Delt bosted: En nøktern vurdering av forskningslandskapet

I den pågående debatten om delt bosted for barn etter skilsmisse, har Warshak-rapporten ofte blitt fremhevet som et sentralt dokument. Rapporten, sammenfattet av Warshak i 2014, forsøker å korrigere misoppfatninger om effektene av overnatting hos ikke-bosatt forelder, spesielt for de yngste barna. Dette har vært viktig for å forhindre feilinformasjon som kan påvirke familielovgivning og samværspraksis.

Warshaks undersøkelse, basert på et bredt spekter av forskning, konkluderer ikke med at delt bosted er bedre enn andre ordninger, men heller at det ikke nødvendigvis er skadelig. Det er verdt å merke seg at Warshaks funn primært gjelder amerikanske forhold, der samværsordningene og foreldrenes engasjement kan variere sterkt.

I norske sammenhenger er Warshak-rapportens relevans begrenset. Vårt skilsmisselandskap og samværspraksis er annerledes enn det amerikanske. Mens delt bosted i USA kan variere i grad av delt avgjørelsesmyndighet, fokuserer det norske delt bostedet på fast bosted og muligheten til å begrense flytting av barnet. Derfor kan ikke Warshaks funn automatisk overføres til norske forhold.

Det er heller ikke nødvendigvis en nedvurdering av fedre at mor ofte får fast bosted etter skilsmisse. Dette kan like gjerne reflektere tradisjonelle arbeidsdelinger og praktiske hensyn. Warshaks rapport tar hovedsakelig for seg de yngste barna, og undersøkelser fra nordiske land mangler. Samlet forskning, inkludert norsk, indikerer imidlertid at delt bosted kan være gunstig for både barn og foreldre, gitt visse forutsetninger.

Disse forutsetningene inkluderer tillit mellom foreldre, lavt konfliktnivå, evne til samarbeid og tilpasningsevne til barnas behov. En nylig svensk studie viser at barn med delt bosted har det nesten like bra som de som bor sammen med begge foreldrene, men bedre enn de som bare møter den andre forelderen sporadisk.

Det er viktig å forstå at suksessen til barn som deltar i delt bosted ikke skyldes ordningen alene, men foreldrenes kontinuerlige innsats og samarbeid. Så selv om delt bosted kan være en gunstig løsning under visse omstendigheter, er det ingen universell formel for suksess. Hver familiesituasjon må vurderes individuelt.

Kilde: Delt bosted – hva sier forskningen? | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet.no)