Samværsordninger, ferier, tilsyn og utfordringer når barnet skal ha kontakt med foreldrene.
Innleggene vises med nyeste først. Eldre innlegg kan omtale tidligere regler; sjekk dato og lovstatus.
Utforsk alle temaer →Frykt kan gjøre det vanskelig for barn å fortelle om vold. Trygge samtaler og en konkret bevisvurdering må ivareta barnets medvirkning.
Les saken: Barnets medvirkning ved vold: trygghet og vurdering av forklaringerInnlegget drøfter hvordan domstolene håndterer tvangsfullbyrdelse etter barneloven § 65 når endringssaken etter § 63 allerede er anlagt eller varslet, hvorfor praksis varierer, og hva som skal til for å gi parter…
Les saken: Forutsigbarhet når § 65 og § 63 løper samtidig: om saksstyring, tvang og endring i foreldretvisterÅ ha et barn som klient stiller særlige krav til advokatens rolleforståelse, kommunikasjon og etiske bevissthet. Barn er ikke bare mindre voksne, men egne rettssubjekter med behov for trygghet, forutsigbarhet og reell…
Les saken: Barn som klient – advokatens ansvar, rolle og grenserTemaet er meldeplikter og opplysningsadganger når helsestasjonen håndterer saker med besøksforbud, dokumenterte trusler eller annen sikkerhetsrisiko. Spørsmålet er om tjenesten kan la være å melde til barnevernet eller politiet. Helsestasjonen er del…
Les saken: Kan helsestasjonen unnlate å melde til barnevern eller politi ved besøksforbud, trusler og sikkerhetsrisiko?I foreldretvister er «barnets beste» ikke en frase – det er selve vurderingstemaet domstolen skal avgjøre saken etter. Det betyr at to foreldre kan være oppriktig uenige om hvilken løsning som faktisk…
Les saken: Advokatens rolle når «barnets beste» er tvistetemaetMange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale, ikke blir gjennomført i praksis. Den som har barnet fast boende, holder barnet hjemme, samvær avlyses i siste liten,…
Les saken: Tvangsbot og samvær etter HR-2025-942-A – hva betyr dommen for deg som forelder?Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale ikke blir fulgt i praksis. Kanskje barnet ikke blir levert, kanskje det stadig dukker opp «grunner» til at samvær…
Les saken: Barneloven § 65 a – mekling og sakkyndig hjelp i saker om tvangsfullbyrdelse av samværBarnets rett – rettskildene og rammene Barnets medvirkning følger av barneloven § 31 og barnekonvensjonen artikkel 12 Barnets beste skal avklares gjennom konkrete og forsvarlige prosesser Meklingspraksis må gi reell, ikke symbolsk,…
Les saken: Barnets stemme i mekling: Rettslig plikt, faglig metode og forsvarlige rammerRettslig ramme og ansvarslinjer Beskyttet tilsyn er et kontrolltiltak som skal skjerme barnet, ikke en garanti for sikkerhet Tilsynsfører kan avbryte samvær ved situasjoner som er uheldige eller skadelige for barnet Avgjørelser…
Les saken: Terskelen for å avlyse eller stanse samvær under beskyttet tilsynEt dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman…
Les saken: Hva innebærer fast bosted?Hjemmel, rekkevidde og formål Klart lovgrunnlag for vilkår i avtale eller dom Bruksområdet omfatter alle samværssaker, særlig ved begrenset samvær og tilsyn Formålet er å sikre barnets beste gjennom presis styring av…
Les saken: Vilkår for gjennomføring av samvær etter barneloven § 43 tredje leddBostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press Skille mellom motvilje som kan møtes med støtte, og motvilje som krever tiltak Tidlig avklaring av årsak, dokumentasjon…
Les saken: Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjellerForklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres i regelverket, og hvilke praktiske konsekvenser målemetoden har når barnebidrag fastsettes. Ordningen med samværsklasser er laget for å oversette samværsomfang…
Les saken: Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidragRammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen Barnets beste styrer lengde, sammenheng og koordinering mot skole og fritid «Vanlig samvær» gir bare et minimum; konkrete behov…
Les saken: Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioderSøskenrelasjonen som rettslig moment Søskenbånd vurderes innenfor rammen av barnets beste Vekten varierer med alder, tilknytning og hverdagskontakt Hensynet må konkretiseres i samværsplanens form og innhold Søskenrelasjonen er ikke en egen, løsrevet…
Les saken: Hensynet til søsken og halvsøsken ved samværBarn med delt fast bosted kan regnes i begge hushold ved bostøtte, forutsatt at avtalen om delt fast bosted er registrert i Folkeregisteret. Ingressen skal være kort og presis. Ved delt fast…
Les saken: Delt fast bosted og bostøtte: slik får begge foreldre med barnet i søknadenBegrepsavklaring og avgrensning Definisjon og kjerneelementer Skille mot legitim fremmedhet Metodiske prinsipper for rettslig vurdering Foreldrefiendtliggjøring viser til et mønster der et barn utvikler sterk og vedvarende motvilje mot en forelder uten…
Les saken: Foreldrefiendtliggjøring i norske foreldretvister: begrep, bevis og tiltakRett utgangspunkt og rammer Mekling etter barneloven er som hovedregel obligatorisk når foreldre med barn under 16 år går fra hverandre. Formålet er å hjelpe foreldrene til å utforme en skriftlig avtale…
Les saken: Mekling ved familievernkontoret når du bor på krisesenter og er redd motpartenFør møtet Definer tre nivåer for resultat: ønsket løsning, akseptabelt kompromiss og absolutt grense. Forankre alt i barnets konkrete behov – søvn, skolevei, venner, fritid, helse – ikke i egen irritasjon. Gjør…
Les saken: Forberedelse til mekling om fast bosted og samværForskningsgrunnlaget – hva som mangler, og hvorfor Utenlandske kvantitative studier treffer ikke norske rammevilkår Familieformer og hverdagslogistikk varierer mellom land Norske data må belyse konfliktdynamikk i vår velferdsmodell Store undersøkelser fra USA…
Les saken: Når internasjonal forskning ikke kan kopieres: behovet for norsk kunnskap om foreldrekonflikter
