samvær

Samværsprosent – Unaturlig å bruke prosent eller brøk i beskrivelse av samvær

Advokat Christian Wulff Hansen

Samværsprosent - Unaturlig å bruke prosent eller brøk i beskrivelse av samvær

Det er vanlig at foreldre som går gjennom en skilsmisse eller separasjon ønsker å avtale samvær med barna sine. Men når det kommer til å bestemme hvor mye tid hvert barn skal tilbringe med hver forelder, kan det være vanskelig å komme til enighet om hvilken form for tall som skal brukes for å beskrive samværsplanen.

Mange foreldre tyr til å bruke prosent eller brøk når de prøver å avtale samvær med barna sine. Men faktisk er det ikke naturlig eller vanlig å bruke prosent eller brøk når det kommer til samvær. Dette kan virke forvirrende og uklart for både foreldre og barn.

Barneloven i Norge gir ingen spesifikke retningslinjer for bruk av prosent eller brøk når man avtaler samvær. Loven snakker heller om antall dager, uker eller helger som barnet skal tilbringe med hver forelder. Dette gjør det lettere å forstå for både foreldre og barn hva som er avtalt, og det reduserer sjansene for misforståelser eller uenigheter.

Å bruke prosent eller brøk for å beskrive samværsplaner kan også føre til problemer hvis den totale tiden som er tilgjengelig for samvær endrer seg. For eksempel, hvis en forelder har en plutselig endring i arbeidstiden og ikke kan være tilgjengelig for samvær like mye som tidligere, kan det føre til forvirring og uenighet hvis samværet er avtalt som en prosentandel eller brøk.

En annen grunn til at det ikke er naturlig å bruke prosent eller brøk når man avtaler samvær, er at det kan være vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye tid barnet faktisk tilbringer med hver forelder. Hvis for eksempel samværet er avtalt som en prosentandel, kan det være vanskelig å beregne hva som utgjør en «hel dag» eller en «hel uke» med samvær.

I stedet for å bruke prosent eller brøk, kan foreldre enkelt og tydelig avtale samvær ved å bruke antall dager, uker eller helger. Dette gir en klar og enkel beskrivelse av samværsplanen, og det kan redusere sjansene for misforståelser eller uenighet mellom foreldrene.

Så i stedet for å bruke prosent eller brøk når du avtaler samvær med barna dine, bør du vurdere å bruke antall dager, uker eller helger. Dette vil gjøre det enklere å forstå hva som er avtalt, og det vil redusere sjansene for uenighet og konflikt mellom foreldrene. Husk at barneloven i Norge snakker om antall dager, uker og helger når det gjelder samvær, så det er ingen grunn til å bruke en annen måte å beskrive samværet på.

Samvær når samværsforelderen er ilagt et kontaktforbud/besøksforbud

Advokat Christian Wulff Hansen

Samvær når samværsforelderen er ilagt et kontaktforbud/besøksforbud advokat barnefordeling

Barneloven § 43 b regulerer situasjoner der noen har fått forbud mot å ha kontakt med et barn i henhold til straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a. Bestemmelsen innebærer at personen ikke kan ha samvær med barnet etter avtale eller avgjørelse, med mindre forbudet gir unntak for dette. Det kan heller ikke inngås en avtale om samvær når det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud.

Forbudet gjelder også i situasjoner der besøksforbudet eller kontaktforbudet bare gjelder for barnet, eller både forelder og barnet. Personer som får et slikt forbud, uansett om de er foreldre eller andre med samværsrett, kan ikke gjøre gjeldende rett til samvær med barnet selv om dette er fastsatt av domstolen eller avtalt mellom partene i henhold til reglene i barneloven.

Det følger av barneloven § 65 at det ikke skal fastsettes tvangsbot dersom oppfyllelsen av samværsretten er umulig, for eksempel hvis det er en risiko for at barnet vil utsettes for vold eller annen skade. Dette vil være relevant i saker der det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud.

Foreldre kan heller ikke inngå avtale om samvær når det foreligger et kontaktforbud eller besøksforbud. Hvis foreldre allerede har fått fastsatt samvær etter barnevernloven, vil kontaktforbud eller besøksforbud bety at «noe annet er bestemt» i henhold til barnevernloven § 4-19, siden samvær ikke kan gjennomføres etter barneloven. Hvis det allerede er fastsatt samvær, vil kontaktforbud og besøksforbud bety at dette samværet ikke kan gjennomføres, med mindre det er fastsatt i forbudet at samvær skal være tillatt.

Unntak fra forbudet kan gjøres dersom det er fastsatt i lov eller avgjørelse. I slike tilfeller må det klart fremgå på hvilken måte samværet kan begrenses, og avgjørelsen må inneholde detaljerte retningslinjer om hva begrensningene går ut på og hvordan de skal praktiseres.

Barneloven § 43 b sikrer at barnets interesser og velferd alltid kommer først. Lovbestemmelsen klargjør gjeldende rett og sikrer at det ikke kan inngås avtaler som bryter med kontaktforbud eller besøksforbud. Forbudet er viktig for å beskytte barnet mot eventuelle skader eller farer som kan oppstå når noen med kontaktforbud eller besøksforbud har samvær med barnet.

Hvordan iverksette tilsynssamvær etter barneloven § 3?

Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan iverksette tilsynssamvær etter barneloven § 3?

Når det oppstår konflikt mellom foreldre som har barn sammen, kan det være nødvendig å etablere tilsynssamvær for å sikre barnets beste. Tilsynssamvær kan være et alternativ til vanlig samvær, spesielt når det er bekymring for barnets sikkerhet eller velvære.

Barneloven § 3 gir regler for hvordan tilsynssamvær skal iverksettes. For å få tilsynssamvær, må den av foreldrene som skal ha samvær, henvende seg til ansvarlig myndighet som fastsatt i pålegget. Den ansvarlige myndigheten kan være en barnevernet, familievernet, en offentlig tilsynsperson eller en annen instans som er godkjent for å utføre oppgaven.

Det er viktig å merke seg at det ikke er retten som sender pålegget direkte til den ansvarlige myndigheten. Det er den av foreldrene som skal ha samvær som må ta initiativ til å få pålegget iverksatt. Dette kan gjøres direkte eller via en advokat.

Det er også verdt å påpeke at pålegg i dom må være rettskraftig før det kan iverksettes. Dette betyr at begge parter har fått mulighet til å anke og at saken er endelig avgjort.

Når tilsynssamværet er på plass, vil det være en tilsynsperson til stede under samværet. Tilsynspersonen skal sikre at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte for barnet. Tilsynspersonen vil også kunne rapportere tilbake til den ansvarlige myndigheten dersom det oppstår problemer eller utfordringer under samværet.

I noen tilfeller kan tilsynssamvær være midlertidig, for eksempel dersom det er bekymring for barnets sikkerhet i en periode. I andre tilfeller kan tilsynssamvær være en permanent løsning, spesielt hvis det er alvorlige bekymringer rundt den ene foreldrenes evne til å ta vare på barnet på en trygg og forsvarlig måte.

I alle tilfeller er det viktig at begge foreldrene samarbeider for å finne en løsning som er best for barnet. Tilsynssamvær kan være en måte å sikre barnets trygghet og velvære på, men det er også viktig å huske på at barnet trenger begge foreldrene sine i livet sitt.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn

Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn barnefordelingsadvokaten

Når det er nødvendig med samvær med tilsyn mellom foreldre og barn, fastsetter retten om det skal være beskyttet eller støttet tilsyn i henhold til § 4 eller § 6 i forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2. Avgjørelsen skal begrunnes etter tvisteloven § 19-6, og i tilfelle rettsforlik må formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgå av kjennelsen.

Formålet med tilsynet er å gi barnet en trygg og stabil ramme for samvær med foreldrene. Retten skal ta hensyn til barnets behov, synspunkter og forutsetninger, samt foreldrenes forhold og behov. Kravene til begrunnelse omfatter også om det er særlige forhold som vold, rus, psykiske lidelser eller høyt konfliktnivå som påvirker foreldrefunksjonene, eller om barnet og foreldrene er ukjente for hverandre.

Retten skal også angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert timetall og varighet. Hvis tilsynet skal vare i mer enn ett år, skal dette spesielt begrunnes.

Før retten treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal retten hente inn uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i henhold til § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Det er også viktig å merke seg at barn yngre enn syv år, som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få anledning til å si sin mening i henhold til lovendringen i barneloven § 31. Retten skal ta hensyn til barnets behov for henholdsvis beskyttelse eller støtte. Når barnet har uttrykt sin mening, skal retten informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets syn er tatt hensyn til i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 4.

Samvær med tilsyn er en viktig ordning for å sikre at barnet får opprettholdt kontakten med foreldrene på en trygg og forsvarlig måte. Retten skal ta hensyn til barnets behov og synspunkter, samt foreldrenes forhold og behov når de treffer avgjørelser om samvær med tilsyn.

Hvilke plikter har tilsynspersonen når det er bestemt støttet eller beskyttet tilsyn?

Advokat Christian Wulff Hansen

Hvilke plikter har tilsynspersonen når det er bestemt støttet eller beskyttet tilsyn?

Barneloven § 43 gir både foreldre og andre som har nær tilknytning til barnet, rett til samvær. Samvær kan likevel være utfordrende i enkelte tilfeller, og i slike tilfeller kan tilsynssamvær etter §43a være en løsning for å sikre at samværet går trygt og til barnets beste.

Tilsynssamvær innebærer at det oppnevnes en tilsynsperson som overvåker samværet mellom barnet og den andre parten, for eksempel en forelder som ikke har daglig omsorg. Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 9 regulerer pliktene til tilsynspersonen.

En tilsynsperson skal bidra til å gjennomføre tilsynet i samsvar med pålegget. Det betyr at tilsynspersonen skal påse at samværet skjer på en trygg og god måte, og i samsvar med de betingelser som er fastsatt av retten. Tilsynspersonen skal også skrive en kortfattet rapport om gjennomføringen av tilsynssamværet, og denne rapporten skal sendes til den myndigheten som har oppnevnt tilsynspersonen.

Tilsynspersonen har også en viktig oppgave med å stanse samværet dersom det oppstår alvorlige hendelser i tilknytning til tilsynet. Dette kan for eksempel være dersom barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling, eller dersom den andre parten bryter de avtalte betingelsene for samværet.

Tilsynspersonen har også en plikt til å rapportere dersom det oppstår situasjoner som kan være til skade for barnet. Dette kan for eksempel være dersom samværet oppleves som traumatisk for barnet eller dersom barnet viser tegn til at samværet går utover deres trivsel og velferd.

Forskriften pålegger altså tilsynspersonen et stort ansvar for å påse at samværet mellom barnet og den andre parten skjer på en god og trygg måte. Det er viktig at tilsynspersonen tar dette ansvaret på alvor og sørger for at samværet går til barnets beste.

Politiattest for tilsynsperson

Advokat Christian Wulff Hansen

må tilsynsperson ha politiattest?

Barneloven har en ordning hvor BuFetat ved barnevernet (beskyttet tilsyn) eller ved familievernet (støttet tilsyn) kan pålegges å føre tilsyn. Noen ganger ser man at barnevernet eller familievernet ikke selv har mulighet å føre tilsyn og at de leier inn tilsynspersoner. Det er viktig i slike tilfeller at det ikke bare tas hensyn til krav til kompetanse (egen bestemmelse), men også at den som leies inn må ha en politiattest som ikke er eldre enn 3 mnd.  For at dette ikke skal forsinke en prosess med tilsyn.

 

§ 8. Politiattest for tilsynsperson

Den som skal oppnemnast som tilsynsperson etter barnelova § 43a skal før oppnemninga leggje fram politiattest som nemnd i politiregisterlova § 39 første ledd (barneomsorgsattest). Politiattest skal ikkje vere eldre enn tre månader. Dersom tilsynsperson allereie er omfatta av barnevernlova sine reglar om politiattest, gjeld ikkje krava til politiattest i denne forskrifta.

Person med merknad på attesten etter første ledd skal ikkje ha høve til å vere tilsynsperson.

Den som skal gjere teneste som tilsynsperson skal i annonsetekst eller på annan måte gjerast merksam på at det vert kravd politiattest før tildeling av oppdraget.

Den som får kjennskap til opplysningar gjennom politiattest, pliktar å hindre at uvedkommande får tilgang eller kjennskap til desse. Brot på denne føresegna kan straffast etter straffelova § 121.

Politiattesten skal oppbevarast av ansvarleg myndigheit så lenge tilsynsoppdraget varer, og skal deretter makulerast

Hva står det i barneloven om vinterferien?

Advokat Christian Wulff Hansen

samvær vinterferie

Det står svært lite. Som med det meste i barneloven så er det overlatt til foreldrene eller domstolen (etter hvor saken står) å ta stilling til hva som er best for barnet. Noen foreldre synes det er helt fint å «slippe» vinterferien da de elv ikke har fri fra jobb da, mens for andre kan det være veldig viktig for å få kvalitetssamvær med barnet. Det er ikke bare samværsforelder som er opptatt av «kvalitetssamvær», men også for den barnet bor fast hos kan det være viktig med disse feriene som kommer i tillegg til hverdager med skolearbeid, fritidsaktiviteter og en hektisk hverdag.

Men hva står i barneloven om vinterferie? vel, det eneste stedet loven sier noe om vinterferien er i barneloven § 43, 2. ledd hvor loven sier at

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter– og påskeferie.

Noen ser ut til å tenke at dette samværet slik det er formulert er et «minstesamvær» eller «minimumsamvær», men om man leser bestemmelsen grundig så ser man at det bare er en definisjon på vanlig samvær dersom retten bestemmer at det skal være vanlig samvær eller foreldrene avtaler at det skal være vanlig samvær.

Jeg har så lang i mine snart 20 år med saker etter barneloven ikke opplevd at retten i dom har bestemt at det skal være vanlig samvær. Jeg har opplevd ved et par anledninger at foreldre har avtalt vanlig samvær, men også det er sjeldent.

Hun tok barna med seg uten å varsle

Advokat Christian Wulff Hansen

Hun tok barna med seg uten å varsle

Spørsmål:

«Mor til mine barn har ikke varslet meg på forhånd og flyttet bare plutselig med våre barn. Er det lov? Hva gjør jeg nå?»

Svar:

Det er ofte vanskelig å forstå at det er en forskjell på hva som er lov og hva som er mulig å gjøre uten at noen griper inn. Barneloven har bestemmelser om varslingsplikt og andre plikter som følger av at den som har barna fast hos seg (fast bosted) og da også registrert på seg i folkeregisteret, må gjøre dersom det er et ønske om å flytte. Det er av betydning om flyttingen har konsekvens for utøvelsen av ditt samvær eller ikke. Dersom mor flytter innad i samme by, eller flyttingen har minimal betydning for om du kan fortsette å utøve samværet som du har, kan det være innenfor hva som er tillatelig at hun ikke har varslet deg. Har hun derimot flyttet flere mil unna og det ikke lengre er mulig å følge samme samværsplan eller samværet blir vanskeliggjort på grunn av lang eller dyr reisevei, så skal hun varsle deg i tråd med barneloven 12 uker i forkant av flyttingen. Hun plikter da også å kalle inn til mekling på familievernkontoret.

Så hvorfor nullstilles ikke bare situasjonen eller barna sendes over til den andre forelderen dersom varslingsplikten brytes? Det er ingen automatisk konsekvens ved å ikke varsle. Det er ingen som griper inn i denne situasjonen og det er helt om til samværsforelderen selv å gi forholdet konsekvens ved å begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten. Det kan gjøres i slike tilfeller uten at det foreligger meklingsattest så det er ingen grunn å til å vente.

Alle situasjoner som oppstår og som reguleres helt eller delvis av barneloven skal avgjøres på bakgrunn av hva som vil være best for barnet i saken. Både prosessuelt og materielt. Det vil si at en vurdering av en slik situasjon kan komme til at ja, det var ikke varslet, men det beste for barnet er å bli boende på det nye stedet. Det skal derimot sies at jeg har opplevd flere saker hvor den som har tatt seg til rette på en slik måte har tapt saken nettopp fordi det er et utslag av dårlig samarbeidsevne og gir dårlige prognoser for fremtidig samarbeid. Videre kan det også få konsekvenser for saksomkostningsavgjørelsen.

bestemmelsen om varsling ser slik ut:

§ 42 a.Varsel og mekling før flytting

Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.

Har du behov for advokat i din sak, kontakt meg på 751 75 800 eller på dette kontaktskjemaet

Det er aldri bare snakk om 1 dag eller 2 dager

Advokat Christian Wulff Hansen
Forlikspress

Det har gått flere timer og man har kommet godt ut på dagen. kanskje er det til og med bare en time eller mindre igjen av avsatt tid. Det er et rettsmøte og det er nå bare en dag som skiller forslagene til løsning fra partene. Det er da du møter «det er jo bare 1 dag det er snakk om» – men det er aldri bare 1 dag og den ene dagen er kanskje i uken, altså 52 dager i året (eller mindre når man trekker fra ferier) eller 26 dager i året hvis det er snakk om 1 dag hver annen uke. Altså, nesten 1 mnd ekstra med samvær i året. Den ene dimensjonen med «det er jo bare snakk om 1 dag» handler om hva mengde er. hvis du kommer for sent til jobben med 5 minutter hver dag, så er det 1.100 minutter hvis du jobber i 220 dager hvert år. Det er 18,3 timer i året og ikke langt unna 3 hele arbeidsdager du er borte. Dere er jo bare 2 dager fra hverandre? dobbel tallene. Det er bare snakk om 2 mnd ekstra i året? Sånn er det med all tid. Ser man tiden over et annet intervall enn det laveste så vil mengdene føles annerledes. Hvorfor kan du ikke bare gå med på 1 mnd mer med samvær i året? ingen dommer eller sakkyndig ville sagt det slik. Man lager hinderet så lavt at det skal være lett å hoppe over, eller mer riktig, bli puffet over. det kan være riktig, at for barnet vil det ikke være særlig merkbart på noen negativ måte, og kanskje er det bare i diskusjonen om barnebidrag dette har validitet for noen. For andre kan det være det klare vissheten om at den andre forelderen ikke mestrer foreldrerollen godt og hvert minutt teller. Det kan være snakk om risikofaktorer som alkoholmisbruk, vold eller bare hvordan barnet blir snakket til. Et ønske om å minimere risiko for enhver pris. Da er det med en dag hver annen uke mye.

Det andre man skal huske på er at når man kommer på slutten av forhandlingene så er som regel ikke partene på sitt ytterste standpunkt, der hvor de føler de ikke kan gå lengre, de er ofte forbi det punktet. De har allerede gitt den ekstra dagen eller to og sitter med vondt i magen og smerter seg over at de har strukket seg langt forbi sitt eget komfortpunkt og blir da konfrontert med, «hør her, nå er dere så nære… kan du ikke gå med på en dag ekstra.» Det må ikke glemmes at forlik som inngås under slike omstendigheter er som ballonger som er overfylt med luft og du kan like godt holde for ørene for snart smeller det. Noen ganger dagen etter forliket blir inngått og andre ganger uker eller måneder senere. Min erfaring etter snart 20 år med barnesaker er at forlik inngått under for stort press som regel kommer tilbake i rettssystemet. Da gjerne med nye advokater, med håp om nye dommere og nye sakkyndige.

Det har vært perioder hvor samtalen om det robuste forliket har vært fremme. Nå er det lenge siden sist det var et tema i mine saker. Kanskje burde temaet om robusthet i forlik igjen bli satt på dagsorden.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:
Refresh
 

Påskeferiesamvær

Advokat Christian Wulff Hansen

samvær i påskeferien

Nå er påsken rett rundt hjørnet og de fleste påskesamvær begynner i morgen, eller fredag før palmesøndag som det ofte står i avtaler.

Lovens definisjon på «vanlig» er at samvær er hver annen påske, mens jeg nok er mest vant med at vanlig er at foreldre deler påsken i to, fra fredag etter barnehage/skole til onsdag før skjærtorsdag (eller «onsdag i stille uke») gjerne kl 15, og fra onsdag før skjærtorsdag kl 15 og til skolestart/barnehagestart. Da at man alternerer hvem som har først og sist.

Det er nok vanligst å dele påsken for foreldre som bor nært og som ikke har tradisjon om lengre reiser i påsken. Foreldre som bor på forskjellige steder i landet har nok oftere hver annen påske slik at det blir mer ro for barna og mindre reising.

Noen har sterke tradisjoner i påsken (påske på hytta), mens andre er hjemme og tenker det er fint at barna får være med den andre på hytta.