Barns rett til å velge utdanning, medlemskap i foreninger mv ved fylte 15 år

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 32 gir barn over 15 år en unik mulighet til å ta kontroll over sin egen utdanning og sitt medlemskap i foreninger. Dette er en viktig rettighet som gir barnet mer autonomi og selvstendighet, og som kan ha stor innvirkning på deres liv.

Når et barn fyller 15 år, får de altså rett til å bestemme selv når det kommer til valg av utdanning og medlemskap i foreninger. Dette betyr at de kan velge hvilken videregående skole de ønsker å gå på, og om de vil ta en yrkesfaglig eller studieforberedende retning. De kan også velge om de vil melde seg inn i en idrettsklubb, et musikkorps eller en annen type organisasjon, eller om de ønsker å melde seg ut av en forening de allerede er medlem av.

Dette er en viktig rettighet som gir barnet mulighet til å utforske sine interesser og lidenskaper, og å ta egne valg som kan forme deres fremtidige karriere og livsstil. Det kan også bidra til å styrke barnets selvtillit og selvstendighet, og gi dem en følelse av kontroll over sitt eget liv.

Det er likevel viktig å huske på at selv om barn over 15 år har rett til å ta egne valg, bør de fortsatt få støtte og veiledning fra sine foreldre eller foresatte. Foreldre kan bidra med verdifull kunnskap og erfaring som kan hjelpe barnet med å ta gode og informerte valg. De kan også gi støtte og oppmuntring når barnet møter utfordringer eller motgang.

Barneloven § 32 er derfor en viktig rettighet som gir barnet mulighet til å ta egne valg når det kommer til utdanning og medlemskap i foreninger. Det er en rettighet som bør ivaretas og respekteres, samtidig som barnet bør få støtte og veiledning fra sine foreldre eller foresatte når de tar disse viktige beslutningene.

Navneloven § 2: Plikt til å velge navn for barn

Meklingsapparat, Godkjenning av meklere, Mekleransvar, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Meklingsbevillinger, Meklingsprosess, Mekling etter samlivsbrudd, Foreldreansvar, Meklingsgebyr, Meklingsordning, Kvalifiserte meklere, Mekling i Norge, Ventetid mekling, Barneloven, Ekteskapsloven, Dimensjonering av meklingsapparatet, Geografisk tilgjengelighet mekling, Valgfrihet for foreldre, Meklerkompetanse, Effektiv mekling, Meklingsprosessens betydning, Rettigheter ved samlivsbrudd, Konfliktløsning mekling, Meklingstjenester, Meklerbevilling, Retningslinjer for meklere, Mekleransettelse, Mekling og barnets beste, Mekling og juridiske krav, Tidsrammer for mekling.

Når et barn når seks måneders alder, er det pålagt at den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sender en melding om hvilket navn barnet skal ha.

Dersom barnet når seks måneder uten at en slik melding er sendt, eller hvis meldingen ikke kan godtas av en eller annen grunn, vil barnet få morens etternavn. Dette gjelder ikke for etternavn som er nevnt i § 4 første ledd nr. 2. Hvis moren ikke har et annet etternavn, vil barnet i stedet få morens fornavn med en ending som viser slektskapet.

Det er viktig å merke seg at paragrafen svarer til tilsvarende bestemmelser i den tidligere navneloven fra 1964 (§§ 2 og 14). Imidlertid er det en forskjell i forhold til den tidligere loven, da lovforslaget her ikke skiller mellom førstegangs navnevalg og senere navneendringer. Ved førstegangs navnevalg etter denne paragrafen har foreldrene de samme valgmulighetene som ved senere endringer av barnets navn.

Selv om begge foreldrene har del i foreldreansvaret, kan en melding om navnevalg bli godtatt fra kun en av dem dersom det finnes en særlig grunn til dette. Dette fremgår av § 12 i loven, som gir visse unntak fra kravet om at begge foreldre må sende inn meldingen.

Denne bestemmelsen sikrer en strukturert og ordnet praksis for navnevalg for barn og er en videreføring av tidligere lovgivning på området. Gjennom å følge denne paragrafen, vil vi kunne sikre en klar og entydig identifikasjon av barnet i samfunnet.

Plikt til å møte til mekling – En sentral del av prosessen

mekling etter ekteskapsloven, barneloven, forskrift om mekling, meklingsmøte, innkalling til mekling, skriftlig innkalling, fraværsgrunn, obligatorisk meklingstime, Bufetats standardbrev, innkallingsfrist, rimelig varsel, meklingsattest, møteplikt, fullmektig, separat mekling, tvingende grunner, alvorlig vold, overgrep mot egne barn, bosatt i utlandet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, møte med fullmektig, prosessledende beslutninger, fritak fra møteplikt, telefon- eller videomekling, separasjon, skilsmisse, utvidet barnetrygd, norsk mekler, utenriksstasjoner, snever unntaksmulighet.

I en meklingsprosess etter ekteskapsloven og barneloven påligger det foreldrene en plikt til å møte samtidig for mekler. I spesielle tilfeller kan mekler tillate at en eller begge foreldre møter sammen med en fullmektig. I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekler også bestemme at det skal mekles separat for foreldrene.

Likevel, det er viktig å påpeke at en forelder ikke er forpliktet til å møte dersom det foreligger tvingende grunner. Mekler skal vurdere om tvingende grunner er til stede, og det er meklerens ansvar å avgjøre om forelderen er fritatt fra møteplikten. Videre er det heller ikke pålagt møteplikt til mekling dersom en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, i samsvar med § 8a. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, er det ingen plikt til mekling for denne forelderen. I tilfeller der begge foreldrene eller den som har begjært mekling også bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i spesielle tilfeller gi unntak fra møteplikten. Ved samlivsbrudd for samboere er det ikke en plikt til mekling dersom en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet.

Møteplikten i mekling er hovedsakelig basert på at begge foreldrene skal være tilstede samtidig. Hvis bare den ene forelderen møter til den obligatoriske meklingstimen og mottar attest, har den andre forelderen likevel rett til mekling for å motta en attest.

Det er ulike scenarier avhengig av om den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen:

  • Hvis den forelderen som møtte alene til den første timen ønsker å fortsette meklingen, kan foreldrene møte sammen fra den andre timen og fremover. Forelderen som ikke deltok i den første timen vil motta attest etter den andre timen (første felles time). Foreldrene må melde fra innen fire uker etter den første meklingstimen dersom de ønsker å fortsette meklingen.
  • Hvis den forelderen som møtte alene allerede har mottatt en attest og ikke ønsker å fortsette meklingen, må den andre forelderen begjære ny mekling dersom vedkommende ønsker å få en attest, se merknaden til § 11. Den forelderen som allerede har en attest, skal inviteres til meklingen, men det skal informeres i innkallingsbrevet om at vedkommende ikke har møteplikt.

Det kan være situasjoner der mekleren i spesielle tilfeller tillater at en eller begge foreldrene mø

ter med en fullmektig. Med fullmektig menes en støtteperson for forelderen, ikke en som representerer forelderen. Mekleren må nøye vurdere denne tillatelsen og ta hensyn til at informasjonen som deles i meklingsrommet kan være sensitiv og underlagt taushetsplikt, som mekleren er bundet av, men som fullmektigen ikke er. Et eksempel på en situasjon der det kan være aktuelt å tillate en forelder å møte med en fullmektig, er når en av foreldrene kan kreve skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men likevel ønsker å gå veien om separasjon.

Hvis mekleren gir en forelder tillatelse til å møte med en fullmektig, skal den andre forelderen informeres om dette før meklingsmøtet. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Mekleren bør også vurdere om den andre forelderen skal få muligheten til å møte med en fullmektig for å opprettholde en balanse mellom foreldrene. Det er viktig å merke seg at adgangen til å ha med en fullmektig skal være begrenset, og mekleren bør vurdere om separat mekling eller muligheten for to meklere er en bedre løsning i disse sakene. Meklerens beslutning om hvorvidt en forelder skal få møte med en fullmektig er prosessledende og kan ikke påklages.

I tilfeller der sterke grunner taler for det, kan mekleren beslutte at det skal være separat mekling. Separat mekling innebærer at foreldrene møter til separate meklingstimer på forskjellige tidspunkter. Det må være god tidsavstand mellom timene slik at foreldrene ikke møter hverandre. Foreldrene skal heller ikke få informasjon om hverandres møtetidspunkt. Unntaket om separat mekling er ment å gjelde i helt spesielle tilfeller.

Separat mekling kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  • En forelder har eller har hatt besøksforbud mot den andre forelderen eller barna.
  • En forelder oppholder seg på krisesenter, og det vil være utrygt å møte den andre forelderen til mekling.
  • Det har vært utøvet vold.
  • En forelder har voldsalarm.
  • En forelder bor på sperret adresse.
  • En forelder kan kreve direkte skilsmisse på grunnlag av mishandling etter ekteskapsloven § 23, men ønsker å gå veien om separasjon fordi dette oppleves som mindre belastende.

Mekleren skal gjøre en konkret vurdering av om det foreligger sterke grunner som gir adgang til separat mekling. Mekleren tar beslutningen basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som ber om separat mekling. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om begjæringen eller grunnlaget for denne. Mekleren skal heller ikke innhente opplysninger fra den andre forelderen. Hvis separat mekling blir innvilget, skal begge foreldrene informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Meklerens beslutning er prosessledende og kan ikke påklages.

Det finnes også situasjoner der mekleren kan frita en forelder fra plikten til å møte til mekling. Forelderen må søke om fritak for møteplikten. Fritak kan være aktuelt i følgende tilfeller:

  1. “Tvingende grunner” hindrer forelderen fra å møte. Tvingende grunner kan være helsemessige forhold som alvorlig sykdom eller smittevernshensyn, utvisning fra Norge, eller fengselsopphold der søknaden om permisjon eller fremstilling for å møte til mekling er avslått. Fritaksgrunnen må dokumenteres, for eksempel med legeerklæring, utvisningsvedtak eller avslag fra fengselet. Mekleren skal gjøre en individuell vurdering basert på informasjonen som blir gitt av den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Hvis en forelder har fått innvilget fritak fra møteplikten, skal den andre forelderen informeres om dette før de skal møte til mekling. Hvis mulig, bør informasjonen gis skriftlig. Selv om en forelder er fritatt fra møteplikten, må den andre forelderen fortsatt møte. Mekleren avgjør om det foreligger tvingende grunner som hindrer forelderen fra å møte til mekling. Dette er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.
  2. En forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Hvis en forelder er dømt etter visse bestemmelser i straffeloven, som oppført i § 8a, for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er begge foreldrene fritatt fra møteplikten i meklingssaker. Dette unntaket gjelder for alle typer meklinger. Unntaket gjelder kun norske dommer, og det må dokumenteres at den ene forelderen er dømt for et straffbart forhold som er oppført i § 8a, for eksempel ved fremleggelse av en rettsavgjørelse. Unntaket gjelder uavhengig av om dommen er rettskraftig eller ny, men det gjelder kun norske dommer. Hvis en forelder er dømt av en utenlandsk domstol for de samme alvorlige forholdene, bør mekleren vurdere å anvende bestemmelsene om separat mekling i meklingsforskriften.

Mekleren skal opprette sak og ta stilling til spørsmålet om fritak fra møteplikten. Fritaksgrunnen må dokumenteres. H

vis unntaket gjelder, skal mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene uten at noen av dem møter til mekling. Attesten vil indikere at foreldrene ikke har møtt, men med en påtegning om at de er fritatt fra møteplikten i henhold til § 7 annet ledd. Forelderen kan dermed søke om separasjon eller skilsmisse etter ekteskapsloven § 26 og søke om utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven § 9 femte ledd, selv om mekling ikke har blitt forsøkt. I denne typen saker er det ikke et krav om meklingsattest for å bringe saken for domstolen, i henhold til barneloven § 56 annet ledd og denne forskriften § 8a.

Når en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet, gjelder spesielle regler for møteplikten til mekling. Foreldre som skal møte til mekling, må møte hos en godkjent mekler med meklingsbevilling. Norske utenriksstasjoner har ikke meklingskompetanse, så det er ikke mulig å mekle over telefon eller video fra utlandet. Hvis forelderen som har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende plikt til å møte til mekling. Hvis den parten som ikke har begjært mekling er bosatt i utlandet, har vedkommende ikke plikt til å reise til Norge for å møte. Det er heller ikke en plikt til mekling ved samboerbrudd hvis en eller begge foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

For å avgjøre om en person er “bosatt i utlandet” må mekleren foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering. Vanlig bosted vil normalt være det stedet der personen har sentrum for sine livsinteresser etter en samlet vurdering. Det må også tas hensyn til lengden på oppholdet, og et skoleopphold i utlandet vil vanligvis ikke være tilstrekkelig til å fastslå at personen har vanlig bosted i landet.

Når begge foreldrene eller den som har begjært mekling er bosatt i utlandet, kan Bufetat’s regionskontor i spesielle tilfeller innvilge fritak fra møteplikten. Dette er en snever unntaksmulighet som kun gjelder når det er urimelig å kreve mekling i Norge på grunn av særlige grunner. Slike grunner kan for eksempel være en svært lang, komplisert eller kostbar reisevei, sykdom eller eneomsorg for barn. Bufetat må foreta en konkret skjønnsmessig vurdering basert på søknaden fra en eller begge foreldrene. Det kreves betydelige grunner for at en reise innenfor Europa skal betraktes som svært lang, komplisert eller kostbar.

Selv om Bufetat har fritatt den ene forelderen fra møteplikten, må mekling likevel begjæres. Den andre forelderen vil bli innkalt til mekling hvis vedkommende bor i Norge. Når den obligatoriske meklingstimen er gjennomført, vil mekleren utstede meklingsattest til begge foreldrene. Attesten vil indikere at en forelder er fritatt fra møteplikten. Meklerens beslutning om fritak fra møteplikten basert på en vurdering av opplysningene fra den forelderen som søker om fritak. Den andre forelderen skal ikke få informasjon om søknaden eller grunnlaget for denne. Beslutningen er prosessledende og kan ikke påklages.

Det kan også være situasjoner der det er nødvendig å benytte telefon- eller videomekling, eller andre nettbaserte løsninger, når fysisk oppmøte ikke er mulig på grunn av for eksempel smittevernhensyn. Det er imidlertid viktig at begge foreldrene ønsker og er komfortable med å gjennomføre meklingen på denne måten, og dette må tas i betraktning av mekleren ved vurderingen.

Den etiske dimensjonen av sakkyndiges arbeid i barnesaker

Etiske dimensjoner, sakkyndiges arbeid, barnesaker, etiske ansvar, upartiskhet, uavhengighet, barnets beste, faglig integritet, profesjonell praksis, etiske retningslinjer, rettferdighet i prosessen, tillit til rettssystemet, konfidensialitet, transparent praksis, respekt for parter, etiske dilemmaer, veiledning i etikk, etisk lederskap, beskytte barnets interesser, barnets rettigheter, barnets velferd, barnets synspunkter, barnets følelser, juridiske konsekvenser, profesjonelle konsekvenser, sakkyndiges troverdighet, etisk refleksjon, opplæring i etikk, rettferdighet, respekt for barnets beste.

Den sakkyndiges rolle i barnesaker er kompleks og kritisk. Deres utredning er avgjørende for rettens vurdering, og den kan ha betydelige konsekvenser for familiens fremtid. I dette arbeidet er den etiske dimensjonen en uunnværlig del av sakkyndiges praksis.

En sakkyndig er ikke bare en fagperson, men også en bærer av store etiske ansvar. Det er påkrevd at sakkyndige forvalter deres rolle med integritet, profesjonalitet og empati. Først og fremst skal de opptre upartisk og uavhengig. Det innebærer at de skal behandle alle parter rettferdig og uten fordommer. De skal ikke la personlige meninger, følelser eller interesser påvirke deres faglige vurderinger. Dette er fundamentalt for å sikre rettferdighet og tillit til prosessen.

En annen viktig etisk forpliktelse for sakkyndige er å beskytte barnets beste. Det vil si at sakkyndige alltid skal sørge for at barnets interesser, rettigheter og velferd er ivaretatt. Denne forpliktelsen krever at sakkyndige gjør grundige vurderinger og tar hensyn til alle relevante aspekter av barnets situasjon. De må også sikre at barnet får muligheten til å uttrykke sine synspunkter og følelser på en trygg og respektfull måte.

Sakkyndige har også en etisk plikt til å opptre profesjonelt og respektfullt overfor alle parter. Det inkluderer å være transparent om deres rolle, metoder og grenser. De skal informere parter om utredningens formål, prosedyrer og potensielle konsekvenser. De skal også ta hensyn til partenes følelser, bekymringer og rett til konfidensialitet.

Å holde seg til etiske standarder er viktig ikke bare for rettferdigheten og integriteten i prosessen, men også for sakkyndiges egen profesjonelle troverdighet og for tilliten til rettssystemet. Hvis en sakkyndig bryter etiske regler, kan det føre til at deres vurderinger blir trukket i tvil, og det kan også føre til juridiske eller profesjonelle konsekvenser.

Selv om det er klare etiske retningslinjer for sakkyndiges arbeid, kan det være utfordringer og dilemmaer i praksis. Hver sak er unik, og det er ofte ikke lett å håndtere komplekse og følsomme situasjoner. Derfor er det avgjørende at sakkyndige kontinuerlig reflekterer over deres etiske ansvar og søker veiledning eller opplæring når det er nødvendig.

Etisk praksis er hjertet av sakkyndiges arbeid i barnesaker. Uten det, vil rettferdighet, integritet og tillit være kompromittert. For å oppnå dette, må sakkyndige strebe etter å være mer enn bare kompetente fagpersoner. De må også være etiske ledere som er villige til å stå opp for rettferdighet, respekt og barnets beste.

Fem argumenter for hvorfor det kan være gunstig å velge en god barnerettsadvokat (ekspert/spesialist) uavhengig av hvor advokaten har kontor

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Her er fem argumenter for hvorfor det kan være gunstig å velge en god barnerettsadvokat (ekspert/spesialist) uavhengig av hvor advokaten har kontor:

  1. Spesialisert kompetanse: En god barnerettsadvokat vil ha spesialisert kunnskap om juridiske spørsmål som er spesifikke for barn og familier, inkludert barnefordeling, foreldreansvar, adopsjon, barnevern og barns rettigheter. En slik advokat vil kunne tilby spesialisert og skreddersydd rådgivning og representasjon i saker som involverer barn.
  2. Tilgjengelighet: En god barnerettsadvokat kan tilby tilgjengelighet og fleksibilitet i kommunikasjon gjennom moderne teknologi, som videokonferanser og e-post. Dette kan være spesielt viktig for klienter som bor langt unna, eller som har behov for hyppig kontakt med sin advokat.
  3. Erfaring: En erfaren barnerettsadvokat vil ha håndtert en rekke saker som involverer barn og familier og vil ha opparbeidet seg et dypt forståelse av de unike utfordringene som disse sakene kan presentere. Dette kan hjelpe klienten til å oppnå best mulig resultat i en barnerettslig sak.
  4. Emosjonell støtte: Barnerettslige saker kan ofte være emosjonelt krevende for alle involverte parter. En god barnerettsadvokat vil kunne gi både juridisk rådgivning og emosjonell støtte gjennom hele saken.
  5. Kostnadseffektivitet: Selv om en ekspert barnerettsadvokat kanskje har høyere timepris enn en mindre erfaren advokat, kan det likevel være kostnadseffektivt på lang sikt å bruke en ekspert på grunn av deres mer effektive og effektive arbeidsmåter og erfaring. Dette kan føre til kortere saksbehandlingstider og færre feil, som kan resultere i lavere totale juridiske kostnader.

Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Foreldrekonflikter er en uunngåelig del av familielivet. Men når disse konfliktene blir vedvarende og destruktive, kan de ha en betydelig innvirkning på barnets psykiske helse. I dette blogginnlegget skal vi utforske hvordan og hvorfor dette skjer, og hva vi kan gjøre for å minimere skadevirkningene.

Hva er foreldrekonflikter?

Foreldrekonflikter refererer til enhver form for uenighet, konflikt eller krangling mellom foreldre. Disse konfliktene kan variere i intensitet, frekvens og varighet, og kan omfatte alt fra mindre uenigheter til alvorlige og vedvarende konflikter.

Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn?

Når barn blir vitne til foreldrekonflikter, kan det utløse en rekke negative følelser, inkludert frykt, tristhet, skyld og sinne. Disse følelsene kan igjen føre til økt produksjon av stresshormoner, noe som kan ha en negativ innvirkning på barnets fysiske og psykiske helse.

Videre kan vedvarende foreldrekonflikter føre til en rekke psykiske helseproblemer hos barn, inkludert angst, depresjon, atferdsvansker og kognitive vansker. Disse problemene kan igjen påvirke barnets skoleprestasjoner, søvnkvalitet og generelle livskvalitet.

Hvor utbredt er problemet?

Ifølge Ungdata-undersøkelsen rapporterer 16,2% av ungdom i Norge at det ofte er krangling mellom de voksne i familien. Dette indikerer at problemet med foreldrekonflikter er betydelig og påvirker et stort antall barn og unge.

Hva kan vi gjøre?

Det er viktig å anerkjenne at konflikter er en normal del av familielivet. Men det er også viktig å håndtere disse konfliktene på en konstruktiv måte, for å minimere skadevirkningene på barn. Dette kan inkludere å søke profesjonell hjelp, som familieterapi, for å lære bedre kommunikasjons- og konflikthåndteringsstrategier.

I tillegg er det viktig å gi barna trygge og stabile omgivelser, hvor de kan uttrykke sine følelser og bekymringer. Dette kan bidra til å redusere stressnivåene deres og forbedre deres psykiske helse.

Informasjon er hentet fra: Det er gøy å være barn, men kjedelig når foreldrene krangler | Rådet for psykisk helse

Hvem vinner flest barnefordelingssaker?

barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

Spørsmålet om hvem som vinner flest barnefordelingssaker er komplekst og kan ikke besvares enkelt. Først og fremst er det viktig å forstå hva som menes med å “vinne” en barnefordelingssak. Mange kan tenke på det som å ha fått full foreldreansvar eller å ha fått mer tid med barnet enn den andre parten. Men i virkeligheten er det sjelden at det er en ren vinner eller taper i disse situasjonene.

Når foreldre går fra hverandre, kan det være mange faktorer som spiller inn i barnefordelingen, som barnas alder og ønsker, foreldrenes arbeidssituasjon, bosted, økonomi og samarbeidsevne. Det er derfor viktig å huske på at barnefordelingssaker ikke bør sees på som en kamp mellom foreldrene, men heller som en prosess for å finne den beste løsningen for barnets velferd og trygghet.

Det er også viktig å huske på at selv om en av foreldrene “vinner” saken, betyr ikke det nødvendigvis at det er den beste løsningen for barnet på lang sikt. Å “vinne” kan være en midlertidig løsning, men det kan føre til dårlig samarbeid mellom foreldrene, noe som kan ha en negativ innvirkning på barnet. Det er derfor viktig å fokusere på å finne en løsning som fungerer for alle involverte parter og som tar hensyn til barnets beste.

I stedet for å fokusere på hvem som vinner eller taper, bør foreldre heller fokusere på å samarbeide og finne en løsning som fungerer for alle. Dette kan bety å inngå kompromisser og å være villig til å lytte til den andre partens synspunkter og ønsker. Hvis foreldrene kan jobbe sammen for å finne en løsning som fungerer for barnet, kan det være en “vinn-vinn” situasjon der både foreldre og barn drar nytte av en positiv og stabil barnefordeling.

Sammenfattende kan det konkluderes med at det ikke er en enkel vinner eller taper i barnefordelingssaker. Det viktigste er å finne en løsning som tar hensyn til barnets beste og som fungerer for alle involverte parter. Det er viktig å ha en positiv holdning og fokusere på samarbeid og å lytte til den andre partens synspunkter og ønsker. Ved å ha dette i tankene, kan foreldre jobbe sammen for å finne den beste løsningen for deres barn og sikre en positiv og stabil barnefordeling.

Kan en forelder med foreldreansvar nekte den andre forelderen uten foreldreansvar å hente barnet i barnehagen?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Henting i barnehagen er en viktig del av hverdagen for mange foreldre, men det kan også være en kilde til bekymring og konflikt. Hvem kan hente barnet, og hva skjer hvis en av foreldrene ikke ønsker at den andre skal hente barnet? I dette innlegget vil vi se nærmere på regelverket og praktiske løsninger for henting i barnehagen.

Som forelder er det naturlig å være bekymret for barnets sikkerhet og trygghet når det kommer til hvem som kan hente barnet i barnehagen. Det er viktig å være klar over at barnehagen har strenge regler når det kommer til utlevering av barn til personer som ikke står oppført på listen over de som har tillatelse til å hente barnet.

Regelverket for henting i barnehagen er klart og tydelig: Barnehagen skal kun utlevere barn til de foreldrene har godkjent at kan hente barnet. Samtidig skal ikke barnehagen ha i oppgave å hindre henting fra en forelder med samvær som regelmessig henter barnet.

En mulig løsning kan være å avtale at barnehagen skal ringe mor eller politiet dersom far møter opp for å hente barnet utenom avtalt tidspunkt eller uten at det er avtalt på forhånd. Dette vil sikre at barnet alltid er i trygge hender og at foreldrene har kontroll over hvem som har tilgang til barnet.

Det er viktig å huske at barnehagen har en lovpålagt plikt til å ivareta barnets sikkerhet og trygghet. Derfor er det viktig å samarbeide med barnehagen og følge de reglene som er satt opp for å sikre barnet best mulig. Gjennom åpen dialog og en god plan for henting vil både foreldrene og barnehagen kunne jobbe sammen for å sikre barnets trygghet og trivsel i barnehagen.

Dommerens egenskaper i saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

I barnefordelingssaker er det viktig å understreke at partene ikke skal presses til forliksløsninger. Når det gjelder barnefordelingssaker, er det barnets beste som alltid skal være i fokus. Dommeren må derfor ta hensyn til hva som vil være best for barnet i en hver situasjon. Hvis partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom.

Det er viktig å forstå at partene i en barnefordelingssak ofte er veldig følelsesladde og kan ha sterke meninger om hva som er best for barnet. Dommeren i slike saker bør derfor ha egenskaper som kan hjelpe til med å skape et trygt og nøytralt miljø, der partene kan uttrykke sine meninger og komme til enighet på en fredelig måte.

En viktig egenskap for en dommer i barnefordelingssaker er empati. Dommeren bør være i stand til å sette seg i barnets og partenes sko for å kunne forstå deres synspunkter og behov. I tillegg bør dommeren være flink til å kommunisere, slik at partene forstår hva som skjer og hva som blir best for barnet.

En annen viktig egenskap er tålmodighet. Barnefordelingssaker kan ofte ta lang tid, og det kan være mange runder med forhandlinger før en endelig avgjørelse blir tatt. Dommeren bør derfor ha tålmodighet og være villig til å lytte til begge partene og deres argumenter.

Dommeren bør også være i stand til å håndtere stress og følelsesmessige situasjoner på en profesjonell måte. I barnefordelingssaker kan det være mye følelser involvert, og det kan være utfordrende å holde hodet kaldt når situasjonen blir spent. Dommeren må likevel være i stand til å ta rasjonelle beslutninger som ivaretar barnets beste.

Til slutt er det viktig å påpeke at en dommer i barnefordelingssaker bør være fleksibel og åpen for alternative løsninger.

Barnelovens utvikling

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Barneloven i Norge har utviklet seg over tid i tråd med den til enhver tid rådende politiske oppfatningen og samfunnsutviklingen. I dag regulerer loven foreldreskap, barnefordeling, samværsrett og foreldreansvar, og det er viktig å forstå at loven har endret seg i takt med samfunnsendringer og utviklingen av barns rettigheter.

Et eksempel på en endring i samfunnet som har ført til en endring i den norske barneloven, er likestillingen mellom kvinner og menn. Som et resultat av likestillingskampen på 1970-tallet og 80-tallet, ble det stadig vanligere at kvinner var i jobb og tjente like mye som menn. Dette førte til en økt bevissthet rundt at kvinner også hadde rettigheter til å ta del i omsorgsoppgavene i hjemmet, og barneloven ble endret i 1981 for å gi mødre og fedre like rettigheter til foreldreansvar.

En annen viktig endring i samfunnet som har påvirket barneloven, er økt bevissthet rundt barns rettigheter. FNs barnekonvensjon, som ble vedtatt i 1989, fastslår at barn har rettigheter til beskyttelse, omsorg og deltakelse i samfunnet. Dette førte til en endring i barneloven i 1998, hvor det ble fastslått at hensynet til barnets beste skal være det avgjørende i alle saker som omhandler barn.

En tredje endring i samfunnet som har ført til endringer i barneloven, er utviklingen av moderne familieformer. I dag ser vi stadig flere samboende par, homofile par og regnbuefamilier som ønsker å stifte familie. Dette har ført til at barneloven har blitt endret for å gi disse familiene like rettigheter og muligheter som tradisjonelle familier.

I sum viser dette hvordan barneloven i Norge har utviklet seg over tid for å møte endringer i samfunnet og samtidig ta hensyn til barns rettigheter og behov. Selv om loven stadig blir endret, vil barnets beste alltid være det avgjørende hensynet i saker som omhandler barn, og dette vil alltid være en viktig faktor i utviklingen av barneloven i Norge.

Slik forbereder du deg til første møte med advokat

Slik forbereder du deg til første møte med advokat
Det å skulle møte en advokat for første gang kan være en nervepirrende opplevelse. Kanskje er du usikker på hva du bør forvente, eller hva som kreves av deg som klient. For å gjøre det første møtet så effektivt og fruktbart som mulig, kan det være lurt å forberede seg på forhånd. Her er noen tips til hva du kan gjøre før det første møtet med advokaten:
  1. Lag en oversikt over saken din Før det første møtet med advokaten bør du ta deg tid til å lage en oversikt over saken din. Da blir det lettere for advokaten å gi deg rask og god hjelp. Husk at når du går til advokat, betaler du for høyt kvalifisert juridisk rådgivning. Som hovedregel betaler du en pris pr time advokaten bruker. Derfor er det viktig for deg at advokatens tid anvendes best mulig. Det kan bli unødvendig dyrt å la advokaten bruke tid på å rydde i papirene dine.
  2. Lag en kronologisk oversikt Du får selv bedre oversikt, og du får bedre og raskere hjelp hos advokaten dersom du gjør noen enkle forberedelser før det første advokatmøtet. Det handler først og fremst om å lage en kronologisk oversikt. Det vil si at advokaten trenger en samlet oversikt som viser rekkefølgen i alle hendelser som kan være viktige for saken din. Dette kan være alt fra dokumentasjon, e-poster, brev og beskjeder fra motparten. Å presentere dette i en kronologisk rekkefølge gjør det enklere for advokaten å skape seg en helhetlig forståelse av saken din.
  3. Noter ned spørsmål du vil stille Det kan også være lurt å notere ned spørsmål du vil stille til advokaten. Det er viktig å være klar over at advokaten er der for å hjelpe deg, og det er derfor viktig at du stiller de spørsmålene du måtte ha. Dette kan være alt fra spørsmål om kostnader, prosessen videre, og hva som forventes av deg som klient.
  4. Ta med nødvendig dokumentasjon Ta med nødvendig dokumentasjon til møtet. Dette kan være alt fra kontrakter og avtaler til brev og annen korrespondanse som kan være relevant for saken din. Husk å ta med originale dokumenter, og ikke kopier.
Ved å forberede deg godt til det første møtet med advokaten, kan du sikre deg at tiden du bruker sammen med advokaten blir brukt på en mest mulig effektiv måte. Dette vil også kunne redusere kostnadene du vil ha i forbindelse med saken din. Husk at advokaten er der for å hjelpe deg, og ved å forberede deg godt vil du øke sjansene for å få den hjelpen du trenger.
Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan fungerer Haagkonvensjonen 1996?, Hva regulerer Haagkonvensjonen om beskyttelse av barn?, Hvilke stater omfattes av Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar?, Hva betyr det at en stat er barnets vanlige bosted?, Kan en annen stat treffe midlertidige tiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan overføres en barnevernssak til en annen stat?, Hvordan anerkjennes en rettslig avgjørelse om barn i utlandet?, Hva innebærer beskyttelsestiltak for barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen vergemål?, Hvordan samarbeider stater om barnevernssaker?, Hvordan fungerer anerkjennelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan skjer gjennomføringen av beskyttelsestiltak?, Hva er midlertidige beskyttelsestiltak for barn?, Når kan en stat treffe hastetiltak for barn?, Hvordan håndteres foreldreansvar i utlandet?, Hva skjer med samvær når et barn flytter til utlandet?, Hvordan påvirker konvensjonen vergemål mellom land?, Hvordan håndteres barns formue etter Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen fast bosted for barn?, Hva betyr det at en sak kan overføres til en annen stat?, Hvordan sikres barnets beste i internasjonale saker?, Hvordan fungerer samarbeid mellom konvensjonsstater?, Hva er hovedformålet med Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker konvensjonen norsk barnerett?, Hvordan gjelder foreldremyndighet i flere land?, Hvordan gjelder samvær etter Haagkonvensjonen?, Hva gjør barneverntjenesten ved flytting til utlandet?, Hvordan får barnevernet informasjon fra utlandet?, Hva skjer med barn som flytter til en annen konvensjonsstat?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen barnets rettigheter?, Hva er vilkårene for å overføre en barnevernssak?, Hva innebærer fullbyrdelse av rettslige avgjørelser om barn?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnevern?, Hva er formålet med informasjonsutveksling mellom stater?, Hvordan fungerer samarbeid om vergemål?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen foreldreansvar i Norge?, Hva er hovedprinsippene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres foreldreansvar ved flytting?, Hvilke beskyttelsestiltak gjelder for barn i utlandet?, Hva skjer når et barn flytter over landegrenser?, Hvordan sikres kontinuitet i beskyttelsestiltak for barn?, Hva skjer hvis et barn har sterkere tilknytning til en annen stat?, Hvordan fungerer vergemål over landegrenser?, Hva skjer med rettslige avgjørelser når barnet flytter?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barns rettigheter i utlandet?, Hvordan håndteres barnefordeling internasjonalt?
Internasjonalt samarbeid om foreldreansvar og barnevern
Haagkonvensjonen av 1996 regulerer beskyttelsestiltak for barn og fastsetter hvordan stater skal håndtere...
Les
Hva er Haagkonvensjonen 1996?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norske barnevernssaker?, Hva gjør Bufdir som norsk sentralmyndighet for Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldretvister?, Hvordan håndterer norske domstoler saker under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer ratifisering av Haagkonvensjonen i Norge?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernets arbeid?, Hvordan anerkjennes utenlandske avgjørelser under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer jurisdiksjon under Haagkonvensjonen?, Hvilken rolle spiller fylkesnemnda i internasjonale barnevernssaker?, Hvordan beskytter Haagkonvensjonen barn med tilknytning til flere land?, Hva gjør Haagkonvensjonen for barnets beste?, Hvordan samarbeider Norge med andre land i barnevernsaker?, Hva er fullbyrdelse av dommer under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer norske myndigheter internasjonale barnevernssaker?, Hva er lovvalgsreglene under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen norsk barnerett?, Hva er sentrale prinsipper i Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer anerkjennelse av dommer mellom land under Haagkonvensjonen?, Hvilke rettigheter gir Haagkonvensjonen barn i internasjonale konflikter?, Hva betyr Haagkonvensjonen for internasjonale foreldre som bor i Norge?, Hvordan sikres barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan bidrar Haagkonvensjonen til internasjonalt samarbeid?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen jurisdiksjon i barnevernssaker?, Hva er Bufdirs rolle i internasjonale foreldrekonflikter?, Hvordan løses barnevernssaker med tilknytning til flere stater?, Hva skjer når en sak har tilknytning til flere land under Haagkonvensjonen?, Hva betyr Haagkonvensjonen for norske barnevernsvedtak?, Hvordan sikrer Haagkonvensjonen at barnets rettigheter ivaretas?, Hvordan håndteres foreldretvister med internasjonale elementer i Norge?, Hva er de viktigste reglene i Haagkonvensjonen?, Hvordan håndterer fylkesnemnda internasjonale barnevernssaker?, Hva er forskjellen på nasjonale og internasjonale barnevernssaker?, Hvordan kan Haagkonvensjonen løse grenseoverskridende barnevernssaker?, Hvordan styrker Haagkonvensjonen barns rettigheter internasjonalt?, Hvilke verktøy gir Haagkonvensjonen norske myndigheter?, Hva innebærer samarbeid mellom stater under Haagkonvensjonen?, Hvordan fungerer lovvalg i internasjonale barnevernssaker?, Hva er barnets beste under Haagkonvensjonen?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barneloven?, Hva gjør sentralmyndigheten i Bufdir i internasjonale saker?, Hvordan håndteres barnevernsprosedyrer under Haagkonvensjonen?, Hva innebærer anerkjennelse av utenlandske avgjørelser i Norge?, Hvordan implementeres Haagkonvensjonen i norsk rett?, Hva betyr fullbyrdelse av barnevernsvedtak i utlandet?, Hvordan sikres beskyttelse av barn under Haagkonvensjonen?, Hvordan håndteres barnevernssaker i flere land samtidig?, Hvordan påvirker Haagkonvensjonen barnevernstiltak i utlandet?, Hvilke saker omfattes av Haagkonvensjonen 1996?
Haagkonvensjonen av 1996
Haagkonvensjonen av 1996 trådte i kraft i Norge 1. juli 2016, etter at den ble ratifisert og implementert...
Les
Hva er gratis skolefritidsordning?, Hvem har rett til gratis SFO?, Hvor mange timer er gratis i SFO?, Hva er reglene for gratis SFO i ferier?, Kan kommunen kreve betaling for kost i SFO?, Hva sier opplæringsforskriften om gratis SFO?, Hvordan fungerer gratis SFO for elever på 1. til 3. trinn?, Hvilke elever får gratis SFO?, Kan kommunen fordele de tolv gratis timene i SFO på flere dager?, Hva sier opplæringsforskriften § 2-2 om skolefritidsordningen?, Hvem betaler for kost i skolefritidsordningen?, Hva er SFO for elever med særlege behov?, Er SFO gratis for elever med spesielle behov?, Hvordan får man gratis SFO for 5. til 7. trinn?, Hva sier § 2-3 om gratis SFO for elever med spesielle behov?, Kan kommunen kreve betaling for SFO i ferier?, Hvordan søker man om redusert betaling for SFO?, Hva er kriteriene for redusert foreldrebetaling i SFO?, Hvordan fungerer redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt?, Hvor mye kan man betale for SFO ved lav inntekt?, Hva sier opplæringsforskriften om redusert foreldrebetaling?, Hva er maksimal foreldrebetaling for SFO?, Hvordan beregnes foreldrebetaling for SFO basert på inntekt?, Kan foreldre med lav inntekt få redusert SFO-betaling?, Hvem har rett til redusert foreldrebetaling i SFO?, Hva menes med husholdning i opplæringsforskriften?, Hvordan beregnes husholdningsinntekt for SFO?, Hva skjer hvis foreldrene bor hver for seg?, Hvordan søker man om gratis SFO?, Hva skjer hvis inntekten endrer seg i løpet av året?, Kan man søke om redusert foreldrebetaling ved midlertidig lav inntekt?, Hvem vurderer søknader om redusert betaling i SFO?, Hvordan behandler kommunen søknader om redusert foreldrebetaling?, Hva gjør kommunen hvis skattestyresmaktene ikke har opplysninger?, Hvilke dokumenter må leveres ved søknad om redusert betaling?, Når gjelder vedtak om redusert betaling for SFO?, Hva er automatisk saksbehandling i SFO-saker?, Hvordan fungerer saksbehandling for SFO-betaling?, Hvem kan få gratis skolefritidsordning på 1. til 3. trinn?, Hva er vilkårene for gratis SFO på 5. til 7. trinn?, Kan kommunen kreve egenbetaling for mat i SFO?, Hvilke elever har rett på gratis SFO i Norge?, Hvordan beregnes foreldrebetaling i SFO for ulike husholdninger?, Hva er kravene for gratis SFO i grunnskolen?, Hvordan reguleres gratis SFO i opplæringsforskriften?, Hvor finner jeg informasjon om gratis SFO?, Hva er reglene for betaling i SFO?, Kan elever med spesielle behov få gratis SFO?
Tilbud om gratis SFO eller redusert betaling
Kommunens plikter vedrørende skolefritidsordning (SFO) er regulert gjennom flere bestemmelser i opplæringsforskriften....
Les
Hva sier opplæringsloven om samisk opplæring?, Hva er rettighetene til samiske elever i grunnskolen?, Hvordan fungerer opplæringsloven § 3-2?, Hva innebærer opplæringsloven § 3-4?, Kan samiske elever få opplæring i samisk?, Hvilken læreplan følger samiske elever?, Hva er Kunnskapsløftet – samisk?, Hva er rettighetene for tegnspråklige elever i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge læreplan?, Hva er forskjellen mellom opplæring i og på samisk?, Hvordan påvirker opplæringsloven opplæring på tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i andre fag på samisk?, Hvordan fungerer opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om samisk opplæring?, Kan elever velge tegnspråkopplæring i musikk?, Hvordan tilpasses opplæringen for tegnspråklige elever?, Hva innebærer retten til opplæring på tegnspråk?, Er det obligatorisk å følge læreplanen i norsk tegnspråk?, Hva er læreplanen i norsk for elever med tegnspråk?, Kan elever få engelsk undervisning på tegnspråk?, Hvordan får samiske elever tilpasset opplæring?, Hvilke fag kan undervises på tegnspråk?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring for minoritetsspråk?, Hvordan fungerer utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge å ikke få opplæring på samisk?, Er opplæringen i norsk tegnspråk obligatorisk?, Kan tegnspråkelever velge engelsk på tegnspråk?, Hva er drama og rytmikk for elever med tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om tilpasset undervisning for samiske elever?, Hvordan fungerer opplæring for elever med samisk som morsmål?, Kan elever få tilpasset opplæring i tegnspråk i videregående skole?, Hva er forskjellen mellom opplæring i norsk og norsk tegnspråk?, Kan samiske elever få opplæring i musikk på samisk?, Hvordan påvirker Kunnskapsløftet samiske elever?, Hvem har rett til opplæring i norsk tegnspråk?, Hva sier opplæringsloven om kulturell identitet i skolen?, Kan tegnspråklige elever velge hvilke fag de får på tegnspråk?, Hvordan påvirker læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk undervisningen?, Kan tegnspråklige elever velge å kun få opplæring i norsk tegnspråk?, Hva er rettighetene til elever med tegnspråk i engelsk?, Hvordan fungerer spesialundervisning for tegnspråklige elever?, Kan samiske elever velge bort opplæring i samisk?, Hvordan påvirker læreplanene for tegnspråklige elever deres utdanning?, Hva sier opplæringsforskriften om læreplaner for samiske elever?, Er det krav om utvidet timetall for tegnspråklige elever?, Hva er de viktigste rettighetene for samiske elever i skolen?, Hvordan fungerer tilpasning av opplæring for tegnspråklige elever?, Kan elever med norsk tegnspråk få tilpasset undervisning i videregående?, Hva sier opplæringsforskriften om opplæring i norsk tegnspråk? opplæringsloven § 3-2, opplæringsloven § 3-4, samisk opplæring, norsk tegnspråk opplæring, rett til samisk opplæring, læreplan Kunnskapsløftet – samisk, læreplan for tegnspråklige elever, samiske elever skole, tegnspråklige elever skole, opplæring på samisk, opplæring på tegnspråk, spesialtilpasset undervisning, minoritetsspråk i skolen, rett til tilpasset opplæring, tegnspråk i grunnskolen, samisk undervisning, opplæring for tegnspråklige, opplæring for samiske elever, læreplan i samisk, læreplan i norsk tegnspråk, tilpasset opplæring samiske elever, norsk for tegnspråklige, engelsk for tegnspråklige, samisk grunnskoleopplæring, norsk tegnspråk skole, utdanning for samiske elever, utdanning for tegnspråklige elever, spesialundervisning i tegnspråk, kulturell identitet samisk, tegnspråk opplæringsrett.
Opplæring for samiske og tegnspråklige elever
Opplæring for samiske og tegnspråklige elever er regulert gjennom spesifikke bestemmelser i opplæringsloven,...
Les
Hva er saksforberedende møter i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer konflikt- og forsoningsmodellen i barnefordelingssaker?, Hva er formålet med saksforberedende møter?, Hvordan kan en sakkyndig hjelpe i barnefordelingssaker?, Når brukes saksforberedende møter i retten?, Hva innebærer mekling i barnefordelingssaker?, Hvordan påvirker saksforberedende møter rettsprosessen?, Hva skjer i et saksforberedende møte?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig i barnefordelingssaker?, Hva er midlertidige avtaler i barnefordelingssaker?, Hvordan evalueres samværsavtaler i barnefordelingssaker?, Hvorfor brukes prøveperioder i barnefordelingssaker?, Hva er fordelene med saksforberedende møter?, Hvordan løser saksforberedende møter foreldrekonflikter?, Hva er barnets beste i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer mekling i retten?, Hvordan kan man unngå hovedforhandling i barnefordelingssaker?, Når brukes midlertidige avgjørelser i barnefordelingssaker?, Hva er rollene til advokater under saksforberedende møter?, Hvordan forbereder man seg til et saksforberedende møte?, Hva er forskjellen mellom saksforberedende møter og hovedforhandling?, Hva skjer etter saksforberedende møter?, Hvordan brukes sakkyndige rapporter i barnefordelingssaker?, Hva er rettens ansvar i barnefordelingssaker?, Når brukes midlertidige avgjørelser om samvær?, Hvordan reduseres konfliktnivået i barnefordelingssaker?, Hva er fordelene med forlik i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer prøveordninger i retten?, Hvordan påvirker saksforberedende møter foreldrekonflikter?, Hvordan behandles høy-konfliktsaker i retten?, Hva er en sakkyndigs oppgaver i barnefordelingssaker?, Hvordan evalueres prøveperioder i barnefordelingssaker?, Hva er dommerens rolle i saksforberedende møter?, Hvordan kan en sakkyndig redusere foreldrekonflikter?, Hva er kriteriene for midlertidige avgjørelser i barnefordelingssaker?, Hva skjer dersom saksforberedende møter ikke fører til en løsning?, Hvordan brukes mekling til å løse barnefordelingssaker?, Hvordan forbereder advokater seg til saksforberedende møter?, Hva er en realitetsorientering i barnefordelingssaker?, Hva er forskjellen mellom midlertidige og permanente avtaler i retten?, Hva er domstolens oppgave i barnefordelingssaker?, Når oppnevnes en sakkyndig i barnefordelingssaker?, Hvordan fungerer rettsprosessen i barnefordelingssaker?, Hva er formålet med prøveperioder i barnefordelingssaker?, Hvordan beskytter retten barnets beste?, Hvordan løser retten foreldretvister?, Hva er innholdet i en sakkyndig rapport?, Hvordan påvirker saksforberedende møter utfallet i barnefordelingssaker?, Hvor mange saksforberedende møter er vanlig i barnefordelingssaker?
Saksforberedende møter i Foreldrekonflikter
I barnefordelingssaker for domstolene går man sjelden rett til hovedforhandling. Som regel avholdes ett...
Les
Hva er den nye opplæringsloven?, Hva innebærer ny opplæringslov 2024?, Hvordan påvirker ny opplæringslov elever?, Hvilke krav stiller den nye opplæringsloven til lærere?, Hva betyr mesterlæretradisjonen i skolen?, Hvordan fungerer tilpasset opplæring?, Hva betyr individuell tilrettelegging i skolen?, Hvordan sikrer skolen et trygt miljø?, Hva er retten til videregående opplæring?, Hvordan fungerer omvalg i videregående skole?, Hva innebærer kompetansekrav for lærere?, Hva er oppfølgingstjenesten i skolen?, Hvilke rettigheter har elever i videregående?, Hvordan fungerer rådgivning for elever?, Hva betyr fleksibilitet i skolen?, Hva er tilrettelegging i SFO?, Hvordan fungerer mesterlære i yrkesfag?, Hva betyr veiledning for lærere?, Hvordan fungerer rekvalifisering for yrkesfag?, Hva er de viktigste endringene i ny opplæringslov?, Hva er rollen til skoleeier?, Hvordan sikrer ny lov elevmedvirkning?, Hva er endringene i skolemiljøreglene?, Hvordan fungerer tilrettelagt undervisning?, Hvem får rett til påbygging til studiekompetanse?, Hva er pliktene til kommunen i den nye loven?, Hvordan påvirkes privatskoler av ny opplæringslov?, Hva er retten til opplæring for voksne?, Hvordan fungerer fjernundervisning i ny lov?, Hva er reglene for skoleskyss i ny opplæringslov?, Hvordan påvirkes lærlingordningen av ny lov?, Hva er kompetansekravene i spesialundervisning?, Hva er endringene i permisjonsreglene?, Hva er ansvaret for oppfølging ved fravær?, Hvordan styrker ny lov rådgivningstjenesten?, Hva er rettighetene til elever med spesielle behov?, Hvordan fungerer påbygning til generell studiekompetanse?, Hva er reglene for medvirkning for elever?, Hvordan håndterer skolen krenkelser i ny lov?, Hvordan påvirker ny lov yrkesfaglig opplæring?, Hvordan støtter ny lov elever i overgangen fra grunnskole til videregående?, Hva er rollen til lærerveiledning i ny lov?, Hva er ansvaret til fylkeskommunen i videregående opplæring?, Hvordan fungerer fraværsoppfølging i ny opplæringslov?, Hva er endringene i språkopplæring?, Hva er skolens ansvar ved bruk av fjernundervisning?, Hva er rettighetene til samiske elever i ny opplæringslov?, Hvordan fungerer individuell tilrettelegging i videregående skole?, Hva er kommunens ansvar i grunnskoleopplæring?, Hvordan sikrer ny lov elever rett til norsk tegnspråk?, Hva er skolens ansvar for elevenes læringsmiljø?
Ny opplæringslov
Fra høsten 2024 innføres en ny opplæringslov i Norge. Loven innebærer flere endringer som skal forbedre...
Les

Advokaters rolle i saker etter barneloven

Advokaters rolle i saker etter barneloven

Advokater spiller en viktig rolle i saker som omhandler fast bosted, samvær og foreldreansvar etter barneloven. I henhold til § 49 i loven, bør advokatene vurdere om det er mulig for partene å komme fram til en avtaleløsning, og opplyse foreldrene om muligheten for mekling.

Hensikten med bestemmelsen er å oppfordre advokatene til å bidra til at foreldrene kan løse tvister på en minnelig måte. I de fleste tilfeller vil det være å foretrekke at foreldrene kommer fram til en avtale, heller enn å søke en avgjørelse fra domstolene. Det er derfor advokatens plikt å vurdere om enighet kan oppnås, og eventuelt ta initiativ for å bidra til dette.

Advokaten har imidlertid også en plikt til å forholde seg til klientens ønsker. Hvis klienten motsetter seg en avtale, kan ikke advokaten gå videre med det. Det er likevel viktig å understreke for klienten at en avtaleløsning kan ha mange fordeler, og advokaten bør forsøke å dempe de motsetningene som tvisten reiser mellom foreldrene.

Det er også advokatens plikt å informere klienten om adgangen til mekling, og sikre at partene blir kjent med den hjelpen de kan få av meklingsapparatet. Mekling kan være en nyttig måte å løse tvister på, spesielt når det gjelder saker som omhandler barn.

Advokatens rolle i disse sakene er spesiell fordi hensynet til barnet skal være en overordnet norm. Det er derfor viktig å ha i bakhodet at målet skal være forsoning, og ikke konflikt. Det betyr imidlertid ikke at enighet skal være målet for enhver pris. Det vil være tilfeller der det er åpenbart at enighet er vanskelig å oppnå.

Barneloven §47: Retten til informasjon om barnet

Advokaters rolle i saker etter barneloven

Barneloven §47 gir både foreldre med foreldreansvar og den andre forelderen rett til opplysninger om barnet. Dette betyr at selv om man ikke har del i foreldreansvaret, har man likevel rett til informasjon om barnet når man ber om det. Den som har foreldreansvaret alene, har plikt til å gi den andre forelderen opplysninger om barnet når det blir bedt om det. I tillegg har begge foreldre rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, med mindre det gjelder taushetsplikt.

Formålet med §47 er å sikre at begge foreldre har lik tilgang til informasjon om barnet, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke. Dette er spesielt viktig i situasjoner der foreldrene er skilt eller separert, og der den ene forelderen ikke har daglig omsorg for barnet.

Det er også viktig å merke seg at opplysninger om barnet kan nektes dersom det kan være til skade for barnet. Dette er for å beskytte barnet mot uønskede eller skadelige opplysninger som kan påvirke barnets velvære eller livskvalitet negativt.

I tilfeller der det blir gitt avslag på krav om opplysninger etter §47 første ledd, kan dette påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett i slike tilfeller. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder også her, selv om avslaget er gitt av private.

Det er viktig å huske at selv om §47 gir begge foreldre rett til informasjon om barnet, er det også situasjoner der barnet kan ha krav på taushet om helsespørsmål eller andre sensitive temaer. Foreldre må derfor være forsiktige med å dele informasjon om barnet som kan være til skade for barnet.

Samtidig er det også viktig å huske at barnet har rett til å bli hørt og informert om saker som angår dem. Dette er spesielt viktig når det gjelder beslutninger som påvirker barnets liv, som for eksempel valg av skole eller behandling for en sykdom. Ved å sikre at både foreldre og barn har tilgang til informasjon om barnet, kan man bidra til å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt.

Gratis råd og veiledning i saker etter barneloven

gratis råd og veiledning i sak etter barneloven

 

Som forelder kan det være mange spørsmål og usikkerheter som oppstår når det kommer til barneloven og spesielt når det gjelder foreldreansvar, fast bosted og samvær. Å navigere gjennom denne loven kan være en utfordring for mange, og det kan være en stor fordel å ha en juridisk ekspert til å hjelpe deg med å forstå og tolke loven.

Jeg tilbyr en kort gratis vurdering for foreldre som har spørsmål knyttet til barneloven. Dette tilbudet gjelder spesielt for de som har spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Du kan bruke kontaktskjemaet nedenfor for å kontakte meg og få en gratis vurdering. Jeg vil gjøre mitt beste for å svare på spørsmålene dine så raskt som mulig og gi deg veiledning i henhold til loven.

Vennligst merk at fri rådgivning ikke gjelder på telefon, og at gratis vurdering kun kan gis ved bruk av kontaktskjemaet nedenfor. Dette vil gi meg mulighet til å planlegge og sette av tid i mitt travle tidsskjema for å hjelpe deg best mulig.

Ikke nøl med å ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om barneloven. Jeg er her for å hjelpe deg og gi deg veiledning som kan bidra til å gi deg en bedre forståelse av loven og hjelpe deg med å ta de beste beslutningene for deg og barnet ditt.

 

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Barnevernloven § 1-1 er en viktig bestemmelse som definerer lovens formål. Loven skal sørge for at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dette betyr at det er samfunnets ansvar å sikre at barn og unge ikke lider skade på grunn av de forholdene de lever under.

Det nye barnevernsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, viderefører denne bestemmelsen fra den tidligere loven. Formålet med loven er å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst, og det understrekes at dette gjelder for alle barn og unge, ikke bare de som er under barnevernets omsorg. Kommunene har også et ansvar for å drive forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge, som beskrives i § 15-1.

Barnevernet spiller en sentral rolle i å sikre barn og unges rettigheter og behov. Barnevernet skal sørge for at barn og unge får den hjelpen og omsorgen de trenger for å utvikle seg på en god måte. Dette kan bety at barnevernet må gripe inn når barn og unge er i fare for å lide skade, og det kan også bety å tilby støtte og veiledning til familier som trenger hjelp til å ivareta sine barns behov.

Det er viktig å forstå at barnevernet ikke skal være en trussel mot familier, men en støtte og hjelp når det trengs. Barnevernet er der for å beskytte barn og unge, og samtidig jobbe for å styrke familier og bidra til at de kan gi sine barn gode oppvekstvilkår.

Samtidig er det også viktig å være klar over at barnevernsarbeid kan være krevende og komplekst. Det kan være ulike interesser og perspektiver som skal tas hensyn til, og det er viktig at barnevernet jobber på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Alt i alt er barnevernloven § 1-1 en viktig bestemmelse som understreker samfunnets ansvar for å sikre at barn og unge får den omsorgen og beskyttelsen de trenger for å vokse opp trygt og godt. Det er viktig at alle som arbeider med barn og unge, enten det er foreldre, fagpersoner eller barnevernsarbeidere, tar dette ansvaret på alvor og jobber for å ivareta barnas rettigheter og behov.

Endringssøksmål, gjentatte søksmål og prosessen etter barneloven

endringssøksmål foreldrekonflikt

Barnerett er et komplekst og følelsesladet tema som berører mange foreldre og barn i samfunnet vårt. Dessverre viser en evaluering av Kochs rapport at andelen gjentatte søksmål ved domstolene har blitt stadig høyere. I 2005 svarte ca. 1/3 av foreldrene at saken hadde vært behandlet tidligere. Dette er en alvorlig trend som kan ha negative konsekvenser for både foreldre og barn.

Kochs tilleggsrapport om gjentatte søksmål viser at disse sakene har visse kjennetegn som skiller seg fra saker som bare behandles en gang. For eksempel er det en overrepresentasjon av tilfeller der det er bekymring knyttet til samværs- og omsorgssituasjonen, der også barneverntjenesten eller andre deler av hjelpeapparatet er involvert. Det brukes også flere rettmøter før eventuelle forlik inngås, og flere saker går videre til hovedforhandling. Det avsies også dom i flere av sakene, og det tar mer enn ett år å behandle sakene i 39 % av tilfellene, mot 10 % i øvrige saker.

En doktoravhandling av Knut Rønbeck viser at det er viktig å ha en strukturert tilnærming til rettsmøtene og å kommunisere klart med aktørene på forhånd. Fokus under behandlingen bør være hvilken omsorgsorganisering som er best for barnet, og ikke rettferdighets- og fordelingsspørsmål. Det er også viktig å tydeliggjøre hva som er de juridisk og psykologisk relevante vurderingstemaene og å definere et realistisk forhandlingsrom.

Rettsaktørene har en sentral rolle i å styre prosessen og sørge for at partene finner fram til en løsning de kan enes om. Det er viktig at alle hensynene i saken blir balansert, slik at resultatet blir så riktig som mulig for barnet det gjelder, og at ingen av partene utsettes for utilbørlig press for å akseptere løsninger de egentlig ikke innestår for. Å være aktpågivende i forhold til dette er særlig viktig når partene fremstår med ulik styrke.

Det er tydelig at gjentatte søksmål kan være en belastning for både foreldre og barn. Det er derfor viktig at rettsprosessen blir så effektiv som mulig, og at alle parter samarbeider for å finne en løsning som er best for barnet. Det krever en disiplinert og strukturert tilnærming fra rettsaktørene og en åpen og samarbeidsvillig holdning fra foreldrene. Hvis alle jobber sammen, kan vi sikre at barna får den omsorgen de fortjener.

Hva betyr det at en advokat har kapasitet til å bistå?

Hva betyr det at en advokat har kapasitet til å bistå? advokat barnefordeling foreldrekonflikt barneloven erfaring

I det siste har jeg fått spørsmålet om jeg har kapasitet til å bistå i en sak etter barneloven flere ganger enn jeg kan telle. Jeg tror mange mennesker antar at en travel advokat ikke vil ha tid til å ta på seg nye oppdrag. Men i realiteten kan det å ha mye å gjøre faktisk være en fordel for både advokaten og klienten.

Når du velger en advokat som allerede har en full timeplan, er det sannsynlig at du velger noen som har bevist sin evne til å håndtere mange saker samtidig. Dette betyr at advokaten har et godt system for å organisere og prioritere oppgaver, og kan levere kvalitetsarbeid innen tidsfrister. En travel advokat vil også ha erfaring med å håndtere stress og press, og vil kunne være mer effektiv i sitt arbeid.

En annen fordel ved å velge en travel advokat er at det kan utvide kapasiteten deres. Når en advokat har mange saker å håndtere, vil de bli tvunget til å optimalisere tiden sin og delegere oppgaver til andre i teamet. Dette betyr at flere personer vil være involvert i din sak, noe som kan øke hastigheten og kvaliteten på arbeidet som blir utført.

Videre kan det å ha mange saker samtidig også gi en advokat en bredere erfaring og innsikt. De vil ha jobbet med forskjellige typer saker, noe som kan gi dem et unikt perspektiv og bredere kunnskap. Dette kan være svært gunstig når det gjelder å finne innovative og kreative løsninger på utfordrende saker.

Så, neste gang du tenker på å kontakte en advokat, vær ikke redd for å velge en som allerede har mye å gjøre. Å ha en travel advokat kan være en fordel for deg, da det kan bety at du har en erfaren, effektiv og kunnskapsrik advokat på din side

En tidligere klient skrev en anmeldelse om Familierett/Foreldrekonflikt

advokatanmeldelser


Jeg takker klienten for hyggelig tilbakemelding og fine ord.

Hålogaland lagmannsrett – sak etter barneloven

 

I da er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland lagmannsrett i sak etter barneloven § 36 mfl. Saken går over to dager. Saken gikk i Helgeland tingrett i første instans.

Hålogaland lagmannsrett setter rett i denne saken i Bodø hvor de deler lokaler med Salten og Lofoten tingrett.

 


 

Har du behov for bistand i din sak? Ring meg på 751 75800