Kort forklaring av hvordan barnetrygd, utvidet barnetrygd, særfradrag for enslig forsørger, barnetillegg til uføre og kontantstøtte faktisk påvirkes av om barnet registreres med fast bosted hos mor med 50 % samvær, eller om foreldrene registrerer delt fast bosted.
Når foreldre går fra hverandre, må de ikke bare løse spørsmål om foreldreansvar, bosted og samvær. Valget av bostedsordning har også konsekvenser for utbetalinger fra NAV og for beskatningen. To løsninger er aktuelle i mange saker med lik tidsfordeling: at barnet har fast bosted hos mor, samtidig som far har samvær omtrent halvparten av tiden, eller at foreldrene registrerer delt fast bosted. Begge kan gjenspeile en 50/50-hverdag, men systemene rundt ytelser og skatt reagerer ulikt. Forskjellene ligger ikke i antall dager barnet er hos hver forelder alene, men i hvem som anses som mottaker eller medmottaker av konkrete ytelser, og i hvordan folkeregisteret registrerer barnets adresse.
Barnetrygden illustrerer poenget tydelig. Utgangspunktet er at ytelsen følger den som har den daglige omsorgen. Ved fast bosted hos mor vil hun, uten videre, stå som mottaker av full barnetrygd for barnet. Dersom foreldrene i stedet inngår skriftlig avtale om delt fast bosted etter barneloven § 36 og får den registrert, åpnes det for delt utbetaling. NAV praktiserer dette som en halvpart til hver, forutsatt at vilkårene er dokumentert. Det er altså ikke tidsbrøken i seg selv som utløser deling, men den formelle statusen «delt fast bosted» dokumentert med avtale eller avgjørelse og korrekt registrering.
Utvidet barnetrygd er knyttet til forsørgersituasjonen. Er mor reelt enslig, kan fast bosted hos henne utløse full utvidet barnetrygd, uavhengig av om far har omfattende samvær. Ved delt fast bosted kan utvidet barnetrygd i stedet deles, forutsatt at begge foreldrene faktisk er enslige. Effekten blir merkbar: hel månedssats ved fast bosted og enslig status, mot halv månedssats ved delt fast bosted når begge er enslige. Også her er det de formelle forutsetningene som styrer, ikke antall netter i seg selv.
Skattemessig er særfradraget for enslig forsørger koblet direkte til utvidet barnetrygd. Skatteetaten beregner fradraget måned for måned basert på NAVs opplysninger. Får mor full utvidet barnetrygd, følger full fradragssats den måneden. Får foreldrene delt utvidet barnetrygd som følge av delt fast bosted, reduseres fradraget til halv sats for den måneden. Dermed blir valget av bostedsordning et spørsmål om hvem som faktisk «bærer» ensligforsørgerstatusen i folkeregister- og NAV-systemene hver måned.
For uføre foreldre reiser barnetillegget et eget fordelingsspørsmål. Folketrygden åpner bare for ett barnetillegg per barn. I praksis har NAV lagt barnets registrerte adresse til grunn når to uføre foreldre bor hver for seg og deler omsorgen. Dersom barnet er folkeregistrert hos mor, vil tillegget normalt knyttes til henne. Sivilombudet har behandlet tilfeller der NAV har gjort denne avgrensningen eksplisitt, og understreket at det ikke kan gis dobbelt tillegg selv om bostedet er delt. Fast bosted hos mor, og den registrerte adressen hos henne, styrker derfor hennes posisjon som mottaker sammenlignet med en ordning der adressen står hos far, eller der partene ikke har brakt klarhet i adresseregistreringen.
Kontantstøtten håndteres noe annerledes. Utgangspunktet er at den utbetales til én forelder. Men har foreldrene avtale om delt fast bosted etter barneloven § 36, åpner NAV for deling av selve ytelsen, forutsatt at det er tale om full kontantstøtte og at begge samtykker og søker. Også her kreves skriftlighet og korrekt registrering. Velger foreldrene å ha fast bosted hos mor og ikke registrere delt bosted, vil støtten i praksis knyttes til henne som hovedmottaker, med mindre det foreligger særlige avtaler.
Til slutt ligger en teknisk, men ofte utslagsgivende forutsetning i Folkeregisteret: Selv ved delt fast bosted kan et barn bare ha én folkeregistrert bostedsadresse. Den andre adressen registreres som delt bostedsadresse. Dette ene-adresse-prinsippet går igjen i flere ordninger. Det påvirker hvem som fremstår som «primærmottaker» i NAVs systemer, og det er denne koblingen mellom adresse, ytelse og månedsvise rapporteringer som ofte avgjør utfallet i grensesakene.
Summen er at mor med fast bosted og 50 % samvær normalt vil fremstå som fullt ut mottaker av barnetrygd, med mulighet for full utvidet barnetrygd og tilhørende fullt særfradrag i de månedene vilkårene for enslig forsørger er oppfylt. Ved delt fast bosted flyttes systemet over i delingslogikk: barnetrygden deles, utvidet barnetrygd kan deles dersom begge er enslige, og særfradraget blir halvt de månedene delingen løper. For uføreytelser er adressen et nav i vurderingen, fordi bare én kan motta barnetillegg. Kontantstøtten kan deles ved delt fast bosted dersom vilkårene er oppfylt; uten delt fast bosted går ytelsen i praksis til den som står som barnets faste bosted. For advokaten som skal rådgi om økonomiske virkninger, er derfor to ting avgjørende: at bostedsordningen forankres i skriftlig avtale eller avgjørelse, og at folkeregisterdata faktisk samsvarer med den løsningen foreldrene ønsker at NAV og Skatteetaten skal legge til grunn.
Kilder:
NAV – Barnetrygd: rett til delt utbetaling ved delt fast bosted (skriftlig avtale).
NAV – Utvidet barnetrygd: vilkår, delt utvidet ved delt fast bosted.
Skatteetaten – Særfradrag for enslige forsørgere: månedskobling til utvidet barnetrygd og halv sats ved deling.
Sivilombudet – Barnetillegg til uføretrygd: ett tillegg per barn; praksis knyttet til barnets registrerte adresse.
NAV – Kontantstøtte: deling mulig ved delt fast bosted etter § 36 når begge søker, full sats. (nav.no)
Skatteetaten/Folkeregisteret – Delt fast bosted kan registreres, men barnet kan bare ha én folkeregistrert adresse.
Bufdir – Oversiktssider om barnetrygd/utvidet ved samlivsbrudd.