Hva om tvangsbot ilegges? Hva skjer da?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Samværsabotasje er en alvorlig sak som kan ha store konsekvenser for både barn og foreldre. Hvis du har fått medhold i at den andre forelderen har sabotert samværet, kan du kreve tvangsbot etter barneloven § 65. Dette betyr at bostedsforelderen må betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Men hva skjer når du har fått medhold i tvangsbot? Hvordan blir boten kreves inn og hvordan rapporteres sabotasje til Statens innkrevingssentral?

Når tvangsboten er fastsatt av domstolen eller forliksrådet, skal den kreves inn av namsmannen. Namsmannen vil deretter varsle bostedsforelderen om tvangsboten og gi vedkommende mulighet til å betale innen en angitt frist. Hvis bostedsforelderen ikke betaler innen fristen, vil namsmannen foreta utleggsforretning for å sikre betaling.

Det er viktig å merke seg at tvangsboten tilfaller statskassen og ikke den som krever inn boten. Dette betyr at pengene går til fellesskapet og ikke direkte til den som er utsatt for samværsabotasje. Det kan likevel være en trøst å vite at det er en konsekvens for den som saboterte samværet.

Når det gjelder rapportering av samværsabotasje til Statens innkrevingssentral, så er dette en del av namsmannens oppgaver. Namsmannen vil rapportere til Statens innkrevingssentral hver gang det blir foretatt utleggsforretning for å kreve inn tvangsboten. Dette betyr at Statens innkrevingssentral vil ha oversikt over hvor mange ganger samværet er blitt sabotert og hvor mye bot som er blitt kreves inn.

Det er viktig å merke seg at tvangsboten kun kan kreves inn for åtte uker om gangen. Dette betyr at du må følge opp sabotasje og kreve tvangsboten hver åttende uke dersom samværet fortsatt blir sabotert. Hvis du lar det gå lengre tid uten å kreve inn tvangsboten, vil det ikke løpe videre bot før den påløpte boten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Samværsabotasje er en alvorlig sak som kan få store konsekvenser for både barn og foreldre. Hvis du har fått medhold i tvangsbot, må du følge opp saken og kreve inn boten hver gang samværet blir sabotert. Dette kan være en tung prosess, men det er viktig å stå på for å sikre at barnet får den kontakten med begge foreldrene som det har krav på.

Når fast bosted endres på grunn av samværssabotasje

samværssabotasje, norske rettsavgjørelser, foreldreansvar, barneloven, omsorgsendring, lagmannsrett, samværsrett, foreldrekonflikt, rettspraksis, barneomsorg, domstol, barns rettigheter, foreldres rettigheter, samværsavtale, omsorgsrett, juridisk veiledning, barnefordeling, rettslig avgjørelse, omsorgstvist, foreldretvist, rettslig konflikt, foreldrekonflikt løsning, juridisk rådgivning, barnevern, samværsordning, høyesterett, samvær med barn, familierett, foreldresamarbeid, rett til samvær

I Norge er samværssabotasje når avtalt samvær ikke skjer til avtalt tid uten en rimelig grunn. Dette kan inkludere tilfeller der den forelder som har daglig omsorg for barnet ikke leverer barnet til samvær til avtalt tid på grunn av personkonflikter, eller når den forelder som skal ha barnet til samvær ikke møter opp i henhold til ordningen.

Dersom samværssabotasje foreligger, kan den forelder som har samværsretten søke om en ny avgjørelse vedrørende hvem som skal ha foreldreansvaret eller hvem barnet skal bo sammen med. I noen tilfeller kan manglende gjennomføring av samvær føre til at omsorgen flyttes til den forelder som er best skikket til å sørge for best samlet foreldrekontakt, forutsatt at omsorgsevnen ellers er god og partene ellers er likeverdige.

Det er et kjent tilfelle fra Høyesterett i 1982, hvor det ble bestemt at foreldreansvaret og den daglige omsorgen burde tilkjennes mor, selv om det innebar et miljøskifte for barnet, ettersom far hadde hindret mors samværsrett. Dette var fordi hans holdning antydet at utøvelsen av samværsretten ville by på store problemer i fremtiden (Rt. 1982 s. 116).

I et annet tilfelle fra Høyesterett i 1991 ble det påpekt at samværssabotasje kan i alvorlige tilfeller medføre at daglig omsorg gis til den forelder som kan sørge for best samlet foreldrekontakt, dersom samværet som blir hindret er bra for barnet og best mulig samlet foreldrekontakt er til barnets beste (Rt. 1991 s. 1148).

I et tredje tilfelle fra 1997, ble det imidlertid konkludert med at selv om samværet ikke ble gjennomført godt nok og det forelå svikt, skulle omsorgen ikke overføres. I dette tilfellet hadde både herredsretten og lagmannsretten konkludert med at den forelder som hadde omsorgen for barna hadde sviktet i sitt ansvar med hensyn til samvær, men bestemte at hensynet til barnas samlede foreldrekontakt tilsa at de for fremtiden måtte bo hos sin far (Rt. 1997 s. 797 (s. 805)).

Når kontakten har vært avbrutt: Veien til gjenforening med barnet ditt

selvfølelse, barneoppdragelse, familieforhold, foreldrekonflikt, samværsrett, barnas beste, gjenopprettelse av kontakt, samværsnekt, foreldrerett, tillit, kommunikasjon, barnets perspektiv, følelsesmessig utfordring, tålmodighet, respekt, gjenforening, gradvis samvær, forutsigbarhet, stabilitet, rammer og rutiner, positiv holdning, splittet lojalitet, åpen kommunikasjon, samarbeid, konfliktløsning, inkludering av barnet, juridisk veiledning, profesjonell hjelp, barn-forelder-forhold, omsorgsordning

Når kontakten mellom et barn og en forelder blir avbrutt på grunn av samværsnekt fra den andre forelderen, kan det være en følelsesmessig utfordring både for barnet og den fraværende forelderen. Situasjonen krever tålmodighet, respekt og åpen kommunikasjon for å gjenoppbygge tillit og skape en positiv gjenforening.

Det første steget er å forstå barnets perspektiv og anerkjenne deres følelser. Barnet trenger rom til å uttrykke seg og må bli lyttet til uten dom eller avvisning. Å vise empati og skape en trygg atmosfære er avgjørende.

Gjenoppretting av kontakten bør skje gradvis. Start med korte og hyppige samværsmøter, og gi barnet tid til å venne seg til den fraværende forelderen igjen. En gradvis økning i samværstid kan være mer hensiktsmessig enn å hoppe rett inn i lange perioder med samvær.

Det er også viktig å skape forutsigbarhet og stabilitet for barnet under gjenforeningsprosessen. Klare rammer og rutiner kan bidra til å skape trygghet. Sørg for å opprettholde en positiv og respektfull holdning til den andre forelderen, slik at barnet ikke føler seg splittet eller presset til å ta parti.

Underveis i gjenforeningen er åpen og ærlig kommunikasjon avgjørende. Foreldrene må være villige til å samarbeide og løse eventuelle konflikter på en konstruktiv måte. Barnet bør også inkluderes i avgjørelser som angår deres omsorgsordning, slik at de føler seg involvert og hørt.

Husk at hver situasjon er unik, og det kan være nyttig å søke juridisk og profesjonell veiledning for å navigere gjennom denne prosessen på best mulig måte. Ved å være tålmodig, respektfull og fokusert på barnets beste, kan man bidra til å gjenoppbygge kontakten og skape et sterkt forhold mellom barnet og den fraværende forelderen.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

Barneloven § 43: Samvær og dets omfang

selvstendig samværsrett, barneloven, samværshåndtering, foreldreansvar, samværsordning, barnets beste, juridiske retningslinjer, foreldrekonflikter, samværstidspunkter, familielov, samværsavtale, rettslig tolkning, høyesterettspraksis, barnets trivsel, avtalebetingelser, samværsrettsavgjørelse, barnets behov, foreldrenes plikter, samværssituasjoner, advokat, samværsprosedyre, foreldreavtale, barnelovens bestemmelser, juridisk rådgivning, familielovspesialist, advokathjelp, rettigheter og plikter, foreldrekonfliktløsning, juridiske rammer, samværsrettigheter, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

I det første leddet av § 43 blir det tydelig at forelderen som barnet ikke bor hos, har en rett til samvær med barnet dersom det ikke finnes en avtale eller fastsettelse om noe annet. Spørsmålet om samværets omfang bør være nøye regulert, og dette kan partene avtale seg imellom. Men hva skjer når samvær ikke er til barnets beste? I slike tilfeller kan retten bestemme at det ikke skal være noe samvær. Det er greit å ha med seg at bestemmelsen ikke sier at en forelder kan bestemme at det ikke skal være samvær, men at retten kan bestemme dette.

Foreldrene har her anledning til å selv avtale hvordan samværsretten skal utformes basert på hva de mener er til barnets beste. Det vises her til barneloven § 31 andre ledd, som handler om samarbeid om foreldreansvar. Ved utformingen av avtaler eller rettslige avgjørelser om samvær, blir det lagt vekt på flere faktorer. Dette inkluderer hensynet til å opprettholde kontakt mellom barnet og begge foreldrene, barnets alder, graden av tilknytning til nærmiljøet, avstanden mellom foreldrene og barnets generelle velferd.

Begrepet “vanlig samværsrett” blir definert i andre ledd fjerde punktum, og det gir rett til et spesifikt samværsopplegg hvis det er avtalt eller bestemt. Det er ingen minsterett eller minstestandard, men en definisjon. Dette inkluderer en ettermiddag med overnatting én gang i uken, annenhver helg, totalt tre uker i sommerferien samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Det gir en strukturert tilnærming til samvær som gir forutsigbarhet for både foreldre og barn.

Det er også åpning for å sette vilkår for samvær, og dette kan inkludere tilsyn under samværet. Domstolen kan utpeke en tilsynsperson eller be foreldrene om å gjøre dette. Når det gjelder kostnader knyttet til vilkår for samvær, pålegges den forelderen som har samværet ansvaret for å dekke disse. For mange føles dette urettferdig når de ikke er enig i tilsynet som utgangspunkt.

I tilfeller der planlagt samvær ikke kan gjennomføres som avtalt, eller hvor nærmere avtale om tidspunkt er nødvendig, må den andre forelderen varsles i god tid.

Videre gir § 43 forelderen som har samværsrett rett til å kreve en ny avgjørelse dersom den andre forelderen med foreldreansvar eller bostedshjemmel hindrer samværet. Denne retten gir en balanse i situasjoner hvor samvær er tiltenkt, men praktisk utførelse hindres. Ofte ser man at systematisk hindring av samvær over tid, uten tilstrekkelig god grunn, gir den andre forelderen et vektig argument for at bosted bør endres.

I en annen domsavgjørelse ble det tydeliggjort at § 43 tredje ledd ikke gir andre enn foreldre en selvstendig samværsrett, med mindre loven eller avtalen uttrykkelig åpner for dette.


Child Act Section 43: Visitation and its Scope.

The first paragraph of Section 43 makes it clear that the parent who does not reside with the child has a right to visitation with the child if there is no agreement or determination to the contrary. The question of the extent of visitation should be carefully regulated, and this can be agreed upon by the parties.

But what happens when visitation is not in the child’s best interest? In such cases, the court can decide that there should be no visitation. It’s important to note that the provision does not state that a parent can decide there will be no visitation, but rather the court can make this decision. In this regard, parents have the opportunity to agree on how the visitation right should be structured based on what they believe is in the child’s best interest.

Reference is made to Section 31, second paragraph, of the Child Act, which pertains to cooperation in parental responsibility. In the formulation of agreements or legal decisions regarding visitation, several factors are considered. These include the consideration of maintaining contact between the child and both parents, the child’s age, the level of attachment to the local community, the distance between the parents, and the child’s overall well-being.

The term “regular visitation right” is defined in the fourth paragraph of the second paragraph, and it provides a specific visitation arrangement if agreed upon or determined. There is no minimum right or standard; rather, it is a definition. This includes an afternoon with an overnight stay once a week, every other weekend, a total of three weeks in the summer vacation, as well as every other autumn, Christmas, winter, and Easter vacation. This offers a structured approach to visitation that provides predictability for both parents and the child.

There is also the possibility to set conditions for visitation, and this may include supervision during visitation. The court can appoint a supervisor or ask the parents to do so. Regarding costs associated with visitation conditions, the parent with visitation rights is responsible for covering these costs. Many may find this unfair when they do not agree with supervision as a starting point.

In cases where planned visitation cannot be carried out as agreed or where a more specific agreement on timing is required, the other parent must be notified well in advance. Furthermore, Section 43 grants the parent with visitation rights the right to request a new decision if the other parent with parental responsibility or residential custody impedes visitation. This right maintains balance in situations where visitation is intended but practical execution is hindered. Often, systematic hindrance of visitation over time, without sufficient justification, provides the other parent with a compelling argument for changing residential custody.

In another court decision, it was clarified that Section 43, third paragraph, does not grant an independent visitation right to anyone other than parents, unless the law or the agreement expressly allows for this.

Forbindelsen mellom foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje i barneretten

Barneloven § 36, delt bosted, barnets beste interesser, fast bosted, foreldrekonflikt, geografisk nærhet, barnets fritidsaktiviteter, samarbeidsvansker foreldre, barn under syv år, foreldreansvar, domstolsavgjørelser, særskilte grunner, omsorgspersoner, barnets bånd, rettferdighet mellom foreldrene, delt bostedsordning, barneloven § 48, barnets vennskap, langsiktige konsekvenser, delt bosted barn, delt bosted domstol, barnets rettigheter, foreldrenes beslutningstakingsrettighet, delt bosted fordeler, delt bosted ulemper, avgjørelse delt bosted, domstolens rolle, fast bostedsavtale, advokat barneloven, advokat delt bosted.

Foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er to utbredte og alvorlige problemstillinger i barneretten som påvirker mange familier og barn. Selv om de kan ha forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan ha negative konsekvenser for barnets mentale helse og utvikling.

Foreldrefremmedgjøring kan defineres som en situasjon der et barn blir manipulert til å avvise eller mistro den ene forelderen, vanligvis av den andre forelderen, som ofte bruker ulike former for psykologisk og følelsesmessig manipulasjon for å skape avstand mellom barnet og den andre forelderen. Foreldrefremmedgjøring kan ha mange former, fra å snakke negativt om den andre forelderen til å begrense kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Det er vanligvis et resultat av en konflikt mellom foreldrene, og det er barnet som ender opp med å lide mest av konsekvensene.

På den annen side refererer samværsabotasje til situasjoner der en forelder nekter å overholde en rettsavgjørelse om samvær eller begrenser kontakten mellom barnet og den andre forelderen. Dette kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert manglende tillit mellom foreldrene, bekymringer for barnets sikkerhet eller utvikling, og ønsket om å kontrollere situasjonen.

Selv om foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje har forskjellige årsaker og manifestasjoner, er de tett sammenknyttet og kan være ødeleggende for barnets velvære. Begge situasjonene kan føre til at barnet opplever følelser av forlatthet, ensomhet og forvirring, og kan til og med føre til depresjon og andre psykiske helseproblemer på lang sikt.

Det er også verdt å merke seg at både foreldrefremmedgjøring og samværsabotasje er i strid med barnets rettigheter, spesielt retten til å ha kontakt med begge foreldrene og å oppleve kjærlighet og omsorg fra begge sider. I slike tilfeller kan barnevernet eller rettsvesenet bli involvert for å sikre at barnet blir beskyttet og at rettighetene til begge foreldrene blir respektert.

Hvordan ta vare på deg selv og barna dine i en vanskelig tid?

Hvordan ta vare på deg selv og barna dine i en vanskelig tid?

Samværssabotasje kan være en av de mest utfordrende og vanskelige situasjonene som en forelder kan oppleve. Det kan føre til mye smerte og frustrasjon, og det kan også påvirke barna dine på en negativ måte. I en slik situasjon er det viktig å ta vare på deg selv og dine barn, og å finne styrke og støtte fra de rundt deg.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å finne styrke og støtte som forelder som blir utsatt for samværssabotasje:

  1. Prioriter egenomsorg: Egenomsorg er viktig i en vanskelig tid. Prioriter søvn, mosjon og sunt kosthold, og prøv å finne tid til aktiviteter som gir deg glede og avslapning. Dette kan bidra til å redusere stress og øke din mentale og emosjonelle styrke.
  2. Søk profesjonell hjelp: Søk profesjonell hjelp fra en advokat, psykolog eller annen fagperson som har erfaring med samværssabotasje. De kan gi deg råd og veiledning om hvordan du kan takle situasjonen og finne styrke og støtte.
  3. Bygg et nettverk av støtte: Bygg et nettverk av støtte fra familie, venner og andre som kan støtte deg gjennom denne vanskelige tiden. Dette kan gi deg en følelse av samhørighet og fellesskap, og det kan også bidra til å redusere følelsen av isolasjon og ensomhet.
  4. Sørg for at barna dine får den støtten de trenger: Sørg for at barna dine får den støtten de trenger i denne vanskelige situasjonen. Vær åpen og ærlig med dem om situasjonen, men prøv å beskytte dem fra overdreven eksponering for konflikten. Søk også profesjonell hjelp for barna dine om nødvendig.
  5. Finn en sunn måte å håndtere følelser på: Finn en sunn måte å håndtere følelser som sinne, sorg og frustrasjon på. Dette kan inkludere å snakke med en venn eller fagperson, skrive i dagbok eller praktisere avslapningsteknikker som yoga eller meditasjon.
  6. Fokuser på det positive: Fokuser på det positive i livet og prøv å se etter lyspunkter i en vanskelig situasjon. Dette kan bidra til å øke din mentale og emosjonelle styrke og gi deg mer håp for fremtiden.
  7. Husk at det vil bli bedre: Husk at situasjonen ikke vil vare evig, og at det vil bli bedre med tiden. Fortsett å jobbe hardt og ta vare på deg selv og dine barn, og hold fast på håpet om en bedre fremtid.

Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

Slik forebygger du samværssabotasje og sikrer barnets beste etter skilsmisse

Samværssabotasje er en av de mest alvorlige og destruktive konsekvensene av en konflikt mellom foreldre etter en skilsmisse. Det kan føre til alvorlige psykologiske og følelsesmessige problemer for barna, og det kan føre til alvorlig skade for forholdet mellom foreldrene.

Det er viktig å forstå årsakene til samværssabotasje for å kunne forebygge det i utgangspunktet. Her er noen mulige årsaker til samværssabotasje:

  1. Konflikt mellom foreldre

Konflikter mellom foreldre etter en skilsmisse kan være en av de viktigste årsakene til samværssabotasje. Hvis foreldrene ikke kan samarbeide eller kommunisere effektivt, kan det føre til misforståelser og frustrasjon. Dette kan igjen føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samværet.

  1. Bitterhet og fiendtlighet

Bitterhet og fiendtlighet mellom foreldrene kan føre til sabotasje av samvær. Hvis en forelder føler seg bitter og sint over skilsmissen, kan de prøve å hindre samvær mellom barnet og den andre forelderen som en form for hevn.

  1. Misbruk eller omsorgssvikt

Hvis den ene forelderen har vært utsatt for misbruk eller omsorgssvikt fra den andre forelderen, kan det føre til at forelderen prøver å sabotere samværet som en form for beskyttelse av barnet.

  1. Juridiske spørsmål og uenigheter

Juridiske spørsmål og uenigheter mellom foreldrene omkring samvær kan føre til sabotasje. Hvis foreldrene ikke er enige om samværsplanen, kan det føre til at den ene forelderen forsøker å sabotere samvær med barnet.

Så hvordan kan man forebygge samværssabotasje i utgangspunktet?

Samarbeid og kommuniser effektivt:

Samarbeid og effektiv kommunikasjon mellom foreldre er nøkkelen til å forebygge samværssabotasje. Prøv å finne felles grunnlag og løsninger som fungerer for begge parter.

Sett barnets interesser først:

Husk alltid at det er barnets interesser som skal komme først. Prøv å fokusere på hva som er best for barnet, og sørg for at samvær er en positiv og stabil opplevelse for barnet.

Lag en klar og tydelig samværsplan:

Lag en klar og tydelig samværsplan som fungerer for begge foreldrene og barnet. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og konflikt.

Respekter den andre forelderens tid med barnet:

Respekter den andre forelderens tid med barnet og ikke prøv å begrense eller sabotere samvær mellom den andre forelderen og barnet.

Unngå å bruke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål:

Bruk ikke barnet som et våpen eller et middel for å oppnå dine egne mål i konflikten med den andre forelderen. Barnet skal ikke være et middel for å vinne en kamp eller som en form for hevn.

Søk profesjonell hjelp hvis nødvendig:

Hvis du føler at du ikke kan håndtere konflikten alene, eller at samværssabotasje har allerede oppstått, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å håndtere konflikten på en konstruktiv måte og bidra til å forebygge samværssabotasje.

Vær villig til å kompromisse:

Vær villig til å kompromisse og finne løsninger som fungerer for begge foreldrene og barnet. Det er viktig å prøve å finne en løsning som fungerer for alle parter, og ikke bare for å tilfredsstille egne behov og ønsker.

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen:

Oppretthold respekt og god kommunikasjon selv etter skilsmissen. Det kan være vanskelig å kommunisere godt etter en skilsmisse, men det er viktig å prøve å opprettholde en positiv og respektfull kommunikasjon for å unngå misforståelser og konflikt.

Ved å forstå årsakene til samværssabotasje og ved å forebygge det i utgangspunktet, kan man sikre at barna får en stabil og trygg tilværelse etter en skilsmisse. Det krever at foreldrene jobber sammen og fokuserer på barnets beste, og er villige til å samarbeide og kompromisse for å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Oppkonstruerte påstander om vold i rettssaker om omsorg: Konsekvenser for tillit og hvordan håndtere dem

Oppkonstruerte påstander om vold i rettssaker om omsorg: Konsekvenser for tillit og hvordan håndtere dem

Oppkonstruerte påstander om vold er et alvorlig problem som kan oppstå i en sak om hvor barnet skal bo eller omfanget av samvær. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for alle involverte parter, inkludert barnet, den andre forelderen og andre familiemedlemmer og personer i nettverket.

Hva er oppkonstruerte påstander om vold?
Oppkonstruerte påstander om vold er når en forelder beskylder den andre forelderen for å ha begått vold eller misbrukt barnet, til tross for at dette ikke er tilfelle. Dette kan være en taktikk for å vinne frem i en sak om hvor barnet skal bo eller omfanget av samvær. Oppkonstruerte påstander om vold kan være svært skadelige for den uskyldige forelderen og forholdet mellom foreldrene, og kan også påvirke barnet på en negativ måte.

Hva kan det gjøre med tilliten fra barnet?
Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan det påvirke barnets tillit til den uskyldige forelderen. Barnet kan tro at den uskyldige forelderen har begått handlinger som ikke er sanne, og dette kan føre til en ødeleggende mistillit. Dette kan føre til problemer i forholdet mellom barnet og den uskyldige forelderen, og kan også ha en negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel.

Hva kan det gjøre med tilliten fra den andre forelderen?
Oppkonstruerte påstander om vold kan også påvirke tilliten mellom foreldrene. Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan dette føre til at den andre forelderen mister tillit til den forelderen som kommer med påstandene. Dette kan føre til økt konflikt og problemer i forholdet mellom foreldrene, og kan også påvirke samarbeidet omkring barnet på en negativ måte.

Hva kan det gjøre med tilliten fra andre i familie og nettverk?
Oppkonstruerte påstander om vold kan også ha en negativ innvirkning på tilliten fra andre i familie og nettverk. Når en forelder oppkonstruerer påstander om vold, kan dette føre til at andre i familie og nettverk mister tillit til den forelderen som kommer med påstandene. Dette kan føre til økt konflikt og problemer i familien og nettverket, og kan også påvirke samarbeidet omkring barnet på en negativ måte.

Hva kan man gjøre hvis man mistenker oppkonstruerte påstander om vold?
Hvis man mistenker oppkonstruerte påstander om vold, er det viktig å ta tak i situasjonen så tidlig som mulig. Det kan være lurt å søke juridisk rådgivning og samarbeid med en erfaren advokat som spesialiserer seg på familierett. En advokat kan veilede deg gjennom rettsprosessen og hjelpe deg med å samle bevis og dokumentasjon som kan motbevise de oppkonstruerte påstandene om vold. Det er også viktig å være åpen og ærlig i kommunikasjonen med advokaten din, slik at de får all nødvendig informasjon for å kunne representere deg på best mulig måte.

I tillegg kan det være nyttig å dokumentere alle interaksjoner med den andre forelderen, inkludert skriftlig kommunikasjon, samtaler og hendelser som kan bidra til å støtte din sak. Det kan også være til hjelp å involvere uavhengige vitner, som for eksempel familiemedlemmer, venner eller nøytrale fagpersoner som kan bekrefte din omsorgsevne og avkrefte de oppkonstruerte påstandene.

Videre kan det være nyttig å engasjere en sakkyndig eller en barnefordelingssakkyndig for å evaluere situasjonen og gi en nøytral vurdering av barnets beste. En sakkyndig rapport kan være et verdifullt verktøy i retten for å belyse den virkelige situasjonen og avkrefte de oppkonstruerte påstandene.

Det er viktig å opprettholde en balansert og støttende atmosfære for barnet ditt i denne prosessen. Vær oppmerksom på barnets behov og følelser, og prøv å opprettholde rutiner og stabilitet i deres liv så langt det er mulig. Sørg også for å opprettholde en positiv dialog med barnet ditt, og forsikre dem om din kjærlighet og omsorg, uavhengig av utfallet av rettssaken.

Til slutt, husk at det å takle oppkonstruerte påstander om vold og beskyldninger er en utfordrende og emosjonell prosess. Søk støtte fra venner, familie eller en profesjonell terapeut som kan hjelpe deg gjennom denne vanskelige tiden. Det er viktig å ta vare på deg selv både fysisk og følelsesmessig, slik at du kan være den beste forelderen for barnet ditt, uavhengig av hva som skjer i rettssalen.

Oppkonstruerte påstander om vold er et alvorlig problem som kan ha betydelige konsekvenser for alle involverte. Ved å ta de nødvendige skrittene for å håndtere situasjonen på en konstruktiv og rettferdig måte, kan du arbeide for å bevare tilliten fra barnet, den andre forelderen og andre i familie og nettverk.

Hvordan takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om din samværssabotasje: Tips for å håndtere situasjonen

traumatiserte barn, foreldre, samvær, behandlingskontakt, rettssak, sakkyndige psykologer, barns beste, familieliv, juridisk fastsatt samvær, terapeutiske møter, barnets behov, barnets velferd, traumehåndtering, retraumatisering, minoritetsgrupper, opphavskultur, barnets sikkerhet, psykisk helse, beskyttelse, juridiske retningslinjer, traumebehandling, traumatiske opplevelser, barnets situasjon, rettsprosesser, psykologisk innsikt, barnevern, barns rettigheter, traumefokusert terapi, behandlingsprosess.

Selv om du kan være klar over at du har sabotert samværet og vet at det kan føre til rettslige konsekvenser, er det naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten. Å takle disse følelsene av angst kan være utfordrende, men det er viktig å ta ansvar for dine handlinger og å være forberedt på å møte i retten.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å takle følelsene av angst for å møte i retten i en sak om samværssabotasje hvor du har sabotert samværet:

  1. Ta ansvar for dine handlinger
    Det første trinnet for å takle følelsene av angst er å ta ansvar for dine handlinger og innse alvoret i situasjonen. Ved å innrømme dine feil og ta ansvar for saboteringen, kan det bidra til å redusere følelsen av angst og usikkerhet om utfallet av rettssaken.
  2. Snakk med en advokat eller en psykolog
    Snakk med en advokat eller en psykolog som kan gi deg råd og veiledning i hvordan du kan takle følelsene av angst for å møte i retten. En psykolog kan også hjelpe deg med å håndtere stress og angst ved å gi deg verktøy og teknikker for å takle følelsene på en sunn og konstruktiv måte.
  3. Vær forberedt på rettssaken
    Vær forberedt på rettssaken ved å sørge for at du har all dokumentasjon og bevis som er nødvendig for å støtte ditt synspunkt. Dette kan gi deg en følelse av kontroll og sikkerhet i din rolle i rettssaken.
  4. Fokuser på barnets beste
    Husk at målet med rettssaken er å sikre at barnet får det beste mulige livet etter skilsmissen. Fokuser på barnets beste i stedet for å bekymre deg for utfallet av rettssaken. Dette kan hjelpe deg med å sette situasjonen i perspektiv og redusere følelsene av angst.
  5. Øv på positiv visualisering
    Øv på positiv visualisering ved å visualisere deg selv som en person som takler situasjonen med ro og selvtillit. Dette kan hjelpe deg med å bygge opp selvtilliten og redusere følelsene av angst før rettssaken.
  6. Fokuser på løsninger
    Fokuser på å finne løsninger i stedet for å fokusere på problemene. Ved å ta ansvar for dine handlinger og være åpen for å finne en løsning, kan det bidra til å redusere følelsene av angst og bekymring.

Det er naturlig å føle seg engstelig for å møte i retten i en sak om samværssabotasje der du er den som har sabotert samværet. Men ved å ta ansvar for dine handlinger, snakke med en advokat eller psykolog, være forberedt på rettssaken, fokusere på barnets beste, øve på positiv visualisering og fokusere på løsninger, kan du takle følelsene av angst og usikkerhet på en sunn og konstruktiv måte. Det er viktig å huske på at det å ta ansvar for dine handlinger og å jobbe for en positiv løsning kan bidra til å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom deg og barnet ditt. Ved å ta disse skrittene kan du være trygg på at du tar ansvar for dine handlinger og gjør det beste for ditt barns fremtid.

Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

Gjenoppbygging av tillit etter samværssabotasje: Hvordan reparere forholdet mellom foreldre og barn?

Når samværssabotasje har skjedd, kan det være vanskelig å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn. Samværssabotasje kan føre til at barna føler seg forvirret, engstelige og usikre på forholdet til den sabotøren forelderen. Men det er mulig å gjenoppbygge samværsforholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å gjenoppbygge samværsforholdet etter samværssabotasje:

Fokuser på barnet: Fokuser på hva som er best for barnet og ikke la dine egne følelser eller meninger dominere situasjonen. Ved å sette barnets behov først, kan du bygge tillit og respekt med barnet og gjenopprette forholdet.

Vær åpen og ærlig: Vær åpen og ærlig om hva som har skjedd og hvorfor samværssabotasje fant sted. Prøv å forklare situasjonen på en ikke-dømmende måte, og vis at du er villig til å lytte og forstå barnets perspektiv.

Vær tålmodig: Vær tålmodig og gi barnet tid til å venne seg til ideen om å ha samvær med den sabotøren forelderen igjen. Ikke press barnet til å tilbringe tid med den sabotøren forelderen hvis de ikke føler seg komfortable eller klare til det.

Bygg tillit gradvis: Bygg tillit gradvis ved å tilbringe tid sammen med barnet og den sabotøren forelderen i positive omgivelser. Dette kan være å gå på en tur, spille et spill eller gjøre en aktivitet sammen. Det kan bidra til å bygge en positiv opplevelse og gjenopprette forholdet.

Søk profesjonell hjelp: Søk profesjonell hjelp hvis du føler at du ikke kan håndtere situasjonen alene. En terapeut eller rådgiver kan hjelpe deg med å finne måter å reparere forholdet på og bidra til å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn.

Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen: Unngå å snakke negativt om den saboterende forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den sabotøren forelderen for deg selv.

Ha realistiske forventninger: Ha realistiske forventninger til gjenoppretting av forholdet. Det kan ta tid og kreve tålmodighet og arbeid, men det er mulig å gjenoppbygge tillit og forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje

Gi rom for barnets følelser: Gi rom for barnets følelser og respekter deres behov og ønsker. La dem vite at det er greit å føle seg forvirret og engstelig etter samværssabotasje, og at du er der for å støtte og hjelpe dem i å gjenoppbygge forholdet med den sabotøren forelderen.

Vær åpen for endringer: Vær åpen for endringer i samværsplanen hvis det er nødvendig. En fleksibel og realistisk samværsplan kan bidra til å redusere stress og konflikt og gjøre det lettere for barnet å tilbringe tid med begge foreldrene.

Feire fremgang: Feire små og store fremskritt når gjenoppbyggingen av forholdet skjer. Det kan være å tilbringe en dag sammen med den sabotøren forelderen uten problemer, eller en positiv opplevelse barnet har hatt sammen med begge foreldrene. Dette kan bidra til å øke motivasjonen for videre gjenoppbygging og bidra til å styrke tilliten og forholdet mellom foreldre og barn.

Gjenoppbygging av forholdet mellom foreldre og barn etter samværssabotasje kan være en lang og utfordrende prosess, men det er mulig å reparere tilliten og gjenopprette forholdet med tålmodighet, åpenhet og arbeid. Ved å sette barnets interesser først og være villig til å samarbeide og kommunisere effektivt med den sabotøren forelderen, kan du bidra til å skape en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

Parental Alienation Syndrome (PAS) – På norsk kalt foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Parental Alienation Syndrome (PAS) (foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring) er en teori som har vært omstridt siden den ble introdusert i 1985 av psykiateren Richard Gardner. Teorien hevder at noen foreldre, vanligvis mødre, manipulerer sine barn til å avvise og hate den andre forelderen. Dette kan skje som et resultat av en vanskelig skilsmisse eller barnefordelingssak, der en forelder bruker barna som våpen mot den andre forelderen. Men er PAS et kjønnsnøytralt begrep? Svaret er nei. Ifølge The American Psychological Association (APA) er PAS ikke et kjønnsnøytralt begrep, og teorien kan føre til å sykeliggjøre kvinner som fremmer påstander om vold og overgrep. I tillegg kan begrepet brukes til å skyve skylden for barnas redsel eller sinne over på moren, selv når faren har vært voldelig eller psykologisk overgrepsfull.

Har Parental Alienation Syndrome støtte i forskning? PAS har vært gjenstand for mye forskning, men det er ingen data som støtter teorien om at en forelder kan manipulere et barn til å avvise den andre forelderen. Likevel brukes begrepet fortsatt av noen sakkyndige og domstoler til å avfeie barnas frykt og reaksjoner i fiendtlige og psykologisk belastende situasjoner. APA advarer om bruk av begrepet På grunn av den manglende støtten i forskningen har APA proklamert en advarsel om bruk av begrepet. APA mener at alle psykologer og fagpersoner som jobber med vold og familierelasjoner, inkludert rettsvesenet, må ta rapporter om vold i skilsmisse- og barnefordelingssaker på alvor. I tillegg har APA uttrykt bekymring for bruken av begrepet PAS og har påpekt at det mangler støtte i forskningen.

Er Parental Alienation Syndrome en diagnose? PAS er ikke en diagnose i verken ICD-10 eller DSM-IV. Dette betyr at det ikke finnes noen offisiell diagnose for PAS. Møter Parental Alienation Syndrome rimelige krav til faglig standard? Basert på den manglende støtten i forskningen og bekymringene fra APA, er det gode grunner til å betvile om begrepet PAS møter rimelige krav til en faglig standard. Derfor bør sakkyndige være forsiktige med å bruke begrepet i sine rapporter og vitnemål. Rettsvesenet bør også være forsiktige med å bruke begrepet som grunnlag for avgjørelser i skilsmisse- og barnefordelingssaker. I en amerikansk veileder for dommere utgitt av State Justice Institute og National Council of Juvenile and Family Court Judges, henvises det til høyesteretts testbarhetskrav til “soft science” og gir følgende veiledende råd: “Parent Alienation Syndrome” passer ikke denne test.  


Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Hun tok barna med seg uten å varsle

Hun tok barna med seg uten å varsle

Spørsmål:

“Mor til mine barn har ikke varslet meg på forhånd og flyttet bare plutselig med våre barn. Er det lov? Hva gjør jeg nå?”

Svar:

Det er ofte vanskelig å forstå at det er en forskjell på hva som er lov og hva som er mulig å gjøre uten at noen griper inn. Barneloven har bestemmelser om varslingsplikt og andre plikter som følger av at den som har barna fast hos seg (fast bosted) og da også registrert på seg i folkeregisteret, må gjøre dersom det er et ønske om å flytte. Det er av betydning om flyttingen har konsekvens for utøvelsen av ditt samvær eller ikke. Dersom mor flytter innad i samme by, eller flyttingen har minimal betydning for om du kan fortsette å utøve samværet som du har, kan det være innenfor hva som er tillatelig at hun ikke har varslet deg. Har hun derimot flyttet flere mil unna og det ikke lengre er mulig å følge samme samværsplan eller samværet blir vanskeliggjort på grunn av lang eller dyr reisevei, så skal hun varsle deg i tråd med barneloven 12 uker i forkant av flyttingen. Hun plikter da også å kalle inn til mekling på familievernkontoret.

Så hvorfor nullstilles ikke bare situasjonen eller barna sendes over til den andre forelderen dersom varslingsplikten brytes? Det er ingen automatisk konsekvens ved å ikke varsle. Det er ingen som griper inn i denne situasjonen og det er helt om til samværsforelderen selv å gi forholdet konsekvens ved å begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten. Det kan gjøres i slike tilfeller uten at det foreligger meklingsattest så det er ingen grunn å til å vente.

Alle situasjoner som oppstår og som reguleres helt eller delvis av barneloven skal avgjøres på bakgrunn av hva som vil være best for barnet i saken. Både prosessuelt og materielt. Det vil si at en vurdering av en slik situasjon kan komme til at ja, det var ikke varslet, men det beste for barnet er å bli boende på det nye stedet. Det skal derimot sies at jeg har opplevd flere saker hvor den som har tatt seg til rette på en slik måte har tapt saken nettopp fordi det er et utslag av dårlig samarbeidsevne og gir dårlige prognoser for fremtidig samarbeid. Videre kan det også få konsekvenser for saksomkostningsavgjørelsen.

bestemmelsen om varsling ser slik ut:

§ 42 a.Varsel og mekling før flytting

Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.


Har du behov for advokat i din sak, kontakt meg på 751 75 800 eller på dette kontaktskjemaet

Krisestemning i media grunnet samværssabotasje

Samværssabotasje

De siste dagene har det vært en del mediadekning knyttet til samværssabotasje. Det har bl.a. vært vist til at noen samværsforeldre opplever at barnebidraget øker selv om mindre samvær både er mot deres vilje og kanskje på tross av en avtale eller dom. Her er bare noen av artiklene den siste tiden

Det er i hovedsak TV2 som har pushet på denne saken. Det som synes å mangle i fremstillingene er hva som er samværssabotasje. Når kan man si at samværet saboteres og når kan man si at en bostedsforelder berettiget begrenser samværet?

Hvis en ikke har en bred drøfting hvor risiko for overgrep, rus, vold osv løftes frem som vanlige årsaker til samværsnekt og dermed også sabotasje av en dom om samvær eller forlik om samvær, så blir debatten meningsløs. Det er i barneloven regler som gjør at den som mener seg utsatt for samværssabotasje har rett til å få saken sin vurdert. Enten kan vedkommende anlegge en vanlig sak med en begjæring om midlertidig avgjørelse, vedkommende kan også begjære en midlertidig avgjørelse uten samtidig å reise sak dersom det foreligger særlige grunner og det er regler om tvangsfullbyrdelse av samvær hvis samværet er et resultat av en dom eller et rettsforlik (eller reglene i bl. § 55.) Spørsmålet er da hvor mange som rent faktisk er utsatt for en urettmessig samværssabotasje som varer over mer enn noen få uker? Det kan nok tenkes noen tilfeller hvor den som er utsatt for sabotasjen ikke har råd til å bruke rettssystemet, men for de som har midlene til det, forsikringsordning som dekker det eller fri rettshjelp, vil det naturlige være å få saken prøvd. Gjentakende sabotasje av samvær som viser seg ikke å være berettiget vil også kunne begrunne at retten velger å endre barnets faste bosted.

Tingrettens håndtering av tvangssaker

tvangssaker aktørportalen

Saker om bruk av tvang etter barneloven § 65 anlegges for å “presse” den som ikke følger et rettsforlik eller en dom til å følge opp det som er avtalt eller bestemt. Virkemidlene i er i hovedsak tvangsbot eller tvangshenting avhengig av situasjonen.

Det er noen trender jeg har merket meg spesielt de siste to årene. Saker om bruk av tvang er ikke en del av sakene som behandles gjennom aktørportalen. De blir ofte derfor behandlet saktere enn de sakene som går gjennom portalen. Det er ofte utsendinger blir avglemt og at retten mandler gode rutiner for å påse at alle som skal ha dokumentene får dem. Noen domstoler bruker sikker oversendelse av dokumenter på nett (kryptert) mens andre bruker postgang som kan ta mange dager/uker. Jeg har opplevd ganske mange ganger at tvangssaker tar opp til 6 mnd å få avgjørelser i og at domstolene nesten skyr å ta tak i dem. Her er nok kompetansen forskjellig rundt om i landet og jeg skal ikke nevne hvilke tingretter dette gjelder.

Jeg tror det vil bli litt bedre den dagen slike saker kommer inn i aktørportalen og bare de blir behandlet like raskt og effektivt som vanlige saker etter barneloven så er det et skritt i riktig retning. Naturen til disse sakstypene tilsier ofte at de bør behandles betydelig raskere enn vanlige saker.

Kan jeg bryte avtalen?

Jeg får ofte spørsmål om hva en forelder skal gjøre i situasjoner som hvor de er bekymret for barnet når barnet er hos den andre forelderen, men de føler seg tvunget til å levere da de har en avtale. Så hva gjør man? Svaret er at det må du selv vurdere. Alle avtaler kan brytes. Alle rettsforlik og dommer kan brytes. Det egentlige spørsmålet er alltid hva som er konsekvensen dersom en avtale eller dom brytes.

  • Dommer og rettsforlik som er rettskraftig er tvangskraftige. Midlertidige avgjørelser er tvangskraftige. Det samme er avtaler registrert hos fylkesmannen etter bl. § 55. Når en avtale er eller avgjørelse er tvangskraftig kan tvangsreglene i barneloven § 65 anvendes. Utfallet beror på en vurdering av “umulighetskriteriet” og det medfører ingen automatisk konsekvens at slike avtaler brytes. Det er den som mener det er ugreit som må sende en begjæring til tingretten om bruk av tvang.
  • Avtaler som ikke har tvangskraft kan ikke settes makt bak med bruk av verktøyene i bl. § 65. Det er likevel naturlig at man vurderer grundig om man har en holdbar grunn til å holde barnet tilbake. Konsekvensene kan komme ved at den andre holder barnet tilbake (her er man ikke helt maktesløs da det kan falle inn under straffelovens bestemmelser om å unndra barnet sin omsorgsbase) og det kan få konsekvenser i en rettssak at man med for dårlig grunnlag tok et slikt valg. Viser man at man har forvaltet fast bosted og de rettigheter det gir på en for dårlig måte så vil det i en samlet vurdering kunne føre til at bosted blir gitt den andre i en rettssak. Gå derfor nøye igjennom situasjonen og kanskje diskuter den med andre. Er frykten rasjonell? Har jeg bevismessing dekning for mine påstander? Tar barnet skade av situasjonen? Hvis det er barnet som nekter, kan det være farget av mine egne meninger eller er det barnets opplevelse. Her er det mange spørsmål som kan være naturlig å stille seg selv.

Sommerferiesamværet gikk ikke som ventet

Sommerferien er den lengste ferien som er vanlig å regulere i samværsavtaler. Foruten om juleferien er det også den ferien som skaper flest følelser hos foreldrene da det er mange forventninger knyttet til denne ferieavviklingen. Enten fra samværsforelderens side som “endelig” skal få god tid sammen med sine barn eller fra bostedsforelderen som må venne seg på tanken om at barnet skal være lenge borte fra hjemmet.

Så hva kan du gjøre dersom ferieavviklingen ikke gikk som planlagt? Svaret vil variere etter bruddene på avtalen er alvorlig og om avtalen har tvangskraft eller ikke:

  1. En avtale har tvangskraft dersom den er inngått i retten som rettsforlik eller registrert hos fylkesmannen etter barneloven § 55.
  2. Hvis en avtalen med tvangskraft brytes og bruddet enten er pågående (samværsforelder nekter å levere barnet tilbake) eller sannsynlig at vil fortsette å skje, kan det begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65.
  3. Dersom en avtale ikke er tvangskraftig kan du forsøke å få advokat til å skrive et brev eller i mer alvorlige tilfeller kan du begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten eller sende stevning. Merk at stevning krever gyldig meklingsattest og at det som utgangspunkt er slik at det gjør også en begjæring om midlertidig avgjørelse (men loven har unntak her.)
  4. Det viktigste dersom det er et alvorlig brudd på avtalen er at du gjør noe raskt. Hvis du ikke gjør noe befester situasjonen seg og det kan oppfattes som at du er enig eler godtar den nye situasjonen.

Har du behov for å diskutere saken eller haster det kan du ringe Barnerettstelefonen på 820 90 009 (kr 26 pr min) som er tilgjengelig store deler av sommeren (avstengt mellom 31. juli og 14. august)

 

Mor eller far nekter å levere barna tilbake etter feriesamvær – hva gjør jeg?

samværssabotasjeMange opplever i disse dager at samværsforelderen ikke kommer tilbake med barna etter endt feriesamvær eller truer med ikke å komme tilbake med barna av diverse grunner. Noen oppgir at barna ikke vil hjem og noen drar opp andre forhold for å begrunne hvorfor barna ikke kommer til å bli levert til rett tid.

Spørmålet mange har er hva kan jeg gjøre når en slik situasjon oppstår.

Verktøyene som er tilgjengelig varierer etter om det foreligger en avtale med eller uten tvangskraft. Avtaler kan ha tvangskraft dersom de er inngått i retten eller de er gitt tvangskraft etter avtale av fylkesmannen. Dommer som er rettskraftige har også tvangskraft. Midlertidige avgjørelser har tvangskraft fra de er avsagt.

Hvis man har tvangsgrunnlag kan man sende en begjæring om bruk av tvang til tingretten og ved medhold få hjelp av politiet til å tvangshente barna tilbake. I praksis i samarbeid ofte med barneverntjenesten og ikke så dramatisk som det høres ut som. De fleste velger å levere barna tilbake når en slik tvangskjennelse foreligger.

Har man avtalt samværet utenfor retten og ikke skaffet tvangskraft til avtalen er man rimelig maktesløs med en gang. Man kan gå til retten. man kan kreve midlertidig avgjørelse og selvtekten kan få følger for samværet fremover etter en rettslig behandling.

Skjer denne typen selvtekt er det viktig å handle med en gang. Jeg har opplevd flere ganger at manglende handleevne har gjort at konsekvensene for den som har handlet i strid med avtale slipper unna uten alvorlige konsekvenser.

 

Medhold i tvangsbot – hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

 

samværssabotasje Medhold i tvangsbot - hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

Hvis du har fått medhold i at den som saboterer samværet skal betale tvangsbot etter barneloven § 65, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, så skal bostedsforelderen betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Boten skal kreves inn av namsmannen og statskassen får pengene. Men hvordan vet Statens innkrevingssentral at samværet er sabotert og hvordan skjer rapporteringen?

§ 13-14.Fullbyrdelsesmåte

(tredje ledd) Blir oppfyllelsen søkt fremtvunget ved mulkt, gjelder § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende.

 

§ 13-8.Fullbyrdelsesmåte

Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsmannen. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.

Inndrivingen av kravet skjer som utgangspunkt etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 7 om utlegg.

§ 7-6.Foreleggelse av begjæringen

Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, og på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter første punktum. Det kan samtidig opplyses om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Det er altså fortsatt en del prosess selv om du har fått medhold i tvangsbot etter samværsabotasje fra bostedsforelderen.