De ledende spørsmåls rike

lukkede spørsmål og ledende spørsmål

«Var det slik at mor ikke ville ta imot råd og veiledning?» er et fiktivt ledende spørsmål. I stedet for å spørre «hvordan stilte mor seg til råd og veiledning?» velger advokaten ofte å stille spørsmål der det bare er å svare ja eller nei. Altså bekrefte eller avkrefte. Dette er et lukket spørsmål og det leder den som skal svare til det svaret man er ute etter. Man legger da svaret i spørsmålet i stedet for at svaret evt. kommer fra den som er informasjonsleverandøren.

Det er grunnleggende i sakførsel at man skal unngå en slik måte å føre en utspørring på. I amerikanske rettssaler ser man gjerne på TV og film at man roper «objection, leading» – og det er det samme man drøfter her.

Hvorfor er det problematisk med slike spørsmål? Det er problematisk fordi man ikke vet om vitnet eller parten ellers ville gitt dette svaret. Det blir advokaten som blir vitne/part uten at det er tilsiktet rolle, mens den som svarer blir redusert til en formell bekrefter/avkrefter og man vet ikke om vedkommende i det hele tatt vurderer eller sitter på det faktum det er snakk om.

Ukulturen med lukkede, ledende spørsmål opplever jeg har blitt større de siste årene. I mindre og mindre grad griper saksstyrer inn i og det er en følelse av at det har blitt mer greit med den type utspørring, selv om dette nok ikke er tilsiktet. Min opplevelse er at Fylkesnemndene i mye mindre grad griper inn i slik fremtreden enn domstolene.

Det er aldri bare snakk om 1 dag eller 2 dager

Forlikspress

Det har gått flere timer og man har kommet godt ut på dagen. kanskje er det til og med bare en time eller mindre igjen av avsatt tid. Det er et rettsmøte og det er nå bare en dag som skiller forslagene til løsning fra partene. Det er da du møter “det er jo bare 1 dag det er snakk om” – men det er aldri bare 1 dag og den ene dagen er kanskje i uken, altså 52 dager i året (eller mindre når man trekker fra ferier) eller 26 dager i året hvis det er snakk om 1 dag hver annen uke. Altså, nesten 1 mnd ekstra med samvær i året. Den ene dimensjonen med “det er jo bare snakk om 1 dag” handler om hva mengde er. hvis du kommer for sent til jobben med 5 minutter hver dag, så er det 1.100 minutter hvis du jobber i 220 dager hvert år. Det er 18,3 timer i året og ikke langt unna 3 hele arbeidsdager du er borte. Dere er jo bare 2 dager fra hverandre? dobbel tallene. Det er bare snakk om 2 mnd ekstra i året? Sånn er det med all tid. Ser man tiden over et annet intervall enn det laveste så vil mengdene føles annerledes. Hvorfor kan du ikke bare gå med på 1 mnd mer med samvær i året? ingen dommer eller sakkyndig ville sagt det slik. Man lager hinderet så lavt at det skal være lett å hoppe over, eller mer riktig, bli puffet over. det kan være riktig, at for barnet vil det ikke være særlig merkbart på noen negativ måte, og kanskje er det bare i diskusjonen om barnebidrag dette har validitet for noen. For andre kan det være det klare vissheten om at den andre forelderen ikke mestrer foreldrerollen godt og hvert minutt teller. Det kan være snakk om risikofaktorer som alkoholmisbruk, vold eller bare hvordan barnet blir snakket til. Et ønske om å minimere risiko for enhver pris. Da er det med en dag hver annen uke mye.

Det andre man skal huske på er at når man kommer på slutten av forhandlingene så er som regel ikke partene på sitt ytterste standpunkt, der hvor de føler de ikke kan gå lengre, de er ofte forbi det punktet. De har allerede gitt den ekstra dagen eller to og sitter med vondt i magen og smerter seg over at de har strukket seg langt forbi sitt eget komfortpunkt og blir da konfrontert med, “hør her, nå er dere så nære… kan du ikke gå med på en dag ekstra.” Det må ikke glemmes at forlik som inngås under slike omstendigheter er som ballonger som er overfylt med luft og du kan like godt holde for ørene for snart smeller det. Noen ganger dagen etter forliket blir inngått og andre ganger uker eller måneder senere. Min erfaring etter snart 20 år med barnesaker er at forlik inngått under for stort press som regel kommer tilbake i rettssystemet. Da gjerne med nye advokater, med håp om nye dommere og nye sakkyndige.

Det har vært perioder hvor samtalen om det robuste forliket har vært fremme. Nå er det lenge siden sist det var et tema i mine saker. Kanskje burde temaet om robusthet i forlik igjen bli satt på dagsorden.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her: [wcp_contactform id=”wcpform_1″]  

Megle, megle og mer megling – utenfor retten – mindre i retten

meling kof og saksforberedende møter

NOU 2020:14 med forslag til ny barnelov inneholder en utvidelse av meklingsplikten før foreldre kan gå til sak.

“Foreldre med sams barn under 16 år må møte til mekling i seks timar før dei kan reise sak om spørsmål som er nemnde i andre leddet. Dei har likevel ikkje plikt til å mekle dersom tvingande grunnar gjer seg gjeldande.”

SAmtidig synes det som om hele KoF-prosjektet som har vart fra og med 2004 ønskes skrotet da det i § 11-11 er foreslått:

 

“Når saka er ført inn for retten, er hovudregelen at saka skal avgjerast i hovudforhandling utan førebuande møte.

Der det verkar tenleg, kan retten vise partane tilbake til mekling i familievernet, eller vise partane til rettsmekling, jf. tvisteloven § 8-3.”

og

“Dersom det er særlege grunnar til det, kan retten kalle inn partane til førebuande møte. ”

Det synes ønskelig fra utvalget å gå tilbake til en rettstilstand mer lik den vi hadde før 2004 og i det må det ligge en antakelse om at det ikke har vært vellykket med å ha få meklingstimer utenfor retten og i stedet møte mye fokus på mekling i retten. Forskjellen er enorm da kompetansen på familievernkontorene etter min erfaring har større variasjon enn kompetansen i domstolen (selv om det der også er variasjon) men ikke minst da muligheten for spesialiserte rådgivere, som advokat og sakkyndig psykolog, nok faller bort i stor grad. Resultatet med en slik tilbake-til -start tanke vil nok føre til mer advokatbrev, mindre reelle meklinger da parter føler seg utrygg på meglingsarenaen (han er mye flinkere til å prate for seg / savn etter advokat) og høyere konfliktnivå i retten med klart flere anker til lagmannsretten for å få en mer grundig prosess totalt sett.

Det er nok noen saker som vil tjene på raskere å komme til en hovedforhandling. Så på mange måter så er det ikke bare vas det som er foreslått, men det ville nok rettssikkerhetsmessig vært bedre for barna om man gjorde en mindre justering i dagens lovgivning. For advokater som ofte har reisevei, slik som meg, vil et slikt forslag selvfølgelig føre til mindre reiseaktivitet og samtidig da lettere å påta seg oppdrag når en vet at man ikke skal på 3 saksforberedende møter flere timer unna. Sett i lys av den teknologiske utviklingen burde alle forberedende møter, også de med parter og meklingselement, for fremtiden legges til digital gjennomføring. Det gir nye muligheter mht opptak og sikring av material og teknologien er i dag god nok. Det vil klart demokratisere advokatbransjen hvor advokatens adresse ikke fikk særlig betydning. Det kunne nok også avhjulpet noe de advokater som berøres av nedlegging av lokale domstoler.

 


Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen kan du ta kontakt her:
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Samværsrett for andre enn foreldre i forslag til ny barnelov

samvær med andre enn foreldrene NOU 2020:14

I punkt 12.8 i NOU 2020:14 omtales forslag om samvær for andre enn foreldrene. I dagens barnelov er det § 45 som omtaler når andre enn foreldrene kan ha krav på samvær.

§ 45.Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Som det fremgår av § 45 i dagens lovgivning er det slik at ved en forelders død kan slektninger få rett til å ha samvær.

Hvis en forelder ikke får se sitt/sine barn er det besteforeldrene som har en slik rett. Da er det fastsatt at det er forelderen, som ikke får se barnet, som må reise denne saken, og det må også fastsettes at den som er nektet samvær ikke får være tilstede.

Flertallets forslag til ny lovtekst er:

§ 8-9 Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, eller ein av dei er nekta samvær i dom, kan slektningane til barnet krevje at retten fastset om det skal vere samvær mellom dei og barnet, og i så fall kor mykje samvær.

I andre særlege høve kan sysken eller personar som har ein nær omsorgsrelasjon til barnet, krevje at retten fastset om det skal vere samvær mellom dei og barnet, og i så fall kor mykje samvær.

Når samvær er fastsett ved avgjerd etter første eller andre leddet, ber den som barnet har samvær med, kostnadene sjølv. Retten eller statsforvaltaren kan ta avgjerd om ei anna deling dersom det er særleg grunn til det.

Første ledd er lik dagens bestemmelse. I andre ledd er både søsken og andre personer med nær omsorgsrelasjon til barnet berettiget til å kreve samvær direkte og uten vilkår om at en forelder ikke får se barnet. Det åpner altså for litt samvær med en forelder og litt med andre barnet står nær.

Det kan nevnes at mindretallet i utvalget hadde et eget forslag til bestemmelse:

§ 8-9 Samværsrett for andre enn foreldra

Sysken av barnet har gjensidig rett til samvær.

Personar som er nært knytte til barnet, kan krevje at retten fastset om dei skal ha rett til samvær med barnet, og i så fall kor mykje samvær dei skal ha.

Når den eine av foreldra eller begge foreldra er døde, eller ein av dei er nekta samvær, kan slektningane til barnet krevje at retten fastset om dei skal ha rett til samvær med barnet, og i så fall kor mykje samvær dei skal ha.

Det skal ikkje fastsetjast samvær etter denne føresegna om samvær ikkje er til det beste for barnet.

Jeg tror at dersom et forslag som ligner på ett eller begge av disse blir stående som lov, så vil det medføre en ganske stor økning av saker etter barneloven. Det er mange foreldre som har begrensede samvær av forskjellige grunner og “særlige høver” blir avgjørende hvis det er flertallets forslag. Mindretallets forslag vil nok åpne for mange flere saker. Det er noen betraktninger knyttet til meklingskrav osv også i forarbeidene.

Rana tingrett – Sak etter barneloven

domstol mo i rana

I dag, 17. september 2019 er advokat Wulff Hansen i Rana tingrett (på Mo i Rana) i sak etter barneloven.

Det er foreslått at domstolene i Alstahaug og Brønnøy skal legges ned og at Rana tingrett skal ha herredømme også over disse distriktene. De tre domstolene har noen år hatt felles ledelse, men med administrasjon, lokaler og dommere både i Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Forøvrig er det rettslokaler i Mosjøen, men ingen administrasjon.

Barnerettstelefonen i 2 år

Ring 820 90 009 (les vilkårene her)

Det har nå gått 2 år med barnerettstelefonen hvor du kan ringe 820 90 009 og snakke med Advokat Christian Wulff Hansen om saker etter barneloven eller barnevernloven. Du betaler bare for faktisk brukt tid ved at tiden trekkes direkte fra telefonregningen din i stedet for at du faktureres. Vanligvis faktureres du av advokatfirma for hvert påbegynte 15. minutt eller hver påbegynte halvtime. Snakker du 7 minutter i barnerettstelefonen med advokat så betaler du 7 minutter. Og selv om du snakker 30 minutter så vil det være billigere enn de fleste advokatfirma hvor du blir fakturert 30 minutter.

Er du usikker på når telefontjensten er tilgjengelig? følg med på www.barnerettstelefonen.no

DUÅ – De Utrolige Årene

De utrolige årene er et “program” for foreldreveiledning utviklet av Carolyn Webster-Stratton ved University of Washington i Seattle (The Incredible Years.). Programmet, som består av 8 moduler, benyttes ofte av barneverntjenesten som tiltak, men også av andre som har behov for veiledning.

Her kan du finne en brosjyre om De Utrolige Årene

Må det varsles før man går til sak etter barneloven?

Nei, det er i utgangspunktet ikke nødvendig med prosessvarsel etter tvisteloven § 5-2 i saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar. Grunnen til at disse prosessen er unntatt varslingsplikten er at slike saker ikke kan bringes til domstolene uten at det foreligger gyldig meklingsattest. Det at partene har forsøkt mekling først anses som et tilstrekkelig varsel til den parten som blir stevnet om at dette vil kunne komme til å skje.

Det er likevel slik at dersom man har meklet om samvær og har tenkt å ta ut stevning om fast bosted så bør det mekles da det er et annet tema. Her syndes det stort av både advokater og domstoler, så det har nok ikke stor praktisk betydning.

Oppdragsbekreftelse

Når du inngår avtale med en advokat om at han skal ta et oppdrag for deg har du krav på en oppdragsbekreftelse. Oppdragsbekreftelsen skal vanligvis fortelle deg hva advokaten oppfatter oppdraget å omhandle, hvordan du vil bli fakturert, hva du kan gjøre om du er misfornøyd og gjerne noe om hvordan dine personopplysninger blir håndtert.

Har du ikke fått oppdragsbekreftelse er det fornuftig å be om det.

Nekter advokaten å gi deg oppdragsbekreftelse er det grunn til å stille spørsmål ved den representasjonen du har skaffet deg.

Mer om oppdragsbekreftelse finner du her: Advokatforeningen om oppdragsbekreftelse

 

Uteblivelsesdom i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar

Hva skjer dersom en av partene ikke møter i rettsmøte etter barneloven kapittel 5-7 om fast bosted, samvær eller foreldreansvar?
Saker som dette er uten fri rådighet. Det vil si at retten ikke kan avsi uteblivelsesdom og man må utsette saken. I dette ligger at retten har et selvstendig ansvar for at resultatet retten kommer til er til det beste for barnet og at saken er forsvarlig opplyst før en avgjørelse tas.

I noen tilfeller kan det være forsvarlig å gjennomføre rettsmøtet dersom en part kan stille på telefon eller på annen måte være tilgjengelig uten å ha møtt opp. Dette blir en konkret vurdering av de som er tilstede. I noen tilfeller vil en slik løsning gjøre det vanskeligere å komme frem til gode løsninger. Det er mange personlighetstyper og noen ganger vil en part foretrekke at den andre parten på ses i øynene når det blir gjort utspill. Det kan være fordi en part er tøffere uten blikkontakt, lettere kaster kortene i visse settinger, lettere forliker saker om han/hun er tilstede med “maktpersoner” osv. Man skal ikke undergrave dynamikkforskjellen mellom å ringe inn i egen sak eller å være tilstede og føle på stemningen.

Er avtaler om ekteskap foreldre gjør på vegne av sine barn bindende?

Hovedregelen i norsk rett (og sikkert de fleste lands rett) er at avtaler er bindende. De skal holdes. Vi har i norsk rett flere bestemmelser, bl.a. i avtaleloven, om tilfeller der avtaler ikke er bindende av en eller annen grunn. Dersom foreldre på vegne av sine barn inngår avtale om ekteskap, ofte kalt tvangsekteskap, er dette en avtale som ikke er bindende.

Det følger utvetydig av barneloven §30a.

 

Barneloven § 30 a. Avtale om ekteskap.

Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande.


En mulig tilsiktet eller mulig tilfeldig følge av bestemmelsens plassering er at neste bestemmelse i loven handler om barnas generelle medbestemmelsesrett i viktige saker for barnet (§ 31)

Fylkesnemnda for Troms og Finnmark – Sak etter barnevernloven

21. august og 22. august er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda for Troms og Finnmark i Tromsø i sak etter barnevernloven § 4-21.


Barnevernloven § 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

Sommerferiesamværet gikk ikke som ventet

Sommerferien er den lengste ferien som er vanlig å regulere i samværsavtaler. Foruten om juleferien er det også den ferien som skaper flest følelser hos foreldrene da det er mange forventninger knyttet til denne ferieavviklingen. Enten fra samværsforelderens side som “endelig” skal få god tid sammen med sine barn eller fra bostedsforelderen som må venne seg på tanken om at barnet skal være lenge borte fra hjemmet.

Så hva kan du gjøre dersom ferieavviklingen ikke gikk som planlagt? Svaret vil variere etter bruddene på avtalen er alvorlig og om avtalen har tvangskraft eller ikke:

  1. En avtale har tvangskraft dersom den er inngått i retten som rettsforlik eller registrert hos fylkesmannen etter barneloven § 55.
  2. Hvis en avtalen med tvangskraft brytes og bruddet enten er pågående (samværsforelder nekter å levere barnet tilbake) eller sannsynlig at vil fortsette å skje, kan det begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65.
  3. Dersom en avtale ikke er tvangskraftig kan du forsøke å få advokat til å skrive et brev eller i mer alvorlige tilfeller kan du begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten eller sende stevning. Merk at stevning krever gyldig meklingsattest og at det som utgangspunkt er slik at det gjør også en begjæring om midlertidig avgjørelse (men loven har unntak her.)
  4. Det viktigste dersom det er et alvorlig brudd på avtalen er at du gjør noe raskt. Hvis du ikke gjør noe befester situasjonen seg og det kan oppfattes som at du er enig eler godtar den nye situasjonen.

Har du behov for å diskutere saken eller haster det kan du ringe Barnerettstelefonen på 820 90 009 (kr 26 pr min) som er tilgjengelig store deler av sommeren (avstengt mellom 31. juli og 14. august)

 

Barns rett til å være med på avgjørelser

Barns rett til å være med å påvirke avgjørelser som omhandler dem selv er nå forankret flere steder.

Barneloven bygger i stor grad på FNs barnekonvensjon, men ordlyden avviker noe.

Det kan være verdt å merke seg at det ikke er slik at barn bare skal høres dersom det er en sak. Dersom partene er for retten eller på familievernkontoret. Bestemmelsene påkrever også at foreldrene når de sitter rundt kjøkkenbordet og skal ta viktige avgjørelser, som f.eks flytting, tar barnets mening med i sin avveining.

 

Barneloven § 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kvabarnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnetskal bu fast og samvær.​3 Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Grunnloven § 104

Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.

Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.

FNs barnekonvensjon artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
rett.

 

Barns samtykke til å delta i forskning

I Forskrift om barn mellom 12 og 16 år sin rett til selv å samtykke til deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning fremgår hvilke forskningsprosjekter barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til.

 

§ 1.Forskningsprosjekter som barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til

Etter godkjenning fra regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), kan barn mellom 12 og 16 år selv samtykke til forskning på helseopplysninger i et begrenset antall, konkret angitte forskningsprosjekter.

I tillegg til kravene etter helseforskningsloven, gjelder følgende vilkår:

a) samfunnsnytten ved prosjektet skal klart overstige ulempene det kan medføre for det enkelte barn å delta i prosjektet,
b) det må antas at prosjektet ikke kan gjennomføres med foreldresamtykke fordi prosjektet kan avdekke opplysninger som foreldrene, eller andre med foreldreansvar, har egeninteresse i at ikke avdekkes. Det kan blant annet omfatte opplysninger om vold, omsorgssvikt eller andre overgrep fra foreldrene, andre med foreldreansvar eller andre nærstående,
c) prosjektleder skal på forhånd ha vurdert særskilte utfordringer knyttet til
1) gjennomføring av prosjektet og være forberedt på å møte og håndtere situasjoner der det viser seg at barnet han ha behov for helsehjelp, og
2) tillitsforholdet mellom barnet og helsetjenesten og forholdet til foreldrene.

Første ledd gjelder ikke forskning som innebærer legemsinngrep eller legemiddelutprøving.

§ 2.Krav til informasjon og samtykke

Samtykket skal være informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart, jf. helseforskningsloven §§ 13 flg.

Informasjonen i forkant av samtykket skal skje ansikt til ansikt, være tilpasset barnets forutsetninger og mulighet til å forstå hva samtykket innebærer og omfatte hvordan barnet skal gå fram for å tilbakekalle samtykket. Informasjonen skal også omfatte behandlingen av opplysninger barnet gir til prosjektet og prosjektleders beredskapsplikt dersom det viser seg at barnet kan ha behov for helsehjelp.

Samtykket skal fremkomme uten press og overtalelse. REK kan bestemme at samtykket skal dokumenteres på annen måte enn skriftlig, for eksempel ved hjelp av bilde- og lydopptak eller vitner.

Hva er barneombudets oppgaver?

I lov om barneombud (barneombudsloven) er det i §3 regulert hva som er barneombudets oppgaver.

Barneombudsloven § 3. (Ombudets oppgaver)

Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barnsoppvekstkår.

Ombudet skal særlig:

a) av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b) følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
c) foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d) fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e) følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.

Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.