Saksbehandling i tilfeller som omhandler tilbakelevering av bortførte barn og fullbyrding av avgjørelser etter Haag-konvensjonen

Tilbakelevering av bortførte barn, Barnebortføringsloven i Norge, Haag-konvensjonen om barnebortføring, Saksbehandling i barnebortføringssaker, Rettigheter for foreldre i bortføringssaker, Tvangsfullbyrding av utenlandske avgjørelser, Barns rettigheter i internasjonale barnebortføringssaker, Oslo tingretts rolle i barnebortføringssaker, Barns beste i juridiske saker, Ankeprosessen i barnebortføringssaker, Juridisk bistand i bortføringssaker, Rettslige prosedyrer ved barnebortføring, Ulovlig bortføring av barn, Barnets bosted og foreldreansvar, Internasjonal familierett i Norge, Rettslige dokumenter i barnebortføringssaker, Beskyttelse av barns rettigheter i rettsvesenet, Barnebortføring og foreldreansvar, Juridisk rådgivning for barnebortføring, Barnets stemme i rettssaker, Haag-konvensjonens betydning i Norge, Saksbehandlingstid i barnebortføringssaker, Tvangsfullbyrdelse av internasjonale avgjørelser, Barnelovens bestemmelser om bortføring, Søksmål om barnebortføring, Advokathjelp i internasjonale barnebortføringssaker, Rettslige skritt for å beskytte barn, Lovgivning om barns rettigheter i Norge, Juridiske aspekter ved barnebortføring, Foreldres rettigheter og plikter i bortføringssaker.

Hvordan går man egentlig frem når det oppstår en situasjon hvor et barn er ulovlig bortført eller tilbakeholdt i Norge? Prosessen for å behandle slike saker er regulert av loven, spesielt § 13 til § 18 i Barnebortføringsloven.

Fremsettelse av begjæring

Når en sak om tilbakelevering av barn etter Haag-konvensjonen eller fullbyrding av en utenlandsk avgjørelse om foreldreansvar skal starte, må en begjæring først settes frem for retten. Dette gjelder i henhold til § 13 i loven. I tilfelle tilbakelevering av barn, er det Oslo tingrett som er rettsinstansen som behandler saken. Begjæringen skal være skrevet på norsk eller engelsk eller være ledsaget av oversettelse til norsk.

Dokumentasjon

Videre må begjæringen være ledsaget av nødvendig dokumentasjon. I tilfelle fullbyrding av en avgjørelse etter § 6, skal begjæringen inneholde en kopi av avgjørelsen, og det skal dokumenteres at avgjørelsen kan tvangsfullbyrdes i opphavsstaten. I tillegg må begjæringen for tilbakelevering av barn inneholde opplysninger om alle involverte parter, inkludert barnet, søkerne, og den som påstås å ha bortført eller tilbakeholdt barnet. Den må også gi en begrunnelse for kravet om tilbakelevering og opplyse hvor barnet antas å befinne seg i Norge.

Saksbehandling uten opphold

Det er viktig å merke seg at disse sakene skal behandles uten opphold, i henhold til § 16. Dette betyr at retten skal prioritere saker som omhandler barnets tilbakelevering eller fullbyrding av avgjørelser, og forsøke å komme frem til en avgjørelse så raskt som mulig.

Barnets mening

I samsvar med § 17, skal barnets mening tillegges vekt i henhold til barnets alder og modenhet. Dette betyr at barn som er gamle nok til å danne seg egne synspunkter, skal gis anledning til å uttale seg om saken. Retten kan til og med oppnevne sakkyndige for å hjelpe med å vurdere barnets beste.

Anke og tvangsfullbyrdelse

Endelig, i henhold til § 16, kan kjennelser i disse sakene ankes i samsvar med reglene i tvisteloven. Det er en frist på to uker for å anke kjennelser. Når en kjennelse er rettskraftig, kan den begjæres tvangsfullbyrdet.

Det er viktig å merke seg at denne prosessen er utformet for å beskytte barnets rettigheter og finne løsninger som er i tråd med barnets beste. Lovens bestemmelser gir en klar vei å følge når man står overfor slike komplekse saker, og sikrer at alle involverte parter blir hørt og behandlet rettferdig.

Hva er Prosessen for tilbakelevering av bortførte barn etter Haag-konvensjonen?

Tilbakelevering av bortførte barn, Haag-konvensjonen og barns rettigheter, Internasjonal barnefordeling, Ulovlig bortføring av barn, Foreldreansvar og Haag-konvensjonen, Prosessen for tilbakelevering, Juridiske trinn i barnefordelingssaker, Beskyttelse av barns rettigheter, Internasjonale barnefordelingssaker, Barns beste i barnefordeling, Rettigheter til foreldre og barn, Rettslige vurderinger i barnebortføringssaker, Anke i barnefordelingssaker, Barns tilknytning og bortføring, Tvangsfullbyrdelse av Haag-konvensjonen, Barnets hjemland og bortføring, Råd om internasjonale barnefordelingssaker, Haag-konvensjonens betydning, Juridisk bistand i barnebortføringssaker, Haag-konvensjonens rettssystem, Juridisk prosess for barns tilbakelevering, Ulovlig bortføring og konsekvenser, Internasjonal barnetvangsfullbyrdelse, Foreldreansvar og rettsprosessen, Rettslig vurdering av barnets beste, Tilbakelevering og beskyttelse av barn, Internasjonale juridiske retningslinjer, Lovlig retur av bortførte barn, Advokattjenester i barnefordelingssaker, Haag-konvensjonen og barns velferd.

Barns velferd og beskyttelse er et grunnleggende hensyn i enhver rettssak, spesielt når det kommer til internasjonale barnefordelingssaker. Haag-konvensjonen, en internasjonal avtale om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring, spiller en avgjørende rolle i å sikre at bortførte barn blir returnert til sitt rettmessige bosted. Men hva er prosessen for tilbakelevering av bortførte barn i samsvar med Haag-konvensjonen?

Definisjonen av ulovlig bortføring

Før vi dykker ned i prosessen, la oss først forstå hva som kvalifiserer som ulovlig bortføring etter Haag-konvensjonen. En bortføring anses som ulovlig når:

  1. Den er i strid med retten til foreldreansvar som en person, institusjon eller annen instans har, ifølge loven i den staten der barnet hadde sitt bosted før bortføringen.
  2. Foreldreansvaret faktisk ble utøvd på tidspunktet for bortføringen eller ville ha blitt utøvd hvis bortføringen ikke hadde funnet sted.

Prosessen for tilbakelevering

Når det foreligger en ulovlig bortføring i samsvar med Haag-konvensjonen, aktiveres en spesifikk prosess for tilbakelevering. Prosessen kan oppsummeres i følgende trinn:

  1. Innsending av begjæring: Den første handlingen er innsendingen av en begjæring om tilbakelevering til retten i den staten der barnet er bortført til. Begjæringen må inneholde alle nødvendige dokumenter og bevis.
  2. Rettslig høring: Retten i den bortførende staten planlegger en rettslig høring for å avgjøre om tilbakelevering er berettiget. Dette kan inkludere vurderinger av barnets beste og hensynet til beskyttelse mot fysisk eller psykisk skade.
  3. Frist for avgjørelse: Retten skal fatte en avgjørelse innen en rimelig tidsramme. Dette kan variere, men vanligvis innen noen måneder.
  4. Anke: Enten foreldrene eller en av dem kan anke dommen. Anken må også håndteres raskt.
  5. Tilbakelevering: Hvis retten i den bortførende staten avgjør at tilbakelevering er berettiget og i samsvar med Haag-konvensjonen, blir barnet vanligvis returnert til sitt rettmessige bosted så snart som mulig.

Nekte tilbakelevering

Selv om Haag-konvensjonen gir retningslinjer for tilbakelevering, er det tilfeller der tilbakelevering kan nektes. Dette kan inkludere situasjoner der barnet har vært i den nye bostedsstaten i lang tid og har etablert seg der. Det kan også inkludere tilfeller der tilbakelevering ville sette barnet i fare eller være uforenlig med prinsippene om menneskerettigheter i den nye staten.

Hva om tvangsbot ilegges? Hva skjer da?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Samværsabotasje er en alvorlig sak som kan ha store konsekvenser for både barn og foreldre. Hvis du har fått medhold i at den andre forelderen har sabotert samværet, kan du kreve tvangsbot etter barneloven § 65. Dette betyr at bostedsforelderen må betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Men hva skjer når du har fått medhold i tvangsbot? Hvordan blir boten kreves inn og hvordan rapporteres sabotasje til Statens innkrevingssentral?

Når tvangsboten er fastsatt av domstolen eller forliksrådet, skal den kreves inn av namsmannen. Namsmannen vil deretter varsle bostedsforelderen om tvangsboten og gi vedkommende mulighet til å betale innen en angitt frist. Hvis bostedsforelderen ikke betaler innen fristen, vil namsmannen foreta utleggsforretning for å sikre betaling.

Det er viktig å merke seg at tvangsboten tilfaller statskassen og ikke den som krever inn boten. Dette betyr at pengene går til fellesskapet og ikke direkte til den som er utsatt for samværsabotasje. Det kan likevel være en trøst å vite at det er en konsekvens for den som saboterte samværet.

Når det gjelder rapportering av samværsabotasje til Statens innkrevingssentral, så er dette en del av namsmannens oppgaver. Namsmannen vil rapportere til Statens innkrevingssentral hver gang det blir foretatt utleggsforretning for å kreve inn tvangsboten. Dette betyr at Statens innkrevingssentral vil ha oversikt over hvor mange ganger samværet er blitt sabotert og hvor mye bot som er blitt kreves inn.

Det er viktig å merke seg at tvangsboten kun kan kreves inn for åtte uker om gangen. Dette betyr at du må følge opp sabotasje og kreve tvangsboten hver åttende uke dersom samværet fortsatt blir sabotert. Hvis du lar det gå lengre tid uten å kreve inn tvangsboten, vil det ikke løpe videre bot før den påløpte boten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Samværsabotasje er en alvorlig sak som kan få store konsekvenser for både barn og foreldre. Hvis du har fått medhold i tvangsbot, må du følge opp saken og kreve inn boten hver gang samværet blir sabotert. Dette kan være en tung prosess, men det er viktig å stå på for å sikre at barnet får den kontakten med begge foreldrene som det har krav på.

Hvordan påvirker bortføringssaker andre barnerettslige saker i Norge?

barneloven, Haag-konvensjonen, barnebortføring, rettigheter for barn, internasjonal barnebortføring, barnerettigheter, barnebortføringsloven, barnets beste, foreldreansvar, tilbakelevering av barn, internasjonale avtaler, barnekonvensjonen, foreldrekonflikter, juridiske prosesser, barnefordeling, familierett, barnets hjemland, rettssaker om barn, rettssystemet i Norge, juridisk behandling, barnefordelingssaker, barns velferd, barnefordelingsavtaler, barnets rett til samvær, juridisk bistand, advokat for barnerett, rettferdige avgjørelser, beskyttelse av barn, juridisk veiledning, internasjonal lovgivning, barnets tilbakelevering, barnefordelingsprosesser.

Barneloven i Norge inneholder en rekke bestemmelser som regulerer foreldreansvar, samværsrett og andre aspekter ved barns rettigheter. Disse bestemmelsene er utformet med tanke på å ivareta barnets beste og sikre at barnet får opprettholdt gode relasjoner med begge foreldre, selv om foreldrene ikke lenger lever sammen.

Men hva skjer når et barn bortføres til eller tilbakeholdes i Norge uten foreldrenes samtykke? Hvordan påvirker det behandlingen av andre barnerettslige saker i landet? Dette er spørsmål som ofte dukker opp når vi ser på hvordan Haag-konvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring og Barnebortføringsloven i Norge fungerer i praksis.

Barnets tilbakelevering etter Haag-konvensjonen

Haag-konvensjonen, som Norge er tilsluttet, har som formål å sikre at barn som ulovlig bortføres til eller tilbakeholdes i en annen konvensjonsstat, blir raskt returnert til sitt hjemland. Dette er en viktig internasjonal avtale som har som mål å beskytte barnets beste og sørge for at barnebortføring ikke blir et virkemiddel i foreldrekonflikter.

I henhold til Barnebortføringsloven § 11 skal barn som ulovlig er bortført til eller holdt tilbake i Norge, leveres tilbake straks dersom barnet umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen hadde bosted i en stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen. Dette betyr at Norge forplikter seg til å returnere barn til deres hjemland når det foreligger ulovlig bortføring.

Påvirkning på andre barnerettslige saker

Men hvordan påvirker behandlingen av saker etter Haag-konvensjonen andre barnerettslige saker i Norge? Barnebortføringssaker har en egen prosedyre, og det er klare regler for hvordan slike saker skal behandles. Hovedprinsippet er at saken prioriteres høyt, og det legges vekt på rask behandling for å sikre barnets beste.

Barnebortføringssaker kan imidlertid påvirke andre barnerettslige saker ved at retten ikke kan treffe avgjørelse i saken før begjæringen om tilbakelevering er endelig avgjort. Dette er regulert i Barnebortføringsloven § 19 (1). Hvis det ikke er framsatt begjæring om tilbakelevering etter Haag-konvensjonen, kan retten heller ikke treffe avgjørelse før det er gått rimelig tid uten at begjæring er blitt framsatt (§ 19 (2)).

Dette betyr at andre barnerettslige saker kan bli satt på vent mens en barnebortføringssak behandles. Dette er en konsekvens av viktigheten av å prioritere barnets umiddelbare retur til sitt hjemland i saker om ulovlig bortføring.

Passprosedyrer for Barn

Reisedokumenter, Barn, Passprosedyrer, Reiserett, Samtykke, Foreldreansvar, Utreiseforbud, Beskyttelse, Statsborgerskap, Nasjonalt ID-kort, Barnevern, Ambassade, Sikkerhet, Passutstedelse, Juridiske trinn, Bortføring, Rettsavgjørelse, Reiselegitimasjon, Politiprosedyrer, ID-dokumenter, Norske barn, Ambassadekontakt, Beslag av pass, Sikkerhetsprioritet, Reisesikkerhet, Internasjonale reiser, Foreldres plikter, Dokumentkontroll, Reisevilkår, Norsk pass, Rettigheter, Advokat.

I en globalisert verden der reiseaktiviteten er høy, er det viktig å sikre at våre barn har de nødvendige dokumentene for å kunne reise trygt og legitimt. I denne artikkelen skal vi utforske passprosedyrer for barn, og se på hvordan man kan sikre barnets rett til å reise mens man samtidig beskytter deres trygghet og velferd.

Reisedokumenter for barn

For norske barn er et eget pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett de eneste gyldige dokumentene som er anerkjent internasjonalt. Det er viktig å merke seg at nasjonale ID-kort kun er gyldige innenfor EU-/EØS-landene og Sveits.

Foreldreansvar og samtykke

Når det kommer til passutstedelse for barn, er samtykke fra foresatte avgjørende. Dette gjelder spesielt når den foresatte ikke er til stede under søknadsprosessen. Dersom en av foreldrene har aleneansvar for barnet, må dette dokumenteres. I tilfeller der barnet er under barnevernstjenestens omsorg, kreves samtykke fra barneverntjenesten.

Særtilfeller og utreiseforbud

I situasjoner der det er en bekymring for at barnet kan bli bortført av den andre forelderen, er det mulig å be om rettens inngripen. En rettsavgjørelse kan føre til utreiseforbud eller til og med deponering av passet. Dette er et skritt som tas for å sikre barnets trygghet og hindre mulig bortføring.

Statsborgerskap

Norsk statsborgerskap er en forutsetning for å kunne få et norsk pass. I tilfeller der en av foreldrene har utenlandsk statsborgerskap, kan det være aktuelt å søke om pass fra vedkommendes ambassade. Det er også mulig å ta skriftlig kontakt med ambassaden hvis det er bekymring for bortføring, men det er viktig å merke seg at ambassaden ikke alltid følger slike anmodninger.

Beslag av pass:

Passprosedyrer for barn inkluderer også beslag av pass i visse situasjoner. Politiet kan kreve innlevering av pass i tilfeller som etterlysning, pågripelsesbeslutning eller lovhjemlet beslutning om at utreise er ulovlig. Dette er tiltak som iverksettes for å beskytte barnets sikkerhet og forhindre eventuell ulovlig aktivitet.

Hvordan beskytte ditt barn mot mulig bortføring

Selvforsvar, Forebygging, Barnesikkerhet, Juridisk rådgivning, Barneomsorg, Bortføring, Juridiske skritt, Risikovurdering, Familielov, Akutte situasjoner, Utreiseforbud, Juridiske rettigheter, Foreldreansvar, Juridisk støtte, Samlivsavslutning, Beskyttelse, Juridisk prosess, Barnepass, Barnebortføring, Rådgivning, Risikofaktorer, Sikkerhetstiltak, Bortføringsrisiko, Dobbelt statsborgerskap, Barnebeskyttelse, Juridisk veiledning, Advokat, Domstolsprosess, Barnefordeling, Juridiske dokumenter, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

I en verden der usikkerhet kan råde, er det naturlig å bekymre seg for sikkerheten til våre kjære, spesielt våre barn. Den potensielle trusselen om barnebortføring kan vekke intense følelser og frykt. For å håndtere denne situasjonen på en fornuftig og proaktiv måte, er det avgjørende å være godt informert om hva du kan gjøre for å forhindre at barnet ditt blir bortført. Her er noen viktige trinn du kan ta for å beskytte dine små.

1. Ta affære i akutte situasjoner

Når du er i en akutt situasjon og tror det er en umiddelbar fare for at barnet ditt kan bli bortført, må du handle raskt. Kontakt lokalt politi umiddelbart ved å ringe 02800. Den raske responsen fra politiet kan være avgjørende i å hindre en mulig bortføring. Du finner mer informasjon om dette i avsnittet om akutte situasjoner.

2. rådfør deg med erfarne personer

Hvis du føler bekymring for at barnet ditt kan bli utsatt for bortføring, er det viktig å søke råd fra personer med erfaring og kunnskap. Familie, venner og kanskje en advokat kan gi deg verdifulle perspektiver og veiledning. Del dine bekymringer med dem og dra nytte av deres råd.

3. Vurdering av risikofaktorer

Det er klokt å nøye vurdere risikofaktorene som kan øke sjansen for at barnet ditt blir bortført. Noen elementer som bør tas i betraktning inkluderer:

  • Endt eller avsluttende samliv: Hvis samlivet mellom foreldrene er avsluttet eller på vei til å avsluttes, kan det skape en risikosituasjon.
  • Sterke tilknytninger til andre land: Hvis den andre forelderen har sterke bånd til et annet land, for eksempel opprinnelse eller statsborgerskap, kan dette øke risikoen.
  • Ønske om permanent utreise: Dersom den andre forelderen har gitt uttrykk for ønske om å ta barnet med seg ut av Norge permanent, bør dette tas på alvor.
  • Svake bånd til norge: Faktorer som arbeidsledighet, begrenset sosialt nettverk og problematisk boligsituasjon kan også spille inn i vurderingen.
  • Motstand mot norsk oppvekst: Hvis den andre forelderen er skeptisk til å la barnet vokse opp i Norge og ønsker en annen kulturell tilnærming, kan dette indikere risiko.
  • Handlinger og planer: Eventuelle tiltak som boligsalg, oppsigelse av leilighet eller jobb, samt planlagte ferier, kan være tegn på økt risiko.
  • Historikk av samarbeidsproblemer: Tidligere manglende samarbeidsvilje, benektelse av barnets behov for begge foreldres kontakt, er også faktorer å vurdere.

4. Handling i faretilfeller

Hvis du tror at det er en reell fare for at barnet ditt kan bli bortført, er det nødvendig å ta skritt for å håndtere situasjonen. Prøv å komme til en avtale med den andre forelderen. Dette kan involvere midlertidige avtaler som regulerer situasjonen, spesielt i forbindelse med ferier.

Hvis enighet ikke er oppnåelig, kan du ta saken til domstolene. Her kan du søke om utreiseforbud eller deponering av pass. For å overbevise domstolene om risikoen for bortføring, må du samle bevis og dokumentasjon.

5. Klarhet i den juridiske situasjonen

Før du tar saken til domstolene, må du skaffe klarhet i den juridiske situasjonen. Vet om dere har felles eller delt foreldreansvar, og om det eksisterer en tidligere dom eller kjennelse som regulerer foreldreansvar, omsorg og samvær. Ha kontroll på barnets pass, dobbelt statsborgerskap eller flere pass.

Å søke råd fra en advokat er en fornuftig beslutning før du tar saken videre til domstolene. De vil kunne gi deg nødvendig veiledning i denne komplekse prosessen.

For å sikre at du tar de rette skrittene for å forhindre bortføring av barnet ditt, er det avgjørende å handle i samsvar med juridiske prosedyrer og i samråd med erfarne rådgivere. Din innsats kan spille en avgjørende rolle i å sikre barnets sikkerhet og velvære.

Barneloven § 65 – Hvordan fungerer tvangsfullbyrdelse av avgjørelser etter barneloven?

tvangsfullføring, barneloven, foreldreansvar, fast bosted, samværsrett, tvangsfullbyrdelsesloven, tvangskraft, rettsforlik, innkreving, tvangsbøter, skatteetaten, Statens innkrevingssentral, barnets beste, rettigheter for barn, tvangsfullbyrdelse, foreldreansvaret, praktiske endringer, rettskraftig avgjørelse, barnets deltakelse, barnets interesser, juridisk prosess, rettssystemet, barnelovens endringer, beslutninger om samvær, juridisk veiledning, advokat, barnerett, tvangsmulkt, rettsforlikets omfang, familierett

Å forstå tvangsfullføring av juridiske avgjørelser i forbindelse med foreldreansvar, bosted og samværsrett innebærer en utforskning av tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13. Hva skjer når en avgjørelse skal gjennomføres med tvang? Hva er de spesifikke tvangsgrunnlagene for tvangsfullføring? Disse spørsmålene belyses gjennom Barneloven § 65, som gir oss innsikt i hvordan rettssystemet håndterer tvangsfullføring av ulike typer beslutninger.

Vedtak truffet av statsforvaltaren om tvangskraft for avtaler i henhold til § 55 er særlige tvangsgrunnlag. Det samme er rettskraftige dommer og rettsforlik. Men hva betyr det i praksis? Spørsmålet er hvordan? For eksempel kan tvangsfullføring av beslutninger om foreldreansvar og bosted fastsettes ved henting eller tvangsbot. Hva med samværsrett? Her er det tvangsbot som er aktuelt.

Men ikke alt kan tvangsfullføres. Det er nødvendig å balansere tvangsfullføring med hensynet til barnets velferd. Når det er fare for fysisk eller psykisk skade, er tvangsfullføring ikke en aktuell løsning. Det er viktig å sikre at tvangsfullbyrdelse ikke setter barnets helse i fare.

Hva med barnets mening? Barneloven § 65 tar høyde for dette ved å inkludere barnets stemme. Barnets mening skal veie tungt, basert på alder og modenhet. Tvangsfullbyrdelse skal ikke tvinges på barnet mot deres vilje, med mindre hensynet til barnet krever det.

For å tilrettelegge gjennomføringen av fastsatt samvær, kan retten gjøre praktiske endringer. Dette er for å sikre at beslutningene kan gjennomføres på en smidig måte, til det beste for alle parter.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral håndterer tvangsbøter. Innkreving skjer kun på forespørsel. Men hva med begrensninger? Boten kan ikke kreves inn for mer enn åtte uker av gangen. Det er viktig å følge reglene for innkreving for å sikre en rettferdig prosess.

Barneloven § 65 har blitt endret i 2017 for å harmonisere reglene med tvangsfullbyrdelsesloven og for å skape et mer strukturert regelverk. Endringene omfatter flere punkter i prosessen og er gjort for å gjøre regelverket mer tilgjengelig for alle parter. Dette sammen med andre endringer gir en helhetlig forståelse av hvordan tvangsfullføring av avgjørelser fungerer.

Samlet sett gir Barneloven § 65 oss en inngående innsikt i tvangsfullbyrdelsesprosessen, og hvordan ulike avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samværsrett håndteres. For å forstå de konkrete detaljene og implikasjonene, må man også se til tvangsfullbyrdelsesloven for en komplett forståelse av regelverket.

Hvordan kan sakkyndige og meklere hjelpe i saker om tvangsfullføring

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Når foreldre ikke oppfyller pliktene sine til samvær med barna, kan det være nødvendig å benytte tvangsfullbyrdelse. Før retten tar en slik beslutning, har den imidlertid muligheten til å oppnevne en sakkyndige , godkjent mekler eller en ansatt ved familieverntjenesten. Disse personene kan hjelpe foreldrene med å finne en frivillig løsning, slik at tvangsfullbyrdelse ikke er nødvendig.

Fristen for oppdraget

Retten vil normalt sette en frist på to uker for at den oppnevnte personen skal hjelpe foreldrene med å finne en frivillig løsning. Hvis det er mulig å finne en frivillig løsning, kan fristen forlenges. Hvis ikke, vil saken bli behandlet av domstolen på vanlig måte.

Rapportering etter oppdraget

Den som får oppdraget, må levere en rapport om hvilke tiltak som er forsøkt og eventuelle andre vesentlige opplysninger som har kommet frem i saken.

Målsettingen med meklingen

Målsettingen med meklingen er å få foreldrene til å oppfylle pliktene sine frivillig, slik at tvangsfullbyrdelse unngås. Den som får oppdraget, har frihet til å bestemme hvordan oppdraget skal løses, innenfor rammen av oppdraget.

Saker med påstander om vold og overgrep

Hvis det er en sak med påstander om vold og overgrep eller andre forhold som kan utløse tvil om partenes omsorgsevne, kan retten allerede etter dagens regelverk oppnevne en sakkyndig til å utrede saken og uttale seg om spørsmålene som saken reiser. Dette gjelder også dersom barnet selv uttrykker motvilje mot samvær på en klar og selvstendig måte, og det derfor kan være betenkelig å få til en frivillig oppfyllelse av avgjørelsen.



Hjemmel for tiltaket er barneloven §65a:

§ 65 a.Bruk av sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta i saker om tvangsfullføring

Før retten tek avgjerd om tvangsfullføring, kan den oppnemne ein sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta for å mekle eller ha samtalar med foreldra. Føremålet med meklinga eller samtalane er å få foreldra til å oppfylle pliktane sine frivillig. Retten kan fastsetje eit mandat for utføring av oppdraget.

Retten skal setje ein frist for utføringa av oppdraget, normalt ikkje lenger enn to veker etter oppnemninga. Fristen kan forlengjast om retten meiner ei frivillig løysing mellom foreldra er mogeleg om meklinga eller samtalane held fram.

Den som har fått oppdrag etter første leddet, skal innan fristen levere ei utgreiing med opplysningar om kva for tiltak som er sette i verk mv. Opplysningar om andre vesentlege omstende for saka skal gå fram av utgreiinga.

I saker om tvangsfullføring gjeld § 61 første leddet nr. 3 tilsvarande

Hva vektlegger domstolene i barnefordelingssaker/foreldretvister?
Hva vektlegger domstolene i barnefordelingssaker/foreldretvister?
19 March 2024
Foreldretvister refererer til saker hvor foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted, samvær eller flytting...
Les mer
Tilsynspersonens rolle i samværssaker
Tilsynspersonens rolle i samværssaker
18 March 2024
Når det gjelder samvær mellom barn og foreldre etter en skilsmisse eller separasjon, spiller tilsynspersonen...
Les mer
Hva er en barnefaglig sakkyndig?
Hva er en barnefaglig sakkyndig?
17 March 2024
En barnefaglig sakkyndig spiller en nøkkelrolle i rettssystemets behandling av saker som berører barn...
Les mer
Hva kan en sakkyndig vurdere i saker om foreldreansvar?
Hva kan en sakkyndig vurdere i saker om foreldreansvar?
16 March 2024
Foreldreansvar defineres og reguleres i Norge av barneloven, hvor kapittel 5 gir en detaljert oversikt...
Les mer
Har barn rett til å bli hørt?
Har barn rett til å bli hørt?
15 March 2024
Barns rettigheter har alltid vært en viktig del av juridiske diskusjoner og lovgivning, og i Norge er...
Les mer
FNs barnekonvensjon artikkel 5
FNs barnekonvensjon artikkel 5
14 March 2024
Barnets rettigheter har vært et sentralt tema i internasjonal lovgivning i flere tiår, og FNs konvensjon...
Les mer
Veivalg i saksbehandlingen av foreldretvister
Veivalg i saksbehandlingen av foreldretvister
14 March 2024
I behandlingen av foreldretvister står den ansvarlige dommeren overfor avgjørende veivalg som har direkte...
Les mer
Samvær med tilsyn: Taushetspliktens viktighet
Samvær med tilsyn: Taushetspliktens viktighet
13 March 2024
Taushetsplikt er en grunnleggende og nødvendig del av forvaltningens funksjon. Denne plikten er utformet...
Les mer
FNs barnekonvensjon artikkel 4
FNs barnekonvensjon artikkel 4
12 March 2024
FNs konvensjon om barnets rettigheter er et viktig dokument som fastsetter prinsippene for beskyttelse...
Les mer
Flytting med barn innenlands
Flytting med barn innenlands
12 March 2024
Flytting med barn kan være en kilde til konflikt. Årsakene til at en forelder ønsker å flytte med barnet...
Les mer

Bruk av tvang etter barneloven § 65

tvang etter barneloven advokat som hjelper til

Dersom en av foreldrene ikke overholder en tvangskraftig avgjørelse eller avtale, kan det iverksettes tvangsfullbyrdelse etter barneloven § 65, jf tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Tingretten kan fastsette en tvangsbot som gjelder for hver gang samværsretten ikke blir respektert. Dette kan også gjelde når det gjelder foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast. Det er viktig å merke seg at det ikke skal fastsettes tvangsbot hvis oppfylling av samværsretten eller avgjørelsen om hvor barnet skal bo fast er umulig eller hvis det kan være en risiko for barnets helse og sikkerhet.

Barnets mening skal alltid bli vektlagt når det blir tatt avgjørelser som angår barnet. Barnet skal få mulighet til å si sin mening før det blir tatt en beslutning, og dette skal tas hensyn til etter alder og modenhet. Tvangsfullbyrdelse skal ikke skje mot barnets vilje, med mindre retten finner det nødvendig av hensyn til barnet.

For å legge til rette for gjennomføring av fastsatt samvær kan retten gjøre praktiske endringer i avgjørelsen der det er hensiktsmessig, for eksempel ved å endre tidspunktet for henting og levering.

Det er viktig å huske at skatteetaten ved Statens innkrevingssentral krever inn tvangsboten, og at innkreving kun skal skje når den som har retten ber om det. Boten går til statskassen, og det skal ikke kreves inn for mer enn åtte uker om gangen. Hvis den som har retten til samvær eller foreldreansvar lar det gå lenger tid med innkrevingen, skal det ikke legges til en ny bot før den allerede forfalte boten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Oppsummert er det flere viktige ting å huske på når det gjelder tvangsfullbyrdelse av avgjørelser om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett. Her er fem punkter som kan være greit å avklare i en sak om §65:

  1. Hva er grunnlaget for tvangsfullbyrdelse?
  2. Hvordan kan tvangsfullbyrdelse gjennomføres?
  3. Kan tvangsbot fastsettes og i så fall når?
  4. Hvordan tas hensyn til barnets mening?
  5. Hvordan fungerer innkrevingen av tvangsboten?

Tvangssaker etter barneloven – ikke i Aktørportalen

Tvangssaker etter barneloven ikke i Aktørportalen

Så langt har ikke TVA-saker (saker om bruk av tvang etter barneloven § 65) vært mulig å administrere i Aktørportalen. Etter å ha blitt vant med Aktørportalen i både sivile saker og straffesaker er det frustrerende når det er en sakstype som dette som ikke kan anlegges eller benytte Aktørportalen. TVA-saker gjennomføres som de fleste andre sivile saker ved at det anlegges sak i det som ligner på en stevning, men kalt en begjæring, og har ofte en god del bilag ettersom man søker å bevise at den andre part ikke følger en dom eller et rettsforlik. Det blir derfor ofte en hybridløsning hvor noe sendes i post mellom advokater og domstol, mens noe sendes på vanlig epost og noe på krypterte epostløsninger gjennom domstolen. Min opplevelse er også at flere domstoler ikke i samme grad følger opp disse sakene som saker i Aktørportalen. Altså at det noen ganger kan gå en del tid mellom prosesshandlinger fordi domstolen ikke pusher på tilstrekkelig. Noe som selvfølgelig er mot denne sakstypens natur. Spesielt gjelder dette saker hvor barneloven § 65a benyttes.

 

§ 65 a.Bruk av sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta i saker om tvangsfullføring

Før retten tek avgjerd om tvangsfullføring, kan den oppnemne ein sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta for å mekle eller ha samtalar med foreldra. Føremålet med meklinga eller samtalane er å få foreldra til å oppfylle pliktane sine frivillig. Retten kan fastsetje eit mandat for utføring av oppdraget.

Retten skal setje ein frist for utføringa av oppdraget, normalt ikkje lenger enn to veker etter oppnemninga. Fristen kan forlengjast om retten meiner ei frivillig løysing mellom foreldra er mogeleg om meklinga eller samtalane held fram.

Den som har fått oppdrag etter første leddet, skal innan fristen levere ei utgreiing med opplysningar om kva for tiltak som er sette i verk mv. Opplysningar om andre vesentlege omstende for saka skal gå fram av utgreiinga.

I saker om tvangsfullføring gjeld § 61 første leddet nr. 3 tilsvarande.