Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
Foreldreansvar, daglig myndighet og bosted beskriver ulike sider av forholdet mellom foreldre og barn. Den nye barneloven gjør skillet tydeligere. Å ha barnet flest netter er ikke i seg selv det samme som å ha rett til å bestemme alene i større spørsmål om den daglige omsorgen.
Foreldreansvaret gjelder de personlige forholdene
Ny § 6-5 knytter foreldreansvaret til retten og plikten til å ta avgjørelser om barnets personlige forhold. Ved felles foreldreansvar skal foreldrene som utgangspunkt bestemme sammen. Barnets økende selvbestemmelse og særregler i andre lover begrenser hva foreldrene kan bestemme.
Foreldreansvar må derfor ikke behandles som en generell fullmakt som løser alle spørsmål om helse, skole eller økonomi. På enkelte områder finnes egne regler om samtykke og informasjon. Forvaltningen av barnets økonomiske forhold reguleres dessuten av vergemålsreglene.
En avtale om foreldreansvar må dessuten meldes til Folkeregisteret for å være gyldig etter § 6-3. En privat formulering som aldri er meldt inn, kan derfor ikke uten videre legges til grunn som en gyldig endring av foreldreansvaret. Dette registreringskravet må skilles fra avtaler om praktisk tidsfordeling.
Daglig myndighet gjelder større avgjørelser om hverdagsomsorgen
Etter § 7-2 omfatter daglig myndighet retten og plikten til å ta større avgjørelser om den daglige omsorgen. Myndigheten kan ligge hos én eller begge. Bare den som har foreldreansvar, kan ha daglig myndighet.
Foreldre som bodde sammen da barnet ble født, har etter lovens utgangspunkt begge daglig myndighet også etter et samlivsbrudd. Hvis de ikke bodde sammen da barnet ble født, ligger myndigheten i utgangspunktet hos mor. Avtale eller rettsavgjørelse kan gi en annen fordeling. Den konkrete rettsstillingen må derfor avklares, ikke bare antas ut fra dagens bostedsplan.
Bosted og tidsfordeling er egne spørsmål
Ny § 7-1 gjelder hvor barnet skal bo. En avtale bør beskrive både bosted og den praktiske tidsfordelingen. Daglig myndighet bør avklares i tillegg. Begrepene henger sammen, men kan ikke brukes om hverandre.
Tenk på foreldre som er enige om at barnet av praktiske grunner skal ha flest skoledager i ett hjem. Det besvarer ikke automatisk hvem som skal bestemme i større hverdagsspørsmål. Dersom begge har daglig myndighet, kan det være behov for felles avgjørelser selv om overnattingene er ulikt fordelt.
Den som har samvær, bestemmer også noe
Forelderen som har samvær, har etter § 8-4 rett og plikt til å ta avgjørelser om omsorgen under samværet. Barnet trenger vanlig omsorg også da. Den andre forelderen skal ikke detaljstyre alle rutiner i samværshjemmet.
Samtidig kan større avgjørelser ikke gjøres om til små hverdagsvalg bare ved å gjennomføre dem under samværet. Det avgjørende er hva avgjørelsen gjelder, hvilke rettsregler som regulerer den, og hvem som har myndighet. Avtaler og vilkår kan også sette relevante rammer.
Flytting viser hvorfor skillet betyr noe
Innenlands flytting med barnet er uttrykkelig knyttet til daglig myndighet i § 7-3. Har begge myndigheten, kreves enighet om flytting med barnet. Har én myndigheten alene, gjelder blant annet varslingsplikt når det foreligger avtale eller avgjørelse om samvær.
Flytting til utlandet reguleres av egne bestemmelser. Man bør derfor ikke overføre svaret fra en innenlands flyttesak direkte til en utenlandssak. Barnets beste og medvirkning må uansett inngå i vurderingen.
Skriv avtalen slik at den kan brukes
En fremtidig avtale bør skille tydelig mellom foreldreansvar, daglig myndighet, bosted, tidsfordeling og praktisk samarbeid. Beskriv hvordan informasjon deles, hvordan større spørsmål tas opp, og hva foreldrene gjør ved uenighet. En vag formulering om at «alt deles likt» avklarer sjelden dette.
Før den nye loven trer i kraft, må rettigheter og plikter fortsatt vurderes etter gjeldende regler. Eksisterende avtaler bør ikke omskrives som om de nye begrepene allerede hadde erstattet dagens lov.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 6-5, § 7-1, § 7-2, § 7-3, § 8-4, § 6-3.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
- Ny barnelov: fem endringer foreldre bør forstå før ikrafttredelsen
- Barnets mening i ny barnelov: å bli hørt er ikke å måtte velge
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
