Hvem er omfattet av aktivitetsplikten på skolen? En guide til ansvarsfordelingen

Hvem er omfattet av aktivitetsplikten på skolen? En guide til ansvarsfordelingen

Aktivitetsplikt er en plikt som omfatter personkretsen som arbeider på skolen eller yter tjenester til elevene. Det er viktig at aktivitetsplikten omfatter en vid personkrets for å sikre at alle i elevens omgivelser er årvåkne og kan gripe inn dersom eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten omfatter ansatte med en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, uavhengig av arbeidsforholdets art, samt andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til elevene eller skolen. Dette omfatter for eksempel helsesøster og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, samt ansatte i eksterne tjenesteleverandører. Frivillige, lærlinger og praksisstudenter er også omfattet av aktivitetsplikten.

Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som befinner seg på skolen mer tilfeldig, som for eksempel personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen. Foreldre eller slektninger som regelmessig følger eller henter elevene på skolen er heller ikke omfattet av aktivitetsplikten. Heller ikke bussjåfører eller drosjesjåfører i tjeneste på skolebuss og/eller skoleskyss er omfattet av aktivitetsplikten, med mindre de også har en annen rolle ved skolen og denne rollen er omfattet av aktivitetsplikten.

Det er skolen som har plikten til å undersøke saken og sette inn tiltak. Det er viktig å fastsette hvilke ansatte som skal undersøke saken og bestemme hvilke tiltak som skal settes inn på vegne av skolen. Selv om plikten til å undersøke og sette inn tiltak i saken hviler på skolen, er det likevel alltid skoleeier som har det overordnede ansvaret for at opplæringsloven oppfylles på den enkelte skole. Det var et bevisst valg fra Kunnskapsdepartementet å utpeke skolen som pliktsubjekt, og ikke skoleeier.

Slik håndheves aktivitetsplikten i skolen

Slik håndheves aktivitetsplikten i skolen

Aktivitetsplikten på skolen er et viktig tema som berører både elever, lærere og foreldre. Skolens aktivitetsplikt innebærer at skolen har ansvar for å sørge for et trygt og godt skolemiljø for elevene. Men når gjelder egentlig aktivitetsplikten?

Det er ikke bare én aktivitetsplikt på skolen. De ulike delpliktene utløses av ulike omstendigheter og løper til ulik tid. For eksempel gjelder plikten til å følge med hele tiden, mens plikten til å varsle og undersøke utløses av mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

En av de viktigste delpliktene under aktivitetsplikten er plikten til å sette inn tiltak. Denne plikten utløses av at en elev sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen eller at skolens undersøkelse viser det samme. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» sikter til elevenes psykososiale skolemiljø og retten etter oppll. § 9 A-2.

Retten til et trygt og godt skolemiljø er ikke avgrenset av årsaken til hvordan elevene har det. Det er faktisk hvordan eleven faktisk opplever å ha det som er avgjørende for skolens aktivitetsplikt. Årsaken til elevens mistrivsel, om det er skole-relatert eller ikke, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av det.

Digitale krenkelser er en spesielt aktuell problemstilling i dagens samfunn. Skolen har også aktivitetsplikt i forbindelse med digitale krenkelser selv om disse har skjedd utenom skoletiden og utenfor skolens område. Dette er fordi digitale krenkelser kan føre til at eleven opplever mistrivsel ved å være på skolen.

Tidligere har det vært usikkerhet om hvor grensen går for skolens ansvar når en ansatt ved skolen har kjennskap til eller mistanke om at en elev har blitt krenket. Dette har særlig vært problematisk når det gjelder digitale krenkelser. Men ifølge NOU 2015:2 s. 242 pkt. 15.13 utløses aktivitetsplikten til den ansatte hvis det er sammenheng mellom relasjonen mellom de involverte og skolen, og det som har skjedd, er en krenkelse av betydning for skolehverdagen.

Skolens Aktivitetsplikt: En Viktig Faktor for Trygge og Sunne Skolemiljøer

Skolens aktivitetsplikt er avgjørende for å sikre trygge og sunne skolemiljøer, Aktivitetsplikten gjelder for alle elever og har som formål å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen, Skolen har plikt til å undersøke og sette inn tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, Aktivitetsplikten innebærer også at skolen skal sørge for elevenes medvirkning, Skolen må ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten, Det er en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, Skoleeieren skal varsles direkte hvis det er en i ledelsen som står bak krenkelsen, Skolens ansatte skal gripe inn mot krenkelser og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, Aktivitetsplikten gjelder også for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, Skolen må ivareta involverte elevers rett til å bli hørt, Skolen må ta hensyn til involverte elevers perspektiver og erfaringer, Skolen må vurdere hva som er det beste for eleven når de setter inn tiltak for å sikre et trygt og godt skolemiljø, Skolen har plikt til å sikre at det ikke forekommer krenkelser på skolen, Aktivitetsplikten skal sikre at skolen handler på en rask og riktig måte når en elev ikke har det trygt og godt på skolen, Aktivitetsplikten er en av skolens viktigste verktøy for å skape en sunn og trygg læringsarena, Skolens ansatte har en plikt til å følge med på elevene og gripe inn mot krenkelser, Skolens ansatte må også varsle hvis de har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, Aktivitetsplikten er en viktig rettighet for elevene og en avgjørende oppgave for skolene, Skolens aktivitetsplikt skal sikre at ingen elever blir utsatt for krenkelser på skolen, Aktivitetsplikten krever at skolen setter inn tiltak som sørger for et trygt og godt skolemiljø for alle elever, Skolen skal alltid ha barnets beste i tankene når de setter inn tiltak for å sikre et trygt og godt skolemiljø,

Det er viktig for alle elever å ha et trygt og godt skolemiljø som støtter helse, trivsel og læring. Skoler har en aktivitetsplikt etter oppll. § 9 A-4 for å sikre dette. Aktivitetsplikten har som formål å sørge for at skolene reagerer raskt og på riktig måte når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Aktivitetsplikten består av fem delplikter. Alle ansatte på skolen har plikt til å følge med på elevene, gripe inn mot krenkelser og varsle dersom de har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skolen har også en plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak for å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

Videre innebærer aktivitetsplikten at skolen skal sørge for elevenes medvirkning. Dette betyr at involverte elever skal bli hørt, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid. Skolen må ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten.

Det er en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. oppll. § 9 A-5. Dersom en ansatt på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen ansatt på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Hvis det er en i ledelsen som står bak krenkelsen, skal skoleeier varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkelsen.

Aktivitetsplikten er en viktig faktor for å sikre trygge og sunne skolemiljøer. Alle ansatte på skolen har et ansvar for å følge med på elevene og reagere raskt dersom noe ikke er som det skal være. Medvirkning fra elevene er også viktig for å skape et miljø der alle trives og har det bra. Ved å følge aktivitetsplikten kan skoler bidra til at alle elever har et trygt og godt skolemiljø.

Skolens aktivitetsplikt – en viktig plikt for et trygt og godt skolemiljø

barnekonvensjon, barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, barns velferd, norsk lov, barnerettigheter, FNs barnekonvensjon, ratifisering, barneoppdragelse, barns beskyttelse, barneomsorg, rettigheter for barn, inkorporering, barns deltakelse, internasjonalt samarbeid, barnefamilier, barns harmoniske utvikling, barneplikter, barnekonvensjonens betydning, barnevennlige samfunn, barnekonvensjonens historie, barnekonvensjonens implementering, barnekonvensjon og kultur, sosiale fremskritt, barnekonvensjon i praksis, barn i nødssituasjoner, barnerettighetsbrudd, barns likeverdighet, barn og internasjonale rettigheter, barns rolle i samfunnet, barnekonvensjonens prinsipper


Skolen har en viktig rolle i å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. For å oppfylle denne rollen, er det innført en aktivitetsplikt som pålegger skolen og alle som arbeider på skolen å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten inneholder flere delplikter, og i dette blogginnlegget vil jeg fokusere på plikten til å følge med og plikten til å gripe inn.

Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø er en kontinuerlig plikt som alle som arbeider på skolen har, ifølge opplæringsloven § 9 A-4 første ledd. Hensikten med denne plikten er å fange opp mistanke om og få kjennskap til situasjoner der en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til å forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen og læringen til elevene, jf. oppll. § 9 A-3 andre ledd.

Plikten til å følge med innebærer en plikt for den enkelte ansatte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Denne plikten må tilpasses de konkrete omstendighetene rundt elevene og ved skolen. Inspeksjonsordninger og tilsyn i garderober kan være eksempler på tiltak som kan bidra til å oppfylle denne plikten. Det er viktig å understreke at elevenes rett til medvirkning etter oppll. § 9 A-4 femte ledd er også en viktig kilde til informasjon for skolen.

Skolen har også en plikt til å gripe inn mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering, ifølge oppll. § 9 A-4 første ledd. Plikten til å gripe inn innebærer at handlingen skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. De handlingene som omfattes av plikten til å gripe inn kan for eksempel dreie seg om å stanse en slåsskamp eller en annen fysisk krenkelse, om å stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre verbalt. Det er viktig å merke seg at skolen har et skjerpet ansvar overfor elever med en særskilt sårbarhet

som for eksempel elever med funksjonsnedsettelser eller elever som har opplevd traumer eller andre belastninger. Skolen skal ha spesielt fokus på disse elevene og sørge for at de får den oppfølgingen og beskyttelsen de trenger for å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal også ha et særlig ansvar for å forebygge og håndtere situasjoner der slike elever utsettes for krenkelser eller trakassering.

For å oppfylle aktivitetsplikten er det viktig at skolen har gode rutiner og systemer for å fange opp og håndtere situasjoner der elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen bør ha et system for å melde fra om krenkelser og trakassering, og det skal være klare retningslinjer for hvordan slike saker skal håndteres. Det er også viktig at skolen har kompetanse og kunnskap om temaet, og at alle ansatte har opplæring i hvordan de kan følge opp aktivitetsplikten på en god måte.

Aktivitetsplikten er en viktig plikt for skolen, og den er med på å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Det er derfor viktig at skolen tar denne plikten på alvor og arbeider kontinuerlig for å oppfylle den.

Valg av skole

Sett at det er mer enn en skole foreldrene kan velge mellom når barna skal ha sin pålagte grunnskoleutdanning. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, men en av dem har fast bosted, hvem bestemmer da skolevalg ved uenighet?

Barneloven har i § 30, andre ledd om hva som inngår i foreldreansvaret følgende formulering:

“Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.”

Barneloven § 37 om bestemmelsesretten til den som har fast bosted sier:

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Det er altså slik at foreldreansvaret gir en forelder plikt til å sørge for at barn får utdanning etter evne, mens det tillegges bostedsforelderen å ta valg om vesentlige sider av omsorgen for barnet, slik som valg av barnehage og hvor i landet barnet skal bo.

Barneloven § 37 er ikke uttømmende i sine eksempler på hva som er vesentlige sider av omsorgsspørsmålet. Man vet, og det er sikker rett, at bostedsforelderen kan velge skole ved at bostedsforelderen kan velge å flytte til en annen kommune. Dersom en bostedsforelder flytter fra Oslo til Tromsø er det en selvfølge at samværsforelderen ikke kan påvirke skolevalget ved å si at barnet skal fortsette å gå på skole i Oslo.

Det som ligger i foreldreansvaret er dermed en plikt til å påvirke at barnet får en utdannelse som er tilpasset barnets evner. Det er gjennomgående i lovens system at de valg som tas i kraft av foreldreansvaret ofte ikke er de mest praktiske valgene ettersom det ofte er slik at man har del i foreldreansvaret men har lite samvær. Noen har selvfølgelig omfattende samvær, men lovsystemet må ta hensyn til at man ikke legger viktige praktiske avgjørelser i for stor grad til de som ikke kjenner barnet eller kjenner barnet godt, men som bare har en formell status i barnets liv. Det har formodningen mot seg at en samværsforelder skal kunne velge hvilken skole barnet skal gå på når det er klart i de ikke-utømmende eksemplene i § 37 at bostedsforelder bestemmer hvilken barnehage og hvor i landet man skal bo (med skolevalg som konsekvens.)

Jeg er tilbøyelig til å tenke at dersom skolevalget skulle innebære en spesiell trosretning eller en arbeidsmetodikk som avviker i større grad fra vanlige offentlige grunnskoler, så kan foreldreansvaret få betydning. Jeg vil da anta at samværforelderen med del i foreldreansvaret må aktivt ta opp saken da bostedsforelderen kan melde barnet inn på skolen slik bostedsforelderen ville gjort i den offentlige skolen som ville blitt utpekt alene pga. folkeregistret.