Skole

Skolens aktivitetsplikt – en viktig plikt for et trygt og godt skolemiljø

av
Skolens aktivitetsplikt – en viktig plikt for et trygt og godt skolemiljø


Skolen har en viktig rolle i å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. For å oppfylle denne rollen, er det innført en aktivitetsplikt som pålegger skolen og alle som arbeider på skolen å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten inneholder flere delplikter, og i dette blogginnlegget vil jeg fokusere på plikten til å følge med og plikten til å gripe inn.

Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø er en kontinuerlig plikt som alle som arbeider på skolen har, ifølge opplæringsloven § 9 A-4 første ledd. Hensikten med denne plikten er å fange opp mistanke om og få kjennskap til situasjoner der en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til å forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen og læringen til elevene, jf. oppll. § 9 A-3 andre ledd.

Plikten til å følge med innebærer en plikt for den enkelte ansatte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Denne plikten må tilpasses de konkrete omstendighetene rundt elevene og ved skolen. Inspeksjonsordninger og tilsyn i garderober kan være eksempler på tiltak som kan bidra til å oppfylle denne plikten. Det er viktig å understreke at elevenes rett til medvirkning etter oppll. § 9 A-4 femte ledd er også en viktig kilde til informasjon for skolen.

Skolen har også en plikt til å gripe inn mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering, ifølge oppll. § 9 A-4 første ledd. Plikten til å gripe inn innebærer at handlingen skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. De handlingene som omfattes av plikten til å gripe inn kan for eksempel dreie seg om å stanse en slåsskamp eller en annen fysisk krenkelse, om å stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre verbalt. Det er viktig å merke seg at skolen har et skjerpet ansvar overfor elever med en særskilt sårbarhet

som for eksempel elever med funksjonsnedsettelser eller elever som har opplevd traumer eller andre belastninger. Skolen skal ha spesielt fokus på disse elevene og sørge for at de får den oppfølgingen og beskyttelsen de trenger for å ha et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal også ha et særlig ansvar for å forebygge og håndtere situasjoner der slike elever utsettes for krenkelser eller trakassering.

For å oppfylle aktivitetsplikten er det viktig at skolen har gode rutiner og systemer for å fange opp og håndtere situasjoner der elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen bør ha et system for å melde fra om krenkelser og trakassering, og det skal være klare retningslinjer for hvordan slike saker skal håndteres. Det er også viktig at skolen har kompetanse og kunnskap om temaet, og at alle ansatte har opplæring i hvordan de kan følge opp aktivitetsplikten på en god måte.

Aktivitetsplikten er en viktig plikt for skolen, og den er med på å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Det er derfor viktig at skolen tar denne plikten på alvor og arbeider kontinuerlig for å oppfylle den.

Valg av skole

av

Sett at det er mer enn en skole foreldrene kan velge mellom når barna skal ha sin pålagte grunnskoleutdanning. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, men en av dem har fast bosted, hvem bestemmer da skolevalg ved uenighet?

Barneloven har i § 30, andre ledd om hva som inngår i foreldreansvaret følgende formulering:

«Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.»

Barneloven § 37 om bestemmelsesretten til den som har fast bosted sier:

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Det er altså slik at foreldreansvaret gir en forelder plikt til å sørge for at barn får utdanning etter evne, mens det tillegges bostedsforelderen å ta valg om vesentlige sider av omsorgen for barnet, slik som valg av barnehage og hvor i landet barnet skal bo.

Barneloven § 37 er ikke uttømmende i sine eksempler på hva som er vesentlige sider av omsorgsspørsmålet. Man vet, og det er sikker rett, at bostedsforelderen kan velge skole ved at bostedsforelderen kan velge å flytte til en annen kommune. Dersom en bostedsforelder flytter fra Oslo til Tromsø er det en selvfølge at samværsforelderen ikke kan påvirke skolevalget ved å si at barnet skal fortsette å gå på skole i Oslo.

Det som ligger i foreldreansvaret er dermed en plikt til å påvirke at barnet får en utdannelse som er tilpasset barnets evner. Det er gjennomgående i lovens system at de valg som tas i kraft av foreldreansvaret ofte ikke er de mest praktiske valgene ettersom det ofte er slik at man har del i foreldreansvaret men har lite samvær. Noen har selvfølgelig omfattende samvær, men lovsystemet må ta hensyn til at man ikke legger viktige praktiske avgjørelser i for stor grad til de som ikke kjenner barnet eller kjenner barnet godt, men som bare har en formell status i barnets liv. Det har formodningen mot seg at en samværsforelder skal kunne velge hvilken skole barnet skal gå på når det er klart i de ikke-utømmende eksemplene i § 37 at bostedsforelder bestemmer hvilken barnehage og hvor i landet man skal bo (med skolevalg som konsekvens.)

Jeg er tilbøyelig til å tenke at dersom skolevalget skulle innebære en spesiell trosretning eller en arbeidsmetodikk som avviker i større grad fra vanlige offentlige grunnskoler, så kan foreldreansvaret få betydning. Jeg vil da anta at samværforelderen med del i foreldreansvaret må aktivt ta opp saken da bostedsforelderen kan melde barnet inn på skolen slik bostedsforelderen ville gjort i den offentlige skolen som ville blitt utpekt alene pga. folkeregistret.