Dette går jeg ikke med på. Noen må gjøre noe!

Dette går jeg ikke med på. Noen må gjøre noe!

Flere ganger får jeg slike utsagn servert på telefon og i møter med klienter. Det er ingen som gjør noe for deg om du er misfornøyd. Barneloven er lagt opp slik at enten så blir foreldrene enige eller så må en dommer i tingretten ta en avgjørelse. For at en dommer skal ta en avgjørelse så må den som er misfornøyd med tingenes tilstand sende inn stevning i saken. Altså gå til retten med saken. En sak for retten kan selvfølgelig også ende med enighet mellom partene (rettsforlik), men poenget er at det er ingen andre som har myndighet til å bestemme når partene ikke klarer å bli enige. Det finnes ikke noe organ som våker over barneloven og sørger for at foreldrene forholder seg til de prinsipper loven gir uttrykk for.

Det kan nok for mange virke litt hardt når de får beskjed om at det ikke er annet å gjøre enn å ta saken til retten, men mange saker etter barneloven hvor enighet har vært forsøkt over tid, lar seg ikke løse på annen måte enn at det bringes inn for den eneste instansen som kan ta en avgjørelse som foreldrene må følge.