Samvær med tilsyn

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova – Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

av
Beskytta tilsyn, samvær med tilsyn, barneloven, barneverntenesta, tilsynsperson, pålegg om samvær, timar per år, kommunen, oppnemnd tilsynsperson, Noreg, avtale, rettens pålegg, ansvar, barnet sitt beste, behov, vilkår for samvær, fastsettelse, utførelse, egnethet, beskyttelse, tilsynsordning, kommunalt ansvar, barnefordelingssaker, barneoppdragelse

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov for tilsyn. I denne artikkelen vil vi fokusere på beskytta tilsyn, som er en av to former for tilsyn som kan pålegges av retten.

Beskytta tilsyn brukes når avgrenset samvær er til barnets beste, men det er behov for tilsyn under hele samværet på grunn av hensynet til barnet. Retten kan gi pålegg om beskytta tilsyn med inntil 16 timer per år, og skal ta hensyn til barnets behov når antall timer og vilkår for samvær blir fastsatt.

Barneverntjenesten har ansvaret for å oppnevne tilsynsperson i tilfeller der retten har fastsatt beskytta samvær etter barnelova. Tilsynspersonen kan være en ansatt i barneverntjenesten eller en person som barneverntjenesten inngår avtale med, men må være egnet til å utføre det tilsynet som er fastsatt av retten.

Tilsynet skal utøves i samsvar med rettens pålegg for samvær med tilsyn, og kommunen som har ansvaret kan ved avtale overføre ansvaret til en annen kommune.

Det er viktig å forstå hva beskytta tilsyn innebærer og når det kan pålegges av retten. Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova gir klare retningslinjer for hvordan beskytta tilsyn skal gjennomføres, og barneverntjenesten har ansvar for å sørge for at tilsynet utøves på en måte som er til barnets beste.

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

av
Forskrift om samvær med tilsyn, barneloven, rettsforlik, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, grunngivelse, tvisteloven, foreldrerett, tilsynsvilkår, gjennomføring av tilsyn, barnets behov, ansvarlig myndighet, uttalelse, varighet, timetall, nødvendige vilkår, rettens avgjørelse, tilsynsordning, tilsynsperson, samværsrett, tilsynskostnader, samværsavtale, barnevernet, domstolsbehandling
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse om samvær med tilsyn. Formålet med denne forskriften er å sikre at samværet mellom barn og foreldre kan skje på en trygg og forsvarlig måte, spesielt når det er bekymringer om barnets sikkerhet eller velvære under samvær. Her er en oversikt over hovedpunktene i forskriften:
  1. Retten skal fastsette om det skal være beskyttet tilsyn eller støttet tilsyn under samvær.
  2. Retten skal gi en begrunnelse for sin avgjørelse om samvær med tilsyn i samsvar med tvisteloven § 19-6.
  3. Dersom partene inngår rettsforlik, må formålet med og begrunnelsen for tilsynet framgå av dommen.
  4. Retten skal angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert tidspunkt og varighet.
  5. Dersom tilsynet skal vare over ett år, skal dette grunngis særskilt.
  6. Før retten tar avgjørelse om samvær med tilsyn, skal den innhente en uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i samsvar med § 5 første ledd og § 7 første ledd.
Retten tar alltid hensyn til barnets beste når de tar avgjørelse om samvær med tilsyn. Dette inkluderer barnets behov og foreldrenes forutsetninger. Å sørge for trygg og sikker samvær er alltid det primære målet. Samvær med tilsyn kan være en vanskelig situasjon for både foreldre og barn. Det er derfor viktig å ha en klar forståelse av forskriften og hva som kreves for å oppfylle vilkårene for samvær med tilsyn. Hvis du er usikker på noe, bør du kontakte en erfaren familieadvokat for å få råd og veiledning.
advokat
06 juni 2023
Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk
Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak...
Les
advokat
05 juni 2023
Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?
Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning....
Les
advokat
04 juni 2023
FNs barnekonvensjon artikkel 11
I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse...
Les
Barnas ønsker
03 juni 2023
Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven
I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med...
Les
advokat
02 juni 2023
Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine
Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...
Les
Barnevernloven
01 juni 2023
Barnevernets avslutning av undersøkelser
  Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...
Les
advokat
31 mai 2023
Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?
Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...
Les
advokat
30 mai 2023
FNs barnekonvensjon artikkel 10
FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....
Les
advokat
30 mai 2023
Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker
I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...
Les
advokat
29 mai 2023
Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?
Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...
Les

Om beskyttet tilsyn

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Beskyttet tilsyn kan være en nødvendighet i tilfeller der samvær med en av foreldrene kan være skadelig for barnet. Beskyttet tilsyn kan også bli pålagt dersom en av foreldrene har en historikk med vold, misbruk eller annen risikofylt atferd. § 43a i barneloven gir retten muligheten til å pålegge beskyttet tilsyn dersom det er til barnets beste.

Beskyttet tilsyn kan pålegges av retten i særskilte tilfeller og der omsynet til barnets behov tilsier det. Det er kommunal barnevernsteneste eller departementet som skal oppnevne en person som skal føre tilsyn under samvær. Før avgjørelsen blir fattet, vil retten innhente en konkret vurdering fra barnevernstenesten eller departementet om hvordan pålegget kan gjennomføres.

Beskyttet tilsyn kan pålegges med inntil 16 timer per år, og retten vil ta hensyn til barnets behov når timetallet og vilkårene for samvær blir fastsatt. Beskyttet tilsyn kan være en god løsning for å ivareta barnets behov samtidig som barnet fortsatt kan ha kontakt med begge foreldrene.

Barneverntenesten i kommunen der barnet bor fast har ansvaret for å sørge for at det blir oppnevnt tilsynsperson når retten har pålagt beskyttet samvær. Dersom barnet ikke bor fast i Norge, skal barneverntenesten i kommunen der samværsforelderen bor fast, oppnevne tilsynsperson.

Det er viktig å påpeke at det er en stor forskjell mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Beskyttet tilsyn skal brukes der begrenset samvær er til barnets beste, men hensynet til barnet krever at forelder og barn har tilsyn under hele samværet. Støttet tilsyn er derimot en støtteordning som skal hjelpe foreldrene med å opprettholde kontakt med barnet, men der det ikke er behov for beskyttet tilsyn.

Beskyttet tilsyn kan være en viktig løsning for å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen og beskyttelsen når samvær med en av foreldrene kan være utfordrende. Det er viktig at retten tar hensyn til barnets behov når beskyttet tilsyn blir pålagt, og at barnevernstenesten sørger for at det blir oppnevnt en person som er egnet til å utføre tilsynet.

Hvordan iverksette tilsynssamvær etter barneloven § 3?

av

Hvordan iverksette tilsynssamvær etter barneloven § 3?

Når det oppstår konflikt mellom foreldre som har barn sammen, kan det være nødvendig å etablere tilsynssamvær for å sikre barnets beste. Tilsynssamvær kan være et alternativ til vanlig samvær, spesielt når det er bekymring for barnets sikkerhet eller velvære.

Barneloven § 3 gir regler for hvordan tilsynssamvær skal iverksettes. For å få tilsynssamvær, må den av foreldrene som skal ha samvær, henvende seg til ansvarlig myndighet som fastsatt i pålegget. Den ansvarlige myndigheten kan være en barnevernet, familievernet, en offentlig tilsynsperson eller en annen instans som er godkjent for å utføre oppgaven.

Det er viktig å merke seg at det ikke er retten som sender pålegget direkte til den ansvarlige myndigheten. Det er den av foreldrene som skal ha samvær som må ta initiativ til å få pålegget iverksatt. Dette kan gjøres direkte eller via en advokat.

Det er også verdt å påpeke at pålegg i dom må være rettskraftig før det kan iverksettes. Dette betyr at begge parter har fått mulighet til å anke og at saken er endelig avgjort.

Når tilsynssamværet er på plass, vil det være en tilsynsperson til stede under samværet. Tilsynspersonen skal sikre at samværet skjer på en trygg og forsvarlig måte for barnet. Tilsynspersonen vil også kunne rapportere tilbake til den ansvarlige myndigheten dersom det oppstår problemer eller utfordringer under samværet.

I noen tilfeller kan tilsynssamvær være midlertidig, for eksempel dersom det er bekymring for barnets sikkerhet i en periode. I andre tilfeller kan tilsynssamvær være en permanent løsning, spesielt hvis det er alvorlige bekymringer rundt den ene foreldrenes evne til å ta vare på barnet på en trygg og forsvarlig måte.

I alle tilfeller er det viktig at begge foreldrene samarbeider for å finne en løsning som er best for barnet. Tilsynssamvær kan være en måte å sikre barnets trygghet og velvære på, men det er også viktig å huske på at barnet trenger begge foreldrene sine i livet sitt.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn

av

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2: Retten sin avgjerd om samvær med tilsyn barnefordelingsadvokaten

Når det er nødvendig med samvær med tilsyn mellom foreldre og barn, fastsetter retten om det skal være beskyttet eller støttet tilsyn i henhold til § 4 eller § 6 i forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2. Avgjørelsen skal begrunnes etter tvisteloven § 19-6, og i tilfelle rettsforlik må formålet og begrunnelsen for tilsynet fremgå av kjennelsen.

Formålet med tilsynet er å gi barnet en trygg og stabil ramme for samvær med foreldrene. Retten skal ta hensyn til barnets behov, synspunkter og forutsetninger, samt foreldrenes forhold og behov. Kravene til begrunnelse omfatter også om det er særlige forhold som vold, rus, psykiske lidelser eller høyt konfliktnivå som påvirker foreldrefunksjonene, eller om barnet og foreldrene er ukjente for hverandre.

Retten skal også angi vilkårene som er nødvendige for gjennomføringen av tilsynet, inkludert timetall og varighet. Hvis tilsynet skal vare i mer enn ett år, skal dette spesielt begrunnes.

Før retten treffer avgjørelse om samvær med tilsyn, skal retten hente inn uttalelse fra ansvarlig myndighet om hvordan pålegget kan gjennomføres, i henhold til § 5 første ledd og § 7 første ledd.

Det er også viktig å merke seg at barn yngre enn syv år, som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få anledning til å si sin mening i henhold til lovendringen i barneloven § 31. Retten skal ta hensyn til barnets behov for henholdsvis beskyttelse eller støtte. Når barnet har uttrykt sin mening, skal retten informere barnet om utfallet av saken og hvordan barnets syn er tatt hensyn til i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 4.

Samvær med tilsyn er en viktig ordning for å sikre at barnet får opprettholdt kontakten med foreldrene på en trygg og forsvarlig måte. Retten skal ta hensyn til barnets behov og synspunkter, samt foreldrenes forhold og behov når de treffer avgjørelser om samvær med tilsyn.

Hvilke plikter har tilsynspersonen når det er bestemt støttet eller beskyttet tilsyn?

av

Hvilke plikter har tilsynspersonen når det er bestemt støttet eller beskyttet tilsyn?

Barneloven § 43 gir både foreldre og andre som har nær tilknytning til barnet, rett til samvær. Samvær kan likevel være utfordrende i enkelte tilfeller, og i slike tilfeller kan tilsynssamvær etter §43a være en løsning for å sikre at samværet går trygt og til barnets beste.

Tilsynssamvær innebærer at det oppnevnes en tilsynsperson som overvåker samværet mellom barnet og den andre parten, for eksempel en forelder som ikke har daglig omsorg. Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 9 regulerer pliktene til tilsynspersonen.

En tilsynsperson skal bidra til å gjennomføre tilsynet i samsvar med pålegget. Det betyr at tilsynspersonen skal påse at samværet skjer på en trygg og god måte, og i samsvar med de betingelser som er fastsatt av retten. Tilsynspersonen skal også skrive en kortfattet rapport om gjennomføringen av tilsynssamværet, og denne rapporten skal sendes til den myndigheten som har oppnevnt tilsynspersonen.

Tilsynspersonen har også en viktig oppgave med å stanse samværet dersom det oppstår alvorlige hendelser i tilknytning til tilsynet. Dette kan for eksempel være dersom barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling, eller dersom den andre parten bryter de avtalte betingelsene for samværet.

Tilsynspersonen har også en plikt til å rapportere dersom det oppstår situasjoner som kan være til skade for barnet. Dette kan for eksempel være dersom samværet oppleves som traumatisk for barnet eller dersom barnet viser tegn til at samværet går utover deres trivsel og velferd.

Forskriften pålegger altså tilsynspersonen et stort ansvar for å påse at samværet mellom barnet og den andre parten skjer på en god og trygg måte. Det er viktig at tilsynspersonen tar dette ansvaret på alvor og sørger for at samværet går til barnets beste.

Politiattest for tilsynsperson

av

må tilsynsperson ha politiattest?

Barneloven har en ordning hvor BuFetat ved barnevernet (beskyttet tilsyn) eller ved familievernet (støttet tilsyn) kan pålegges å føre tilsyn. Noen ganger ser man at barnevernet eller familievernet ikke selv har mulighet å føre tilsyn og at de leier inn tilsynspersoner. Det er viktig i slike tilfeller at det ikke bare tas hensyn til krav til kompetanse (egen bestemmelse), men også at den som leies inn må ha en politiattest som ikke er eldre enn 3 mnd.  For at dette ikke skal forsinke en prosess med tilsyn.

 

§ 8. Politiattest for tilsynsperson

Den som skal oppnemnast som tilsynsperson etter barnelova § 43a skal før oppnemninga leggje fram politiattest som nemnd i politiregisterlova § 39 første ledd (barneomsorgsattest). Politiattest skal ikkje vere eldre enn tre månader. Dersom tilsynsperson allereie er omfatta av barnevernlova sine reglar om politiattest, gjeld ikkje krava til politiattest i denne forskrifta.

Person med merknad på attesten etter første ledd skal ikkje ha høve til å vere tilsynsperson.

Den som skal gjere teneste som tilsynsperson skal i annonsetekst eller på annan måte gjerast merksam på at det vert kravd politiattest før tildeling av oppdraget.

Den som får kjennskap til opplysningar gjennom politiattest, pliktar å hindre at uvedkommande får tilgang eller kjennskap til desse. Brot på denne føresegna kan straffast etter straffelova § 121.

Politiattesten skal oppbevarast av ansvarleg myndigheit så lenge tilsynsoppdraget varer, og skal deretter makulerast

Samværsbegrensninger utfordret av ny teknologi

av

60I saker etter barneloven begrenses samvær ofte av risikomomenter som rus, overgrepsfare og andre momenter som begrenser samværskompetansen. I dag ville kanskje samværet blitt sjeldent og med tilsyn. I saker etter barnevernloven hvor omsorgen er overtatt av en kommune er «vanlig» samvær 3-6 ganger i året. Samtidig i begge sakstyper hender det at telefonkontakten er mindre kontrollert og restriktiv.

Microsoft vil «holoportere» deg

Ny teknologi med hologram, VR osv så kan man være tilstede sammen med barnet virtuelt. Dette er et skritt fremover teknologisk og vil komme til å skape hodebry for domstolene. Kan man tillate virtuell tilstedeværelse i samme rom en onsdag kveld selv om foreldrene bor på hver sin kant av landet? Kan man stoppe at barna selv med sine VR-briller kaller opp sin far i utlandet og setter seg ned sammen med han i en stue som ser virkelig ut? Vi har allerede utfordringer med Snapchat, skype og Facetime. Når blir linjene mellom det virkelige og det digitale så uklare at det blir vanskelig å regulere samvær? Ikke minst blir spørsmålet om det blir rett å begrense samværet i det virkelige livet når den digitale kontakten etter hvert blir så virkelig at begrensningene blir kunstige for både barn og foreldre.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

av

svarthvitbrb-1Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova er fra 2013 og regulerer de mulighetene som er for hvilket tilsyn som kan ilegges i avgjørelser etter barneloven § 43.

I § 43 fremgår følgende

§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person

Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.

Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.

Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.

Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.

Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.

Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.

Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.

 

 

Forskriften finner du her: Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

Det finnes en egen veilder her: Samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a

Det finnes mulighet for å ilegge støttet tilsyn eller beskyttet tilsyn.

Til § 4 om beskyttet tilsyn heter det i veilederen:

Første ledd angir hovedformålet med beskyttet tilsyn under samvær. Beskyttet tilsyn er begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær. Det kan dreie seg om saker der det har vært problematikk knyttet til vold, rus og psykiske lidelser, som kan påvirke omsorgsevnen, men   der det likevel vil være til barnets beste med et begrenset samvær. Det skal etter loven og forarbeidene ikke fastsettes beskyttet tilsynssamvær dersom det ikke er til barnets beste. Samvær med beskyttet tilsyn skal ikke fastsettes der barnet har vært utsatt for eller vitne til alvorlig

 

Til § 6 om støtta tilsyn heter det i veilederen:

Første ledd angir formålet med støttet tilsyn, som er å gi barnet og/eller samværsforelderen støtte og veiledning under samværet. Også for støttet tilsyn er det et vilkår at retten finner at samværet er til barnets beste. Støttet tilsyn er et mindre omfattende tiltak enn beskyttet tilsyn, og kan fastsettes der det ikke er behov for overvåkning under hele samværet. Støttet tilsyn vil være særlig aktuelt i tilfeller der det er vedvarende konflikter mellom foreldrene og barnets behov tilsier tilsyn. Videre kan støttet tilsyn benyttes ved kontaktetablering i tilfeller der foreldre og barn ikke kjenner hverandre. I sistnevnte tilfelle kan det være aktuelt å benytte en tilsynsperson som er kjent for barnet.