Samvær for andre enn foreldre

Barneloven § 45: Samværsrett for andre enn foreldra

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 45 regulerer spørsmål om samværsrett for personer som ikke er foreldre til et barn. I utgangspunktet kan bare slektninger eller andre som er nær knyttet til barnet, kreve samvær når en eller begge foreldre er døde. I tillegg kan barnets besteforeldre kreve samvær når den ene forelderen er nektet samvær med barnet.

Spørsmålet om sosiale foreldre eller steforeldre skal ha rett til å kreve samvær med barn, har vært diskutert flere ganger, men departementet har ikke funnet grunn til å foreslå noen lovendring på dette området.

EMD har imidlertid slått fast at det kan være i strid med EMK artikkel 8 å nekte samvær til en person som har tatt vare på et barn over lang tid og utviklet et nært personlig bånd til barnet, selv om vedkommende ikke er beslektet med barnet. Staten må vurdere om kontakt med vedkommende er til barnets beste før det nektes samvær.

Inntil lovgiver eventuelt endrer bestemmelsen, kan samvær tilkjennes en mann som tidligere har vært juridisk far til et barn, men som senere har mistet det juridiske farskapet fordi det ble fastslått at han ikke var biologisk far til barnet. Det er imidlertid en forutsetning at han ikke får møte barnet.

Barnets beste skal alltid være det viktigste hensynet i saker om samværsrett. Reglene i kapittel 7 gjelder også for slike saker, og det kreves ikke at partene har vært til mekling før de går til sak.

Barneloven § 43: Samvær og dets omfang

av
selvstendig samværsrett, barneloven, samværshåndtering, foreldreansvar, samværsordning, barnets beste, juridiske retningslinjer, foreldrekonflikter, samværstidspunkter, familielov, samværsavtale, rettslig tolkning, høyesterettspraksis, barnets trivsel, avtalebetingelser, samværsrettsavgjørelse, barnets behov, foreldrenes plikter, samværssituasjoner, advokat, samværsprosedyre, foreldreavtale, barnelovens bestemmelser, juridisk rådgivning, familielovspesialist, advokathjelp, rettigheter og plikter, foreldrekonfliktløsning, juridiske rammer, samværsrettigheter, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I det første leddet av § 43 blir det tydelig at forelderen som barnet ikke bor hos, har en rett til samvær med barnet dersom det ikke finnes en avtale eller fastsettelse om noe annet. Spørsmålet om samværets omfang bør være nøye regulert, og dette kan partene avtale seg imellom. Men hva skjer når samvær ikke er til barnets beste? I slike tilfeller kan retten bestemme at det ikke skal være noe samvær. Det er greit å ha med seg at bestemmelsen ikke sier at en forelder kan bestemme at det ikke skal være samvær, men at retten kan bestemme dette.

Foreldrene har her anledning til å selv avtale hvordan samværsretten skal utformes basert på hva de mener er til barnets beste. Det vises her til barneloven § 31 andre ledd, som handler om samarbeid om foreldreansvar. Ved utformingen av avtaler eller rettslige avgjørelser om samvær, blir det lagt vekt på flere faktorer. Dette inkluderer hensynet til å opprettholde kontakt mellom barnet og begge foreldrene, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, avstanden mellom foreldrene og barnets generelle velferd.

Begrepet “vanlig samværsrett” blir definert i andre ledd fjerde punktum, og det gir rett til et spesifikt samværsopplegg hvis det er avtalt eller bestemt. Det er ingen minsterett eller minstestandard, men en definisjon. Dette inkluderer en ettermiddag med overnatting én gang i uken, annenhver helg, totalt tre uker i sommerferien samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Det gir en strukturert tilnærming til samvær som gir forutsigbarhet for både foreldre og barn.

Det er også åpning for å sette vilkår for samvær, og dette kan inkludere tilsyn under samværet. Domstolen kan utpeke en tilsynsperson eller be foreldrene om å gjøre dette. Når det gjelder kostnader knyttet til vilkår for samvær, pålegges den forelderen som har samværet ansvaret for å dekke disse. For mange føles dette urettferdig når de ikke er enig i tilsynet som utgangspunkt.

I tilfeller der planlagt samvær ikke kan gjennomføres som avtalt, eller hvor nærmere avtale om tidspunkt er nødvendig, må den andre forelderen varsles i god tid.

Videre gir § 43 forelderen som har samværsrett rett til å kreve en ny avgjørelse dersom den andre forelderen med foreldreansvar eller bostedshjemmel hindrer samværet. Denne retten gir en balanse i situasjoner hvor samvær er tiltenkt, men praktisk utførelse hindres. Ofte ser man at systematisk hindring av samvær over tid, uten tilstrekkelig god grunn, gir den andre forelderen et vektig argument for at bosted bør endres.

I en annen domsavgjørelse ble det tydeliggjort at § 43 tredje ledd ikke gir andre enn foreldre en selvstendig samværsrett, med mindre loven eller avtalen uttrykkelig åpner for dette.

Child Act Section 43: Visitation and its Scope.

The first paragraph of Section 43 makes it clear that the parent who does not reside with the child has a right to visitation with the child if there is no agreement or determination to the contrary. The question of the extent of visitation should be carefully regulated, and this can be agreed upon by the parties.

But what happens when visitation is not in the child’s best interest? In such cases, the court can decide that there should be no visitation. It’s important to note that the provision does not state that a parent can decide there will be no visitation, but rather the court can make this decision. In this regard, parents have the opportunity to agree on how the visitation right should be structured based on what they believe is in the child’s best interest.

Reference is made to Section 31, second paragraph, of the Child Act, which pertains to cooperation in parental responsibility. In the formulation of agreements or legal decisions regarding visitation, several factors are considered. These include the consideration of maintaining contact between the child and both parents, the child’s age, the level of attachment to the local community, the distance between the parents, and the child’s overall well-being.

The term “regular visitation right” is defined in the fourth paragraph of the second paragraph, and it provides a specific visitation arrangement if agreed upon or determined. There is no minimum right or standard; rather, it is a definition. This includes an afternoon with an overnight stay once a week, every other weekend, a total of three weeks in the summer vacation, as well as every other autumn, Christmas, winter, and Easter vacation. This offers a structured approach to visitation that provides predictability for both parents and the child.

There is also the possibility to set conditions for visitation, and this may include supervision during visitation. The court can appoint a supervisor or ask the parents to do so. Regarding costs associated with visitation conditions, the parent with visitation rights is responsible for covering these costs. Many may find this unfair when they do not agree with supervision as a starting point.

In cases where planned visitation cannot be carried out as agreed or where a more specific agreement on timing is required, the other parent must be notified well in advance. Furthermore, Section 43 grants the parent with visitation rights the right to request a new decision if the other parent with parental responsibility or residential custody impedes visitation. This right maintains balance in situations where visitation is intended but practical execution is hindered. Often, systematic hindrance of visitation over time, without sufficient justification, provides the other parent with a compelling argument for changing residential custody.

In another court decision, it was clarified that Section 43, third paragraph, does not grant an independent visitation right to anyone other than parents, unless the law or the agreement expressly allows for this.

Oppkonstruerte påstander om vold i rettssaker om omsorg: Konsekvenser for tillit og hvordan håndtere dem

av
Oppkonstruerte påstander om vold i rettssaker om omsorg: Konsekvenser for tillit og hvordan håndtere dem

Oppkonstruerte påstander om vold er et alvorlig problem som kan oppstå i en sak om hvor barnet skal bo eller omfanget av samvær. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for alle involverte parter, inkludert barnet, den andre forelderen og andre familiemedlemmer og personer i nettverket.

Hva er oppkonstruerte påstander om vold?
Oppkonstruerte påstander om vold er når en forelder beskylder den andre forelderen for å ha begått vold eller misbrukt barnet, til tross for at dette ikke er tilfelle. Dette kan være en taktikk for å vinne frem i en sak om hvor barnet skal bo eller omfanget av samvær. Oppkonstruerte påstander om vold kan være svært skadelige for den uskyldige forelderen og forholdet mellom foreldrene, og kan også påvirke barnet på en negativ måte.

Hva kan det gjøre med tilliten fra barnet?
Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan det påvirke barnets tillit til den uskyldige forelderen. Barnet kan tro at den uskyldige forelderen har begått handlinger som ikke er sanne, og dette kan føre til en ødeleggende mistillit. Dette kan føre til problemer i forholdet mellom barnet og den uskyldige forelderen, og kan også ha en negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel.

Hva kan det gjøre med tilliten fra den andre forelderen?
Oppkonstruerte påstander om vold kan også påvirke tilliten mellom foreldrene. Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan dette føre til at den andre forelderen mister tillit til den forelderen som kommer med påstandene. Dette kan føre til økt konflikt og problemer i forholdet mellom foreldrene, og kan også påvirke samarbeidet omkring barnet på en negativ måte.

Hva kan det gjøre med tilliten fra andre i familie og nettverk?
Oppkonstruerte påstander om vold kan også ha en negativ innvirkning på tilliten fra andre i familie og nettverk. Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan dette føre til at andre i familie og nettverk mister tillit til den forelderen som kommer med påstandene. Dette kan føre til økt konflikt og problemer i familien og nettverket, og kan også påvirke samarbeidet omkring barnet på en negativ måte.

Hva kan man gjøre hvis man mistenker oppkonstruerte påstander om vold?
Hvis man mistenker oppkonstruerte påstander om vold, er det viktig å ta tak i situasjonen så tidlig som mulig. Det kan være lurt å søke juridisk rådgivning og samarbeid med en erfaren advokat som spesialiserer seg på familierett. En advokat kan veilede deg gjennom rettsprosessen og hjelpe deg med å samle bevis og dokumentasjon som kan motbevise de oppkonstruerte påstandene om vold. Det er også viktig å være åpen og ærlig i kommunikasjonen med advokaten din, slik at de får all nødvendig informasjon for å kunne representere deg på best mulig måte.

I tillegg kan det være nyttig å dokumentere alle interaksjoner med den andre forelderen, inkludert skriftlig kommunikasjon, samtaler og hendelser som kan bidra til å støtte din sak. Det kan også være til hjelp å involvere uavhengige vitner, som for eksempel familiemedlemmer, venner eller nøytrale fagpersoner som kan bekrefte din omsorgsevne og avkrefte de oppkonstruerte påstandene.

Videre kan det være nyttig å engasjere en sakkyndig eller en barnefordelingssakkyndig for å evaluere situasjonen og gi en nøytral vurdering av barnets beste. En sakkyndig rapport kan være et verdifullt verktøy i retten for å belyse den virkelige situasjonen og avkrefte de oppkonstruerte påstandene.

Det er viktig å opprettholde en balansert og støttende atmosfære for barnet ditt i denne prosessen. Vær oppmerksom på barnets behov og følelser, og prøv å opprettholde rutiner og stabilitet i deres liv så langt det er mulig. Sørg også for å opprettholde en positiv dialog med barnet ditt, og forsikre dem om din kjærlighet og omsorg, uavhengig av utfallet av rettssaken.

Til slutt, husk at det å takle oppkonstruerte påstander om vold og beskyldninger er en utfordrende og emosjonell prosess. Søk støtte fra venner, familie eller en profesjonell terapeut som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Det er viktig å ta vare på deg selv både fysisk og følelsesmessig, slik at du kan være den beste forelderen for barnet ditt, uavhengig av hva som skjer i rettssalen.

Oppkonstruerte påstander om vold er et alvorlig problem som kan ha betydelige konsekvenser for alle involverte. Ved å ta de nødvendige skrittene for å håndtere situasjonen på en konstruktiv og rettferdig måte, kan du arbeide for å bevare tilliten fra barnet, den andre forelderen og andre i familie og nettverk.