Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje

samværssabotasje, norske rettsavgjørelser, foreldreansvar, barneloven, omsorgsendring, lagmannsrett, samværsrett, foreldrekonflikt, rettspraksis, barneomsorg, domstol, barns rettigheter, foreldres rettigheter, samværsavtale, omsorgsrett, juridisk veiledning, barnefordeling, rettslig avgjørelse, omsorgstvist, foreldretvist, rettslig konflikt, foreldrekonflikt løsning, juridisk rådgivning, barnevern, samværsordning, høyesterett, samvær med barn, familierett, foreldresamarbeid, rett til samvær

I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette kan inkludere tilfeller der den forelder som har daglig omsorg for barnet ikke leverer barnet til samvær til avtalt tid på grunn av personkonflikter, eller når den forelder som skal ha barnet til samvær ikke møter opp i henhold til ordningen.

Dersom samværssabotasje foreligger, kan den forelder som har samværsretten søke om en ny avgjørelse vedrørende hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. I noen tilfeller kan manglende gjennomføring av samvær føre til at omsorgen flyttes til den forelder som er best skikket til å sørge for best samlet foreldrekontakt, forutsatt at omsorgsevnen ellers er god og partene ellers er likeverdige.

Det er et kjent tilfelle fra Høyesterett i 1982, hvor det ble bestemt at foreldreansvaret og den daglige omsorgen burde tilkjennes mor, selv om det innebar et miljøskifte for barnet, ettersom far hadde hindret mors samværsrett. Dette var fordi hans holdning antydet at utøvelsen av samværsretten ville by på store problemer i fremtiden (Rt. 1982 s. 116).

I et annet tilfelle fra Høyesterett i 1991 ble det påpekt at samværssabotasje kan i alvorlige tilfeller medføre at daglig omsorg gis til den forelder som kan sørge for best samlet foreldrekontakt, dersom samværet som blir hindret er bra for barnet og best mulig samlet foreldrekontakt er til barnets beste (Rt. 1991 s. 1148).

I et tredje tilfelle fra 1997, ble det imidlertid konkludert med at selv om samværet ikke ble gjennomført godt nok og det forelå svikt, skulle omsorgen ikke overføres. I dette tilfellet hadde både herredsretten og lagmannsretten konkludert med at den forelder som hadde omsorgen for barna hadde sviktet i sitt ansvar med hensyn til samvær, men bestemte at hensynet til barnas samlede foreldrekontakt tilsa at de for fremtiden måtte bo hos sin far (Rt. 1997 s. 797 (s. 805)).

Samvær med traumatiserte barn

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Møter mellom traumatiserte barn og deres foreldre i samværssaker er en kompleks problemstilling som krever grundig vurdering. I rettssaker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det essensielt å klargjøre distinksjonen mellom juridisk fastsatt samvær og behandlingskontakt.

I saker hvor sakkyndige psykologer blir involvert, er det viktig å tydeliggjøre forskjellen mellom begrepene «samvær» og «behandlingskontakt.» Dette sikrer at retten får en klar forståelse av hva behandlingsprosessen innebærer og unngår forvirring med juridisk fastsatt samvær.

Barnets beste skal alltid være den primære overveielsen i slike saker. Det er avgjørende å anerkjenne at beslutningen om kontakt mellom traumatiserte barn og deres foreldre ikke nødvendigvis må være en binær avgjørelse. Det kan heller være hensiktsmessig å kombinere begge alternativene, skreddersydd for å tilfredsstille barnets unike behov.

Terapeutiske møter mellom barnet og foreldrene kan være en måte å opprettholde kontakt på, samtidig som man sørger for at barnets traumatiske opplevelser blir håndtert profesjonelt. Dette kan gi barnet muligheten til å møte sine foreldre i en kontrollert og trygg setting, noe som kan være spesielt viktig for barn som tilhører minoritetsgrupper med hensyn til opphavskultur.

Selv om loven gir foreldre og barn rett til familieliv, må det alltid tas hensyn til barnets velferd og sikkerhet. I tilfeller hvor samvær med foreldrene kan være retraumatiserende eller skadelig for barnet, er det viktig å vurdere alternative løsninger som beskytter barnets fysiske og psykiske helse.

Sakkyndige psykologer spiller en avgjørende rolle i å opplyse rettssaker og gi nødvendig innsikt i barnets situasjon. For å sikre at barnets beste blir ivaretatt, må psykologene være tydelige i å skille mellom samvær og behandlingskontakt, og gi retten en helhetlig forståelse av hvordan disse tiltakene kan tilpasses barnets behov og lovens krav.

I konklusjon, når sakkyndige psykologer tar del i rettssaker som involverer traumatiserte barn og deres foreldre, må de arbeide nøye for å balansere barnets behov for beskyttelse og støtte med juridiske retningslinjer. Dette kan inkludere å anbefale terapeutiske møter som en måte å opprettholde kontakt, samtidig som man sikrer barnets velferd og trygghet. På denne måten kan man jobbe mot en løsning som tar hensyn til alle aspekter av saken.

Kilde: Samvær for traumatiserte barn | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)

Når kontakten har vært avbrutt: Veien til gjenforening med barnet ditt

selvfølelse, barneoppdragelse, familieforhold, foreldrekonflikt, samværsrett, barnas beste, gjenopprettelse av kontakt, samværsnekt, foreldrerett, tillit, kommunikasjon, barnets perspektiv, følelsesmessig utfordring, tålmodighet, respekt, gjenforening, gradvis samvær, forutsigbarhet, stabilitet, rammer og rutiner, positiv holdning, splittet lojalitet, åpen kommunikasjon, samarbeid, konfliktløsning, inkludering av barnet, juridisk veiledning, profesjonell hjelp, barn-forelder-forhold, omsorgsordning

Når kontakten mellom et barn og en forelder blir avbrutt på grunn av samværsnekt fra den andre forelderen, kan det være en følelsesmessig utfordring både for barnet og den fraværende forelderen. Situasjonen krever tålmodighet, respekt og åpen kommunikasjon for å gjenoppbygge tillit og skape en positiv gjenforening.

Det første steget er å forstå barnets perspektiv og anerkjenne deres følelser. Barnet trenger rom til å uttrykke seg og må bli lyttet til uten dom eller avvisning. Å vise empati og skape en trygg atmosfære er avgjørende.

Gjenoppretting av kontakten bør skje gradvis. Start med korte og hyppige samværsmøter, og gi barnet tid til å venne seg til den fraværende forelderen igjen. En gradvis økning i samværstid kan være mer hensiktsmessig enn å hoppe rett inn i lange perioder med samvær.

Det er også viktig å skape forutsigbarhet og stabilitet for barnet under gjenforeningsprosessen. Klare rammer og rutiner kan bidra til å skape trygghet. Sørg for å opprettholde en positiv og respektfull holdning til den andre forelderen, slik at barnet ikke føler seg splittet eller presset til å ta parti.

Underveis i gjenforeningen er åpen og ærlig kommunikasjon avgjørende. Foreldrene må være villige til å samarbeide og løse eventuelle konflikter på en konstruktiv måte. Barnet bør også inkluderes i avgjørelser som angår deres omsorgsordning, slik at de føler seg involvert og hørt.

Husk at hver situasjon er unik, og det kan være nyttig å søke juridisk og profesjonell veiledning for å navigere gjennom denne prosessen på best mulig måte. Ved å være tålmodig, respektfull og fokusert på barnets beste, kan man bidra til å gjenoppbygge kontakten og skape et sterkt forhold mellom barnet og den fraværende forelderen.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Hvordan påvirker foreldrefremmedgjøring voksne barn?

foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

Foreldrefremmedgjøring, en skadelig praksis der én forelder forsøker å vende barnet eller barna mot den andre forelderen uten rimelig grunn, kan få langvarige og ødeleggende konsekvenser for voksne barn. Denne formen for psykologisk overgrep, selv om den ikke alltid anerkjennes som en diagnose, har alvorlige psykologiske og sosiale virkninger som kan vare inn i voksenlivet.

Lav selvfølelse
Voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring lider ofte av lav selvfølelse og selvhat. Å høre at en av foreldrene hater dem og aldri vil elske dem, som den fremmedgjørende forelderen ofte hevder, kan føre til en følelse av verdiløshet og selvforakt hos barnet.

Depresjon
Depresjon er en vanlig psykisk tilstand blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Depressive episoder knyttes til følelsen av å bli uelsket av den fremmedgjorte forelderen og separasjon fra dem i ung alder.

Redusert selvstendighet
Når fremmedgjørende foreldre nekter barnet friheten til å ta uavhengige beslutninger, undergraves deres selvstendighet. Dette fører til at barn mangler autonomi og evne til å utvikle selvstendighet.

Usikker tilknytningsstil
Foreldre som fremmedgjør sitt barn er ofte mer opptatt av egne behov enn å møte barnets behov; de kultiverer avhengighet og manipulerer barnet psykologisk for å kontrollere dem. Barn som vokser opp i slike miljøer, har en tendens til å utvikle usikre tilknytningsmønstre.

Misbruk av rusmidler og alkohol
Voksne barn som har opplevd smerte eller tap i ung alder, kan ty til rusmisbruk som en måte å unnslippe smerten og tapet på.

Mangel på tillit
Mangelen på tillit til seg selv og andre er et gjennomgående tema blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Noen voksne barn tror at ingen andre vil elske og forplikte seg til dem hvis deres egne foreldre ikke elsket dem nok til å bli i livene deres.

Fremmedgjøring fra egne barn
Tragedier har en tendens til å gjenta seg. Mange voksne barn utvikler destruktive mønstre som fører til familiesammenbrudd, dårlige foreldre-barn-forhold og fremmedgjøring fra egne barn.

Samlivsbrudd
Denne gruppen har en høyere skilsmisserate enn gjennomsnittet. Voksne barn har en tendens til å velge livspartnere som er bemerkelsesverdig lik deres fremmedgjørende foreldre. Disse partnerne setter egne behov først, mangler empati for andre og søker overdreven kontroll, noe som til slutt fører til skilsmisse.

Kilde: parentingforbrain.com

Forskrift om tilsyn ved samvær: § 1 virkeområde og formål

Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Forskrift om tilsyn ved samvær er en sentral forskrift som gir detaljerte regler for tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson fastsatt av retten etter barneloven § 43 a. Denne forskriften, som er forankret i barneloven § 43 a åttende ledd, har to hovedformål. Først og fremst er det å sikre at tilsyn ved samvær vil være til barnets beste. I tillegg er det ment for å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevnelse av en tilsynsperson og trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Det første leddet i § 1 fastsetter forskriftens virkeområde. Det gir utfyllende bestemmelser om oppnevnelse av personer som skal føre tilsynet, gjennomføring av tilsynssamværet, rapportering, og kravet om politiattest i henhold til den nye § 43 a, 8. ledd i barneloven. Det fremgår av loven at både vilkåret om «barnets behov» og vilkåret om «særlege høve» skal være oppfylt før retten gir pålegg om å oppnevne en tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at samvær med tilsyn, enten formålet er beskyttelse eller støtte, skal begrenses mot ulike former for sakkyndig bistand med sikte på utredning av en foreldretvist etter barneloven. Samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson skal ikke brukes til observasjon av barnet og samværsforelderen der det skal være sakkyndig bistand etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 og 3. Dette betyr at ordningen ikke skal brukes der det er behov for å prøve ut en samværsavtale etter barneloven § 61 første ledd nr. 7.

Forskriften tydeliggjør også at tilsynsordningen skal avgrenses mot oppgaver som utelukkende innebærer å føre en spesiell kontroll med samværsforelder, uten at tilsynet relateres til samværet som sådan. Dette inkluderer også oppfølging av andre vilkår som retten har fastsatt i henhold til barneloven § 43 tredje ledd første punktum. For eksempel kan dette være å kontrollere om samværsforelder er ruspåvirket eller at det ikke oppbevares våpen eller narkotika i boligen der samværet finner sted. Tilsynspersonens funksjon skal med andre ord knyttes til forholdet rundt samværet mellom barn og foreldre.

Andre ledd i § 1 angir forskriftens formål, som er å sikre barneperspektivet og å bidra til at gjennomføringen av tilsynsordningen blir funksjonell og forsvarlig. I sum bidrar disse reglene til å skape en balansert og rettferdig praksis for tilsyn ved samvær, med barnets beste interesser som det sentrale fokuspunktet.

Samvær med ammende barn: Hvordan finne balansen mellom nærhet og delt omsorg?

foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

Innledning: Når foreldre går gjennom et samlivsbrudd, kan spørsmålet om samvær med et ammende barn være en utfordring. I denne alderen er ammingen fortsatt en viktig del av barnets ernæring og tilknytning til mor. Men samtidig ønsker også far å delta i barnets utvikling og være en aktiv omsorgsperson. Så hvordan finner man balansen mellom nærhet og delt omsorg?

  1. Barnets beste: Det viktigste utgangspunktet når man vurderer samvær med et ammende barn er alltid barnets beste. Hva vil gi barnet den tryggheten og omsorgen det trenger i denne alderen?
  2. Kommunikasjon og samarbeid: En god dialog mellom foreldrene er essensiell. Diskuter åpent og ærlig om barnets ammebehov, og hvordan man kan tilrettelegge for samvær uten at det går på bekostning av ammingen.
  3. Fleksibilitet og tilpasning: Samværsordningen bør være fleksibel og tilpasses barnets individuelle behov. For barn som ammer, kan det være hensiktsmessig å ha hyppige og korte samvær, slik at barnet fortsatt kan få nærhet og trøst hos mor.
  4. Gradvis introduksjon av fast føde: Når barnet nærmer seg 6 måneder, kan man gradvis introdusere fast føde i tillegg til ammingen. Dette åpner opp for muligheten til lengre samvær med far, da barnet ikke er like avhengig av brystmelk som før.
  5. Støtte fra helsepersonell: Rådfør deg med helsepersonell, som leger eller jordmødre, for å få råd og veiledning basert på barnets individuelle behov. De kan bidra med kunnskap og råd for å sikre en god balanse mellom samvær og amming.
  6. Gradvis overgang til overnattingssamvær: Når barnet nærmer seg 1 år og avvenning fra nattamming er naturlig, kan man begynne å vurdere overnattingssamvær med far. Dette kan være en gradvis prosess, der barnet får tid til å tilpasse seg den nye rutinen.
  7. Utvikling av trygge overleveringsrutiner: Sørg for å utvikle trygge overleveringsrutiner mellom foreldrene. Dette kan bidra til at barnet føler seg trygg og ivaretatt under samværet med far.
  8. Respekt for mors rolle: Selv om far ønsker å være en aktiv omsorgsperson, er det viktig å respektere mors rolle som den primære omsorgspersonen i denne alderen. Barnet trenger fortsatt nærhet og trygghet fra mor, og samværet med far bør ikke gå på bekostning av dette.

Samvær med et ammende barn i alderen 6 måneder til 1 år krever en balanse mellom nærhet og delt omsorg. Kommunikasjon, tilpasning og respekt for barnets behov er nøkkelfaktorer. Ved å ha en åpen dialog og ta hensyn til barnets utvikling, kan man finne løsninger som ivaretar både ammingen og far-barn-relasjonen. Husk at hvert barn er unikt, og det er viktig å tilpasse samværsordningen etter barnets individuelle behov.

Beskyttet og støttet tilsyn ved samvær: Regulering og formål

domstolens adgang, offentlig oppnevnt tilsynsperson, samvær mellom barn og forelder, barneloven § 43 a, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barnets behov, konkret vurdering, barnets beste, tilsynsformer, beskyttet samvær, foreldretvister, barneloven § 48, deltakelse, barnets mening, samværsavtale, kommunal barneverntjeneste, Bufetat, oppnevnende myndighet, politiattest, forsvarlig iverksetting, formkrav, rettsforlik, rettskraftsvirkninger, politiregisterloven § 39, oppfølging, effektiv iverksetting, begrunnelse, kostnadsdekning

Domstolens adgang til å pålegge det offentlige å oppnevne en tilsynsperson ved samvær mellom barn og forelder som ikke bor sammen, reguleres i barneloven § 43 a.

I barneloven § 43 a første ledd er det et nytt vilkår om at «barnet sine behov» må være oppfylt for at domstolen kan pålegge det offentlige. Dette vilkåret gjelder for begge former for tilsyn, både beskyttet og støttet tilsyn. Domstolen må vurdere om tilsyn er egnet for å oppnå formålet, enten det er beskyttelse eller støtte, og sikre at barnets spesifikke behov blir vurdert. Barnets subjektive opplevelse av situasjonen skal være utgangspunktet. Vilkåret om barnets beste i barneloven § 48 gjelder fortsatt som et selvstendig vilkår.

Vilkåret «særlege høve» må også være oppfylt for at bestemmelsen skal anvendes. Begge vilkårene i § 43 a må være oppfylt samtidig.

Det er to hovedformer for tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn er den mest omfattende formen og innebærer kontinuerlig overvåkning av barnet og forelder under samværet. Denne formen benyttes i tilfeller der forelderen har hatt problemer knyttet til vold, rus eller psykiske lidelser, men der samvær likevel er til barnets beste. Beskyttet tilsyn benyttes ikke ved risiko for barnebortføring. Støttet tilsyn har som formål å gi støtte og veiledning under samværet. Denne formen benyttes i saker med høy konfliktnivå mellom foreldrene eller ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er mindre omfattende og kan tilpasses mer fleksible løsninger.

Formål og tilsynsformer som ikke omfattes av ordningen med tilsyn under samvær av offentlig oppnevnt tilsynsperson er klargjort. Dette følger gjeldende rett.

Domstolen har kompetanse til å fastsette tilsynsformen og nødvendige bestemmelser for samvær, inkludert antall timer og varighet. Domstolen kan også fastsette tid og sted i samråd med oppnevnende myndighet. Departementet mener det bør være domstolen som avgjør behovet for transport av barnet i forbindelse med samvær med tilsyn.

Kommunal barneverntjeneste har ansvar for å oppnevne tilsynsperson og følge opp saken ved pålegg om beskyttet tilsyn. Bufetat har ansvar ved støttet tilsyn. Oppnevnende myndighet må sikre at kravene til politiattest er oppfylt. Barneverntjenesten/Buf

etat må også inngå avtale med tilsynspersonen og vurdere behovet for tolk.

Domstolen skal innhente uttalelse fra myndigheten som utpekes i tråd med § 43 a før pålegg eventuelt gis. Formkrav til pålegg er fastsatt, og pålegg kan gis i dom, foreløpig avgjørelse eller rettsforlik. Ved pålegg i rettsforlik må domstolen redegjøre for formålet med tilsynet og barnets behov.

Det offentlige dekker kostnadene ved pålegg etter § 43 a. Det er krav om politiattest for tilsynsperson for å hindre overgrep mot barn.

Samværsavtale og turnusarbeid: utfordringer og mulige Løsninger

samværsavtale, turnusarbeid, smidige samværsavtaler, utfordringer, mulige løsninger, barnas beste, enighet, mekling, rettslig vurdering, konflikt, samarbeid, veivalg, uenighet, SEO, søkeord, tekst, balanse, barnets beste, foreldrekontakt, familievernkontor, domstol, rettsmekling, fastsette samværet, foreldres arbeidssituasjon, belastning, trussel om rettslig prosess, eskalering av konflikt, løsningsvilje, resultatkontroll.

I en verden der turnusarbeid er en realitet for mange, kan det være en utfordring å få til en smidig samværsavtale med en tidligere partner når man har barn sammen. Arbeidstiden som omfatter helger, kvelder og netter kan utgjøre en avgjørende faktor for om man kan opprettholde jobben sin. Dessverre er det ikke alltid enkelt å oppnå et samarbeid som legger til rette for en slik avtale.

Målet bør være at foreldrene kommer til enighet om en samværsavtale som setter barnas beste i fokus. Det er vanligvis til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene sine. Hvis man sliter med å komme frem til en avtale, kan man søke hjelp hos de lokale familievernkontorene. Disse kan bidra med mekling og veiledning for å utarbeide en passende avtale. Det er også obligatorisk å gjennomgå mekling ved separasjon eller samlivsbrudd for ektefeller og samboere med barn under 16 år. Hvis den andre forelderen ikke er villig til å tilpasse samværsavtalen i forhold til turnusarbeidet, kan det imidlertid bli mer komplisert.

Spørsmålet som oppstår er hva man skal gjøre hvis den andre forelderen nekter å inngå en samværsavtale som tar hensyn til turnusarbeidet, selv om det ikke nødvendigvis skyldes motvilje (selv om det ofte kan føles slik), og mekling ved familievernkontoret ikke fører frem.

I slike tilfeller ender man ofte opp med en rettslig vurdering av saken. Dette innebærer å få en domstol til å fastsette innholdet i samværsavtalen. Prosessen er verken billig eller rask, og for de fleste kan det være svært belastende. Samtidig kan alternativet være å måtte bytte jobb, noe som ikke alltid er mulig (av økonomiske eller andre årsaker).

Ved en rettslig avgjørelse vil flere faktorer bli vurdert, inkludert barnets beste interesse, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og andre hensyn til barnets ve og vel. Hvis man ønsker å sikre best mulig kontakt mellom foreldrene, må man naturligvis ta hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon. Hvis samværsavtalen fører til at den ene forelderen stadig må skaffe barnevakt på grunn av turnusarbeidet, blir en del av formålet med avtalen underminert. Målet er jo at barnet skal tilbringe tid med sine foreldre, ikke med barnevakt.

Når en domstol skal avgjøre en samværsavtale, vil den ta utgangspunkt i hva som er best for barnet. Som tidligere nevnt vil dette vanligvis innebære samvær med begge foreldrene. Med dette utgangspunktet vil domstolen forsøke å finne en ordning som er forenlig med foreldrenes arbeidssituasjon. Retten vil også legge stor vekt på at partene i starten av saken forsøker å komme til en minnelig løsning gjennom rettsmekling. Hvis dette ikke lykkes, vil retten bli nødt til å fastsette samværet ved dom.

I en domstolsprosess vil foreldrene ofte oppleve at de mister kontroll over konflikten og ikke minst resultatet. Konfliktnivået vil vanligvis eskalere, og muligheten for smidige løsninger blir mindre. Som forelder er det derfor viktig å tenke nøye gjennom før man bringer saken inn for domstolene.

Samtidig er det også viktig å merke seg at bare trusselen om en rettslig prosess av og til kan bidra til en større vilje til å finne en løsning hos den andre forelderen hvis situasjonen er fastlåst. På den annen side kan det også ødelegge samarbeidet fullstendig.

Det er mange hensyn som må tas, og foreldrenes arbeidssituasjon er bare ett av flere viktige hensyn. Det aller viktigste er imidlertid å alltid ha barnets beste for øye gjennom hele prosessen.

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn - advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, på Helgeland, i Vefsn, i Nordland

Samvær mellom en forelder som sitter i fengsel og et barn kan være en kompleks og utfordrende situasjon. På den ene siden ønsker man å opprettholde båndet mellom forelder og barn, mens på den andre siden må man ta hensyn til barnets sikkerhet og velvære. I dette blogginnlegget vil jeg drøfte hvordan man kan tenke rundt samvær mellom en innsatt og et barn i alderen 5-10 år, og hvordan norske fengsler kan legge tilrette for dette.

Det er viktig å huske på at hvert enkelt tilfelle er unikt, og at det ikke finnes en universell løsning for samvær mellom innsatte og deres barn. Imidlertid er det noen generelle retningslinjer som kan være nyttige å følge. For det første er det viktig å involvere både barnet og den innsatte i planleggingen av samværet. Dette kan bidra til å gi begge parter en følelse av kontroll og forutsigbarhet i en ellers usikker situasjon. Videre er det viktig å ta hensyn til barnets alder og modenhetsnivå, og tilpasse samværet etter dette.

Når det gjelder hvordan norske fengsler kan legge tilrette for samvær mellom innsatte og barn, er det flere ting som kan gjøres. Det kan være nyttig å ha egne besøksrom for familier, der de kan ha privatliv og mulighet til å tilbringe tid sammen uten forstyrrelser. Det kan også være nyttig å tilby aktiviteter som kan utføres sammen, for eksempel spill eller hobbyaktiviteter. Videre kan det være nyttig å tilby rådgivning eller støtte til både barnet og den innsatte for å håndtere følelsene som kan oppstå rundt samværet.

Når det gjelder å forberede barnet på å møte en forelder i fengsel, kan det være nyttig å ha en samtale med barnet på forhånd. Dette kan gi dem en følelse av kontroll og forutsigbarhet, og kan bidra til å dempe eventuell angst eller usikkerhet. Det kan også være nyttig å gi barnet informasjon om hva som skjer i fengselet, og hva de kan forvente når de møter sin forelder der.

Til slutt vil jeg påpeke at samvær mellom innsatte og deres barn kan være en viktig del av rehabiliteringsprosessen for den innsatte. Det kan gi dem motivasjon til å gjøre endringer i livet sitt, og kan bidra til å gi dem en følelse av mening og tilhørighet. Imidlertid er det viktig å huske på at samvær må skje på en måte som tar hensyn til barnets behov og sikkerhet.

Referanser:

Overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år: Amming og omsorgsperspektiv

overnattingssamvær, barn mellom 1 og 2 år, amming, omsorgsperspektiv, trygghet og tilknytning, ammeperioden, fast føde, helhetlig vurdering, barnets beste, samarbeid mellom foreldrene, dialog, fagpersoner, individuelle forskjeller, barnets utvikling, ammingens betydning, kontinuitet, barnets trivsel, samlivsbrudd, omsorgsbase, ernæring og nærhet, løsninger for samvær, faglig veiledning, barnets reaksjoner, søvnvaner, barnets omsorgsbehov, omsorgsperson, tilpasning, barnets behov, trygghet og kontinuitet, helsepersonell, ekspertise på barns utvikling

I saker som omhandler samvær etter samlivsbrudd, kan spørsmålet om overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år være utfordrende. Særlig når mor fortsatt ønsker å amme barnet, oppstår det en rekke spørsmål rundt hva som er til barnets beste i denne situasjonen. I dette blogginnlegget vil vi drøfte og reflektere over hvordan man kan tenke rundt overnattingssamvær for barn i denne aldersgruppen når amming fortsatt er en del av barnets omsorgsrutiner.

Barnets behov for trygghet og tilknytning: I de første leveårene er trygghet og tilknytning avgjørende for barnets trivsel og utvikling. Det er viktig å ta hensyn til barnets behov for en fast omsorgsperson og en stabil omsorgsbase. Dette danner grunnlaget for barnets følelse av trygghet og forutsigbarhet i en tid med store endringer som følge av samlivsbruddet.

Ammeperioden og overnattingssamvær: Ammeperioden er en viktig fase i et barns liv, og det er naturlig at mor ønsker å opprettholde denne nære og spesielle formen for omsorg. Når barnet er mellom 1 og 2 år gammel, er fast føde gradvis introdusert, men brystmelk kan fortsatt være en viktig kilde til ernæring og nærhet. Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere hvordan overnattingssamvær kan tilpasses barnets behov for fortsatt amming.

En helhetlig vurdering av barnets beste: I saker som omhandler samvær, er det alltid barnets beste som skal være det overordnede hensynet. En helhetlig vurdering må gjøres, hvor man tar hensyn til både barnets behov for trygghet og kontinuitet, samt betydningen av fortsatt amming for både barnet og mor. Det kan være hensiktsmessig å involvere fagpersoner som kan bidra til en grundig vurdering av den konkrete situasjonen.

Samarbeid og dialog mellom foreldrene: For å finne en løsning som ivaretar både barnets behov og foreldrenes ønsker, er det avgjørende med godt samarbeid og åpen dialog mellom mor og far. Begge foreldrene bør lytte til hverandres perspektiver og forsøke å finne felles løsninger som tar hensyn til barnets beste. Det kan være nyttig å søke råd og veiledning fra fagpersoner som kan bidra til å finne gode løsninger som ivaretar både ammingen og behovet for overnattingssamvær.

Individuelle forskjeller og barnets utvikling: Det er viktig å huske at hvert barn er unikt, og det er ingen absolutte regler som passer for alle. Barn utvikler seg i ulikt tempo, og deres behov og reaksjoner kan variere. En individuell tilnærming er derfor nødvendig for å finne den beste løsningen for barnet og familien. Det kan være nyttig å søke råd fra helsepersonell eller andre fagpersoner med ekspertise på barns utvikling og omsorgsbehov.

Konklusjon: Når det gjelder overnattingssamvær for barn mellom 1 og 2 år når mor fortsatt ønsker å amme, er det viktig å ta hensyn til barnets behov for trygghet, tilknytning og kontinuitet. Samtidig må man vurdere betydningen av ammingen for barnet og mor. En helhetlig vurdering basert på individuelle forskjeller og barnets utvikling er nødvendig for å finne den beste løsningen. Samarbeid og dialog mellom foreldrene, samt involvering av fagpersoner, kan bidra til å finne en balansert løsning som ivaretar både barnets behov og foreldrenes ønsker.

Barneloven § 43: Samvær og dets omfang

selvstendig samværsrett, barneloven, samværshåndtering, foreldreansvar, samværsordning, barnets beste, juridiske retningslinjer, foreldrekonflikter, samværstidspunkter, familielov, samværsavtale, rettslig tolkning, høyesterettspraksis, barnets trivsel, avtalebetingelser, samværsrettsavgjørelse, barnets behov, foreldrenes plikter, samværssituasjoner, advokat, samværsprosedyre, foreldreavtale, barnelovens bestemmelser, juridisk rådgivning, familielovspesialist, advokathjelp, rettigheter og plikter, foreldrekonfliktløsning, juridiske rammer, samværsrettigheter, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I det første leddet av § 43 blir det tydelig at forelderen som barnet ikke bor hos, har en rett til samvær med barnet dersom det ikke finnes en avtale eller fastsettelse om noe annet. Spørsmålet om samværets omfang bør være nøye regulert, og dette kan partene avtale seg imellom. Men hva skjer når samvær ikke er til barnets beste? I slike tilfeller kan retten bestemme at det ikke skal være noe samvær. Det er greit å ha med seg at bestemmelsen ikke sier at en forelder kan bestemme at det ikke skal være samvær, men at retten kan bestemme dette.

Foreldrene har her anledning til å selv avtale hvordan samværsretten skal utformes basert på hva de mener er til barnets beste. Det vises her til barneloven § 31 andre ledd, som handler om samarbeid om foreldreansvar. Ved utformingen av avtaler eller rettslige avgjørelser om samvær, blir det lagt vekt på flere faktorer. Dette inkluderer hensynet til å opprettholde kontakt mellom barnet og begge foreldrene, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, avstanden mellom foreldrene og barnets generelle velferd.

Begrepet «vanlig samværsrett» blir definert i andre ledd fjerde punktum, og det gir rett til et spesifikt samværsopplegg hvis det er avtalt eller bestemt. Det er ingen minsterett eller minstestandard, men en definisjon. Dette inkluderer en ettermiddag med overnatting én gang i uken, annenhver helg, totalt tre uker i sommerferien samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Det gir en strukturert tilnærming til samvær som gir forutsigbarhet for både foreldre og barn.

Det er også åpning for å sette vilkår for samvær, og dette kan inkludere tilsyn under samværet. Domstolen kan utpeke en tilsynsperson eller be foreldrene om å gjøre dette. Når det gjelder kostnader knyttet til vilkår for samvær, pålegges den forelderen som har samværet ansvaret for å dekke disse. For mange føles dette urettferdig når de ikke er enig i tilsynet som utgangspunkt.

I tilfeller der planlagt samvær ikke kan gjennomføres som avtalt, eller hvor nærmere avtale om tidspunkt er nødvendig, må den andre forelderen varsles i god tid.

Videre gir § 43 forelderen som har samværsrett rett til å kreve en ny avgjørelse dersom den andre forelderen med foreldreansvar eller bostedshjemmel hindrer samværet. Denne retten gir en balanse i situasjoner hvor samvær er tiltenkt, men praktisk utførelse hindres. Ofte ser man at systematisk hindring av samvær over tid, uten tilstrekkelig god grunn, gir den andre forelderen et vektig argument for at bosted bør endres.

I en annen domsavgjørelse ble det tydeliggjort at § 43 tredje ledd ikke gir andre enn foreldre en selvstendig samværsrett, med mindre loven eller avtalen uttrykkelig åpner for dette.


Child Act Section 43: Visitation and its Scope.

The first paragraph of Section 43 makes it clear that the parent who does not reside with the child has a right to visitation with the child if there is no agreement or determination to the contrary. The question of the extent of visitation should be carefully regulated, and this can be agreed upon by the parties.

But what happens when visitation is not in the child’s best interest? In such cases, the court can decide that there should be no visitation. It’s important to note that the provision does not state that a parent can decide there will be no visitation, but rather the court can make this decision. In this regard, parents have the opportunity to agree on how the visitation right should be structured based on what they believe is in the child’s best interest.

Reference is made to Section 31, second paragraph, of the Child Act, which pertains to cooperation in parental responsibility. In the formulation of agreements or legal decisions regarding visitation, several factors are considered. These include the consideration of maintaining contact between the child and both parents, the child’s age, the level of attachment to the local community, the distance between the parents, and the child’s overall well-being.

The term «regular visitation right» is defined in the fourth paragraph of the second paragraph, and it provides a specific visitation arrangement if agreed upon or determined. There is no minimum right or standard; rather, it is a definition. This includes an afternoon with an overnight stay once a week, every other weekend, a total of three weeks in the summer vacation, as well as every other autumn, Christmas, winter, and Easter vacation. This offers a structured approach to visitation that provides predictability for both parents and the child.

There is also the possibility to set conditions for visitation, and this may include supervision during visitation. The court can appoint a supervisor or ask the parents to do so. Regarding costs associated with visitation conditions, the parent with visitation rights is responsible for covering these costs. Many may find this unfair when they do not agree with supervision as a starting point.

In cases where planned visitation cannot be carried out as agreed or where a more specific agreement on timing is required, the other parent must be notified well in advance. Furthermore, Section 43 grants the parent with visitation rights the right to request a new decision if the other parent with parental responsibility or residential custody impedes visitation. This right maintains balance in situations where visitation is intended but practical execution is hindered. Often, systematic hindrance of visitation over time, without sufficient justification, provides the other parent with a compelling argument for changing residential custody.

In another court decision, it was clarified that Section 43, third paragraph, does not grant an independent visitation right to anyone other than parents, unless the law or the agreement expressly allows for this.

Forbindelsen mellom foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje i barneretten

Barneloven § 36, delt bosted, barnets beste interesser, fast bosted, foreldrekonflikt, geografisk nærhet, barnets fritidsaktiviteter, samarbeidsvansker foreldre, barn under syv år, foreldreansvar, domstolsavgjørelser, særskilte grunner, omsorgspersoner, barnets bånd, rettferdighet mellom foreldrene, delt bostedsordning, barneloven § 48, barnets vennskap, langsiktige konsekvenser, delt bosted barn, delt bosted domstol, barnets rettigheter, foreldrenes beslutningstakingsrettighet, delt bosted fordeler, delt bosted ulemper, avgjørelse delt bosted, domstolens rolle, fast bostedsavtale, advokat barneloven, advokat delt bosted.

Foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er to utbredte og alvorlige problemstillinger i barneretten som påvirker mange familier og barn. Selv om de kan ha forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan ha negative konsekvenser for barnets mentale helse og utvikling.

Foreldrefremmedgjøring kan defineres som en situasjon der et barn blir manipulert til å avvise eller mistro den ene forelderen, vanligvis av den andre forelderen, som ofte bruker ulike former for psykologisk og følelsesmessig manipulasjon for å skape avstand mellom barnet og den andre forelderen. Foreldrefremmedgjøring kan ha mange former, fra å snakke negativt om den andre forelderen til å begrense kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Det er vanligvis et resultat av en konflikt mellom foreldrene, og det er barnet som ender opp med å lide mest av konsekvensene.

På den annen side refererer samværsabotasje til situasjoner der en forelder nekter å overholde en rettsavgjørelse om samvær eller begrenser kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Dette kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert manglende tillit mellom foreldrene, bekymringer for barnets sikkerhet eller utvikling, og ønsket om å kontrollere situasjonen.

Selv om foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje har forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan være ødeleggende for barnets velvære. Begge situasjonene kan føre til at barnet opplever følelser av forlatthet, ensomhet og forvirring, og kan til og med føre til depresjon og andre psykiske helseproblemer på lang sikt.

Det er også verdt å merke seg at både foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er i strid med barnets rettigheter, spesielt retten til å ha kontakt med begge foreldrene og å oppleve kjærlighet og omsorg fra begge sider. I slike tilfeller kan barnevernet eller rettsvesenet bli involvert for å sikre at barnet blir beskyttet og at rettighetene til begge foreldrene blir respektert.

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

Samvær under tilsyn: sakkyndiges utredning

Samvær under tilsyn kan være en nødvendig løsning i tilfeller der barnets beste krever ekstra oppfølging. Det kan være situasjoner hvor samværsforelderen har utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse, eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene. I slike situasjoner kan det være behov for at en offentlig oppnevnt tilsynsperson er til stede under samværet.

Det finnes to typer samvær under tilsyn: beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn brukes når barnet trenger overvåking under samværet, og kan være aktuelt i situasjoner der samværsforelderen har hatt problemer med rus eller psykisk lidelse. Støttet tilsyn brukes derimot for å støtte barnet, forelderen eller familien under samværet, og kan være aktuelt når barnet og samværsforelderen skal etablere kontakt eller der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene.

Det er viktig å påpeke at domstolen kun kan pålegge tilsyn under samvær i særlige tilfeller og der hensynet til barnets behov tilsier det. Det er også viktig å ha klare retningslinjer for hvem som skal sørge for at en tilsynsperson blir oppnevnt i de ulike situasjonene. Barneverntjenesten i kommunen barnet har fast bosted har ansvaret for å sørge for oppnevning av tilsynsperson i tilfeller der det er pålagt beskyttet tilsyn, mens Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionskontoret har ansvaret for oppnevning ved støttet tilsyn.

Når det gjelder utredning i forbindelse med samvær under tilsyn, kan den sakkyndige utføre grundige vurderinger av hvordan samværet vil påvirke barnet. Dette er spesielt viktig i tilfeller der barnet tidligere har hatt samvær, og opplevelsen av samværet kan ha vært ubekvemt, forvirrende eller skremmende. I tilfeller der barnet har vært utsatt for eller vitne til vold, kan den sakkyndige vurdere skadevirkningene dette kan ha hatt og nøye vurdere om samvær med tilsyn vil være til det beste for barnet.

Hvordan ta vare på deg selv og barna dine i en vanskelig tid?

Hvordan ta vare på deg selv og barna dine i en vanskelig tid?

Samværssabotasje kan være en av de mest utfordrende og vanskelige situasjonene som en forelder kan oppleve. Det kan føre til mye smerte og frustrasjon, og det kan også påvirke barna dine på en negativ måte. I en slik situasjon er det viktig å ta vare på deg selv og dine barn, og å finne styrke og støtte fra de rundt deg.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å finne styrke og støtte som forelder som blir utsatt for samværssabotasje:

  1. Prioriter egenomsorg: Egenomsorg er viktig i en vanskelig tid. Prioriter søvn, mosjon og sunt kosthold, og prøv å finne tid til aktiviteter som gir deg glede og avslapning. Dette kan bidra til å redusere stress og øke din mentale og emosjonelle styrke.
  2. Søk profesjonell hjelp: Søk profesjonell hjelp fra en advokat, psykolog eller annen fagperson som har erfaring med samværssabotasje. De kan gi deg råd og veiledning om hvordan du kan takle situasjonen og finne styrke og støtte.
  3. Bygg et nettverk av støtte: Bygg et nettverk av støtte fra familie, venner og andre som kan støtte deg gjennom denne vanskelige tiden. Dette kan gi deg en følelse av samhørighet og fellesskap, og det kan også bidra til å redusere følelsen av isolasjon og ensomhet.
  4. Sørg for at barna dine får den støtten de trenger: Sørg for at barna dine får den støtten de trenger i denne vanskelige situasjonen. Vær åpen og ærlig med dem om situasjonen, men prøv å beskytte dem fra overdreven eksponering for konflikten. Søk også profesjonell hjelp for barna dine om nødvendig.
  5. Finn en sunn måte å håndtere følelser på: Finn en sunn måte å håndtere følelser som sinne, sorg og frustrasjon på. Dette kan inkludere å snakke med en venn eller fagperson, skrive i dagbok eller praktisere avslapningsteknikker som yoga eller meditasjon.
  6. Fokuser på det positive: Fokuser på det positive i livet og prøv å se etter lyspunkter i en vanskelig situasjon. Dette kan bidra til å øke din mentale og emosjonelle styrke og gi deg mer håp for fremtiden.
  7. Husk at det vil bli bedre: Husk at situasjonen ikke vil vare evig, og at det vil bli bedre med tiden. Fortsett å jobbe hardt og ta vare på deg selv og dine barn, og hold fast på håpet om en bedre fremtid.

Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

Samværssabotasje er en av de mest alvorlige og destruktive konsekvensene av en konflikt mellom foreldre etter en skilsmisse. Det kan føre til alvorlige psykologiske og følelsesmessige problemer for barna, og det kan føre til alvorlig skade for forholdet mellom foreldrene.

Det er viktig å forstå årsakene til samværssabotasje for å kunne forebygge det i utgangspunktet. Her er noen mulige årsaker til samværssabotasje:

  1. Konflikt mellom foreldre

Konflikter mellom foreldre etter en skilsmisse kan være en av de viktigste årsakene til samværssabotasje. Hvis foreldrene ikke kan samarbeide eller kommunisere effektivt, kan det føre til misforståelser og frustrasjon. Dette kan igjen føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samværet.

  1. Bitterhet og fiendtlighet

Bitterhet og fiendtlighet mellom foreldrene kan føre til sabotasje av samvær. Hvis en forelder føler seg bitter og sint over skilsmissen, kan de prøve å hindre samvær mellom barnet og den andre forelderen som en form for hevn.

  1. Misbruk eller omsorgssvikt

Hvis den ene forelderen har vært utsatt for misbruk eller omsorgssvikt fra den andre forelderen, kan det føre til at forelderen prøver å sabotere samværet som en form for beskyttelse av barnet.

  1. Juridiske spørsmål og uenigheter

Juridiske spørsmål og uenigheter mellom foreldrene omkring samvær kan føre til sabotasje. Hvis foreldrene ikke er enige om samværsplanen, kan det føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samvær med barnet.

Så hvordan kan man forebygge samværssabotasje i utgangspunktet?

Samarbeid og kommuniser effektivt:

Samarbeid og effektiv kommunikasjon mellom foreldre er nøkkelen til å forebygge samværssabotasje. Prøv å finne felles grunnlag og løsninger som fungerer for begge parter.

Sett barnets interesser først:

Husk alltid at det er barnets interesser som skal komme først. Prøv å fokusere på hva som er best for barnet, og sørg for at samvær er en positiv og stabil opplevelse for barnet.

Lag en klar og tydelig samværsplan:

Lag en klar og tydelig samværsplan som fungerer for begge foreldrene og barnet. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og konflikt.

Respekter den andre forelderens tid med barnet:

Respekter den andre forelderens tid med barnet og ikke prøv å begrense eller sabotere samvær mellom den andre forelderen og barnet.

Unngå å bruke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål:

Bruk ikke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål i konflikten med den andre forelderen. Barnet skal ikke være et middel for å vinne en kamp eller som en form for hevn.

Søk profesjonell hjelp hvis nødvendig:

Hvis du føler at du ikke kan håndtere konflikten alene, eller at samværssabotasje har allerede oppstått, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å håndtere konflikten på en konstruktiv måte og bidra til å forebygge samværssabotasje.

Vær villig til å kompromisse:

Vær villig til å kompromisse og finne løsninger som fungerer for begge foreldrene og barnet. Det er viktig å prøve å finne en løsning som fungerer for alle parter, og ikke bare for å tilfredsstille egne behov og ønsker.

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen:

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen. Det kan være vanskelig å kommunisere godt etter en skilsmisse, men det er viktig å prøve å opprettholde en positiv og respektfull kommunikasjon for å unngå misforståelser og konflikt.

Ved å forstå årsakene til samværssabotasje og ved å forebygge det i utgangspunktet, kan man sikre at barna får en stabil og trygg tilværelse etter en skilsmisse. Det krever at foreldrene jobber sammen og fokuserer på barnets beste, og er villige til å samarbeide og kompromisse for å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Oppkonstruerte påstander om vold i rettssaker om omsorg: Konsekvenser for tillit og hvordan håndtere dem

Oppkonstruerte påstander om vold i rettssaker om omsorg: Konsekvenser for tillit og hvordan håndtere dem

Oppkonstruerte påstander om vold er et alvorlig problem som kan oppstå i en sak om hvor barnet skal bo eller omfanget av samvær. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for alle involverte parter, inkludert barnet, den andre forelderen og andre familiemedlemmer og personer i nettverket.

Hva er oppkonstruerte påstander om vold?
Oppkonstruerte påstander om vold er når en forelder beskylder den andre forelderen for å ha begått vold eller misbrukt barnet, til tross for at dette ikke er tilfelle. Dette kan være en taktikk for å vinne frem i en sak om hvor barnet skal bo eller omfanget av samvær. Oppkonstruerte påstander om vold kan være svært skadelige for den uskyldige forelderen og forholdet mellom foreldrene, og kan også påvirke barnet på en negativ måte.

Hva kan det gjøre med tilliten fra barnet?
Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan det påvirke barnets tillit til den uskyldige forelderen. Barnet kan tro at den uskyldige forelderen har begått handlinger som ikke er sanne, og dette kan føre til en ødeleggende mistillit. Dette kan føre til problemer i forholdet mellom barnet og den uskyldige forelderen, og kan også ha en negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel.

Hva kan det gjøre med tilliten fra den andre forelderen?
Oppkonstruerte påstander om vold kan også påvirke tilliten mellom foreldrene. Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan dette føre til at den andre forelderen mister tillit til den forelderen som kommer med påstandene. Dette kan føre til økt konflikt og problemer i forholdet mellom foreldrene, og kan også påvirke samarbeidet omkring barnet på en negativ måte.

Hva kan det gjøre med tilliten fra andre i familie og nettverk?
Oppkonstruerte påstander om vold kan også ha en negativ innvirkning på tilliten fra andre i familie og nettverk. Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan dette føre til at andre i familie og nettverk mister tillit til den forelderen som kommer med påstandene. Dette kan føre til økt konflikt og problemer i familien og nettverket, og kan også påvirke samarbeidet omkring barnet på en negativ måte.

Hva kan man gjøre hvis man mistenker oppkonstruerte påstander om vold?
Hvis man mistenker oppkonstruerte påstander om vold, er det viktig å ta tak i situasjonen så tidlig som mulig. Det kan være lurt å søke juridisk rådgivning og samarbeid med en erfaren advokat som spesialiserer seg på familierett. En advokat kan veilede deg gjennom rettsprosessen og hjelpe deg med å samle bevis og dokumentasjon som kan motbevise de oppkonstruerte påstandene om vold. Det er også viktig å være åpen og ærlig i kommunikasjonen med advokaten din, slik at de får all nødvendig informasjon for å kunne representere deg på best mulig måte.

I tillegg kan det være nyttig å dokumentere alle interaksjoner med den andre forelderen, inkludert skriftlig kommunikasjon, samtaler og hendelser som kan bidra til å støtte din sak. Det kan også være til hjelp å involvere uavhengige vitner, som for eksempel familiemedlemmer, venner eller nøytrale fagpersoner som kan bekrefte din omsorgsevne og avkrefte de oppkonstruerte påstandene.

Videre kan det være nyttig å engasjere en sakkyndig eller en barnefordelingssakkyndig for å evaluere situasjonen og gi en nøytral vurdering av barnets beste. En sakkyndig rapport kan være et verdifullt verktøy i retten for å belyse den virkelige situasjonen og avkrefte de oppkonstruerte påstandene.

Det er viktig å opprettholde en balansert og støttende atmosfære for barnet ditt i denne prosessen. Vær oppmerksom på barnets behov og følelser, og prøv å opprettholde rutiner og stabilitet i deres liv så langt det er mulig. Sørg også for å opprettholde en positiv dialog med barnet ditt, og forsikre dem om din kjærlighet og omsorg, uavhengig av utfallet av rettssaken.

Til slutt, husk at det å takle oppkonstruerte påstander om vold og beskyldninger er en utfordrende og emosjonell prosess. Søk støtte fra venner, familie eller en profesjonell terapeut som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Det er viktig å ta vare på deg selv både fysisk og følelsesmessig, slik at du kan være den beste forelderen for barnet ditt, uavhengig av hva som skjer i rettssalen.

Oppkonstruerte påstander om vold er et alvorlig problem som kan ha betydelige konsekvenser for alle involverte. Ved å ta de nødvendige skrittene for å håndtere situasjonen på en konstruktiv og rettferdig måte, kan du arbeide for å bevare tilliten fra barnet, den andre forelderen og andre i familie og nettverk.

Hvordan takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om din samværssabotasje: Tips for å håndtere situasjonen

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Selv om du kan være klar over at du har sabotert samværet og vet at det kan føre til rettslige konsekvenser, er det naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten. Å takle disse følelsene av angst kan være utfordrende, men det er viktig å ta ansvar for dine handlinger og å være forberedt på å møte i retten.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om samværssabotasje hvor du har sabotert samværet:

  1. Ta ansvar for dine handlinger
    Det første trinnet for å takle følelsene av angst er å ta ansvar for dine handlinger og innse alvoret i situasjonen. Ved å innrømme dine feil og ta ansvar for saboteringen, kan det bidra til å redusere følelsen av angst og usikkerhet om utfallet av rettssaken.
  2. Snakk med en advokat eller en psykolog
    Snakk med en advokat eller en psykolog som kan gi deg råd og veiledning i hvordan du kan takle følelsene av angst for å møte i retten. En psykolog kan også hjelpe deg med å håndtere stress og angst ved å gi deg verktøy og teknikker for å takle følelsene på en sunn og konstruktiv måte.
  3. Vær forberedt på rettssaken
    Vær forberedt på rettssaken ved å sørge for at du har all dokumentasjon og bevis som er nødvendig for å støtte ditt synspunkt. Dette kan gi deg en følelse av kontroll og sikkerhet i din rolle i rettssaken.
  4. Fokuser på barnets beste
    Husk at målet med rettssaken er å sikre at barnet får det beste mulige livet etter skilsmissen. Fokuser på barnets beste i stedet for å bekymre deg for utfallet av rettssaken. Dette kan hjelpe deg med å sette situasjonen i perspektiv og redusere følelsene av angst.
  5. Øv på positiv visualisering
    Øv på positiv visualisering ved å visualisere deg selv som en person som takler situasjonen med ro og selvtillit. Dette kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten og redusere følelsene av angst før rettssaken.
  6. Fokuser på løsninger
    Fokuser på å finne løsninger i stedet for å fokusere på problemene. Ved å ta ansvar for dine handlinger og være åpen for å finne en løsning, kan det bidra til å redusere følelsene av angst og bekymring.

Det er naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten i en sak om samværssabotasje der du er den som har sabotert samværet. Men ved å ta ansvar for dine handlinger, snakke med en advokat eller psykolog, være forberedt på rettssaken, fokusere på barnets beste, øve på positiv visualisering og fokusere på løsninger, kan du takle følelsene av angst og usikkerhet på en sunn og konstruktiv måte. Det er viktig å huske på at det å ta ansvar for dine handlinger og å jobbe for en positiv løsning kan bidra til å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom deg og barnet ditt. Ved å ta disse skrittene kan du være trygg på at du tar ansvar for dine handlinger og gjør det beste for ditt barns fremtid.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova: Støtta tilsyn

Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende for barn å tilpasse seg den nye situasjonen. En viktig del av barnets rettigheter er å opprettholde kontakt med begge foreldrene sine, og det er her samvær kommer inn i bildet. Men hva skjer når samvær med den ene eller begge foreldrene krever tilsyn?

I slike tilfeller kan retten gi pålegg om støttet tilsyn med inntil 32 timer per år. Dette betyr at samværsforelderen vil ha en person til stede som kan gi støtte og veiledning under samværet. Det kan også være tilfeller der barnet selv trenger støtte under samvær med den ene eller begge foreldrene.

Retten vil ta hensyn til barnets behov når de fastsetter antall timer og vilkår for samværet. Det viktigste er å sørge for at samværet skjer på en måte som er til barnets beste.

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten ved regionkontoret som har ansvar for å oppnevne tilsynspersonen i de tilfellene retten har fastsatt samvær etter barneloven § 43a. Tilsynet skal utføres i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn.

Tilsynspersonen kan være en ansatt fagperson ved familievernkontoret eller en som Barne-, ungdoms- og familieetaten har inngått avtale med. Det er viktig at tilsynspersonen er egnet til å utføre tilsynet i samsvar med rettens pålegg og at vedkommende er egnet ut fra en vurdering av barnets behov.

Støttet tilsyn kan være en god løsning når samvær med den ene eller begge foreldrene krever ekstra oppfølging. Det er viktig å huske at samvær med begge foreldrene er viktig for barnets trivsel og utvikling, og støttet tilsyn kan være med på å legge til rette for dette.