Når foreldre går fra hverandre, er det ofte ikke bare forholdet mellom dem som endres. Hele nettverket av slekt og tilknyttede relasjoner påvirkes. Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn kan oppleve at deres kontakt med barnet svekkes eller faller bort, uten at de selv har hatt noen rolle i konflikten. For mange familier oppleves dette som et tap, og reaksjonene kan være sterke. Ikke sjelden vil synspunkter og råd fra familie på begge sider være med på å prege hvordan foreldrene håndterer situasjonen. Det kan være en støtte, men det kan også bidra til å forsterke uenigheter.
I saker som behandles i domstolen, er det et sentralt prinsipp at avgjørelsene skal bygge på hensynet til barnets beste. Når familieperspektivet trekkes inn, er det viktig å skille mellom det som er til barnets fordel, og det som primært ivaretar voksnes ønsker. Dommeren og den sakkyndige har et ansvar for å holde oppmerksomheten rettet mot barnets behov, selv når stemningen mellom partene er preget av lojalitetspress fra omgivelsene.
I noen saker ser man at kulturforskjeller spiller en betydelig rolle. Foreldre kan ha ulike forventninger til hvordan barnet skal oppdras, hvem som skal delta i omsorgen, og hvordan tid skal fordeles mellom familiegrenene. Når språkbarrierer i tillegg gjør kommunikasjonen krevende, kan misforståelser forsterke problemene. Domstolene har rutiner for å håndtere slike situasjoner, blant annet gjennom bruk av tolk og ved å innhente kulturforståelse der det er nødvendig for å belyse saken.
Den sakkyndige har en viktig funksjon i dette bildet. Vedkommende snakker med foreldre, barn og eventuelt andre omsorgspersoner for å forstå helheten i barnets situasjon. Det kan innebære å observere samspill i hjemmet, i barnehage eller på skole, og å innhente informasjon fra offentlige instanser. Den sakkyndige skal bidra til at retten får et mest mulig korrekt og balansert grunnlag for sin vurdering. I mange tilfeller vil også informasjon om barnets kontakt med øvrig familie bli vurdert, særlig dersom barnet har hatt et nært forhold til dem.
Selv om målet er å finne løsninger som begge foreldre kan akseptere, er det ikke alltid mulig. I enkelte tilfeller vil konflikten være så fastlåst at domstolen må avsi en avgjørelse som én eller begge parter er uenig i. Da kan følelsen av tap bli sterkere, ikke bare for foreldrene, men også for familiene deres. For å motvirke dette, oppfordres partene til å ha en åpen dialog om hvordan viktige relasjoner kan bevares for barnet, selv om foreldrene ikke lenger bor sammen.
Rådene som gis av advokat, den sakkyndige eller dommeren, har som formål å hjelpe foreldrene til å se saken fra flere vinkler. Ved å få innsikt i hvordan egne valg påvirker barnet, kan det være lettere å dempe konfliktnivået. Respekt og forståelse er nøkkelbegreper i denne prosessen. Respekt innebærer ikke nødvendigvis enighet, men en aksept for at den andre har et ståsted som er reelt for vedkommende. Forståelse handler om å forsøke å se hva som ligger bak de valgene og reaksjonene som oppstår.
I de tilfellene hvor familiene har hatt tett kontakt før bruddet, kan det være nyttig å drøfte hvordan denne kontakten kan ivaretas etterpå. For noen barn er relasjonen til besteforeldre eller andre slektninger en kilde til stabilitet og kontinuitet, og det kan være skadelig for barnet å miste den. Dette kan løses gjennom fleksible samværsordninger eller ved å avtale bestemte tider for kontakt.
Domstolens erfaring viser at det ofte er lettere å finne frem til løsninger når partene klarer å holde fokus på fremtiden fremfor å dvele ved tidligere hendelser. Det innebærer å legge bort detaljerte beskrivelser av gamle konflikter til fordel for diskusjoner om hva som skal til for at barnet skal ha det best mulig her og nå, og i tiden som kommer. For noen krever dette at de får hjelp til å bearbeide egne følelser før de kan delta konstruktivt i forhandlingene.
Konflikter som involverer flere ledd i familien kan være krevende å løse, men de er ikke uløselige. Gjennom strukturerte prosesser, faglig veiledning og et klart fokus på barnets behov, er det mulig å finne ordninger som reduserer skadene av et samlivsbrudd. Når alle involverte parter forstår at barnets trivsel og utvikling er det overordnede målet, kan man legge grunnlaget for en mer stabil og forutsigbar situasjon for barnet.
Kilder:
– Domstoladministrasjonen, «Sakkyndiges rolle i foreldretvister»
– Bufdir, «Barnets beste i foreldretvister»
– NOU 2020:14, «Ny barnelov – Til barnets beste»
– Lovdata, Barneloven §§ 48–65