De ledende spørsmåls rike

lukkede spørsmål og ledende spørsmål

«Var det slik at mor ikke ville ta imot råd og veiledning?» er et fiktivt ledende spørsmål. I stedet for å spørre «hvordan stilte mor seg til råd og veiledning?» velger advokaten ofte å stille spørsmål der det bare er å svare ja eller nei. Altså bekrefte eller avkrefte. Dette er et lukket spørsmål og det leder den som skal svare til det svaret man er ute etter. Man legger da svaret i spørsmålet i stedet for at svaret evt. kommer fra den som er informasjonsleverandøren.

Det er grunnleggende i sakførsel at man skal unngå en slik måte å føre en utspørring på. I amerikanske rettssaler ser man gjerne på TV og film at man roper «objection, leading» – og det er det samme man drøfter her.

Hvorfor er det problematisk med slike spørsmål? Det er problematisk fordi man ikke vet om vitnet eller parten ellers ville gitt dette svaret. Det blir advokaten som blir vitne/part uten at det er tilsiktet rolle, mens den som svarer blir redusert til en formell bekrefter/avkrefter og man vet ikke om vedkommende i det hele tatt vurderer eller sitter på det faktum det er snakk om.

Ukulturen med lukkede, ledende spørsmål opplever jeg har blitt større de siste årene. I mindre og mindre grad griper saksstyrer inn i og det er en følelse av at det har blitt mer greit med den type utspørring, selv om dette nok ikke er tilsiktet. Min opplevelse er at Fylkesnemndene i mye mindre grad griper inn i slik fremtreden enn domstolene.

Det er aldri bare snakk om 1 dag eller 2 dager

Forlikspress

Det har gått flere timer og man har kommet godt ut på dagen. kanskje er det til og med bare en time eller mindre igjen av avsatt tid. Det er et rettsmøte og det er nå bare en dag som skiller forslagene til løsning fra partene. Det er da du møter «det er jo bare 1 dag det er snakk om» – men det er aldri bare 1 dag og den ene dagen er kanskje i uken, altså 52 dager i året (eller mindre når man trekker fra ferier) eller 26 dager i året hvis det er snakk om 1 dag hver annen uke. Altså, nesten 1 mnd ekstra med samvær i året. Den ene dimensjonen med «det er jo bare snakk om 1 dag» handler om hva mengde er. hvis du kommer for sent til jobben med 5 minutter hver dag, så er det 1.100 minutter hvis du jobber i 220 dager hvert år. Det er 18,3 timer i året og ikke langt unna 3 hele arbeidsdager du er borte. Dere er jo bare 2 dager fra hverandre? dobbel tallene. Det er bare snakk om 2 mnd ekstra i året? Sånn er det med all tid. Ser man tiden over et annet intervall enn det laveste så vil mengdene føles annerledes. Hvorfor kan du ikke bare gå med på 1 mnd mer med samvær i året? ingen dommer eller sakkyndig ville sagt det slik. Man lager hinderet så lavt at det skal være lett å hoppe over, eller mer riktig, bli puffet over. det kan være riktig, at for barnet vil det ikke være særlig merkbart på noen negativ måte, og kanskje er det bare i diskusjonen om barnebidrag dette har validitet for noen. For andre kan det være det klare vissheten om at den andre forelderen ikke mestrer foreldrerollen godt og hvert minutt teller. Det kan være snakk om risikofaktorer som alkoholmisbruk, vold eller bare hvordan barnet blir snakket til. Et ønske om å minimere risiko for enhver pris. Da er det med en dag hver annen uke mye.

Det andre man skal huske på er at når man kommer på slutten av forhandlingene så er som regel ikke partene på sitt ytterste standpunkt, der hvor de føler de ikke kan gå lengre, de er ofte forbi det punktet. De har allerede gitt den ekstra dagen eller to og sitter med vondt i magen og smerter seg over at de har strukket seg langt forbi sitt eget komfortpunkt og blir da konfrontert med, «hør her, nå er dere så nære… kan du ikke gå med på en dag ekstra.» Det må ikke glemmes at forlik som inngås under slike omstendigheter er som ballonger som er overfylt med luft og du kan like godt holde for ørene for snart smeller det. Noen ganger dagen etter forliket blir inngått og andre ganger uker eller måneder senere. Min erfaring etter snart 20 år med barnesaker er at forlik inngått under for stort press som regel kommer tilbake i rettssystemet. Da gjerne med nye advokater, med håp om nye dommere og nye sakkyndige.

Det har vært perioder hvor samtalen om det robuste forliket har vært fremme. Nå er det lenge siden sist det var et tema i mine saker. Kanskje burde temaet om robusthet i forlik igjen bli satt på dagsorden.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:
 

Megle, megle og mer megling – utenfor retten – mindre i retten

meling kof og saksforberedende møter

NOU 2020:14 med forslag til ny barnelov inneholder en utvidelse av meklingsplikten før foreldre kan gå til sak.

«Foreldre med sams barn under 16 år må møte til mekling i seks timar før dei kan reise sak om spørsmål som er nemnde i andre leddet. Dei har likevel ikkje plikt til å mekle dersom tvingande grunnar gjer seg gjeldande.»

SAmtidig synes det som om hele KoF-prosjektet som har vart fra og med 2004 ønskes skrotet da det i § 11-11 er foreslått:

 

«Når saka er ført inn for retten, er hovudregelen at saka skal avgjerast i hovudforhandling utan førebuande møte.

Der det verkar tenleg, kan retten vise partane tilbake til mekling i familievernet, eller vise partane til rettsmekling, jf. tvisteloven § 8-3.»

og

«Dersom det er særlege grunnar til det, kan retten kalle inn partane til førebuande møte. »

Det synes ønskelig fra utvalget å gå tilbake til en rettstilstand mer lik den vi hadde før 2004 og i det må det ligge en antakelse om at det ikke har vært vellykket med å ha få meklingstimer utenfor retten og i stedet møte mye fokus på mekling i retten. Forskjellen er enorm da kompetansen på familievernkontorene etter min erfaring har større variasjon enn kompetansen i domstolen (selv om det der også er variasjon) men ikke minst da muligheten for spesialiserte rådgivere, som advokat og sakkyndig psykolog, nok faller bort i stor grad. Resultatet med en slik tilbake-til -start tanke vil nok føre til mer advokatbrev, mindre reelle meklinger da parter føler seg utrygg på meglingsarenaen (han er mye flinkere til å prate for seg / savn etter advokat) og høyere konfliktnivå i retten med klart flere anker til lagmannsretten for å få en mer grundig prosess totalt sett.

Det er nok noen saker som vil tjene på raskere å komme til en hovedforhandling. Så på mange måter så er det ikke bare vas det som er foreslått, men det ville nok rettssikkerhetsmessig vært bedre for barna om man gjorde en mindre justering i dagens lovgivning. For advokater som ofte har reisevei, slik som meg, vil et slikt forslag selvfølgelig føre til mindre reiseaktivitet og samtidig da lettere å påta seg oppdrag når en vet at man ikke skal på 3 saksforberedende møter flere timer unna. Sett i lys av den teknologiske utviklingen burde alle forberedende møter, også de med parter og meklingselement, for fremtiden legges til digital gjennomføring. Det gir nye muligheter mht opptak og sikring av material og teknologien er i dag god nok. Det vil klart demokratisere advokatbransjen hvor advokatens adresse ikke fikk særlig betydning. Det kunne nok også avhjulpet noe de advokater som berøres av nedlegging av lokale domstoler.

 


Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen kan du ta kontakt her:

Samværsrett for andre enn foreldre i forslag til ny barnelov

samvær med andre enn foreldrene NOU 2020:14

I punkt 12.8 i NOU 2020:14 omtales forslag om samvær for andre enn foreldrene. I dagens barnelov er det § 45 som omtaler når andre enn foreldrene kan ha krav på samvær.

§ 45.Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Som det fremgår av § 45 i dagens lovgivning er det slik at ved en forelders død kan slektninger få rett til å ha samvær.

Hvis en forelder ikke får se sitt/sine barn er det besteforeldrene som har en slik rett. Da er det fastsatt at det er forelderen, som ikke får se barnet, som må reise denne saken, og det må også fastsettes at den som er nektet samvær ikke får være tilstede.

Flertallets forslag til ny lovtekst er:

§ 8-9 Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, eller ein av dei er nekta samvær i dom, kan slektningane til barnet krevje at retten fastset om det skal vere samvær mellom dei og barnet, og i så fall kor mykje samvær.

I andre særlege høve kan sysken eller personar som har ein nær omsorgsrelasjon til barnet, krevje at retten fastset om det skal vere samvær mellom dei og barnet, og i så fall kor mykje samvær.

Når samvær er fastsett ved avgjerd etter første eller andre leddet, ber den som barnet har samvær med, kostnadene sjølv. Retten eller statsforvaltaren kan ta avgjerd om ei anna deling dersom det er særleg grunn til det.

Første ledd er lik dagens bestemmelse. I andre ledd er både søsken og andre personer med nær omsorgsrelasjon til barnet berettiget til å kreve samvær direkte og uten vilkår om at en forelder ikke får se barnet. Det åpner altså for litt samvær med en forelder og litt med andre barnet står nær.

Det kan nevnes at mindretallet i utvalget hadde et eget forslag til bestemmelse:

§ 8-9 Samværsrett for andre enn foreldra

Sysken av barnet har gjensidig rett til samvær.

Personar som er nært knytte til barnet, kan krevje at retten fastset om dei skal ha rett til samvær med barnet, og i så fall kor mykje samvær dei skal ha.

Når den eine av foreldra eller begge foreldra er døde, eller ein av dei er nekta samvær, kan slektningane til barnet krevje at retten fastset om dei skal ha rett til samvær med barnet, og i så fall kor mykje samvær dei skal ha.

Det skal ikkje fastsetjast samvær etter denne føresegna om samvær ikkje er til det beste for barnet.

Jeg tror at dersom et forslag som ligner på ett eller begge av disse blir stående som lov, så vil det medføre en ganske stor økning av saker etter barneloven. Det er mange foreldre som har begrensede samvær av forskjellige grunner og «særlige høver» blir avgjørende hvis det er flertallets forslag. Mindretallets forslag vil nok åpne for mange flere saker. Det er noen betraktninger knyttet til meklingskrav osv også i forarbeidene.

Rana tingrett – Sak etter barneloven

domstol mo i rana

I dag, 17. september 2019 er advokat Wulff Hansen i Rana tingrett (på Mo i Rana) i sak etter barneloven.

Det er foreslått at domstolene i Alstahaug og Brønnøy skal legges ned og at Rana tingrett skal ha herredømme også over disse distriktene. De tre domstolene har noen år hatt felles ledelse, men med administrasjon, lokaler og dommere både i Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Forøvrig er det rettslokaler i Mosjøen, men ingen administrasjon.

Barnerettstelefonen i 2 år

Ring 820 90 009 (les vilkårene her)

Det har nå gått 2 år med barnerettstelefonen hvor du kan ringe 820 90 009 og snakke med Advokat Christian Wulff Hansen om saker etter barneloven eller barnevernloven. Du betaler bare for faktisk brukt tid ved at tiden trekkes direkte fra telefonregningen din i stedet for at du faktureres. Vanligvis faktureres du av advokatfirma for hvert påbegynte 15. minutt eller hver påbegynte halvtime. Snakker du 7 minutter i barnerettstelefonen med advokat så betaler du 7 minutter. Og selv om du snakker 30 minutter så vil det være billigere enn de fleste advokatfirma hvor du blir fakturert 30 minutter.

Er du usikker på når telefontjensten er tilgjengelig? følg med på www.barnerettstelefonen.no

DUÅ – De Utrolige Årene

De utrolige årene er et «program» for foreldreveiledning utviklet av Carolyn Webster-Stratton ved University of Washington i Seattle (The Incredible Years.). Programmet, som består av 8 moduler, benyttes ofte av barneverntjenesten som tiltak, men også av andre som har behov for veiledning.

Her kan du finne en brosjyre om De Utrolige Årene