Hun tok barna med seg uten å varsle

Hun tok barna med seg uten å varsle

Spørsmål:

«Mor til mine barn har ikke varslet meg på forhånd og flyttet bare plutselig med våre barn. Er det lov? Hva gjør jeg nå?»

Svar:

Det er ofte vanskelig å forstå at det er en forskjell på hva som er lov og hva som er mulig å gjøre uten at noen griper inn. Barneloven har bestemmelser om varslingsplikt og andre plikter som følger av at den som har barna fast hos seg (fast bosted) og da også registrert på seg i folkeregisteret, må gjøre dersom det er et ønske om å flytte. Det er av betydning om flyttingen har konsekvens for utøvelsen av ditt samvær eller ikke. Dersom mor flytter innad i samme by, eller flyttingen har minimal betydning for om du kan fortsette å utøve samværet som du har, kan det være innenfor hva som er tillatelig at hun ikke har varslet deg. Har hun derimot flyttet flere mil unna og det ikke lengre er mulig å følge samme samværsplan eller samværet blir vanskeliggjort på grunn av lang eller dyr reisevei, så skal hun varsle deg i tråd med barneloven 12 uker i forkant av flyttingen. Hun plikter da også å kalle inn til mekling på familievernkontoret.

Så hvorfor nullstilles ikke bare situasjonen eller barna sendes over til den andre forelderen dersom varslingsplikten brytes? Det er ingen automatisk konsekvens ved å ikke varsle. Det er ingen som griper inn i denne situasjonen og det er helt om til samværsforelderen selv å gi forholdet konsekvens ved å begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten. Det kan gjøres i slike tilfeller uten at det foreligger meklingsattest så det er ingen grunn å til å vente.

Alle situasjoner som oppstår og som reguleres helt eller delvis av barneloven skal avgjøres på bakgrunn av hva som vil være best for barnet i saken. Både prosessuelt og materielt. Det vil si at en vurdering av en slik situasjon kan komme til at ja, det var ikke varslet, men det beste for barnet er å bli boende på det nye stedet. Det skal derimot sies at jeg har opplevd flere saker hvor den som har tatt seg til rette på en slik måte har tapt saken nettopp fordi det er et utslag av dårlig samarbeidsevne og gir dårlige prognoser for fremtidig samarbeid. Videre kan det også få konsekvenser for saksomkostningsavgjørelsen.

bestemmelsen om varsling ser slik ut:

§ 42 a.Varsel og mekling før flytting

Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.


Har du behov for advokat i din sak, kontakt meg på 751 75 800 eller på dette kontaktskjemaet

Det er aldri bare snakk om 1 dag eller 2 dager

Forlikspress

Det har gått flere timer og man har kommet godt ut på dagen. kanskje er det til og med bare en time eller mindre igjen av avsatt tid. Det er et rettsmøte og det er nå bare en dag som skiller forslagene til løsning fra partene. Det er da du møter «det er jo bare 1 dag det er snakk om» – men det er aldri bare 1 dag og den ene dagen er kanskje i uken, altså 52 dager i året (eller mindre når man trekker fra ferier) eller 26 dager i året hvis det er snakk om 1 dag hver annen uke. Altså, nesten 1 mnd ekstra med samvær i året. Den ene dimensjonen med «det er jo bare snakk om 1 dag» handler om hva mengde er. hvis du kommer for sent til jobben med 5 minutter hver dag, så er det 1.100 minutter hvis du jobber i 220 dager hvert år. Det er 18,3 timer i året og ikke langt unna 3 hele arbeidsdager du er borte. Dere er jo bare 2 dager fra hverandre? dobbel tallene. Det er bare snakk om 2 mnd ekstra i året? Sånn er det med all tid. Ser man tiden over et annet intervall enn det laveste så vil mengdene føles annerledes. Hvorfor kan du ikke bare gå med på 1 mnd mer med samvær i året? ingen dommer eller sakkyndig ville sagt det slik. Man lager hinderet så lavt at det skal være lett å hoppe over, eller mer riktig, bli puffet over. det kan være riktig, at for barnet vil det ikke være særlig merkbart på noen negativ måte, og kanskje er det bare i diskusjonen om barnebidrag dette har validitet for noen. For andre kan det være det klare vissheten om at den andre forelderen ikke mestrer foreldrerollen godt og hvert minutt teller. Det kan være snakk om risikofaktorer som alkoholmisbruk, vold eller bare hvordan barnet blir snakket til. Et ønske om å minimere risiko for enhver pris. Da er det med en dag hver annen uke mye.

Det andre man skal huske på er at når man kommer på slutten av forhandlingene så er som regel ikke partene på sitt ytterste standpunkt, der hvor de føler de ikke kan gå lengre, de er ofte forbi det punktet. De har allerede gitt den ekstra dagen eller to og sitter med vondt i magen og smerter seg over at de har strukket seg langt forbi sitt eget komfortpunkt og blir da konfrontert med, «hør her, nå er dere så nære… kan du ikke gå med på en dag ekstra.» Det må ikke glemmes at forlik som inngås under slike omstendigheter er som ballonger som er overfylt med luft og du kan like godt holde for ørene for snart smeller det. Noen ganger dagen etter forliket blir inngått og andre ganger uker eller måneder senere. Min erfaring etter snart 20 år med barnesaker er at forlik inngått under for stort press som regel kommer tilbake i rettssystemet. Da gjerne med nye advokater, med håp om nye dommere og nye sakkyndige.

Det har vært perioder hvor samtalen om det robuste forliket har vært fremme. Nå er det lenge siden sist det var et tema i mine saker. Kanskje burde temaet om robusthet i forlik igjen bli satt på dagsorden.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:
 

Påskeferiesamvær

samvær i påskeferien

Nå er påsken rett rundt hjørnet og de fleste påskesamvær begynner i morgen, eller fredag før palmesøndag som det ofte står i avtaler.

Lovens definisjon på «vanlig» er at samvær er hver annen påske, mens jeg nok er mest vant med at vanlig er at foreldre deler påsken i to, fra fredag etter barnehage/skole til onsdag før skjærtorsdag (eller «onsdag i stille uke») gjerne kl 15, og fra onsdag før skjærtorsdag kl 15 og til skolestart/barnehagestart. Da at man alternerer hvem som har først og sist.

Det er nok vanligst å dele påsken for foreldre som bor nært og som ikke har tradisjon om lengre reiser i påsken. Foreldre som bor på forskjellige steder i landet har nok oftere hver annen påske slik at det blir mer ro for barna og mindre reising.

Noen har sterke tradisjoner i påsken (påske på hytta), mens andre er hjemme og tenker det er fint at barna får være med den andre på hytta.

 

Samværsrett for andre enn foreldre i forslag til ny barnelov

samvær med andre enn foreldrene NOU 2020:14

I punkt 12.8 i NOU 2020:14 omtales forslag om samvær for andre enn foreldrene. I dagens barnelov er det § 45 som omtaler når andre enn foreldrene kan ha krav på samvær.

§ 45.Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Som det fremgår av § 45 i dagens lovgivning er det slik at ved en forelders død kan slektninger få rett til å ha samvær.

Hvis en forelder ikke får se sitt/sine barn er det besteforeldrene som har en slik rett. Da er det fastsatt at det er forelderen, som ikke får se barnet, som må reise denne saken, og det må også fastsettes at den som er nektet samvær ikke får være tilstede.

Flertallets forslag til ny lovtekst er:

§ 8-9 Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, eller ein av dei er nekta samvær i dom, kan slektningane til barnet krevje at retten fastset om det skal vere samvær mellom dei og barnet, og i så fall kor mykje samvær.

I andre særlege høve kan sysken eller personar som har ein nær omsorgsrelasjon til barnet, krevje at retten fastset om det skal vere samvær mellom dei og barnet, og i så fall kor mykje samvær.

Når samvær er fastsett ved avgjerd etter første eller andre leddet, ber den som barnet har samvær med, kostnadene sjølv. Retten eller statsforvaltaren kan ta avgjerd om ei anna deling dersom det er særleg grunn til det.

Første ledd er lik dagens bestemmelse. I andre ledd er både søsken og andre personer med nær omsorgsrelasjon til barnet berettiget til å kreve samvær direkte og uten vilkår om at en forelder ikke får se barnet. Det åpner altså for litt samvær med en forelder og litt med andre barnet står nær.

Det kan nevnes at mindretallet i utvalget hadde et eget forslag til bestemmelse:

§ 8-9 Samværsrett for andre enn foreldra

Sysken av barnet har gjensidig rett til samvær.

Personar som er nært knytte til barnet, kan krevje at retten fastset om dei skal ha rett til samvær med barnet, og i så fall kor mykje samvær dei skal ha.

Når den eine av foreldra eller begge foreldra er døde, eller ein av dei er nekta samvær, kan slektningane til barnet krevje at retten fastset om dei skal ha rett til samvær med barnet, og i så fall kor mykje samvær dei skal ha.

Det skal ikkje fastsetjast samvær etter denne føresegna om samvær ikkje er til det beste for barnet.

Jeg tror at dersom et forslag som ligner på ett eller begge av disse blir stående som lov, så vil det medføre en ganske stor økning av saker etter barneloven. Det er mange foreldre som har begrensede samvær av forskjellige grunner og «særlige høver» blir avgjørende hvis det er flertallets forslag. Mindretallets forslag vil nok åpne for mange flere saker. Det er noen betraktninger knyttet til meklingskrav osv også i forarbeidene.

Juleferie

julesamværFor mange barn har nå juleferien startet og da også julesamværet. Noen barn skulle ønske de slipper å reise fra der de er og til et annet sted å feire jul, mens andre gleder seg masse til å feire jul dit de skal. Situasjonene er forskjellige og det er alltid vanskelig for noen. For noen barn blir det lettere med årene og for noen blir det bare vanskeligere. Noen barn opplever at det skjer ting på julesamvær som for mye alkohol, skuffende lite oppmerksomhet eller andre negative ting, mens andre får et etterlengtet gjensyn med nær familie, slekt og venner som de ikke har sett på en stund.

Mange foreldre snakker om sin situasjon med sine barn som om deres opplevelser er universell, men husk at det er mange opplevelser og mange nyanser for alle involverte. Det er vanskelig å finne perfekte løsninger og noen ganger er gode nok løsninger det man bør strebe etter. Et barn som ikke ønsker å reise på julesamvær er ikke alltid avgjørende opp mot en skuffet forelder som har gledet seg lenge og som ikke får se sitt barn. Det er ikke ja eller nei, null eller hundre, svart eller hvit. Det er som regel noe i mellom. En avveining. En helhetsvurdering. En avgjørelse som kan være vanskelig for både mor, far og barn.

God jul

Krisestemning i media grunnet samværssabotasje

Samværssabotasje

De siste dagene har det vært en del mediadekning knyttet til samværssabotasje. Det har bl.a. vært vist til at noen samværsforeldre opplever at barnebidraget øker selv om mindre samvær både er mot deres vilje og kanskje på tross av en avtale eller dom. Her er bare noen av artiklene den siste tiden

Det er i hovedsak TV2 som har pushet på denne saken. Det som synes å mangle i fremstillingene er hva som er samværssabotasje. Når kan man si at samværet saboteres og når kan man si at en bostedsforelder berettiget begrenser samværet?

Hvis en ikke har en bred drøfting hvor risiko for overgrep, rus, vold osv løftes frem som vanlige årsaker til samværsnekt og dermed også sabotasje av en dom om samvær eller forlik om samvær, så blir debatten meningsløs. Det er i barneloven regler som gjør at den som mener seg utsatt for samværssabotasje har rett til å få saken sin vurdert. Enten kan vedkommende anlegge en vanlig sak med en begjæring om midlertidig avgjørelse, vedkommende kan også begjære en midlertidig avgjørelse uten samtidig å reise sak dersom det foreligger særlige grunner og det er regler om tvangsfullbyrdelse av samvær hvis samværet er et resultat av en dom eller et rettsforlik (eller reglene i bl. § 55.) Spørsmålet er da hvor mange som rent faktisk er utsatt for en urettmessig samværssabotasje som varer over mer enn noen få uker? Det kan nok tenkes noen tilfeller hvor den som er utsatt for sabotasjen ikke har råd til å bruke rettssystemet, men for de som har midlene til det, forsikringsordning som dekker det eller fri rettshjelp, vil det naturlige være å få saken prøvd. Gjentakende sabotasje av samvær som viser seg ikke å være berettiget vil også kunne begrunne at retten velger å endre barnets faste bosted.

Ny barnelov 2020: Plikt til å si ifra hvis noe kommer i veien

Ny barnelov 2020: Plikt til å si ifra hvis noe kommer i veien

Forslag til bestemmelse om ansvar for at samvær blir gjennomført har tatt med en lovfestet plikt til å si ifra i rimelig tid hvis noe kommer i veien for det avtalte samvær. Dette er et punkt som ofte tas med i forliksavtaler mellom foreldre. Det er en kodifisering av folkeskikk. Det er vanskelig å se nødvendigheten av å lovfeste en slik kjøreregel da den vil være vanskelig å tvangsgjennomføre.

§ 8-6 Ansvaret for gjennomføring av samvær

Begge foreldra har ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Foreldra skal gje kvarandre melding i rimeleg tid om noko kjem i vegen for det avtalte samværet.

 

(vær oppmerksom på at dette er ikke et lovforslag som er vedtatt.)

Forslag til ny barnelov 2020: Gjensidig rett til samvær og når er det greit å fastslå at det ikke skal være samvær

Gjensidig rett til samvær og når er det greit å fastslå at det ikke skal være samvær

I NOUen (NOU 2020:14) er det foreslått å slå sammen de gjensidige rettighetsbestemmelsene i nåværende § 42 og § 43 til en bestemmelse i ny lov. Nå er det i § 42 en bestemmelse som sier; «Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg»

og i § 43; «Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett.»

I tillegg har det som nå er § 43, første ledd, 3. pkt fått plass i bestemmelsen. Altså at dersom det ikke er til barnets beste så skal det ikke være samvær. Det kan i den forbindelse være greit å påpeke at den nye ordlyden utelater at det er retten som kan komme til at det ikke skal være samvær.

Bestemmelsen fremstår i hoedsak å være en opprydding i språk og unødig mye ordbruk for å få frem budskapet.

Lovforslag: § 8-1 Barnet og foreldra sin rett til samvær

Barnet og den forelderen som barnet ikkje bur fast saman med, har rett til samvær med kvarandre. Dersom samvær ikkje er til det beste for barnet, skal det ikkje vere noko samvær.

Tingrettens håndtering av tvangssaker

tvangssaker aktørportalen

Saker om bruk av tvang etter barneloven § 65 anlegges for å «presse» den som ikke følger et rettsforlik eller en dom til å følge opp det som er avtalt eller bestemt. Virkemidlene i er i hovedsak tvangsbot eller tvangshenting avhengig av situasjonen.

Det er noen trender jeg har merket meg spesielt de siste to årene. Saker om bruk av tvang er ikke en del av sakene som behandles gjennom aktørportalen. De blir ofte derfor behandlet saktere enn de sakene som går gjennom portalen. Det er ofte utsendinger blir avglemt og at retten mandler gode rutiner for å påse at alle som skal ha dokumentene får dem. Noen domstoler bruker sikker oversendelse av dokumenter på nett (kryptert) mens andre bruker postgang som kan ta mange dager/uker. Jeg har opplevd ganske mange ganger at tvangssaker tar opp til 6 mnd å få avgjørelser i og at domstolene nesten skyr å ta tak i dem. Her er nok kompetansen forskjellig rundt om i landet og jeg skal ikke nevne hvilke tingretter dette gjelder.

Jeg tror det vil bli litt bedre den dagen slike saker kommer inn i aktørportalen og bare de blir behandlet like raskt og effektivt som vanlige saker etter barneloven så er det et skritt i riktig retning. Naturen til disse sakstypene tilsier ofte at de bør behandles betydelig raskere enn vanlige saker.

Rettssikkerhet, Korona og sakkyndig vurdering etter barneloven

korona samvær

En problematikk som har dukket opp nå som det er mange begrensinger i mellommenneskelig kontakt mht smittevern er at mandat som ble gitt til sakkyndige etter barneloven § 61, første ledd, nr. 3 ikke kan gjennomføres da en sentral del av mandatet innebærer observasjoner av barnet sammen med foreldrene.

I mange saker kan ikke observasjon erstattes med samtaler hvor den ene forelderen kan underrapportere og den andre forelderen kan overdrive. Observasjonen skal være en nøytral vurdering og kan altså ikke erstattes tilfredsstillende av andre tiltak. Etter min mening har man her ikke annet valg enn å utsette saken dersom man ikke finner en tilfredsstillende måte å eliminere risikoen for smitte på slik at man kan gjennomføre observasjonen.