Reisekostnader

Hvis foreldrene ikke ønsker at NAV skal behandle saken om reisekostnader

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre ikke klarer å bli enige om fordelingen av reisekostnader for samvær etter § 44 i barneloven, kan det hende at de ønsker å bringe saken inn for domstolen. Dette kan skje hvis foreldrene ikke ønsker at NAV skal behandle saken, eller hvis en av partene ønsker å påklage et vedtak fra NAV Klageinstans i en klagesak.

Når saken blir brakt inn for domstolen, vil den starte med mekling i forliksrådet, som er regulert i tvisteloven § 6-2 første ledd bokstav a). Dette er et forsøk på å løse tvisten uten en rettslig prosess, og er en måte å unngå en lang og kostbar rettssak på.

Det er viktig å merke seg at forliksrådet kan behandle både saker der det er tvist om fordelingen av reisekostnader, og saker der en av partene ikke betaler i henhold til det rettslige grunnlaget for fordelingen, for eksempel en privat avtale. Dette gjelder også saker der det ikke foreligger «særlege grunnar» etter barneloven § 44 andre ledd. Det betyr at forliksrådet kan håndtere saker der foreldrene er uenige om hvilke kostnader som skal deles og om kostnadene er nødvendige og rimelige.

Det kan være vanskelig for foreldre å bestemme hvilken vei de skal ta når det oppstår en tvist om fordelingen av reisekostnader for samvær. Å bringe saken inn for domstolen kan være en stressende og tidkrevende prosess, men det kan også være nødvendig hvis foreldrene ikke kan bli enige på egen hånd. Det er viktig å huske at det er ulike alternativer tilgjengelige for å løse tvisten, og at det kan være lurt å undersøke alle mulighetene før man tar en beslutning.

Hvilke reiser omfattes av barneloven § 44?

av
Hvilke reiser omfattes av barneloven § 44

Ifølge §44 skal reisekostnadene dekkes både til henting og bringing av barnet, inkludert kostnadene knyttet til samværsforelderen eller bostedsforelderen sin egen reise. Dette kan inkludere reisekostnader for samværsforelderen når vedkommende skal reise til barnet for å ha samvær der barnet bor. Det er viktig å merke seg at bestemmelsene ikke er lovfestet, men vil ofte følge implisitt av den enkelte samværsordning som er fastsatt.

Hvis det er nødvendig at barnet reiser i følge med en voksen, vil barnets alder og modenhet avgjøre om det kan reise alene eller om det må ha følge av en voksen. For noen transportmidler er det faste aldersgrenser for når et barn kan reise alene. Hvis det oppstår tvist mellom foreldrene om hvorvidt barnet kan reise alene eller ikke når barnet har oppnådd den alder som kreves, må den aldersgrensen som er satt for det aktuelle transportmiddelet legges til grunn.

I noen situasjoner kan det være urimelig å la barnet reise alene, og det kan da aksepteres at reisekostnadene også skal omfatte en voksen person utover aldersgrensen. I en slik rimelighetsvurdering må f.eks. barnets alder, modenhet, funksjonsdyktighet, reisens varighet og om barnet må bytte transportmiddel underveis tillegges stor vekt.

Det er viktig å huske at reiser knyttet til samvær kan være en stor påkjenning for både foreldre og barn. For å sikre at samvær kan gjennomføres på en god måte, er det derfor viktig at foreldre kommuniserer og samarbeider om reiseplanleggingen og tar hensyn til barnets beste. Dette inkluderer å vurdere barnets alder, modenhet og funksjonsdyktighet når det gjelder å reise alene, samt å være villig til å akseptere høyere reisekostnader i en overgangsperiode hvis det er nødvendig for at barnet gradvis skal kunne venne seg til å reise alene.

Fordeling av reisekostnader mellom foreldre når det gjelder samvær med barnet

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

§ 44 i Barneloven handler om fordeling av reisekostnader mellom foreldre når det gjelder samvær med barnet. Den første leddet i første punktum fastslår at reisekostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene basert på størrelsen på inntektene deres, hvis de ikke blir enige om en annen fordeling.

Dette betyr at den forelderen som har høyere inntekt, skal dekke en større andel av reiseutgiftene som er nødvendig for å gjennomføre samværet. Det er viktig å påpeke at det felles økonomiske ansvaret for reiseutgiftene til samvær understreker at begge foreldre har et ansvar for å bidra til at barnet har god kontakt med den av foreldrene barnet ikke bor fast sammen med i det daglige.

I Ot.prp.nr.43 (2000–2001) side 103 uttaler departementet at det bør benyttes det samme inntektsbegrepet som ved fastsetting av barnebidrag når man beregner foreldrenes inntekter. Dette betyr at man tar hensyn til personinntekt medregnet positive netto kapitalinntekter over kr 10.000 per år. Hvis bostedsforelderen mottar utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg eller kontantstøtte, legges dette til vedkommendes inntekt.

Hvordan inntekt fastsettes ved beregning av barnebidrag, kan man lese om i Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 sjette ledd og NAVs Rundskriv Hovednummer 55 – Lov om barn og foreldre [R55-02]. Hvis foreldrene ikke gir tilfredsstillende dokumentasjon av inntekten sin, eller noen av foreldrene ikke har inntekt, kan inntekten fastsettes ved skjønn i samsvar med Forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 4 sjette ledd. Det samme gjelder for saker om fordeling av reisekostnader.

Hvis det foreligger en bidragsavtale eller avgjørelse i saken, vil det være rimelig å basere seg på de inntektene som er lagt til grunn der, så lenge de fortsatt anses for å være aktuelle. Det er viktig å understreke at det er foreldrene som skal avgjøre spørsmålet om reisekostnader, og at begge parter må medvirke for å sikre en god gjennomføring av barnets samvær. Det er avgjørende at begge bidrar så godt de kan med å gi hverandre de inntektsopplysningene som trengs for å få en rettferdig fordeling av reisekostnadene.