“Vanlig samvær” har over lengre tid vært definert slik i barneloven § 43:
Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.
Etter 01.07.2010 trer følgende ordlyd i kraft i stedet:
Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.
Normalordningen er således på papiret utvidet. Når jeg sier på papiret så er det fordi alle barnesaker skal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Dette er presisert i praksis og teori (slik er også hverdagen i retten.) I dette ligger at en mal ikke kan tres over en utall antall saker som har en mengde forskjellige elementer. Som mange andre er jeg derfor svært kritisk til ordbruken “vanlig” og en begrep som “utgangspunkt” hadde passet bedre.
Mulig gir betegnelsen “vanlig samvær” en forhåpning hos enkelte som ikke vil bli møtt i retten eller i utenrettslig sammenheng. Betegnelsen “vanlig samvær” kan også være med å mote opp til rettmessig kamp eller gi drahjelp til parter som ordner samværsavtale uten hjelp fra advokater eller andre.
Når rettssaken går 3 uker før ny barnelov trer i kraft, er det sannsynlig at det blir idømt “vanlig samvær” etter nåværende lov (altså en ettermiddag i uka i stedet for overnatting)? Kan det være grunnlag for anke/endringssak?
Eller vil dommeren ta høyde for endringen?
Vanligvis er det ingen som idømmer “vanlig samvær” i og med at dette er mer et utgangspunkt for tanken. Hver situasjon vurderes konkret og det er således ikke av stor betydning hva loven kaller vanlig.
Det vil ikke være grunn for anke og dommeren kan ta høyde for det da det sier noe om utviklingen i samfunnet. Derimot kan man ikke bygge et krav på dette alene.
Når rettssaken går 3 uker før ny barnelov trer i kraft, er det sannsynlig at det blir idømt “vanlig samvær” etter nåværende lov (altså en ettermiddag i uka i stedet for overnatting)? Kan det være grunnlag for anke/endringssak?
Eller vil dommeren ta høyde for endringen?
Jeg har fått opplyst av min advokat at rettspraksis i saker med høyt konfliktnivå er å gå inn for lite samvær for samværsforelder. Er dette alfa og omega? Hvorfor skal vanlig samvær være bedre enn f.eks. 60/40?
Og hva når den ene parten bevisst opprettholder konflikten fordi vedkommende er tilsynelatende “den flinke”?
Jeg har fått opplyst av min advokat at rettspraksis i saker med høyt konfliktnivå er å gå inn for lite samvær for samværsforelder. Er dette alfa og omega? Hvorfor skal vanlig samvær være bedre enn f.eks. 60/40?
Og hva når den ene parten bevisst opprettholder konflikten fordi vedkommende er tilsynelatende “den flinke”?
Jeg har en eks kone som prøver alle metoder for å få minddre samvær mellom meg og våre unger. I retten ba jeg om 40/60 og fikk medhold, med unntak av overnatting onsdag til torsdag, altså den overnattingen som nå er kommet inn i regelverket under “vanlig samvær”, det er svært interessant det som Juliane sier: Hva om den ene av foreldrene opprettholder et “kunstig” konflikt nivå for å vinne frem i saken….ikke for ungenes del, men utelukkende for penger.
Min ex, har opplyst NAV om at samværet er 4 netter i måneden, men hun har ikke regnet med alle ferier og annet samvær noe som gjør at mitt samvær ligger på gjennomsnitt 9.58 netter i måneden, og det endrer da samværsklassen to trinn.
Når sammarbeidet går fint fra den dato, NAV fastsetter bidraget etter feil informsjon, mens sammarbeidet eksploderer fra hennes side i samme øyeblikk hun mottar infobrev fra NAV om at jeg har klaget på vedtaket, hvor vanskelig er det da å lese at det er pengene som er argumentet for samværsmengden og ikke barnas beste?
Som om ikke det er nok, har mor engasjert BUP med påstand om at barnet har det vondt og ikke bør treffe faren, mens min tilbakemelding fra skole og andre instanser, samt barnet selv forteller meg f.eks.: Pappa, jeg savner deg så mye at jeg gråter på skolen. Dette er bekreftet av skolen.
På samme måte som da barnet lå med høy feber (på skolen) og ventet på far, men i det øyeblikket hun ser far, er hun “frisk”. (ingen feber etter 20 minutt med far), skole uttaler: “Jøss, er det mulig å få feber av savn, jeg hadde ikke trodd det om jeg ikke så det”.
Mandagen da jeg skal kjøre henne hjem, har 3 mil igjen og hun spør….er det lenge til vi er hos mamma? Om 30 minutt svarer jeg……poff, er jenten full av feber igjen.
Hva skjer når INGEN gjør noe, hva skjer når INGEN hører på barnet, ser attferden eller signalene, de bare snakker, innkaller til møte og formaner……
Hva hjelper det når advokater står i leddtog med psykologer og betaler for falske vurderinger?
Jeg var selv i samtale med såkalt familiepsykolog som etter 45 minutter konkluderte med at jeg var virkelighetsfraværende. Da min advokat i retten spør hva hun mener med det, svarer vedkommende:
– Han forstod ikke at han ikke kunne ha ungene 50/50, og sammenlignet da med bien og blomsten,…..vi er to som har laget ungene, vi er to som er foreldre for ungene, for ungene er vi likemye verdt…..vi har alltid vært for ungene 50/50, så hvorfor skal vi ikke kunne være det også etter en skilsmisse?…….det er å være virkelighetsfraværende sa psykologen…..
Selvsagt korrupt til fingerspissene. Det forunder meg at dommeren ikke så det, og jeg misstenker han or å ha mottatt en slant under bordet han også……og jeg vet at motpartens advokat har ringt flere ganger dommeren både før og etter retten og dommen ble avsagt.
Jeg lurer jo også på hvorfor det overhode ikke finnes noe som helst beskyttelse for falske anmeldelser, en enkel måte å få det etterforsket på, da snakker jeg om påståtte voldssaker.
Alle som er noelunde oppegående (nå er jo jeg virkelighetsfraværende selv da), vil huske den intensive “incest-bølgen” vi hadde, “alle” fedre ble jo anmeldt for mer eller mindre grad av incest når det var en barnefordelingssak, men ……så kunne de plutselig dokumentere dette ved hjelp av lege undersøkelser av “offeret”……
…..nå er trenden “vold”……….tåler du litt smerte? Flott, gå på en dør hå hardt du kan….skaff deg noen blåmerker……skrik om hjelp i vill panikk nestegang du møter han, helst med ungene i nærheten så alle ser at du er redd han…påkall oppmerksomhet…..da tar vi han som voldsperson i retten. Dette er oppfordringer advokater gir sine kvinner for å vinne en rettsak mot mannen.
Jeg skal love at det er en påkjenning å måtte forsvare seg mot dette, det er knall tøft, det er ren vold, psykisk vold…….det er bare så synd det er uhyggelig vanskelig å bevise………menn taper, ikke bare retten til å ha likemye samvær med sine barn, eller korrekt,….barnene taper retten til 50% kontakt/samvær med begge foreldrene.
Men blir også dømt som voldelige, noen må kanskje betale oppreisning til kvinnen, noen blir kanskje fradømt retten til å se sine barn fordi de påstås voldelige.
men hva er vold mot egne barn?
Å fra ta dem retten til å møte sin far, for pengenes skyld.
Det er straffbart å yte psykiskvold, både mot voksne og barn, men det finnes ingen instans som tar seg av det, etterforsker det.
En annen ting med den nye barneloven:
6 ukers varslingsplikt ved flytting???
Ja, vel……..også?
Hva er konsekvensene for den som ikke varsler?
Kan ikke ha en lov uten straff, det er jo dødfødt.
Jeg skulle gjerne ha bidratt til å gripe dette med barneloven ann fra riktig vinkel….det er jo suverent at noen har begynt, men hvorfor begynne bakfra og ikke forfra…? Hvorfor ikke angripe det som virkelig er problemene? Nei, det er nok få på stortinget som har opplevd den situasjonen.
Jeg har en eks kone som prøver alle metoder for å få minddre samvær mellom meg og våre unger. I retten ba jeg om 40/60 og fikk medhold, med unntak av overnatting onsdag til torsdag, altså den overnattingen som nå er kommet inn i regelverket under “vanlig samvær”, det er svært interessant det som Juliane sier: Hva om den ene av foreldrene opprettholder et “kunstig” konflikt nivå for å vinne frem i saken….ikke for ungenes del, men utelukkende for penger.
Min ex, har opplyst NAV om at samværet er 4 netter i måneden, men hun har ikke regnet med alle ferier og annet samvær noe som gjør at mitt samvær ligger på gjennomsnitt 9.58 netter i måneden, og det endrer da samværsklassen to trinn.
Når sammarbeidet går fint fra den dato, NAV fastsetter bidraget etter feil informsjon, mens sammarbeidet eksploderer fra hennes side i samme øyeblikk hun mottar infobrev fra NAV om at jeg har klaget på vedtaket, hvor vanskelig er det da å lese at det er pengene som er argumentet for samværsmengden og ikke barnas beste?
Som om ikke det er nok, har mor engasjert BUP med påstand om at barnet har det vondt og ikke bør treffe faren, mens min tilbakemelding fra skole og andre instanser, samt barnet selv forteller meg f.eks.: Pappa, jeg savner deg så mye at jeg gråter på skolen. Dette er bekreftet av skolen.
På samme måte som da barnet lå med høy feber (på skolen) og ventet på far, men i det øyeblikket hun ser far, er hun “frisk”. (ingen feber etter 20 minutt med far), skole uttaler: “Jøss, er det mulig å få feber av savn, jeg hadde ikke trodd det om jeg ikke så det”.
Mandagen da jeg skal kjøre henne hjem, har 3 mil igjen og hun spør….er det lenge til vi er hos mamma? Om 30 minutt svarer jeg……poff, er jenten full av feber igjen.
Hva skjer når INGEN gjør noe, hva skjer når INGEN hører på barnet, ser attferden eller signalene, de bare snakker, innkaller til møte og formaner……
Hva hjelper det når advokater står i leddtog med psykologer og betaler for falske vurderinger?
Jeg var selv i samtale med såkalt familiepsykolog som etter 45 minutter konkluderte med at jeg var virkelighetsfraværende. Da min advokat i retten spør hva hun mener med det, svarer vedkommende:
– Han forstod ikke at han ikke kunne ha ungene 50/50, og sammenlignet da med bien og blomsten,…..vi er to som har laget ungene, vi er to som er foreldre for ungene, for ungene er vi likemye verdt…..vi har alltid vært for ungene 50/50, så hvorfor skal vi ikke kunne være det også etter en skilsmisse?…….det er å være virkelighetsfraværende sa psykologen…..
Selvsagt korrupt til fingerspissene. Det forunder meg at dommeren ikke så det, og jeg misstenker han or å ha mottatt en slant under bordet han også……og jeg vet at motpartens advokat har ringt flere ganger dommeren både før og etter retten og dommen ble avsagt.
Jeg lurer jo også på hvorfor det overhode ikke finnes noe som helst beskyttelse for falske anmeldelser, en enkel måte å få det etterforsket på, da snakker jeg om påståtte voldssaker.
Alle som er noelunde oppegående (nå er jo jeg virkelighetsfraværende selv da), vil huske den intensive “incest-bølgen” vi hadde, “alle” fedre ble jo anmeldt for mer eller mindre grad av incest når det var en barnefordelingssak, men ……så kunne de plutselig dokumentere dette ved hjelp av lege undersøkelser av “offeret”……
…..nå er trenden “vold”……….tåler du litt smerte? Flott, gå på en dør hå hardt du kan….skaff deg noen blåmerker……skrik om hjelp i vill panikk nestegang du møter han, helst med ungene i nærheten så alle ser at du er redd han…påkall oppmerksomhet…..da tar vi han som voldsperson i retten. Dette er oppfordringer advokater gir sine kvinner for å vinne en rettsak mot mannen.
Jeg skal love at det er en påkjenning å måtte forsvare seg mot dette, det er knall tøft, det er ren vold, psykisk vold…….det er bare så synd det er uhyggelig vanskelig å bevise………menn taper, ikke bare retten til å ha likemye samvær med sine barn, eller korrekt,….barnene taper retten til 50% kontakt/samvær med begge foreldrene.
Men blir også dømt som voldelige, noen må kanskje betale oppreisning til kvinnen, noen blir kanskje fradømt retten til å se sine barn fordi de påstås voldelige.
men hva er vold mot egne barn?
Å fra ta dem retten til å møte sin far, for pengenes skyld.
Det er straffbart å yte psykiskvold, både mot voksne og barn, men det finnes ingen instans som tar seg av det, etterforsker det.
En annen ting med den nye barneloven:
6 ukers varslingsplikt ved flytting???
Ja, vel……..også?
Hva er konsekvensene for den som ikke varsler?
Kan ikke ha en lov uten straff, det er jo dødfødt.
Jeg skulle gjerne ha bidratt til å gripe dette med barneloven ann fra riktig vinkel….det er jo suverent at noen har begynt, men hvorfor begynne bakfra og ikke forfra…? Hvorfor ikke angripe det som virkelig er problemene? Nei, det er nok få på stortinget som har opplevd den situasjonen.
” Hverdagsatan – morsregimet etter skilsmissen”
Jeg er en far som mor har anmeldt for psykisk vold og saksøkt for penger. Jeg har vært nødt til å forholde meg til usanne påstander, fordreininger av sannheter om min person, med andre ord løgner. Mor har ikke kommet noen som helst vei med dette gjennom påtalemyndighetene.
Løgnene har vært gitt til skole, barnehage, familievernkontor og barnevernet, like fullt som til venner og familie, og foreldre til barnas venner. Mor har brukt og forsøkt å bruke alle disse som sine støttespillere. Jeg er utslitt av å forholde meg til løgner, og å rydde opp i løgnene.
Nå har mor saksøkt meg en gang til. Mor krever at den delte omsorgen som vi har hatt i 2,5 år skal endres til vanlig samvær mellom barna og meg. Barna har vært intervjuet av barnevernet og psykolog. Barna er så store at de skjønner at dette er spesielt, og de er blitt utrygge. Rettsaker som følge av skilsmisse blitt en stor voksende næring for flere.
Hva skal en mann stille opp med når mor tar på seg offerrollen og spiller sine tårer gjødslet av evige løgner. De fleste stikker forståelig nok av, ved å underordne seg mors suverenitet. Enkelte henter kanskje en pistol. Noen få stritter i mot og møter økonomiske og psykiske utfordringer, og blir kanskje arbeidsufør. Så løfter kanskje flere en pistol.
Konsekvensen er at barna oppdras i morsregimets ånd, og gir hverdagsatan evig liv. Kvinnfolk er tause i denne debatten.
“Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!”
Kvinnfolk! Ta ansvar, og ta ansvar for søstre! Reis dere opp !
” Hverdagsatan – morsregimet etter skilsmissen”
Jeg er en far som mor har anmeldt for psykisk vold og saksøkt for penger. Jeg har vært nødt til å forholde meg til usanne påstander, fordreininger av sannheter om min person, med andre ord løgner. Mor har ikke kommet noen som helst vei med dette gjennom påtalemyndighetene.
Løgnene har vært gitt til skole, barnehage, familievernkontor og barnevernet, like fullt som til venner og familie, og foreldre til barnas venner. Mor har brukt og forsøkt å bruke alle disse som sine støttespillere. Jeg er utslitt av å forholde meg til løgner, og å rydde opp i løgnene.
Nå har mor saksøkt meg en gang til. Mor krever at den delte omsorgen som vi har hatt i 2,5 år skal endres til vanlig samvær mellom barna og meg. Barna har vært intervjuet av barnevernet og psykolog. Barna er så store at de skjønner at dette er spesielt, og de er blitt utrygge. Rettsaker som følge av skilsmisse blitt en stor voksende næring for flere.
Hva skal en mann stille opp med når mor tar på seg offerrollen og spiller sine tårer gjødslet av evige løgner. De fleste stikker forståelig nok av, ved å underordne seg mors suverenitet. Enkelte henter kanskje en pistol. Noen få stritter i mot og møter økonomiske og psykiske utfordringer, og blir kanskje arbeidsufør. Så løfter kanskje flere en pistol.
Konsekvensen er at barna oppdras i morsregimets ånd, og gir hverdagsatan evig liv. Kvinnfolk er tause i denne debatten.
“Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!”
Kvinnfolk! Ta ansvar, og ta ansvar for søstre! Reis dere opp !