det er barnet som ofte betaler den høyeste prisen i slike konflikter. Derfor er det av største viktighet at fokuset forblir på barnets beste, og at eventuelle konflikter mellom foreldrene håndteres på en måte som minimerer skaden for barnet.

Samtaleprosess i barnevernssaker – en vei til frivillige løsninger

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
  Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er en domstolliknende instans som behandler saker etter barnevernsloven. Tidligere ble nesten alle saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse etter barnevernsloven behandlet på omtrent samme måte som en ordinær rettssak. Partene forklarte seg, vitner ble hørt, før Fylkesnemnda skrev en avgjørelse. Samtaleprosess er en annen måte å behandle saker på, hvor hensikten er at barneverntjenesten og foreldrene (eller ungdommen) diskuterer seg frem til en frivillig løsning. Det innkalles til et møte der man inngår en midlertidig avtale som følges i tre-fire måneder før man avholder et nytt møte. Samtaleprosess er en prosessform som krever frivillighet, og både barneverntjenesten og foreldrene kan når som helst trekke sitt samtykke. Erfarne og spesialiserte barnevernsadvokater kan gi konkrete råd om hvorvidt man bør samtykke til samtaleprosess. Det vil alltid være fordeler og ulemper ved de ulike behandlingsformene, og det gjør at foreldre alltid bør konsultere en spesialisert barnevernsadvokat før de tar stilling til eventuelt samtykke til samtaleprosess. Det kan skreddersys løsninger for det enkelte barn, og det kan bedre samarbeidsklimaet mellom barneverntjenesten og foreldrene, noe som vil være en fordel for foreldre på sikt ved at det reduserer fare for bruk av tvang. Foreldre har også direkte innflytelse på de midlertidige avtalene, og barneverntjenesten kan være villige til å strekke seg, både med tanke på hva som tilbys av hjelpetiltak og samværsordninger. Likevel kan foreldre føle seg presset til å akseptere løsninger de egentlig ikke mener er bra for sine barn. Behandlingen av saken kan også trekke ut i tid, og foreldre som kunne vunnet frem med sitt syn under ordinær behandling, kan bli tvunget til å leve med dårligere ordninger i mange måneder. Det aller viktigste er å la seg bistå av en advokat som har omfattende erfaring med samtaleprosesser. Ettersom selve gjennomføringen av samtalemøter er så forskjellig fra ordinær behandling, vil det være nødvendig med helt andre strategier enn hva man ville benyttet under «vanlige» møter i fylkesnemnda.
Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:
Refresh