Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
Den nye barneloven gjør det mulig for retten å bestemme at barnet skal bo hos begge foreldrene uten dagens særskilte vilkår om særlige grunner. Det betyr ikke at alle barn skal ha to like store opphold, eller at delt bosted blir en automatisk løsning. Barnets beste er fortsatt avgjørende.
Tre spørsmål må holdes fra hverandre
Bosted handler om den rettslige bostedsordningen. Tidsfordeling handler om når barnet faktisk skal være i hvert hjem. Daglig myndighet handler om hvem som tar større avgjørelser om den daglige omsorgen.
En prosentandel besvarer bare en del av dette. To familier kan ha samme antall overnattinger, men ulike avtaler om bosted og beslutninger. Omvendt kan en ordning der barnet bor hos begge, utformes med ulik tidsfordeling. Det er innholdet i avtalen og reglene som må undersøkes, ikke bare merkelappen foreldrene bruker.
Hva endres for domstolen?
Dagens barnelov § 36 begrenser rettens adgang til å fastsette delt bosted mot en forelders ønske gjennom vilkåret om særlige grunner. Den vedtatte § 7-1 viderefører ikke dette særvilkåret. Retten kan avgjøre at barnet skal bo hos begge eller hos én av foreldrene.
Endringen fjerner en særskilt terskel, men erstatter ikke den konkrete vurderingen med en presumsjon om lik tid. Det blir derfor misvisende både å si at retten alltid vil velge delt bosted, og å si at foreldrenes uenighet alene utelukker det.
Hvordan ser ordningen ut fra barnets plass?
En bostedsplan må fungere mandag morgen, ikke bare se balansert ut på et ark. Barnets alder, tilknytning, skole, venner, reiser og behov for støtte gir viktige opplysninger. Søskens behov kan også være forskjellige.
En tenkt ordning med hyppige bytter kan gi mye kontakt, men også mange overganger og glemt utstyr. Lengre perioder kan gi mer ro, men gjøre savnet sterkere. Foreldrene må undersøke hva barnet faktisk trenger, og være åpne for justeringer. Ingen bestemt rytme er riktig bare fordi andre familier bruker den.
Samarbeid må beskrives konkret
Det er mer nyttig å spørre hva foreldrene får til, enn å slå fast at samarbeidet er «godt» eller «dårlig». Kan de følge en kalender, utveksle nødvendig informasjon og håndtere sykdom? Klarer de å ta større avgjørelser uten at barnet blir budbringer?
Vanlig uenighet må samtidig skilles fra vold, trusler eller kontrollerende atferd. En ordning som forutsetter omfattende kontakt mellom foreldrene, kan ikke vurderes løsrevet fra behovet for beskyttelse. Tydelige avtaler løser heller ikke enhver form for risiko.
Barnet skal høres uten å få ansvaret
Barnets syn skal inngå i vurderingen etter § 1-2. Spør om hverdagen og behovene, ikke bare om barnet ønsker «delt bosted». Barnet trenger sjelden juridiske begreper for å beskrive hva som fungerer.
Et ønske om færre bytter kan ha betydning for tidsplanen uten å være et ønske om mindre kontakt. Et ønske om mer tid i ett hjem må heller ikke avvises som illojalt. De voksne må forstå begrunnelsen og ta ansvaret for den samlede løsningen.
Avklar også økonomi og praktikk
Ikke forutsett at en bostedsbetegnelse automatisk avgjør barnebidrag, offentlige ytelser eller folkeregistrering. Disse spørsmålene har egne regler. Avtalen bør angi henting, levering, ferier og informasjonsdeling, og foreldrene bør avklare økonomien separat.
En god bostedsordning kjennetegnes av at den møter barnets behov og lar seg gjennomføre. Fordelingen behøver ikke se matematisk lik ut for å være godt begrunnet.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 1-1, § 1-2, § 7-1, § 7-2.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
- Barnets beste i ny barnelov: slik blir vurderingen konkret
- Daglig myndighet og foreldreansvar: hva blir forskjellen i ny barnelov?
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
