Regelverk rundt flytting for barn ut av landet og opphold utenfor landet

Regelverk rundt flytting for barn ut av landet og opphold utenfor landet

Barneloven § 40 regulerer spørsmål knyttet til flytting av barn ut av landet og opphold utenfor landet i tilfeller der foreldrene har foreldreansvar. Hvis den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan den andre ikke motsi at barnet flytter ut av landet. Dersom foreldrene har foreldreansvaret sammen, kreves det samtykke fra begge foreldrene for at barnet skal flytte ut av landet eller ta opphold utenfor landet som varer lenger enn kortere utenlandsferier.

Dersom barnet er fylt 12 år, må det gi sitt samtykke til en avgjørelse etter første og andre ledd hvis barnet skal flytte eller ta opphold uten en forelder med foreldreansvar. Hvis foreldrene er uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, flytting med barnet ut av landet eller hvor barnet skal bo fast, kan ikke barnet flytte ut av landet før saken er avgjort.

Denne bestemmelsen har som formål å beskytte barnets beste ved å sikre at barnet ikke blir utsatt for en utilsiktet flytting ut av landet eller et lengre opphold uten samtykke fra begge foreldrene eller barnet selv. Det er viktig å merke seg at selv om en av foreldrene har foreldreansvaret alene, må den andre forelderen fortsatt bli informert om barnets flytting ut av landet, og det er mulig for den andre forelderen å be om at saken blir prøvd i retten dersom de mener at flyttingen vil være skadelig for barnet.

I saker der foreldrene er uenige om flytting ut av landet eller opphold utenfor landet, er det viktig at barnets beste blir vurdert nøye av retten før det blir tatt en avgjørelse. Retten vil ta hensyn til flere faktorer, inkludert barnets tilknytning til begge foreldrene, nettverk, skolegang og helsetjenester. Videre vil retten vurdere foreldrenes evne til å samarbeide og deres vilje til å legge til rette for at barnet kan ha kontakt med begge foreldrene etter flyttingen.

I tilfeller der foreldrene er enige om flytting ut av landet eller opphold utenfor landet, er det likevel viktig å ha en klar avtale om hvordan samvær med den andre forelderen skal organiseres og opprettholdes. En tydelig avtale vil bidra til å sikre at barnet opprettholder en god og stabil relasjon med begge foreldrene, selv om det bor i et annet land.

Oppfølging ved den myndighetensom har ansvaret for tilsynet

barneloven, samvær, tilsynsperson, oppfølging, ansvarlig myndighet, rapport, barnets beste, trygghet, sikkerhet, helse, alvorlige hendelser, bekymring, bostedsforelder, samværsforelder, midlertidig stans, møte mellom partene, barnets trivsel, barnelovens bestemmelser, barnets trygghet, tilsynssamvær, oppfølging av rapport, barnets helse, beskyttelse av barnet, samværsvurdering, samværsordning

Etter tilsynssamværet, når tilsynspersonen har levert sin rapport, er det den myndigheten som har ansvaret for tilsynet som skal ta nødvendige skritt for å følge opp rapporten. Dette er et viktig ledd i å sikre barnets beste og trygghet under samvær med tilsyn.

Rapportens betydning

Rapporten fra tilsynspersonen er av stor betydning i vurderingen av samværet. Den gir den ansvarlige myndigheten informasjon om hvordan samværet har forløpt i forhold til det som er pålagt. Rapporten er et verktøy for å vurdere om samværet er i samsvar med pålegget og om det oppstår behov for ytterligere tiltak.

Oppfølging av rapporten

Den ansvarlige myndigheten, enten det er kommunal barneverntjeneste eller Bufetat, har en plikt til å følge opp rapporten fra tilsynspersonen. Dette innebærer at de må gå grundig gjennom rapporten og vurdere om det er behov for tiltak. Hvis det er grunn til bekymring eller rapporten avdekker uønskede forhold, må myndigheten handle i tråd med barnets beste.

Rapportering av alvorlige hendelser

Dersom rapporten inneholder opplysninger om alvorlige hendelser i forbindelse med samværet, må den ansvarlige myndigheten handle raskt. Dette kan for eksempel være situasjoner der barnets sikkerhet eller helse er truet. I slike tilfeller må det umiddelbart tas nødvendige skritt for å beskytte barnet.

Informasjon til bostedsforelder

Hvis rapporten inneholder opplysninger som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, må den ansvarlige myndigheten informere bostedsforelderen om dette. Dette er viktig for å sikre at bostedsforelderen er kjent med situasjonen og kan ta nødvendige skritt for å beskytte barnet.

Samværsforelderens ansvar

Det er også viktig å merke seg at hvis samværsforelderen unnlater å bidra til gjennomføringen av samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å la saken ligge i en periode. Dette kan skje hvis samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten gyldig grunn.

Midlertidig stans av samvær

I tilfeller der samværsforelderen ikke stiller til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen, kan den ansvarlige myndigheten midlertidig sette samværet på pause. Dette kan for eksempel skje hvis samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter uten å melde fra eller unnlater å møte uten gyldig grunn.

Møte mellom partene

Dersom samværsforelderen senere ønsker å gjenoppta samværet, bør det avholdes et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten. Dette kan bidra til å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet på en trygg måte for barnet.

Oppfølgingen ved den myndigheten som har ansvaret for tilsynet er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel under samværet med tilsyn. Det er et viktig ledd i å følge opp barnelovens bestemmelser om samvær, og det er i barnets beste interesse at denne oppfølgingen skjer på en grundig og nødvendig måte.

Tilsynspersonens rolle i samværssaker

Tilsynsperson, Samværssaker, Barnets beste, Rapportering, Tilsynsoppgaver, Samvær med tilsyn, Trygghet for barn, Foreldreansvar, Samværsordning, Beskyttet samvær, Støttet samvær, Tilsynsrapport, Barnets trivsel, Samværsforelder, Tilsynsansvar, Samværsavtale, Sikkerhet for barn, Tilsynsmyndighet, Tilsynsordning, Rettssaker om samvær, Tilsynsoppgaver, Oppfølging av samvær, Tilsynsprotokoll, Tilsynsrapportering, Tilsynsprosedyrer foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Når det gjelder samvær mellom barn og foreldre etter en skilsmisse eller separasjon, spiller tilsynspersonen en viktig rolle i å sikre barnets trygghet og trivsel. I dette innlegget skal vi se nærmere på tilsynspersonens plikter og ansvar i forbindelse med samværssaker.

Tilsynspersonen har en sentral oppgave med å bidra til at samværet mellom barnet og den forelderen som ikke har daglig omsorg, gjennomføres i samsvar med rettens pålegg. Dette innebærer at tilsynspersonen må sørge for at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte, og i tråd med gjeldende regelverk. Samvær kan være både beskyttet eller støttet, avhengig av barnets behov og de spesifikke omstendighetene i saken.

Som en viktig del av tilsynspersonens oppgaver, kreves det at det etter hvert samvær skrives en kortfattet rapport om gjennomføringen av tilsynssamværet. Denne rapporten skal sendes til den myndigheten som har oppnevnt tilsynspersonen. Rapporten må inneholde informasjon om hvordan samværet foregikk, eventuelle utfordringer som oppstod, og andre forhold som er relevante for vurderingen av om samværet er i tråd med rettens pålegg.

En av tilsynspersonens viktigste ansvarsområder er å stanse samværet umiddelbart hvis det inntreffer alvorlige hendelser i tilknytning til tilsynet. Hva som anses som alvorlige hendelser vil variere fra sak til sak, men det kan for eksempel inkludere situasjoner der samværsforelderen fremstår som en trussel for barnet på grunn av rusmisbruk eller psykisk ustabilitet.

Dersom tilsynspersonen oppdager forhold som tyder på at gjennomføringen av samværet ikke er til barnets beste, må dette også omtales i rapporten. Tilsynspersonen skal legge til rette for samvær i tråd med pålegget og gjeldende regelverk, men samtidig ha barnets beste som hovedfokus. Hvis det oppstår nye omstendigheter som endrer vurderingen av hva som er til barnets beste, må tilsynspersonen straks informere myndigheten som har ansvar for tilsynet og gi en grundig begrunnelse for endringen.

Samvær med tilsyn: Politiattestens innhold og krav til barneomsorgsattest

politiattest, barneomsorgsattest, samværssaker, straffebestemmelser, politiattestens innhold, barnets beste, tilsynsperson, beskytte barn, barneomsorg, samværssak krav, barns sikkerhet, rettssystemet, politiregisterloven, barnevern, barneoppdragelse, vold i nære relasjoner, menneskehandel, seksualforbrytelser, narkotikaforbrytelser, forsettlig drap, taushetsplikt, politiattestkrav, sikkerhetskontroll, egnethetstest, samværsordninger

Politiattester har lenge vært et viktig instrument i samfunnet for å beskytte de mest sårbare, spesielt barn. I forbindelse med samværssaker og oppnevning av tilsynspersoner etter barneloven § 43 a, spiller politiattester en avgjørende rolle. Denne artikkelen vil utforske politiattestens innhold og de kravene som gjelder for barneomsorgsattester.

Politiattester, eller barneomsorgsattester som de ofte kalles i denne sammenhengen, er utstedt av politiet og har til formål å avdekke eventuelle straffbare forhold som kan sette barn i faresituasjoner. Det er viktig å merke seg at politiattester som kreves i samværssaker ikke skal være eldre enn tre måneder. Dette sikrer at opplysningene er oppdaterte og relevante for situasjonen.

Innholdet i en barneomsorgsattest bygger på oppregningen av straffebestemmelser som beskrevet i politiregisterloven § 39 første ledd. Denne oppregningen fungerer som en «katalog» over straffebestemmelser som ikke skal være brutt av den som søker om politiattest. De straffbare forholdene som rammes av barneomsorgsattesten kan grovt grupperes som følger:

  1. Narkotikaforbrytelser: Dette inkluderer alle straffbare handlinger knyttet til narkotikabruk, besittelse, salg eller produksjon.
  2. Menneskehandel: Enhver form for menneskehandel, inkludert tvangsarbeid, seksuell utnyttelse og handel med mindreårige.
  3. Vold i nære relasjoner: Dette omfatter vold mot partner, ektefelle eller familiemedlemmer, inkludert barnemishandling.
  4. Voldtekt og seksualforbrytelser: Dette innebærer overgrep av seksuell karakter, inkludert voldtekt, seksuell omgang med mindreårige og andre seksuelle overgrep.
  5. Forsettlig drap: Enhver handling som med forsett tar livet av en annen person.
  6. Andre handlinger som påfører offeret skade i et visst omfang: Dette kan inkludere en rekke ulike straffbare forhold som medfører fysisk eller psykisk skade på offeret.

Ifølge politiregisterloven § 39 første ledd skal politiattesten vise om søkeren er siktet, tiltalt, har fått forelegg eller er dømt for brudd på de straffebestemmelsene som er oppregnet. Dette gir en omfattende oversikt over søkerens eventuelle involvering i straffbare forhold som kan påvirke deres egnethet til å være tilsynsperson i samværssaker.

Det er viktig å merke seg at dersom en person har merknader på politiattesten etter første ledd, vil vedkommende ikke ha anledning til å bli oppnevnt som tilsynsperson. Dette kravet er fundamentalt for å beskytte barn og sikre at de blir ivaretatt på best mulig måte under samværssaker.

I tillegg til kravene knyttet til innholdet i politiattesten, skal den som skal gjøre tjeneste som tilsynsperson informeres om kravet om politiattest før tildeling av oppdraget. Dette sikrer at alle involverte parter er klar over betydningen av politiattesten og dens rolle i å beskytte barnets beste.

Til slutt, politiattesten skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer og deretter makuleres. Dette sikrer at sensitive opplysninger ikke blir liggende tilgjengelige og bidrar til å opprettholde integriteten til samværssakene.

Samvær under tilsyn: Internasjonale aspekter og ansvar for tilsynspersoner

jurisdiksjon i samværssaker, internasjonale aspekter, barneloven § 82, norsk domstol, samværssak, internasjonale dimensjoner, Nordisk familierettslig konvensjon, juridiske spørsmål, oppnevning av tilsynsperson, barneverntjenesten, taushetsplikt, undersøkelsessak, barnets beste, rettens pålegg, internordiske forhold, ekteskapssak, felles barn, norsk statsborger, bosted, internasjonale avtaler, separasjonssak, skilsmisse, jurisdiksjonsregler, ansvar for tilsynspersoner, juridisk rådgivning.

I noen tilfeller kan samværssaker i Norge involvere barn som ikke er bosatt i landet. Dette kan reise komplekse spørsmål om jurisdiksjon og ansvar. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på jurisdiksjonsreglene i barneloven, spesielt i lys av internasjonale aspekter, og vi vil også diskutere ansvar og oppnevning av tilsynspersoner i slike saker.

Jurisdiksjon i samværssaker

Barneloven, nærmere bestemt § 82, fastsetter regler om jurisdiksjon i samværssaker. I noen tilfeller kan norsk domstol fastsette samvær for barn som ikke er bosatt i Norge. Dette gjelder spesielt i følgende situasjoner:

  1. Norsk statsborger: Dersom en av foreldrene er norsk statsborger, kan norsk domstol ha jurisdiksjon over samværssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.
  2. Barn født i Norge: Hvis barnet er født i Norge og har hatt bosted her, kan også norsk domstol ha jurisdiksjon.
  3. Ekteskapssak med felles barn: I tilfeller der det pågår en ekteskapssak med felles barn, kan spørsmål om samvær etter barneloven dras inn som en del av ekteskapssaken, selv om barnet ikke er bosatt i Norge.

Internasjonale aspekter

Når det gjelder internasjonale aspekter ved jurisdiksjon, spiller Nordisk familierettslig konvensjon en viktig rolle. Denne konvensjonen, som ble inngått i 1931, regulerer spørsmål om ekteskap, adopsjon og vergemål i nordiske land. Konvensjonen innebærer at i tilfeller der nordiske land er involvert, går reglene om jurisdiksjon i konvensjonen foran de norske reglene i barneloven § 82.

Dette betyr at konvensjonen regulerer adgangen til å ta med foreldretvister som en del av saken om separasjon eller skilsmisse i internordiske forhold. Derfor er det viktig å være oppmerksom på konvensjonens bestemmelser når det oppstår samværssaker med internasjonale dimensjoner.

Oppnevning av tilsynspersoner

Når det gjelder oppnevning av tilsynspersoner i samværssaker, er dette en ny oppgave for barneverntjenesten. Tilsynspersonen spiller en viktig rolle i å sikre barnets trygghet under samvær. Barneverntjenesten skal motta opplysninger om barnet og foreldrene i forbindelse med oppnevningen. Reglene om taushetsplikt etter barnevernloven gjelder i denne sammenhengen, og opplysningene må behandles konfidensielt.

Det er viktig å merke seg at oppnevningen av tilsynsperson ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak etter barnevernloven. Dette vil bero på en konkret vurdering fra barneverntjenesten. Selv om oppnevningen ikke nødvendigvis utløser en undersøkelsessak, gir den barneverntjenesten muligheten til å følge opp barnets situasjon og sikre at samværet skjer i tråd med rettens pålegg.

I tilfeller der samværssaker involverer internasjonale aspekter, er det viktig å være oppmerksom på både de norske reglene og eventuelle internasjonale avtaler som Nordisk familierettslig konvensjon. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste blir ivaretatt, selv i saker med komplekse juridiske spørsmål.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Barneverntjenesten og ansvaret for tilsynssamvær: En nærmere titt

barneverntjeneste, tilsynsperson, beskyttet samvær, barneloven, rettslige pålegg, jurisdiksjon, samværsforelder, oppnevning, barnevernloven, rollekonflikt, inhabilitet, oppfølging, barnets beste, fast bosted, rettens pålegg, tilsynssamvær, egnethet, ansvar, kommunal barneverntjeneste, tilsynssaker

Barneverntjenesten spiller en avgjørende rolle når det kommer til oppnevning av tilsynspersoner i saker som involverer beskyttet samvær. Dette blogginnlegget vil utforske barneverntjenestens ansvar, jurisdiksjon, og viktigheten av riktig oppfølging av rettslige pålegg.

Jurisdiksjon og ansvaret til barneverntjenesten

Barneverntjenesten i den kommunen hvor barnet har fast bosted, har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson i tilfeller hvor retten har fastsatt beskyttet samvær etter barneloven § 43 a. Dette inkluderer tilfeller der samværet krever tilsyn gjennom hele perioden. Hvis barnet ikke har fast bosted i Norge, er det barneverntjenesten i kommunen der samværsforelderen har fast bosted som skal oppnevne tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at barneverntjenesten som har ansvaret etter første ledd, kan inngå avtale med en annen kommune for å overføre ansvaret for tilsynet. Dette gir fleksibilitet og muligheten til å tilpasse oppfølgingen til barnets situasjon, spesielt i tilfeller der samværet skal finne sted i en annen kommune.

Rettslige rammer og tilsynssamvær

Tilsynssamvær skal utøves i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn, som er beskrevet i § 2 første og andre ledd. Retten fastsetter rammene for tilsynssamværet, og barneverntjenesten har ansvaret for å sørge for at disse rammene overholdes. Dette inkluderer fastsetting av tid og sted for tilsynssamværet og eventuelle andre praktiske aspekter som er nødvendige for å sikre et trygt og forsvarlig samvær.

Oppnevning av tilsynsperson

Tilsynspersonen kan være en ansatt i barneverntjenesten eller en person som barneverntjenesten inngår avtale med. Uansett må tilsynspersonen være egnet til å utføre det tilsynet som er fastsatt av retten i pålegget. Dette inkluderer å ta hensyn til barnets behov og rettens intensjoner. Det er også viktig å unngå rollekonflikt og inhabilitet når tilsynspersonen blir valgt.

Beskyttet tilsyn: Når samvær krever tilsyn gjennom hele perioden

Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er en spesifikk form for tilsynssamvær som brukes i tilfeller hvor barnets beste tilsier at samvær er nødvendig, men hvor det også er behov for kontinuerlig overvåkning av samværet. Dette blogginnlegget vil utforske konseptet bak beskyttet tilsyn, når det brukes, og hvilke begrensninger som gjelder.

Hovedformålet med beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn brukes når det er avgrenset samvær som er til barnets beste, men samtidig er det nødvendig med tilsyn gjennom hele samværet. Dette er en spesiell form for tilsyn som tar hensyn til barnets trivsel og behov, samtidig som det sikrer at barnet er trygt under samværet med den andre forelderen.

Avgrensning av tilsynstimer

Retten har myndighet til å pålegge beskyttet tilsyn med en tidsbegrensning på inntil 16 timer per år. Dette gir en klar ramme for hvor mye tilsynssamvær som kan fastsettes i en sak. Det er viktig å merke seg at retten tar hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkårene for samværet. Dette sikrer at beskyttet tilsyn tilpasses hver enkelt sak.

Når beskyttet tilsyn er aktuelt

Beskyttet tilsyn brukes i situasjoner der det er nødvendig med sterkt begrenset samvær, for eksempel på grunn av bekymringer knyttet til vold, rusmisbruk eller psykiske lidelser som kan påvirke forelderens omsorgsevne. Selv om samvær er nødvendig for barnets trivsel, er det likevel behov for tilsyn for å sikre barnets sikkerhet og velvære.

Det er viktig å merke seg at beskyttet tilsyn ikke skal fastsettes hvis det ikke er til barnets beste. I tillegg skal det ikke fastsettes beskyttet tilsyn hvis barnet har vært utsatt for eller vitne til alvorlige forhold som vold eller overgrep, og det er fare for gjentakelse eller traumatisering av barnet.

Tilrettelegging av tilsynssamvær: Foreldrenes ansvar og initiativ

tilsynssamvær, samværsforelder, ansvarlig myndighet, rettslig pålegg, barneloven, rettskraftig dom, juridisk bindende, samværsordning, aktivt initiativ, foreldreansvar, foreldresamarbeid, barnets trivsel, barnets trygghet, tilsynsmyndighet, rettslig prosess, samværsrett, rettslig avgjørelse, foreldrerettigheter, barnets beste, rettskraftig påleggsimplementering.

For å kunne iverksette tilsynssamvær, må den av foreldrene som skal ha samværet, ta det nødvendige initiativet og henvende seg til den ansvarlige myndigheten. Dette innlegget belyser viktigheten av foreldrenes aktive rolle i å sikre at tilsynssamværet blir gjennomført i tråd med barneloven og rettslige pålegg.

Ansvar og initiativ fra samværsforelderen

I tilfeller hvor det er nødvendig med tilsynssamvær, er det den av foreldrene som skal ha samværet, som må ta det første skrittet. Denne forelderen må ta ansvar for å sikre at tilsynssamværet blir gjennomført i henhold til rettslige pålegg og barnelovens bestemmelser.

For å sette i gang tilsynssamværet, må samværsforelderen henvende seg til den ansvarlige myndigheten som er fastsatt i det rettslige pålegget. Dette kan gjøres direkte eller gjennom en advokat, avhengig av foreldrenes preferanser og situasjon.

Retten og pålegg i dom

Det er viktig å merke seg at retten ikke vil initiere prosessen med å sende pålegget direkte til den ansvarlige myndigheten. Ansvaret for å kontakte myndigheten ligger hos samværsforelderen, som må ta aktivt initiativ for å starte tilsynssamværet.

Det er også viktig å påpeke at pålegg i dommen må være rettskraftige før de kan iverksettes. Dette sikrer at alle rettighetene og forpliktelsene knyttet til samværet er juridisk bindende og i tråd med loven.

Forståelse av retten sin avgjørelse om samvær med tilsyn

samvær med tilsyn, barnelova § 2, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, rettsforlik, barns beste interesse, begrunnelse for tilsynet, samværsavtaler, tidsbegrenset tilsyn, varighet av tilsynet, ansvarlig myndighet, praktisk gjennomføring, barnets behov, foreldrenes situasjon, barnets synspunkter, tilsynsperson, barnets trygghet, samvær med privat tilsyn, barnets velvære, rettsavgjørelse.

Når det gjelder spørsmål om samvær med tilsyn i henhold til barnelova § 2, er det viktig å forstå hvordan retten tar sin avgjerd om dette. I dette blogginnlegget vil vi utforske prosessen som ligger bak rettens beslutning om beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn, samt hva som kreves når det gjelder begrunnelse og samværsavtaler.

Avgjerdens formål og grunnlag

Først og fremst må retten fastsette om samvær med tilsyn skal være av beskyttet karakter eller av støttende karakter. Denne beslutningen er avgjørende for å sikre barnets trygghet og trivsel. Beskyttet tilsyn benyttes i tilfeller hvor det er bekymringer knyttet til barnets sikkerhet eller velvære under samvær, mens støttet tilsyn brukes i mindre kritiske situasjoner. Uansett må rettens avgjerd grunngis i henhold til tvistelova § 19-6.

Når det inngås rettsforlik mellom partene, må formålet og begrunnelsen for tilsynet være tydelig angitt i avgjørelsen. Begrunnelsen skal inkludere en vurdering av barnets behov, barnets synspunkter og foreldrenes forutsetninger. Dette er avgjørende faktorer for å sikre at samværet er i barnets beste .

Påleggets innhold og varighet

Retten må også fastsette detaljene for gjennomføringen av tilsynet, inkludert antall timer samvær med tilsyn per år og varigheten av tilsynet. Generelt sett skal pålegget være tidsbegrenset, og det bør normalt ikke overstige ett år. Hvis tilsynet forventes å vare lenger enn ett år, må dette særskilt begrunnes.

Pålegget kan også inneholde andre spesifikasjoner, som tid og sted for tilsynet eller behovet for assistanse knyttet til barnets transport til samværet. Dette er viktige detaljer som må tas hensyn til for å sikre en smidig gjennomføring av tilsynet.

Rådføring med ansvarlig myndighet

Før retten tar sin avgjerd om samvær med tilsyn, skal den konsultere ansvarlig myndighet for å få råd om hvordan pålegget kan gjennomføres i praksis. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at tilsynet blir gjennomført på en effektiv måte, med tanke på praktiske detaljer som tilsynspersoners arbeidstid og tilgjengelige lokaler.

I alle tilfeller er målet å sikre barnets beste i saker om samvær med tilsyn. Retten har en sentral rolle i å balansere foreldrenes rettigheter og barnets trivsel, og det er avgjørende at avgjerdene som tas, er nøye vurdert og begrunnet.

Forskrift om samvær med tilsyn: Virkeområde og formål

barneloven, samvær med tilsyn, offentlig oppnevnt tilsynsperson, barns beste interesse, forsvarlig oppnevning, foreldreansvar, barnerett, tilsyn under samvær, barns trygghet, tilsynsordning, samværsrett, tilsynspersonens rolle, effektiv oppnevning, barnets trivsel, foreldresamvær, rettigheter for barn, barnelovens forskrifter, barnets velvære, tilsynsordningen, barns utvikling.

For at våre barn skal vokse opp i trygge omgivelser og med en meningsfull tilknytning til begge foreldre, er det viktig at samværet mellom foreldre og barn reguleres på en adekvat måte. I dette blogginnlegget skal vi utforske Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 1, som gir oss nødvendige retningslinjer for denne viktige delen av foreldreansvaret.

Virkeområde og formål: Hva innebærer det?

Forskriften som er fastsatt i henhold til barnelova § 43a, gir oss en grundig oversikt over hvordan samvær med tilsyn skal håndteres. Det første spørsmålet vi må stille oss er: Hva er virkeområdet og formålet med denne forskriften?

Virkeområdet definerer i hvilke situasjoner denne forskriften gjelder. Den regulerer samvær med tilsyn når en offentlig oppnevnt tilsynsperson er involvert. Dette er viktig for å sikre at barnet alltid er under nøye tilsyn når samvær med den forelderen som har samværsrett, finner sted. Dette kan være tilfelle når det er bekymringer for barnets sikkerhet eller velvære.

Formålet med forskriften er like viktig som virkeområdet. Den har som mål å ivareta barnets beste. Dette er kjerneprinsippet i norsk barnerett, og det er avgjørende for at barnet skal utvikle seg fysisk, psykisk og sosialt på en sunn måte. Forskriften er også utformet for å sikre at oppnevningen av en tilsynsperson skjer på en forsvarlig og effektiv måte.

Hva er samvær med tilsyn?

Samvær med tilsyn innebærer at barnet har rett til å møte den forelderen som ikke har daglig omsorg for dem. Dette samværet skjer imidlertid under nøye tilsyn av en offentlig oppnevnt tilsynsperson. Formålet er å sikre barnets trygghet og trivsel under samværet.

Tilsynspersonen har en viktig rolle i å overvåke samværet, intervenere hvis det oppstår uønskede situasjoner, og rapportere til retten om hvordan samværet forløper. Dette er for å sikre barnets beste interesse, og det er derfor avgjørende at oppnevningen av tilsynspersonen skjer på en forsvarlig måte.

Vanlig samvær

Hva innebærer "vanlig samværsrett" ifølge barneloven § 43?, Hvordan defineres samvær i barneloven?, Hvordan tilpasses samværsordninger til individuelle familiebehov?, Hva sier loven om barnets beste i samværssaker?, Er legaldefinisjonen av samvær fast eller fleksibel?, Hvordan påvirker barnelovens definisjon av samvær foreldres avtaler?, Kan "vanlig samværsrett" avvike fra individuelle behov?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i samværsrett?, Hva er fordelene med veiledende normer for samvær?, Hvordan sikres barnets rettigheter i samværsavtaler?, Hvilken rolle spiller domstolen i fastsettelse av samværsrett?, Kan vilkår for samvær inkludere foreldreforbedringskurs?, Hvordan håndteres samvær med tilsyn juridisk?, Hva betyr fleksibilitet i samværsrett for skilsmissebarn?, Hvilke faktorer vurderes i tilpasning av samværsordninger?, Hvordan bidrar samværsrett til foreldresamarbeid?, Hva er konsekvensene av ulik tolkning av "vanlig samvær"?, Hvorfor er familienes unikhet viktig i samværsrett?, Hvordan påvirker reiseavstand samværsordninger?, Hva innebærer vilkår for samvær ifølge nyere lovendringer?, Hvordan kan samværsrett fremme barnets sosiale utvikling?, Hva menes med kvalitetstid i samværsrett?, Hvordan påvirker foreldrenes avtalefrihet samværsavtaler?, Hvorfor kan det være nødvendig å tilpasse "vanlig samværsrett"?, Hvordan balanseres barnets og foreldrenes behov i samvær?, Er det juridiske retningslinjer for overnatting og ferie i samvær?, Hvordan tas barns meninger i betraktning i samværsavgjørelser?, Hva er formålet med vilkår som ruskontroll i samværsrett?, Hva kjennetegner en god samværsavtale?, Hvordan forhandles samværsrett i konfliktsaker?, Hvordan påvirker barneloven foreldreskap etter skilsmisse?, Kan "vanlig samværsrett" endres over tid?, Hvordan sikres samarbeid mellom foreldre om samvær?, Hvilken betydning har domstolens skjønn i samværsrett?, Hvordan vektlegges barnets stabilitet i samværsavtaler?, Hva er implikasjonene av å utvide definisjonen av "vanlig samvær"?, Hvordan sikres en balansert tilnærming til samværsrett?, Hva er utfordringene med privat tilsyn i samvær?, Hvordan forholder lovgiver seg til familienes mangfoldighet i samværsrett?, Hvilken veiledning gir barneloven for samværsavtaler?, Hva er viktigheten av juridiske retningslinjer i samværsrett?, Hvordan tilrettelegges samvær for å ivareta barnets beste?, Hva innebærer domstolens rolle i fastsettelse av samværsavtaler?, Hvordan påvirker lovgivningen foreldrenes samarbeid om samvær?

I det norske rettssystemet er barnets beste et bærende prinsipp, særlig i saker som omhandler barns oppvekstvilkår etter et samlivsbrudd. Barneloven § 43 annet ledd fjerde punktum, som definerer «vanlig samvær», illustrerer lovgivers forsøk på å balansere mellom en standardisering av samværsrett og behovet for individuelle tilpasninger. Denne balansen reflekterer en anerkjennelse av den komplekse virkeligheten familier lever i, samt et ønske om å veilede foreldre i deres avtaler om samvær.

Definisjonen av «vanlig samvær», etablert i 1981, gir en ramme for hva som kan anses som en norm for samværsordninger. Dette omfatter samvær en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien, og annenhver ferie i løpet av skoleåret. Lovgiver har med dette forsøkt å skape en veiledende norm som kan fungere som et utgangspunkt for foreldrenes avtaler eller domstolenes avgjørelser. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne definisjonen ikke er ment å være restriktiv, men heller et veikart som kan tilpasses etter barnets og familiens behov.

I forarbeidene til denne lovbestemmelsen understrekes det at «vanlig samværsrett» er en legaldefinisjon ment å veilede mer enn å fastsette. Dette perspektivet erkjenner at familier er unike, og at det derfor kan være nødvendig å avvike fra denne standarden for å ivareta barnets beste. Den overordnede normen i alle avgjørelser rundt samvær forblir barnets beste, som det fremgår av barneloven § 48.

I løpet av årene har det vært diskusjoner omkring legaldefinisjonen av «vanlig samværsrett», med forslag om endringer eller til og med fjerning av definisjonen. Til tross for disse diskusjonene, har definisjonen blitt stående, selv om den ble utvidet i 2008 for å inkludere flere ferieuker og åpne for overnatting under ukesamvær. Dette vitner om en anerkjennelse av behovet for klarhet og veiledning for foreldre som navigerer i samværsavtaler, samtidig som det gir rom for fleksibilitet.

Lovgivers tilnærming, med å tilby en definisjon som både veileder og gir rom for individuelle tilpasninger, reflekterer en dyp forståelse for familiers mangfoldighet. Det gis ingen absolutte svar på spørsmål som når en helg begynner og slutter, eller hvor lang juleferien er. Dette overlates til foreldrenes avtaler eller domstolens skjønn, basert på en konkret vurdering av hva som tjener barnets beste i den gitte situasjon.

Videre åpner barneloven for at det kan settes vilkår for samvær, noe som er spesielt aktuelt i saker der det er behov for å begrense samvær eller pålegge tilsyn. Dette kan inkludere krav om rusbehandling, sinnemestring eller andre tiltak som har som mål å styrke foreldrefunksjonene og samarbeidet mellom foreldrene. Disse vilkårene reflekterer en anerkjennelse av at foreldreskap og samværsrett ikke bare handler om tid sammen, men også om kvaliteten på denne tiden.

Politiattest for tilsynspersoner i samværssaker

Politiattest for tilsynsperson, Barneomsorgsattest, Sikkerhet for barn i samværssaker, Tilsynsperson i samværssaker, Barnelova § 43 a, Politiattest krav, Beskyttelse av barn under samvær, Trygghet for barn i samvær, Politiattest prosess, Barneverntjeneste krav, Søknad om politiattest, Tilsynsperson ansvar, Barnets velferd i samvær, Lovendring i barneloven, Samværssaker i rettssystemet, Oppnevnelse av tilsynsperson, Politiregisterloven, Merknader på politiattest, Samværssikkerhet, Tilsynsperson rolle, Politiattest for ansatte i barneverntjenesten, Krav til tilsynspersoner, Taushetsplikt for politiattestinformasjon, Sikkerhetstiltak i samværssaker, Barnets beste i samværssaker.

Sikkerheten og velferden til barn er alltid av høyeste prioritet, spesielt når det kommer til samværssaker etter en skilsmisse eller separasjon. Som en del av å sikre barnets trygghet, har lovgiverne innført krav om politiattest for tilsynspersoner i henhold til barnelova § 43 a. Dette kravet er en del av rettssystemet for å beskytte barn mot potensielle trusler og farer.

For å kunne bli oppnevnt som tilsynsperson etter barnelova § 43 a, må enkeltpersoner legge frem en politiattest. Denne attesten er regulert i politiregisterlova § 39 første ledd, og er spesifikt en «barneomsorgsattest.» En viktig ting å merke seg er at politiattesten ikke kan være eldre enn tre måneder. Dette er for å sikre at attesten er aktuell og nylig oppdatert.

Det er viktig å påpeke at hvis en tilsynsperson allerede er omfattet av barnevernlovens regler om politiattest, gjelder ikke kravene til politiattest i denne forskriften. Dette sikrer at de ansatte i barneverntjenesten som allerede har gjennomgått politiattestprosessen, ikke trenger å gjøre det igjen når de blir oppnevnt som tilsynspersoner.

En blank politiattest er en attest som ikke har merknader eller anmerkninger knyttet til straffbare handlinger. I henhold til politiregisterlova § 39 første ledd skal politiattesten vise om en person er siktet, tiltalt, har fått forelegg eller er dømt for brudd på de straffebestemmelsene som er oppregnet. Dette inkluderer blant annet alvorlige lovbrudd som narkotikaforbrytelser, menneskehandel, vold i nære relasjoner, voldtekt, seksualforbrytelser og drap.

Dersom det er merknader på politiattesten, innebærer det at personen ikke kan oppnevnes som tilsynsperson. Dette kravet er avgjørende for å beskytte barnet og sikre at det ikke er noen potensielle trusler for barnets sikkerhet og velferd.

Det er også et krav at personer som kan bli aktuelle som tilsynspersoner, blir gjort oppmerksomme på kravet om politiattest før oppnevning eller tildeling av oppdraget. Dette bidrar til å sikre at alle involverte parter er klar over kravene og sikkerhetsaspektene knyttet til tilsynspersonrollen.

Når det gjelder opplysninger som fremkommer i politiattestene, er det strenge taushetsregler som må følges. Det er en plikt å hindre at uvedkommende får tilgang til eller kunnskap om disse opplysningene. Overtredelser av taushetsplikten kan straffes etter straffelova § 121.

Politiattestene skal oppbevares av ansvarlig myndighet så lenge tilsynsoppdraget varer, og deretter makuleres. Dette sikrer at sensitiv informasjon ikke blir liggende åpent tilgjengelig etter at oppdraget er avsluttet.

Barne-, Ungdoms- og Familieetaten: Oppnevning av tilsynsperson i samværssaker

Bufetat, tilsynsperson i samværssaker, barnelova § 43 a, familievernkontor, forvaltningsloven, barnets trygghet i samvær, samvær etter skilsmisse, tilsyn under samvær, rettens pålegg i samværssaker, oppnevning av tilsynspersoner, barne- og ungdomsetaten, familierett, barns velferd etter separasjon.

Samvær mellom foreldre og deres barn er et viktig aspekt av barnets liv etter en skilsmisse eller separasjon. Det er imidlertid situasjoner der samvær trenger en form for tilsyn for å sikre barnets trygghet og velvære. Barne-, Ungdoms- og Familieetaten (Bufetat) ved regionkontoret har en nøkkelrolle i å oppnevne tilsynspersoner i slike tilfeller.

Bufetats ansvar i støttet samvær

Barne-, Ungdoms- og Familieetaten, nærmere bestemt regionkontoret, har ansvaret for å oppnevne tilsynspersoner i tilfeller der retten har fastsatt samvær med tilsyn etter barnelova § 43 a første ledd, jf. § 43 a tredje ledd andre punktum. Denne oppgaven innebærer ikke bare å utpeke tilsynspersoner, men også å sikre at samværet gjennomføres i tråd med rettens pålegg, som beskrevet i barnelova § 2 første og andre ledd.

Tilsynspersonens kvalifikasjoner og rolle

Tilsynspersonen som Bufetat oppnevner, kan være en kvalifisert fagperson ansatt ved et familievernkontor eller en person som Bufetat har inngått avtale med. Avgjørelsen om hvem som blir tilsynsperson er ikke tatt lett på, da det er av avgjørende betydning at vedkommende er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og barnets behov.

Tilsynspersonen skal ikke bare være kompetent i sitt fagområde, men også oppfattes som nøytral og i stand til å oppnå tillit hos både foreldrene og barnet. Dette er essensielt for å sikre en trygg og stabil samværssituasjon.

Forvaltningslovens relevans

Bufetats oppnevning av tilsynspersoner er underlagt regler og retningslinjer som beskrevet i forvaltningsloven. Dette inkluderer bestemmelser om taushetsplikt, som også gjelder for eksterne tilsynspersoner som Bufetat inngår avtale med. Denne loven setter rammene for hvordan ansvarlig myndighet skal håndtere saker knyttet til oppnevning av tilsynspersoner, og sikrer at barnets interesser og personvern blir ivaretatt.

Barneloven § 45: Samværsrett for andre enn foreldra

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 45 regulerer spørsmål om samværsrett for personer som ikke er foreldre til et barn. I utgangspunktet kan bare slektninger eller andre som er nær knyttet til barnet, kreve samvær når en eller begge foreldre er døde. I tillegg kan barnets besteforeldre kreve samvær når den ene forelderen er nektet samvær med barnet.

Spørsmålet om sosiale foreldre eller steforeldre skal ha rett til å kreve samvær med barn, har vært diskutert flere ganger, men departementet har ikke funnet grunn til å foreslå noen lovendring på dette området.

EMD har imidlertid slått fast at det kan være i strid med EMK artikkel 8 å nekte samvær til en person som har tatt vare på et barn over lang tid og utviklet et nært personlig bånd til barnet, selv om vedkommende ikke er beslektet med barnet. Staten må vurdere om kontakt med vedkommende er til barnets beste før det nektes samvær.

Inntil lovgiver eventuelt endrer bestemmelsen, kan samvær tilkjennes en mann som tidligere har vært juridisk far til et barn, men som senere har mistet det juridiske farskapet fordi det ble fastslått at han ikke var biologisk far til barnet. Det er imidlertid en forutsetning at han ikke får møte barnet.

Barnets beste skal alltid være det viktigste hensynet i saker om samværsrett. Reglene i kapittel 7 gjelder også for slike saker, og det kreves ikke at partene har vært til mekling før de går til sak.

Støttet tilsyn i samværssaker

Støttet tilsyn i samværssaker, Barneloven § 6, Samværsordninger, Tilsyn under samvær, Rettslig tilsyn, Barneverntjenesten ansvar, Barnets beste i samvær, Veiledning under samvær, Støtte til samværsforeldre, Konflikthåndtering i samvær, Tilsynspersoner i samvær, Beslutning om støttet tilsyn, Samvær med barn i konflikt, Barn og samvær med foreldre, Samvær i konfliktfylte saker, Barnets behov i samvær, Rettslige begrensninger i samvær, Tilsynsrammer i samværssaker, Juridiske krav for tilsyn, Veiledning og støtte i samvær, Samvær med fremmede tilsynspersoner, Rettslig fastsettelse av tilsyn, Tilsynssaker i barnefordeling, Barnefordeling og tilsyn, Støttet tilsyn og barnets trygghet.

I henhold til barneloven § 6 kan støttet tilsyn være en nødvendig ordning for å sikre at samvær er til barnets beste. Dette kan være situasjoner der barnet trenger støtte under samværet, eller der samværsforelderen selv har behov for veiledning og støtte i samværet med barnet.

Retten har myndighet til å pålegge støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette er imidlertid underlagt nøye vurdering av barnets behov og de spesifikke vilkårene for samværet.

Formålet med støttet tilsyn, slik første ledd i § 6 fastsetter, er å gi barnet og/eller samværsforelderen den nødvendige støtten og veiledningen under samværet. Det er viktig å merke seg at støttet tilsyn er en mindre omfattende ordning enn beskyttet tilsyn, og det benyttes når det ikke er behov for konstant overvåkning under hele samværet.

Typiske situasjoner der støttet tilsyn kan være relevant, er når det er vedvarende konflikter mellom foreldrene, og barnets behov tilsier tilsyn. Videre kan det brukes når det er behov for å etablere kontakt mellom barn og forelder i tilfeller der de ikke kjenner hverandre. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å benytte en tilsynsperson som barnet er kjent med.

Andre ledd fastsetter det maksimale antall timer som kan fastsettes for ett tilsynsår i en sak. Dette antallet er 32 timer per år, men det er viktig å merke seg at retten tar hensyn til barnets individuelle behov og begrunnelsen for tilsynet når det fastsetter tidsrammen.

Et tilsynsår beregnes fra datoen for det første gjennomførte tilsynssamværet i den aktuelle saken. Det følger derfor ikke nødvendigvis kalenderåret. Retten kan også beslutte å sette tidsrammen kortere enn ett år, for eksempel hvis det er hensiktsmessig å konsentrere støttet tilsyn til en periode på seks måneder.

Ved støttet tilsyn må all tidsbruk knyttet til veiledning og samtaler med samværsforelderen og/eller barnet i forbindelse med samværet også inkluderes innenfor rammen på 32 timer. Hvis støttet tilsyn krever bistand til transport i tillegg til selve samværet, vil tidsbruken knyttet til transport også inkluderes i timetallet på 32 timer. Dette gjelder også eventuell tid som går med til administrativt arbeid som rapportskriving.

Det er viktig å forstå at støttet tilsyn er en skreddersydd løsning som tar hensyn til barnets beste og de spesifikke omstendighetene i hver enkelt sak. Retten og barneverntjenesten spiller en avgjørende rolle i å sikre at støttet tilsyn gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og at barnets behov blir ivaretatt.

Støttet tilsyn er en viktig ressurs for å fremme trygge og sunne samværsforhold mellom barn og samværsforeldre, og det er rettens ansvar å sørge for at denne ordningen er i tråd med loven og til barnets beste.

Barneverntjenesten og oppgaven med tilsynspersoner

barneverntjeneste, tilsynspersoner, oppnevning, taushetsplikt, barneloven, beskyttet samvær, undersøkelsessak, barnevernloven, opplysninger, barnets beste, konfidensialitet, rettigheter, foreldre, samvær, ansvar, regler, dokumentasjon, barneverntjenesten, granskning, situasjon

Barneverntjenesten er pålagt en oppgave som har stor betydning for barnets beste og trygghet. Denne oppgaven innebærer oppnevning av tilsynspersoner i saker der domstolen har fastsatt beskyttet samvær i henhold til barneloven § 43 a. Oppnevningen av tilsynspersoner er en viktig del av å sikre barnets rettigheter og trivsel under samvær med en forelder som kan ha begrensninger i omsorgen.

Som en del av denne oppgaven vil barneverntjenesten motta opplysninger om barnet og foreldrene. Det er viktig å merke seg at i denne prosessen gjelder de strenge reglene om taushetsplikt i henhold til barnevernloven § 6-7. Dette betyr at alle opplysninger som blir mottatt og behandlet i forbindelse med oppnevningen, skal behandles med den største grad av konfidensialitet.

Opplysningene som mottas i denne sammenhengen skal håndteres på samme måte som andre opplysninger som barneverntjenesten mottar i sitt daglige arbeid. Dette innebærer at de skal registreres som en melding etter barnevernloven § 4-2, som er en del av rutinene for dokumentasjon og oppfølging i barneverntjenesten.

Det er viktig å presisere at oppgaven med beskyttet tilsyn, som barneverntjenesten er pålagt etter domstolens pålegg, ikke automatisk medfører opprettelsen av en undersøkelsessak i henhold til barnevernloven § 4-3. Dette betyr at oppnevningen av tilsynspersoner ikke nødvendigvis utløser en grundigere gransking av barnets situasjon.

Imidlertid er det også viktig å merke seg at i noen tilfeller kan barneverntjenesten, etter en nøye og konkret vurdering, finne det nødvendig å opprette en undersøkelsessak basert på de opplysningene de har mottatt i forbindelse med oppnevningen av tilsynspersoner. Dette vil skje dersom det er rimelig grunn til å tro at barnets beste krever en nærmere undersøkelse av situasjonen.

Samvær med tilsyn: Overgangen fra støttet tilsyn til privat tilsyn

samvær med tilsyn, overgang til privat tilsyn, barnerett, barnets beste interesse, samværsordning, her-og-nå vurdering, familievernkontor, ansvarlig myndighet, tilsynsperiode, foreldresamarbeid, tilsynsordning, barnets trygghet, samvær uten tilsyn, rettssak om samvær, barnets trivsel, samarbeidsproblemer, foreldrenes fremgang, rettsavgjørelse, tilsynsbehov, barnets behov.

Etter utløpet av en fastsatt tilsynsperiode, oppstår spørsmålet om hva som skjer videre med samværet mellom foreldrene. Dette er et viktig aspekt av barneretten som det er viktig å forstå, da det kan påvirke barnets beste og trivsel. I dette innlegget vil vi utforske overgangen fra samvær med støttet tilsyn til privat tilsyn, samt hva som skjer hvis foreldrene ikke blir enige om en samværsordning.

Overgangen fra støttet tilsyn til privat tilsyn

Det er en anerkjent praksis at samvær med støttet tilsyn ofte kan utvikle seg til samvær med privat tilsyn eller til og med samvær uten tilsyn. Dette er et positivt tegn på at foreldrene har gjort fremgang i å forbedre samarbeidet og skape en tryggere miljø for barnet. Selv om en ordning med støttet tilsyn ble nødvendig på et tidspunkt, betyr det ikke nødvendigvis at den må opprettholdes på ubestemt tid.

«her- og nå»-vurderingen

Når tilsynsperioden er over, er det viktig å gjennomføre en grundig vurdering av de nåværende forholdene. Dette kalles ofte en «her- og nå»-vurdering. Denne vurderingen tar hensyn til barnets nåværende behov og den faktiske situasjonen mellom foreldrene. Målet er alltid å sikre barnets beste interesse.

Bistand fra ansvarlig myndighet eller familievernkontor

For å lette overgangen fra støttet tilsyn til privat tilsyn eller samvær uten tilsyn, kan foreldrene få hjelp og veiledning fra den ansvarlige myndigheten eller et familievernkontor. Dette kan være spesielt nyttig hvis det har vært utfordringer i samarbeidet mellom foreldrene tidligere. Disse tjenestene kan bidra til å etablere en mer stabil og sunn samværsordning for barnet.

Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige?

I tilfeller der foreldrene ikke klarer å bli enige om en samværsordning, har den forelderen som ønsker samvær rett til å ta saken til retten. Dette er en siste utvei for å sikre at barnet får muligheten til å opprettholde kontakt med begge foreldre.

Gjennom tilsynet, både støttet og beskyttet tilsyn, har bostedsforelderen fått bedre innsikt i hvordan samvær fungerer og hvordan barnet reagerer på det. Dette gir en viktig bakgrunnskunnskap som kan hjelpe i retten når det gjelder å vurdere hva som er best for barnet.

Hvilke reiser omfattes av reglene om samværskostnader?

Samværskostnader, Barneloven, Reisekostnader ved samvær, Foreldreavtale, Henting og bringing av barn, Samværsforelder, Bostedsforelder, Samværsordning, Alenereiser med barn, Transport med barn, Aldersgrense for barn på reise, Reise med barn alene, Barnets beste ved reising, Foreldrenes avtale om samvær, Regler om samvær, Barn og reisekostnader, Reisens varighet med barn, Transportmidler for barn, Voksen følge for barn, Overgangsperiode for barnereiser.

Reglene om samværskostnader er av stor betydning for foreldre som har avtalt samvær med barna sine. Det er viktig å forstå hva som omfattes av disse reglene og hvordan de fungerer i praksis. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvilke reiser som omfattes av reglene om samværskostnader, og hva som må vurderes når det gjelder barnets reise i følge med en voksen.

Hvem skal hente og bringe barnet?

Foreldrene har muligheten til å avtale hvem som skal ha ansvaret for å hente og bringe barnet til samvær, samt hvor dette skal skje. Dette kan for eksempel inkludere henting i barnehagen eller på skolen. Dersom det ikke er inngått en avtale som sier noe annet, er det normalt samværsforelderen som har ansvaret for å hente og bringe barnet.

Det er imidlertid også mulig at bostedsforelderen blir pålagt å medvirke til henting og bringing av barnet, dersom dette er nødvendig for at samværet skal kunne gjennomføres. Prinsippene som ligger til grunn her er ikke lovfestede, men vil ofte følge implisitt av den enkelte samværsordning som er fastsatt.

Reisekostnader for samvær

Bestemmelsen i § 44 første ledd andre punktum av barneloven er tydelig på at reisekostnadene som omfattes av reglene om samværskostnader inkluderer både kostnader forbundet med samværsforelderens eller bostedsforelderens reise når barnet skal hentes og/eller bringes, samt samværsforelderens reisekostnader når vedkommende skal tilbringe tid med barnet på barnets bosted.

Denne bestemmelsen kom som følge av en tidligere dom der retten kom til at den daværende ordlyden ikke dekket foreldrenes alenereiser ved henting eller bringing av barn ved samvær, eller samværsforeldres alenereiser til barnets bosted. Mer informasjon om dette kan finnes i Ot.prp.nr.69 (2007–2008) kapittel 3.2.

Reise med barnet

I noen tilfeller kan det være nødvendig at barnet reiser i følge med en voksen. Barnets alder og modenhet spiller en viktig rolle i vurderingen av om det kan reise alene eller om det må ha følge av en voksen. For ulike transportmidler er det faste aldersgrenser som bestemmer når et barn kan reise alene.

Dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene om hvorvidt barnet kan reise alene eller ikke når barnet har nådd den nødvendige alderen, skal den fastsatte aldersgrensen for det aktuelle transportmiddelet normalt være styrende.

Unntaksvis kan det likevel være rimelig å inkludere reisekostnadene for en voksen utover aldersgrensen når det er urimelig å la barnet reise alene. Dette må vurderes nøye med tanke på barnets alder, modenhet, funksjonsdyktighet, reisens varighet og om det er nødvendig med bytting av transportmiddel underveis. For barnets beste bør foreldrene også være villige til å akseptere økte reisekostnader i en overgangsperiode, slik at barnet gradvis kan venne seg til å reise alene.

Forvaltning av reisekostnader ved samvær etter lovendring

reisekostnader, samvær, barneloven, inntektsfordeling, organisatoriske endringer, forvaltning av reisekostnader, foreldreansvar, lovendring, bidragsavtale, barnebidrag, økonomisk ansvar, dokumentasjon av inntekt, samværsavtaler, reiseutgifter, rettferdig fordeling, foreldreansvar, barne- og familievern, NAV, inntektsberegning, samarbeid mellom foreldre

Nylig har det vært betydningsfulle organisatoriske endringer i barne- og familievernet som har påvirket forvaltningen av reisekostnader ved samvær. Endringer i barneloven har ført til en omfordeling av ansvaret for denne viktige oppgaven. I dette blogginnlegget vil vi utforske disse endringene og deres innvirkning på foreldre som er involvert i samværssaker.

Reisekostnader og barneloven

Lovens hovedregel er tydelig når det gjelder fordeling av reisekostnader ved samvær. Dersom foreldrene ikke blir enige om en annen ordning, skal kostnadene fordeles forholdsmessig etter deres inntekter. Med andre ord, den som har den høyeste inntekten skal ta på seg den største delen av reiseutgiftene som er nødvendige for å muliggjøre samvær. Denne regelen reflekterer det felles økonomiske ansvaret foreldrene har for å sikre at barnet opprettholder en sunn og nær relasjon med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen i det daglige.

Inntektsberegning og dokumentasjon

For å implementere denne regelen krever loven en nøyaktig beregning av foreldrenes inntekter. Ifølge Ot.prp.nr.43 (2000–2001) bør det samme inntektsbegrepet som ved fastsetting av barnebidrag benyttes. Dette inkluderer personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over et visst beløp per år. I tillegg skal eventuelle økonomiske stønader som mottas av bostedsforelderen, som utvidet barnetrygd eller kontantstøtte, legges til vedkommendes inntekt.

Skjønn og dokumentasjon av inntekt

I tilfeller der foreldrene ikke kan gi tilfredsstillende dokumentasjon av inntektene sine, eller der en av foreldrene ikke har inntekt, kan inntekten fastsettes ved skjønn. Dette gir rom for en vurdering av foreldrenes økonomiske situasjon når det gjelder reisekostnader. Tilsvarende gjelder for saker som omhandler fordeling av reisekostnader.

Samværsavtaler og avgjørelser

I tilfeller der det allerede eksisterer en bidragsavtale eller en tidligere avgjørelse om reisekostnader, kan det være hensiktsmessig å basere seg på de tidligere inntektene som grunnlag, dersom de fortsatt er relevante. Det er viktig å merke seg at det er foreldrene selv som skal avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og begge parter må samarbeide for å gi hverandre nødvendig informasjon om inntektene sine.

§ 42 a: Varsel og mekling før flytting

Tilbakelevering av bortførte barn, Haag-konvensjonen og barns rettigheter, Internasjonal barnefordeling, Ulovlig bortføring av barn, Foreldreansvar og Haag-konvensjonen, Prosessen for tilbakelevering, Juridiske trinn i barnefordelingssaker, Beskyttelse av barns rettigheter, Internasjonale barnefordelingssaker, Barns beste i barnefordeling, Rettigheter til foreldre og barn, Rettslige vurderinger i barnebortføringssaker, Anke i barnefordelingssaker, Barns tilknytning og bortføring, Tvangsfullbyrdelse av Haag-konvensjonen, Barnets hjemland og bortføring, Råd om internasjonale barnefordelingssaker, Haag-konvensjonens betydning, Juridisk bistand i barnebortføringssaker, Haag-konvensjonens rettssystem, Juridisk prosess for barns tilbakelevering, Ulovlig bortføring og konsekvenser, Internasjonal barnetvangsfullbyrdelse, Foreldreansvar og rettsprosessen, Rettslig vurdering av barnets beste, Tilbakelevering og beskyttelse av barn, Internasjonale juridiske retningslinjer, Lovlig retur av bortførte barn, Advokattjenester i barnefordelingssaker, Haag-konvensjonen og barns velferd.

Når en av foreldrene vurderer å flytte, og det allerede eksisterer en avtale eller en avgjørelse om samvær, pålegges den som ønsker å flytte, å gi varsel til den andre forelderen senest tre måneder før flyttingen.

Dersom det ikke foreligger enighet mellom foreldrene angående flyttingen, blir den av foreldrene som ønsker å flytte med barnet pålagt å kreve mekling etter bestemmelsene i § 51. Denne meklingen gjelder for både flytting innenlands og utenlands. Initiativet til meklingen skal tas av forelderen som ønsker å flytte med barnet. Hvis enighet om barnets flytting ikke oppnås, kan den forelderen som har samværsrett reise sak i henhold til barneloven § 64 og be om at barnet flytter til seg, dersom vedkommende anser det som det beste for barnet. Lovteksten bør klargjøre at det kan anlegges ny sak hvis bostedsforelderen flytter med barnet uten enighet fra begge foreldrene, i samsvar med forslaget om endring i barneloven § 64 andre ledd, uten at denne endringen endrer det materielle innholdet i bestemmelsen.

Mekling som gjennomføres i henhold til denne bestemmelsen, kan benyttes som grunnlag for rettssaker om foreldreansvar, fast bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet. Dette gjelder under forutsetning av at en meklingsattest presenteres, som er et krav i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

Fra 1. juli 2016 ble varslingsplikten formalisert i ny § 42 a Varsel ved flytting. Denne endringen endret fristen for varsling før flytting fra seks uker til tre måneder. Hensikten bak endringen var å gi foreldrene bedre tid til å oppnå enighet gjennom mekling eller få en midlertidig avgjørelse fra domstolen før flyttingen blir iverksatt.

Mekling som blir gjennomført etter denne bestemmelsen, kan brukes som grunnlag for saker om foreldreansvar, bosted, samvær eller internasjonal flytting med barnet, hvor det kreves en meklingsattest i henhold til barneloven § 56 andre ledd.

En Høyesterettsdom datert 24. september 2020 – HR-2020-1843-A – håndterte fastsettelse av fast bosted for felles barn og diskuterte blant annet konsekvensene av å bryte plikten til å varsle den andre forelderen før en nasjonal flytting med barnet, i henhold til barneloven § 42 a. I denne saken hadde mor ikke overholdt varslingsplikten før flyttingen. Høyesterett kom samstemt frem til at brudd på varslingsplikten ikke kan føre til at fast bosted endres, med mindre dette er til barnas beste basert på en konkret vurdering av forholdene i saken. Det var imidlertid uenighet med en stemme om utfallet av denne vurderingen.

Denne dommen gir retning for konsekvensene av å bryte varslingsplikten. I avsnitt 58-66 undersøker førstevoterende nærmere varslingsplikten i § 42 a. Bestemmelsen fastsetter ingen spesifikke formkrav til varselet, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113. Likevel indikerer hensikten at varselet må gi tydelig informasjon til den andre forelderen om planene om flytting, for å stimulere til diskusjon om spørsmålene som flyttingen reiser. Tidsfristen på tre måneder gir også muligheten til å starte en rettslig prosess om fast bosted og be om en midlertidig avgjørelse før flyttingen faktisk skjer, se Rt-2011-1564 avsnitt 36.

Barneloven har ingen sanksjoner ved brudd på varslingsplikten, noe som er en bevisst avgjørelse fra lovgiverens side, se Prop. 102 LS (2014-2015) side 113 og Ot.prp. nr. 104 (2008-2009) side 45. Likevel kan manglende varsling være ett av flere elementer som tas i betraktning ved vurderingen av hva som er til barnets beste. Fraværende varsling kan blant annet gi informasjon om hvor egnet vedkommende er til å ivareta barnets behov for kontakt med begge foreldrene.